Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:02:28] (ordfører for sak nr. 9): Det har vært en glede å være saksordfører for denne viktige saken om bedre å vedlikeholde fylkesveinettet i landet vårt. Den har også en klar sammenheng med den andre saken som presidenten nå refererte, om å ta vare på veiene våre generelt. Jeg skal snakke for begge to, da min dyktige kollega Kirsti Leirtrø dessverre ikke har mulighet til å være her i dag.

Det som er hovedpoenget, er at vi over år i Norge har bygd opp et stort veinett i landet vårt, og i et land som er så langstrakt som det Norge er, med både fjord og fjell, er det egentlig ganske fascinerende hvordan vi har klart å bygge opp det flotte veinettet både på riksvei og på fylkesvei. Da må vi selvfølgelig ta vare på de verdiene, den veikapitalen vi har. Det handler om at folk skal komme seg på jobb, at familier skal kunne leve hverdagsliv, og ikke minst at industrien og næringslivet skal ha god infrastruktur.

Da må vedlikeholdet være en av våre hovedoppgaver i en moderne transportpolitikk. Derfor er det så gledelig at vi i denne saken har hatt et godt samarbeid i komiteen, og vi har fått samlet oss om noen viktige, viktige prinsipper som vil være med og gi en tydelig retning for transport- og infrastrukturpolitikken framover.

Vi merker oss den klare intensjonen med disse forslagene, om at vedlikehold må prioriteres høyere, og det gis et tydelig signal her fra komiteen om at det arbeidet vil bli en del av den kommende nasjonale transportplanen. Det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett. For fylkesveienes del vet vi, bl.a. gjennom tall fra Trygg Trafikk, at det dessverre er slik at antallet dødsulykker der er høyere per kjørte kilometer enn på andre deler av veinettet vårt. Det at fylkesveiene nå får et særskilt engasjement for seg, mener vi derfor er viktig også for liv og helse.

Hvis jeg skal tale litt på vegne av regjeringspartiene, er det slik at vi har en tydelig formulering i Hurdalsplattformen. Den dreier seg om nettopp vedlikeholdsprogrammer, så vel på riksvei som at vi skal ha et vedlikeholdsprogram for fylkesveiene som skal utformes i lag med fylkeskommunene. Det er de prinsippene som det er så gledelig at vi får en tilslutning til, og med det vil jeg anbefale tilrådningen som Arbeiderpartiet er en del av, og som også støttes av Høyre, Senterpartiet – naturligvis – og SV og Venstre, så der kan det bli et veldig godt flertall fram mot NTP.

Til slutt: Vi var i Agder, i presidentens hjemfylke. Vi besøkte GE i Lindesnes. Det investeres nå mer i fastlandsindustrien enn noen gang. Vi trenger industriveier, og fylkesveinettet er en del av dem.

Trond Helleland (H) [13:05:51]: Fylkesveiene er viktige hverdagsveier for arbeidstakere og familier og viktige industri- og næringsveier for verdiskaping i hele landet. Vi har altså mer fylkesvei enn man trenger for å kjøre rundt ekvator – det er ca. 44 000 kilometer fylkesvei i Norge. I 2009 var det 27 000 kilometer fylkesvei. Det var ca. 28 000 kilometer riksvei, men regjeringen Stoltenberg syntes det var smart å overføre ca. 18 000 kilometer riksvei til fylkene. Det som ikke var så smart, var at det ikke fulgte noen spesiell ekstra finansiering med dette.

Nå ser vi av regnskapene for fylkeskommunene at Viken har et overskudd på 2 mrd. kr, Vestland har 1,8 mrd. kr, og flere fylker har opp mot 1 mrd. kr. Det er jo også et ansvar for fylkene å ta tak i dette og faktisk prioritere vedlikehold og drift av sine veier, så får vi heller ta diskusjonen om hvorvidt det er en hensiktsmessig inndeling, når vi kommer til NTP.

Det vi er enige om, er at dette er noe som en faktisk må prioritere høyere. Jeg kan jo si at mens jeg satt på plassen min, fikk jeg en tekstmelding fra Viken fylkeskommune som kunne opplyse om at de skulle ha veiarbeid utenfor huset mitt og oppgradere rekkverket i løpet av juni – så det skjer jo noe rundt omkring, og det er bra. Uansett vet vi at fylkesveiene har fått et stort etterslep, og det ble også påpekt ganske kraftig fra Riksrevisjonen så sent som i går at det er et etterslep som er for stort. Det må vi finne en måte å gjøre noe med på.

Vi er enig med et bredt flertall her om at det er viktig faktisk å få en helhetlig og forpliktende plan for å redusere etterslepet på riksveier og fylkesveier, i samarbeid med fylkeskommunene, og at det blir en del av Nasjonal transportplan. Så da har vi ca. ett år igjen før vi skal diskutere NTP, og jeg håper at det ikke blir en NSP – altså en nasjonal spareplan – men at det blir en nasjonal transportplan.

Erling Sande (Sp) [13:08:27] (leiar i komiteen): Vegane våre er jo den viktigaste åra for transport i samfunnet vårt. Vi kjem ikkje nokon stad utan vegar. Dette gjeld ikkje berre for dei fleste av oss ved vanlege aktivitetar – å køyre til jobben, til skule og fritidsaktivitetar osv. – men ikkje minst gjeld det for næringslivet, som er avhengig av leveransar inn og ut av bedriftene. Det gjeld òg betydninga vegane har for beredskapen vår, f.eks. utrykkingskøyretøy som må fram fort. Dårleg vedlikehald av desse vegane påfører kvart år samfunnet vårt store kostnader i form av slitasje på køyretøya våre, på utstyr, forseinkingar i leveransar og mange trafikkulykker.

Satsing på drift og vedlikehald av det vegnettet vi har, fører kanskje ikkje med seg glamorøs snorklipping, kakeeting eller korpsmusikk, men det er minst like viktig. Tek vi ikkje vare på det vi har i dag, aukar kostnadene dersom vi skal ta det igjen som etterslep. Vi veit òg at dei klimaendringane som vi no begynner å sjå konsekvensane av – meir nedbør, fleire ras, meir flaum – tærer på vegnettet vårt og gjer at det er heilt sentralt å satse på vedlikehald og førebygging. Dette er jo heile bakteppet for at Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gjeve dette ein spesiell plass i regjeringserklæringa si. Det er bakgrunnen for at ein òg har følgt opp ved å prioritere dette området gjennom budsjettet.

Desse to sakene viser eigentleg at det er ganske brei semje om dette, og at det er utolmod på feltet. Det er gledeleg, for det er eit viktig felt. Så er det sånn at som i så mange andre saker på vårt område kjem ein ingen veg her heller utan midlar, utan satsing, utan kroner. Det er i dei årlege budsjetta dei kronene må kome. Det forpliktar oss alle – litt uavhengig av parti. Samtidig er det også slik at når det gjeld dei vegane som fylka har ansvaret for, vil den fylkeskommunale økonomien vere ganske viktig for i kva grad ein klarer å vedlikehalde vegnettet sitt. Då klarer eg ikkje heilt å la vere å nemne at då vi drøfta det fylkeskommunale budsjettet her i denne salen, la jo både Framstegspartiet og Høgre inn betydelege kutt, milliardkutt, for fylkeskommunane. Det er klart at det blir færre tekstmeldingar til representanten Helleland og oss andre om at det skjer vedlikehaldsarbeid, dersom ikkje fylka har dei økonomiske musklane til å ta vare på infrastrukturen sin.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:11:43]: Heilt sidan 2010, då vi fekk katten i sekken frå Senterpartiet og Liv Signe Navarsete som statsråd, samferdselsminister, og ein overførte dei gamle riksvegane til fylka, har vi hatt eit formidabelt vedlikehaldsetterslep i heile Noreg på fylkesvegane, men også på riksvegane.

Når eg høyrer på debatten rundt trafikktrygging og vedlikehald og vi diskuterer det dramatiske fjoråret med 118 drepne i trafikken, dreier alt seg om at ein skal ta det igjen, og ein må ta det i NTP. Det er i NTP det skal skje. Hjelper det for dei som mistar livet sitt i trafikken om nokre månader, nokre veker, eit halvt år? Kvifor er det ingen frå regjeringspartia, og også Høgre, i denne salen som er villige til å ta fatt i dei utfordringane som gjeld å ta igjen vedlikehaldet på 44 000 km med fylkesvegar? Det er heilt riktig som Sandtrøen sa, at det faktisk er fleire dødsulykker og ulykker generelt per meter på fylkesvegane enn på andre vegar. Då burde vi jammen ta fatt i det.

I debatten om så viktige saker kunne eg ha vore freista til å seie at det i mange samanhengar er omtrent like interessant å sjå på måling tørke, men eg skal ikkje seie det. Det er faktisk slik at det er trist når det ikkje er noka framdrift og noko innhald i desse sakene. Alt skal over i NTP.

Eg vil tru på at det kjem veldig mykje i ein tiltakspakke for fylkesvegnettet i NTP, men frå samferdselsministeren vert det signalisert at det vert ein blåmåndag for kommunane. Det stod å lese i aviser at dette kjem til å verte ein nedtur. Ein får ikkje ting igjennom, slik ein trudde. Trur vi då verkeleg at vi får eit slikt mantra om ei kraftig satsing på vedlikehald på fylkesvegnettet? Eg trur ikkje det. Eg trur dessverre det heller vert Helleland som får rett: Det vert ikkje ein NTP, det vert ein sparepakke. Det kan fort verte det, men eg håpar ikkje det, for dette er ei av sakene som vi faktisk er einige om i komiteen. Eg oppfattar det slik at vi er einige.

Dette er ei sak som vi burde kunne sette stempelet vårt på, peise gjennom i komiteen og gje ei bestilling til regjeringa om fortgang før NTP og for å få gjort noko med vegbanar som står for nesten 30 pst. av dødsulykkene – men vi er altså ikkje villige til å gjere det. Vi skubbar det framføre oss. Det er NTP som skal ordne det. NTP skal ordne det, ikkje vi. Det er ikkje vi som skal gjere det, det er NTP.

Vi fremjar framlegget vårt. Eg hadde håpt ein kunne fått det gjort no, og det burde ha vore gjort – av respekt for alle som har vore i ulykker og dødsulykker i trafikken.

Mona Fagerås (SV) [13:15:06]: I går kom Riksrevisjonen med en ganske så nedslående rapport. Dårlige veier og glatt vinterføre medfører rundt 30 dødsulykker i Norge hvert eneste år. Det at veistandard medvirker til så mange dødsulykker hvert år, er uakseptabelt, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Nok en gang føler jeg behov for å gjenta mitt budskap fra Stortingets talerstol: Vi er nødt til å vri de store summene bort fra firefelts motorveier og over til å ta vare på de veiene vi har, altså vedlikehold av riks- og fylkesveier. Hvis en hadde nedskalert unødvendige motorveiprosjekter og heller utbedret eksisterende vei og sørget for mer trafikksikre veier, ville en jo fått mye, mye mer igjen for pengene, samtidig som det er det rette å gjøre for miljøet.

Når det brukes så store summer på gigantiske motorveier, betyr det også mindre penger igjen til f.eks. rassikring og til å ta vare på de veiene vi har, som jo er det viktigste for folks hverdag.

Farlige strekninger som kan medføre konflikt mellom myke og harde trafikanter, er viktig å utbedre, og etterslepet på vedlikehold vokser og vokser for hver eneste dag. Desto viktigere er det å ta vare på og utbedre de veiene vi har, framfor å bygge nye motorveier. Det betyr mer penger til flere veier i hele landet som vi er så glad i. Likevel prioriteres altså utbygging av svære og dyre firefelts motorveier med 110 km/t på strekninger der to- og trefeltsvei med midtdeler og 90 km/t hadde vært tilstrekkelig.

Det koster å vedlikeholde, men det er mye dyrere å la være. Jo lenger en venter på vedlikehold – dette vet alle som har et hus – desto større blir regningen. Det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å vedlikeholde infrastrukturen.

Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til vedlikehold, men fortsatt er det lite som skjer. Det trengs en regel som forplikter politikerne til å bruke tilstrekkelige midler hvert år på å redusere vedlikeholdsetterslepet til et fornuftig nivå. Det er på tide at det blir minst like populært å klippe en snor for å ta vare på eksisterende veier som det er for å åpne nye, kostnadsoverskridende veiprosjekter.

Til representanten Helleland: Jeg håper det ikke blir en nasjonal ønskedrømplan.

Jeg tar opp de forslagene SV er med på.

André N. Skjelstad (V) [13:18:22]: Det er bra at vi er enige om noe: at vedlikehold må prioriteres. Det er sånn at mye av det næringslivet vi skal bygge opp framover, vil komme ute i distriktene, gjerne i tilknytning til en fylkesvei. Hvis vi ønsker at de samfunnene skal være levende, tror jeg det er helt nødvendig å tenke nytt om vei, for det er sånn som representanten Sandtrøen sa: Ulykkesstatistikken for fylkesveiene er langt høyere enn for de andre – for det er ikke gul midtstripe, det er smalt, og det er dårlig.

Komiteen var nylig i Agder. Jeg ble i grunnen imponert over fylkesveiene der i forhold til både min del av landet og nordover og Vestlandet. Det må jeg få lov til å si. Hadde det vært så pass gode fylkesveier i resten av landet, tror jeg at jeg skulle vært fornøyd.

Jeg kunne også ønske meg en sånn tekstmelding som representanten Helleland fikk, da hadde jeg blitt veldig glad. Hadde jeg fått en sånn type tekstmelding, om at de hadde gjort noe med tidligere rv. 720, nåværende fv. 720, ja, da skulle jeg virkelig ha notert det i kalenderen. Det finnes en god del av dem.

Heldigvis fikk i hvert fall forrige regjering, med påtrykk fra Venstre, til at vi fikk muligheten til å utrede og planlegge gjennom sams vegadministrasjon. Det er i hvert fall et positivt trekk i dette, for det kan gjøre det enklere å sammenfatte hvordan vi gjør det, og hvordan vi bygger og vedlikeholder fylkesveiene framover.

Det merkverdige når en tenker på dette, og i en litt større sammenheng, er: Hvor mange hull i veiene kunne vi ikke ha fylt igjen hvis vi ikke hadde kjørt regjeringens reverseringspolitikk? Det hadde blitt mange meter med vedlikehold av vei. Hvis vi ikke hadde kjørt det løpet som Senterpartiet dessverre fikk gjennomslag for, da hadde det kanskje gnistret litt av fylkesveiene. Dessverre er det ikke sånn. En er også nødt til å ta inn over seg at Senterpartiet innimellom kommer i regjering og skal reversere, og da blir det ikke så gode fylkesveier som en del av oss hadde håpet.

Så får vi tro at Senterpartiet ser lyset i løpet av perioden og faktisk er med på å prioritere det de gjorde i forbindelse med sin regionreform – de gjorde riksveier om til fylkesveier i 2010. Jeg håper, men jeg er svært usikker med tanke på denne debatten. Vi er enige om at vi gjerne skal vedlikeholde mer, men vi får se hvordan det blir løst. For vår del skal vi i hvert fall heie på det og bidra til at det kommer i mål.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:21:32]: Innenfor veipolitikken er det å ta vare på de veiene vi har, noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Jeg er glad for at representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har fremmet representantforslag om dette, og at de også mener det er viktig å ta vare på veiene vi har.

Regjeringspartiene har i sin politiske plattform, Hurdalsplattformen, sagt at vi skal utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene. Jeg er fornøyd med at et stort flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen stiller seg bak disse punktene i forslaget til vedtak i sak nr. 10.

Som jeg skriver i mine brev til komiteen i sakene, er vi allerede godt i gang med oppfølgingen av disse punktene, og de vil etter planen inngå i kommende stortingsmelding om Nasjonal transportplan, som regjeringen har besluttet å legge fram våren 2024. At en nesten samlet komité stiller seg bak dette vedtaket, lover godt for videre prioritering av vedlikehold, fornyelse, oppgradering og mindre investeringer i veiinfrastrukturen rundt omkring i det ganske land i årene som kommer. Dette handler om de mange små tiltakene som ikke har egen budsjettomtale, som ikke, som flere var inne på, skaper de store overskriftene, og hvor det kanskje ikke klippes noen snor når de er ferdige, men som i sum er nødvendige for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslep og gi folk en bedre og tryggere vei.

Denne regjeringen har tydelig prioritert drift og vedlikehold – sist ved å øke bevilgningene til drift og vedlikehold med 1,2 mrd. kr i forslaget til revidert statsbudsjett. Det var allerede økt med 1 mrd. kr i det opprinnelige budsjettet. Det er et veldig tydelig signal om at vi må ta vare på veiene vi har.

Med forslaget vil Statens vegvesen kunne utføre betydelig mer vedlikehold i 2023 enn det som i utgangspunktet var planlagt. Samlet sett er vi nært et nivå der vi vil kunne forhindre nytt forfall på norske riksveier i år. Det er det verdt å merke seg.

Jeg er opptatt av at vi må ha et godt kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet fram mot Nasjonal transportplan. Når det gjelder fylkesveinettet, har Samferdselsdepartementet gitt Statens vegvesen i oppdrag å koordinere en kartlegging av tilstanden på fylkesveinettet i samarbeid med fylkeskommunene. Jeg vil understreke betydningen av samarbeid med fylkeskommunene, som etter regionreformen fra 2020 har en egen organisasjon som forvalter fylkesveinettet.

Oppsummert: Det er ikke slik som noen forsøker å hevde, at alt skal skje i forbindelse med NTP. I NTP-en skal det prioriteres, men vi gjør selvfølgelig tiltak hele tiden, som f.eks. den tunge prioriteringen av drift og vedlikehold i revidert nasjonalbudsjett.

Morten Stordalen (FrP) [13:31:36]: Jeg må si jeg er litt skuffet i dag, for alle partier sier egentlig at man er enig, man skal satse på fylkesveinettet. Fremskrittspartiet har et forslag om et statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveiene, som de fleste partier egentlig er enig i. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV var nå i alle fall for det i 2019, og Fremskrittspartiet var ikke uvillig til å se på det. Når vi nå har hatt noen trafikkår bak oss, og særlig det forrige året, er det slik andre sier: Fylkesveiene er de farligste veiene å kjøre bil på i dag. Det er også de 44 000 kilometerne med vei i Norge alle snakker om, når vi snakker om dødsulykker.

Når SV snakker om disse unødvendige motorveiene, blir jeg også litt lei meg. Jeg tror ikke de som har kjørt på det man kaller dødsveier – i mitt eget område, gjennom Vestfold, var det «dødsveien» før man fikk firefelts vei – og de som har mistet sine nære og kjære, vil kalle det unødvendig vei, det vi har i dag.

Det er litt trasig når alle snakker om at vi må vente på NTP, istedenfor å kunne svare og si: Ja, vi er enig med Fremskrittspartiet, ja, vi vil ha et program. Så kan man ikke det, man må vente på NTP. Man trenger bare si: Ja, vi er enig, vi vil komme tilbake til det, istedenfor bare å avvise forslaget, som man egentlig gjør i praksis.

For Fremskrittspartiet er dette viktig. Jeg vil presisere at vi vil subsidiært støtte SVs forslag nr. 1 og 2 i Innst. 374 S for 2022–2023, nettopp fordi vi mener alvor når vi vil satse på fylkesveiene. Vi mener alvor når vi ønsker å få sikrere veier. Jeg tror at de som bruker veiene, ikke er opptatt av hvem som er veieier. Det er kun denne salen og regjeringer som pleier å være opptatt av hvem som eier veien. Den som kjører på veien, eier varen. Jeg kjenner ingen som bryr seg om hvem som eier veien, men jeg kjenner veldig mange som har meninger om veiene som er farlige, som det er en risiko å kjøre på hver dag. Derfor støtter Fremskrittspartiet subsidiært SVs forslag nr. 1 og 2 i Innst. 374 S for 2022–2023, og vi håper på litt mer imøtekommenhet og litt mer velvilje fra Stortinget heretter, hvis man mener noe om disse fylkesveiene.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:34:26]: Det er bra å se at vi er i ferd med å utvikle en ny, felles forståelse av hva vi skal prioritere høyere, nemlig vedlikehold, å ta vare på de veiene vi har. Det er slik at VG på lederplass også påpekte det 20. mai, i forbindelse med regjeringen og samferdselsminister Nygårds framlegg av samferdselsdelen av RNB. «Grønt lys for mer veiarbeid», skrev VG, med henvisning til 1 200 mill. kr som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har foreslått og ønsker å få tilslutning til når Stortinget skal vedta RNB før vi går fra hverandre før sommeren.

Derfor blir det litt rart å høre på representanten Stordalen fra Fremskrittspartiet, som både syntes ting var trasig, og var lei seg. Kjører man rundt på veiene nå, vil man oppdage at det allerede skjer veldig mye vedlikeholdsarbeid og utbedringer. Selv var jeg i Trysil i går, en kommune som ligger inn mot Sverige. Jeg kjørte til en oppvekstkonferanse. På vei inn igjen til Stortinget opplevde jeg flere ganger å se gule og røde skilt med 50-sone, fordi vi driver med utbedring og vedlikehold. Her skjer det saker og ting hver dag for dem som er ute og reiser i hele landet vårt.

Det er et annet punkt man er i ferd med å få gjennomslag for, opplever jeg, og det er forståelsen for at vi også må tenke på fastlandsindustrien vår og næringslivet rundt om i Fastlands-Norge når vi prioriterer hva vi skal gjøre. I nettopp prioriteringsoppdraget som nå ligger til grunn for den kommende nasjonale transportplanen, konkluderer etatene med at industriens behov for tilkobling har vært lavt prioritert de siste årene. Dagens regjering har et klart mål. Vi har reformen «Hele Norge eksporterer», fastlandseksporten skal opp med 50 pst., og det ser det ut til at vi er i full gang med å lykkes med. Det har aldri i løpet av de ti siste årene vært så høye investeringer i fastlandsindustrien som nå, og da trenger vi å koble infrastruktur og industri tettere sammen.

Oppsummert vil jeg si at det som nå står framfor oss, er en jordnær forståelse av industri, infrastruktur og hva vi skal prioritere. Akkurat som de som har overtatt en gård, skal overlate den i bedre stand til neste generasjon, må i hvert fall vi, som har ansvar for de eksisterende veiene, overlate dem i like god eller bedre stand til neste politiske generasjon.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:37:44]: Jeg har sittet og fulgt litt med på debatten, og jeg må si at jeg ble litt forferdet over både Fremskrittspartiet og Høyre, som hevder at de er veldig opptatt av å få til bedre fylkesveier. Da begynner jeg å lure lite grann på hvordan det kan stemme, når man ikke vil styrke fylkeskommunene med penger, slik at de blir satt i stand til å få gjort noe med det. Det er heller tvert imot – man tar ned når det gjelder drift.

Til Venstre har jeg lyst til å si at de kunne også ha tenkt lite grann over dette før man begynte å tvangssammenslå fylker.

Vi hadde i går en framlegging om hvilken effekt regionreformen har hatt for fylkeskommunene og for Vegvesenet, med tanke på hvordan man fikk brukt pengene sine. Den var nedslående. Jeg snakket litt med en kar fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, som sa at det dårlige resultatet ensidig skyldes regionreformen. Han var ikke enig med meg i at det slik sett var feil, han vil jo legge ned hele fylkeskommunen. Det var hans mantra. Jeg ser det slik at hvis man skal få gjort noe med dette, må man gå inn og se på hvorfor det er slik det er. Det er litt rart at ingen spør seg: Hvorfor er det blitt galt? Man bruker mer penger, men man klarer ikke å få mer utført.

Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at jeg fikk også en melding på telefonen, og det var om masse unger som skulle på turnstevne, men fergen var innstilt.

Geir Inge Lien (Sp) [13:40:09]: Det er éin ting som er heilt klinkande klart, og det er at fylkesvegar er utruleg viktige for både innbyggjarane, næringslivet og dei som òg ferdast som turistar. Så det er noko vi må satse på, og eg er veldig glad for at regjeringa vår fokuserer på det. Eg må seie at det har kome fram ein del ting i denne debatten som eg vert litt forundra over, bl.a. når det gjeld prinsippet om gratis ferje i Møre og Romsdal. Der har Arbeidarpartiet og Senterpartiet berga prinsippet om gratis ferje. Det ligg i korta: Stortinget gjev føringar, og eg har inntrykk av at fylkeskommunane følgjer opp. Det har dei gjort i denne saka – langs heile kysten.

Vi må ha tiltru til fylkeskommunane, og vi kan ikkje bruke opp pengar som vi skal ha og har på fond. Difor er det viktig at vi i staden – ikkje som Framstegspartiet og Høgre har gjort, kutta 2 mrd. kr – har valt å styrkje fylkeskommunane og gje dei rammer og musklar for å kunne gjere eit godt arbeid vidare framover. Eigenkapitalen er utruleg viktig.

Eg ser for meg at det i framtida vert viktig òg med tanke på entreprenørane langs kysten. Ei satsing på fylkesvegar vil vere med på å bidra til dette moglegheitsrommet. Den kapasiteten som ligg unytta langs kysten og i innlandet, er det no viktig at vi nyttar oss av og ser moglegheiter. Ei satsing på fylkesvegane vil bidra sterkt til at entreprenørane kan få godt arbeid framover.

Det som er viktig, er at vi stolar på lokaldemokratiet på alle nivå – vitet er likt fordelt utover, vi er heilt sikre på det. Styrkjer vi budsjettet til fylka, vil fylka garantert ta jobben med å tette hol, leggje asfalt, byggje ferjekaiar, ordne tunnelar og det som skal til for at både næringsliv og ikkje minst innbyggjarar skal få ein trygg, god og farbar veg. Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er opptekne av dette, vi skal jobbe med saka vidare, og så kjem vi tilbake med eit godt budsjett og gode moglegheiter for at fylkeskommunane i framtida kan drive godt vedlikehald på vegane sine.

Heilt til slutt må eg seie at eg reagerer lite grann på kommentaren frå SV, som bestandig snakkar om monstermotorvegar. Eg synest det vert feil å setje dei opp mot kvarandre. Vi må gjere det som er nødvendig rundt om: byggje motorvegar og fylkesvegar og vedlikehalde vegar. Det forundrar meg at den same retorikken aldri kjem når det gjeld tog. Der har det vore eit stort etterslep, og eg lurer på kvifor det aldri kjem spørsmål om miljørekneskap på bygging av store, svære togbaner.

Mona Fagerås (SV) [13:43:28]: For å starte med utfordringen fra representanten Lien: Jeg har bare lyst til å si at hadde pengesekken vært gigantisk, kunne man jo prioritert slik som det ser ut til at Senterpartiet gjør, men det er den jo ikke for noen av oss.

Nylig gikk det et skremmende ras like ved hjemstedet mitt. En dame som gikk på tur med hunden sin, ble svært hardt skadet da store kampesteiner raste ned fjellsiden på Vikten i Lofoten. Samtidig var jeg på befaring i Vaksdal, en av de mest rasutsatte strekningene i hele Norge. De siste 30 årene har det gått 250 ras her, og 43 mennesker har mistet livet på denne dødsveien.

Veiene vi bygger i landet vårt, bestemmes ikke ut fra om de kan redde liv eller hindre ras. Det er innsparte minutter det handler om. Under regjeringen Solberg og Fremskrittspartiets ulike samferdselsministre var det én ting som rådet i samferdselspolitikken: Det skulle bygges rådyre motorveier, helst i 110 km/t, mens livsviktig rassikring og fylkesveiene ble stemoderlig behandlet.

At denne prioriteringen skulle fortsette under en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forundrer meg, for med dagens veiprioriteringer skulle man jo tro at Fremskrittspartiet fortsatt styrte. Regjeringen har ikke gjort et eneste forsøk på å bygge billigere eller tryggere, f.eks. ved å gjøre noen av disse firefelts motorveiene mer miljøvennlige. To- og trefeltsveier er fullgode alternativer og ville åpenbart medført mer vei for pengene. Statsråd Nygård bruker altså mange hundre millioner bare på å planlegge miljøfiendtlige motorveier – som ikke engang er vedtatt. Et eksempel er Hordfast, hvor det skal bygges en lang bru og vei gjennom myr og regnskog – for ikke å snakke om at dette vil medføre enorme utslipp.

Ingenting tyder på at regjeringen er i ferd med å snu denne utviklingen, så mens innbyggere i dag lever i reell frykt og fare for ras og skred på veien der de ferdes, der de pendler og kjører unger til barnehage og skole, er det motorveigigantomanien som råder.

I dag styres veimyndighetene etter hvilket prosjekt som gir mest nytte for samfunnet, men det er et alvorlig problem med metodene som brukes for å anslå samfunnsnytte. For hva er det egentlig som tillegges størst verdi? Jo, det er å spare minutter, ikke å sikre og redde menneskeliv.

Jone Blikra (A) [13:46:40]: Etter at jeg kom inn hit til Oslo, inn til Tigerstaden, har jeg lært meg et nytt ord, og det er «narrativ». Jeg tror det betyr at man forvrenger virkeligheten. Når vi er på komitéreise, har representanten Sve og jeg en fast replikkveksling hver gang vi møter på gravemaskiner og dumpere langs veien, hvor jeg sier at her er det full aktivitet, og representanten Sve svarer med glimt i øyet at nei, de er i ferd med å pakke ned. Dette er narrativet for å si at her skjer det ingenting, vi venter ikke.

Statsråden hadde en klar gjennomgang av prioriteringer innenfor budsjettet, der bevilgningene til riksveier ble økt i revidert. Jeg laget en oversikt for Vestfold og Telemark over nye prosjekter som nå kan gjennomføres og startes på grunn av revidert. Jeg måtte ned på skriftstørrelse 11 for å få alt inn på et A4-ark. Så det å komme og si at det ikke skjer noe, og at vi venter, er et narrativ – det nye ordet for meg, i hvert fall.

Vi må fokusere på etterslepet, vi må fokusere på å fortsette arbeidet, for det er mye som skal gjøres, men det er altså ikke korrekt at verken regjeringen eller vi i posisjonen her på Stortinget satser på vedlikehold og drift. Det er ganske spesielt at Maskinentreprenørenes Forbund etter budsjettet som ble lagt fram i fjor, ga blomster til posisjonens representanter som takk for at vi prioriterte drift og vedlikehold, og som takk for at vi sørget for at det var arbeid til deres medlemmer. Det må bety noe. Det betyr at vi ikke venter. Det betyr at det skjer noe.

Morten Stordalen (FrP) [13:48:47]: Når jeg tar ordet nå, er det for å svare opp et angrep fra talerstolen på Fremskrittspartiet og hva vi vil. Når jeg hører Sandtrøen, og nå sist Blikra, fortelle om den store satsingen til regjeringen, som har fått blomster, er det mulig at talepunkter og flak ikke stemmer overens med dagens virkelighet.

Det blir påstått at det liksom ikke er måte på hva det blir bevilget til vedlikehold, og man snakker om 1,2 mrd. kr. I budsjettdokumentet fra departementet står det virkelig 1,044 mrd. kr. Det står videre at det også skal dekke en pågående rettssak som Statens vegvesen har tapt – som staten har tapt – på over 400 mill. kr, så det vil bli maks 644 mill. kr til vedlikehold som er økningen.

Det er også en sannhet at i bygg og anlegg og entreprenørbransjen blir det sagt at det blir det dårligste asfaltåret på over ti år. Man må tilbake til 2012 for å finne et like dårlig år. Det er kostnadsøkninger, og Statens vegvesen har allerede fått en reduksjon på 20 pst. til dette – ergo er det litt spesielt å få blomster. Det er veldig hyggelig at regjeringspartiene får det, men det er altså ikke noen stor, stor satsing, og dersom ikke de 644 mill. kr hadde kommet, ville det vært enda mer kritisk med et så dårlig budsjett som det som i utgangspunktet ligger der.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:50:27]: Saka dreiar seg om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet. Det er interessant å diskutere det meste, og det er iallfall veldig, veldig godt å høyre siste innlegg frå Stordalen, som eigentleg set punktum for den debatten.

Når det gjeld vedlikehaldsetterslepet i fylkesvegnettet, er det det vi fokuserer på. Når vi veit at statsråden tidlegare har vore veldig tydeleg på at det vert trongt om midlane framover, kan ein ikkje forvente at det vert ein inntektsfest for verken fylkeskommunane, NTP eller kva det måtte vere. Mitt poeng, og Framstegspartiets poeng, er at ein kan rasjonalisere fylkeskommunane og ta ned drifta, men også sørgje for at pengane som er der, vert brukte til det ein skal bruke dei til. Noko av det eg jobbar mest med i fylkestinget, er å bruke dei pengane som finst, til dei kjerneoppgåvene fylkeskommunen faktisk har. Det er ikkje ei kjerneoppgåve å ha flest mogleg byråkratar.

Vi fekk ei reform vi kan seie mykje om, men Statens vegvesen overførte berre i mitt fylke 133 stillingar til Møre og Romsdal fylke. Rett etterpå kjem altså fylkeskommunedirektøren og seier at nei, vi har ikkje råd til å byggje veg, og ikkje råd til å byggje prosjekt. Eg har stilt spørsmålet ganske mange gonger: Kva gjer dei 133 stillingane når arbeidsoppgåvene er tekne vekk frå utbygging og nye prosjekt?

Her er det noko som ikkje heng heilt i hop, når ein veit at det i vårt eige fylke som sagt er over 900 mill. kr i overskot, og at det i Viken, som eg trur Helleland sa tidlegare, er 2 mrd. kr. Det er enorme inntekter som ligg ute i fylka. Som statsråden var inne på i eit svar eller i innlegget sitt, er det likevel viktig at pengane vert brukte til det ein skal, og då må vi sørgje for at vi får det til. Då kan vi ikkje vere livredde for å rasjonalisere offentleg sektor. Vi kan ikkje vere problematiske og seie at ein ønskjer å gjere slik som fleire frå Senterpartiet har gått fram.

Eg vart politikar for å skape best mogleg tenester til innbyggjarane, ikkje for å ha flest mogleg byråkratar, verken i kommune, fylke eller stat. Eg vil ha flest mogleg tenester ut til innbyggjarane av dei pengane som er stilte til rådigheit, og det må vere det viktigaste. Klarer vi no å verte einige om ein nasjonal tiltakspakke for fylkesvegnettet for å få eit betre vegvedlikehald, sikrar vi også vegane. Det vert færre ulykker og dødsulykker. Det må vere vårt mantra i transportkomiteen, og det håpar eg at vi kan jobbe i lag om vidare. Det er det som må vere det viktigaste no, ikkje kven som eig vegen, og ikkje å diskutere om ein skal ha endå fleire byråkratar på fylkeshuset, for der er det jammen nok byråkratar.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:53:31]: Jeg tenkte jeg skulle oppsummere en god debatt. Det er slik Blikra påpekte, at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har fått blomster av entreprenørene selv. Det er ikke fordi entreprenørene nødvendigvis sitter på noe mer blomster enn andre, men det er fordi de er virkelig takknemlig for at vi prioriterer vedlikehold og ser anleggsnæringen.

Som man er inne på, kan det kanskje være nyanser innenfor anleggsnæringen. Det er nok et riktig poeng, for Høyre og Fremskrittspartiet prioriterte jo i stor grad store multinasjonale konserner da man skulle tildele kontrakter, bl.a. på den broen i Vestland som har kostet mangfoldige milliarder kroner. Vi har vært dønn tydelig fra første dag med Hurdalserklæringen: Vi skal sørge for at norske entreprenører, mindre og mellomstore selskaper, også kan være med og ta del i de pengene som brukes på infrastrukturen vår. Det er vi jaggu i ferd med å lykkes med.

Til det med fylkeskommunens kjerneoppgaver: Det er et veldig viktig poeng som representanten fra Møre og Romsdal tar opp. Fylkeskommunens kjerneoppgaver er egentlig ganske enkle. Det er videregående skole til ungdommene våre, det er transporten, særlig med fylkesveiene, og det er tannhelse. Utfordringen med Høyres og Fremskrittspartiets politikk i forrige periode var at man hadde en urealistisk politikk som ikke sørget for at det var mulig for fylkeskommunen å ta hånd om de tre oppgavene. Innbyggerne måtte velge enten hull i veiene, hull i tennene eller nedlagte videregående skoler. Nå er vi i ferd med å rette opp dette sånn at det skal bli mindre av hull i veiene framover – sånn som vi gjør det på riksveiene. Der blir det, for å være helt ærlig, et godt asfaltår fordi dette året sannsynligvis kommer til å bidra til at vedlikeholdsetterslepet på riksveier i Norge blir mindre, for første gang i nyere tid. Det er et helt steg fram, det er et nytt steg fram, og noe som vi er veldig glade for.

Tusen takk for en god debatt – men der kom Sve tilbake med en replikk. Jeg kommer ikke til å kommentere mer til ham. Men husk på det: Entreprenørene er glade, og de gir oss blomster.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:56:06]: Det er ikkje slik alle plassar i Noreg. Vi hadde eit møte med i hovudsak alle entreprenørane i Møre og Romsdal på bygg og anlegg og transport, og låta der er noko heilt anna enn det Sandtrøen viser til, og det talar for seg sjølv.

Eg har sete snart 20 år i fylkestinget, og eg opplever ikkje det Sandtrøen snakkar om: dei rosenraude greiene i fylkeskommunane og at Framstegspartiet og Høgre gjer det stikk motsette av det som er bra for innbyggjarane og næringslivet i fylka. I mitt eige fylke, Møre og Romsdal, har eg sete skulder ved skulder med Senterpartiet, Høgre og Arbeidarpartiet og andre kandidatar. Vi har bygd Nordøyvegen til 5,5 mrd. kr, som har gått med dundrande overskot, med norske entreprenørar, der milliardbeløp har hamna lokalt.

Så dette er ei historieforteljing som nesten er som å tru på julenissen. Realitetane er noko heilt anna. Eg trur vi gjer det ganske godt i fylkeskommunane, både Framstegspartiet og Høgre, i lag med dei andre partia, så slike utsegner synest eg ikkje noko særleg om.

Geir Inge Lien (Sp) [13:57:19]: Senterpartiet og Arbeidarpartiet er veldig opptekne av fylkesvegar, og vi skal gjere slik at fleire er freista til å gje oss blomar i framtida òg – garantert.

Eg reagerer litt på kor langt Framstegspartiet vil gå. No har dei kutta i rammene med 2,5 mrd. kr i sitt eige alternative statsbudsjett, og så kjem no dette her med å kutte i fylka. Kor mykje skal ein då kutte for å greie å ta etterslepsvedlikehaldet?

I Møre og Romsdal fylke kom det no ein rapport som viser at behovet i samband med etterslepet på fylkesvegane er på 16,8 mrd. kr. Det handlar om tunnelar, det handlar om vegar, det handlar om kaier, og då vert det utruleg mykje kutt dersom ein skal kutte såpass mykje i fylkeskommunane. Det trur eg faktisk ikkje det er rom for. Ergo må Stortinget bidra framover med å tenkje på fylkesvegar, og eg er heilt sikker på at det òg vil vere eit viktig bidrag til dei lokale entreprenørane rundt om i landet vårt, som no byrjar gå tomme for arbeid og treng arbeid. Her må vi vere framoverlente, vi må styrkje fylkeskommunane og ikkje gjere slik som Framstegspartiet har gjort i dei alternative statsbudsjetta sine, der dei kuttar, og det er snakk om at ein skal kutte endå meir.

Eg tenkjer at vi styrer mot rett kurs. Det viktigaste er å styrkje handlingsrommet til fylkeskommunane og lokaldemokratiet der. Dei vil bruke pengane på ein fornuftig måte, og det har dei vist i Møre og Romsdal no med å vidareføre prinsippet om gratis ferjer. Det er veldig bra.

Eg har altså god tru på fylkeskommunen, og så må vi gjere jobben her frå Oslo og Stortinget med å løyve midlar slik at dei kan ta att etterslep på ein fornuftig og god måte.

Trond Helleland (H) [13:59:25]: Det er fredag ettermiddag, og jeg hadde tenkt å la det bli med det, men når representanten Sandtrøen benytter saksordførerprivilegiet sitt til å slenge rundt seg med unøyaktigheter, påstander som overhodet ikke kan dokumenteres, og ideologisk svada, må en faktisk ta ordet. Han hevder at vi ikke har prioritert fylkesveier, og at en måtte velge mellom hull i tennene og hull i veien. Hvis en går inn i Teknisk beregningsutvalgs oversikter over fylkeskommunal økonomi, ser en at den har vært god de siste årene, uavhengig av hvem som har styrt.

Representanten Sandtrøen prøver – for å bruke ordet til Blikra – å skape et narrativ om at nå er det gull og grønne skoger, fordi Sandtrøen har kommet i førersetet. Velgerne ser det ikke helt sånn. Det er valg til høsten. Jeg tror det som har blitt sagt fra både representanten Sve og meg selv når det gjelder fylkeskommunal økonomi, viser at det er et handlingsrom i fylkene. Jeg håper at vi som transportkomité kan bidra til at fylkene også tar det ansvaret de har, og prioriterer vedlikehold av fylkesveier. Det er det denne saken handler om, ikke fortellingen fra representanten Sandtrøen som faller på sin egen urimelighet, og som er stikk i strid med det regjeringen – hans egen regjering – selv har hevdet om utviklingen i kommuneøkonomien de siste årene.