Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 65 S (2023–2024), jf. Dokument 8:270 S (2022–2023)

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:38:34]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om obligatorisk ID-merking av katter (Innst. 65 S (2023–2024), jf. Dokument 8:270 S (2022–2023)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis få lov til å takke komiteen og høringspartene i denne saken, som altså dreier seg om et representantforslag fra Venstre.

Det er en samlet komité som viser til at ID-merking av katter kan gjøre det lettere å identifisere og gjenforene bortkomne dyr med eier og også å oppklare kriminalitet mot dyr. Videre viser hele komiteen til at selv om det i dag ikke er et generelt krav om å merke katter, oppfordrer både Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet til ID-merking av katt. Det er en praksis som er etablert i mange land – Sverige, Spania, England, Belgia, Frankrike og flere. Vi vet at i Norge har vi i dag 50 000 hjemløse katter. Det forteller oss at vi har et stykke å gå for å få etablert tilstrekkelig dyrevelferd på dette området.

I innstillingen refererer regjeringspartiene til en kommende stortingsmelding om dyrevelferd, og der har komiteen delt seg. Fra Rødt støtter vi forslagsstillernes utålmodighet her og synes det er et godt og viktig forslag når vi har så store problemer med dyrevelferden – og ikke bare med hensyn til det enkelte individ som vi skal ivareta. Det har også med biosikkerhet å gjøre og med spredning av smittsomme sykdommer, ikke bare fra dyr til dyr, men også fra dyr til menneske. Hvor alvorlig dette kan være, er noe vi på verdensbasis har sett konsekvensene av gjennom flere år. I Rødt mener vi altså at det å innføre obligatorisk ID-merking av katter er et steg på veien mot en bedre dyrevelferd, og at dette er et godt forslag.

Med det har jeg presentert saken, og jeg tar opp de forslagene som Rødt er med på.

Presidenten []: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: De fleste katter har gode hjem og tas godt vare på. Et krav om obligatorisk ID-merking av katter vil ikke bedre forholdene for hjemløse katter, og det må flere andre tiltak til for å redusere antallet hjemløse katter.

Jeg vil påpeke viktigheten av god dyrevelferd og viser til at Fremskrittspartiet i regjering fikk gjennomslag for å etablere et dyrepoliti ved alle landets politidistrikter. Det er behov for å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.

Regjeringen har varslet en dyrevelferdsmelding i løpet av 2024, og Fremskrittspartiet ser fram til omtalen av dette temaet i meldingen. Antallet hjemløse katter bør reduseres vesentlig. ID-merking, kastrering og sterilisering av katter som får gå fritt utendørs, er nødvendig for å redusere antallet hjemløse katter. Samtidig ser vi fram til behandlingen av dyrevelferdsmeldingen og at den også omtaler flere tiltak for å sikre at vi får redusert antallet. På den bakgrunn vil ikke Fremskrittspartiet støtte forslagene i saken i denne runden.

Ola Elvestuen (V) []: Dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot farer og unødvendige påkjenninger og belastninger. Det følger også av dyrevelferdsloven.

Katter er domestiserte. Det finnes ikke naturlig ville katter i Norge. Likevel finnes det rundt 50 000 hjemløse katter i Norge. Mange av disse dyrene har det vanskelig, med både sult, kulde og sykdommer. Dyrebeskyttelsen anslår at nærmere 80 pst. av de hjemløse kattene dør etter kort tid. I tillegg er det et problem med hjemløse katter også ut fra naturvernhensyn. Katter tar mange fugler, og det er et problem i seg selv.

Obligatorisk ID-merking vil ikke nødvendigvis hjelpe de kattene som er hjemløse i dag, men det vil forebygge dette i framtiden og forhindre at flere katter lider under denne problemstillingen. Krav til ID-merking av katter gjør at man kan finne igjen eierne til skadde, bortkomne eller døde dyr, og det gjør at man i større grad kan ansvarliggjøre dyreeiere som kvitter seg med dyrene sine på en uforsvarlig måte. ID-merking vil sannsynligvis også forebygge slik dumping av katter. Et krav om obligatorisk merking vil føre til at flere katteeiere vil få økt bevissthet om det ansvaret man påtar seg som dyreeier. Det vil også kunne øke terskelen for å foreta impulskjøp av dyr.

Ikke minst vil lovpålagt ID-merking gi veterinærer og dyrevernorganisasjoner et verktøy til å gjenforene bortkomne katter med eierne, og det kan gi Mattilsynet et verktøy for å hindre at kattekolonier får utvikle seg. Med ID-merking vil eierskap kunne avklares raskt, og hjelpesentrene og andre som arbeider med hjemløse dyr, vil kunne bruke tid og ressurser på annet arbeid. I tillegg vil ID-merking forebygge uansvarlig kattehold ved at registrert eier er sporbar. Dette vil kunne føre til færre tilfeller av dumping og vanskjøtsel, siden det eksisterende lovverket kan håndheves mer effektivt.

Krav om ID-merking vil ansvarliggjøre eierne, øke kattenes status og føre til at flere velger å kastrere katten for å unngå uønskede kattungekull.

Jeg registrerer at flertallet nok en gang vil vente på dyrevelferdsmeldingen. Nok en gang får den være en hvilepute, akkurat slik regjeringen kan ønske at den skal være. Som det også har vært referert til, har mange europeiske land allerede innført ID-merking, inkludert Sverige og Danmark. Vi trenger ikke en hel melding for å gjøre det samme.

Jeg synes det er synd at flertallet på Stortinget vil fortsette å vente. Det er synd.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg vil takke forslagsstillerne for å ta opp dette forslaget. Som det kattemennesket jeg er, setter jeg pris på at man ønsker å forbedre dyrevelferden for bl.a. katter. Jeg ønsker at vi skal forbedre dyrevelferden for alle kjæledyr, og det er derfor regjeringen i disse dager jobber på spreng for å få lagt fram en dyrevelferdsmelding som skal inkludere alle typer kjæledyr.

Jeg er helt enig i at det er altfor mange hjemløse katter og mye sykdom – det er mye vi ønsker å forebygge gjennom denne dyrevelferdsmeldingen. Vi forutsetter også, som tidligere nevnt, at de fleste som velger å ha et kjæledyr, er glad i sine kjæledyr og ønsker dem alt godt.

Som landbruks- og matministeren har skrevet i sitt brev, vil det bli utfordringer med å håndheve et slikt påbud som dette forslaget innebærer. Det er lite sannsynlig at de som setter ut katter, de som ikke kastrerer kattene sine, og de som ikke tar vare på kattene sine, kommer til å ID-merke kattene sine. Likevel skal vi oppfordre absolutt alle til å gjøre det, og det gjør også departementet og Mattilsynet.

Fordi vi nå jobber med en faglig og politisk dyrevelferdsmelding som vil se helhetlig på velferd for kjæledyr, støtter vi ikke dette forslaget. Vi venter på dyrevelferdsmeldingen, som skal komme nå i vår, og vi ser fram til å kunne se dette i en større sammenheng.

Une Bastholm (MDG) []: Obligatorisk ID-merking av katter vil ikke nødvendigvis i seg selv fjerne problemet med hjemløse katter i Norge, men det vil gjøre to ting: Det vil gjøre at de hjemløse kattene som er ID-merket, fortere kommer tilbake til eier, noe som gir mer kapasitet til Dyrebeskyttelsen og andre frivillige organisasjoner som er nødt til å hjelpe «røkla», altså de kattene som ikke har eiere som har ID-merket dem. Det vil også gi katten økt status, fordi det vil være et av veldig få tiltak som katteeiere kjenner til som vil være godt kjent, og som gjør at katten får en status, et nummer, en verdi for samfunnet. Jeg tror også det vil bevisstgjøre katteeiere veldig mye mer på at det er et ansvar forbundet med å være dyreeier.

Dyr har en egenverdi utover den verdien de har for mennesker. Dyrevelferdsloven slår det fast. Det var stort da dyrevelferdsloven kom i 2009 – den trådte i kraft i 2010 – og så tydelig stadfestet dette. Dyr skal behandles godt, og de skal beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger. Når dette står i lov om dyrevelferd i Norge, betyr det også at det offentlige har et ansvar for de kattene som vi ikke kjenner eierne til.

Dette pålegger først og fremst dyreeierne et stort ansvar, men det ansvaret er det dessverre, som flere har vært innom, en del katteeiere som ikke tar. Det har vært et problem i flere tiår. Selv om kattens velferd har vært diskutert opp og i mente, er det fortsatt veldig mange som lar være å kastrere og «chippe» kattene sine, og fortsatt dumpes katter på gaten når eierne går lei av dem. Fortsatt forlater katteeiere dyrene sine uten tilsyn i flere uker i strekk i ferier. Det finnes tusenvis av mennesker i Norge som lar være å dra på ferie om sommeren fordi de vet at det da er høysesong for dumping av kattunger, og de vil være i beredskap til å kunne ta vare på de kattene. Konsekvensen er at 100 000 av de ca. 800 000 kattene som lever i Norge, er hjemløse. Mange av dem lider av sult, underernæring og plagsomme sykdommer.

