Stortinget - Møte tirsdag den 13. juni 2023

Dato: 13.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 494 S (2022–2023), jf. Prop. 119 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [13:36:29]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Finansdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2023 m.m.) (Innst. 494 S (2022–2023), jf. Prop. 119 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Greni (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.

Forhandlingene i staten for perioden 1. mai 2022 til 30. april 2024 mellom staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet og hovedsammenslutningene Akademikerne, LO Stat, Unio og YS ble innledet 27. april 2023. Forhandlingene fortsatte til 28. april 2023, da henholdsvis Akademikerne, LO Stat og YS Stat aksepterte kravet/tilbudet – og Unio den 29. april. Lønnsoppgjørene i Norge er basert på frontfagsmodellen. Det betyr at konkurranseutsatt industri forhandler først.

I årets lønnsoppgjør har NHO anslått årslønnsveksten til 5,2 pst. for industrien samlet. Den avtalte økonomiske rammen for oppgjøret i staten er på linje med dette anslaget. I avtalene med Akademikerne og Unio er alle tarifftilleggene avsatt til lokale forhandlinger.

For LO Stat og YS Stat er det fra 1. mai 2023 gitt et tillegg på 31 000 kr i hovedlønnstabellen. Det sikrer en lavlønnsprofil og en likelønnsprofil.

En samlet komité viser i innstillingen til at Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider for at partene kan komme fram til enighet om likelydende tariffavtaler i hovedtariffoppgjøret i 2024. Allerede i forhandlingene i fjor ble det gjort tiltak som gjorde at avtalene nærmet seg hverandre. Da ble det laget et helt nytt lønnssystem med to lønnsstiger i stedet for 39 lønnsrammer, som man hadde før. Systemet gir automatisk lønnsutvikling etter ansiennitet for mange stillinger i staten. Dette systemet er nå likt i begge avtalene.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil oppfordre partene til å videreføre denne samordningen, slik at man på sikt igjen kan få én hovedtariffavtale i staten. Det er partene som eier hovedtariffavtalen, og det er partene som må finne fram til de gode løsningene.

Så regner jeg med at de partiene som har egne forslag, vil gjøre rede for dem selv.

Tobias Drevland Lund (R) []: Da vi behandlet denne saken i fjor, ble det vedtatt et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt om at det skulle settes ned et lønnsutvalg som skulle se på lønnssystemet i staten og legge fram anbefalinger i god tid før hovedforhandlingene i 2024 begynner. Det viser seg at vedtaket ikke har blitt fulgt opp, fordi det ikke har vært mulig å få til en enighet mellom partene om et felles mandat for arbeidet. Det er synd, men Rødt forventer at regjeringen følger opp slik at kunnskapsgrunnlaget om utviklingen av lønnssystemet i staten er på plass i god tid før hovedforhandlingene starter i 2024.

Rødt er svært bekymret over todelingen av tariffavtalemodellen på det statlige området, og at dagens politikk særlig rammer de uorganiserte. De uorganiserte skulle, som en mellomløsning, følge den største avtalen i hver virksomhet, og det ble vektlagt at dette skulle være en midlertidig løsning, og at departementet skulle følge med på praktiseringen og utslaget av en slik modell. Dagens situasjon fører til systematisk forskjellsbehandling og vilkårlige utslag for både organiserte og uorganiserte. Det må derfor arbeides med en alternativ ordning for fordeling av lønnsmasse, inkludert for de uorganiserte, dersom man ved oppgjøret i 2024 ikke skulle oppnå det vedtatte målet om likelydende avtaler.

Derfor fremmer Rødt og SV sammen her i dag et forslag om at Stortinget ber regjeringen gjøre rede for praktisering og utslagene av dagens midlertidige løsning for tariffregulering av lønn til statsansatte som ikke er medlem av en arbeidstakerorganisasjon, og for alternative løsninger til dagens ordning.

Det haster med å få på plass likelydende tariffavtaler som sikrer en forsvarlig og rettferdig lønnsutvikling for alle ansatte i staten, og dette arbeidet forventer Rødt at regjeringen, sammen med partene, jobber alt de kan med for å oppnå.

Med det tar jeg opp det forslaget som Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg er veldig tilfreds med at vi har kome til einigheit i forhandlingane med partane om årets lønsoppgjer i staten. Årets oppgjer i staten gjev ein årslønsvekst på 5,2 pst. Det er i tråd med ramma til frontfaget.

Frontfagsmodellen er viktig og har tent Noreg godt. Han bidrar til å sikre konkurranseevna vår og gjev oss eit godt grunnlag for å sikre høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse framover.

I fjor bad Stortinget regjeringa om å gå i gang med eit arbeid for å kome fram til like hovudtariffavtalar i staten fram mot neste lønsoppgjer.

Det er uheldig at vi har ulikelydande hovudtariffavtalar i staten. Det er eit resultat av forhandlingar og av at førre regjering opna for ulike avtalar. Eg arbeider for å få hovudsamanslutningane til å samle seg om fire like hovudtariffavtalar. Det er mange interesser som skal sameinast dersom vi skal lukkast i å kome til einigheit om likelydande hovudtariffavtalar. Dersom vi skal lukkast, må vi alle bidra til å tenkje nytt.

Partane har i fleire oppgjer og seinast i fjor vedteke endringar i hovudtariffavtalane som gjer dei meir like. Resultatet av lønsoppgjeret må alltid byggje på den einigheita partane kjem fram til i forhandlingane. Det er partane som eig dei gode løysingane. Slik fungerer den norske modellen. Staten er her ein av fem partar.

Stortinget har fatta vedtak om at regjeringa skal setje ned eit lønsutval som skal sjå på lønssystemet i staten. Eg har følgt opp Stortingets vedtak. Eg er positiv til eit lønsutval, og eg har sidan i fjor haust vore i dialog med hovudsamanslutningane i staten om eit felles mandat som alle partane kan slutte seg til.

Suksesskriteriet for eit slikt utval er at alle partane vil delta i arbeidet. Organisasjonane har ulike synspunkt på behovet for eit slikt utval, og det har så langt ikkje vore mogleg å finne eit mandat som alle kan slutte seg til.

Eg er elles glad for at fleirtalet i komiteen støttar forslaga regjeringa har lagt fram.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel