Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 312 S (2022–2023), jf. Dokument 8:172 S (2022–2023) og Dokument 8:188 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [14:13:14]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad om utslippskutt med biodrivstoff og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Kristoffer Robin Haug og Lan Marie Nguyen Berg om økt produksjon og forbruk av biogass (Innst. 312 S (2022–2023), jf. Dokument 8:172 S (2022–2023) og Dokument 8:188 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): Dette er to saker som begge gjelder biodrivstoff. Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne for at de løfter en viktig sak og samtidig takke komiteen for et godt samarbeid.

Det gjelder et forslag fra SV om utslippskutt med bruk av biodrivstoff, og et fra MDG om økt produksjon og forbruk av biogass. Dette er ingen nye problemstillinger for Stortinget, men de blir dessverre ikke mindre viktige av den grunn.

Det er fremmet en rekke forslag som jeg regner med at forslagsstillerne selv vil komme tilbake til, men viktigst er kanskje de to forslagene om biogass, som hele komiteen stiller seg bak, der regjeringen blir bedt om å legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass, og der en ber regjeringen utrede om noen av de offentlige ferjesambandene kan driftes på biogass.

Begge disse forslagene har gjennom de siste dagene vist seg å være svært så aktuelle etter at Enova fjernet støtten til kjøretøy som kan bruke biogass. Jeg tror det faktisk skjedde mer eller mindre samtidig som en enstemmig komité gikk inn for å ta grep for å øke bruken av biogass. En kan si hva en vil om Enova, men veldig tett på prosessene i Stortinget er de kanskje ikke.

Regjeringen har også ønske om å innføre krav om nullutslipp fra ferjer og hurtigbåter. Da kan vi jo håpe at regjeringen oppfattet Stortingets enstemmige vedtak som et innspill til regjeringens ønske om å inkludere biogass i sine ambisjoner om lavere utslipp fra transportbransjen.

Vi ser òg på denne sektoren at noe som er bra på ett område, ikke nødvendigvis er bra på andre områder. Dette er problemer vi kjenner særdeles godt fra vindkraftdebatten, der vi gjerne sier ja til energi, noe som går kraftig ut over naturen, og som krever oppfølging med saker der man må ha minst to tanker i hodet på en gang. Med biodrivstoff er det litt på samme måte. En stiller krav til grunnlaget for produksjonen, at produktene som blir brukt, ikke kan anvendes til matproduksjon, eller at det ikke blir tatt i bruk arealer som kunne vært brukt til samme formål.

Komiteen er enig i at det er et betydelig potensial og ikke minst et stort behov for å øke produksjonen og forbruket av biodrivstoff i Norge. Omsetningskrav har vært et effektivt virkemiddel for å sikre et marked for produsentene. Her mener komiteen at økt produksjon ikke skal gå på bekostning av nasjonal eller global matsikkerhet, og at innføring av restriksjoner rundt bruk av biodrivstoff har vært positivt for utviklingen av råstoffproduksjon i Norge.

Med det tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2, som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Terje Halleland tatt opp de forslagene han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Biogass skal vera ein del av den framtidige energimiksen, både til lands, til havs og i lufta. Kvart biologisk avfall er ein ressurs som kan utnyttast til biogass. Berekraftig biogass er viktig for å redusera klimagassutsleppa, spesielt der det ikkje er utvikla moderne nullutsleppsdrivstoff.

Arbeidarpartiet viser til Hurdalsplattforma, som slår fast at regjeringa skal ha «en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren», og vidare at regjeringa skal «legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser». Denne planen er varsla å koma i 2024.

Hovudtilrådinga frå Miljødirektoratet er framleis å bruka omsetningskrav. Dette gjev betre kontroll med volum og berekraftseigenskapar og legg best til rette for auka produksjon. Departementet har rapporten til behandling og vil på vanleg måte rapportera tilbake til Stortinget på oppmodingsvedtaket.

Me er i ei tid då me må ha meir av alt, raskare. Då nyttar det ikkje å trava vidare, me må opp i full galopp. Biogass har eit solid potensial for kutt av klimautslepp, men skal det fulle potensialet bli realisert, må kostnadene ned. Først då får me volumet opp.

Støtta til biogass har teke mange former det siste året, til køyretøya, til fyllestasjonane og til produksjonen. No må me hausta av erfaringane og vidareutvikla satsinga på biogass. Det er mogleg å produsera betydeleg større mengder biogass enn det som blir gjort i dag. Det er snakk om matavfall, fiskeslam, husdyrgjødsel, halm og trevirke. Det er mange næringar innan landbruk, hav og skog som har stort potensial for å levera desse råstoffa til den sirkulære biogassproduksjonen, men tilgangen til råstoff er avgrensa. Difor må det som kan elektrifiserast, elektrifiserast. Knappe biogassressursar bør brukast på område som ikkje har andre alternativ til utsleppskutt.

Me står overfor ei tid då me må prioritera. Tida er knapp, og utsleppa skal ned. Dette er eit travløp med knappast mogleg margin. Her må me festa beina godt i stigbøylane og ta godt grep om reimene, og i kappløpet om å få ned utsleppa må tempoet på klimatiltaka opp. Me må fokusera fullt og heilt på å koma oss heilt i mål. Då nyttar det ikkje å bruka tid på å slå inn opne dører, slik forslagsstillarane gjer i dag, noko som ikkje minst tek søkjelyset vekk frå det viktigaste, nemleg å auka produksjonen slik at biogass kan bli den klimaløysaren han har potensial for å bli.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for at de tar opp to viktige temaer. Høyre har både i regjering og i opposisjon vært pådrivere for å øke norsk produksjon av avansert biodrivstoff, kutte utslipp og derfor også skape grønn næringsutvikling i Norge. I klimaplanen til Solberg-regjeringen foreslo vi å innføre omsetningskrav for anleggsdiesel og skipsfart, og i behandlingen av luftfartsmeldingen nå nylig fremmet vi forslag om at det skal lages en forpliktende plan for norsk produksjon av bærekraftig drivstoff.

Jeg vil bruke litt tid på å snakke om biogass, for jeg mener at det nå haster med å få en avklaring om hva regjeringen – og vi – ønsker med norsk biogass. Vi ønsker å kutte mest CO2 per krone brukt, og vi ønsker å innrette virkemiddelapparatet slik at den beste og mest kostnadseffektive teknologien vinner fram. Samtidig blir det uforutsigbart for bransjen når rammevilkårene endrer seg over natten. Først forsvant Enova-støtten til fyllestasjoner, nå forsvinner støtten til kjøretøy, og Enova henviser plutselig biogass til bl.a. maritim sektor. Det er et tankekors, for det er etterspørselen etter biogass i transportsektoren som har økt mest de siste årene – det er der markedet endelig har begynt å komme i gang. Det planlegges nå rundt 20 fabrikker med biogassproduksjon, og det er nylig i en rekke etater varslet at vi ikke ville nå 2030-målene for veitransporten. I maritim sektor er det også en rekke andre teknologier som kan vinne fram i den konkurransen.

Høyre er fornøyd med at det i dag blir flertall for vårt forslag om at det skal legges fram en plan for å øke produksjonen og etterspørselen etter norsk biogass innen revidert nasjonalbudsjett for 2024, men det trengs en tydeligere avklaring. Dersom man nå ikke lenger skal rette støtten inn mot å øke etterspørselen etter biogass, er det da en plan om å støtte produksjon? Foreløpig har ikke Enova varslet at det er det som ligger under planleggingen, og hvilke kriterier skal da legges til grunn for denne støtten?

Jeg vil minne om at klimaproblemet ikke bare løses med teknologiutvikling, selv om det er en viktig del av Enovas mandat. Det løses også med god, helhetlig ressursforvaltning og sirkulærøkonomi, og det er der også biogass kommer inn. Høyre fikk flertall for et forslag om at man skulle kartlegge virkemiddelapparatet og sikre at det rettes mer inn mot sirkulære verdikjeder, og det har jeg ikke opplevd er blitt fulgt opp ennå.

Det er et løst forslag her i dag som rett og slett er litt vanskelig å ta stilling til, og det er forslaget om å videreføre støtten til biogasslastebiler. Jeg er i utgangspunktet positiv til intensjonen der, så jeg vil egentlig be statsråden avklare det juridiske rammeverket knyttet til statsstøtteregelverket. Er det slik at det ikke lenger er mulig for Norge, i lys av det reviderte statsstøtteregelverket, å ha støtte til biogasskjøretøy – eller er det mulig å videreføre det i noen år? Det er ganske viktige spørsmål for oss i Høyre før vi tar stilling til om vi skal gå inn for det løse forslaget.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er bra at vi i energi- og miljøkomiteen er opptatt av biodrivstoff og biogass. Det betyr at vi er opptatt av å erstatte svart karbon med grønt karbon i Norge, og jeg setter pris på den utålmodigheten vi ser ved behandlingen av disse sakene i Stortinget.

Det er også stor utålmodighet utenfor Stortinget for å få fart på produksjon og bruk av avansert biodrivstoff og biogass. Det haster å få på plass en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser. Biodrivstoff kan brukes som drivstoff for tungtransport og i marin sektor. Det er også et stort potensial for bruk av biodrivstoff i luftfarten. Jeg opplever at aktører i norsk luftfart er framoverlente når det gjelder å finne løsninger for å minske klimaavtrykket og bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

I motsetning til fossil energi er biogassen klimanøytral og fornybar. Miljødirektoratet sier at siden råstoffet kommer fra biologisk materiale, regnes forbrenningen som CO2-nøytral da denne går inn i det naturlige CO2-kretsløpet.

Biogass produsert på husdyrgjødsel, fiskeslam og død fisk gir dessuten en særdeles positiv klimaeffekt når biorest benyttes til gjødsel i jordbruket, og biogass anvendes som erstatning for fossilt drivstoff. Ifølge EUs fornybardirektiv RED II vil klimaeffekten være 108–206 pst. bedre enn for fossilt brennstoff. Det er jo 65 pst. bedre enn det som anses som klimanøytralt.

Biogassproduksjonen i Norge er lav sammenlignet med våre naboland, samtidig som vi har et stort ressursgrunnlag som i dag enten ikke utnyttes eller eksporteres. Det er grunn til å si at den forrige regjeringens strategi var feilslått. Den inneholdt få grep for å nærme seg det realistiske potensialet, og dette er én grunn til den store utålmodigheten vi nå ser. For landbruket er økt produksjon av biogass og biogjødsel med bruk av husdyrgjødsel som substrat nødvendig for at landbruket skal nå sine klimamål. Landbrukets klimaplan har et mål om at 25 pst. av husdyrgjødselen skal gå til biogassproduksjon i 2030. I dag går bare 1 pst. av husdyrgjødselen til biogassproduksjon. Det bra at dagens landbruksavtale har en økning på 9 mill. kr for støtte til levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg. Nå må vi få flere anlegg på plass. Økt produksjon og bruk av biodrivstoff og biogass må prioriteres i det framtidige klimaarbeidet.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt har, i likhet med andre representanter og partier, fremmet forslag før i denne salen om å satse mer på biogass og ofte blitt nedstemt. Nå får vi flertall for to. Komiteen har klart å samle seg om to forslag, og det er bra. Da er det grunn til å takke både SV og Miljøpartiet De Grønne for at de med disse representantforslagene tar opp forslag om å øke biogassproduksjonen. Det ble sagt at det ikke var det, men det er en del av representantforslagene, iallfall intensjonen bak dem, å ta opp bruken av biodrivstoff for tungtransport med det viktige forbeholdet om biodrivstoff som innebærer høy avskoging.

Jeg ønsker å ta opp mindretallsforslagene nr. 3–9, som Rødt er med på, og som SV og andre partier er med på.

