Presidenten
[14:21:48 ]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Liv Kari Eskeland (H) [14:22:28 ] : På vegner av saksordførar
Trond Helleland vil eg takka for eit godt samarbeid i komiteen og
hurtig behandling av saka. I Prop. 89 S for 2022–2023 vert Stortinget
no bedt om å slutta seg til det reviderte bompengeopplegget for
det delvis bompengefinansierte prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår.
Vidare ber Samferdselsdepartementet om å få fullmakt til å inngå
avtale med bompengeselskapet Ferde AS om å endra bompengeopplegg
for prosjektet.
Avtalen gjev bompengeselskapet
rett til å krevja inn bompengar innanfor dei vilkåra som denne proposisjonen
fastset. Med dette innstiller komiteen til å gjera nettopp det,
mot Framstegspartiet sine stemmer, og eg legg til grunn at Framstegspartiet
gjer greie for sitt syn i saka.
Bakgrunnen for
saka er å finna litt lenger tilbake i tid. Stortinget fatta i 2017
vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekninga Kristiansand vest–Lyngdal
vest. Finansieringsopplegget vart fremja i Prop. 135 S for 2016–2017
og vart kalla «Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal
vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes
og Lyngdal i Vest-Agder». Innst. 469 S for 2016–2017 er ei oppfølging
av denne saka i Stortinget. I denne proposisjonen vart det omtalt
eit pågåande arbeid med reguleringsplanar som kunne gje vesentlege
endringar i det vidare arbeidet med prosjektet. Siste reguleringsplan mellom
Mandal og Røyskår er no vedteken.
Etter at prosjektet
vart lagt fram for Stortinget, har Nye veier AS arbeidd vidare med
reguleringsplanlegging og optimalisering av kontraktstrategi. Dette
har medført endringar i utbyggings- og innkrevjingsopplegget mellom
Mandal og Røyskår. Totalt går talet på bomstasjonar på ny E39 ned
frå ni til sju. Det reviderte opplegget medfører at utbyggingskostnadar
for prosjektet vert redusert med 1,007 mrd. kr, men kostnadane går nok
opp på dei enkelte passeringane fordi estimat for trafikkgrunnlaget
er noko redusert.
Strekninga skal
byggjast ut som firefelts veg og går stort sett i ny trasé. Det
er lagt til grunn ei fartsgrense på 110 km/t på heile strekninga,
med nær ei halvering av reisetida. Prosjektet gjev stor gevinst
for framkommelegheit og trafikksikkerheit. Komiteen ønskjer lykke
til med å losa prosjektet i hamn og gler seg til å køyra på ein trafikksikker
og god veg. Me ser at jobben som er gjord med optimalisering av
prosjektet, vil tene landet og dei vegfarande godt.
Erling Sande (Sp) [14:25:33 ] (leiar i komiteen): I saka om
endringar i utbygging og bompengeopplegget for E39 Kristiansand
vest–Røyskår i Agder handsamar vi i dag endringar knytte til trasé,
kryssløysingar og bomstasjonsplassering for eit E39-prosjekt som
er viktig for dei vegfarande og for Agder-regionen. Eg synest representanten
Eskeland, på vegner av saksordføraren, har lagt fram saka på ein
god måte. I realiteten medfører endringane reduserte kostnader i
prosjektet, men likevel noko auke i bompengekostnader basert på
forventa trafikktal.
Senterpartiet
støttar dei endringane som er føreslått her, men vi vil understreke
vidare at i alle prosjekt der bompengar inngår, er det utruleg viktig
at det er lokalpolitisk forankra. Det at ein frå fylket si side
gjev tilslutning til at det blir etablert bompengeprosjekt, og også dei
endringane som kjem til undervegs, som denne saka er eit eksempel
på, er ei viktig stadfesting av at dei fordelane ein oppnår med
ein ny og moderne veg, overgår dei ulempene som bompengar vil vere
for mange bilistar og for næringslivet. Vi er opptekne av dette,
for vi ønskjer ikkje ein praksis der storting og regjering overkøyrer
lokale styresmakter og pålegg bompengeinnkrevjing som ikkje har
tilslutning lokalt.
