Presidenten [15:02:29]: Under debatten er det satt fram i alt 70 forslag. Presidenten antar at forsamlingen er fornøyd med at presidenten ikke refererer alle forslagene nå. Forslagene er tatt inn i innstillingen på sidene 26–31.

Det voteres først over forslag nr. 70, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak.»

Presidenten [15:03:07]: Det voteres over forslagene nr. 68 og 69, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 68 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme et forslag til en mer rettferdig strømstøttemodell som ikke utbetaler mest til dem med høyest forbruk, og som samtidig ivaretar insentivene til å investere i energieffektiviserende tiltak. Følgende forutsetninger skal legges til grunn for ordningen:

Et likt beløp utbetales til alle personer bosatt i prisområder med høyere strømpris.

Størrelsen på beløpet skal variere mellom prisområder avhengig av prisforskjellene mellom disse.»

Forslag nr. 69 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan en ekstra sats for husstander med kun ett medlem kan utformes for å ta høyde for at aleneboende har et noe høyere gjennomsnittsforbruk enn husstander med flere medlemmer.»

Presidenten [15:03:25]: Det voteres over forslag nr. 65, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en makspris på strøm til alle kunder i Norge gjennom pålegg for kraftprodusenter. Denne settes til tre ganger konsesjonspris, det vil si om lag 35 øre/kWt. Inntil nødvendige endringer av lov og/eller forskrift er på plass, skal strømstønadsordningen forsterkes for månedlig forbruk inntil 3 500 kWt med 100 pst. dekning når strømprisen er over 35 øre/kWt.»

Presidenten [15:03:40]: Det voteres over forslagene nr. 66 og 67, fra Rødt.

Forslag nr. 66 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille umiddelbare krav til produsentene om å stanse kraftproduksjon til eksport fra magasiner som kan lagre vann til vinteren. Om det må gjøres lovendringer for å gjennomføre dette, bes regjeringen legge forslag om dette fram for Stortinget innen november 2022. Om nødvendig for å oppnå dette må regjeringen gå i forhandlinger om eksisterende avtaler som regulerer strømeksport.»

Forslag nr. 67 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for dialogen med Storbritannia og EU om import og eksport av kraft med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet, innen utgangen av november 2022.»

Presidenten [15:04:01]: Det voteres over forslag nr. 64, fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en søknadsbasert kommunal støtteordning for mindre bedrifter med særlig høye strømkostnader i prisområdene i Sør-Norge.»

Presidenten [15:04:18]: Det voteres over forslagene nr. 61 og 62, fra Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 61 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsterke strømstøtteordningen for frivilligheten slik at den vil gi 100 prosent kompensasjon for priser over 50 øre/kWt.»

Forslag nr. 62 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle energiformer inkluderes i strømstøtteordningen til frivillige organisasjoner.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten [15:05:02]: Da tar vi voteringen på nytt.

Presidenten [15:05:21]: Det voteres over forslag nr. 63, fra Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle folkehøyskoler, friskoler og lignende er inkludert i strømstøtteordningen for frivillige.»

Presidenten [15:05:39]: Det voteres over forslag nr. 60, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak.»

Presidenten [15:05:55]: Det voteres over forslag nr. 59, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om nesten nullenerginivå for bygninger i byggeforskriftene i tråd med klimaforliket fra 2012.»

Presidenten [15:06:11]: Det voteres over forslagene nr. 53 og 54, fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 53 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bostøtten i områder med høye strømpriser, slik at lavinntektshusholdninger får hjelp til å håndtere regningene sine.»

Forslag nr. 54 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke stipendet til studenter med bostedsadresse i områder med høye strømpriser.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Presidenten [15:06:30]: Det voteres over forslagene nr. 51 og 52, fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 51 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fortsette opptrappingen i bevilgninger til Enova, minimum med samme prosentvise økning som i årene 2013–2021.»

Forslag nr. 52 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger uten å finansiere dette ved å omdisponere midler fra Enova.»

Presidenten [15:07:15]: Det voteres over forslag nr. 50, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en toprismodell gjennom avgifter på strøm. Regjeringen bes på bakgrunn av utredningen legge fram et forslag som tar hensyn til forbruk, energistandard, husstandens størrelse og geografi.»

Presidenten [15:07:33]: Det voteres over forslagene nr. 55–58, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 55 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utrede mulighetene for å innføre en avgift på eksportkraft. Avgiften skal brukes for å redusere innenlandske strømpriser og avgifter.»

Forslag nr. 56 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne elavgiften fra 1. oktober 2022.»

Forslag nr. 57 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land som et klimatiltak og redusere utslippsmålet fra 50 til 40 pst.»

Forslag nr. 58 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behov for anskaffelse av nye gasskraftverk for å styrke kraftberedskapen og komme tilbake til Stortinget før utgangen av oktober 2022.»

Presidenten [15:07:50]: Det voteres over forslagene nr. 43–46, fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 43 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at større nærvarmesentraler basert på bergvarme, sjøvarme eller energibrønner gis strømstøtte.»

Forslag nr. 44 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for likebehandling av folkehøyskolene, slik at ikke noen folkehøyskoler faller utenfor strømstøtteordningen.»

Forslag nr. 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre og forsterke ordningen med strømstøtte til frivillige lag og organisasjoner.»

Forslag nr. 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en løsning der forbrukere kan bestille enøktiltak som betales gjennom rentefrie lån eller tilskudd med samtidig utbetaling.»

Presidenten [15:08:08]: Det voteres over forslagene nr. 38 og 39, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova muligheten til å differensiere støtteordningene etter inntekt, slik at husholdninger med lav inntekt kan få dekket en større andel av investeringer i energisparing.»

Forslag nr. 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig utrede hvordan insentivene til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak i næringsbygg kan styrkes gjennom endringer i avskrivningssatsene.»

Presidenten [15:08:26]: Det voteres over forslagene nr. 40–42, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene ansvar for å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at gassforbruket reduseres med 15 pst.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til batterier.»

Presidenten [15:08:43]: Det voteres over forslag nr. 49, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en pris for strøm på maksimalt 0,50 kr per kWt inkl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger, fritidseiendom, frivilligheten og næringsliv, fra 1. september 2022. Strømstøtten settes da til 100 pst. over 50 øre. Strømstøtten varer fram til strømprisene er normalisert igjen.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten [15:09:03]: Det voteres over forslagene nr. 47 og 48, fra Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 47 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart vektlegge og prioritere nasjonal forsyningssikkerhet i system for utveksling av kraft mellom land, og etablere et system hvor netto krafteksport stanses når magasinfyllingsgrad er lavere enn normalt for sesongen, hvor også framtidsprognosene for kraftproduksjon og kraftreserver i motpartland tas med i betraktningene.»

Forslag nr. 48 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig starte reforhandling av avtalene om strømkablene til Tyskland og England med de nevnte land. Regjeringen gis mandat til å si opp avtalen hvis ikke endringer som reduserer prissmitte og reduserer risikoen for kraftrasjonering, innrømmes.»

Presidenten [15:09:20]: Det voteres over forslagene nr. 35 og 36, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye boligbygg innen 2029.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene, gjennom plan- og bygningsloven, mulighet til å stille krav om solceller på alle nybygg fra 1. juni 2023.»

Presidenten [15:09:39]: Det voteres over forslagene nr. 27, 33 og 34, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å endre aktuelle forskrifter for å sørge for skjerpede krav til energifleksibel oppvarming i nybygg og krav til energieffektivisering ved rehabiliteringer.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle nye offentlige bygg og næringsbygg med gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2026.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som hovedregel innføre krav om solceller på alle eksisterende offentlige og kommersielle bygninger med nyttig gulvareal større enn 250 kvadratmeter innen 2027.»

Presidenten [15:09:58]: Det voteres over forslagene nr. 28–32 og 37, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova, i en midlertidig periode, får i oppdrag å støtte moden teknologi som kutter energiforbruket til husholdninger og mindre bedrifter, som for eksempel varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for reduksjon av strømbruk i de timene av døgnet med høyest forbruk, med 5 pst.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om og utarbeide en plan for en reduksjon i strømforbruket på minst 10 pst. innen 31. mars 2023.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre energisparingstiltak i offentlig sektor som har umiddelbar effekt på strømforbruket.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for Enovastøtte til solceller i sameier og borettslag.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten [15:10:23]: Det voteres over forslag nr. 22, fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens inntektsrammemodel for nettselskapene gir tilstrekkelig incentiv til å investere i digitale løsninger som øker kapasitetsutnyttelsen i eksisterende nett.»

Presidenten [15:10:43]: Det voteres over forslagene nr. 23–25, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse nedstengningen av gasskraftverket på Mongstad og beholde det for beredskapsformål.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte gasskraftverket på Mongstad til ordinær kraftproduksjon ved beredskaps- og annet behov og vurdere om andre gasskraftverk i Norge også kan brukes i en beredskapssituasjon.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heve grensen for kraftutbygging i vernede vassdrag fra 1 MW til opp mot 10 MW så lenge dette ikke svekker verneverdiene, slik at produksjonen er styrt av de reelle virkningene på verneverdiene, og at småkraften kan ha større flomdempende effekt.»

Presidenten [15:11:04]: Det voteres over forslag nr. 26, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre tilgjengelig den digitale kartleggingen av restpotensialet for småkraft gjort av NVE for å bedre tilgangen på informasjon om potensielle småkraftprosjekter.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten [15:11:22]: Det voteres over forslagene nr. 16–18, fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et kompetanseprogram for håndverkere som skal bistå boligeiere med energieffektiviseringstiltak, sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og næringsbygg, og lage en veileder for næringslivet og frivillige organisasjoner om muligheter for energieffektivisering og strømsparing og hvilke støtteordninger som finnes.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp innføringen av krav om spillvarmeutnyttelse fra industrianlegg og fremlegge en konkret plan innen utløpet av 2022 for hvordan dette skal realiseres for anlegg med stort varmetap.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig etablere en midlertidig eller tidsbegrenset stønadsordning gjennom Enova for etablering av solenergianlegg på næringsbygg og næringsarealer innenfor rammen av deres mandat, som ikke er begrenset til bedrifter med 3 pst. energiintensitet, og som også omfatter installasjon av batterilagring der det er relevant.»

Presidenten [15:11:43]: Det voteres over forslagene nr. 19–21, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre raskere konsesjonsbehandling fra NVE av kraftproduksjon som kan være på plass i løpet av høsten 2022 eller i 2023, som småkraft, vannkraft og solkraftanlegg.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om kalkulasjonsrenten som benyttes for å beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet for småkraft, vannkraft og solkraft i konsesjonsprosesser, er satt på riktig nivå, i tråd med Finansdepartementets rundskriv r-109.10.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak som på kort sikt kan redusere saks- og konsesjonsbehandlingstiden betydelig, og innføre hurtigspor for enkle saker og prioriterte prosjekter innen nett og produksjon.»

Presidenten [15:12:03]: Det voteres over forslagene nr. 14 og 15 fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en konkret plan for hvordan flere ledd i konsesjonsprosessen kan kjøres parallelt, ikke sekvensielt, innen utgangen av 2022, med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2023.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Statnett og de regionale nettselskapene bør få større anledning til å ta høyde for fremtidige behov når det gjøres investeringer i nettene.»

Presidenten [15:12:22]: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten [15:12:42]: Det voteres over forslag nr. 13, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.»

De øvrige partier har varslet støtte til forslaget.

Presidenten [15:12:55]: Det voteres over forslagene nr. 3–6 og 10, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å pålegge Enova, NVE eller nettselskapene et tydeligere ansvar for spesifikt å tilby energirådgivning til husholdninger og mindre bedrifter eller på annen måte sørge for at det raskest mulig etableres en rimelig ordning med oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter, for eksempel med befaring og utarbeidelse av tiltaksplan.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke statlige bygg og hvilken infrastruktur som egner seg for etablering av solenergi ut over Statsbyggs arealer, og sørge for at staten så raskt som mulig etablerer solenergiproduksjon der det er egnet, for eksempel ved å stille areal til disposisjon mot konkurransedyktig pris.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og gjennomføre energieffektiviseringstiltak i statlige bygg samt vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet av det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette ambisiøse måltall for installert solenergi innen 2030 på minimum 8 TWh med delmål allerede for 2023 og en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget med mål og handlingsplan innen revidert budsjett 2023. Planen skal inkludere både offentlige bygg, næringsbygg (herunder landbruk) og leiligheter, borettslag og eneboliger.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om strømkunder med egen solenergiproduksjon skal betale elavgift og moms på netto forbruk, altså få månedlig nettoavregning for konsumert og produsert strøm fremfor brutto som i dag.»

Presidenten [15:13:15]: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 7–9 og 11, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger, for eksempel ved å opprette en midlertidig låneordning som kan benyttes til installasjon av varmepumpe, etterisolering av bygg og andre relevante enøktiltak, i samspill med eksisterende enøkordninger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene for å vurdere en midlertidig eller tidsbegrenset ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et midlertidig eller tidsbegrenset fritak fra konsesjonsplikt for å etablere lavspenningsledninger til nabobygg for salg av kraft.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne fritaksgrensen på 500 kW for nettleie på strøm som deles som nabolagsstrøm, eventuelt øke grensen for delingsanlegg for solceller til 4 000 m^² eller 1 000 kW.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke effektgrensen for hvor stort et solenergianlegg kan være før konsesjonsplikt inntreffer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at nettselskapene tar i bruk ny teknologi som øker utnyttelsen av eksisterende nettinfrastruktur, og at dette arbeidet prioriteres.»

De øvrige partier har varslet støtte til forslagene.