Som jeg var inne på, kan obligatorisk ID-merking bidra til å løse problemet. Det kan heve kattens altfor lave status i samfunnet og ansvarliggjøre katteeiere. Det gjør det enklere å gjenforene bortkomne katter med sine eiere, og det vil lette arbeidet til frivillige organisasjoner, som i dag gjør et arbeid som egentlig ligger til det offentlige.

Mattilsynet har snudd. Jeg har jobbet med dette i veldig mange år, og Mattilsynet har i lang tid vært kritisk til obligatorisk ID-merking av katter. Nå har de snudd. De anbefaler nå, i forbindelse med høringsinnspill til dyrevelferdsmeldingen, ID-merking og skriver at «ID-merking, kastrering og sterilisering av katter som får gå fritt utendørs, er nødvendig for å redusere antallet hjemløse katter». De åpner også for at kanskje mer bør være forskriftsmessig.

Jeg håper at flertallet vil gå inn for dette når det forhåpentligvis blir omtalt i dyrevelferdsmeldingen.

Statsråd Geir Pollestad []: Katt engasjerer. Mange kattar har det bra, men for mange kattar har det ikkje bra. ID-merking av katt er ein veldig god idé. Eg trur dei aller fleste er einig i at det å merka hundar og kattar er ønskjeleg og tener mange gode føremål. Eg er òg glad for at så mange er opptekne av og brukar så mykje tid på velferda til dyra og på kva me som samfunn kan gjera for at dyra våre skal kunne leva eit godt liv.

Dette er ikkje første gongen det kjem forslag frå Stortinget om at regjeringa skal leggja fram forslag om å innføra obligatorisk ID-merking av kjæledyr. Eg er glad for å kunna seia at me er komne langt på vegen med eit slikt arbeid når det gjeld krav om merking av hund.

Komiteen legg fram mange gode argument for kvifor ID-merking av katt er fornuftig. Eg kjenner til og med igjen nokre av dei frå mitt eige svarbrev til komiteen. Eg synest det er gode argument, og eg er sjølvsagt einig i dei.

Det er likevel slik at me trekkjer litt ulik konklusjon når det gjeld spørsmålet om å innføra ei plikt for katteeigarar til å få katten sin merkt. Det er viktig å understreka at både Mattilsynet, departementet og eg oppmodar alle eigarar til å merka kattane sine, og dei fleste katteeigarar følgjer denne oppmodinga. Fleirtalet av kattungar som vert fødde i dag, vert difor merkte enten før dei forlèt kattemora, eller når dei kjem til den nye eigaren sin. Det er òg eit krav om ID-merking av kattar som skal vera med over landegrensene, og enkelte forsikringsselskap krev det same.

Avslutningsvis vil eg berre seia at diskusjonen om å vera for eller mot ei obligatorisk plikt til å merka kattar ikkje er eit spørsmål om å vera for eller mot velferd for kattar. Det er fullt mogleg å vera veldig for god dyrevelferd for kattar og samtidig ha innvendingar mot ei obligatorisk plikt til å gjera det.

Me vil jobba med ID-merking av hund uavhengig av dyrevelferdsmeldinga, så kritikken om at me ventar med alt til dyrevelferdsmeldinga kjem, er ikkje korrekt. Når det gjeld obligatorisk ID-merking av katt, vil det verta omtala i dyrevelferdsmeldinga. Det vil koma andre tiltak for å styrkja velferda til kattane, og så vil eg no signalisera – som eg òg har gjort tidlegare – ein betydeleg grad av skepsis knytt til obligatorisk ID-merking av katt. Det handlar primært om utfordringar knytte til tilsyn og kontroll med ei slik plikt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil takke for statsrådens innlegg. Jeg la merke til at han er positiv og mener at vi har kommet langt med ID-merking av hund. Han deler også en god del av begrunnelsen for hvorfor vi trenger en ID-merking av katt. Nå oppfordrer Mattilsynet til dette, og Landbruks- og matdepartementet har – i hvert fall rent faglig – gått inn for det. Jeg forventer en stor omtale av dette i dyrevelferdsmeldingen.

Når Sverige, Danmark og andre land har innført dette, og det er implementert, hva er det da som gjenstår som argument mot å ha en obligatorisk ID-merking? Selv om man må ha et kontrollsystem, er det vel slik som det er på mange områder: Hvis det er obligatorisk, følger de fleste det, og det gir en betydelig effekt. Så hva er argumentet imot?

Statsråd Geir Pollestad []: Det er viktig å understreka at kattehald og hundehald på nokre område er likt, men at det på veldig mange område er forskjellig. Difor har me valt å gå vidare med obligatorisk ID-merking av hund, mens me har ei anna vurdering når det gjeld katt. Eg trur det er viktig at viss me innfører ei plikt, har me eit system og er villig til å bruka dei ressursane som krevst for å følgja det opp. Så er det eit spørsmål om det vil løysa dei problema me har med for mange lauskattar. Det er land som har obligatorisk ID-merking, som framleis har ei betydeleg mengd lauskattar, så det er ikkje gjeve at det vil løysa problemet. Som sagt vil eg vurdera dette tiltaket og andre tiltak for å styrkja dyrevelferda til kattar i samband med dyrevelferdsmeldinga, men eg har òg lyst å signalisera no – det har eg òg gjort – ein skepsis til å gjera dette for kattar.

Ola Elvestuen (V) []: Det er vel ingen som mener at det vil løse problemet med løskatter, men det vil være et virkemiddel for å få bedre kontroll og for å få færre løskatter. Da blir spørsmålet mitt: Er statsråden villig til å se på de erfaringene man har i Sverige og Danmark, og å se på at om dette ikke løser problemet, vil det i hvert fall kunne bidra til at en får færre katter som bare ender opp i naturen?

Statsråd Geir Pollestad []: Det er på dette området, som på veldig mange andre område innanfor dyrevelferd, viktig å sjå på erfaringar frå andre land, så det skal vi sjølvsagt gjera. Så må me – ut frå norske forhold – ta ei sjølvstendig vurdering av dette. Eg trur det ville vore vanskeleg å få oppslutning på gardsbruk rundt omkring i landet om at kattane skal merkast. Det betyr ikkje at dei som har kattar på bygda, er mindre opptekne av kattane sine enn det store fleirtalet som merker dei. Det er òg difor eg finn grunn til å åtvara litt. Eg seier ikkje at representanten Elvestuen har gjort det, men i diskusjonen vert det fort slik at det å vera for eller mot dyrevelferd for katt er eit spørsmål om å vera for eller mot ID-merking. Det vil eg åtvara mot, men me skal sjølvsagt ta med oss dei erfaringane som ein har gjort seg i andre land.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg synes det er interessant at statsråden nå er positiv til obligatorisk ID-merking av hund, men ikke så positiv til det samme for katt. Katter går jo mye oftere løs utendørs, så problemet er dyrevelferdsmessig mye større. Det ber jeg statsråden ta med seg i vurderingen.

Det er ulike kulturer når det gjelder hvordan man holder katt og hund, og dermed er det også ulik status. For katter er det veldig ulik status også internt, blant katteeierne. Noen er veldig passive katteeiere. De kan ha ansvaret for en katt uten å ta det ansvaret.

Jeg vil understreke at når Mattilsynet nå har snudd, har de tatt stilling til nettopp dette med håndtering av loven. Det har tidligere vært hovedargumentet, fra Mattilsynets side, for å være negativ til dette. Nå sier de at de likevel har troen på dette.

Jeg tenker at dette vil være et minimumstiltak fra statens side for å komme i bred kontakt med dyreeiere, for de vil bli nødt til å komme innom veterinær. En del katteeiere er overhodet ikke innom en veterinær når de får seg katt.

Vil statsråden vurdere dette?

Statsråd Geir Pollestad []: Eg synest at det med at viss ein vel å ID-merka, må ein innom ein veterinær, er eit godt og forstandig argument. Eg er særleg oppteken av at kattar vert kastrerte – det er viktig. Det vert fødd for mange kattar som ingen ønskjer å ta seg av. Det er eit kjempeproblem. Det er for enkelt å skaffa seg katt. Eg har ikkje tenkt å regulera det heller, men eg trur det er veldig viktig at ein tenkjer seg nøye om før ein skaffar seg eit kjæledyr – det er mykje jobb. Eg har, til liks med dyrevernorganisasjonane, åtvara mot å gje katt og andre dyr i gåve.

I dyrevelferdsmeldinga må me ha ei brei tilnærming til dette. Det er òg ei politisk oppgåve å gjera ei prioritering av kva for oppgåver – av dei som Mattilsynet skal løysa, med dei ressursane dei har – som er dei viktigaste.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel