Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2023

Dato: 13.06.2023
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går da til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. juni 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2024 (Innst. 488 S (2022–2023), jf. Prop. 112 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 30 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 4–9, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 10–13, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 14–18, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 19, 25 og 26, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 20–24, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 27–30, fra André N. Skjelstad på vegne av Venstre

Det blir votert over forslag nr. 30, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide Merkur-ordningen, slik at det kan gis investeringstilskudd for digitale løsninger i lokalbutikker i distriktene, herunder selvbetjeningskasser.»

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 78 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.45)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 27 og 28, fra Venstre.

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller som belønner kommuner som oppnår utslippskutt og tar vare på naturmangfold gjennom inntektssystemet, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2025.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag til en styrking av det klimapolitiske virkemiddelapparatet som gir rom for å gi tilstrekkelig støtte til lav- og nullutslippshurtigbåter i årene fremover, slik at bortfallet av «normerte båtkostnader»-kriteriet ikke fører til at fornyelsen av hurtigbåtflåten stopper opp.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 80 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.04)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 29, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse og ferjeforbindelser likebehandles i nasjonale ordninger for billettprisreduksjoner.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 68 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.23)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 25 og 26, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at forbedring av levekår blir vektlagt i forbindelse med oppdateringen av kriterier i inntektssystemet for fylkene ved neste evaluering av inntektssystemet.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen 2025 å evaluere innføringen av ny felles kostnadsnøkkel for buss, båt og bane, for å kontrollere at omleggingen ikke får store utilsiktede konsekvenser for lokalsamfunn som i dag har hurtigbåt som fungerende kollektivløsning, og for de som bor i byer med mange kollektivreisende.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.41)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 20–24, fra Rødt.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styrke kommunesektorens økonomiske rammer med minst 9 mrd. kroner utover det regjeringen har foreslått i Kommuneproposisjonen 2024.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte ekstrakompensasjonen til kommuner med under 3 200 innbyggere med en ordning for ekstrakompensasjon fordelt til kommuner med en høy andel utgifter per innbygger til ressurskrevende tjenester.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 sikre flere friske midler til ansettelse av fastleger i kommunale stillinger på fastlønn i kommuner som mangler fastleger.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre nok stillinger i det kommunale barnevernet til at kommunene blir i stand til å redusere antall saker per saksbehandler i hele landet fra 2024.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man best kan skåne innbyggerne for økte gebyrer som følge av de nye kravene til VA-sektoren.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 93 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.56)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 øke kommunesektorens inntekter med 5,719 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Kommuneproposisjonen 2023, med anslagsvis 3,019 mrd. kroner til kommunene og 2,3 mrd. kroner til fylkeskommunene og en økning på 400 mill. kroner til ressurskrevende tjenester.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 8 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.11)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 15–17, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i regelverket slik at det blir mulig for kommunene å sette en høyere skattesats for sekundær- og fritidsboliger enn for primærboliger.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere fylkeskommunenes inntektssystem innen tre år etter at ny fylkesstruktur har trådt i kraft.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på inntektssystemets innvirkning på fylkeskommunenes videregående opplæringstilbud og betydningen systemet har for sosioøkonomiske forskjeller.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.29)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 utrede en incentivordning for CO2-kutt i fylkenes kollektivtjenester som gir fylkene forutsigbarhet for kostnadskompensasjon.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.47)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ordningen for ressurskrevende tjenester med mål om å finne løsninger som sikrer lik kvalitet på og tilgang til tjenester uavhengig av bostedskommune.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.05)

Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 10–13, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke satsen for eiendomsskatt ytterligere fra 4 promille.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av utfordringsrett, slik at private aktører kan utfordre offentlig monopoldrift av tjenester for å oppnå større mangfold og bedre kvalitet til riktig kostnad for skattebetalerne.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre forsøk med statlig finansiert eldreomsorg for å øke kvaliteten på eldreomsorgen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i fergeavløsningsordningen sørge for at de sambandene som får bruke 2017-nøkkelen som utgangspunkt, også skal få ta del i de andre forbedringene av ordningen fra 2017 til i dag.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.20)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for en støtteordning for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.37)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om økte midler til eldreomsorg og investeringer i flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.53)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om å innlemme hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse i ordningen med gratis ferge.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.10)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også bensinstasjoner og kiosker i Distrikts-Norge kan komme inn i Merkur-ordningen.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 76 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.26)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 permanent gjeninnføre tilskudd til utleieboliger og tilskudd til heis og tilstandsvurdering.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 øke Husbankens lånerammer.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 74 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 vurdere å forbedre ordningen med ressurskrevende tjenester for kommunene.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 66 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.19)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn dagens praksis.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.36)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fergeavløsningsprosjekter som ferdigstilles mellom 2022 og 2027, får ta del i rentekompensasjonsordningen i tråd med vedtak nr. 1251 (2020–2021), jf. Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 og Innst. 660 S (2020–2021).»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble vedtatt med 93 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget gir Kommunal- og distriktsdepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 1 000 mill. kroner for 2024. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner.

