Stortinget - Møte torsdag den 15. juni 2023

Dato: 15.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 501 S (2022–2023), jf. Dokument 8:223 S (2022–2023))

Innhold

Sak nr. 4 [10:31:26]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Ane Breivik, Grunde Almeland og Guri Melby om innføring av et lobbyregister for Stortinget (Innst. 501 S (2022–2023), jf. Dokument 8:223 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa [] (ordførar for saka): Presidentskapet legg med dette fram innstillinga si om eit representantforslag om innføring av eit lobbyregister.

Forslagsstillarane ber presidentskapet greia ut moglege modellar for ei registreringsordning for dei som oppsøkjer Stortinget og Stortingets representantar på vegner av seg sjølve eller andre for å påverka Stortinget i saker som er til behandling. Det blir vidare bedt om ei tilsvarande utgreiing knytt til ei registreringsordning for lobbyverksemd retta mot den politiske leiinga i departementa og på Statsministerens kontor.

Liknande forslag om innføring av lobbyregister for Stortinget og regjeringa er fremja fleire gonger tidlegare utan at dei er blitt vedtekne, seinast gjennom Stortingets vedtak av 2. juni 2022.

Eit samla presidentskap er einig med forslagsstillarane i at openheit og moglegheit for innsyn er ein viktig premiss for eit liberalt demokrati og for ytringsfridom. Det er heilt grunnleggjande for tilliten til det norske politiske systemet og er eit sikkerheitsnett mot maktmisbruk og korrupsjon.

Presidentskapet deler vidare synet til forslagsstillarane på at møte mellom politikarar og personar som ønskjer å påverka politiske avgjerder, er heilt legitimt. Slik kontakt har openberre positive sider, og møte mellom lobbyistar og dei folkevalde kan vera ei viktig demokratisk kjelde til supplerande informasjon utover det som blir opplyst i saksdokument. Eit godt samspel mellom avgjerdstakarar og dei avgjerdene angår, er viktig i eit levande demokrati.

Fleirtalet i presidentskapet har etter ei heilskapleg vurdering kome til at dei ikkje vil tilrå Stortinget å vedta representantforslaget, og vil forhåpentleg òg grunngje dette i debatten etterpå.

Eg utgjer mindretalet i presidentskapet i denne saka, og eg meiner at openheit rundt lobbyverksemd bidreg til eit samfunn der vanlege borgarar har betre innsikt i maktforholda og kven som påverkar politiske avgjerder. Det er eit argument for at ein alltid bør streva etter openheit så langt det er praktisk mogleg. Mest mogleg openheit rundt denne typen påverknad vil etter mi meining bidra til betre avgjerder. Auka grad av innsyn vil dessutan kunne auka tilliten til alle som har sitt daglege virke her på Stortinget.

Det finst allereie eit besøksregister for alle som besøkjer Stortinget, og eg meiner difor at det neppe vil utgjera eit stort hinder for å besøkja Stortinget om det blir ei openheit rundt dette besøksregisteret når det gjeld lobbyverksemd. Det er liten grunn til å tru at møteverksemd i særleg grad vil bli flytta ut av Stortinget av den grunn. At eit lobbyregister ikkje vil fanga opp all kontakt mellom stortingsrepresentantar og aktørar som vil påverka politikkutforminga, er etter mi meining heller ikkje eit tungtvegande argument mot meir openheit.

Eg støttar difor representantforslaget og tek med dette opp mindretalsforslaga i innstillinga.

Presidenten []: Femte visepresident Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som saksordføraren var inne på, er det noko nær ein årleg tradisjon at Venstre føreslår innføring av eit lobbyregister for Stortinget sitt arbeid, og at det blir avvist av eit fleirtal i Stortingets presidentskap, dvs. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet. Heldigvis er det eit mindretal i presidentskapet, ved representanten Fiskaa og SV, som støttar framlegget frå Venstre, og det er vi glade for.

