Stortinget - Møte tirsdag den 13. februar 2024 *

Dato: 13.02.2024
President: Kari Henriksen

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [12:15:08]

Interpellasjon fra representanten Lan Marie Nguyen Berg til kunnskapsministeren: «I en undersøkelse gjennomført av Climbr kommer det fram at barn i barneskolen kunne se skadelig innhold på skolens digitale enheter i 100 av 103 kommuner. I samme undersøkelse oppgir 43 pst. av foreldrene at barna deres har blitt eksponert for reklame fra digitale enheter. Barn har rett på beskyttelse fra å bli utnyttet av markedsføring på digitale flater i henhold til Barnekonvensjonen. Hva vil statsråden foreta seg for å beskytte barn mot skadelig innhold og reklame på digitale enheter i skolen?»

Talere

Presidenten []: Interpellasjonen vert teken opp av representanten Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG) []: Denne debatten handler om omfanget av skadelig innhold og reklame og eksponering for skadelig innhold og reklame på nettbrett, plattformer og nettverk som skolen og det offentlige står for. Med skadelig innhold menes alt fra pornografi, vold, dyremishandling, selvmord, skrekkfilmer med mer.

Det blir i interpellasjonsteksten vist til en undersøkelse gjennomført av Climbr, hvor det kommer fram at skolebarn kunne se skadelig innhold på sine digitale enheter i 100 av 103 kommuner. I samme undersøkelse oppgir 43 pst. av foreldrene at ungene deres har blitt eksponert for reklame på digitale enheter. Barn har rett til beskyttelse fra å bli utnyttet av markedsføring på digitale flater i henhold til barnekonvensjonen.

I sitt svar til representanten Ropstad 19. januar om samme tema peker statsråden på at det er skoleeiers ansvar å påse at barn blir beskyttet mot skadelig innhold. Problemet er at dette ikke skjer i praksis. Lightup Norway har gjort en kartlegging av kommunenes og fylkeskommunenes bruk av tekniske løsninger for å skjerme barn og unge fra eksponering for særlig porno på skolens enheter og nettverk, som altså skolen står for. Denne rapporten har fått svar fra 88 kommuner. Det er kanskje nok å gi et helhetsbilde. Statsråden kan kanskje bidra til å oppklare det om hun har et annet bilde.

Kartleggingen finner i hvert fall at store kommuner som Trondheim, Fredrikstad, Skien og Lillestrøm ikke har installert pornofilter på selve den digitale enheten i det hele tatt. Det betyr at barn helt ned i 1. klasse risikerer å bli introdusert for porno på iPader eller nettbrett de har fått fra skolen. Fra før vet vi at stadig flere og omtrent halvparten av barn mellom 13 og 18 år har blitt eksponert for eller sett nettporno. Vi kan ikke ha det sånn at offentlig eide nettbrett bidrar til å forsterke den utviklingen, og det er ikke en trygg måte for barn å lære om seksualitet eller få et trygt selvbilde på. Jeg og Miljøpartiet De Grønne mener dette er veldig, veldig alvorlig.

I den samme kartleggingen til Lightup sier et flertall av kommunene at de har en eller annen form for filter, men mange av disse filtrene er det lett å omgå eller skru av av elevene. Det bekrefter også Climbrs undersøkelse som det har blitt vist til. Det finnes i dag ingen krav til standard eller kvalitetssikring, og særlig de mindre kommunene har ikke nødvendigvis ressurser eller kompetanse til å vite hva slags krav de bør stille.

La meg komme med et eksempel: Kripos har laget en liste over nettsider som må blokkeres fordi de brukes for å utnytte barn seksuelt, og Kripos anbefaler norske kommuner å ta i bruk listen. Likevel er det bare 222 av 356 kommuner som har gjort det, altså en tredjedel. Det opprører meg sterkt. Det burde vært et krav om blokkering av sånne nettsider, både på skolens nett og på selve nettbrettet som deles ut av skolen, for i hele tatt å kunne dele ut en digital enhet. Det kan ikke være sånn at ansvaret for å beskytte ungene mot skadelig innhold dyttes over på foreldrene, som har veldig varierende innsikt og forutsetninger for å vite hvordan man skrur på ulike filter og innstillinger.

Forbrukerrådet har anbefalt myndighetene å sentralisere innkjøpsprosessen av digitale læremidler, hvor det stilles strengere krav til leverandørene. Ved å ha flere ferdigforhandlede avtaler med ulike teknologiselskaper som kommunene kan velge mellom, kunne man fått en nasjonal kvalitetssikring, sånn at hver enkelt kommune slapp å finne ut av dette på egen hånd, samtidig som man ivaretar en valgfrihet og fleksibilitet for den enkelte kommune. Forbrukerrådet har også anbefalt å opprette et nasjonalt testsenter som kan bistå kommunene med hvilke apper de bør unngå, og oppdatere dem på den teknologiske utviklingen.

Kartleggingen gjort av Climbr og Lightup Norway har avdekket alvorlige brudd på barns rettigheter i norsk skole. Er statsråden enig i det bildet en får i disse undersøkelsene, og hva vil statsråden foreta seg for å beskytte barn mot skadelig innhold og reklame på digitale enheter i skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Elevene våre skal lære mer og bedre, og da må det være full konsentrasjon i klasserommet. Jeg tror mange sitter med en følelse av at digitaliseringen har gått for fort fram, uten at vi har stilt de riktige kontrollspørsmålene om hva skjermbruken gjør med ungene våre. Jeg deler bekymringen til representanten og synes det er en uholdbar situasjon at mange elever nå får tilgang til uønsket innhold som vold, pornografi og reklame på skolens digitale enheter.

Undersøkelsen representanten viser til, synliggjør også uheldige sider ved skolens digitalisering, og jeg ser dette som en del av et større bilde. Derfor trenger vi en ny mobilisering rundt læring, lesing og konsentrasjon og en større bevissthet om når bruk av digitale verktøy faktisk fremmer læring og utvikling.

Vi vet at skoleeiernes arbeid med elevenes personvern, sikkerhet og beskyttelse mot eksponering for skadelig og uønsket innhold varierer. Det er skoleeierne som har ansvaret for å ivareta barns sikkerhet og personvern når de tar i bruk digitale enheter. De har ansvaret for å vurdere hvilke apper og nettsteder elevene skal få tilgang til gjennom skolens digitale enheter, og om elevene kan ha tilgang til skolens digitale enheter etter skoletid.

Ifølge opplæringsloven skal skoleeier også sørge for at elever ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke deres holdninger, atferd og verdier. Loven er videre klar på at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette gjelder også der opplæringen skjer på skolens digitale plattformer og enheter.

Gjennom Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole og i samarbeid med KS og kommunene arbeider regjeringen for å bedre situasjonen. Strategien vil styrke både rammebetingelsene for god digitalisering i skolen og kunnskapen om når digitale verktøy fremmer læring.

Utdanningsdirektoratet publiserte i 2019 en veileder om hvordan skoler og barnehager skal beskytte barn mot skadelig innhold på nett. Anbefalingene viser bl.a. til at skoleeiere bør ha rutiner og retningslinjer som regulerer bruk av pc, nettbrett og annet utstyr med tilgang til internett. Oppmerksomhet om disse problemstillingene og skoleeiernes ansvar er viktig. Regjeringen ønsker å bidra til den jobben som nå gjøres ute i kommunene, og jeg har derfor bedt Utdanningsdirektoratet oppdatere veilederen om tilgangskontroll på elevenes digitale enheter, og at det prioriteres i 2024.

Utdanningsdirektoratet har akkurat kommet med en tydelig anbefaling om hvordan mobilbruk på skolen kan reguleres på en god måte, og de leverer om kort tid en veileder om bruk av kunstig intelligens i skolen.

Elevene er på skolen for å lære og utvikle seg. I en digital verden vil digital kompetanse, kritisk tenkning og digital dømmekraft være sentralt for å kunne ta gode valg. Regjeringen jobber for å øke bevisstheten i sektoren om når og hvordan digitale verktøy bidrar til elevenes læring og utvikling i tråd med skolens samfunnsmandat.

Une Bastholm (MDG) []: Takk til statsråden for svaret. Jeg forstår at dette er en del av en større samfunnsutvikling med bruk av digitale verktøy generelt, men interpellasjonen handler om beskyttelse mot skadelig innhold. Det er et spørsmål og et problem, et veldig alvorlig problem som går på ivaretakelse av barns helt grunnleggende trygghet – også det å unngå brudd på barnekonvensjonen og markedsføringsloven m.m. – som jeg håper at statsråden kan forholde seg til også separat, for det er en separat utfordring som også kan ha noen hurtigere løsninger. Derfor er jeg ikke fornøyd med svaret om prosesser som kan ta lang tid. Jeg tror man bør være raskere på banen her.

Vi vet altså at det daglig skjer alvorlige brudd på barns rettigheter på skolers nettbrett. Barn får tilgang til innhold med porno, vold, dyremishandling og selvmord – for å nevne noen eksempler. Samtidig rapporterer overgrepsmottak over hele landet om at antall voldtektsoffer som søker hjelp, øker. Økningen er størst i alderen 14–19 år, og 95 pst. av ofrene er jenter. Man tror at økt tilgang og bruk av voldelig porno, som bl.a. normaliserer kvelertak og tvang, er en viktig årsak. Det vi vet etter de undersøkelsene som er gjort, er at dette også skjer på offentlig utdelte digitale verktøy barn får. Dette er ikke holdbart.

I tillegg vet vi at det foregår omfattende brudd på barns personvern og brudd på markedsføringsloven ved at det samles inn data som brukes til persontilpasset markedsføring, f.eks. ved at jenter får opp annonser for slankepiller og gutter for prestasjonsfremmende legemidler. Kanskje får de opp den typen annonser etter litt usikre å ha søkt litt på hvor mange kalorier det er i Nugatti.

Vi vet også fra Ungdatas undersøkelse fra 2022 at mange barn og unge sliter med mental helse, bl.a. knyttet til selvbilde, utseende og kropp. Det er helt utrolig at vi lar kynisk markedsføring mot en sårbar gruppe skje på offentlig utdelte digitale verktøy.

Markedsføring rettet mot barn, eller som barn kan se og høre, skal ha strenge krav til seg. Her snakker vi altså om null kontroll på myndighetenes egne plattformer.

Også Barneombudet har vært tydelig på at barn og unge er for dårlig beskyttet mot kommersiell utnytting i digitale medier, og at dagens regelverk for digitale plattformer generelt er for svakt. Da har myndighetene et ekstra ansvar, tenker vi, når en deler ut et digitalt verktøy.

Jeg mener statsråden burde oppfordre kommunene til å avslutte praksisen med hjemsending av iPader og andre digitale enheter inntil man har fått kartlagt omfanget og iverksatt tilstrekkelig filter og annonseblokkering.

Elise Waagen (A) []: Jeg vil takke interpellanten Bastholm for at hun tar opp en viktig debatt. Undersøkelsen som det refereres til i interpellasjonen, kaster lys på et alvorlig problem. Tar man barnet sitt med på kino, er det klare anbefalinger for aldersgrenser. I den samme hverdagen sender man iPader med hjem til så små barn som femåringer – det er det noen er når de begynner på skolen – med hele internett for sine føtter.

Der ute finnes det et hav av skadelig innhold, innhold som en femåring ikke skal ha tak i. Jeg er kjent med at det er en del kommuner som sender foreldre skjemaer hvor man er nødt til å signere på at man tar ansvar for hva som ses på iPaden, og hva den blir brukt til. Det mener jeg er ansvarsfraskrivelse. Kommunene og skoleeierne har et ansvar for å sørge for at de nødvendige filtrene er på plass. Teknologien er jo der, det handler om å ta den i bruk, og det ansvaret må kommunene ta.

Opplæringsloven er tydelig med hensyn til barns rettigheter når det gjelder markedsføring. Selv min egen datters iPad – et lite, raskt søk og en oversikt der – viser at man på ingen måte er skjermet for markedsføring der heller. Undersøkelsen viser også at kommunene er lemfeldige når det gjelder personvernet til barn. Det er, som representanten tar opp, sånn at det samles informasjon som barn har gjort søk på, og som igjen blir brukt i kynisk rettet markedsføring. Det er uholdbart, og dette er noe av det kommunene har ansvaret for, og det ansvaret må de ta.

Dette handler også om en større diskusjon om digitalisering i skolen. Det handler om hva vi egentlig skal bruke disse enhetene til. Har vi stilt de kritiske spørsmålene, eller har dette gått litt for fort? Det er bra at det kastes lys på denne problemstillingen, men det krever også handling fra kommunene der ute.

Jeg er glad for at vi har en regjering og en statsråd som har stilt nettopp de kritiske spørsmålene om hva som egentlig gir mest læring, og når vi egentlig skal ta i bruk skjerm. Regjeringen har satt ned et skjermbrukutvalg fordi skjermers inntog i barndommen har gjort såpass store endringer i hva det vil si å være barn. Når bidrar den til noe positivt, når bidrar den bare til uhelse, og når svekker den læringen?

Vi har også skoler i Norge som ikke har bøker til ungene sine, hele klasser som kun bruker iPad. Da har det gått for langt. Vi må ha en riktig balanse mellom skjerm og bøker, og vi må sørge for at det man sender med ungene hjem, er trygt og godt.

I realiteten er det sånn at flere steder har ikke læreren mulighet til å velge det som gir mest mulig læring i læringssituasjonen, fordi det kun er iPaden som er tilgjengelig. Da er det på tide å sørge for at læreren har den reelle muligheten.

Jeg er glad for at regjeringen har satt av penger til flere fysiske lærebøker, at man har satt ned et skjermbrukutvalg, og at man satser på skolebøkene.

Dette viser også konsekvensen av at Norge har vært raskest ute i å innføre skjerm i skolen. Kanskje skal vi ikke alltid være på verdenstoppen når det gjelder det nyeste først. Vi ser nå at Oslo kommune innfører ChatGPT over en lav sko i Oslo-skolen. Jeg tror det noen ganger er god grunn til å stoppe opp og stille de kritiske spørsmålene for ikke å havne der vi er nå, der barn får skadelig innhold med hjem i ranselen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker interpellanten for å løfte et viktig tema, og jeg må innrømme at de kartleggingene som Miljøpartiet De Grønne viser til i innlegget her, er rystende – rett og slett. Det skremmer meg at denne virkeligheten og endringstakten bare går raskere og raskere og raskere. Vi kommer til å stå overfor atskillig flere utfordringer à la dette ettersom teknologien spinner videre og utvikler seg.

Ellers har jeg lyst til å vise til komiteens behandling før i dag av Dokument 8:25 S for 2023–2024, om mobilforbud i skolen. Regjeringen er aktivt i gang med rammer for elevenes påvirkning fra skjerm. Øvrig skjermbruk følges opp i rammene av Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, som kom 20. april 2023. I forlengelsen av den har et utvalg jobbet med å dokumentere digital læringsanalyse, som alle kan gå inn og lese om på laringsanalyse.no.

I tillegg er det penger i statsbudsjettet for 2024 knyttet til en katalog for innkjøp av bl.a. læremidler i skolen. Senterpartiet har påpekt at det å kunne rangere, kvalitetssikre eller eventuelt ha en trafikklysmodell knyttet til hva slags læremidler man kan kjøpe inn i skolen, ville være hensiktsmessig for å hjelpe kommunene med å navigere i dette landskapet, all den tid det er krevende å ha både god innkjøpskompetanse og gode premiss for innkjøp, men også å vite hvordan man gjør de pedagogisk riktige valgene i et stort og etter hvert globalt marked.

Videre har jeg lyst til å trekke fram arbeid på andre områder. Justisdepartementet har nå fått på plass det som kalles KommuneCERT. Det er en sikkerhetsvirksomhet som skal ivareta sikkerheten i kommunal sektor, som nødvendigvis også berører oppvekst og utdanning, hvor desto mer er på digitale plattformer, enten det gjelder barna våre i barnehagen eller elevene på skoleverktøy.

Et annet viktig arbeid er en stortingsmelding for trygg digital oppvekst, som Barne- og familiedepartementet har et overordnet ansvar for. Kjersti Toppe og Tonje Brenna var som henholdsvis barne- og familieminister og kunnskapsminister i fjor ute og sa de var svært bekymret for utviklingen. De har varslet at de vil ta inn over seg en del av dette i arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Det er vi selvfølgelig veldig utålmodig og spent på i Stortinget, og jeg regner med at også interpellanten vil ha interesse av å følge dette.

Det norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse. Det vil skape et endret arbeidsmarked og endrede offentlige tjenester i hele landet, osv. Det krever tilgang på god kompetanse og infrastruktur, at videreforedling av data har gode rammebetingelser i Norge, og at fellesskapet sikres trygge rammer i sin bruk. Folk i hele landet må dessuten sikres tilgang på god infrastruktur.

Unnskyld hosten, president. Jeg skal prøve å legge til noe kort før jeg avrunder. Digitaliseringen går raskt, og vi må ha god folkevalgt og demokratisk styring. Jeg imøteser den videre diskusjonen.

Une Bastholm (MDG) []: Status akkurat nå, opplever jeg, er at alle er enige om at dette er et problem, og man har overlatt ansvaret til skoleeier. Nå har vi en del informasjon som tyder på at dette er en veldig, veldig vanskelig oppgave for skoleeier, og det er jo noen grunner til det. Rapporten fra Lightup går inn på det når det gjelder pornofilter, bl.a. at det finnes veldig mange ulike teknologiske løsninger, og det finnes ulike filter.

Kravet til teknologisk kompetanse er mye høyere enn det man kan forvente av den jevne skoleeier. Det er et kjempeproblem, for dette er ikke innkjøp av typen spiker. Det er egentlig høyteknologisk kompetanse man trenger for å vite hvordan man innretter det. Så har man et tilleggsproblem. Det er at mange av de ungdommene vi her prøver å beskytte, har en teknologisk kompetanse som overgår både foreldres, læreres og skoleeieres mange ganger, men det er vi som skal beskytte dem mot en verden der ute hvor de ikke helt vet hva de kommer inn i når de går rundt det filteret.

Det denne rapporten også finner, er at det er ganske lett å komme seg rundt en del av filtrene. Derfor er det viktig med nasjonal hjelp og føringer for hvordan skolen skal klare å etterleve dette kravet, som jo påligger myndighetene og skoleeier fordi vi har et særlig ansvar for å beskytte barn på grunn av deres alder.

Nasjonale myndigheter må ta et ansvar for at det stilles strenge krav til leverandørene av digitale enheter. Det er tech-gigantene vi snakker om, og man kunne ha inngått generelle avtaler med dem om hvilke filter som skal legges inn. Det kunne blitt lagt ut som en meny til kommunene som de kan velge i, når de f.eks. velger om det er en iPad eller en annen type nettbrett de ønsker seg. Et konkret spørsmål jeg har til statsråden, er om det er noe statsråden vil se på og vurdere.

Vi må bli mye tydeligere overfor kommunene om at de må følge opp ansvaret skoleeier har for å beskytte barn mot særlig skadelig innhold. Det kan f.eks. ikke være valgfritt å benytte seg av Kripos’ filter mot nettsider hvor det foregår seksuell utnyttelse av barn, som en tredjedel av landets kommuner ikke har gjort. Det vil jeg si er en lavthengende frukt; det bør være et krav. Inntil Utdanningsdirektoratet og departementet har forsikret seg om at dette er fulgt opp av kommunene og ungene er beskyttet, mener vi at det bør innføres et moratorium mot å sende med digitale enheter hjem til elevene i grunnskolen. Jeg tror ikke det blir et kjempestort praktisk problem – sannsynligvis gjør det at en del vil skynde seg – og de fleste bruker nettbrettene hovedsakelig i klasserommet.

Dagens situasjon er uholdbar. Det er derfor jeg er så opptatt av at vi også får noen strakstiltak. Kommer vi til å se noen flere strakstiltak fra statsråden, heller enn at man venter på skjermbrukutvalgets rapport i 2024?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Først vil jeg takke representanten for å sette denne viktige problematikken på dagsordenen.

Jeg gjentar fra hovedinnlegget mitt: Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet om at en oppdatert veileder om tilgangskontroll på elevenes digitale enheter prioriteres i 2024 – altså i år.

Det er flere kommuner som har innført mange ulike tiltak. Det kan være sperring av tilgang til YouTube og sosiale medier, sperring mot å kunne laste ned apper, spill og programvare på egen hånd, sentrale nettfiltre for å luke ut tilgang til porno, vold og reklame, målbevisst støtte til og arbeid med lærere for å øke kompetansen og bevisstheten rundt problemstillingene.

Jeg ønsker at alle kommuner skal se nøye på akkurat sånne tiltak, at de vurderer sine egne løsninger, sin egen praksis og kompetanse på feltet, og at de tar nødvendige grep for å sikre at elevene er trygge når de bruker skolens digitale enheter til læring. Jeg utelukker ikke at en må ta ytterligere grep dersom dette ikke er tilstrekkelig.

Vi ønsker at skolen og lærerne skal få den støtten de trenger i dette arbeidet, og i statsbudsjettet for i år er det derfor bevilget ytterligere 40 mill. kr til oppfølgingen av nettopp digitaliseringsstrategien. Det er viktig for at vi skal kunne sikre elevenes personvern og andre rettigheter. Vi utreder også en felles støttetjeneste for universell utforming og personvern, som skal støtte skolene i de utfordringene de står overfor.

Presidenten []: Sak nr. 6 er ferdig handsama.