II

Stortinget ber regjeringen gjennom behandlingen av endringer i kommunenes inntektssystem sikre intensjonen om et inntektssystem for kommunene som er mer utjevnende enn dagens.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere om kommunene i Namdalen fortsatt skal sortere under distriktstilskudd Nord-Norge.

IV

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en evaluering av inntektssystemet for fylkeskommuner i forbindelse med fremleggelsen av kommuneproposisjonen våren 2027.

V

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en evaluering av frikommuneforsøk på egnet tidspunkt.

VI

Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen juni 2024 komme tilbake til Stortinget med en oversikt over status for vann- og avløpssituasjonen i Kommune-Norge.

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere å øke terskelbeløpet for å komme inn i Merkur-ordningen.

VIII

Stortinget ber regjeringen om å få laget en ekstern rapport med oppdaterte kostnader for innføring av nullutslippsferjer og -hurtigbåter i samarbeid med ferje- og båtfylkene.

Presidenten: Det blir votert over II.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 60 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.20)

Presidenten: Det blir votert over IV.

Rødt har varslet subsidiær støtte.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.44)

Presidenten: Det voteres over I, III, V, VI, VII og VIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 13. juni 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2023 m.m.) (Innst. 494 S (2022–2023), jf. Prop. 119 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Tobias Drevland Lund satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre rede for praktisering og utslag av dagens midlertidige løsning for tariffregulering av lønn til statsansatte som ikke er medlem av en arbeidstakerorganisasjon, og for alternative løsninger til dagens ordning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2315

Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet

(NY) 1

Driftsutgifter, blir løyvd med

4 164 000 000

502

Tariffavtalte avsetjingar m.m.

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalde, blir auka med

11 200 000

frå kr 221 900 000 til kr 233 100 000

II

Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 2023 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemar av Akademikerne og Unio, i samsvar med protokollen 28. april 2023 mellom staten og Akademikerne og protokollen 29. april 2023 mellom staten og Unio, jf. vedlegg 1 og 2 i Prop. 119 S (2022–2023).

III

Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai 2023 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemar av LO Stat og YS Stat, i samsvar med protokollen 28. april 2023 mellom staten og LO Stat og YS Stat, jf. vedlegg 3 i Prop. 119 S (2022–2023).

IV

For embetsmenn og statstilsette som ikkje er medlemar av organisasjonar som nemnde i romartal II og III i Innst. 494 S (2022–2023), jf. Prop. 119 S (2022–2023), og derfor ikkje får løns- og arbeidsvilkåra sine fastsette i hovudtariffavtale, skal det bli gjort regulering av lønene i samsvar med det avtaleområdet (romartal II eller III i Innst. 494 S (2022–2023), jf. Prop. 119 S (2022–2023)) som dekkjer flest årsverk i den einskilde verksemda. Embetsmenn og statstilsette som er tekne ut av hovudtariffavtalane, får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.

V

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter, på dei postane på statsbudsjettet som har lønsløyving.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 13. juni 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Revidert finansieringsopplegg på Haugalandet i Rogaland og Vestland fylkeskommuner (Haugalandspakken) (Innst. 495 S (2022–2023), jf. Prop. 123 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Terje Halleland satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 123 S (2022–2023) – vedlegges protokollen.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget slutter seg til at bompengeselskapet får kreve inn bompenger i Haugesund og Tysvær kommuner i Haugalandspakken fram til utgangen av 2026. Vilkårene framgår av Prop. 123 S (2022–2023).

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå tilleggsavtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 81 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.15)

Forrige kapittel