Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2023

Dato: 10.05.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:26:32]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Bjørnar Moxnes til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 11, fra representanten Silje Hjemdal til kultur- og likestillingsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 14, fra representanten Himanshu Gulati til næringsministeren, er overført til arbeids- og sosialministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og sosialministeren flyttes og besvares spørsmålet etter spørsmål 7, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

Roy Steffensen (FrP) []: «Stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum la i september 2020 frem et forslag i Stortinget om en stortingsmelding om hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap i viktige bedrifter, infrastruktur og teknologier. Han varslet en kamp mot salg av Norge. I 2021 var utenlandsk eierskap i norske virksomheter for første gang større enn norsk privat eierskap, ifølge en rapport fra Menon Economics.

Ser statsråden verdien av norsk privat eierskap i norske bedrifter, og hva vil han eventuelt gjøre for å styrke det?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det stemmer at jeg har lagt fram et representantforslag for Stortinget om at Solberg-regjeringen skulle lage en egen stortingsmelding om hvordan man i Norge kan sikre nasjonalt eierskap i strategisk viktige bedrifter, infrastruktur og teknologier. Det var i november 2018. Da jeg fremmet forslaget, viste jeg til at teknologiske og sikkerhetsmessige endringer gjør det nødvendig med en grundigere gjennomgang av spørsmål om nasjonalt eierskap og kontroll.

Et drøyt år etter at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte, la vi fram en stortingsmelding om nasjonal kontroll og digital motstandskraft. I meldingen trekker vi fram at kontroll med utenlandske oppkjøp og investeringer i Norge er et særlig viktig område i arbeidet mot sammensatte trusler. I mars fulgte vi opp stortingsmeldingen med en rekke lovforslag som skal styrke kontrollen med oppkjøp fra utlandet som kan være i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.

Jeg ser absolutt verdien av privat norsk eierskap i norske bedrifter. De norske eierne kjenner ofte lokale forhold best. De kan derfor være særlig viktige for at små bedrifter med lønnsomme prosjekter får finansiering. Vi har en åpen økonomi der norske eiere kan investere utenlands, og utlendinger kan investere hos oss. Investeringer på tvers av land bidrar til å utveksle kunnskap og teknologi som både Norge og andre land har nytte av. Mange utenlandske eiere i norsk næringsliv viser at norske bedrifter er attraktive å investere i. Vi trenger private eiere i næringslivet, både norske og utenlandske, men vi må sikre nasjonal kontroll på de bedriftene som er spesielt viktige for landet.

I Norge har vi en god blanding av privat eierskap – fra Norge og utlandet – og offentlig eierskap, som også har sikret viktige bedrifter. Vel så viktig som hvor kapitalen kommer fra, er det at kapitalen finner veien til de lønnsomme prosjektene i næringslivet. Kapitaltilgangen i Norge er generelt god, og vi har velfungerende finansmarkeder som stort sett sikrer finansiering av lønnsomme prosjekter. Det offentlige bidrar også med en rekke virkemidler for å bedre kapitaltilgangen rettet mot bl.a. små bedrifter, næringer i distriktene og investeringer som bidrar til den grønne omstillingen.

Roy Steffensen (FrP) []: Skattepolitikk er viktig for å sikre norsk eierskap. Under denne regjeringen har vi hatt betydelige skatteøkninger. Bare det siste året utgjorde økningen i skatter mer enn alle skatteøkningene de siste 20 årene til sammen. En del av økningen er på formuesbeskatningen, en skatt utenlandske eiere ikke trenger å betale. I praksis er det en særavgift på norsk eierskap som favoriserer utenlandsk eierskap av norske bedrifter.

Mener finansministeren at formuesskatten er uheldig for norsk eierskap, og vil han se på muligheten for å redusere denne skatten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som representanten løftet fram ble det gjort noen skattegrep i fjor. Det aller største var at vi endret grunnrentebeskatningen, som rammet offentlig eide vannkraftverk mest. Vi mente at de skulle bidra mer, at kraftselskapene hadde hatt veldig gode tider på grunn av de høye strømprisene, og at de skulle bidra mer til fellesskapet, sånn at vi kunne gi skattekutt til folk med vanlige og middels inntekter. Vi innførte også et eget høyprisbidrag, som gjorde at kraftselskapene i de timene de tjente ekstra mye, måtte bidra mer til fellesskapet.

Regjeringen mener det er riktig at de som har store formuer, også må bidra. Når man ser på skattebyrden, ser man at mange av dem som har høye formuer, også står med null i inntektsskatt. Det er en del av spleiselaget at også de som har høyest formue, må bidra. Som med alle skatter har det en kostnad, så selvfølgelig er vi oppmerksomme på at vi må ha en samlet bedriftsbeskatning i Norge som gjør at det er lønnsomt og klokt å investere i vårt land.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Roy Steffensen (FrP) []: Regjeringen snakker veldig ofte om at de ikke skal øke selskapsskatten, fordi bedriftene konkurrerer i et internasjonalt marked. I svar på skriftlig spørsmål fra meg skrev statsråden:

«Den viktigste skatten som kan påvirke investeringsbeslutninger er selskapsskatten. Denne er redusert til 22 prosent og ligger stabilt på et nivå som er konkurransekraftig internasjonalt.»

Jeg forstår ikke hvorfor statsråden ikke vil bruke tilsvarende argumentasjon når det gjelder formuesskatten. Lav selskapsskatt er altså viktig for å styrke konkurranseevnen til norske bedrifter. Mener statsråden da at økt formuesskatt styrker konkurranseevnen og norsk eierskap, eller ville det å redusere formuesskatten styrket konkurranseevnen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Vi har vært opptatt av å følge opp det skatteforliket Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngikk – også sammen med Fremskrittspartiet, hvis jeg ikke husker helt feil – tidlig i stortingsperioden 2013–2017. Der sa man at man skulle ha en verdsettelsesrabatt på formuesskatten på 80 pst. Det gjennomfører vi. Vi har også et mye høyere bunnfradrag nå enn det som var på det tidspunktet. Man har altså gjort flere lettelser i formuesskatten, og formuesbeskatningens totale nivå er lavere nå enn det var da Jens Stoltenberg var statsminister sist, så det gjøres grep. Bedriftsbeskatningen har gått vesentlig ned, til 22 pst. Det nivået har vi i regjeringsplattformen sagt at vi ønsker å videreføre, for å gi stabilitet og trygghet rundt det. Det vi har gjort når det gjelder formuesskatten, er innenfor skatteforliket, for noe av styrken i den norske modellen er at vi har brede forlik.

Spørsmål 2

Tobias Drevland Lund (R) []: «Nylig kunne vi lese i VG at norske midler til et EU-fond under den forrige regjeringen, for blant annet å hindre migrasjon fra Sudan nordover mot Europa, har bidratt til å styrke den paramilitære styrken RSF, som nå er part i den grusomme konflikten som utspiller seg i Sudan. Over en periode på syv år bidro Norge med 262 mill. kr.

Kan utenriksministeren utdype hvor god kontroll regjeringen har med norske skattebetaleres penger som brukes til liknende bistandsformål, og med at disse ikke bidrar til å forsterke konflikter i regioner utenfor Europa?»

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Konflikten som nå utspiller seg i Sudan, er grusom. Situasjonen er akutt for den sudanske befolkningen, og det er mange flyktninger og migranter som oppholder seg i Sudan. Sudan er et viktig opprinnelses-, destinasjons- og transittland for migranter. Derfor har EU samarbeidet med Sudan om migrasjonsspørsmål. Målet med EU-samarbeidet med sudanske myndigheter har først og fremst vært å motvirke menneskehandel og menneskesmugling. Det har også vært en rekke prosjekter finansiert gjennom EUs flergiverfond for migrasjonsrelaterte samarbeid med Afrika som Norge også har bidratt til.

Prosjekter finansiert gjennom EUs flergiverfond har som hovedregel blitt gjennomført av organisasjoner tilknyttet EUs medlemsland, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner.

Gjennom et av de regionale programmene har EU støttet grensekontroll. Støtten har primært gått til opplæring av vanlig grensepoliti på flyplassen i Khartoum. Midlene har også gått til å øke kunnskapen blant nøkkelpersonell om flyktningers og migranters rettigheter og forståelse for den sårbare situasjonen som disse er i. Dette har bl.a. inkludert identifisering og behandling av ofre for menneskehandel.

EU har ved alle anledninger der det har kommet opp anklager om støtte til de paramilitære RSF-styrkene, gjort det klart at de ikke har hatt eller ønsket å ha samarbeid med RSF om kontroll av migranter i Sudan. Dette er det norske myndigheter har forholdt seg til når midler har blitt gitt gjennom EUs flergiverfond. Fondet ble etablert i november 2015 og avsluttet i 2021. Basert på diskusjoner om programmene i styringsgruppen og EUs rapportering er det ikke grunn til å tro at støtten gjennom fondet har gått til å støtte RSF eller bidratt til å forsterke konfliktene i Sudan eller regionen.

Samtidig tydeliggjør anklagene behovet for åpenhet om slike prosjekter og at de baseres på en god forståelse av både konteksten og aktørbildet. Denne tilnærmingen legges til grunn fra norsk side i vurdering av prosjekter i en slik konfliktsituasjon.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for et grundig svar fra utenriksministeren. Av de 262 mill. kr Norge har brukt, har VG lagt fram tall som tyder på at noe av dette har kommet til RSF direkte. I en rapport fra 2017 kom det fram at Sudans strategi med å stoppe migranter på vegne av EU har medført brutale overgrep fra nettopp RSF mot migranter i Sudan, og som en del av avtalen med EU gjorde sudanske myndigheter RSF til den viktigste grensekontrolløren.

Ved å bygge opp Sudans nye grensestyrke, også personellet på flyplassen som utenriksministeren viser til, har man jo direkte – med penger og trening – bidratt til å styrke RSF. I VG kan vi lese at den sudanske FN-eksperten Mey Ahmed var svært sjokkert over at disse EU-midlene ble brukt på denne måten. Det samme har både Amnesty og NOAS på det sterkeste kritisert. Mitt spørsmål til utenriksministeren er om hun nå kan garantere at ingen av de norske bidragene har gått til RSF-militsen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg har vært minister i fire departementer. Jeg har vært barneminister, kulturminister, arbeidsminister og nå utenriksminister. Det er mange ganger jeg får spørsmål om jeg kan garantere at penger ikke har kommet på avveie. Det kan jeg selvfølgelig ikke, heller ikke i denne sammenhengen. Det ville vært uklokt.

Det som er viktig fra min side, er å legge til rette for åpenhet, evaluering og kritisk gjennomgang av hvordan midler brukes. Det gjør vi hele tida når det gjelder den støtten som vi yter – gjennom EU, gjennom multilaterale organisasjoner – enten det er på det afrikanske kontinentet, i Ukraina eller andre steder. Men EU har avvist at de samarbeider direkte med RSF, og det er viktig for meg å understreke.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det var forbløffende ærlig fra utenriksministeren. Granskingskommisjonen som ble nedsatt av FNs menneskerettsråd, fant ut at EUs flergiverfond også har bidratt til menneskerettighetsbrudd i Libya. Dette tok representanten Seher Aydar opp i spørsmål til utenriksministeren tidligere i år, og da sa utenriksministeren at hun var i kontakt med EU og flergiverfondet, ettersom det var EU som forvaltet og var ansvarlig for disse bidragene. Hun ventet da på tilbakemelding fra EU.

Mitt konkrete spørsmål, som jeg håper utenriksministeren kan svare på, er: Hva er framdriften innen dette arbeidet? Har utenriksministeren fått noe svar på hvordan disse midlene har blitt brukt, og vil hun i framtiden jobbe for at vi får mer kontroll på at norske bidrag ikke understøtter menneskerettighetsbrudd i utlandet?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg kan overhodet ikke dele den virkelighetsbeskrivelsen som representanten har når det gjelder hvordan vi samarbeider med EU om disse spørsmålene. Dette er et land som sender fra seg mange migranter, og det er også et transittland. Da er det veldig viktig at vi bidrar med opplæring til dem som driver med grensekontroll, om menneskehandel og om sårbarhet. Det at det nærmest er slik at EU direkte bidrar til menneskerettighetsbrudd – det er noen sammenhenger som representanten her legger til grunn, som jeg på ingen måte deler.

Det som er viktig for EU, er at de framhever at prosjekter er gjennomført gjennom andre partnere. Det har ikke vært gitt støtte direkte til myndighetene, men det har vært noe samarbeid med dem. RSF har vært en del av statsapparatet, og derfor kan vi ikke kategorisk avvise at de har jobbet med migrasjonskontroll i Sudan, men det er imidlertid slik at EU flere ganger har framhevet at de ikke har samarbeidet direkte med RSF, og heller ikke gitt penger til RSF.

Spørsmål 3

Fra representanten Bjørnar Moxnes til forsvarsministeren:

«I NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet foreslår forsvarskommisjonen tre løft for å møte sikkerhetssituasjonen de neste 10–20 årene. Under overskriften «Løft 1 – kritiske tiltak for å styrke egenevnen» nevnes behovet for rask oppgradering av luftvern og utdanningskapasitet. Under løft 2 og 3 nevnes behov for mer personell i hele Forsvaret, en større hær og lagdelt, inkludert langtrekkende, luftvernbeskyttelse rundt blant annet Oslo, Bergen og Trondheim.

Hvordan vil statsråden følge opp disse anbefalingene?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 4

Aleksander Stokkebø (H) []: «I regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er lønnstyveri ikke nevnt med et eneste ord.

Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen sette inn for å forebygge og slå ned på lønnstyveri?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Lønnstyveri er grov arbeidslivskriminalitet som må bekjempes. Det er vi enige om. Vi var alle enige om å få inn egne straffebestemmelser om lønnstyveri i straffeloven og å gi Arbeidstilsynet myndighet til å håndheve at allmenngjort lønn faktisk blir utbetalt.

Jeg mener at det aller viktigste tiltaket for å forebygge lønnstyveri og annen arbeidslivskriminalitet er å bygge opp under et seriøst arbeidsliv med faste og direkte ansettelser og med sterke fagforeninger. Denne regjeringen har fremmet, og fått vedtatt, en rekke forslag for nettopp å styrke det seriøse, organiserte arbeidslivet, det jeg anser som førstelinjeforsvaret mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Jeg har registrert at det ikke har vært like stor enighet om disse tiltakene.

Regjeringen har bl.a. strammet inn på innleiereglene og muligheten til å benytte andre tilknytningsformer enn fast ansettelse. Vi har fått på plass en tydeliggjøring av hvem som er arbeidstaker, og en utvidelse av arbeidsgiveransvaret. Ikke minst har vi økt fagforeningsfradraget og tilført Arbeidstilsynet mer ressurser. Vi er godt i gang med å utrede Norgesmodellen, med krav om lønns- og arbeidsvilkår og ansvar for å følge opp i leverandørkjeden.

Endelig finner jeg grunn til å nevne at mitt departement er i gang med å gjøre en bred gjennomgang av Arbeidstilsynets hjemmelsapparat. I den sammenhengen vil vi også se på både grunnlaget for tilsyn, Arbeidstilsynets adgang til informasjon og dokumentasjon og til selve sanksjonsmidlene. Både eksisterende og eventuelle nye virkemidler vil bli vurdert.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at lønnstyveri er forbudt, og i handlingsplanen mot sosial dumping har vi også et kapittel som handler om bistand til mennesker som blir utsatt for denne grove kriminaliteten.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg takker for svar.

Utfordringen her at dette ble veldig generelt. Mens Høyre i regjering hadde en konkret strategi som tok opp lønnstyveri spesifikt, gjør ikke regjeringen det. Lønnstyveri, som det å underbetale eller gjøre ulovlige lønnstrekk, er veldig alvorlig, og derfor er det bra at Høyres forslag om straffansvar i fjor ble innført, med en strafferamme på inntil seks år for grove tilfeller.

Ifølge Økokrim var lønnstyveri den typen a-krim politiet fikk flest tips om fra september til desember i fjor. Det samme gjelder Fair Play Bygg Oslo og Omegn, som i fjor fikk inn 78 sånne tips. Samtidig ser vi at det altfor sjelden blir tatt tak i og får konsekvenser. Jussbuss melder bl.a. om at mange av sakene bare henlegges.

Hvordan vil regjeringen sørge for at lønnstyveri får konsekvenser for de ansvarlige?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er, som det er sagt her, alvorlig kriminalitet som blir begått når det er lønnstyveri vi snakker om. All kriminalitet må bekjempes, og jeg tror at kunnskap er viktig, også blant dem som skal håndheve med hensyn til kriminalitet på dette feltet. Vi var alle enige om at vi måtte få inn egne straffebestemmelser om lønnstyveri i straffeloven, og vi har altså gitt Arbeidstilsynet utvidede fullmakter til å håndheve at allmenngjort lønn faktisk blir utbetalt. Dette er veldig viktige tiltak.

Representanten stilte spørsmål om hva regjeringen skal sette inn for å forebygge og slå ned på lønnstyveri. Jeg mener forebygging her er et helt sentralt element, og da peker mange på at det viktigste for å sikre at arbeidstakere får utbetalt lønn, er å bygge et seriøst arbeidsliv med sterke fagforeninger.

Aleksander Stokkebø (H) []: Når det gjelder lønnstyveri, deler vi nok oppfatningen om at det er noe av det mest alvorlige, fordi det frarøver noe av det mest grunnleggende i folks liv: det å ha trygghet for inntekt og kunne forsørge seg selv og familien. Derfor er det bra at statsråden viser til to konkrete tiltak som høyreregjeringen foreslo, både det å endre allmenngjøringsloven, sånn at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om oppfyllelse av selve lønnskravet, og det å innføre en straffebestemmelse, i tillegg til at vi sørger for at lønnskrav som den klare hovedregel skal betales gjennom banken, som vil lette bevisproblematikken noe.

Samtidig er det mye å ta tak i, og det jeg savner, er de konkrete grepene. Jussbuss har gitt oss et veldig godt innspill i den anledning, som Høyre er enig i, om å la staten stille opp for dem som trenger det mest, og overta de mest åpenbare lønnskravene. Er statsråden villig til å vurdere et sånt forslag?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det aller viktigste tiltaket handler om forebygging, at dette ikke skal skje. Der har denne regjeringen levert en rekke tiltak som bygger opp under det seriøse arbeidslivet, og, som vi har diskutert i denne saken mange ganger, med faste og direkte ansettelser og sterke fagforeninger som et av hovedgrunnlagene for dette.

Lønnstyveri er forbudt, men her kan det selvsagt bli bedre. Jeg har likevel ikke lyst til å besvare spørsmål om et hypotetisk forslag som ikke er presentert fullt og helt fra Høyres side ennå. Men vi har også lønnsgarantiordningen, som kan tre inn og dekke arbeidstakernes utestående krav, forutsatt at virksomheten slås konkurs.

Dette er forbudt. Det kan bli bedre, selvsagt, men utgangspunktet her er at det må straffeforfølges.

Spørsmål 5

Margret Hagerup (H) []: «Statsråden svarte meg den 26. april på mitt skriftlige spørsmål nr. 2005 (2022–2023): «Det har vært vedvarende høyt omfang av innleie i deler av arbeidslivet, særlig gjelder dette byggenæringen i Oslofjord-området. I Prop. 131 L (2021–2022) uttaler departementet at det er grunn til å anta at innleie begrunnet i at arbeidet er av midlertidig karakter er blitt benyttet i større omfang enn det arbeidsmiljøloven ga grunnlag for [...].»

Hvorfor påfører regjeringen en utfordring, som i hovedsak er i byggenæringen i Oslofjord-området, til hele industrien i Rogaland?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil vise til svar på skriftlig spørsmål og til næringsministerens svar på mine vegne på lignende spørsmål i den ordinære spørretimen den 3. mai.

Regjeringens og stortingsflertallets mål med lovendringene om innleie er at de skal bygge opp under et arbeidsliv med hele og faste stillinger og direkte ansettelser hos én arbeidsgiver. Det er av stor betydning for de arbeidstakerne dette gjelder.

Også for virksomhetene vil en høy grad av faste ansettelser bl.a. kunne bidra til økt produktivitet og bedre omstillingsevne, bl.a. som følge av at det investeres mer i de ansattes kompetanse. Også samfunnet som helhet har mye å tjene på at det legges til rette for rekruttering til faste stillinger. Det gjør det enklere å nå målsettinger om et trygt og sikkert arbeidsmiljø og medvirkning og medbestemmelse for arbeidstakere.

Det har vært en uheldig utvikling der innleie fra vikarbyråer benyttes som en permanent del av virksomheters bemanningsstrategi. Som nevnt har det vært en omfattende bruk av innleie i byggenæringen, og særlig i Oslofjord-området, men også i andre deler av arbeidslivet er det betydelig innleie. Som beskrevet i proposisjonen til Stortinget har innleide arbeidstakere i perioder utgjort over 20 pst. av de sysselsatte på skipsverft og i petroleumsrelatert virksomhet. Ifølge Statistisk sentralbyrå og bemanningsbransjen i NHO Service og Handel er det høy utleieaktivitet fra vikarbyråer i Rogaland og Vestland fylker, i tillegg til i østlandsregionen.

Etter regjeringens vurdering var det nødvendig å endre reglene for å fremme bruken av faste ansettelser i virksomhetene der arbeidet faktisk utføres. Dessuten var det behov for å hindre en for vidtgående innleiepraksis. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har vedtatt å oppheve adgangen til innleie fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter, og dette gjelder for virksomheter i hele landet.

Fortsatt vil det være muligheter til å leie inn i vikartilfeller og etter avtale med tillitsvalgte for virksomheter med tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett. Dette gir mange virksomheter, f.eks. industrien i Rogaland, et betydelig handlingsrom.

Margret Hagerup (H) []: Det er ingen tvil om at industrien i Rogaland har betydelige utfordringer med dette regelverket. Det er forskjell på mål og faktagrunnlag, og mens regjeringen svarer veldig mye med målet om et organisert arbeidsliv der flere skal velge å organisere seg, er jeg litt usikker på om tvangsorganisering for at bedriftene skal få lov til å ha konkurransekraft mot utlandet, er den rette veien å gå.

Ministeren snakker om antagelser om bygg- og anleggsbransjen, og en sier «uheldig utvikling». Da jeg utfordret næringsministeren på dette, sa han at undersøkelser viser at det generelt har vært en betydelig økning i andelen innleie siden 2004. Videre sa han at statistikken viser at det har vært en økt bruk av innleie, og at det også er det tillitsvalgte og andre forteller. Jeg må si jeg blir litt bekymret når det er det som ligger til grunn. Deler statsråden det synet at det er blitt en betydelig økning i innleie? Tall fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning sier nettopp det motsatte, og at det har ligget stabilt under 2 pst. de siste årene.

Spørsmålet er: Har innstrammingene i regelverket fra 2019 fått virke, eller har regjeringen gått for langt uten å se på faktagrunnlaget bak innstrammingene?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Andelen innleie varierer ganske stort fra virksomhet til virksomhet, innenfor ulike bransjer og ikke minst innenfor ulike yrker. Å gi et helt konkret svar på alle de ulike utfordringene som mange står overfor, blir litt for lettvint.

Når vi ser at utfordringen er stor, er det viktig å øke grunnbemanningen gjennom flere faste ansettelser, og det er mulig å ansette midlertidig direkte dersom vilkårene for det er oppfylt. Bedrifter i Rogaland, som er det som tas opp her, kan leie inn fra andre produksjonsbedrifter, benytte overtid, gjennomsnittsberegning av arbeidstid, deltid, oppdragskontrakter og entrepriser. Forutsetningen er selvfølgelig at vilkårene er til stede. Man kan også inngå lokal avtale om innleie dersom man har tariffavtale med fagforening med innstillingsrett.

Margret Hagerup (H) []: Jeg registrerer at det er vanskelig å komme med konkrete tall, selv om både Fafo og Institutt for samfunnsforskning har slått fast at andelen ligger mellom 1 pst. og 2 pst. Likevel er det vanskelig å komme med et konkret tall; antagelser og andre ting er lettere å komme med.

Jeg la merke til at statsråden mente at en ville fremme bruken av faste ansettelser. Da vi nå nylig i Stavanger møtte Arild Tjensvold, som jobber i Jobzone Tech, sa han at det som skjer nå, er at bedrifter som tidligere kunne leie inn, nå må ansette midlertidig, mens bemanningsbyråer må si opp sine fast ansatte. Da er det betimelig å spørre ministeren om hun mener at økt bruk av permitteringer, mer nedbemanning, mer oppbemanning og økt bruk av midlertidighet er til beste for arbeidstagerne i Norge og for norske arbeidsgivere. Når jeg får svaret på det, kan det være greit å ha i mente at det konkrete tallet for innleie er fastsatt til mellom 1 pst. og 2 pst.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Da kan jeg gjenta det jeg også sa i innlegget mitt, og som er beskrevet i proposisjonen: Når det gjelder innleide arbeidstakere og sysselsatte i skipsverft og i petroleumsrelatert virksomhet, har tallet utgjort over 20 pst. i lange perioder. Vi mener at en direkte ansettelse i et topartsforhold til sin arbeidsgiver er bedre enn å være innleid. Det er fordi det gir arbeidstakere viktige rettigheter, og det er fordi det gjør at virksomhetene investerer mer i den ansattes kompetanse. Det gir oss et mer konkurransedyktig og produktivt samfunn.

Jeg var nylig også i Rogaland og besøkte bl.a. tillitsvalgte på noen av de store industribedriftene der som fortalte at ja, det har hatt en god effekt, nettopp for å oppnå de målene som stortingsflertallet har satt seg.

Spørsmål 6

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: «Arbeidslinja må ligge fast, det skal alltid lønne seg å jobbe. Dette er viktig for at den norske velferdsmodellen skal kunne videreføres. Arbeidslinja er ikke minst viktig for at norske bedrifter skal få den arbeidskraften og kompetansen de trenger. Arbeiderpartiet og regjeringen har lovet «arbeid til alle og ungdomsgaranti».

Hvordan jobber statsråden for å oppfylle disse lovnadene, og har hun dialog med næringslivet om dette?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen og Arbeiderpartiet står fast på arbeidslinjen. Senest på Arbeiderpartiets landsmøte ble dette slått klart og tydelig fast.

Arbeid er veien ut av fattigdom. Arbeid betyr mye mer enn inntekt. Arbeid gir trygghet, frihet, fellesskap og tillit til hverandre. Den sosialdemokratiske arbeidslinjen handler om å gi folk mulighet til arbeid – om å stille krav og å stille opp. Virkemidlene skal hjelpe folk tilbake til arbeidslivet. Når arbeid ikke er mulig, skal folk ha trygghet for økonomisk støtte til et godt og verdig liv.

Det er arbeid som finansierer vår felles velferd. Alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til det. Derfor fører regjeringen en aktiv politikk for å få flere i jobb. Revidert nasjonalbudsjett legges fram i morgen. Der vil det synes at vi prioriterer arbeidslinjen.

Bruk av arbeidsmarkedstiltak og innføring av ungdomsgarantien vil tilføre ledige og personer med nedsatt arbeidsevne ny kompetanse eller praksis i arbeidslivet. Det vil øke arbeidsstyrken vår og lette rekrutteringen for næringslivet.

Ungdomsgarantien skal sikre at unge får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Bistand til samhandling med andre tjenester, som f.eks. helsetjenestene og utdanningssystemet, skal bidra til at færre faller på utsiden av skole og arbeid. Arbeids- og velferdsetatens bevilgning er styrket for at de skal ansette flere veiledere som følger opp ungdom. Garantien trer i kraft fra 1. juli i år. Høringen om forskriften hadde frist i går. Vi har også hatt innspillsmøter med unge bl.a. for å sikre at innretningen treffer ungdommens behov.

Jeg har løpende dialog med partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd for å diskutere aktuelle spørsmål på mitt politikkområde. I gjennomføringen av den aktive arbeidsmarkedspolitikken har arbeids- og velferdsetaten et løpende samarbeid med arbeidsgivere gjennom lokalt tilpassede modeller, og med bransjeorganisasjonene og utdanningssektoren om å minske mismatchproblemer gjennom kompetanseheving.

Så ja, næringslivet er med i dialogen, både i politikkutformingen og i politikkgjennomføringen.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret, og vi venter i spenning på revidert budsjett til våren for å se hvordan dette blir ivaretatt.

Man opplever fra tid til annen at man får innspill fra diverse deler av landet der de gjør forskjellige grep for å få spesielt ungdom i jobb, og for at lærlinger skal få en mulighet til å komme ut i yrkeslivet.

Hvordan jobber statsråden og departementet opp mot Nav og næringslivet? Jeg har nå selv vært i kontakt med Nav Trøndelag for å prøve å få til et møte, for de har gode resultater i jobben de holder på med. I Nordland vet jeg også at man fra Nordlands fylkeskommunes, Navs og næringslivets side jobber aktivt i lag for å oppfylle dette. Er dette noe man har med seg i jobben man gjør fra departementets side?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg kan absolutt anbefale et innblikk i Trøndelagsmodellen, som er et samarbeid mellom fylkeskommunen, Nav og lokalt næringsliv, og som er en viktig metode for å få flere unge ut i arbeid. Denne modellen finnes flere steder i landet og er tilpasset lokalt næringsliv. Det er veldig viktig på den måten at man også greier å dekke næringslivets behov for det man trenger.

Det er egentlig en sånn type metode hele ungdomsgarantien er basert på, nemlig at ungdommene skal få tett oppfølging, tidlig oppfølging og tilpasset oppfølging, slik at de kan nå sine mål. Da kan det være at noen trenger et helsespor, mens andre trenger utdanning og kompetanse eller å gå rett ut i en bedrift der man får kompetanse samtidig som man er i jobb.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg takker for svaret. I går kunne vi høre at næringslivet etterspør 57 000 faglærte. Samtidig kuttes det i plasser for arbeidsforberedende trening, og i siste statsbudsjett la ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet inn en eneste krone til VTA-O-plasser. Nå svarte for så vidt statsråden litt med hensyn til morgendagen. Da kan jeg heller omformulere og si: Vil dette bli ivaretatt i revidert budsjett, slik at flere unge kan få den tilretteleggingen de trenger for å komme seg ut i arbeidslivet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Svaret på det er ja. Jeg har lyst til å minne om at regjeringspartiene sammen med SV økte med 250 VTA-plasser i dette årets budsjett, men vi vil følge opp med flere arbeidsmarkedstiltak i tillegg til den store satsingen som ungdomsgarantien innebærer. Jeg vil minne om at den trer i kraft 1. juli. Der ligger det 175 mill. kr bare til det, og fra neste år vil det være 380 mill. kr som handler om at veilederne skal kunne følge opp ungdommene tidligere, tettere og mer tilpasset, selvfølgelig i dialog med arbeidslivet, næringslivet og de andre aktørene, spesielt helsesektoren og utdanningssektoren.

Spørsmål 7

Anna Molberg (H) []: «Andelen innleie i Norge er under 2 pst. av arbeidsstokken, men det har vært en noe høyere andel i Oslo-området. Jeg forstår det slik at dette er bakgrunnen for at regjeringen innfører et forbud mot innleie i byggebransjen i denne delen av landet.

Men når innleieandelen er så lav som under 2 pst. på landsbasis, hvorfor var det nødvendig av regjeringen å påføre så store innstramminger i adgangen til innleie i hele landet?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Formålet med lovendringene om innleie er å bygge opp under hovedregelen i arbeidslivet om faste og direkte ansettelser i et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Innleie fra bemanningsforetak innebærer en trepartsrelasjon, noe som samsvarer dårlig med de sentrale reguleringene av vårt arbeidsliv. Omfattende bruk av innleie kan bidra til å undergrave sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen.

Etter regjeringens vurdering var det nødvendig å endre loven for å legge tydeligere til rette for faste og direkte ansettelser. Dessuten var det behov for å hindre en for vidtgående innleiepraksis.

Som nevnt i svar på tidligere spørsmål ser det ut til at innleie fra vikarbyrå i en del tilfeller har utviklet seg til å bli en permanent del av virksomheters bemanningsstrategi. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller i bruken av innleie. I deler av arbeidslivet er det lite benyttet og begrenser seg til å gjelde rene vikartilfeller. I andre deler av arbeidslivet har det vært en vedvarende og omfattende bruk av innleie. Dette er godt dokumentert når det gjelder byggenæringen, og særlig i Oslofjord-området.

Som nevnt i svar på tidligere spørsmål har det vært benyttet mye innleie også i andre næringer. Det gjelder bl.a. skipsbygging og petroleumsrelatert virksomhet, hvor innleieandelen i perioder har utgjort over 20 pst. av de sysselsatte. Det er viktig å unngå situasjoner der bruk av innleie fortrenger faste, ordinære ansettelser.

Regelen som ga adgang til innleie fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter, bidro etter regjeringens vurdering også til misforståelser og skapte for store muligheter til å basere et permanent bemanningsbehov på innleie.

Med lovendringene som nå har trådt i kraft, er det tydeliggjort at bruk av innleie først og fremst vil gjelde for å dekke reelle vikariater. I tillegg er det en uendret adgang til innleie etter avtale med tillitsvalgte for virksomheter med tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett. Mange virksomheter kan benytte dette. Etter mitt syn er det også en styrke for virksomhetene at de må ha et samarbeid med de tillitsvalgte for å benytte denne muligheten. Det er godt i samsvar med de verdier vi ønsker å fremme gjennom den norske arbeidslivsmodellen.

Anna Molberg (H) []: Regjeringen så altså et behov for et totalforbud mot innleie i byggebransjen i Oslo-regionen i kombinasjon med innstramminger i resten av landet. Det er vanskelig å forstå hvorfor et Oslo-problem skal ramme næringslivet i f.eks. mitt hjemfylke, Innlandet.

Forbudet og innstrammingene er for øvrig rødlistet av EFTAs overvåkingsorgan, og de kan være i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har til nå sendt et femti siders langt forsvar for sin politikk til ESA, og det sies der ingenting om hva som skal til for at forbudet opphører. Vi vet at regjeringen vil evaluere det, men hele byggenæringen i området her aner ikke når de kan leie inn igjen. Isteden ansetter de folk som de kanskje må permittere om noen måneder, eller så inngår de entrepriseavtaler med utenlandsk innleid arbeidskraft.

Hva skal til for at regjeringen opphever forbudet mot innleie i Oslo-regionen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Først vil jeg si at forholdene i byggebransjen i Oslo-området ikke rammer bedriftene i Innlandet eller i noen andre fylker, for forbudet mot innleie er geografisk avgrenset til Oslo, Viken og tidligere Vestfold.

Det er en generell adgang til innleie som er strammet inn i resten av landet. Det er fordi man ønsker å oppnå at flere er direkte ansatt i et topartsforhold. Det skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet, og ikke minst i den norske arbeidslivsmodellen.

Utover det er det vide adganger til å benytte seg av innleid arbeidskraft ved f.eks. produksjonstopper. Det er også muligheter for midlertidige ansettelser.

Anna Molberg (H) []: Apropos videre adgang: Det er mye forvirring nå rundt hvem som kan leie inn. Jeg ba statsråden i skriftlig spørsmål gi en pedagogisk forklaring på hvilke krav som må være oppfylt for at en tariffbundet bedrift skal kunne inngå avtale om innleie. Statsrådens svar var at enhver tillitsvalgt kan inngå avtale om dette så lenge han eller hun representerer et flertall av den kategorien arbeidstakere innleien gjelder.

LO er uenig i dette. Det skriver de i et brev til statsråden 21. mars. LO mener nemlig at det er tillitsvalgt i fagforeningen som er part i tariffavtalen, som kan inngå avtale om innleie. Statsråden mener derimot at enhver tillitsvalgt kan gjøre det. Altså står LO for en enda snevrere adgang til innleie enn statsråden. Dette er forvirrende, all den tid LO og Arbeiderpartiet har en nær tilknytning.

Kan statsråden klargjøre hva som er gjeldende rett, og bekrefte at hun da er uenig med LO?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Dette har jeg svart representanten på i et tidligere spørsmål, og jeg må nesten be om at det jeg har svart, gjengis rett. Jeg har svart at hele grunnlaget for å kunne inngå en avtale er at man har en tariffavtale med innstillingsrett. Det er inngangsbilletten for å kunne inngå avtale om innleie.

Så er det korrekt, som det sies, at det da er med et flertall innenfor den kategorien arbeidstakere innleien gjelder. Det er det som utgangspunktet, det er lovens bokstav, og det er slik det skal fungere.

Presidenten []: Me går då til spørsmål 14.

Spørsmål 14

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Himanshu Gulati til næringsministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkomande.

Himanshu Gulati (FrP) []: «I NHOs årlige kompetansebarometer sier 65 pst. av norske bedrifter at de mangler kompetanse, noe som særlig gjelder bransjene transport og bygg/anlegg. Samtidig har regjeringen innført et innleieforbud for byggeplasser på det sentrale Østlandet. Nelfo har uttalt at dette gir de store utenlandske aktørene en konkurransefordel. Vi ser også en høy inflasjon i samfunnet, noe byggebransjen har slitt særdeles med over flere år.

Kan statsråden redegjøre for om det er gjort noen analyse/utredning av hvor inflasjonsdrivende innleieforbudet er?»

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Representanten viser til NHOs kompetansebarometer, hvor bedrifter i flere næringer svarer at de har et udekket behov for arbeidstakere med fagkompetanse. Denne kartleggingen viser også at bedrifter først og fremst etterspør flere arbeidstakere med fagbrev i håndverksfag. Bedriftene i byggenæringen tar inn mange lærlinger, men de trenger enda flere for å møte framtidige behov.

En viktig målsetting med endringene av innleiereglene er nettopp å legge til rette for styrket rekruttering, økt bruk av lærlinger og kompetanseutvikling for egne fast ansatte. Når næringen etterspør flere ansatte med fagbrev, er ikke enda mer bruk av innleie fra bemanningsbyråer noen egnet og framtidsrettet løsning.

Regelendringene som begynte å gjelde fra l. april i år, vil sannsynligvis innebære omstillinger for mange bedrifter i byggenæringen, men de gir også muligheter for varige endringer som kan gi grunnlag for økt attraktivitet og styrket rekruttering.

Arbeidskraftkostnadene er høye i Norge, men vi har også et produktivt og lærlingsintensivt arbeidsliv. Høy grad av faste ansettelser styrker disse fortrinnene.

Endringene i innleiereglene vil i seg selv ikke medføre endringer i selve behovet for arbeidskraft, men er ment å ha betydning for hvordan virksomhetene knytter til seg arbeidskraften. Jeg viser også til at det er betydelige kostnader forbundet med bruk av innleie.

I proposisjonen med lovforslagene er det redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser, herunder om eventuelle rekrutteringsutfordringer for virksomhetene kan komme til å innebære begrensninger i aktiviteten, men det er mange forhold som påvirker aktivitetsnivået i byggenæringen.

I samarbeid med partene i arbeidslivet vil regjeringen følge nøye med på utviklingen og på om målene om flere faste ansettelser og varige forbedringer i arbeidslivet oppnås. En følgeevaluering er alt satt i gang. I evalueringsprosjektet er utviklingen i bl.a. aktivitet og kostnader i byggenæringen et tema som vil få særlig oppmerksomhet. Vi vil holde Stortinget informert om saken.

Himanshu Gulati (FrP) []: Statsråden var innom flere forhold i svaret sitt, men jeg hørte dessverre ikke noe svar på spørsmålet jeg har sendt inn. Spørsmålet mitt var om statsråden kan redegjøre for om det er gjort noen analyse eller utredning av hvor inflasjonsdrivende innleieforbudet er, altså om man har gjort en vurdering av om innleieforbudet bidrar til økt inflasjon fordi det bidrar til økte kostnader for de bedriftene det rammer.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ikke gjort særlige beregninger av virkninger for inflasjon eller prisutvikling av nye innleieregler. Statistisk sentralbyrå og en rekke kommersielle aktører, bl.a. Prognosesenteret, følger med på utviklingen når det gjelder byggekostnader. Det har vært sterk vekst i materialpriser og energipriser, men dette har nå flatet ut. Det forventes økning i arbeidskraftkostnadene i år, jf. lønnsoppgjøret, og Prognosesenteret forventer en viss nedgang i materialkostnadene i år. Det er med andre ord mange årsaker til prisveksten, og dette er ikke noe man ikke kan se også andre steder. Dette handler om det internasjonale markedet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Da har jeg til sist to spørsmål til statsråden. Det er: Mener hun at de bedriftene som sier at innleieforbudet bidrar til økte priser og økt inflasjon, tar feil? Og hva tenker hun om Nelfos uttalelse om at innleieforbudet gir de utenlandske aktørene en konkurransefordel?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I Prop. 131 L for 2021–2022, som omhandler dette spørsmålet, er økonomiske og administrative konsekvenser av nye innleieregler vurdert. Det vises bl.a. til at det er høy tilgang på nye stillinger, noe som også kan styrke arbeidstakeres mulighet til å få fast ansettelse direkte i virksomhetene som de tidligere ble leid inn i. På den andre siden kan virksomhetene oppleve rekrutteringsutfordringer, noe som kan medføre reduksjon i aktiviteten, f.eks. hvor mange oppdrag en virksomhet kan påta seg. Samtidig er det mange forhold som også påvirker dette, slik som den generelle kostnadsutviklingen og utviklingen innen etterspørsel, tilgangen på innsatsfaktorer til produksjonen og reguleringer på andre områder av betydning for det markedet som en virksomhet opererer i.

Vi har et evalueringsoppdrag ute, og vi vil få første delrapport i desember 2024.

Presidenten []: Me går tilbake til spørsmål 8.

Spørsmål 8

Bård Hoksrud (FrP) []: «Under koronapandemien var det offentlige helsevesenet avhengig av de private helseaktørene i smittebekjempelsen, blant annet koronatesting. Oslo kommune inngikk avtaler med private helseaktører som Dr. Dropin og Aleris, og oppgir at dette var avgjørende for at det på kort tid ble bygget opp nødvendig kapasitet for smittetesting. Samtidig motarbeider det rød-grønne byrådet i Oslo private helseaktører.

Hvordan vil statsråden sikre at vi har private helseaktører som har kapasitet til å bistå det offentlige under neste helsekrise?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vår felles helsetjeneste er fundamentet for gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. Der ligger denne regjeringens hovedsatsinger. Under pandemien lærte vi mye om styrkene og svakhetene i helsetjenesten vår. En av styrkene var helt klart en sterk offentlig helsetjeneste, finansiert over skatteseddelen og styrt av fellesskapet. Det gir ikke bare trygghet i hverdagen, men er også det beste bolverket i krisetid.

Regjeringen skal sikre og styrke vår felles helsetjeneste. Det innebærer også å samarbeide med private aktører, men det må skje på den offentlige helsetjenestens premisser. Det er ikke noe selvstendig mål å øke antallet private aktører, slik representanten Hoksrud ser ut til å forfekte.

Helsepersonellkommisjonen har nylig lagt fram sin utredning. Den er tydelig på at det vil bli færre fagfolk per pasient framover. Det er en virkelighetsbeskrivelse som vi sammen må ta på alvor. I en situasjon der knapphet på personell er en realitet, vil et økende omfang av privatfinansierte og kommersielle tjenester kunne bidra til at det blir vanskeligere for vår felles helsetjeneste å rekruttere.

Når kriser treffer, må vi ha gode planer. Derfor vil regjeringen i løpet av 2023 legge fram en helseberedskapsmelding for Stortinget, hvor tilgangen til helsepersonell for å sikre en robust helseberedskap i hele landet og i alle deler av tjenesten vil omtales.

Til slutt vil jeg også minne om at kommunene, gjennom helse- og omsorgstjenesteloven, selv avgjør hvordan de ønsker å innrette og organisere sine tjenester. Det er derfor kommunene selv som avgjør behov for – og eventuelt ønske om – bruk av private aktører i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ingen som er uenig i at det er viktig at man har et godt offentlig helsetilbud i Norge, og det gjelder både når man skal bruke kommunen og når man skal bruke spesialisthelsetjenesten, og det handler om å styrke våre felles helsetjenester. Det tror jeg alle er enige om. Jeg synes ikke statsråden skal si at man er imot det fordi man stiller noen spørsmål rundt dette.

Jeg møtte en sykepleier som jobbet i et privat bemanningsbyrå, og som reiste rundt i Norge og bidro og hjalp til i mange kommuner og sørget for at de faktisk hadde sykepleiekompetanse i kommunen. Hennes svar var at hun ikke ville jobbe i det offentlige. Så hvis man ikke kan få lov til å fortsette med det, betyr dette nok en sykepleier mindre, i tillegg til de ca. 17 000 som står på utsiden av helsetjenester, som vi trenger for å kunne gi gode helsetjenester. Mener statsråden at fordi man kanskje vil jobbe på en annen måte – man ønsker ikke å jobbe i det tradisjonelle offentlige helsevesenet, men man ønsker å bidra til å gi folk gode helsetjenester – er dette dårligere helsepersonell enn dem som velger å jobbe i det offentlige?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det som er viktigst for denne regjeringen, er pasientene våre. Det at pasientene opplever en stabil bemanning, med mulighet til å forholde seg til det samme helsepersonellet fra dag til dag, vet vi gir best forutsigbarhet for de ansatte, og det gir også god kvalitet for pasientene våre.

Jeg har ikke tro på den innleiekarusellen som Hoksrud beskriver. For eksempel det at Helse Nord nå har 40 pst. innleie og håndterer 1 000 årsverk med overtid og vikarbyråer, gir ikke god nok faglig utvikling. Det gir heller ikke god nok helseberedskap, som spørsmålet til Hoksrud kanskje kunne indikere at han var opptatt av. Så det å ha faste ansatte, ha muligheten til å utvikle seg under karriereløpet, og at vår felles helsetjeneste er en god arbeidsplass, er vår hovedprioritering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er enig i ambisjonen til statsråden, og jeg synes det er interessant at statsråden sier at pasienten er det viktigste. Hvis det hadde vært pasientene som var det viktigste for denne regjeringen, ville man sørget for at man faktisk brukte den kapasiteten, de mulighetene som var der, for at flest mulig skulle få best mulig behandling. Jeg er enig i at man ønsker at det skal være folk som jobber heltid, og at det skal være fast ansatte, men utfordringen er jo ikke at man ikke ønsker i Nord-Norge at det skal kunne være fast ansatte i de ca. 40 pst. som er der. Utfordringen er at man ikke får folk til å ville jobbe fast der, og da er spørsmålet tilbake: Er det bedre for denne regjeringen at folk ikke får behandling enn at man bruker også den ledige private kapasiteten og den viljen som er der til å bidra i helsevesenet, for å sikre at pasientene – av dem som får levert hjemmetjenester og sykehjemstjenester – faktisk får den beste behandlingen, med den rette kompetansen? Eller mener statsråden det er greit at de slutter og går ut av helsetjenester og ikke lenger kan bidra?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg ønsker at vår felles helsetjeneste skal være et godt arbeidssted, og at vi samarbeider godt med de private aktørene gjennom forutsigbare avtaler, både for de private aktørene og for vår felles helsetjeneste, og sørger for at vi både utdanner, forsker og lærer opp nye kollegaer til det kompetansebehovet vi har i framtiden.

Når representanten Hoksrud sier at han er enig med meg i alle disse målsettingene, synes jeg det er rart at han henfaller til å vise til vikarbyråer og innleie som svaret på utfordringene. Vi mener at våre eldre fortjener å kunne forholde seg til de samme fjesene hver dag, at jeg kan være trygg på at den som hjelper meg om morgenen og hjelper meg om kvelden når jeg blir gammel, er den samme dagen etter og uka etter. Det oppnår vi gjennom hele, faste stillinger, en god arbeidsplass i vår felles helsetjeneste og muligheten til å utvikle seg gjennom yrkeskarrieren.

Spørsmål 9

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Stortinget har vedtatt å innføre et voksenvaksinasjonsprogram og å få på plass en automatisk påminnelsesordning, men i folkehelsemeldingen følger ikke regjeringen opp dette. Her står det bare at regjeringen skal «arbeide videre» med det. Et voksenvaksinasjonsprogram vil sette vaksineanbefalinger i system og bidra til bedre bekjempelse av smittsomme sykdommer, men også redusere belastningen i arbeidslivet og helse- og omsorgstjenesten.

Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om et voksenvaksinasjonsprogram?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: I folkehelsemeldingen slår regjeringen fast at vi arbeider med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Der sier vi også at voksenvaksinasjonsprogrammet skal organiseres med utgangspunkt i dagens influensavaksinasjonsprogram. Med det vil vi videreføre hovedprinsippet om at det er kommunene som skal sørge for vaksinasjonstilbud, men at de selv kan velge å organisere tilbudet på den måten som er best egnet i kommunen.

Helse- og omsorgsdepartementet fikk en faglig anbefaling om vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper fra Folkehelseinstituttet i desember 2018. I tiden som har gått, har vi fått nye erfaringer med å organisere vaksinasjonstilbud til voksne. Gjennom koronavaksinasjonsprogrammet er det gitt mer enn tolv millioner vaksinedoser. Ulike aktører i kommunene har vært involvert i arbeidet. Når det nå arbeides med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, bygger vi videre på disse erfaringene, i tillegg til anbefalingene fra 2018. Arbeidet pågår, og regjeringen følger opp Stortingets anmodning om å utrede hvordan et vaksinasjonsprogram for voksne kan gjennomføres.

Stortinget har også anmodet om å utrede muligheten for å etablere en automatisk ordning for å informere den enkelte når det er behov for påfyllingsvaksiner mot difteri, stivkrampe og kikhoste. En slik informasjonsordning kan være et sentralt element for å lykkes med en god organisering av vaksinasjonstilbud til voksne og risikogrupper. En slik ordning har flere sider, både faglig, teknisk, juridisk og økonomisk, og dette har ikke vært utredet tidligere. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor følge opp anmodningen fra Stortinget i samarbeid med underliggende etater, slik at vi får utredet en informasjonsordning for vaksinasjon.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Det ligger en utredning fra 2018 på bordet allerede, som statsråden selv var inne på. Mitt spørsmål var hva som er grunnen til at en ikke følger det mer konkret opp i folkehelsemeldingen som er lagt fram. Statssekretæren til statsråden var bl.a. høsten 2022 ute og sa at dette vil en komme tilbake til i folkehelsemeldingen – da vil det komme et voksenvaksinasjonsprogram. Så kommer folkehelsemeldingen, og det eneste som står der, er at en skal arbeide videre med det. Det er klart at da lurer jeg på hva det betyr, når en har så mange vedtak og så mange utredninger. Det statsråden nå sier, er at en skal ha enda flere utredninger. Da statsråden selv satt i opposisjon på Stortinget, bl.a. i 2021, var statsråden veldig utålmodig for å få fram et voksenvaksinasjonsprogram.

Spørsmålet mitt er: Hva er det det arbeides med? Hva er det som skal arbeides videre med? Er det en ny utredning? Er det finansiering? Hva er grunnen til at en ikke er mer konkret i folkehelsemeldingen enn det regjeringen selv sa en skulle være høsten 2022?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen har lagt fram folkehelsemeldingen. Det er der vi hele tiden har sagt at vi vil omtale arbeidet med voksenvaksinasjonsprogram. Jeg er orientert om at representanten Svardal Bøe er saksordfører for gjeldende stortingsmelding. En stortingsmelding er et policydokument hvor man varsler Stortinget om regjeringens arbeid. Det er saksordføreren også sikkert godt klar over. Når man så har ferdige tiltak som Stortinget inviteres til å slutte seg til, med finansiering, legges det fram.

Jeg må også berømme utålmodigheten til Svardal Bøe, for det var i det hele tatt ikke noe som lignet på den utålmodigheten da han selv satt i departementet og hadde muligheten til å påvirke det, etter at FHI ga en klar anbefaling så langt tilbake som i 2018.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg tror statsråden er ganske godt informert om at det var en pågående pandemi, fra 2020 til 2023, som gjorde at veldig mange saker ble utsatt. Det tror jeg statsråden er veldig klar over.

Jeg vil følge opp vaksinesporet igjen. Norge deler bl.a. EU og WHOs mål om at 75 pst. av helsepersonell med pasientkontakt skal være vaksinert mot sesonginfluensa. I Norge oppnår vi ikke den målsettingen, og i flere av rapportene til FHI i løpet av vinteren ser vi at vaksinasjonsgraden for sesonginfluensa har gått ned. Det er viktig at helsepersonell med pasientkontakt – pasienter som er sårbare, eller er i risikogrupper for smittsomme sykdommer – vaksinerer seg. Vi så under koronapandemien hvor vanskelig det var å omplassere helsepersonell som ikke hadde tatt koronavaksine. Helsedirektoratet har tidligere uttalt at det kan være aktuelt å stille vaksinekrav til helsepersonell med pasientkontakt. Mitt spørsmål er om statsråden vil vurdere et vaksinekrav til helsepersonell som en del av et voksenvaksinasjonsprogram.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vaksiner i Norge er frivillig. Det mener jeg er et viktig premiss. Det er også noe av forklaringen på vår høye vaksinasjonsgrad i Norge. Her har man tillit til myndighetene, og helsepersonell opptrer stort sett med høy grad av profesjonalitet og beskytter seg når man får tilbud om vaksiner, slik at pasienter ikke rammes av det. Jeg mener det er viktig å holde på det. Vi så også at helsepersonell ulykksalig fikk noen alvorlige bivirkninger av den ene vaksinevarianten som man i Norge valgte å ikke videreføre – AstraZeneca. Jeg synes det er bra at vi da ikke hadde noen plikt eller tvangsbruk overfor helsepersonell, for det er også situasjoner som kan oppstå. Frivillighet er tillitsbasert. Tvang er det ikke.

Spørsmål 10

Turid Kristensen (H) []: «Det utvidede reklameforbudet for utenlandske spill betyr mindre behov for profilering av Norsk Tipping for å motvirke spillavhengighet i Norge. Forbudet mot markedsføring av utenlandske spill, som trådte i kraft 1. januar 2021, får stadig sterkere effekt. Det er derfor mindre behov for markedsføring og profilering av Norsk Tippings tilbud til forbrukerne.

Hva synes statsråden om at Norsk Tipping bruker store pengesummer på markedsføring?»

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Først og fremst synes jeg at hvor mye markedsføring som trengs for å kanalisere spillere, er noe verken representanten Kristensen eller jeg har noen særlig troverdig fagkompetanse på. Derfor er det veldig bra og nødvendig at vi har fagfolk som gjør nettopp den vurderingen, og at vi har et tilsyn som passer på at dette gjøres riktig.

Så må jeg innrømme at jeg synes det er litt underlig at Høyre mener at de er bedre enn Lotteritilsynet på å mene noe om, og ikke minst kontrollere, at Norsk Tipping holder seg innenfor loven. Dette må fagfolk ta seg av, ikke Høyre, som i en sen kveldstime i sitt alternative budsjett foreslo å redusere Norsk Tippings driftsutgifter med hele 250 mill. kr, altså nesten 80 pst. av det tilsynet mener Norsk Tipping bruker på markedsføring. Jeg vet ikke hvordan Høyre har kommet fram til det tallet. Det er nok først og fremst en «tenk på et tall»-øvelse som her har skjedd.

Det pågår nå en dialog mellom Lotteritilsynet og Norsk Tipping om nettopp reduksjon av Norsk Tippings markedsføringskostnader. Det er en dialog som det ikke vil være riktig av meg – eller partiet Høyre, for så vidt – å blande seg inn i, men jeg kan vise til Norsk Tippings egne rapporterte tall for reduksjon av pengespillreklame på tv. Basert på undersøkelser foretatt bl.a. av Kantar sier Norsk Tipping at de har redusert sin eksponering av pengespillreklame på tv med 56 pst. beregnet fra 2020 til og med 2022, og Norsk Tipping planlegger også en ytterligere nedgang for 2023.

Det er riktig at vi har lykkes med å fjerne mye av reklamen for de ulovlige utenlandske spilltilbudene gjennom flere kraftfulle og ulike virkemidler som virker sammen. Dessverre har de virkemidlene vært vedtatt og innført mot Høyres stemmegivning i denne sal, og den motviljen Høyre har vist mot nettopp å innføre kraftfulle virkemidler, er det jo først og fremst folk som sliter med spilleproblemer, som har tapt på.

Turid Kristensen (H) []: Da Høyre foreslo å omdisponere 250 mill. kr til gode formål, var ikke det «tenk på et tall», og det gjaldt heller ikke bare markedsføring, men også penger som ble brukt til profilering og til konsulentbistand. Det brukes det altså 450 mill. kr til. Som nå var statsråden altså helt avvisende til det. Statsråden uttalte det hun gjentar her i dag om at det er fagfolkene som må avgjøre dette, og at regelverket egentlig er helt klart på at man ikke kan bruke mer enn det som er helt nødvendig.

Nå har altså Lotteritilsynet i første omgang konkludert med at kostnadene til markedsføring for 2023 bør reduseres med 20 pst., av samme årsak som Høyre la til grunn i vårt budsjettforslag. Dette er de fagfolkene statsråden viste til, som fører tilsyn med Norsk Tipping. Regjeringen sier at en vil ha en sterkere eierstyring, og Høyre mener derfor at regjeringen også må vise det overfor Norsk Tipping.

Vil statsråden nå lytte til fagfolkene og bidra til at enda flere barn og unge får delta i fritidsaktiviteter og idrett?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Vi må minne oss selv på at alt overskuddet fra Norsk Tipping går til å gi nettopp barn og unge, og alle andre, kultur-, frivillighets- og idrettsopplevelser over hele landet. Derfor er vi også fra Arbeiderpartiets og regjeringens ståsted så innmari opptatt av å verne om den norske spillmodellen.

Det er riktig at Lotteritilsynet, som forvalter regelverket og har tilsyn med Norsk Tipping, har sagt at fordi vi nå endelig reduserer spillreklame fra de utenlandske selskapene, må også Norsk Tipping redusere sin med 20 pst. Det er noe annet enn 80 pst., slik Høyre foreslo, som definitivt ville gått ut over ikke bare Norsk Tippings drift, men også deres mulighet til å drive reklame i det hele tatt. Det ville igjen opprettholdt den skjevheten som eksisterer mellom Norsk Tipping og de utenlandske, aggressive spillselskapene, og igjen kanalisert mindre penger til overskudd til frivillighet, kultur og idrett – og mer penger i lommene til rikinger i skatteparadis.

Turid Kristensen (H) []: Rikinger i skatteparadis skal jeg ikke begi meg inn på i denne diskusjonen, men statsråden gjentar altså helt feil tall. Vi foreslo ikke å kutte utgiftene til markedsføring med 80 pst. Her var det snakk om både markedsføring, profilering og konsulentbistand. Statsråden vet også veldig godt at Høyre støtter enerettsmodellen og at ikke noe av det vi har foreslått tidligere, eller det vi diskuterer i dag, vil føre til økte spilleproblemer. Det dette handler om, er at det nå i den tiden vi er inne i, er så mange barn og unge i familier som ikke har råd til å delta i idretts- og fritidsaktiviteter. Det er tusenvis av barn og unge som blir stående utenfor, og både statsministeren og statsråden har gjentatt mange ganger at de vil gjøre alt de kan for å motvirke det. Spørsmålet er da hvorfor de ikke gjør det. Det er veldig fint at regjeringen nå har vedtatt å bruke 125 mill. kr av det økte overskuddet til Norsk Tipping på barn og unge, men overskuddet til Norsk Tipping kan gjøres større, og det er hovedpoenget i denne saken. De har kuttet noe, men det må altså være rom for mer, og det mener også Lotteritilsynet.

Er ikke statsråden enig i at 250 mill. kr på toppen av de 125 mill. kr kunne hjulpet mange flere barn og familier?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: 250 mill. kr ville definitivt hjulpet mange flere, og derfor synes jeg også at Høyre kunne prioritert det i sitt alternative statsbudsjett eller i revidert statsbudsjett, foran f.eks. skattekutt til dem som har mest fra før. Men det å skulle tappe Norsk Tipping for 250 mill. kr utover det som er overskuddet i dag, sier jo både Norsk Tipping selv og også Lotteritilsynet at er totalt uansvarlig og urealistisk. Det ville fått så store konsekvenser for kjernedriften til Norsk Tipping, ikke minst for kanaliseringsarbeidet, at det ville ha rokket ved den finmaskede spillmodellen som vi er helt avhengige av å opprettholde.

Det er også slik at alt henger sammen med alt. Så lenge partiet Høyre ønsker å myke opp reglene for utenlandske spillselskaper ved å la dem få digital betalingstilgang osv., og hele tiden ønsker å evaluere og se på endringer innenfor modellen, er faktisk den norske spillmodellen satt på spill.

Spørsmål 11

Fra representanten Silje Hjemdal til kultur- og likestillingsministeren:

«Kultursektoren er en viktig del av næringslivet, med tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kultur kan skape positive ringvirkninger også på andre områder. For eksempel gir insentivordningen for produksjon av film i Norge muligheter for norske underleverandører, lokalt næringsliv og turisme – for den lokale bakeren, innleide lydteknikere og cateringbedrifter.

Hvordan jobber statsråden for at kulturbedriftene og de selvstendig næringsdrivende innen kultursektoren kan øke verdiskapingen?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 12

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Mitt spørsmål til næringsministeren er som følgjer:

«Dagleg leiar i Eid Elektro slår i Elektro 24-7 alarm om at 2023 kan bli året då norsk elektrobransje hamnar på utanlandske hender. Han seier: «[...] ukentlig kommer pressemeldinger om norske elektrofirma som er kjøpt opp av utenlandske investorer. Norsk eierskap er under sterkt press og dette er et resultat av feilslått norsk skattepolitikk.»

Er statsråden einig i at nedbygging av norsk eigarskap er ein skade som ikkje kan reverserast og at skattepolitikken overfor norske bedriftseigarar må endrast før det er for seint?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har sagt mange ganger, bør vi takke jobbskaperne hver eneste kveld vi går til sengs, for privat eierskap er utgangspunktet i norsk næringsliv. Det er det som finansierer velferden vår, og det er hele fundamentet for at vi har et samfunn som både skaper, deler og skaper igjen. Det skal vi ta vare på.

I Hurdalsplattformen slår vi helt klart fast at vi skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår for norsk næringsliv. Det skal legge til rette for private investeringer, videre vekst og grønn omstilling, som jeg tror representanten og jeg er helt enige om at haster å komme videre med. Regjeringen er mer enn åpen for og villig til å diskutere justeringer i skattesystemet, men jeg har et behov for å påpeke hvorfor bildet er mer nyansert enn formuesskattedebatten så langt har vist.

Det er en rekke faktorer som virker inn på lønnsomheten av å investere i næringsvirksomhet i Norge. Skatter og avgifter er én av flere faktorer, og det er de samlede rammevilkårene som er avgjørende for om næringslivet vårt lykkes i å få fram lønnsomme prosjekter, innovasjon, nyskaping, omstilling og videre utvikling.

Tilgang til naturressursene våre og rimelig kraft, det at vi har folk i verdensklasse, et godt utdanningssystem og kapital, er gode på forskning og utvikling og har god markedsadgang, jobber internasjonalt og investerer i felles velferd som gjør at folk tør å innovere, ta risiko og hive seg ut i nye utfordringer – det har vært suksessoppskriften for Norge. Vi har også en velfungerende infrastruktur, i både by og land, vi har gode offentlige tjenester, vi har kommet milevis på digitalisering, vi forenkler, fornyer og forsterker offentlig sektor, og vi gjør det enklere for bedriftene våre. Vi skal spare dem for 11 mrd. kr fram til 2025 i ytterligere digitalisering og forenklinger. Alt av unødvendige skjemaer skal bort – bedriftene våre skal få bruke penger på jobbskaping, ikke på å finne fram i offentlig byråkrati. Dette er fortrinn Norge har som er mye bedre sammenlignet med veldig mange andre land.

Samlet sett er det antakelig selskapsskatten som har størst betydning for investeringer i Norge. Den er viktig fordi vi er en åpen økonomi hvor investeringer kan gjøres i mange land. I regjeringsplattformen er vi klokkeklare på at selskapsskatten ligger fast. Den har blitt redusert fra 28 pst. for ti år siden til dagens 22 pst, og den ligger der fortsatt.

Norsk eierskap er bra, og jeg heier på norsk eierskap. Vi vil ha mer verdiskaping i norske selskaper. Det er likevel en forenkling kun å se på eierbeskatningen når en skal vurdere vilkårene for norske eiere. Som jeg allerede har nevnt, er det de samlede rammevilkårene som avgjør, og derfor må vi også ha en aktiv næringspolitikk, eksportsatsing og forenklingsarbeid, og vi må gjøre virkemiddelapparatet vårt enklere og sørge for kompetanse og at vi utdanner de folkene vi trenger, og at vi får flere i jobb. Slik kan norsk næringsliv lykkes.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er ikkje vanskeleg å vere einig med næringsministeren i at vi skal takke jobbskaparane når vi går til sengs. Det er òg veldig viktig at vi ikkje gløymer dei i løpet av natta, men hugsar dei på morgonen når vi går på jobb. Det er ei felles utfordring vi alle har.

Det går an vere einig i mykje av det som næringsministeren seier, men det dette spørsmålet handlar om, er den bekymringa som blei teken opp av eigarane av Eid Elektro om at skattlegging av norsk eigarskap dei siste åra har gått kraftig opp, og at det per i dag er betydeleg meir attraktivt å eige ei norsk bedrift for ein utanlandsk aktør enn ein norsk aktør. Det handlar om at når utbytteskatten nærmar seg 40 pst., og formuesskatten er på inntil 1,1 pst. av bedrifta sine verdiar og kapital uavhengig av om bedrifta tener mykje, blir det mindre og mindre interessant for nordmenn å eige bedrifter. Det er difor vi no ser denne forskyvinga vekk frå norsk eigarskap. Mitt spørsmål til næringsministeren er: Er næringsministeren einig i at det er eit sjølvstendig poeng at vi klarer å halde oppe eit ganske bra volum av norskspreidd eigarskap i næringslivet over heile landet – at det reelt er viktig?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jeg helt enig i, og det er alle i denne salen enige om, men vi må også ha litt edruelighet i denne formuesskattedebatten. La meg ta fakta: Formuesskatten er i år lavere enn den var for ti år siden, og det var godt å drive næringsvirksomhet i Norge for ti år siden. Vi hadde norsk eierskap også for ti år siden. En norsk investor som har 25 mill. kr i aksjeformue i år, vil ha en effektiv formuesskattesats på 0,88 pst. For ti år siden var den 1,1 pst. Det er altså lavere formuesskatt. Når det gjelder summen av selskapsskatten og utbytteskatten, er den økt noe, men den er fortsatt lavere enn i mange andre land vi sammenligner oss med, herunder nabolandet vårt Danmark. Vi har fremdeles lavere beskatning av realformue i Norge enn i veldig mange andre land.

Det er riktig at utenlandske eiere ikke betaler formuesskatt i Norge, men det er fordi de heller ikke bruker våre velferdstjenester. De kjører ikke på våre veier, og de bruker ikke barnehagene våre, eldreomsorgen eller sykehusene våre, og derfor er dette en rettferdig og riktig skatt.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg trur dei aller fleste som driv bedrift og eig bedrift i Noreg i dag, vil vere heilt ueinig med næringsministeren når han seier at skattebyrda i praksis er lettare rundt formuesskatt og utbytteskatt i dag enn ho var for ti år sidan. Det er ein stor debatt, og den kjem vi garantert tilbake igjen til seinare, men det er likevel interessant når næringsministeren her forsvarer at vi har ein særnorsk skatt på norske bedriftseigarar.

Når vi veit at det blir stadig meir viktig å ha kontroll over ressursar og over verdikjeda: Veit næringsministeren om noko anna land i Europa som dei siste åra har gjort det same som Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har gjort i Noreg, nemleg å auke dei særinnanlandske skattane på innanlandske eigarar av ei bedrift kontra utlendingar? Er det noko anna land i Europa som vel same strategi for å ha høgare skattar for bedriftseigarar frå eige land enn for bedriftseigarar frå utlandet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som sagt er det lavere beskatning av realformue i Norge enn i veldig mange andre land, og de aller fleste land rundt oss har måttet se over sitt spleiselag i møte med den største inflasjonen siden jappetiden – med store uløste oppgaver, ikke minst i sikkerhets- og beredskapspolitikken. Det har også Norge gjort. Vi har gjort endringer i beskatningen i tråd med det vi gikk til valg på og i tråd med det vi skriver i regjeringsplattformen, men vi har også vært helt tydelige på at vi nå ikke planlegger flere større skatteendringer.

Det er viktig med stabile rammebetingelser, og derfor er jeg litt overrasket over at flere av partiene på den borgerlige siden nå åpner for å øke selskapsskatten, som altså da vil gå ut over alle landets næringsdrivende, og som har vesentlige negative effekter sammenlignet med et moderat formuesskattenivå. Hvis det var slik at formuesskatten var så skadelig for norsk næringsliv, er det litt rart at Venstre, som utgjorde et budsjettflertall i denne salen i åtte år, ikke fjernet formuesskatten, og det kommer heller ikke denne regjeringen til å gjøre.

Spørsmål 13

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

«Er statsråden bekymret for at usikkerheten regjeringen har skapt knyttet til rammebetingelser for næringslivet og næringslivets eiere, kan gå ut over investeringer, vekst og sysselsetting over hele landet?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet – beklager at jeg glemte å si det til forrige spørsmålsstiller.

Rammebetingelsene for næringsdrivende i Norge ligger i all hovedsak fast, som jeg sa til forrige spørsmålsstiller. Det er veldig mye å være stolt over i Norge, og som gjør dette til et bra sted å putte pengene sine i hvis man ønsker å investere: Vi har tilgang til kapital, vi har høyt kvalifisert arbeidskraft, vi har naturressurser, vi har ren kraft, vi har god tilgang til internasjonale markeder, vi har handelsavtaler, vi har nær tilknytning til Europa gjennom EØS-avtalen, vi har god infrastruktur, vi har gode offentlige tjenester, vi har satset massivt på digitalisering og forenkling, og vi er i krig mot skjemaveldet og gjør det enklere for bedriftene. Vi har en effektiv innretning av skattesystemet, vi har solide offentlige finanser som bidrar til forutsigbarhet, vi har sterke institusjoner og høy tillit mellom folk, og det er lave administrative byrder i stort. Jeg mener at denne helheten absolutt gjør Norge til et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i, og det mener jeg vi også ser helt tydelig på statistikken.

Regjeringen er opptatt av at vi fortsatt skal ha gode rammebetingelser. Det innebærer også at vi må kunne se på rammebetingelsene dersom det er ekstraordinære tider, eller dersom forutsetningene i den økonomiske situasjonen eller andre forhold tilsier det. Som følge av den største prisveksten siden jappetiden, i møte med den største energikrisen siden 1970-tallet, med krig i Europa og på vei ut av en pandemi var regjeringen helt nødt til å gjøre enkelte grep i statsbudsjettet for 2023. En situasjonstilpasset skatteskjerpelse bidro til å øke skattene for enkelte, men var nødvendig for å få kontroll på inflasjonen. Nå er vi etter hvert i ferd med å lykkes i å få kontroll på inflasjonen. Siste tall i dag viser det.

En stor del av provenyet fra disse utvalgte skatteskjerpelsene ble hentet ved økt beskatning av næringer som tjener på å disponere våre felles ressurser – det være seg kraft, det være seg oppdrett. Det er næringer som er fantastiske framtidsnæringer, som skaper masse verdier og arbeidsplasser i by og land langs kysten vår, og som bidrar til stadig nye eksportrekorder. Dette vil vi ha mer av i Norge.

Dette er også næringer som heldigvis leverer svært gode tall. Det tror jeg vi ser i avisoverskriftene nærmest daglig. Det er høye utbytter og høye overskudd, og det er bra. Bedrifter som tjener penger, bygger velferdsstaten vår. Vi skal takke dem for det. Disse næringene vil selv med skatteendringene kunne tjene gode penger, og det er bra, det unner vi dem, men de må basere seg på å dele noe mer av overskuddet sitt som en slags betaling for å bruke områder og ressurser som er i fellesskapets eie, som tilhører oss alle sammen.

I utformingen av disse tiltakene har vi lyttet til næringslivet. Vi har forsøkt å tilpasse oss, vi har gjort justeringer underveis, for også vi er opptatt av å unngå utilsiktede konsekvenser.

Vi står overfor enorme utfordringer, men også store muligheter. Derfor er det viktig at vi fører en aktiv næringspolitikk, og det er nødvendig at vi har et effektivt skattesystem.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Statsråden nevner mange områder som er viktige for næringslivet. Problemet er jo at på mange av de områdene går utviklingen feil vei. Regjeringen har varslet at det blir færre investeringer i infrastruktur i årene som kommer. Vi skårer til dels dårlig på innovasjon, iallfall dårligere enn våre naboland. Regjeringen har gjort arbeidslivet mindre fleksibelt. Kraften har blitt dyrere. Så er det veldig fint at regjeringen følger opp Stortingets vedtak fra våren 2021, om at næringslivet skal få en mindre administrativ byrde, tilsvarende 11 mrd. kr. Det er kjempebra. Det var et forslag jeg fremmet, og det er veldig bra at regjeringen følger opp det.

Statsråden nevner også tilgang på kapital. Bakgrunnen for spørsmålet er at vi i den siste tiden har snakket med mange banker, investeringsbanker og andre miljøer som driver med kapitalinnhenting til norske bedrifter, og det disse miljøene sier, er at det er tilnærmet kapitaltørke blant utenlandske investorer, nettopp fordi Norge blir sett på som et land hvor det er stor politisk risiko. Det har det ikke vært tidligere.

Er statsråden enig i at den usikkerheten kan regjeringen ha vært med på å skape?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo litt paradoksalt, for i forrige replikkveksling fikk jeg høre at det snart ikke er norske eiere igjen fordi alt blir kjøpt opp av utenlandske eiere, og i denne replikkvekslingen, fem minutter etterpå, får jeg høre at det er kapitaltørke, og at utlendingene ikke vil investere i Norge.

Fakta på bakken er at vi i fjor satte investeringsrekord i norsk økonomi. Det ble investert for 450 000 mill. kr i Fastlands-Norge. Vi må tilbake til 2007 for å finne en like høy vekst i et enkeltår. Fakta på bakken er at det i fjor ble skapt over 100 000 nye private lønnsomme arbeidsplasser i norsk økonomi. Fakta på bakken er at vi har rekordlav arbeidsledighet, og vi har den høyeste sysselsettingen på ti år. Fakta på bakken er at vi setter stadig nye eksportrekorder.

Denne svartmalingen av hvordan det står til med norsk økonomi, er jeg altså ikke enig i. Det er bedrifter som opplever uro og usikkerhet, og det skal vi ta på alvor. Derfor er det viktigste vi kan gjøre, å få kontroll på inflasjonen, men da må vi også føre en ansvarlig økonomisk politikk, og det gjør denne regjeringen.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Begge deler kan stemme: Det kan både være færre investeringer fra nordmenn og færre investeringer fra utlendinger.

Det er riktig at det ble skapt bedrifter i fjor, og at flere kom i arbeid. Det skulle også bare mangle i og med at vi gikk ut av en pandemi som satte flere titalls tusen mennesker ut av arbeidslivet. At de kommer tilbake til arbeidslivet når pandemien er over, er ikke overraskende.

Det er ikke bare blant utlendingene det har spredt seg en skepsis til Norge som investeringsobjekt. Når regjeringen nå har skapt en så stor usikkerhet som de har gjort, fører det til at man må prise inn et politisk risikotillegg når man vurderer å gjøre investeringer i Norge. Det gjør alle investeringer her dyrere, og alle investeringer ute relativt sett billigere.

Konsekvensen av det er bl.a. at mange av de lokale gode norske eierne har flyttet ut av landet. Statsråd Vestre har sagt at han ønsker hver og en av dem hjem igjen. Det synes jeg er bra, men har statsråden tenkt å følge det opp med politikk, ikke bare med ord?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det har regjeringen absolutt tenkt å gjøre gjennom at Norge skal være verdens beste land å drive næringsvirksomhet i. På den måten vil private investorer, om de er norske eller utenlandske, se at det er smart å putte penger inn i norsk økonomi, for det gir høy avkastning, det gir forutsigbarhet, og det bidrar til å bygge store verdier. Det er en av styrkene med norsk økonomi, og det skal vi selvfølgelig fortsette med.

Så ser vi også framover. Når Norges Bank, regionale nettverk, som altså snakker med de største bedriftene våre, og et representativt utvalg peker på at investeringsveksten kommer til å fortsette i år, er det positivt. Når vi nå ser at konjunkturbarometrene blir mer positive, er det noe vi skal ta med oss. Når også medlemsbedriftene til NHO og andre store arbeidsgiverorganisasjoner nå forteller om et noe mer positivt bilde enn det de gjorde for en tid siden, må vi ta med oss det.

Hvis representanten er bekymret for at utenlandske investorer priser politisk risiko, bør han ikke bidra til å snakke ned norsk økonomi og norsk næringsliv, sånn at det risikopåslaget blir høyere enn nødvendig. Det skal i hvert fall ikke jeg bidra til.

Presidenten []: Me går då til spørsmål 15.

Spørsmål 15

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «Utvikling av næringslivet på Svalbard er svært viktig for å sikre fortsatt norsk bosetting. I forbindelse med covid-19-pandemien fikk Longyearbyen to egne støttepakker, som blant annet skulle gå til reiselivsnæringen. Sluttrapporten viser et underforbruk på omtrent 7,9 mill. kr. Lokalstyret har søkt departementet om å få plassere disse midlene i et eget næringsfond for Svalbard, men søknaden har ikke blitt innvilget.

Hvordan ser statsråden på et slikt næringsfond for å styrke næringslivet – og spesielt reiselivet – på Svalbard?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Reiselivsnæringen er en sentral næring i Longyearbyen og et viktig bidrag til det lokale samfunnslivet. Derfor var det riktig og viktig å etablere en midlertidig tilskuddsordning som skulle avhjelpe negative konsekvenser som følge av covid-19-utbruddet, og samtidig bidra til omstilling, gjenoppbygging og utvikling av nettopp reiselivsnæringen på Svalbard under koronapandemien. Etter koronapandemien sto det igjen i overkant av 7,9 mill. kr på denne støtteordningen. Det er helt riktig som representanten sier, at Longyearbyen lokalstyre – som vi har et godt samarbeid med – søkte om å få omdisponere de gjenværende midlene for å finansiere et internt arbeid som lokalstyret mener er nødvendig for å bli enda mer næringsvennlig, altså et godt formål.

Midlene til den midlertidige tilskuddsordningen for omstilling, gjenoppbygging og utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard ble bevilget av Stortinget til dette konkrete formålet. Det følger av bevilgningsreglementet at udisponerte midler fra midlertidige tilskuddsordninger skal føres tilbake til statskassen, til oss alle, dersom midlene ikke er benyttet. De kan derfor ikke benyttes til andre formål enn det Stortinget har besluttet.

Næringsutvikling er et viktig virkemiddel i forvaltningen av Svalbard og for å nå de svalbardpolitiske målene som Stortinget har satt for øygruppa. Målet for framtidig næringsutvikling på Svalbard er å legge til rette for et diversifisert, kunnskapsintensivt, bærekraftig og helårig næringsliv. I det arbeidet har Longyearbyen lokalstyre naturligvis en kjempeviktig rolle, og siden 2020 har vi derfor bevilget 1 mill. kr årlig til lokalstyret for deres arbeid med nettopp næringsutvikling. Tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet skal benyttes til å tilrettelegge for at Longyearbyen lokalstyre kan fortsette sitt gode arbeid for næringsutvikling og omstilling i Longyearbyen i tråd med overordnede målsettinger.

Jeg vil legge til at i tillegg til disse midlene er det i budsjettet for inneværende år også øremerket 5,4 mill. kr til næringsutvikling på Svalbard gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og UNIS, på samme måte som de tre siste årene. De landsdekkende virkemidlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet er naturligvis også tilgjengelig for bedrifter og andre aktører på Svalbard.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: 1 mill. kr årlig til tilrettelegging for næringsliv i Longyearbyen er jo nok til en stilling i lokalstyret. Det norske næringslivet i Longyearbyen er mer sårbart for endringer enn på fastlandet. Derfor er det nødvendig å bidra til at det eksisterende norske næringslivet settes i stand til å omstille seg for en ny hverdag som blir helt ulik den vi finner på fastlandet. Vi oppfatter at lokalstyret er bevisste på dette og vil bygge opp en næringsstrategi basert på regjeringens egen nærings- og innovasjonsstrategi. Hva mener statsråden kan bidra til nødvendig og helhetlig omstilling av eksisterende norsk næringsliv i Longyearbyen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er mye som skal til, og jeg er veldig glad for at Stortinget har sluttet seg til både denne millionen som er øremerket til lokalstyrets arbeid, og også de 5,4 mill. kr som kommer fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og UNIS, som også har til formål å styrke næringslivet på Svalbard.

Jeg må bare understreke igjen at de milliardene vi har i vårt eksisterende virkemiddelapparat, også er tilgjengelige for næringsaktører og bedrifter som har gode ideer på Svalbard. Jeg har vært i Longyearbyen flere ganger, og det er et fantastisk sted med enorme muligheter. Noe av det vi forsøker å bidra til fra vårt departement, er at energiomstillingsplanen, som lokalstyret nå gjennomfører, også kan by på industrielle muligheter, eksportmuligheter. Jeg veldig glad for at lokalstyret har inngått en intensjonsavtale med Store Norske og med UNIS for å se på hvordan denne omstillingen også kan eksporteres ut til noen av de 1 500 andre arktiske «off-grid»-samfunnene som skal over på fornybar energi. Her tror jeg, i likhet med reiselivet og mange av de andre spennende næringene på Svalbard og i Longyearbyen, at det finnes spennende vekstmuligheter framover.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Jeg representerer et parti som har veldig tiltro til lokalstyret og lokaldemokratiet og at de skal legge en viss form for føring for utviklingen i sine lokalsamfunn. Omstillingsbehovet i Longyearbyen er her nå med bakgrunn i grep regjeringen har tatt eller står på trappene til å ta – en rekke grep som endrer rammevilkårene dramatisk for det norske næringslivet i Longyearbyen, bl.a. gjennom et miljøregelverk som vil ha veldig inngripende konsekvenser for næringslivet i Longyearbyen.

Hvordan vil statsråden bidra til å støtte Longyearbyens lokalstyres lokale arbeid med å skape nødvendig forutsigbarhet for bærekraftig næringsutvikling, utover å anta at energiomstilling og omstilling av statens eget selskap er løsningen?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå ga jeg jo noen eksempler på områder der jeg mener det er stort potensial. Regjeringen jobber også med en svalbardmelding og vil helt sikkert der peke på muligheter for omstilling, for nyskaping og for enda mer bærekraftig næringsliv og ikke minst også en helhetlig og god svalbardpolitikk.

Men dette spørsmålet handler om ubrukte koronamidler, og jeg må forholde meg til det bevilgningsreglementet som Stortinget har vedtatt. Der står det, i § 5, at utgiftsbevilgninger ikke kan overskrides, og de kan heller ikke brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Når Stortinget har forutsatt at disse midlene skal brukes i forbindelse med covid-19, har jeg ikke mulighet til å si til lokalstyret at de kan brukes til generell næringsutvikling. Da ville jeg ha brutt med det som er forutsetningen fra Stortinget. Derfor må man heller komme tilbake til dette i andre budsjettprosesser, og der er Fremskrittspartiet fri til å foreslå det de mener er riktig satsing for Longyearbyen.

Spørsmål 16

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Havbunnen utenfor Norge har mineraler nok til å dekke forbruket i verden i mange år. Mineraler er viktig i det grønne skiftet. EU har karakterisert tilgangen på mange av mineralene som kritisk. Energikrisen og det økende konfliktnivået med Russland og Kina bidrar også til å styrke behovet for mer utvinning i demokratiske land. Norge har svært kompetente miljøer på dette feltet.

Vil statsråden sette fart på utviklingen, og legge til rette for at kommersielle selskaper kommer i gang med å utvinne mineralforekomster på havbunnen?»

Statsråd Terje Aasland []: Takk for spørsmålet.

Det er ingen tvil om at verden trenger mineraler. Tilgang på nok mineraler er avgjørende for overgangen til lavutslippssamfunnet – dette fordi mineraler er nødvendig for de løsninger som må til for å redusere utslippene og gjennomføre det grønne skiftet. I dag foregår utvinning av mineraler fra landbaserte kilder og er i stor grad konsentrert i et fåtall land eller selskaper. Dette bidrar til en sårbar forsyningssituasjon, og ofte er dette også land med lavere helse-, miljø- og sikkerhetsstandarder enn her hjemme i Norge.

Den geopolitiske utviklingen den senere tid har også vist at kontroll over ressursene er viktig for forsyningssikkerheten, noe våre allierte også er opptatt av. Det er derfor viktig at mineralene kommer fra land med stabile og demokratiske styresett. På norsk kontinentalsokkel er det gjort funn av interessante forekomster av havbunnsmineraler. Oljedirektoratet har lagt fram en ressursvurdering som viser nettopp dette. Mineralvirksomhet på havbunnen kan derfor ha et stort framtidig markeds- og verdiskapingspotensial, forutsatt at slik virksomhet kan drives på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Olje- og energidepartementet gjennomfører en åpningsprosess og har hatt en konsekvensutredning og utkast til beslutning om åpning av området på offentlig høring. I høringen er det særlig pekt på at kunnskapen om natur- og miljøforhold i åpningsområdet er begrenset. For å avdekke om det er mulig å drive lønnsom utvinning av mineraler med akseptabel grad av miljøpåvirkning, er det viktig å legge til rette for ytterligere ressurskartlegging og leting.

En åpningsprosess som kan bidra til å mobilisere leteaktivitet fra industriaktører, er viktig for å få til dette. Vi forventer også et betydelig potensial for teknologioverføring til havbunnsmineralvirksomheten fra andre næringer, slik som bl.a. petroleumsvirksomheten, men også verftsindustrien, rederiene og landbasert gruve- og prosesseringsvirksomhet vil kunne bidra med mye teknologi, kompetanse og tjenester til en slik ny næring.

Min hensikt er derfor å åpne opp for leting etter havbunnsmineraler og at vi kan basere en eventuell utvinning på god kunnskap og føre-var-prinsippet. Vi har et godt utgangspunkt for å kunne klare å etablere nye næringer basert på det.

Kari Henriksen overtok her presidentplassen.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: I dag forbruker Europa 20–30 pst. av verdens metaller, men vi produserer selv kun 3–5 pst. av disse. Dette gjør oss svært avhengig av import, og Kina kontrollerer gjennom prosessering mellom 35 pst. og 90 pst. av kritiske metaller som kobber, kobolt, nikkel og sjeldne jordarter. Spørsmålet flere begynner å stille seg, og som flere burde stille seg, er om Europa gjør seg like avhengig av Kina for framtidige metaller og mineraler som man tidligere har vært av gass fra Russland. Så spørsmålet mitt blir: Hva gjør regjeringen, og hvordan ser regjeringen på det å øke forsyningsberedskapen, i både Norge og Europa, for både mineraler, olje og gass i lys av faren for en mulig eskalering av stormaktskonflikter framover?

Statsråd Terje Aasland []: Er det et land som virkelig bidrar til å ta ressurssituasjonen og gjensidig avhengighet på alvor, så er det nettopp Norge. Vi har i 2022 bidratt til å levere mer olje og gass til markedet og til et Europa som virkelig trenger det. Utgangspunktet er at vi kan klare det i kanskje fire-fem år til. Vi har også annonsert at vi ønsker å lyse ut nye letelisenser i stort omfang på spennende områder. Vi er i gang med denne åpningsprosessen for havbunnsmineraler, en åpningsmelding jeg håper å legge fram for Stortinget før sommeren. Næringsministeren, som akkurat forlot salen, har også jobbet og jobber med en mineralstrategi som jeg tror kommer til å bli positivt mottatt, og som kommer til å bety at vi også på land kan ta ut mineraler til det grønne skiftet. Vi trenger å snu alle steiner for å bidra til at vi slipper å bli ensidig avhengig av land vi egentlig ikke ønsker å bli ensidig avhengig av.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil gi statsråden rett i at vi har både kompetanse og ressurser som vi bør utforske. Vi har prosessindustri som gir mulighet for å utvikle komplette verdikjeder. Det snakkes hele tiden om at vi skal satse på grønne batterifabrikker og andre prosesser i det grønne skiftet, men det er veldig lite fokus på hvor innsatsfaktorene som mineraler og metaller skal komme fra. Regjeringen har fulgt nøye med på at konkurransefortrinnet vårt med lave og stabile strømpriser har forsvunnet. Regjeringen har innført historiske skatteøkninger og gitt SV vetorett på olje- og gassområdet. Det har vært lovet at en melding om en havbunnsmineralstrategi skal komme denne våren. Vi har ikke sett noe til den ennå. Så spørsmålet mitt er: Blir gruvedrift og havbunnsmineraler det neste som ofres for å få SVs godkjenning av statsbudsjettet?

Statsråd Terje Aasland []: Med de påstandene som ligger i spørsmålet, er det vanskelig helt å forstå hvor representanten henter sine analyser fra. Er det en regjering som virkelig har lagt til rette for at vi skal kunne øke olje- og gassaktiviteten, sørge for at vi bidrar til Europas energisikkerhet gjennom en tydelig aktivitet på norsk sokkel, så er det denne regjeringen. Vi har også gjort svært mye for å dempe konsekvensene av svært høye strømpriser som følge av krigen i Ukraina og energiknappheten i Europa. Vi er veldig tydelig på at vi ønsker å utforske mulighetene nettopp for å se på om det er mulig å hente ut havbunnsmineraler til det grønne skiftet på en bærekraftig måte, med føre-var-prinsippet godt inntatt basert på vår forvaltningstradisjon. I tillegg, som jeg sa, jobber næringsministeren intenst med å få på plass en mineralstrategi som kan underbygge at vi kan tilføre industrien vår – batterifabrikker, hva det måtte være – verdifulle mineraler i tiden framover nettopp for å gjennomføre det grønne skiftet.

Spørsmål 17

Terje Halleland (FrP) []: «Årets konjunkturrapport fra Norsk Industri viser at framtidsutsiktene for norske industribedrifter er høyst usikre, ikke minst på grunn av de høye strømprisene. Inflasjon, høyere renter, dyrere mat og høye strømpriser skaper økte utgifter for bedriftene. Vi ser at også verdens mest brukte kredittopplysningsforetak, Creditsafe Norge, mener 2023 kan bli et rekordår for konkurser i Norge.

Vil statsråden vurdere nye tiltak på energiområdet som kan bedre situasjonen for næringslivet fremover?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg takker representanten Halleland for spørsmålet.

Jeg har lyst å starte med å si at trygg økonomisk styring er en forutsetning for utvikling av industri og næringsliv i Norge – svært vesentlig. Regjeringen gjorde betydelige prioriteringer i retning av å holde kontroll på norsk økonomi gjennom statsbudsjettet for 2023. Det var vanskelige prioriteringer, men det var nødvendige prioriteringer for bruken av oljepenger. Den tiden var omme.

Når det gjelder strøm, er regjeringens klare mål å finne gode og langsiktige løsninger som gjør at bedrifter kan være trygge på at det er tilstrekkelig med kraft tilgjengelig til en rimelig pris. Regjering har lagt fram flere tiltak på energiområdet for å avhjelpe eller hjelpe næringslivet med å håndtere høye strømpriser, bl.a. gjennom en lånegarantiordning og en energitilskuddsordning for strømintensive bedrifter. Regjeringen har lagt til rette for bedre tilgang på fastprisavtaler ved å endre grunnrenteskatten på vannkraft. Dette markedet har nå så smått kommet i gang og gir et viktig og langsiktige bidrag til forutsigbare kraftpriser for næringslivet, men jeg vil understreke at det er viktig at både kraftselskaper og næringsliv bidrar til at dette utvikles også i fortsettelsen.

Regjeringen annonserte 15. februar at vi starter et arbeid med å utrede innføring av kontrakter med variabelt forbruk i det nye kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler og utrede endringer av kontraktsunntaket for kraftintensiv industri, slik at dette også kan gjelde avtaler med varighet på tre år eller mer.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi. Sysselsettingen har gjennom 2021 og 2022 steget kraftig. Arbeidsledigheten er svært lav. Mange bedrifter har vært begrenset av kapasitetsproblemer og mangel på arbeidskraft, og slik er det fortsatt. I denne situasjonen har arbeidet med strømtiltak for næringslivet vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden har søkt å unngå å skape ytterligere press i økonomien, samtidig som vi har ønsket å gi særlig rammede bedrifter hjelp til å håndtere situasjonen.

Og litt fra virkelighetsbildet: Det er søkt om nettilknytning for 21 500 MW – 6 500 MW er reservert kapasitet og 15 000 MW er ikke tilknyttet. Det er en utfordring, men det er også et sterkt uttrykk for at industri og næringsliv gjerne vil investere i Norge, i de nye mulighetene og i den stabiliteten og forutsigbarheten som faktisk foreligger. Investeringsveksten i industrien i 2022 var på 28,1 pst. økning, og anslag viser at investeringsveksten vil øke betydelig også i 2023. Så jeg er uenig i premisset, at det er stor usikkerhet knyttet til norsk økonomi. Det er veldig mange muligheter i norsk økonomi, og uttrykk fra industri og næringsliv viser at de velger å satse, investere og utvikle seg i Norge.

Terje Halleland (FrP) []: Tusen takk for svar.

Vi hadde nok ikke stått her hvis vi ikke hadde sett at det også er muligheter i norsk næringsliv. Men så gjelder det å skape forutsigbarhet for næringslivet, der vi ser at myndighetene vil gripe inn når det er behov for det – og i den situasjonen som vi har i næringslivet i dag, er det absolutt behov for å gripe inn.

Vi har høy inflasjon, noe regjeringen for så vidt viser til i enhver sammenheng for å redusere bruken av offentlige midler. Vi har i spørsmål til finansministeren fått bekreftet at økt strømstøtte ville ført til lavere inflasjon. Det kunne jeg tenkt meg var ett av tiltakene man kunne vurdert, men fastprisavtale på strøm er nå den store satsingen. Nå er det 370 bedrifter som har fått fastprisavtale. Er dette regjeringens suksessformel?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg sa allerede i mitt første svar til representanten Halleland at 370 bedrifter, som nå har inngått fastpriskontrakter, ikke er nok. Vi trenger å videreutvikle det markedet, og jeg forventer at både kraftselskapene og næringslivet selv bidrar til at det tegnes kontrakter i fortsettelsen. Jeg tror det er ganske vesentlig for å sikre forutsigbarhet for energikostnadene i tiden framover. Vi har gjort vårt for at dette skal bli bedre ved å innføre endringer i kontraktsunntaket, slik at faktisk forbruk blir rammen for det. Jeg tror det er positivt at man får til den endringen, og at flere da kan slutte seg til en fastpriskontrakt, som jeg mener er en viktig forutsetning i tiden framover.

Jeg har sett og overvært tegning av kontrakter for kraftforedlende industri som er svært konkurransedyktig ut fra hva som er mulig å oppnå i andre deler av Europa. Jeg mener at Norge har et fortrinn, men det fortrinnet skal vi forsterke i fortsettelsen.

Terje Halleland (FrP) []: Spørsmålet mitt gikk på nye tiltak. Jeg går ut fra at statsråden også registrerer at det er en viss frustrasjon ute i næringslivet over manglende tiltak fra regjeringens side. Nå er det ikke mange ukene siden statsråden var ute og lovet lavere strømpriser både til husholdningene og til næringslivet, og man ønsker, som han bekreftet i sitt svar nå, at kraft skal være et konkurransefortrinn i Norge. Da er vi begge to klar over at det er nødvendig med mer kraft. Vi hadde en debatt i går om kjernekraft. Det vet vi at ikke er løsningen for dagens utfordringer, men det er ikke havvind heller. Hvilke tiltak er det regjeringen ønsker å gjøre som på kort sikt kan bedre kraftsituasjonen og få ned strømprisene for forbrukere og næringsliv i Norge i dag?

Statsråd Terje Aasland []: Det viktigste tiltaket på mellomlang sikt er det tiltaket Fremskrittspartiet er imot, nemlig vindkraft på land. Det er den kraften som lettest lar seg bygge ut, som er rimeligst å bruke, og hvor også industrien ofte engasjerer seg. Her tegner man ofte langsiktige kontrakter på 10–15 år, nettopp for å realisere vindkraftprosjekt, men også for å sikre industrien forutsigbar tilgang på rimelig energi. Men det tiltaket er Fremskrittspartiet imot, etter det jeg forstår.

Vi har ikke til hensikt å innføre nye tiltak som betyr at vi kaster oljepenger etter løsninger der en subsidierer kraftpris for industrien, men jeg mener at kontraktsunntak er et godt virkemiddel. Det er et virkemiddel som egentlig kan være på permanent basis hvis det utvikler seg i positiv retning og det blir etablert som et funksjonelt virkemiddel for næringslivet, nettopp fordi det er med på å skape forutsigbarhet i en tid hvor kraftprisene mest sannsynlig kommer til å variere mer enn det vi har vært vant til historisk.

Spørsmål 18

Sofie Marhaug (R) []: «I statsbudsjettet for 2023 bevilget regjeringen og Sosialistisk Venstreparti 160 mill. kr til Husbanken som kommunene kunne søke på for å energieffektivisere for eksempel kommunale utleieboliger eller eldreboliger. Samme dag som Arbeiderpartiets landsmøte startet, lanserte statsråden 100 ekstra millioner kroner til dette, som skal komme i revidert nasjonalbudsjett.

Har regjeringen oversikt over resultatene av den opprinnelige bevilgningen og hvordan den traff leietakere, og når vil de nye midlene bli utbetalt?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er glad for at det er stor etterspørsel etter tilskuddet til energitiltak i kommunale utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem. Et premiss for dette tilskuddet er at kommunene skal gjennomføre energitiltak som fører til redusert årlig energibehov eller redusert behov for kjøpt energi. Det er videre et premiss at dette skal gi reduserte energiutgifter for leietakere og permanent forbedring av bygg uten at husleien økes. Redusert energibehov knyttet til hvert enkelt tiltak blir beregnet i en egen modell i søknadsløsningen.

Bare halvannen uke etter at utlysningen for 2023 var åpnet, var midlene tildelt. Husbanken ga tilskudd til 134 prosjekter i 42 kommuner, fra Eigersund i sør til Storfjord i nord. Flere kommuner fikk avslag på sine søknader fordi rammen på 160 mill. kr var brukt opp.

Tiltakene det er gitt tilskudd til, skal være gjennomført innen utgangen av november i år. Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan leietakerne har blitt direkte berørt.

Dersom Stortinget bevilger ytterligere midler til ordningen, vil Husbanken raskt kunne utlyse disse midlene. Det tror jeg er sårt tiltrengt, ut fra det som var søkergrunnlaget da ordningen ble etablert og utlyst første gang.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker statsråden for et skikkelig svar. Det tyder på at det egentlig er enorm etterspørsel i kommunene etter energieffektiviseringstiltak når det bare tar halvannen uke og mange får nei fordi pengene er brukt opp, ikke fordi prosjektene er dårlige.

Landsmøtet til Arbeiderpartiet vedtok også å styrke Enova-tiltak for energieffektivisering med 1 mrd. kr. Det er en del av energiutvalgets rapport, som ble vedtatt i helgen. Selv med de budsjettlekkasjene som allerede har kommet, altså 100 mill. kr ekstra, er det helt åpenbart en lang vei å gå for å komme opp i den summen på 1 mrd. kr kun til energieffektiviseringstiltak. Vi vet at det også har vært problemer med, eller det har i alle fall tatt tid, å utbetale den delen av huseiernes nettleie som skal gå tilbake til dem.

Hvor raskt vil regjeringen få på plass denne milliarden, og er den ment som en ettårsinvestering eller en årlig budsjettpost?

Statsråd Terje Aasland []: Ut fra det som er situasjonen i kraftmarkedet og kraftsystemet vårt, er jeg veldig glad for at det er en enorm etterspørsel etter den typen tiltak. Det er viktig at vi får til gode tiltak for energieffektivisering, bedre bruk av energien vår og spesielt høyforedlede elektroner. Vi kommer til å lansere en handlingsplan for enøktiltak i tilknytning til statsbudsjettet for høsten. Der kommer vi til å være veldig tydelige når det gjelder retningen videre. En ønsker å inkludere alle deler av norsk økonomi i denne handlingsplanen for enøktiltak, og en ser også på muligheten for å bidra til at man får på plass insitament for at også folk skal kunne ta i bruk ordinær teknologi for å redusere sitt strømforbruk.

Sofie Marhaug (R) []: Apropos energieffektivisering: En veldig lite effektiv måte å forbruke energi på er kraftkrevende kryptoutvinning. Arbeiderpartiet vedtok denne helgen også, i den berømte rapporten til energiutvalget, at Arbeiderpartiet skal si nei til kryptoutvinning. De vedtok til og med å legge til et tydelig nei til kryptoutvinning. Det er veldig bra. Rødt har foreslått dette mange ganger på Stortinget, nå sist i tilknytning til hvordan vi kan lage noen kriterier for tilknytning til nettet, men Arbeiderpartiet har ikke støttet det så langt.

Mitt neste spørsmål er: Hvordan i alle dager vil Arbeiderpartiet følge opp sitt vedtak om å si tydelig nei til kryptoutvinning, når de stemmer ned alle forslag om det på Stortinget?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for at representanten har viet Arbeiderpartiets landsmøte så mye oppmerksomhet. Som jeg sa i går, var det et veldig godt landsmøte med veldig konstruktive og gode vedtak. Nå er ikke alt det vedtatt av regjeringen. Regjeringen vil eventuelt bli forelagt saker som kommer fra f.eks. Arbeiderpartiets landsmøte, fra Senterpartiets landsmøte eller som på andre måter ligger i prosess inn mot regjeringen, og vi kommer tilbake til hvordan vi skal gjennomføre det.

Når det gjelder kryptovaluta spesielt, er det klart at hvilke krav en stiller om nettilknytning, om energiutnyttelse, om bruk av varme osv., er relevante spørsmål å ta tak i forholdsvis raskt. Det kan også være andre ting, f.eks. at en er tydelig på det som står i Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om tilknytning, altså at de ikke skal ha tilknytning til nettet. Det er en vanskeligere sak, men jeg har til hensikt å følge det opp på en best mulig måte og sørge for at vi bruker strømmen så effektivt som mulig i Norge.

Spørsmål 19

Tobias Drevland Lund (R) []: «Eiendom Norge sin utleieprisstatistikk fra 18. april viste at leieprisene i de fire store byene steg med 4,4 pst. i første kvartal 2023. Det siste året har leieprisene steget med 10,4 pst., ifølge Eiendom Norge. En galopperende leieprisvekst rammer dem som har minst, aller mest.

Vil statsråden iverksette noen tiltak som sørger for at de nesten én million leietakerne i Norge kommer seg gjennom denne priskrisa?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det grunnleggjande viktig at folk har ein trygg og god plass å bu, og at ein skal kunne skaffe seg ein plass å bu og ta vare på den plassen innanfor dei økonomiske rammene ein har. Det er krevjande for ein del i dag, både for dei som eig eigen bustad og opplever aukande renter og kostnader, og for veldig mange av dei som er på leigemarknaden.

Leigemarknaden er ei utfordring vi har stor merksemd på. I 2022 var leigeprisen historisk sterk, både i storbyane og når ein ser landet under eitt. Nokre stader er det få leigebustader i marknaden, og det kan gjere det vanskeleg å finne ein høveleg bustad. Det bidreg òg til å presse prisane opp.

Det er likevel verdt å merke seg at husleigelova har klare reglar for å justere leige i leigeforhold. Det kan ikkje avtalast ei leige som er urimeleg høg, og ein kan ikkje auke leiga meir enn konsumprisindeksen i tida etter siste leigefastsetjing.

For å få betre balanse mellom tilbod og etterspørsel i leigemarknaden jobbar regjeringa for å auke tilbodet av bustader. Det er ikkje minst viktig no, i ei tid der kommunane buset rekordmange flyktningar. Husbanken rettleier kommunane med å skaffe bustader, og departementet førebur informasjonstiltak for å mobilisere endå fleire privatpersonar som kan leige ut delar av bustaden sin, fritidseigedomen eller andre bustader som i dag ikkje vert leigde ut. Andre tiltak vert òg vurderte.

Eg vil leggje til at bustøtta er eit viktig verkemiddel for å sikre at husstandar med låg inntekt og høge buutgifter kan bu i ein trygg og god bustad. For tida mottek rundt 110 000 husstandar bustøtte kvar månad. Om lag ni av ti av dei leiger bustaden dei bur i. Mottakarane har dei to siste vintrane fått ekstrautbetalingar for å handtere dei høge straumprisane.

Husleigelova er viktig for å sikre trygge leigeforhold. Regjeringa set no ned eit utval som skal gå gjennom lova og føreslå endringar. Leigemarknaden er òg eit viktig tema i den komande stortingsmeldinga om ein heilskapleg bustadpolitikk, som vi tek sikte på å leggje fram våren 2024.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. En husleieøkning på 10,4 pst. i de største byene er veldig høyt, men dette rammer ikke nødvendigvis bare de største byene med størst press. Ser man på hele landet under ett, er økningen i husleieprisene på 3,5 pst., kan SSB melde i dag. Det gir grunn til enda mer bekymring for de nesten én million menneskene som er på leiemarkedet i Norge.

Rødt har tidligere utfordret regjeringen, og blitt nedstemt i denne salen, til å sette et makstak for hvor mye leien kan øke, på 2 pst. i året. Jeg skal ikke ta den reprisen en gang til, men når vi nå ser at leieprisene er galopperende, skyter i været og gjør at folk som allerede sliter mye med økonomien, får det enda trangere: Er det slik at statsråden også vil se på noen politiske grep her og nå for å sørge for at de som leier, får det bedre – noe annet enn å komme med formaninger om at utleierne ikke skal øke prisen, som statsråden har gjort mange ganger?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For det første er det viktig å ha med seg at det i gjeldande lovverk som sagt ligg klare reglar for korleis ein i utgangspunktet skal kunne fastsetje leiga både når ein inngår ei kontrakt, og når det gjeld justering av leigeprisen undervegs i ei kontrakt. Det er viktig at den enkelte er merksam på dei rettane ein har knytt til det, for det første viss ein opplever å få ei husleige som er urimeleg høg samanlikna med samanliknbare kostnader i området som ein skal leige leilegheit i, og dernest når det gjeld at prisutviklinga skal følgje konsumprisindeksen.

Noko av det ein opplever, er nok òg konsekvensane av ein sterk kostnadsvekst i samfunnet og aukande renter. Difor er det viktig å føre ein politikk som bidreg til at ein held kostnadsveksten i samfunnet under kontroll, av omsyn til både dei som eig bustader, og den nesten ein millionen som er på leigemarknaden.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg hører dessverre ingen konkrete tiltak, men jeg vil gå videre til en annen problemstilling. For alle dem som ikke nødvendigvis er på det private utleiemarkedet, men som bor i en kommunal leilighet, er det faktisk kommunene som er deres største kreditor i hverdagen. TV 2 kunne 23. mars fortelle om pensjonisten Solfrid Dimmen Hansen, som bor i en kommunal bolig i Oslo. Oslo har i likhet med de fleste andre kommuner i Norge gjengs leie – altså markedsleie også på kommunale boliger. Hansen har nå en månedsleie på 14 000 kr. Det er ikke uvanlig hvis man bor i Oslo, heller ikke i kommunal bolig. Etter at hun i april fikk et husleiehopp, fikk hun 1 000 kr mer i leie, og det er etter at bostøtten er trukket fra.

Mitt spørsmål er: Mener statsråden at de som har minst, som ofte bor i en kommunal bolig, skal avkreves gjengs leie, og vil regjeringen se på gjengs leie også når man går gjennom husleieloven?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det representanten tek opp, gjeld situasjonen på utleigemarknaden i nokre av dei største byane og den kostnaden ein del har ved å leige. Eg kan ikkje gå inn på enkeltspørsmål, men det eg kan seie, er at desse spørsmåla – knytt til både det bustadsosiale arbeidet og det ansvaret som har vorte ytterlegare forsterka gjennom den nye lova som snart trer i kraft på det området – er noko vi har dialog med kommunane om, òg i arbeidet med bustadmeldinga. Eg hadde seinast for nokre dagar sidan eit møte med ei rekkje organisasjonar som er opptekne av det bustadsosiale arbeidet, Kirkens Bymisjon, Blåkors og ei rekkje av organisasjonane til dei funksjonshemma, i tillegg til Oslo kommune, Sarpsborg, Iveland – fleire kommunar – om nettopp korleis ein tek tak i nokre av dei store utfordringane ein har i dei største byane.

Eg vil òg berre seie at vi allereie har kome med konkrete tiltak på bustadmarknaden, både å auke låneramma i Husbanken og no med tilskot til utleigebustader, noko som er tiltak for å avhjelpe situasjonen på leigemarknaden for ulike grupper.

Spørsmål 20

Helge André Njåstad (FrP) []: «Et ekspertutvalg har anbefalt regjeringen å ta en større del av inntektene fra verdiskapingen ute i kommunene og bringe inntektene inn til Finansdepartementet. Dette vil ramme Distrikts-Norge svært hard, og særlig Kyst-Norge på grunn av den foreslåtte endringen i beskatning av havbruk og formue. Alt dette blir gjort for å øke statens pengebinge, mens man fordeler småpenger tilbake til kommunene.

Kan statsråden bekrefte at man nå legger bort forslag om å ta penger fra havbrukskommuner og kommunene sin andel av formuesskatten?»

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Inntektssystemutvalet la fram si utgreiing om inntektssystemet for kommunane hausten 2022. Utvalet hadde mange ulike forslag og anbefalingar til endring av inntektssystemet, bl.a. å omfordele delar av kommunane si inntekt frå havbruk, og at formuesskatt bør utgjere ein mindre del av kommunane sitt skattegrunnlag. Alle forslaga frå utvalet inneber ei omfordeling mellom kommunane, ikkje auka inntekter for staten.

Utvalet si utgreiing var på ei brei høyring hausten 2022, og departementet fekk inn om lag 300 høyringssvar til denne. Regjeringa har tidlegare signalisert at vi tok sikte på å leggje fram forslag til nytt heilskapleg inntektssystem for kommunane i kommuneproposisjonen for 2024, som vert lagt fram for Stortinget i morgon. I proposisjonen vi legg fram i morgon, vil vi varsle at vi kjem til å bruke noko meir tid på den gjennomgangen, og at regjeringa vil leggje fram ein heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet for kommunane i ei eiga melding til Stortinget våren 2024. Vi tek dermed sikte på at nytt inntektssystem for kommunane får verknad frå og med 2025.

Ut frå det faktum er greia òg at vi framleis ikkje har kome til det punkt at vi har landa konklusjonar på ulike område knytt til inntektssystemet, men i denne gjennomgangen vil vi sjølvsagt vurdere anbefalingane frå utvalet og høyringssvara. Utvalet hadde fleire forslag og anbefalingar til endringar i systemet, og enkelte av dei forslaga treng vi meir tid på å greie ut og vurdere.

I Hurdalsplattforma seier regjeringa at vi vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressursar til disposisjon for utbygging, får meir igjen for det og vert sikra ein rettmessig del av verdiskapinga. Dette har vi følgt opp overfor kommunane med havbruksverksemd, bl.a. i forslaget til auka inntekter frå produksjonsavgifta gjennom havbruksfondet. Formuleringa i Hurdalsplattforma ligg sjølvsagt òg til grunn når vi skal gjennomgå inntektssystemet og forslaget frå inntektssystemutvalet. Lokalsamfunna som stiller sine naturressursar til disposisjon for utbygging, skal sitje igjen med meir for det og verte sikra ein rettmessig del av verdiskapinga.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg takkar for svaret og registrerer at det eg i fjor sa kom til å skje med kommuneproposisjonen, nemleg at dette kom til å bli utsett, har skjedd. Mitt oppfølgingsspørsmål gjeld vasskraftkommunar og havbrukskommunar. Er det noko statsråden ser på som likestilte problemstillingar, og at ein difor behandlar det likt med omsyn til at ein har stilt naturressursar til rådigheit og skal behalda ein stor del av det lokalt? Eller er det forskjell på havbrukskommunar og vasskraftkommunar i Senterpartiet si verd?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Både kraftressursar og havbruk gjeld naturressursar og bruk av dei, òg bruk av areal i fjordane våre og etter kvart utanfor dei. Som sagt skriv regjeringa i Hurdalsplattforma at vi vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressursar til disposisjon for utbygging, får meir igjen for det og vert sikra ein rettmessig del av verdiskapinga. Det gjeld på ulike område.

Når det gjeld havbruk, er nettopp det ein har sikra gjennom den nye innrettinga av havbruksskattlegginga/grunnrenteskattlegginga, at den auka produksjonsavgifta skal inngå i havbruksfondet og fordelast til vertskommunar og vertsfylke, med 80 pst. til vertskommune og 20 pst. til vertsfylke. I tillegg får ein ytterlegare inntekter utover det. Ein sørgjer òg for at dei inntektene ikkje inngår i eksempelvis inntektsutjamninga, men går direkte til vertskommune og vertsfylke.

Helge André Njåstad (FrP) []: Då registrerer eg at ein skal bruka ytterlegare eit år på inntektssystemet, noko som skapar usikkerheit for mange kommunar. No har denne rapporten lege på statsråden sitt bord i 254 dagar, og han skal liggja der i ytterlegare hundrevis med dagar. Synest statsråden det er litt paradoksalt at Senterpartiet i regjering treng år og hundrevis med dagar på å setja seg inn i ein rapport Senterpartiet i Stortinget konkluderer på delelement av allereie etter fem minutt? Når kommunalpolitisk talskvinne Heidi Greni avblåste delar av rapporten etter fem minutt, så skal statsråden bruka år på å gjennomgå den same rapporten?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det representanten Greni har vist til, er jo dei pliktene og målsetjingane som ligg i Hurdalsplattforma, som eg òg har gjenteke her – at regjeringa vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine lokalressursar til disposisjon for utbygging, får meir igjen for det og vert sikra ein rettmessig del av verdiskapinga. Det ligg sjølvsagt til grunn og har betyding når ein skal vurdere dei forslaga som ligg i inntektssystemutvalet sin rapport.

Når det gjeld den heilskaplege gjennomgangen, trur eg nettopp det som er viktig for kommunane, er at vi brukar tilstrekkeleg tid på å gå gjennom dei ulike problemstillingane, noko som er krevjande. Det vi gjev kommunane, er føreseieleg. I morgon legg vi fram kommuneproposisjonen for 2024 på ordinært vis. Der vil vi vise kva rammer kommunar og fylke skal få for si verksemd i 2024. Så vil vi kome tilbake igjen til nytt inntektssystem, og vi vil ha gode prosessar knytt til det.

Presidenten []: Da er debatten i sak nr. 2 ferdig.