Vi har som nemnt
nyleg vore på reise i Agder, har sett, køyrt og drøfta viktige samferdselsprosjekt
med regionale og lokale styresmakter. Vi forstår den betydninga
ny veg og auka standard har for både framkomst og for utvikling
av bu- og arbeidsmarknad, og ikkje minst forstår vi verdien av trygge
vegar i ein region som dessverre har mist mange i trafikkulykker.
Difor er vi nøgde med at denne saka med dagens behandling kjem eit
steg vidare.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:27:44 ] : Endå ei bompengesak! Vi
sa ganske mykje i den førre saka også, vil eg tru.
I denne saka skal
det takast inn 12,3 mrd. kr i bompengar. Det som er spesielt, er
at når prosjektet vert nedskalert og ein forventar mindre trafikk,
aukar ein bompengane. Det er bilistane som skal ta den støyten.
Det er bilistane som skal ta den ekstrarekninga. Det er ikkje snakk
om at staten kan gjere det når prosjektet vert endra, slik som no.
Det i seg sjølv burde gjort at staten tok rekninga og ikkje leste
det over på bilistane – det er forventa færre bilar, men dei skal
no ta ein større del av bompengane. Det er veldig rart, rett og
slett.
Vi ser det uansett
gong etter gong. Meir og meir vert det lagt opp til at bilistane
skal vere ei mjølkeku for staten for å ta inn meir og meir pengar.
Staten renn over med pengar, over 1 000 mrd. kr i overskot. Det
vert ikkje meir inflasjon om ein brukar det på samferdsel når vegane
faktisk vert bygde uansett. Ein bestiller maskinar – dei anleggsmaskinane
som byggjer vegane – så den greia går sin gang.
Om det er staten
eller bilistane som betaler, er det ganske spesielt gong etter gong
å sjå at det berre er bilistane som skal ta støyten. Ein så stor
del som dette er rett og slett ikkje haldbart. Det er ca. 9 mrd. kr
som skal brukast på veg, og resten av dei 12,3 mrd. kr skal gå til andre
ting som ikkje er veg. Det er igjen eit bevis på at bilistane skal
betale for mykje som dei ikkje skal bruke.
Vi har hatt ein
lang debatt om bompengar, så eg skal ikkje gjenta meg sjølv frå
førre sak. Eg tek opp framlegget vårt.
Presidenten
[14:29:34 ]: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp
Fremskrittspartiets forslag i saken.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:29:51 ] : I 2017 fattet Stortinget
vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekningen
Kristiansand vest–Lyngdal vest. Bompengeopplegget var den gang basert
på etablering av en bomstasjon mellom hvert av kryssene. Det var
ni bomstasjoner på hele strekningen, og i tillegg var det lagt opp
til en bomstasjon på en sidevei på dagens E39 nær Kristiansand vest.
Nå er det vedtatt
en ny reguleringsplan mellom Mandal og Røyskår. Den innebærer at
prosjektet har blitt noe endret sammenlignet med de forutsetningene som
lå til grunn for vedtaket i 2017. I Prop. 89 S for 2022–2023, endringer
i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår
i Agder fylke, la Samferdselsdepartementet derfor denne våren fram
forslag til revidert opplegg for trasé, kryssløsninger og bomstasjonsplassering
for prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder.
Endringene innebærer
at prosjektet avsluttes ved Røyskår og ikke ved Vatlandstunnelen.
Opprinnelig prosjektlengde kortes dermed ned 8 km. I tillegg endres trasé
og kryssplassering på strekningen Røyskår–Herdal. På strekningen
Mandal øst–Herdal erstattes to planlagte kryss med et nytt kryss.
Totalt reduseres antallet bomstasjoner på ny E39 fra ni til sju.
Det etableres heller ikke sideveisbom på E39, slik det tidligere
var forutsatt. Taksten for nullutslippskjøretøy med gyldig brukeravtale
og brikke i takstgruppe 1 settes til 50 pst. av normaltakst mot
tidligere forutsetning om fritak.
Som følge av endringen
på strekningen reduseres utbyggingskostnaden for prosjektet. Dermed
reduseres også bompengebidraget. Selv om kostnaden i revidert opplegg
er redusert, vil gjennomsnittstaksten likevel øke noe siden trafikkmengden
i de siste beregningene også er noe redusert.
Jeg vil framheve
at det nå foreligger nye lokalpolitiske vedtak fra Agder fylkeskommune
for endringene i prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder.
Fylkeskommunen står også ved sitt ansvar som garantist. I tråd med
de siste lokalpolitiske vedtakene legges det nå til grunn en gjennomsnittstakst
per kilometer på 5,70 i 2023-kroner. Bompengeopplegget for øvrig
bygger på samme prinsipp som tidligere og gjelder gjennomgående
kilometertakst for hele strekningen.
Det er et høyt
antall drepte og skadde på denne strekningen, og jeg mener derfor
det er positivt at utbygging av strekningen holder høyt tempo. Bygging
av ny E39 vil gi en betydelig mer trafikksikker og forutsigbar kjørevei
for trafikantene. Jeg vil understreke at flertallet i transport-
og kommunikasjonskomiteen støtter dette forslaget til opplegg og
mener det bør vedtas av Stortinget.
Presidenten
[14:32:51 ]: Ingen har bedt om replikk, og vi går derfor videre
på den ordinære talerlisten. De talere som heretter får ordet, har
også en taletid på inntil 3 minutter.
Erling Sande (Sp) [14:33:03 ] : Det har vore ein god og ryddig
debatt om sjølve saka. Grunnen til at eg tek ordet, er at det –
som vanleg, hadde eg nær sagt – står igjen eitt spørsmål som ikkje
er svart på, og det er eit spørsmål til Framstegspartiet: Viss det
var – ifølgje representanten Sve – heilt greinlaust å finansiere
dette prosjektet med bompengar, viss det verkeleg var slik representanten
Sve seier, at det er å flå bilistar og lempe kostnader over på trafikantar,
korleis kunne då statsråd Solvik-Olsen, frå Framstegspartiet og
også nestleiar på det tidspunktet, meiner eg å hugse, gå inn for
noko slikt? Korleis kan Framstegspartiet gjennom sju år ha vore
med og sett rekord på rekord når det gjeld bompengeinnkrevjing,
viss dette var så greinlaust, for å bruke det omgrepet? Eg håpar
det blir rom for svar på det spørsmålet.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:34:20 ] : Jeg skal ikke
bruke så mye tid på å diskutere bompenger og kryssløsning, men kommer
til å ta opp veistrekningen generelt og diskutere den.
Utbyggingen av
E39 mellom Kristiansand og Stavanger har tatt lang tid, og den har
vært etterlengtet lenge. Det er ikke mange uker siden det var en
russebilulykke. Nyheter om ulykker, ødelagte liv og alvorlige hendelser
på E39 er så vanlig at det ikke lenger er nyheter, men dessverre
kun en del av hverdagen. Personlig kjører jeg strekningen oftere
enn de fleste, og når mine barn spør meg hvorfor autovernet er ødelagt,
hva de svarte bremsesporene på veien er, og hvorfor det ligger blomster
og lys i veikanten, må jeg si det som det er. Det å sette seg i
bilen er kanskje det farligste vi gjør, spesielt hvis man setter
seg i bilen utenfor Oslo-gryta.
Heldigvis er veien
mellom Mandal og Kristiansand utbygd, og det bygges i Lyngdal. Da
gjenstår det en strekning mellom Lyngdal og Mandal, og hele strekningen
fra Ålgård i Rogaland til Lyngdal i Agder gjenstår også. Regjeringen
prøver etter alle kunstens regler å ikke love noe om når veien i
sin helhet skal stå ferdig, men den ligger inne i Nasjonal transportplan,
og regjeringen sier at de følger situasjonen nøye.
Derfor mener Fremskrittspartiet
også at staten har råd til å bygge en vei som skal erstatte en dødsvei,
uten bompenger. Nyheten i dag er at oljefondet har passert 15 000 mrd. kr.
Det er et så høyt tall at det er vanskelig å sette det i sammenheng.
De 12 mrd. kr som bilistene skal betale, utgjør sannsynligvis ikke
mer enn et par dagers avkastning fra oljefondet. Jeg skal likevel
la det ligge.
Jeg håper det
kommer en vilje til å bruke penger på samferdselsinvesteringer –
og ikke bare i Oslo-gryta – uten at det blir sett på som å subsidiere
distriktene, for det er det ikke. Jeg har mine tvil, men jeg håper
at resten av utbyggingssakene på E39 kommer på løpende bånd fra
regjeringen, at man ikke venter til 2044 med å bygge ut resten,
som har vært signalene til nå, og at de som blir født i dag, slipper
å kjøre på den gamle veien når de blir russ – selv om jeg har mine
tvil – for det går rett og slett ikke an.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:37:05 ] : Eg hugsar godt då dottera
mi i 2020–2021 kom med eit glas, eit flott vinglas som var handlaga
og bestilt med inngravering, og på det glaset stod det Bompengegeneralen.
For det vart faktisk underteikna omtalt som – etter at vi fekk einigheit
i regjeringa om å kutte 18 mrd. kr i bompengar, og etter at vi faktisk
fekk gjennomført å få eit bompengefritt Møre og Romsdal, der vi
fekk kutta 1,3 mrd. kr. Vi gjorde faktisk ein forskjell då vi var
i regjering – stikk i strid med det Senterpartiet gjer i dagens
regjering, der dei berre mokar på med bompengar. Det er ikkje grenser
for kor mykje bompengar ein skal ha. Så til det å kome her og forsøke
å ta underteikna med ei beskriving av at vi auka bompengane så mykje:
Vi bygde 280 kilometer med firefelts motorveg, vi bygde masse veg
– til forskjell frå dagens regjering. Ja, det var bompengar, og det
beklagar eg at vi var med på. Vi hadde altså ikkje reint fleirtal
i den regjeringa, men bompengeandelen gjekk jo kraftig ned.
Så er det slik
at eg ikkje var i regjering, og ikkje var eg på Stortinget heller
den gongen. Difor er eg veldig stødig på kva underteikna meiner
om bompengar i dag, like stødig som eg var i 2020 og i 2021 inn
mot vår eiga regjering – og sørgde for at vi faktisk fekk kutta
betydeleg med bompengar. Ja, Møre og Romsdal er desidert det største FrP-fylket,
og når folk stemmer Framstegspartiet og støttar partiet, får ein
også gjennomslag for det i eige fylke. Difor fekk vi også eit bomfritt
Møre og Romsdal. Det kan også skje i resten av landet viss folket
stemmer Framstegspartiet – og faktisk sørgjer for at vi får fleirtal for
å kunne ta ned bompengane og bruke meir pengar på veg, men utan
bompengar, og sørgjer for at ein faktisk kan gjennomføre ein fornuftig
politikk som både innbyggjarane og bilistane ønskjer.
Eg trur det kan
vere lurt å feie for eiga dør, når Senterpartiet prøver å vere høg
og mørk og framstiller seg som den som er talsperson for å få ned
bompengane. Dei må vise det i praksis! Det verkar ikkje slik i dag,
for bompengane aukar og aukar, og hos Senterpartiet er det ikkje
snakk om å kutte ei krone i bompengar.
Presidenten
[14:39:33 ]: Representanten Erling Sande har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Erling Sande (Sp) [14:39:48 ] : Det er no eingong slik at Framstegspartiet
sine resultat i norsk politikk ikkje kan målast på representanten
Sve sin innsats som fylkespolitikar i Møre og Romsdal. Det må målast
på kva Framstegspartiet gjorde den tida dei sat i regjering og hadde
makta i dette landet, direkte og indirekte i åtte år. Faktum er
at denne regjeringa ikkje er i nærleiken av å rekkje Framstegsparti-regjeringa
til knea eingong når det gjeld innføring av bompengar. Det som blei
kutta i bompengar frå den førre regjeringa, var ikkje i nærleiken
av det ein innførte av bompengar. Eg gjekk ikkje opp her og gjorde
meg til talsmann for å kutte alle bompengane. Det har heller aldri
Senterpartiet gjort. Men Framstegspartiet må tole å bli konfrontert
med at dei har gjort det. I fleire tiår har dei gjort det. Dei hadde moglegheita
i åtte år, men dei valde å ikkje gjere noko med det.
Morten Stordalen (FrP) [14:40:56 ] : Det er interessant når
Senterpartiets Erling Sande skal beskrive historien. Ja, jeg var
med og behandlet denne saken i 2017 i Stortinget. Anslaget fra Nye
veier den gangen var 2,3 mrd. kr rimeligere, sammenlignet med Statens
vegvesens kostnadsoverslag. I tillegg var den statlige andelen i
prosjektet 67 pst. Det var fortsatt langt under hva Senterpartiet
og Arbeiderpartiet opererte med i perioden 2005–2013. Det er helt
riktig at Fremskrittspartiet primært er imot bompenger. Vi har fått
til ganske mye som har endret norsk samferdselspolitikk ganske betydelig.
Det betyr at bompengeandelen generelt innen Statens vegvesen gikk
ned fra 41 pst. under rød-grønn regjering i 2005–2013 til 28 pst.
i snitt på riksveiprosjektene. Vi opprettet også selskapet Nye veier.
Erling Sande sier
at Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen ikke er i nærheten når
det gjelder bompengeandel. Nei, det er ikke så rart, for de bygger
jo ikke veier. Det er fint lite veier som er satt i gang. Det er
ganske mye som er satt på vent; man lar alt vente til NTP. Det blir ikke
mer bompenger på nye prosjekter, for det er ikke nye prosjekter
som settes i gang – det er svært, svært få.
Jeg er glad for
at man opprettholder selskapet Nye veier – det anbefaler jeg denne
regjeringen sterkt. Flere har referert til at komiteen var i Agder.
Det er helt riktig. Da vil jeg i hvert fall minne om én ting. Det
man ba om i Agder, var en trygg firefelts motorvei – det måtte man ikke
rokke ved. Og samlet og tverrpolitisk var man veldig opptatt av
å beholde selskapet Nye veier, som har sitt tilholdssted der nede.
Det håper jeg denne regjeringen ikke rokker ved, men at man opprettholder
selskapet. Fremskrittspartiet sørger for fortsatt å redusere bompengeandelen
når vi har muligheten til det.
Geir Inge Lien (Sp) [14:43:02 ] : Her vart det nødvendig å
ta ordet. Eg må seie at det vert litt høgt og mørkt når Framstegspartiet
står her og skryter av det dei har gjort i Møre og Romsdal. I Møre
og Romsdal har ein stoppa omtrent alt av vegbygging innan statlege
prosjekt. Det er ikkje nødvendigvis om å gjere, men vi ser at dei
er veldig framoverlente når det gjeld andre plassar.
Eg må berre seie
at då Nye vegar vart oppretta, med statsråd Solvik-Olsen frå Framstegspartiet,
sa ein: Regjeringa legg opp til at selskapet si utbygging vert delfinansiert
med bompengar. Det var Framstegspartiet som stod med statsråden
og gjorde dette med sitt eige prosjekt Nye vegar. At Framstegspartiet
står her i salen i dag og på ein måte hevdar at dei ikkje har vore
med på å finansiere prosjekt med bompengar, må eg seie er veldig rart
når vi veit at dei har vore omtrent noregsmeistrar i å gjere det
i den perioden dei har sete i regjering, med både Solvik-Olsen og
ikkje minst Dale, som er frå Møre og Romsdal.
Presidenten
[14:44:20 ]: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Frank Edvard Sve (FrP) [14:44:31 ] : Eg har vel aldri sagt
at vi ikkje har vore med på å byggje vegar med bompengar. Eg beklagar
at vi har gjort det, i ei regjering der vi ikkje hadde fleirtal.
Men ein ting er bra sikkert: Når ein snakkar om at vi har noregsrekord
i bompengar, var det i alle fall noregsrekord i vegbygging. Bompengeandelen
gjekk ned, og vi bygde faktisk veg. Det er jo ikkje rart at ein
ikkje har ein bompengeauke i dagens regjering, når dei faktisk ikkje
byggjer veg. Det trur eg dei aller fleste forstår – at det vert
lite av det meste, uansett kva ein skal finansiere det med, når
ein faktisk ikkje byggjer veg.
Kirsti Leirtrø (A) [14:45:26 ] : Dette handler om en sak i
Agder, en helt nødvendig veiutbygging som endelig skal realiseres.
En må igjen stille seg spørsmål om virkelighetsbeskrivelsen. Hvor
er vi i dag, og hvor skal vi hen? Nye veier ble etablert, og det
etterspørres en prioritering av E 39 videre. Slik Fremskrittspartiet
la det opp, er det opp til styret i Nye veier hvilke prosjekt som skal
bygges.
Det er tidenes
samferdselssatsing. Aldri har det vært bevilget så mye penger til
samferdsel som i inneværende år – og det høres ut på Fremskrittspartiet
som om det ikke bygges en eneste vei. I tillegg er det tidenes prioritering
av vedlikehold av veier. Det er helt nødvendig med den ras- og flomproblematikken
vi har, og med tyngden på vogntog som skal kjøre på de veiene.
Jeg kan bruke
et eksempel fra rv. 3, som var etablert av Fremskrittspartiet som
et OPS-prosjekt. Der var bompengeandelen – fordi det ble 1 mrd. kr
billigere med Statens vegvesens byggemetode og entreprenørene –
på 95 pst. fordi de pengene ble flyttet. Nå følger vi opp sånn at
andelen skal være det som egentlig var sagt. Da Nye veier ble etablert,
ble det en ramme og en forutsetning om at det skulle være bompengefinansiert
og en viss prosent. Etter de fire årene i forrige periode lå regjeringen
21 mrd. kr etter sin egen nasjonale transportplan. Dette er penger
vi faktisk må finne innenfor det som er av løfter rundt omkring
i landet i inneværende nasjonale transportplan.
Liv Kari Eskeland (H) [14:47:57 ] : På vegner av saksordføraren
har eg lyst til å takka for ein god debatt og brei einigheit om
innstillinga – med unntak frå Framstegspartiet. Debatten har gått
i relativt kjende spor, og me fekk inn litt bompengediskusjon i
dag òg. Med understreking av at det er lokalpolitiske vedtak som
no ligg i botnen for denne saka, føler meg trygg på at innstillinga
frå komiteen vil tena landsdelen godt og bidra til å nå visjonen
om null drepne i trafikken, noko som òg representanten Meininger
Saudland frå Framstegspartiet og Agder fokuserte på i sitt innlegg.
Presidenten
[14:48:43 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 23. mai