Biogass kan være en relativt sirkulær kilde til energi – et fyndord som politikere bruker i veldig mange sammenhenger nå for tiden. Likevel er altså beskjeden fra både bransjen og en rekke analyser at vi ikke utnytter biogass godt nok eller produserer nok til å kunne kutte klimagassutslipp som vi har potensial for å kutte. Det er veldig rart, all den tid politikere også bekymrer seg for knapphet på kraft, at vi ikke satser mer på biogass.

Biogass er en bestanddel i en energimiks som kan få Norges framtidige kraftregnskap til å henge bedre sammen. Vi kan kutte større utslipp enn i dag og frigjøre elektrisk kraft til andre formål. Derfor er Rødt med på rubbel og bit av forslag fra komiteen, og vi er for så vidt også positiv til de forslagene som har kommet inn siden komitébehandlingen.

Vi i Rødt er lei av luftige debatter om havvind eller andre umodne teknologier, som knapt nok kommer til å slå ut på kraftbalansen vår dette tiåret. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår Enovas prioriteringer bort fra tiltak som vi vet virker, og over til eventyr og luftslott. Biogass er en lavthengende frukt, og det er egentlig helt utrolig at vi politikere ikke spiser mer av den frukten.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Den 8. juni i år kommer de foreløpige utslippstallene for 2022. Da ser vi hvor langt vi henger etter de utslippsmålene vi har innenfor klimaavtalen vi har med EU, og det er jo der det er viktig å se på hvor mye biodrivstoff som vil bli nødvendig. Biodrivstoff er ikke en enkel sak. Det krever arealer, og man har indirekte arealbruksendring som en risiko, men det kan implementeres raskt. Derfor var det også i tidligere storting viktig for Venstre å få på plass et innblandingskrav for biodrivstoff, sånn at vi hadde en mulighet til å nå klimamålet for 2020. Det var vel vitende om at det ville bli en del diskusjon om både palmeolje og annet, for man må gradvis få bedre biodrivstoff for å få effekt.

Nå står vi en situasjon der EU har satt nye mål. I kvotepliktig sektor skal det bli 62 pst. reduksjon innen 2030. Derfor er det viktig at vi også får en opptrappingsplan for biodrivstoff innenfor luftfarten, det kan ta en større del. Nå kommer det også innblandingskrav på avansert biodrivstoff i sjøfart, som vel er en oppfølging av klimaplanen fra 2020.

Vel så viktig er det å se på biodrivstoff innenfor innsatsfordelingsforordningen, de 50 pst. vi skal ned innen 2030. Da må innblandingskravet opp. Det viktigste er å ha full oppmerksomhet på nullutslipp, på alle disse områdene. Det gjelder hydrogen, elektrisitet og også biogass som tilsvarende nullutslipp. Men når det går for seint og vi ikke klarer det, må det være biodrivstoff.

Vi må også se på kvaliteten på biodrivstoffet. I fornybardirektivet til EU har man bestemmelser om kvaliteten på biodrivstoff som er bedre enn det Norge har, for de ble forsterket i 2021, og de forsterkes igjen i år. Jeg håper at vi får innført det fornybardirektivet så raskt som mulig, for nå bruker vi biodrivstoff med dårligere kvalitet enn resten av Europa gjør, og det må vi få en slutt på. Det er veldig mye her som handler om slakteavfall fra USA, og i resten av Europa er ikke det regnet som en god nok kvalitet. Å få på plass disse fornybardirektivene så raskt som mulig er viktig, og jeg håper også at statsråden kan bekrefte at det gjøres et konkret arbeid for å få dette på plass. Jeg mener det er uholdbart at vi har en dårligere kvalitet på avansert biodrivstoff i Norge enn det de har i resten av Europa.

Jeg vil ta opp forslaget som Venstre og Miljøpartiet De Grønne står bak.

Presidenten []: Da har representanten Ola Elvestuen tatt opp forslaget han viste til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Det vi kaller biodrivstoff, er til dels basert på ressurser som høstes fra natur eller fra jordbruk som kan fortrenge natur. Biodrivstoff er svært viktig, men det er også et lettvint tilbud til å tynne ut en fortsatt fossil energibase, særlig for transport, og det fører til en svært stor etterspørsel som er en permanent trussel mot den naturen som vi nå blir stadig mer enige om å ta bedre vare på. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne forslagene fra SV som bidrar til bedre kontroll og begrensning av biodrivstoffbruk, slik at det kan skje i økende grad innenfor biologiske tålegrenser og innenfor det som må bli rammen som settes av Kunming–Montreal-rammeverket, naturavtalen.

Biogass, derimot, kan og skal primært produseres fra biologisk avfall som kommer fra prosesser og verdikjeder i samfunnet. Råstoff til biogass er kretsløpsressurser i samfunnet som enten blir utnyttet til produksjon av energi og andre nyttige råvarer eller produkter, eller blir forurensning. Forurensning er definert som ressurs på feil plass, og det er i for stor grad tilfellet med biogassressursene i Norge, fortsatt i dag. Dette er altså et råstoff som vi har stort potensial for. Vi har teknologien på plass. Vi har deler av næringslivet som kan produsere det, på plass. Vi har det markedet som kan bruke biogassen, på plass. Derfor er det på den ene siden veldig bra at Stortinget nå omsider kan samle seg om en satsing på biogassdrift, og så er det forstemmende at virkemidlene for å produsere markedet som skal bruke denne biogassen, samtidig bygges ned.

Jeg er glad for at komiteen har samlet seg, og jeg er glad for at komiteen går inn for et konkret tiltak, nemlig å utrede om noen offentlige ferjesamband nå kan drives fast med biogass. Samtidig er jeg opptatt av det samme spørsmålet som representanten fra Høyre tok opp: Hva er svaret på den situasjonen som har oppstått ved at Enova nå har fjernet støtten til et viktig brukersegment for biogass, nemlig lastebiler? Vi fremmer et løst forslag for å beholde den støtten fordi vi mener det er mulighet for det, og vil gjerne ha en avklaring fra statsråden om det. Og vi foreslår sammen med Venstre å be regjeringen videreføre Enova-støtten til innføring av lette elvarebiler, sånn at vi kan nå målet om bare å selge nullutslippsbiler i 2025.

Jeg tar opp forslag nr. 10, som Miljøpartiet De Grønne sammen med andre parti står bak.

Presidenten []: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp forslaget han viste til.

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er en viktig debatt, og jeg er glad for anledningen til å gå litt inn i noen av de spørsmålene som er reist. Jeg vil begynne med å slå fast at både jeg personlig og regjeringen er en sterk tilhenger av biogass, og at vi kommer til å måtte både produsere og bruke mye mer av den. Derfor har regjeringen sagt at den vil etablere en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren og legge fram en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for bruk av norske bioressurser. Den skal komme i 2024.

Jeg var i går på en rundtur på Jæren – et flott sted i Norge – og besøkte flere anlegg, bl.a. det som heter IVAR, som driver nettopp biogassproduksjon, og snakket om disse tingene. Der og mange andre steder jeg besøker på produksjonssiden, har man påpekt at vi i Norge har vært mest opptatt av å subsidiere bruken, mens man i andre nordiske land har vært mer opptatt av å subsidiere produksjonen, f.eks. i Danmark og Sverige. Dette er en problemstilling som har laget litt underlige insentiver, f.eks. til å produsere i Danmark for så å bruke i Norge. Jeg tok derfor opp denne problematikken i det nordiske miljøministermøtet som var i forrige uke, og tok initiativ til å få en mer samordnet holdning til dette, slik at vi ikke får en subsidie-shopping, som det var en viss risiko for, men at man heller løfter i flokk også i Norden, som del av den europeiske omstillingen.

Så vil jeg advare mot et par konkrete forslag her. Det er altså slik at vi kommer til både å trenge mye mer biogass, spesielt, og til å måtte produsere mer, og det å produsere biogass er jo også en måte å løse andre problemer på. Vi har mye avfall. Vi har landbruksavfall, naturgjødsel, og vi har husholdningsavfall, fiskeslam og rester fra oppdrett osv. som kan brukes til biogass. Det betyr ikke at vi ikke skal tenke på hvor den kan brukes. Hvorfor skulle nå Enova støtte elvarebiler når elvarebil er billigst i anskaffelse og mye billigere i bruk? Man har altså vunnet den kampen, det er billigere å kjøpe elvarebil, og det er etter hvert blitt slik at lastebiler i stadig større grad også kan gå på batteri. Ifølge Volvo og Scandia internasjonalt mener man at framtiden for langtransport også er batteri. Da er det viktig at vi følger med i timen og sørger for at vi bruker biogassen der den trengs mest, nemlig der det er vanskelig å elektrifisere.

Når vi øker innblandingskravene og omsetningskravet – nå i skip og etter hvert i luftfart – er det nettopp for å øke markedet, å øke etterspørselen, men også for å prøve å kanalisere bruken av bioressursene inn mot der hvor man ikke kan elektrifisere direkte. For der man kan elektrifisere, bør man gjøre det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg benytter anledningen til å stille det spørsmålet jeg også stilte i mitt innlegg, som er knyttet til EUs reviderte statsstøtteregelverk. Enova begrunner bortfallet av støtte til biogasskjøretøy med flere typer argumenter, men ett av dem er knyttet til hva EU har landet på. Vi får veldig motstridende signaler og beskjeder knyttet til om det er lovlig eller innenfor for Norge å videreføre støtten til biogasskjøretøy, eller om det er i strid med EUs nye reviderte statsstøtteregelverk. Hvis vi i Høyre skulle stemt for det løse forslaget, ville det selvfølgelig være med et forbehold om at det ikke utfordrer statsstøtteregelverket, for det har vi ingen intensjon om å gjøre. Det er et juridisk spørsmål jeg lurte på om statsråden har mulighet til å svare på.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er veldig glad for det spørsmålet, for jeg hadde tenkt å svare på det, og så løp tiden fra meg.

Slik EU-kommisjonen ser det, og slik vi leser det: Med det nye statsstøtteregelverket for disse spørsmålene, altså for klima- og miljøomstilling, mener man at det å videreføre støtten til kjøretøy med biogass vil gi et litt lavere potensial for å kutte klimagass enn alternative teknologier som nå er tilgjengelige, og det vil forstyrre konkurransen til fordel for litt eldre teknologi framfor den som nå kommer inn. Vi anser at dette vil komme i strid med statsstøtteregelverket. Det er ikke det akkurat i dag, men jeg tror det er klokt allerede nå å innstille seg på at fokus for hvor man bruker biogass, flyttes et annet sted. Dette er en dynamisk utvikling. Jeg mener at man skal elektrifisere der man kan, og bruke bioressurser og andre løsninger der man ikke kan gjøre det, men med hensyn til hvor den grensen går, er det slik at den vil flytte seg ettersom elteknologien vokser framover. Det er også det som har inspirert EU-kommisjonen.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Salgs- og markedsdirektørene i Volvo sa til biogassbransjen.no at diesel og biogass for øyeblikket er den eneste løsningen for dem som kjører langt med tunge tonnasjer. Det er vel det som er tilbakemeldingen fra bransjen også, at den tas bort for tidlig, akkurat når man har begynt å få et marked – 6 pst. var vel nysalget – noe som gjør at man ikke klarer å få redusert klimautslippene, og at en del vil gå over på alminnelig diesel. Det er det som er den store utfordringen ved at man gjør det nå og ikke venter f.eks. et par år. Vi har et mål med hva slags teknologi som vinner fram i 2040–2050, men også fram mot 2030 har vi et utslippsmål og egne mål for transportsektoren, deriblant 50 pst. nullutslippskjøretøy for lastebiler.

Spørsmålet til statsråden er: Dersom det nå hadde vært mulig å videreføre denne støtten et par år og sikre at man i hvert fall fikk kuttet utslipp en del i transportsektoren, hadde det ikke vært klokt av Enova å utsette bortfallet, i hvert fall til markedet står mer på egne bein?

Statsråd Espen Barth Eide []: Dette er Enovas beslutning. Jeg tror vi står oss på å styre Enova gjennom overordnede, prinsipielle føringer som vi selvfølgelig passer på at de gjennomfører i styringsdialogen, ikke på at vi i storting eller regjering skal gå inn i enkeltvedtakene. Hvis vi først gjør det, tror jeg vi får ganske mye å gjøre. Min erfaring er at de som blir tilført penger fra Enova, synes Enova er kjempebra, og de som opplever at en støtte de var vant til, blir borte, er gjennomgående misfornøyd. Det er et ganske forutsigbart mønster, og jeg skjønner jo hvorfor.

Det er slik at vi, som Enova, anser dette for å være i strid med det statsstøtteregelverket som kommer, for man må hele tiden se etter den teknologien det er riktig å støtte innovasjonen av. Det er ikke noe galt i å kjøre med biogasslastebil – det håper jeg folk gjør – men det er ikke det samme som at staten skal subsidiere anskaffelsen etter hvert som ny teknologi kommer. Jeg har merket meg uttalelsen fra Volvo Norge, men jeg var nylig hos Volvo i Sverige, og hos Scania, som hadde et samlet program for EUs miljøministre, og de sa at lastebilens framtid er elektrisk.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ønsker å bore litt i den samme problemstillingen, for la oss snu litt på spørsmålsstillingen og si at Enova fortsetter med eksisterende ordning. Jeg går ut fra at det så langt ikke har vært imot regelverket å gi statsstøtte, og ordningen har fremdeles ikke opphørt å eksistere. Hvis en bare viderefører eksisterende ordning uten endringer, kan en da gjøre det uten at det strider mot statsstøttereglementet? Kan statsråden si noe om det?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er lett å svare på. Det strider ikke mot dagens statsstøtteregelverk, men det vil stride mot det som kommer. Det skal først komme på plass og bli implementert, så jeg har ikke akkurat datoen for det, men når det er innført, betyr det at det som var fullt lovlig og helt riktig tidligere, teknologisk riktig, på et tidspunkt ikke er det lenger.

Det at man har hatt en ordning, er ikke et bevis på at ordningen alltid er riktig eller lovlig. Det at man har hatt en både god og lovlig ordning, betyr ikke at den samme ordningen er like smart og lovlig i framtiden. Det har igjen å gjøre med at det skjer så mye innovasjon. På mange måter er forbrenningsmotorens tid på vei mot slutten innen landtransport, men har fortsatt et lengre liv foran seg til havs og i lufta. Da er det viktig at man følger med, slik at de ordningene som er innrettet mot innovasjon, forholder seg til at dette endrer seg over tid.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg takker for svaret. Da forstår jeg i alle fall av svaret fra statsråden at det er mulig å fortsette med den støtteordningen som nå foreligger, uten at en utfordrer statsstøttereglementet, og så må en på et eventuelt senere tidspunkt endre det hvis det kommer et regelverk som strider imot det. Da er det en forskjell om man fortsetter med eksisterende ordning.

Vi hører hele tiden at Enova har gått fra å støtte produksjon til fyllestasjoner for lastebiler til at det nå er mer maritimt. Jeg er helt enig med statsråden i at vi skal være veldig forsiktige med sånne støtteordninger – ved at en veldig fort får sympati hvis en er på den positive, rette siden og mottar stønad. Kan statsråden si noe om han er fornøyd med de resultatene støtteordningene så langt har gitt for biogass?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det har vært en betydelig økning i bruken av biogasskjøretøy, og det var helt riktig å gjøre anskaffelser av biogasskjøretøy, da det var det reneste alternativet for langtransport. Akkurat på samme måte vil det være riktig å stimulere utviklingen av batterielektriske kjøretøy når det er det riktige svaret, for vi må også snakke om hvordan vi best bruker primærenergi.

Det finnes ingen motor som er mer effektiv enn en elmotor drevet på batteri, som igjen har ren kraft, for det har altså den høyeste virkningsgraden av alle motorer vi kjenner til, mye bedre enn enhver form for forbrenningsmotor.

I tillegg blir det ikke, selv med mye mer biogassproduksjon og produksjon av annet biodrivstoff som skal være bærekraftig og avansert, uendelige mengder. Derfor er jeg opptatt av at vi setter det inn på riktig bruk, altså på de områdene hvor elektrifisering foreløpig ikke er svaret. Da må vi ha en litt dynamisk tilnærming til dette og ikke bare gifte oss med det som en gang var klokt, og som jeg er litt redd for at deler av Stortinget nå vil gå inn for.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg forstår heller ikke prioriteringene til Enova, som jeg nevnte. I dag er det sånn at der konkurransen er sterkest om elektriske kjøretøy, er på Østlandet. Det er også der det er sterkest konkurranse om fyllestasjoner. Men Norge er et langstrakt land. Vi er ikke Sverige, vi er mye mer desentralisert enn Sverige. Så jeg synes egentlig den sammenligningen er dårlig. Faktisk kan en økt eller videre satsing på biodrivstoff være bra for et land som er avhengig av tungtransport langs lange strekninger, egentlig mer enn for mange andre europeiske land, f.eks. langs E134, der det er et ønske om fyllestasjoner for biodrivstoff, men ikke er det. Mitt første spørsmål er derfor om det er en rimelig sammenligning med Sverige statsråden legger opp til.

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker for anledningen til å si at det ikke var Sverige jeg refererte til med tanke på at disse to store lastebilselskapene har det med å være svenske, det var deres syn på lastebil i verden. Møtet var i Sverige, og Scania og Volvo produseres som kjent i Sverige, men det var altså ikke sammenlignet med Norge.

Norge er faktisk langt foran alle andre land på ladestasjoner for vanlig bil, og basert på den erfaringen ruller vi nå ut ladestasjoner for lastebil. Jeg har nettopp, sammen med samferdselsministeren, lansert et stort program for ladestasjoner. Det er ladestasjoner som er utfordringen, altså at man har nok kraft på riktig sted, og da etter hvert tilpasser kjøremønster og logistikk til at den mest effektive og etter hvert rimeligste måten å flytte seg på er elektrisk.

