Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:06:50 ] : Pasienter som går inn
i livets siste fase, er i en ekstremt sårbar og vanskelig situasjon.
De har rett og slett ikke tid til å vente. De må ha hjelp til å
skape liv til de dagene som er igjen. Å gi lindrende omsorg er krevende,
både på sykehus, i sykehjem og hjemme hos pasienten. Komplekse behov
må møtes med sterk faglig kompetanse og sammenhengende tjenester.
Derfor vil Høyres mål alltid være å bygge en faglig sterk helsetjeneste.
De fleste pasienter dør på sykehus og sykehjem
i Norge, og noen dør hjemme. For å møte den enkeltes behov for en
trygg og verdig avslutning må vi kunne sikre den enkelte en reell
valgmulighet. Vi trenger gode, palliative senger og enheter i kommunene.
Vi trenger god palliativ, lindrende omsorg i hjemmetjenestene, og vi
bør se til land som England og Danmark, som har kommet svært langt
i å bygge egne hospicer for pasienter som skal behandles og få lindring
ved livets slutt. Verdigrunnlaget i hospicefilosofien er optimal
behandling, pleie og omsorg rettet mot pasientenes fysiske, psykiske, sosiale,
åndelige og eksistensielle behov. Vi vet at gode, gjennomtenkte
tilbud skaper tillit og trygghet for pasientene, men også for pårørende
og for helsepersonell. Å møte en helsetjeneste som kombinerer kompetanse
og omsorg, slik som i hospicefilosofien, gjør at det er mulig å
finne ro og aksept i livets siste fase.
I januar 2014, altså helt i starten av sine
åtte år som helseminister, ba Bent Høie Helsedirektoratet om å utarbeide
en fagrapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling.
Da var det hele 15 år siden det forrige gang ble tatt en gjennomgang
av hvordan vi ivaretar omsorgen til mennesker ved livets slutt. Rapporten
ga viktige svar på hva som måtte tas tak i, etter mange år uten
god nok oppmerksomhet på dette viktige området. Det var for lite
kunnskap om kvaliteten på den lindrende behandlingen og omsorgen
i kommunene, men også på eksisterende lindrende enheter. Det var
behov for å finne ut hva som hindret kommunene i å satse på styrking
av faget og oppbygging av tilbudet om lindrende behandling. Det
var lite kunnskap om hvorvidt hospicefilosofien var implementert,
og om hvordan man jobbet tverrfaglig, i det spesialiserte og i det
grunnleggende palliative tilbudet. Rapporten var også tydelig på
behovet for å bygge opp fagkompetanse i grunnleggende palliasjon
og styrke samhandlingen med tjenestenivåene mellom institusjon og
hjem og med de pårørende. Fagrapporten viste behov for en grundig
utredning, og vår regjering satte derfor ned et offentlig utvalg
som la frem sin NOU, På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke
og døende, i 2017. Deretter fulgte Solberg-regjeringen opp med en
stortingsmelding, Meld St. 24 for 2019–2020, Lindrende behandling
og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi
leve. Stortinget behandlet den i november 2020. Meldingen hadde
seks hovedprioriteringer: åpenhet om døden; en helhetlig tilnærming;
medvirkning og valgfrihet; barn og unge; familie, pårørende og frivillige; kompetanse
og kunnskap.
Mens vår regjering mottok både en fagrapport
og en NOU, gjorde vi allikevel mye. Vi styrket innsatsen på lindrende
behandling da vi satt i regjering – både kunnskapsoppbygging og
selve tilbudet og forskning på det. På slutten av forrige periode
ga en samlet helsekomité regjeringen i oppdrag å legge frem en handlingsplan
for lindrende behandling og omsorg. Den skulle tydeliggjøre og operasjonalisere
ambisjonsnivået og utfordringsbildet ved å inneholde konkrete mål
med tilhørende aktiviteter, ansvarsfordeling og tidsfrister for
gjennomføring. Komiteen ga regjeringen et tydelig oppdrag om fem
viktige elementer som planen skulle sikre. Jeg bruker ikke tid på
å liste dem opp nå, for jeg forventer at statsråden tar en gjennomgang
av dette og i dag orienterer Stortinget om regjeringens arbeid med
handlingsplanen og dette viktige området – lindrende behandling og
omsorg ved livets slutt.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:11:47 ] : Palliasjon er et viktig
område for regjeringen. I Hurdalsplattformen står det at vi skal
styrke omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ
pleie. Vårt mål er at alle mennesker skal oppleve en verdig død
og få god smertelindring og omsorg i tråd med sine ønsker og behov.
Meld. St. 24 for 2019–2020, Lindrende behandling og
omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve,
inneholder en rekke tiltak for å bedre tilbudet både til mennesker
i livets siste fase og til deres pårørende. Regjeringen følger opp
disse tiltakene. Noen av tiltakene handler om åpenhet og tidlig
og god dialog rundt døden og lindrende behandling. Det er bl.a.
publisert en temaside, «Døden – en del av livet», på helsenorge.no.,
og nye nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging
ved begrenset forventet levetid. Dette bidrar til styrket planlegging
og medvirkning både for den som er syk, og for de pårørende.
Jeg er opptatt av at familier med barn som
har livstruende eller livsbegrensende sykdom, skal få nødvendig
støtte i eller nært eget hjem. I tråd med Helsedirektoratets nasjonale
faglige retningslinjer for palliasjon til barn og unge har regjeringen
styrket de regionale barnepalliative teamene. Hensikten er å sikre
et likeverdig tilbud i hele landet for disse familiene. I tillegg
til å gi spesialisthelsetjenester til barn og unge i hjemmet, bidrar
de barnepalliative teamene med opplæring og veiledning av den kommunale
helse- og omsorgstjenesten. Dette bidrar til en likeverdig helsetjeneste.
At helsepersonell har god kompetanse og kunnskap,
er viktig for å gi god omsorg og helsehjelp ved livets slutt. I
oppfølgingen av meldingen er det etablert flere nye kompetansehevende
tiltak. Et eksempel er e-læringskurs i palliasjon for helsefagarbeidere,
sykepleiere og leger. Regjeringen har utvidet Tørn-programmet til å
gjelde hele helsetjenesten. Utprøving av modeller for hensiktsmessig
oppgavedeling og god organisering av arbeidsprosesser er en del
av programmet og skal bidra til bærekraft ved mer heltidsstillinger
og ansatte med formell helsefaglig kompetanse.
Frivillighet er et viktig supplement til vår
felles helsetjeneste, også på palliasjonsfeltet. Regjeringen vil,
som meldt i Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og meistring
– Bu trygt heime, sette ned et utvalg for å utrede nye muligheter
og modeller for å skape velferd sammen. Regjeringen vil fortsette
å videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste slik at vi også
i årene som kommer, er i stand til å gi god hjelp og omsorg til
dem som trenger det. Regjeringen har økt bevilgningene med 375 mill. kr i
oppfølgingen av Meld. St. 24 for 2022–2023, Fellesskap og mestring
– Bu trygt heime. De som er i den siste fasen av livet, trenger
trygge og kompetente tjenester, både i dag og i framtiden. Vi legger
nå snart fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Samhandling innad
og mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgssektoren er et sentralt
tema. Dette er arbeid og tiltak som vil komme palliasjonsfeltet
til gode.
Jeg vil takke interpellanten for å rette oppmerksomheten
mot et viktig område som Stortinget hadde et stort engasjement for
i forrige periode, da man behandlet stortingsmeldingen, og jeg vil
understreke at vi tar arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen
på stort alvor.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:15:49 ] : Takk til statsråden
for hennes svar på denne interpellasjonen. Jeg er allikevel ganske
skuffet over at helseministeren svarer så lite konkret på dette
feltet. Det er fint med en gjennomgang i Stortinget – nok en gang
– av hva regjeringen generelt gjør på hele helsefeltet, men det
er veldig stor forskjell på Arbeiderpartiet og Senterpartiet når
de sitter i opposisjon, og når de sitter i posisjon. Da Stortinget
behandlet stortingsmeldingen som vi la frem, etter å ha hatt et
sterkt engasjement for dette i åtte år i regjering, hadde Arbeiderpartiet
og Senterpartiet svært mange forslag. Jeg satt ikke i komiteen på
det tidspunktet, men det gjorde helseministeren, så jeg regner med
at også Arbeiderpartiet og Senterpartiet var veldig delaktige i
det kravet hele komiteen ga til Stortinget om å lage en konkret
handlingsplan. Jeg vil derfor veldig gjerne nå i denne interpellasjonsdebatten
få et svar på om det er et arbeid som er igangsatt.
Statsråden var ikke inne på det i sitt innlegg,
men det er altså fem konkrete bestillinger fra Stortinget i denne
handlingsplanen:
Sykehusene skal ha en plan for å forhindre
overbehandling mot livets slutt.
Helseforetakene skal ha en plan for hvordan de i et samarbeid
med kommunene kan forhindre uverdig transport av pasienter i livets
sluttfase.
Ingen som mottar hjelp fra helsetjenestene, skal, i den
grad det er mulig, dø alene eller være alene i livets sluttfase,
og det målet gjelder også i pandemier og tilsvarende kriser.
En skal ha bedre samarbeid om den alvorlig syke pasienten
gjennom samarbeidsavtaler.
En skal ha en plan for å styrke kompetansen til å ivareta
menneskers åndelige og eksistensielle behov.
Det er en veldig tydelig bestilling. I tillegg
hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet sju øvrige forslag i den
saken man behandlet rett før valget. Så at det endte opp med én
setning i Hurdalsplattformen som lyder, som statsråden sa, «styrke
omsorgstilbudet ved livets slutt og bedre tilbudet om palliativ
pleie», er jo ikke akkurat å sette dette området høyt på den politiske
dagsordenen.
Jeg skulle ønske regjeringen hadde en tydeligere ambisjon
for dette området. Det er et utrolig viktig fagområde innen helsetjenesten.
Det er den mest sårbare fasen i menneskers liv, men også for alle
dem som er rundt mennesker som opplever å bli rammet av en alvorlig
sykdom, og som går inn i en palliativ fase, altså en sluttfase av
livet. Mitt hovedspørsmål til statsråden er: Hvordan følger man
opp den bestilte handlingsplanen som Stortinget har vedtatt?
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:19:01 ] : Jeg reagerer litt på
harmen fra interpellanten over at det ikke blir gjort noen ting.
Det er kanskje en forskjell på denne regjeringen og den forrige
regjeringen når det gjelder hvor opptatt vi er av planer, og hvor
opptatt vi er av handling. Vi har fulgt opp en rekke av tiltakene
fra stortingsmeldingen Lindrende behandling og omsorg – Vi skal
alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.
Vi har prioritert de barnepalliative teamene
ved landets sykehus. Vi styrket dem med 30 mill. kr i 2023. Da stortingsmeldingen
var behandlet, skjedde det ingen ting på to år på det feltet fra
den forrige regjeringen.
Dette gjør vi for å gi et likeverdig tilbud
i hele landet til barn med livstruende eller livsbegrensende sykdommer
og deres familier. Dette har vært etterspurt lenge. Organisasjoner
som Løvemammaene og andre som representerer barn med forutsetninger
for å leve et kort og til dels smertefullt liv, har etterspurt denne
satsingen i mange år – et godt samarbeid mellom sykehusene og tilbud
om hjemmesykehus til barn, barnepalliative team og kommunal helse-
og omsorgstjenestes behov for å styrke seg kompetansemessig og ikke
minst spille på lag med de dyktige fagfolkene som nå bygger opp
disse viktige barnepalliative teamene rundt omkring.
Vi har også tilskuddsordninger til kunnskap
og informasjon om lindrende behandling som en tydelig prioritering
i stortingsmeldingen. Der har vi lyst ut midler som organisasjoner
som jobber frivillig med barn og unge mot livets slutt, kan søke
på. Det er også bevilget penger gjennom tilskuddsordningen til lindrende
enheter utenfor vår felles helsetjeneste. Igangsatte prosjekter
under disse tilskuddsordningene har blitt prioritert så lenge måloppnåelsen
er god og vilkårene for tilskuddene er oppfylt. Dessverre har vi
noen eksempler på at det ikke har vært tilfellet i noen av disse
prosjektene.
Vi kommer til å følge opp dette, og på fredag
legger jeg fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan, hvor vi også
kommer tilbake med konkrete planer, men dem har jeg ikke tenkt å
lansere i dag – de kommer på fredag når hele meldingen legges fram.
Bård Hoksrud (FrP) [11:21:49 ] : Jeg vil takke interpellanten,
for dette er en veldig viktig sak, og den gjelder mange. Det er
ikke tvil om at vi har gjort en god del, men det er definitivt fortsatt
et langt lerret å bleke. Man prater med folk som sliter, ofte folk
med barn, og som opplever at koordinering og samordning og hvor
man skal kunne få være, ikke alltid er som man gjerne ønsker.
Jeg er glad for at statsråden også nevner Løvemammaene,
som gjør en viktig jobb, og som er aktive bidragsytere for å hjelpe
personer og mennesker som står i en veldig vanskelig situasjon.
Jeg er også glad for at interpellanten tar opp dette med ikke å
måtte dø alene. Det var dessverre altfor mange som opplevde det
under pandemien, man gikk bort alene, og det er tøft både for de pårørende
og selvfølgelig sikkert for den det gjelder – definitivt for pårørende
som ikke får mulighet til å være sammen med kanskje en av de aller
kjæreste de har. Regelverket gjorde at man ikke fikk den muligheten.
Jeg vet at noen er glad i planer, og noen er
glad i å sette ned utvalg. Jeg er egentlig mest glad når vi kan
gjøre konkrete tiltak som betyr noe. Derfor liker jeg også det statsråden
nå sier om at det faktisk er bevilget mer penger, det synes jeg
er bra. Hvis jeg ikke husker veldig feil, satt nåværende statsråd
i helsekomiteen og var med til England, hvor vi så på hospiceløsningen
man hadde der. Jeg er litt usikker, men jeg tror statsråden var
med og så på tilbudene man har der. Jeg mener at det er spennende
ting som jeg gjerne skulle sett at man også hadde kommet videre
med i Norge.
Det er én dag igjen, og så kommer Nasjonal
helse- og samhandlingsplan. Statsråden sier at det kan komme noen
tiltak, så jeg tenker at jeg skal være mer spent og se hva som da
kommer. Jeg håper at den setningen som står i Hurdalsplattformen,
blir fulgt opp, ikke med flere setninger, men med flere handlinger
som faktisk betyr noe for alle dem som kommer til å gå bort om ikke
lenge – kanskje spesielt for unge og små barn og deres familier.
Jeg er veldig glad for at denne interpellasjonen
ble fremmet, og jeg synes det har vært en god runde. Jeg skulle
kanskje sett at det var litt flere fra komiteen som hadde hatt anledning
til å være med på den viktige runden dette er – med tanke på alle
de menneskene som dette berører hver eneste dag, og som er opptatt
av denne problemstillingen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:24:46 ] : La det være sagt veldig
tydelig: Jeg er glad for at den nye regjeringen følger opp det arbeidet
som stortingsmeldingen om lindrende behandling ved livets slutt
la til rette for. Jeg er også glad for at helseministeren er tydelig
på at dette er et område regjeringen ønsker å følge opp videre.
Så er det kanskje den teknikken jeg ofte møter i debatter med helseministeren,
at jeg uttrykker harme hvis jeg påpeker at hun ikke har levert på
ting Stortinget faktisk har vedtatt. Mitt spørsmål om hvorfor man
egentlig ikke har fulgt opp handlingsplanen, handler rett og slett
om at det var et stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen
av stortingsmeldingen. Det viktigste er at ting skjer, og at det
som skjer, gagner godt dem som trenger det, i denne veldig viktige
og alvorlige delen av vår helsetjeneste.
Som sykepleierstudent jobbet jeg noen ekstravakter på
en lindrende enhet på Lillestrøm, og det ga meg mer læring enn jeg
kunne lese i noen fagbok på det studiet. Det å se på nært hold hva
hospicefilosofi innebærer for å gi pasienter og pårørende den helt
nødvendige, helhetlige omsorgen, har preget meg, og det har også
inspirert meg til å jobbe for at dette er et viktig fagfelt innen
helse som vi må løfte, og hvor vi må gjøre stadig mer. Ordet «flerfaglig»
er svært viktig – det å se hele mennesket, det å møte den som er
syk og de pårørende på en måte som gjør at de føler seg ivaretatt
som mennesker, med alle de helhetlige behov vi har når vi er i en
krisefase. Samtidig som de på Skedsmotun ga svært kompetent helsehjelp, klarte
de også å hjelpe mennesker gjennom denne fasen av livet. Det er
derfor jeg er opptatt av at vi også skal hegne om hospicefilosofien
i palliasjon. Jeg er opptatt av at vi må huske at Hospice Lovisenberg
og andre hospicer klarer å gi en svært god helhetlig tjeneste.
Det skjer veldig mye godt arbeid også ellers
i norsk helsetjeneste. Det finnes mange dyktige fagfolk i kommunene,
i sykehusene og i hjemmetjenestene som er gode på å lindre og behandle
når livet er i ferd med å gå inn i den mest krevende fasen. Jeg
ønsker at etterlatt inntrykk etter denne debatten skal være at dette
er et område vi er opptatt av tverrpolitisk, at det ikke er noen pekelek
om hvem som gjør mest, og hvem som gjør minst. Det må likevel være
lov å etterspørre konkret hva som følges opp, etter den stortingsmeldingen
Stortinget vedtok.
Statsråd Ingvild Kjerkol [11:28:04 ] : Jeg vil også takke for
en god debatt. Engasjementet for temaet var nok større i forrige
periode, da vi først fikk NOU-en og så stortingsmeldingen, men det
betyr jo ikke at det er meldinger og engasjement som er lagt bort.
Vi viderefører det i denne regjeringen og kommer til å la Stortinget
få ta stilling til nye veivalg innen palliasjonsfeltet ganske snart.
Det at vi styrker den generelle helsetjenesten,
står på ingen måte i motsetning til å styrke palliasjonsfeltet –
tvert imot, vil jeg si. At fagfolkene våre har god kompetanse og
kunnskap, er viktig for å gi god omsorg og helsehjelp ved livets
slutt. I oppfølging av stortingsmeldingen er det etablert flere
nye kompetansehevende tiltak. Et eksempel jeg nevnte i mitt første
innlegg, er e-læringskurs i palliasjon for helsefagarbeidere, sykepleiere og
leger. I tillegg er det viktig at vi prøver ut nye modeller, og
at vi har en hensiktsmessig oppgavedeling, sånn at det ikke er knyttet
til profesjon hvem som kan være til stede og gi god omsorg ved livets
slutt, når kanskje ro og behovene til pårørende kan være vel så
viktig som akkurat hvilke fagfolk som møter pasienten.
Til Bård Hoksrud: Vi har også tro på og hjerte
for hospicefilosofien. Derfor har vi tilskuddsordninger hvor de
kan søke midler til sine tilbud. Dette er også tilbud vi ikke skal
gå inn og detaljregulere for mye, for de er basert på en filosofi
som har vokst ut fra frivillig engasjement og et verdigrunnlag hvor
det er medmenneskelighet, ro og kanskje andre ting som bidrar til
å gi den helhetlige og gode omsorgen mot livets slutt.
Vi kommer til å fortsette å videreutvikle palliasjonsfeltet
som fag, men vi kommer også til å styrke vår felles helsetjeneste
sånn at den er rigget for å kunne ivareta alle typer pasienter i
alle aldersgrupper. Jeg er særlig opptatt av at barnefamiliene som
opplever livstruende eller livsbegrensende sykdom, kan få nødvendig
støtte og oppfølging nær hjemmet. Derfor er jeg glad for at vi sammen
med SV har prioritert å styrke de barnepalliative teamene med opplæring
og veiledning også i den kommunale helsetjenesten, sånn at disse
familiene ikke opplever at det er skott mellom sykehus og kommune
i en sårbar fase.
Jeg vil igjen berømme interpellanten for å
ta opp dette viktige temaet.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [11:31:02 ]: Då er debatten
i sak nr. 5 avslutta.