Det eg likevel merkar meg, er noko som i alle fall bringar saka eit lite steg framover. Dei store partia – Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet – har tidlegare hatt to argument mot lobbyregister. Det eine er at ein ikkje trur det vil verke, og det andre er at det er så komplisert og tungvint at det berre vil bli masse meirarbeid. I år har Stortingets presidentskap i alle fall sett at det andre argumentet ikkje held mål lenger. No har Stortingets datasystem blitt så enkle at det er ingen praktiske problem ved å gjere det. Dette er den enklaste sak i verda om ein vil, og heldigvis har fleirtalet i presidentskapet gjeve opp argumentet om at dette er så vanskeleg. Det er berre argumentet om at ein ikkje trur det verkar, som no står igjen.

Ein må vere imponert over den kunnskapen som fleirtalet i presidentskapet har om at det som populært blir kalla eit lobbyregister – altså det å lage eit system, ei registreringsordning for dei som oppsøkjer Stortinget og stortingsrepresentantane for å påverke Stortinget i saker som er til behandling – ikkje vil verke. Då har ein skjønt noko som Norsk Presseforbund ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Norsk Redaktørforening ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Norsk Journalistlag ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som kommunikasjonsbransjen sjølv, ved Kommunikasjonsforeningen, ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Transparency Inernational ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Europaparlamentet, EU-kommisjonen og ei rekkje parlament i andre land ikkje har skjønt, for dei har både innført eit lobbyregister og latt det bli verande fordi ein ser det har ein effekt. På toppen av alt er det slik at Europarådet, i det som heiter GRECO, Group of States against Corruption, direkte anbefaler Noreg å etablere ei oversikt over den kontakten folkevalde har med ulike aktørar, altså eit lobbyregister. OECD har i løpet av det siste året publisert rapportar om offentleg integritet – «public integrity» – i ulike land, der det viser seg at Noreg skårar ekstremt lågt på det ein kallar «lobbying safeguards in practice».

Frå Venstre sitt synspunkt er det heilt openbert at tida er overmoden for å innføre ei registreringsordning for arbeidet til Stortinget her i Noreg. Det er for meg og Venstre heilt uforståeleg at dette enno blir halde igjen av eit fleirtal i presidentskapet og eit fleirtal av dei store partia, som rett og slett meiner at det som heile Presse-Noreg, heile Kommunikasjons-Noreg, alle internasjonale organ som arbeider med openheit, demokrati og korrupsjon, meiner Noreg bør innføre, ikkje vil verke. Det er ganske uforståeleg. Sjølv om det enno i dag skulle bli slik at Venstre går på eit tap i denne saka, vil kampen fortsetje, for her slåst presidentskapet mot vindmøller.

Første visepresident Svein Harberg []: Som representanten Bjørlo selv slo fast, er det blitt en årlig tradisjon at det fremmes forslag om lobbyregister. Jeg er ikke sikker på om det er en god tradisjon når det gjentas på samme vis hvert år uten at vi kommer noe videre.

Jeg hadde bare lyst til å presisere et par ting. Det var en underlig rekke av henvisninger til hva presidentskapet mente. Nei, det er flertallet i denne salen som mener, og det er flertallet i denne salen som hver gang har sagt at vi ikke går for dette slik som det foreslås her. Men jeg kan si at presidentskapet har fulgt opp problemstillingen på flere områder. Blant annet kom det fram for en tid tilbake at dette kortet som tidligere stortingsrepresentanter har, viste seg å kunne brukes til å ha med folk som drev lobbyvirksomhet inn på Stortinget – uten at det var registrert på noen måte. Da grep presidentskapet fatt i det og endret reglementet, og det er det presidentskapet som har gjort. Vi har strammet inn, slik at den virksomheten ikke kunne fortsette. Og ikke nok med det, en har endret reglene for kortet slik at de som får det, altså tidligere representanter, må skrive under på at de ikke skal bruke det til politisk påvirkningsarbeid, slik det kan se ut til at det har vært brukt. Det har presidentskapet gjort.

Ellers er det slik at vi som sitter i presidentskapet, forankrer våre saker i partigruppene, som representanter i alle andre komiteer gjør. Vi er opptatt av åpenhet. Det er det stadig saker om i presidentskapet.

Som sagt, vi har gjort de endringene jeg omtalte nå. Det er en etisk veileder som veldig tydelig adresserer dette overfor representantene. Jeg kan i hvert fall si for min del og for Høyre sin del at bakgrunnen for at vi ikke går for dette, er at vi ikke synes det en god løsning, for det løser ikke hele problemstillingen.

Jeg har hatt et fantastisk liv som politiker i dialog med folket, i dialog med organisasjoner, virksomheter, enkeltpersoner som har interesser i saker, og det har vært helt flott. Da jeg var ordfører i Grimstad, begynte jeg med å legge ukeplanen min, alle møteavtalene mine, ut på Facebook, og jeg sendte den til avisen, som trykket den. Det gjorde jeg i mange år. Jeg gjorde det også etter at jeg begynte på Stortinget. Men etter hvert fikk jeg en del henvendelser, spesielt etter at jeg kom på Stortinget, fra folk som sa: Jeg har lyst til å snakke med deg uten at hele verden skal vite det, jeg har en sak jeg bare vil ta opp med deg, jeg vil ikke at alle skal vite om det. Det overveide jeg lenge, og så fant jeg ut: Ja, den friheten må de ha. De må kunne komme til meg og snakke om en sak. Det kan godt være at folk tror at de da skulle snakke om en sak fra arbeidsplassen sin eller organisasjonen sin, og så var det noe helt annet de skulle snakke med meg om – det er ikke alltid jeg vet innholdet i hva de skal framføre. Det å kunne ta imot alle til et møte – på Stortinget eller utenfor Stortinget, jeg synes ikke det er poenget – og møte dem åpent, la alle ha en lav terskel for å snakke med meg om de sakene de er opptatt av, uten at det skal kunngjøres for offentligheten, synes jeg er et grunnleggende og viktig prinsipp for meg som representant for folket. Derfor synes jeg ikke lobbyregister er en god idé.

Så kan det være at vi i fellesskap kunne sett på om det var noe som skulle registreres på en eller annen måte, men jeg synes ikke det som foreslås her, er løsningen. Det var min og Høyres konklusjon. Vi står sammen med flertallet i presidentskapet om at vi ikke gjør dette nå, men også med det flertallet som har presisert at vi jobber både med åpenhet og for å få trygghet rundt at de som besøker oss, skal behandles på en skikkelig måte, at det skal være ryddige former rundt mulighetene for å være på Stortinget og jobbe, og det skal være så åpent og godt som det kan være.

Rasmus Hansson (MDG) []: I Norge er vi veldig glad for at vi kan skryte på oss å være et land med høy tillit i befolkningen, mellom befolkningen og politikere og mellom folk som har makt og sterke virkemidler og folk som ikke har det. Det er verdier vi alle er enige om at vi er veldig opptatt av å ta vare på.

Så har vi på Stortinget de siste årene kommet i skade for å bidra til at det blir satt spørsmålstegn ved noe av den tilliten overfor oss. Vi har rotet med representantordninger og med det folk oppfatter som fordeler og forbindelser, og vi er nødt til å gjøre alt vi kan for å gjenopprette den tilliten. Der foregår det et godt arbeid, og ikke minst presidentskapet går foran og har bidratt på en åpen og tydelig måte til å vise vilje til å gjøre alt som er mulig for å gjenopprette tillit.

En av de aller viktigste tingene vi som stortingsrepresentanter gjør, er nettopp å la oss påvirke av folk. Det er meningen at vi skal la oss påvirke, men det er også meningen at andre skal ha tillit til at vi lar oss påvirke på en måte som de har kontroll over og oversikt over. Det er derfor denne saken om lobbyregister kommer tilbake og er viktig. Det er et spørsmål om vi er villige til å gjøre det helt klart hvem det er som påvirker oss, hvilke krefter det er som påvirker oss, og hva vi gjør med den påvirkningen, så folk kan se resultatet av det som foregår.

Miljøpartiet De Grønne har innført et lobbyregister. Det er ikke noe problem å håndtere dette lobbyregisteret. Vi er små og har en liten administrasjon. Det klarer vi helt fint, og vi vil kunne fortelle dem som vil vite det, hvem vi har snakket med, slik at det er en åpen sak. Jeg tror det er svært viktig at Stortinget kan gjøre det, og derfor støtter vi dette forslaget om et lobbyregister.

Jeg ser innvendingene til representanten Harberg om fortrolighet og tillit. Det er kanskje noe vi bør se på i måten et lobbyregister utformes på, men jeg mener at et hovedsignal er – særlig i den situasjonen Stortinget og Stortingets representanter er i nå overfor folk og folks tillit – at vi er villig til å registrere og vise fram, som representanten Harberg selv da har praktisert, hvem vi snakker med og sånn noenlunde om hva. Det mener jeg er et overordnet viktig signal. Derfor støtter vi forslaget fra Venstre. Vi har fremmet et sånt forslag selv også for en tid siden. Jeg tror vi kan være sikre på at denne diskusjonen ikke er slutt, selv om flertallet nå sier nei nok en gang.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Først av alt nokre kommentarar til Harberg sitt innlegg, der han var oppteken av at eg forheld meg til fleirtalet i Stortingets presidentskap. Eg kan gjerne presisere at det er partia Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og Høgre som utgjer det fleirtalet. Så blir det spennande ved voteringa i dag å sjå kva andre parti gjer.

Elles er eg heilt einig med representanten Harberg i at kontakt, utstrekt kontakt, mellom politikarar og folk, organisasjonar, bedrifter og alle aktørar i samfunnet er grunnleggjande bra og positivt. Eit forslag om eit lobbyregister er ikkje eit forsøk på å mistenkjeleggjere det eller setje bremser for det. Men vi må erkjenne at det er eit stort spekter av ulike ressursar og maktforhold i det å kunne påverke politiske avgjerder, frå enkeltpersonar, bedrifter og organisasjonar som sit langt vekk frå makta i Oslo, og store organisasjonar og store bedrifter med store apparat som anten har eigne folk tilsett, eller som brukar PR- og kommunikasjonsbyrå for å påverke. Det er ikkje noko gale i det heller, men det å få fram korleis den kontakten har føregått, og kven som er i kontakt med politikarar, trur eg er i alles interesse, ikkje minst, som representanten Hansson var inne på, i ei tid då vi veit at tilliten til Stortinget er under press.

Så vil det sjølvsagt alltid vere grenseoppgangar når enkeltpersonar vil ta opp ei personleg sak. Det er vanskelege grenseoppgangar, ja, men dette er mogleg å handtere. Dette har parlamenta i veldig mange andre land klart å handtere. Europaparlamentet klarer å handtere det. Dette er diskusjonar ein har hatt i mange andre land, og dei har funne gode køyrereglar for det.

Eg merkar meg òg at representanten Harberg seier at fleirtalet er imot vårt forslag om eit lobbyregister slik det ligg no, fordi ein ikkje trur det verkar, men at ein kan vere positiv til å diskutere ei ordning som kan vareta det eg trur vi alle ser er eit reelt poeng, nemleg at vi bør få meir openheit om kven det er av store organiserte interesser som påverkar viktige avgjerder som blir tekne. Påverknadsarbeid er det ikkje noko gale med. Det er lov å drive med det, men dess meir openheit vi har om det, dess betre er det, og det er ekstremt viktig for tilliten til oss politikarar og demokratiet. Det er grunnen til at heile Medie-Noreg, heile Kommunikasjons-Noreg, Europarådet, OECD og ikkje minst Transparency International er tydelege på at eit lobbyregister er vegen å gå.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4

Sakene nr. 5 og 6 vil bli behandlet under ett.