Jeg erkjenner at det ikke er sånn alle steder i dag, men hvis vi nå skulle investere veldig mye i biogassfyllestasjoner på land, mens teknologien går i retning av elektrisk, kan vi både feilinvestere og ende opp med ikke å få nok biogass til der det burde være, nemlig til f.eks. maritim sektor og industri.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden har helt rett i at framtiden er elektrisk, også innenfor tungtransporten, men vi er ikke der ennå. De får støtte, også til hydrogen, men vi er ikke der ennå. Hvis vi ikke fortsetter med den oppbyggingen av biogass, også fyllestasjoner, vil det si at når vi ikke oppnår det – det er et regnestykke som skal gå opp – må vi fylle på med biodrivstoff og innblandingskravet for biodrivstoff. Det må bli en større andel.

Da blir mitt spørsmål: Vi har dårligere kvalitet på det avanserte biodrivstoffet i Norge enn resten av Europa har. De har fornyet fornybardirektivet en gang, og nå er det fornyet også i vår og har fått enda nye regler. Hvis vi blir hengende etter – regnestykket skal uansett gå opp – vil vi da få en rask fornyelse av fornybardirektivet eller vedtak om det, sånn at vi får den samme kvaliteten i Norge som i resten av Europa?

Statsråd Espen Barth Eide []: Vi bør ha minst den samme kvaliteten som i Europa. Vi tydeliggjør i de kravene vi nå legger fram, at det er avansert biodrivstoff som skal opp. Vi er veldig oppmerksom på problemstillingen med at hvis man bare sier biodrivstoff, kan vi veldig fort ende opp, som vi gjorde for noen år siden i Norge, med masseimport av palmeolje og andre typer ikke-avansert biodrivstoff som fortrenger både matproduksjon og andre ting. Jeg mener at vi tar høyde for det i de kravene vi nå lager.

Så mener jeg selvfølgelig at vi skal tilpasse oss alt dette som nå kommer, med både fornybardirektiv og en rekke andre ting som følger av EUs grønne giv. Vi har også en omfattende avtale med EU, som representanten Elvestuen er flink til å minne om, som gjør at vi skal nå disse målene sammen med EU. Men jeg tror det sentrale spørsmålet her er at vi må være oppmerksom på at teknologien beveger seg framover. Det er flott med lastebiler på biogass, men det er ikke sikkert det er der den nye innovasjonen nå skjer. Det er ikke sikkert det er det Enovas statspenger skal brukes til, for selv om de har over 5 mrd. kr, skal de bruke pengene klokt og ikke bare til det man en gang tenkte var klokt.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg deler andre representanters bekymring for at Enova kutter biogasstøtten til lastebiler for tidlig til å få den klimagevinsten som vi alle ønsker, men som kanskje kan bli forsinket av at overgangen til el-lastebiler tross alt ligger et stykke fram i tid.

I mellomtiden har statsråden uttalt i et intervju med bransjebladet Biogassbransjen at han mener at biogass er bedre egnet til industri og skipsfart enn til veitransport. Det har han sagt her også. Det betyr at det blir ekstremt viktig at etterspørselen er der. Vi får opplyst at det foreløpig er liten betalingsvilje i disse sektorene – i motsetning til i transportbransjen. Spørsmålet er: Hva vil statsråden helt konkret gjøre for å sikre etterspørselen etter biogass i industrien og skipsfarten, noe vi for så vidt alle ønsker, men som det ikke er betalingsvilje til nå?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er helt riktig og helt riktig gjengitt. Biogass virker og har en positiv klimaeffekt på alle de sektorene. Spørsmålet er hvor man trenger biogass, og hvor man allerede nå kan gå til elektrifisering. Det er det vi snakker om. Da er det klart at de færreste nå vil mene at man skal kjøpe biogassvarebil, som er et fullmodent produkt. Så er det en diskusjon om hvor langt lastebilene har kommet. Det er veldig mange i salg. De har 250 kilometers rekkevidde. Vi bygger ut ladestasjoner, men det er fortsatt kanskje litt kort for noen oppdrag, og helt innenfor for andre oppdrag. Ikke alle lastebiler kjører fra Oslo til Trondheim, men det er mange som kjører til en byggeplass, og da er de både billige i drift og fullt ut tilgjengelige på markedet akkurat nå. Det er nettopp derfor jeg viser til at den øverste ledelsen i to store europeiske lastebilselskaper mener at batterielektriske lastebiler er her nå, ikke bare noe som kommer om lenge. Men vi er i ferd med å konkludere på et forslag fra Sjøfartsdirektoratet knyttet til verdensarvfjordene, og hvis man gjør det som Sjøfartsdirektoratet har foreslått, vil det bli en betydelig etterspørsel etter biogass der.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Stortinget tar nå pause i debatten i sak nr. 8. Det ringes til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 8. Første taler er representanten Terje Halleland.

Terje Halleland (FrP) []: Disse forslagene som vi debatterer i dag, har vært fremmet flere ganger, men det har dessverre ikke ført til de store endringene. Det er dessverre sånn at biogass har blitt svært stemoderlig behandlet – og det av samtlige av de siste regjeringene. Jeg skal være beredt til å høre fra både denne regjeringen og representanter fra den forrige regjeringen som vil opp og skryte av resultatene det arbeidet har gitt.

Miljøpartiet De Grønne tok prisverdig nok initiativ til et løst forslag i denne saken, som Fremskrittspartiet støtter, og som samtidig viser litt av problemstillingen jeg ønsker at Espen Barth Eide tar med seg tilbake til departementet. Dette er saker som vi tidligere egentlig har stått skulder ved skulder om, og jeg er ikke i tvil om at regjeringen i denne saken ønsker det beste resultatet: lavere utslipp.

Dessverre er det sånn at det beste dessverre ofte står i veien for det gode. Når elektrifisering er det eneste som duger, ødelegger vi egentlig for å redusere utslipp framover. Nå har statsråden bekreftet, og Linda Merkesdal var tidligere oppe her og sa det, at vi må elektrifisere det som kan elektrifiseres. Grunnen til det er at vi ikke har råstoff til å drive med biodrivstoff eller biogass. Da er mitt spørsmål: Men kraft har vi rikelig av – og kan fråtse i?

Det er utallige eksempler på hvordan en mer teknologinøytral tilnærming kunne ha fremmet nye teknologier, utnyttet tilgjengelig råstoff, frigitt elektrisk kraft til andre formål og gjort at man hadde unngått store kostnader på oppgradering av infrastruktur. Men da må vi våge å tenke litt utenfor boksen. Vi har sett ferger bli skiftet ut for å bli elektrifisert. Redusert klimautslipp er allerede ødelagt den dagen vi får nytt materiell – så lenge vi kunne ha driftet videre med det gamle materiellet.

Store summer blir brukt til nettselskap for å flytte tilgjengelig kraft ned til en havn hvor det etableres en gedigen ladestasjon for én kunde. Hadde vi i stedet sagt at vi ønsket at disse fergene skulle gå på biogass, hadde vi spart klimagassutslipp, vi hadde spart miljøet, og ikke minst hadde vi spart innbyggernes skattepenger og skapt et marked for biogass, noe som hadde økt produksjonen, gitt lavere priser og økt etterspørsel. Det er jo litt betenkelig når energisituasjonen er så prekær, og regjeringen setter ned utvalg etter utvalg, at energikommisjonen allikevel kom med et behov på 60 TWh innen 2030 uten å nevne biogass med et eneste ord.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er glad for at vi i dag faktisk får flertall for å få en plan for økt bruk og produksjon av biogass. Hvis man ser på om det er tilbud om eller etterspørsel etter biogass som mangler, er det jo produksjonen – det er der det store problemet er. Etterspørsel etter biogass har vi. Men det er flere ting vi kan og bør gjøre. Det første er – jeg skulle ønske at vi også fikk flertall for den mer tydelige bestillingen – produksjon på opp mot 10 TWh biogass innen 2030. Det ville også gitt et tydeligere signal, ikke minst til Enova og andre, om hvilken plan vi må legge til grunn.

Så tror jeg det er viktig fra Stortinget stadig vekk å påpeke at vi skal ha nullutslippsløsninger med el og blått eller grønt hydrogen, men at biogass er tilsvarende nullutslipp.

Så gjelder det denne diskusjonen omkring Enova: Det er ingen grunn til å være misfornøyd med Enova, Enova gjør det de får beskjed om. Så lenge de ikke har en annen bestilling, støtter de inn til markedsintroduksjon. Det gjør de også på lastebiler med biogass, og det gjorde de med fyllestasjoner. Det vi fra Venstres side mener er problemet, er at så lenge de har bare bestillingen, gir de seg for tidlig. Vi mener at Enova bør få et tydelig ansvar fra departementet – det er jo en bestilling, det er en tilleggsbestilling – for å få på plass et nasjonalt nettverk av fyllestasjoner for flytende biogass innen en bestemt tidsfrist, sånn at tungtransportørene kan vite når det vil være på plass. Så vil det være opp til Enova om det vil være behov eller ikke for en støtteordning for å nå målet – eller om det vil være behov for en støtteordning i noen deler av landet. Men det må være deres ansvar å nå målet.

Det samme gjelder tungtransport og den støtteordningen som er tatt bort. Jeg tror det er riktig – statsråden bekrefter jo at det ikke bryter med statsstøtteregulativet sånn som det er i dag. Da handler dette igjen om at vi skal nå målene, vi skal kutte utslippene innenfor transport med 50 pst. innen 2030. Foreløpig er ikke de elektriske tungtransportørene kommet så langt – det er ikke der de store salgene er. Hydrogen ligger enda lenger bak. Men biogass har vi. Da mener vi fra Venstres side at det vil være helt riktig å gi en tydeligere bestilling der også Enova bes om å videreføre denne støtteordningen enten inntil vi når målene – for det er det vi skal gjøre: 50 pst. reduksjon – eller inntil vi eventuelt får en endring i statsstøtteregelverket som gjør at man må få en endring også hos dem. Men det er ingen tvil om at vi nå må videreføre dette.

Vi stemmer for tilleggsforslaget og også det om elvarebiler.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men siden statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt i spørrerunden, men i stedet kom med mange pedantiske bemerkninger, fikk jeg lyst til å ta ordet igjen. Det er sikkert mange som har lyst til å dra tidlig hjem siden det er 17. mai i morgen, men det får være.

Det høres ut som om vi har uendelige mengder elektrisk kraft i Norge siden vi kan basere oss på at det skal gå an å elektrifisere tungtransport i Norge ganske raskt, egentlig, iallfall hvis vi skal ta de pessimistiske kraftanalysene på alvor.

Jeg er så lei av å sitte i debatter der politikere fra regjeringspartiene, og for så vidt også fra Høyre, snakker om at vi går mot kraftunderskudd i 2026/2027, og likevel baserer man seg i politikken, f.eks. gjennom Enova, på at vi skal bygge ut og ha tilgjengelig uendelige mengder elektrisk kraft. Sånn er det ikke, særlig ikke når vi også har en naturkrise, der vindkraft på land og til havs er en trussel mot naturen.

Det er jo en gledens dag for Enova at havvind ikke kommer til å bli lønnsomt. Da kan de støtte havvindprosjekter i all framtid, for det kommer aldri til å bli lønnsomt, det kommer aldri til å bli moden teknologi. Det er mandatet som Enova baserer seg på i dag. Jeg vet ikke om det er gitt av Stortinget, for Stortinget har gjentatte ganger sagt at Enova på grunn av kraftmangel skal se på støtte til moden teknologi. Likevel fortsetter Enova å avvise den typen støtte.

Nå ser det også ut til at de ikke vil fortsette med støtte til biogass, som vi vet det er et ønske om. Det er fortsatt store deler av landet der det ikke er bygd ut nødvendig infrastruktur for å kunne ha mer klimavennlig tungtransport – tross alt – som ennå ikke kan basere seg på elektrifisering. Jeg trodde vi hadde knapphet på kraft, at det var en knapp ressurs som vi ikke bare kunne bruke uendelig av.

Vi skal elektrifisere samfunnet, ja, men vi må jo ha en kombinasjon av flere tiltak hvis vi både skal kutte utslipp og ha nok kraft og en god kraftbalanse i framtiden. Jeg forstår ikke hvordan det skal gå opp i dag. Jeg forstår ikke hvordan den politikken regjeringen fører, både skal få klimagassutslippene til å gå ned og samtidig gi nok kraft til å unngå kraftunderskudd allerede i 2026/2027, som er de mest pessimistiske analysene.

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå fikk jeg nærmest inntrykk av at representanten Marhaug mener at vi ikke skal elektrifisere transportsektoren selv om det er mulig, fordi man da tar kraft, og det har vi ikke nok av. Nå sitter olje- og energiministeren i salen, og hvis det er noe han er opptatt av, og hele regjeringen er opptatt av, er det både å produsere nok kraft og å få den fram, og samtidig gjøre det på en så skånsom måte som mulig, i tillegg til å bruke energi effektivt.

Bare det å elektrifisere transport der det går an, er en måte å bruke energi effektivt på, for det finnes ingen mer effektiv energibruk enn det som kan elektrifiseres. Lastebilene finnes, de er på markedet. Jeg skal kanskje ikke trette forsamlingen veldig mye mer med mitt nylige besøk til ledelsen i Volvo og Scania på et EU-minister møte, men det de sier der, er at disse lastebilene kan de selge i morgen. Vi testet dem, de er der. Det er ladestasjonene som trengs. Når man da argumenterer for at man nærmest skal instruere Enova til å bygge ladestasjoner for biogass mens disse ellastebilene allerede er i markedet, synes jeg det blir litt rart. Da tror jeg man går litt langt i å detaljstyre i forhold til den styringsavtalen vi har.

Det er ikke regjeringen som har besluttet det nøyaktige tidspunktet for utfasing, men vi har respekt for at Enova gjør det vi har bedt dem om: å følge med på utviklingen i markedet og sørge for at pengene – de ganske mange milliardene vi nå sender til Enova, 40 pst. opp i denne regjeringens periode – brukes mest mulig effektivt på den teknologien som til enhver tid finnes.

Vi kommer også til å ha veldig bruk for biogass fordi det grønne skiftet og en avkarbonisering av all energibruk vil kreve både elektroner og molekyler. Det er nærmest utenkelig at alt kan gå på elektroner. Da må vi passe på tilgjengeligheten av de molekylene som da erstatter de fossile, og der er biogass viktig i mange segmenter. Hydrogen og ammoniakk vil også bli viktig i mange segmenter, men vi må altså både få klimagassutslippene ned og sørge for at vi bruker riktig energi til riktig formål.

Folk kan jo gjøre de valgene de vil, men når vi snakker om hva staten skal legge opp til, hva staten skal subsidiere, bør den følge et teknologiutviklingsløp som gjør at vi bruker energi mest mulig effektivt. Da mener jeg at denne debatten har bekreftet at biogass i framtiden er minst like relevant til skipsfart, til deler av industrien der man i dag bruker naturgass, og til annen bruk hvor elektrifisering er umulig, i hvert fall i dag, og ikke de stedene hvor man nå er i ferd med å få en moden teknologi. Forslaget om å fortsette støtten til elvarebiler mener jeg faller på sin egen urimelighet når de allerede i dag i markedet er billigere enn fossile varebiler – uten tiltak. Hva skal støtten egentlig gå til da?

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Nå snakket jo statsråden ene og alene som Enova. Når det gjelder elvarebiler: Selvfølgelig er de i ferd med å komme inn i markedet, men stortingsvedtaket er at vi bare skal selge nullutslippsvarebiler i 2025. Det tar ikke Enova noe hensyn til eller gjør en vurdering av. De vurderer bare markedsintroduksjonen. Det er deres oppgave, så lenge de ikke har en annen bestilling fra staten. Den puttet vi jo inn i 2019. Da var det regjeringen som besluttet at vi skulle etablere en slik støtteordning, med en tilleggsbevilgning på 1 mrd. kr. Da kom også det med biogass inn. Det er akkurat det samme med biogass.

Nå fikk jeg inntrykk av at statsråden egentlig mener det vil være uheldig med et nasjonalt nettverk med fyllestasjoner for flytende biogass, men det er ikke det Enova sier. Det Enova sier, er at de mener at det er et marked, så de vil ikke støtte det. Nå har vi et nett rundt Oslo, men vi trenger et nasjonalt nett for å gi forutsigbarhet til tungtransporten og den bransjen som vil investere i nullutslipp.

Statsråd Espen Barth Eide []: Helt kort: Støtten til varebiler er faktisk et veldig godt eksempel på klimapolitikk som har virket, for det var veldig lurt å sørge for at man stimulerte et marked for elektriske varebiler. Det virket faktisk så bra at det nå fungerer i markedet uten tiltak. Det er faktisk billigere, så hvis det ikke er slik at folk har lyst til å bruke unødvendig mye penger på å anskaffe en varebil, og deretter bruke unødvendig mye penger på å kjøre rundt med den – hvis vi ikke forventer at innbyggerne er fullstendig irrasjonelle i sine økonomiske disposisjoner – vil altså markedet nå være løst. Heia dem som foreslo det, og – i og for seg – heia dem som sier at det nå er oppnådd.

Vi oppnår dette med en sum av ulike mål – på et tidspunkt er det infrastrukturutbygging som overtar, og da må vi bruke det klokt og riktig, på riktig måte. Det er hele poenget her. Biogass er veldig bra, og vi burde bruke det mer. Det løser mange problemer, og det bør brukes der det har mest for seg. Da tror jeg det er lurt å akseptere at det som er riktig svar på det i dag, ikke nødvendigvis er det det var for fem år siden.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 23. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel