Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 2024

Dato: 06.03.2024
President: Nils T. Bjørke

Innhold

Sak nr. 2 [11:23:22]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det vert nokre endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten syner i den samanhengen til den elektroniske spørsmålslista i salappen.

Endringane var:

Spørsmål 15, frå representanten Marius Arion Nilsen til energiministeren, vil verta svara på av utanriksministeren på vegner av energiministeren, som er bortreist. Spørsmålet vert etter anmodning frå utenriksministeren flytta og svara på etter spørsmål 2, som vil verta svara på av same statsråd.

Spørsmål 16, frå representanten Kathy Lie til kultur- og likestillingsministeren, vil verta svara på av kunnskapsministeren på vegner av kultur- og likestillingsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 17, frå representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren, er trekt tilbake.

Spørsmål 1

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Spørsmålet mitt er:

«Statsråden har varsla ei ny stortingsmelding om gründerar og oppstartsbedrifter. Samtidig har regjeringa frå 1. januar skjerpa innleigeregelverket slik at over 3 000 enkeltståande sjølvstendig næringsdrivande ikkje lenger kan levere tenester og inngå oppdragsavtaler med ein arbeidsgjevar.

Kva vil statsråden gjere for å hindre at 3 000 enkeltståande sjølvstendig næringsdrivande må avslutte si verksemd samtidig som statsråden arbeider med ein plan for at Noreg skal bli verdas beste land å starte og drive bedrift i?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg takker for spørsmålet, og jeg vil i sakens anledning gjerne også vise til det svaret som arbeids- og inkluderingsministeren tidligere har gitt representanten Bjørlo om dette forholdet.

Som arbeids- og inkluderingsministeren har svart, vil kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person, enten i form av at det er et enkeltpersonforetak vi snakker om, eller et selskap hvor eieren er eneste ansatt, ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. Dette betyr i praksis at disse innleiereglene som representanten viser til, ikke vil gjelde for enkeltstående selvstendig næringsdrivende, og de vil heller ikke være omfattet av den godkjenningsplikten for bemanningsforetak som trådte i kraft 1. januar i år.

Dette innebærer naturligvis ikke at disse virksomhetene ikke kan tilby andre tjenester eller inngå oppdragsavtaler med andre virksomheter. Derfor mener jeg at spørsmålet fra representanten hviler på et premiss som er delvis feil, fordi enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er eneste ansatte, fortsatt kan inngå oppdragsavtaler, og fortsatt kan levere tjenester. Så ser vi at det har blitt noen misforståelser omkring dette, og derfor jobber Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå med å oppdatere veilederen til innleiereglene, nettopp for å utdype og tydeliggjøre informasjonen knyttet til dette og forhåpentligvis bidra til at det blir færre misforståelser og mindre usikkerhet.

I den kommende stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter skal vi fortelle hvordan vi ønsker at Norge skal bli verdens beste land å starte og drive en bedrift i. Arbeidet med meldingen er godt i gang. Vi ser på de samlede rammevilkårene og en lang rekke viktige temaer som jeg også vet at representanten er svært opptatt av og har et sterkt engasjement for. Vi gjennomfører nå i februar og mars innspillsmøter landet rundt der vi møter gründere og andre som forteller om sin hverdag, både hva som fungerer godt, hvor det er utfordringer, og ikke minst hvor det er muligheter.

Jeg gleder meg til å legge fram denne meldingen for Stortinget, for jeg er sikker på at det kommer til å være mye bra gründerpolitikk i den. Som vanlig tar vi også gjerne imot innspill både fra Stortinget, fra gründere og fra oppstartsbedrifter om hva som kan gjøres bedre, også knyttet til forhold som representanten tar opp i sitt spørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret. Kort summert er vel næringsministerens svar at her er det nokre mistydingar om det nye regelverket ute og går. Problemet er at mistydingane i desse dagar fører til det Finansavisen i dag viser til, at Andreas Ravnestad i Trondheim og hundrevis, kanskje tusenvis, av andre i hans situasjon no mistar kontraktar, mistar måtar å jobbe på som dei har drive med, og gjort det godt med, i årevis. Store oppdragsgjevarar som Equinor, NRK, Brønnøysundregistra og andre held no systematisk på å avslutte kontraktsinngåingar med sjølvstendige konsulentar fordi dei tolkar dette regelverket på ein måte som næringsministeren no seier er feil. Dette er dramatisk. Eg vil berre spørje: Kva vil næringsministeren konkret gjere for å unngå at dette no, dag for dag, gjer at fleire sjølvstendige konsulentar mistar arbeidet sitt og må ta jobb i eit større bemanningsbyrå?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har også lest den artikkelen, og jeg har stor forståelse for den situasjonen som det selskapet og andre selskaper er i. Da er regjeringens viktigste svar for det første å klargjøre regelverket og være tydelig på regelverket. Som sagt er selvstendig næringsdrivende eller andre som bare har én ansatt, altså seg selv, ikke berørt av regelverksendringene, denne forskriftsendringen som trådte i kraft fra 1. januar, som altså innebærer at man skal ha en registrering og en godkjenning for å kunne være en innleiebedrift, eller da i dette tilfellet en utleiebedrift.

For det andre, for å svare konkret på spørsmålet, jobber Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå med å klargjøre dette i veiledningen, slik at det forhåpentligvis ikke blir misforståelser om regelverket framover. Så er det jo de enkelte kundene som må svare for de beslutningene de tar. Regjeringens viktigste oppgave er å klargjøre regelverket, og det forsøker jeg nå å gjøre.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg høyrer næringsministeren seie at dette ikkje gjeld desse bedriftene. Vel, det gjeld dei jo på den måten at dei akkurat no opplever at heile næringsgrunnlaget deira forsvinn, og då gjeld det dei iallfall. Når næringsministeren seier at verksemda må svare for seg sjølv, er det faktisk snakk om statlege arbeidsgjevarar, statlege aktørar også, som no held på å terminere samarbeidskontraktar. Så eg vil på det sterkaste oppmode næringsministeren og arbeidsministeren om å setje fortgang i dette.

Det andre oppfølgingsspørsmålet mitt er: Noko av kritikken som regjeringa fekk då dette innleigeregelverket blei innført, var at det ikkje var godt nok greidd ut. NHO gjekk så langt som til å seie at regjeringa braut utgreiingsinstruksen for å oppnå eit politisk mål i innleigespørsmålet. Kan næringsministeren, no når vi ser alt dette som oppstår, i ettertid vere einig i at her gjekk det for fort – her blei presset frå LO så stort for å løyse eit problem i ein bransje at ein ikkje har greidd godt nok ut konsekvensane dette får for gründerar og dei som driv for seg sjølve?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har som sagt stor forståelse for den situasjonen dette selskapet og flere er i. Så er det allikevel min oppgave å forsøke å klargjøre regelverket, og når regjeringen har klargjort regelverket og kommer til å gjøre det tydelig også skriftlig, er det jo viktig at de bedriftene det gjelder, bruker den klargjøringen opp mot sine kunder, eksisterende og potensielle, for å unngå disse misforståelsene.

Dette regelverket tilhører arbeids- og inkluderingsministeren, som representanten Bjørlo vet. Jeg kan likevel svare overordnet og si at all den politikken som regjeringen legger fram, følger av utredningsinstruksen og er utredet. Vi har hatt en helt klar målsetting om å ta vare på den norske modellen, og den norske modellen består bl.a. av en klar hovedregel om at folk bør ansettes fast, og at det bør være direkte, i et topartsforhold. Vi så dessverre gjennom flere år at dette hadde sklidd veldig ut. Det er ikke bra for å ivareta produktiviteten, den enkeltes arbeidsmiljørettigheter osv. Derfor mente vi det var behov for å balansere regelverket, og det har vi nå gjort.

Spørsmål 2

Bjørnar Moxnes (R) []: «Gravide og fødende kvinner i Gaza: I løpet av de første tre månedene med israelsk bomberegn over Gaza økte antallet spontanaborter med 300 pst. 25 av Gazas 36 sykehus er satt helt ut av spill, og situasjonen er alvorlig for gravide og fødende kvinner, melder palestinske PFPPA. Dersom Israel ikke snart stopper krigføringen og bombingen vil antallet kvinner som dør av svangerskapskomplikasjoner, og ikke minst spedbarnsdødeligheten, fortsette å øke.

Hva gjør utenriksministeren for å sikre Gazas gravide og fødende kvinners trygghet?»

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Representanten Moxnes tar opp et svært viktig spørsmål. Situasjonen er minst så alvorlig som den ble beskrevet. Jeg vil vel nærmest si at den er katastrofal, egentlig for alle mennesker i Gaza, men hvis man i tillegg er gravid eller fødende eller nettopp har født, er man i de mest sårbare gruppene. I morges var jeg i et møte med vår representant i Al Ram, altså representasjonskontoret i Palestina. Vi snakket nettopp om kvinners situasjon, og den er helt forferdelig. Det er helt riktig at å være i et krigsområde med droner og bomber hele tiden bidrar til stress som fører til spontanaborter. Selve fødselen foregår under umenneskelige forhold, med til og med keisersnitt som tas uten bedøvelse. Man har mangel på rent vann, mangel på hygieneartikler og svært liten tilgang til normal fødselsstøtte. Etter at man har født, har man for lite mat og har vanskeligheter med å amme. Så beskrivelsen er helt riktig, og den er katastrofal.

Det er åpenbart at det viktigste vi kan gjøre, er å stoppe krigen – å sørge for at det blir våpenhvile nå og så en prosess mot en varig løsning etter det. Det er vårt hovedspor, men vi jobber også mer konkret med de spørsmålene som blir tatt opp her. Jeg vil da gjerne trekke fram at ikke bare har vi opprettholdt og styrket vår støtte til FN-organisasjonen UNRWA, som er viktig her, men vi står også helt i spissen for å få andre donorer til å snu. Der har jeg et visst håp om at vi er i ferd med å lykkes med det, i hvert fall for enkelte donorers vedkommende, for det er en viktig grunnstamme i det lille som er av humanitær innsats i dag.

For øvrig støtter vi direkte tiltak på dette feltet gjennom Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen, Verdens helseorganisasjon og NORWAC. Vi jobber også opp mot FNs befolkningsfond, UNFPA, som arbeider målrettet med seksuell og reproduktive helse, fordi vi trenger at det er jordmødre til stede. De er for øvrig de virkelige heltene i denne konflikten. De som fortsatt er der og opererer – opererer under ekstremt farlige forhold for seg selv og ikke bare for den fødende moren. Vi jobber også med UNICEF, Redd Barna, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Kirkens Nødhjelp når det gjelder behandling av barn, og da særlig nyfødte barn.

Dette er et ekstremt alvorlig problem. Det er de mest sårbare i en allerede svært utsatt befolkning vi snakker om. Det store svaret er en slutt på krigen, men mens vi venter på det, er det viktig at vi har et særlig fokus på kvinnene. Ikke minst i opptakten til kvinnedagen tror jeg det er viktig å tenke på nettopp dette.

Bjørnar Moxnes (R) []: Takk for svaret. Det er åpenbart at Norge gjør en hel del, men vi kan også gjøre mer. Et av de områdene gjelder bidrag fra norske selskaper til krigføringen mot Gaza. Som FriFagbevegelse har skrevet om, er det ni norske selskaper som leverer deler til F-35-kampflyene, som er verdens mest dødelige fly, ifølge Lockheed Martin selv, og som også brukes av Israel i krigen mot palestinerne. Blant selskapene er statseide Kongsberg Gruppen. Det bekreftes fra israelsk side at Kongsberg leverer skrogdeler til det israelske F-35-flyet. Derfor er spørsmålet hva Norge kan og bør gjøre for å hindre at norskprodusert krigsmateriell havner hos Israel og brukes i krigføringen som setter ikke minst gravide kvinner og spedbarn i livsfare.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Nå er koblingen til eksportkontroll og fødende kvinner litt indirekte, for her er det slik at det er selve krigen som må ta slutt, og i mellomtiden må vi ha en massiv opptrapping av den humanitære hjelpen, både mens krigen fortsatt pågår, og særlig etterpå. Dette er et særlig viktig spor hos oss, som er knyttet til representantens opprinnelige spørsmål, som var om fødende kvinner.

Når det gjelder våpeneksport, er det altså et totalforbud mot eksport av både våpen og b-materiell, altså flerbruksmateriell, til Israel. Det er jeg veldig glad for, og det har vi streng kontroll på. Men når vi inngår i internasjonalt samarbeid om militært materiell, vil det jo av og til være slik at vi har deler til andre lands produksjon. Det er et kjent problem som vi har diskutert i Stortinget veldig mange ganger. Det er altså norske skrogdeler i alle F-35-fly som er laget. Hvis det ikke var det, hadde vi ikke vært med på industridelen av den anskaffelsen som Stortinget stilte seg bak da vi vedtok den. Så det er et spørsmål litt på siden av spørsmålet om fødende kvinner, men det er viktig nok.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er i hvert fall et spørsmål som handler om kjernen i krigføringen, som også rammer ikke minst gravide og fødende kvinner i Palestina.

Den 26. januar åpnet Den internasjonale domstolen i Haag folkemordsak mot Israel. Den 1. februar sa Barth Eide til meg i replikkvekslingen her i Stortinget at regjeringen som følge av denne beslutningen i Haag ville starte en gjennomgang for å undersøke om norske handlinger er i samsvar eller ikke med det domstolen har som vedtak. Han ville komme tilbake på egnet måte, som det heter, for å redegjøre for hva det måtte bety, altså en gjennomgang av dette. Dette handler også om Norges forhold til Israel og våre eventuelle bidrag til israelsk krigføring og krigsøkonomi. Spørsmålet er derfor: Når kan vi forvente å få en sånn gjennomgang på egnet måte til Stortinget?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det tror jeg at jeg kan si vil komme i svært nær framtid. Det vil være både i forbindelse med spørsmålene knyttet til den saken Moxnes nevner direkte, nemlig anklagen om brudd på folkemordkonvensjonen, og i forbindelse med den andre også svært viktige saken, hvor vi nettopp var til stede og holdt innlegg, om selve okkupasjonen. Det er viktig at vi nå i en tid hvor det er mye fokusering på Gaza, også legger merke til det som skjer på Vestbredden, der det er færre drepte, men svært alvorlig. I begge disse prosessene ser vi på eventuelle endringer i norsk politikk. Jeg gjentar at vi skal komme tilbake til dette på egnet måte, og det skal vi gjøre i svært nær framtid.

Presidenten []: Vi går til spørsmål 15.

Spørsmål 15

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Marius Arion Nilsen, vil bli besvart av utenriksminister Espen Barth Eide på vegne av energiministeren, som er bortreist.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «EU inviterer Norge til å bli med på utviklingssamarbeidet «European Industrial SMR Alliance» for å sørge for at Europa innen 2030 har små modulære kjernekraftverk. Målet er et bredt samarbeid om en ny generasjon kjernekraftverk som kan bli viktige i EUs grønne skifte, og også bli en ny industri for Europa. Her har Norge sjanse til å bidra med kompetanse og ressurser slik at fossilfri, regulerbar, stabil energi kan realiseres raskest mulig til beste for Europa, Norge og verden.

Planlegger regjeringen å delta og bidra?»

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg besvarer altså dette spørsmålet på vegne av energiministeren.

Tirsdag 13. februar ble spørsmålet om bruk av kjernekraft i det norske kraftsystemet behandlet her i Stortinget. I sitt svar da pekte energiministeren på at kjernekraft ikke bare er en kilde til energiproduksjon, men at det også er en teknologi med en rekke utfordringer, bl.a. knyttet til sikkerhet, avfallshåndtering, høye investeringskostnader og sikkerhetspolitiske spørsmål. Dessuten vil det ta tid å bygge den relevante kunnskapen for å legge til rette for denne typen kjernekraft. Regjeringen vil derfor prioritere å bygge videre på det som er Norges fortrinn, nemlig rikelige muligheter til å bygge ut mer fornybar energi. Det er her vi har vår kompetanse. Skal vi lykkes med dette, må vi prioritere.

EU-kommisjonen annonserte 9. februar i år etableringen av en europeisk allianse for små, modulære nukleære reaktorer, eller såkalte SMR. Målet med alliansen er å legge til rette for, akselerere utviklingen av, demonstrere og bygge slike nukleære anlegg i EU tidlig på 2030-tallet. Dette ønsker vi velkommen. Alliansen er åpen for deltakelse for alle private eller offentlige organisasjoner i EØS-området som har noe å bidra med i arbeidet med å fremme slike reaktorer. Norske bedrifter og organisasjoner med engasjement og kunnskap om SMR-reaktorer kan derfor delta.

Regjeringen er åpen for at SMR kan spille en rolle i norsk energiforsyning på sikt. Som energiministeren tidligere har understreket, er vi også tjent med å følge med på teknologiutviklingen innenfor kjernekraft, bl.a. gjennom den nukleære forsknings- og utdanningsvirksomheten som norske aktører gjennomfører. På samme måte vil vi derfor følge arbeidet i denne alliansen, men per i dag finner vi det ikke naturlig å delta aktivt.

Alliansen vil for øvrig være åpen for deltakelse også på et senere tidspunkt.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret.

Det er jo litt besynderlig, for når EU kommer med samarbeid eller vedtar noe, pleier regjeringen sjelden å ha store motforestillinger eller bruke lang tid på å hive seg på. Når det gjelder kjernekraft, derimot, har man mange vikarierende argumenter for ikke å gjøre det.

Tid har tidligere blitt framhevet som en av de største grunnene til hvorfor man ikke skal satse på det her i Norge. Men her inviterer EU til et samarbeid om kjernekraft hvor de sier at de ser små modulære reaktorer som instrumentelle for å nå klimamålene.

Målsettingen med alliansen er å få på plass nye SMR-reaktorer innen 2030 i land som ønsker dette. Før har man snakket om 2040 og 2050 i den norske debatten, men her sier altså Kadri Simson, EUs energikommissær, at målet er før 2030. Når man får en sånn realitetsorientering når det gjelder tid, ser ikke da regjeringen muligheten og potensialet som ligger i å være med på å utvikle kjernekraft, både for Norge og for Europa og verden?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Det er mange bra og interessante ting i verden som ikke nødvendigvis skjer i Norge. Det finnes som kjent intelligent liv i andre land. Det er ingen tvil om at kjernekraft vil være en del av både den globale og den europeiske energimiksen også i framtiden. Vi utveksler jo kraft med en rekke land som har kjernekraft. For alt jeg vet, kan lyset i taket her på Stortinget akkurat nå være fra svensk kjernekraft, avhengig av hvor pilen går.

Vi har ikke noe problem med at det utvikles kjernekraft i den europeiske energimiksen. Spørsmålet er om det er en spesialitet for Norge når vi har de unike forutsetningene med både regulerbar vannkraft og potensial for uregulerbar vind, som interagerer svært godt med nettopp regulerbar vannkraft.

Svaret er at vi ikke ser noe umiddelbart behov for å gå dypere inn i dette i Norge, men vi ønsker velkommen at de som ønsker å bidra til å avkarbonisere et mye mer fossilt kraftnett i Europa, også ser på kjernekraft.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for svaret. Jeg støtter også at det er intelligent liv i andre land. En av de intelligente tingene ville jo være å bli med i denne alliansen og denne utviklingen. Én ting er SMR i seg selv, altså mulighetene for SMR-utvikling og -etablering, men man skal også utrede dagens tilstand på alt av verdikjeder og utvikle forskjellige områder, som avfallshåndtering, forskning og utvikling med mer. Stortinget sa i 2021, i forrige periode, da energiminister Aasland var saksordfører, at komiteen var kjent med at dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten gir muligheter for norske kunnskapsmiljøer og bedrifter til å utvikle og levere tjenester både nasjonalt og internasjonalt.

Ikke bare kan vi være med og bidra til å utvikle SMR-teknologi, men her er det også muligheter som regjeringsfolk allerede har uttalt er interessante. Så jeg spør igjen: Bør man ikke være med på en utvikling når man ser at EU har utropt dette til en av de instrumentelle løsningene på energi- og klimakrisen?

Utenriksminister Espen Barth Eide []: EU har mange svar på energikrisen. Det viktigste er at man må avkarbonisere energisystemene våre. Det går på at vi må produsere mer utslippsfri energi, fornybar eller annen, hvori atomkraft eller kjernekraft naturligvis inngår. I tillegg må vi lære oss å bruke energi på andre måter, slik at vi heller ikke trenger fossile utslipp når energien blir brukt. Dette er viktig, og det er ingen tvil om at regjeringen sånn sett er glad for at det forskes på ny kjernekraft.

Det er heller ikke det som er spørsmålet her. Spørsmålet er om akkurat Norge, med våre helt unike muligheter for mye mer fornybar kraft og med særlig kompetanse på å drifte et fornybart kraftsystem, skal prioritere dette spesielt høyt, for med den innovasjonen som eventuelt skjer, hvis dette blir interessant nok i framtiden, er det jo ikke noe problem at teknologien er utviklet i andre land. Så kan vi utvikle teknologi der andre land kan lære av oss.

Presidenten []: Vi går tilbake til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Samferdselsministeren har hevda at elbussar ikkje fungerer dårlegare enn dieselbussar på vinterstid. Likevel har vi denne vinteren opplevd at over 1 000 bussavgangar har blitt kansellert i Oslo-området på ein dag fordi elbussane har stått i sju steinar. Det same har ein opplevd med elbilar til heimesjukepleie og heimehjelp i kommunane, som har stått i ladekø i staden for å hjelpe dei eldre.

Meiner statsråden at når det har vore 21 minus utanfor og 20 minus og skøytebane inne i bussen, at dieselbussar er like hjelpelause som elbussar?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Norge har ambisiøse mål og forpliktelser på klimaområdet. Hvis vi skal nå klimamålene, må transportsektoren ta en stor del av utslippskuttene. I stadig flere deler av transportsektoren er det mulig å gå over til nullutslippsteknologi, og jeg tror vi begge er enige om at der skal det offentlige ligge foran.

Utfordringer med vintervær treffer både elbusser og dieselbusser. Det er f.eks. tilgang til kjettinger/piggdekk, smale kjørefelt og mye snø i kjørebanen, framdrift på én aksel for leddbusser, frosne dører og tilhørende mekanikk. Det er også sånn at dieseldrift kan by på utfordringer og problemer vinterstid. Det opplevde de f.eks. i Buskerud i vinter. De kom i en situasjon der dieselbussene sto, mens elbussene gikk. De fleste problemene med diesel i kulde kan håndteres gjennom at man har gode driftsrutiner basert på erfaring. Dersom kvalifiserte personer eller rutiner ikke er på plass, vil det oppstå problemer også med dieseldrift.

Som representanten sier, er det riktig at det har vært enkelte oppstartsproblemer knyttet til overgangen til fossilfri transport. Noen kalde vinterdager har vist oss nettopp dette. Spesielt har irregularitet i busstransport vært synlig. Dette har vært knyttet til både tekniske utfordringer og utfordringer knyttet til kjøp og forståelse av produktene. Statens vegvesen vurderer dog at det ikke er slik at diesel i lengden har tekniske egenskaper som gjør den bedre i stand til å opprettholde regularitet på sikt. Det forventes at elektriske drivlinjer vil oppnå like stor driftsstabilitet som diesel når læringseffekten tas opp i hele verdikjeden, fra kjøretøysprodusenter og vedlikeholdsorganisasjoner til innkjøpere og sjåfører.

Det er selvfølgelig likevel sånn at det har vært noen erfaringer fra denne vinterens problemer som tilflyter flest mulig innkjøpere og driftsselskap, slik at læringen blir bredest mulig. Det er det viktig at man tar til seg. På den måten stiller man bedre forberedt til neste kuldeperiode og bidrar til at overgangen til nullutslipp går mer sømløst.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det ser ikkje akkurat ut til at ministeren erkjenner dei store problema som er med elkøyretøy. Det er heva over all tvil at både ladekapasitet og brukskapasitet på vinteren er vesentleg lågare på eit elkøyretøy uansett kva kvalitet og kompetanse som er tilgjengeleg i dag. Det er berre sånn. Og f.eks. Ruter har erkjent dei problema. Dei seier at Ruter erkjenner elbilproblemet året rundt, enkelte av elbussane i Oslo er ikkje dimensjonerte for verken vinterføre eller køyring på ordinært sommarføre.

Det vert sagt at bussar for hundrevis av millionar vert ståande og aldri kjem i trafikk igjen. Det er jo ikkje sånn at dieselvogntoga står i sju steinar langs heile E6 no på vinteren.

Har ministeren tenkt å gjere noko for å hindre at noko slikt skal skje vidare, f.eks. her i hovudstaden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Når man kjøper materiell, enten det er nullutslippsteknologi eller annen teknologi, må man stille de kravene som skal til for å få det utstyret som virker. Det gjelder uansett. Jeg har sagt ved gjentatte anledninger at man ikke kan kompromisse på virkningsgrad på det man kjøper. I de reglene vi nå utformer om kravet om nullutslippsløsninger – som selvfølgelig ikke har hatt virkning for den situasjonen som Oslo står i, for dette er en historikk tilbake i tid – er det unntaksadganger. Vi peker også på biogass som en mulig løsning. Det er selvfølgelig fullt ut mulig med de reglene og kravene vi nå stiller, å få et godt tilbud til passasjerene – at vi får busser som går. Man må ikke overforenkle og si at det er sånn at hvis man velger elektrisitet, så funker det ikke, og velger man diesel, så fungerer det. Faktum er at det kan være utfordringer med begge deler, og da må man gjøre noe med de kravene man stiller.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er ofte ein fordel å ha to tankar i hovudet samtidig. Då transportkomiteen var i Sveits, stod det «hybrid» på alle bussane. Det er altså både el og diesel, el og gass, el og biogass. Der handla det om å ha to tankar i hovudet.

Her påfører regjeringa eit krav om at ein skal ha nullutslepp på alle nye køyretøy. Ekspertar sa i media for kort tid sidan at elbusskaoset, busskrisen, kan vare i mange år – vinterens busskrise i hovudstaden kan vare i mange år, trur ekspertar. Det er ikkje noko som vil gå over, dette vil vare ved. Ein ser at dette ikkje fungerer. Regjeringa kjem med nye krav om at ein skal ha nullutslepp også i andre delar av landet. Ein skal også påførast dei same problema i andre delar av landet. Bussjåførar forklarer at det er 21 minusgrader ute og 20 minusgrader inne.

Ønskjer ministeren at dei som køyrer buss, i framtida skal sitje i 20 minusgrader i resten av landet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nei, åpenbart ikke. Jeg kan godt gjenta mitt svar fra forrige runde. De bussene man kjøper, må være like gode funksjonelt enten de går på strøm, gass eller diesel. Det må være et helt ufravikelig krav. Det faktum at Oslo nå har hatt noen utfordringer, regner jeg med at Ruter og de som er leverandører, har kapasitet til å lære av. Så må man rigge seg på driftssiden sånn at man unngår de utfordringene i framtiden.

Jeg må minne om at det har vært en viss teknologisk utvikling på elektrisitet siden 2018. Jeg vet ikke om Frank Sve kjører elektrisk bil, men det gjør jeg, og det fungerer ganske utmerket. Jeg har god tro på at den teknologiske utviklingen vi har sett på personbiler, vil vi også se på bussene. Derfor er ikke dette en stor bekymring for meg, men det er selvfølgelig en bekymring når det ikke virker. Det kan være en utfordring enten de går på diesel eller på strøm.

Spørsmål 4

Seher Aydar (R) []: «Helse Sør-Øst har nylig utlyst anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudet reserveres ikke for ideelle, slik først forespeilet, men det åpnes også for kommersielle aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser med 123. Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. Nå er den ideelle klinikken Arken, landets eneste behandlingssted kun for kvinner, bekymret for å måtte legge ned tilbudet. Det vil være i strid med anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget.

Er dette en ønsket utvikling for regjeringen?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen ønsker å videreutvikle samarbeidet med ideelle aktører og utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket til å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler som er basert på kvalitet. De siste årene er det stilt flere krav om bruk av ideelle aktører og at de regionale helseforetakene skal bruke handlingsrommet til å kjøpe tjenester fra ideelle leverandører. Dette er krav som fortsatt gjelder.

Helse sør-øst har i anbudsprosessen gjort en vurdering av hvorvidt en ny rettsavgjørelse skaper uklarheter i rettstilstanden knyttet til reservasjon for ideelle, og med det også en reell risiko for forsinkelser. De er bekymret for å komme i en situasjon hvor man på grunn av søksmål ikke får på plass avtaler med private leverandører i tide, og at man da ikke har et lovlig privat tilbud til pasientene. Dette er et hensyn jeg aksepterer. Tjenestene er til for pasientene, ikke virksomhetene.

Jeg følger nøye med på at det er tilgjengelige og gode tilbud til pasienter med rusproblemer. Mitt oppdrag til de regionale helseforetakene er å styrke tverrfaglig spesialisert rusbehandling, bl.a. ved å bygge opp basistjenester i alle helseforetak og holde ventetidene nede – og gjennomsnittlig kortere enn for annen sykehusbehandling.

De regionale helseforetakene har ansvaret for tilstrekkelig kapasitet, slik at pasientenes rett til forsvarlig behandling sikres. Dette løses gjennom tilbud i egne sykehus og gjennom avtaler med private leverandører. Dersom situasjonen skulle tilsi det, vil helseforetakene raskt enten øke kapasiteten i egne sykehus, utvide gjeldende avtaler med private leverandører eller inngå nye avtaler.

Jeg er enig i at helseforetakene må ivareta kjønnsspesifikke behov i rusbehandlingen. Jeg innhentet nylig informasjon fra de regionale helseforetakene om tilrettelagte behandlingstilbud for kvinner med rusavhengighet. Gjennomgangen viser at helseforetakene i stor grad tar særlige hensyn til kjønn innen rusbehandlingen, og i løpet av våren skal jeg legge fram en egen strategi for kvinnehelse som oppfølging av kvinnehelseutvalget.

Seher Aydar (R) []: Det er bra at det er varslet en kvinnehelsestrategi. Spørsmålet mitt handler egentlig ikke om en strategi i framtiden, men om et konkret tilbud her og nå. I 35 år har rusbehandlingsinstitusjonen Arken hjulpet kvinner som sliter på grunn av rus, overgrep og vold. Nå står Arken i fare.

Det er nødvendig med kjønnsperspektiv i alle deler av helsevesenet, også på rusfeltet. Det er vi enig i. Spørsmålet mitt handler egentlig om ren kvinnebehandling, som er det Arken står for. Dette er ikke viktig for institusjonen i seg selv – dette er viktig for pasientene, for dem som trenger dette tilbudet. I tillegg til at de åpner for kommersielle aktører – og jeg er helt uenig i vurderingen de har gjort – sier Helse sør-øst også at de vil vekte pris høyest. Da er det klart at det er vanskelig for små og ideelle tilbud å konkurrere mot kommersielle aktører. Ser ikke helseministeren at det kommer til å være et stort tap for kvinner som trenger det tilbudet, hvis Arken må legge ned fordi også kommersielle kommer inn i dette tilbudet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg setter pris på mange gode aktører. Arken er nok også et godt tilbud for dem som opplever å få god hjelp og oppfølging der. Samtidig tror jeg også representanten Seher Aydar vet veldig godt at helseministeren ikke driver direkte tildeling av oppdrag til enkeltaktører. Det er helseregionene som har sørge-for-ansvaret. Det er en myndighet Stortinget har gitt dem gjennom lov, og det er de som håndterer anskaffelsene sånn at pasientene i Helse sør-øst-regionen får ivaretatt sine behov for behandling og oppfølging.

Seher Aydar (R) []: Det er helt riktig at Stortinget ikke driver med direkte tildeling, men hva slags ramme tildelingene foregår i, kan Stortinget og helseministeren bestemme noe om. Helseministeren kan si noe om hvorvidt man skal reservere tilbud for ideelle, eller om man skal inkludere kommersielle. Helseministeren kan si noe om hvorvidt det er riktig at det er pris som vektes høyest, eller om kvalitet skal vektes minst like høyt eller høyere. Helseministeren kan si noe om hvorvidt ren kvinnebehandling skal ivaretas eller ikke. Det er de politiske spørsmålene helseministeren må ta stilling til. Vi har hatt et kvinnehelseutvalg som har anbefalt slike tilbud som viser at de gir bedre resultater for kvinner – spesielt for gravide kvinner og småbarnsmødre – og Helsedirektoratet har også anbefalt at kjønnsspesifikk behandling og oppfølging ivaretas. Da er det på sin plass at helseministeren tar stilling til om det er riktig at sånne tilbud legges ned eller ikke.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det tar regjeringen stilling til. Det er også grunnen til at vi de siste årene har stilt flere krav til helseregionene om bruk av ideelle aktører. Vi har også helseregionen Helse Midt-Norge, som har gjennomført et rent ideelt skjermet anbud. Det er en del av oppdraget, så det er politiske spørsmål vi tar veldig tydelig stilling til, både i Hurdalsplattformen og i dag-til-dag-politikken når vi gir oppdrag til helseregionene.

Jeg er helt enig med representanten Aydar i at vi må ha de ulike behovene ivaretatt, også innen rusbehandlingen. Det er bakgrunnen for at jeg nylig har innhentet informasjon fra helseregionene om det tilrettelagte behandlingstilbudet for kvinner med rusavhengighet. Den gjennomgangen viser at helseregionene i stor grad tar særlige hensyn til kjønn innen rusbehandling. Det er sånn jeg mener det skal være.

Spørsmål 5

Roy Steffensen (FrP) []: «I september 2019 sto 200 000 pasienter i helsekø, en nedgang fra 275 000 pasienter da Fremskrittsparti- og Høyre-regjeringen tiltrådte i 2013. Stortingsrepresentant Kjerkol reagerte da kraftig på tallene, og mente at mye av skylden lå på fritt behandlingsvalg. Hun mente også at det hadde vært en kronisk underfinansiering av helsetjenestene, som hadde gjort det vanskelig å øke kapasiteten i takt med behovet.

Skyldes den kraftige økningen i helsekøene til 276 000 pasienter fremdeles fritt behandlingsvalg og underfinansiering av helsetjenestene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den forrige regjeringen, Solberg-regjeringen, evaluerte selv godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg, og evalueringen viste at den ikke hadde hatt påvirkning på ventetider.

Aller først vil jeg minne om at det ligger som en grunnleggende føring for tjenesten at alle tjenestetilbudene skal være forsvarlige. Jeg har tillit til at tjenesten tar dette på største alvor og jobber for å redusere ventetidene.

Økningen i ventetider begynte allerede i 2017, men skjøt fart i kjølvannet av koronapandemien. Derfor stiller vi krav om kortere ventetider i år sammenlignet med i fjor. På sikt er det et mål med ventetider under 50 dager innen somatikk, 40 dager innen psykisk helsevern for voksne, 35 dager innen psykisk helsevern for barn og unge og 30 dager for rusbehandling.

For å unngå at høy prisvekst skal gi en varig svekkelse av sykehusenes økonomi, er sykehusbudsjettet økt med nesten 15 mrd. kr på ett år, nominelt. Det viser at denne regjeringen prioriterer finansiering av sykehusene høyt.

Antall pasienter som ble behandlet, økte i 2023 til tross for økte ventetider. Sykehusene har gjennomgående hatt utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien, samtidig som det jobbes med å ta igjen utredning og behandling som har vært utsatt.

Vi ønsker å snu denne utviklingen, som har tiltatt siden 2017. Da er det viktig at vi jobber systematisk, og at vi får med oss hele spesialisthelsetjenesten på å nå de langsiktige målene.

På fredag lanserte jeg Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Av planen framgår det at reduksjon i ventetider krever ulike tilnærminger. Det krever økt kapasitet i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av fagfolkene våre, særlig spesialisert kompetanse og digitale løsninger som kan frigjøre arbeidstid. I tillegg er god forebygging og lavterskeltjenester i kommunene med på å redusere ventetidene i sykehusene våre. Planen vi la fram på fredag, inneholder flere tiltak for å nå målene om kortere ventetider.

Tilbakemeldinger fra helseregionene viser at de tar ventetidsutviklingen alvorlig, og at de jobber aktivt med å redusere ventetidene.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg hører at helseministeren viser til helse- og samhandlingsplanen. Den har jo mange spennende tiltak, men det hjelper lite for alle de 276 000 pasientene som nå står i helsekø.

Det er på tide å bedømme regjeringen etter resultatene de siste årene, ikke etter hva de har tenkt å gjøre de neste årene. Før stortingsvalget lovet Arbeiderpartiet å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien, men det har gått fra vondt til verre for pasientene. Ventetiden for å få sykehusbehandling er nå rekordhøy, og den fortsetter å øke.

Da Fremskrittspartiet kom i regjering, økte vi bevilgningene til pasientbehandling, og vi tok i bruk ledig kapasitet hos private. Resultatet var at helsekøene sank. Hvorfor vil ikke helseministeren bruke en oppskrift som fungerer?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helseregionene kjøper kapasitet hos private. Det gjorde de for ca. 16–17 mrd. kr i fjor. Så der er det ingen forskjell i tilnærmingen, med unntak av at vi ønsker at det skal skje gjennom avtaler som er langsiktige, og der kvaliteten vektlegges.

Så synes jeg at representanten Steffensen hopper litt bukk over at ventetidene faktisk har gått opp siden 2017. Det er jo en hel stortingsperiode hvor Fremskrittspartiet har sittet med makten. Fra 2012 til 2017 fikk også sykehusene effekten av samhandlingsreformen, de første årene. Det at flere pasientforløp ble penset over på dagbehandling, førte til en kapasitetsøkning i sykehusene som gjorde at ventetidene gikk ned. Så det er nok litt mer sammensatt enn slik representanten Steffensen framstiller det.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg blir ikke beroliget, for jeg frykter at helsekøene fortsatt kommer til å øke, bl.a. fordi regjeringen vil kutte i den innsatsstyrte finansieringen, som gir sykehus insitament til å behandle flere pasienter, og at de heller ikke vil ta i bruk så mye ledig kapasitet hos private sykehus som de burde gjøre.

Som opposisjonspolitiker var Kjerkol hard i klypa. Jeg kunne sikkert ha klipt og limt inn mange sitater, men jeg brukte ikke tid på kildehenvisninger. Likevel tror jeg vi kan fastslå at hun var tøff i retorikken. Hva tror statsråden at opposisjonspolitiker Kjerkol ville sagt til daværende helseminister hvis helsekøene hadde vokst fra 200 000 til om lag 275 000 personer på bare noen år?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Da ville opposisjonspolitiker Kjerkol sagt at her må regjeringen ta rev i seilene. Man må møte økningen i ventetider med flere tilnærminger. Man må øke kapasiteten i tjenesten. Vi må ha effektiv organisering, riktig bruk av fagfolkene våre og digitale løsninger som frigjør arbeidstid. Så ville jeg foreslått en pakke med flere tiltak, kanskje også en plan. Nå er jeg jo så heldig at jeg ikke er i opposisjon, jeg er helseminister, og den planen for kortere ventetid og økt bærekraft i helsetjenesten la jeg fram på fredag.

Spørsmål 6

Silje Hjemdal (FrP) []: «Stavanger Aftenblad kunne nylig melde at ventetiden for å opereres for endometriose på Stavanger universitetssykehus er minst et halvt år. På Haukeland universitetssjukehus er ventetiden for å fjerne en livmor 66 uker, og Oslo universitetssykehus 62 uker. «Provoserende at det ikke satses mer på kvinnehelse», sa Ellinor og Signe som har diagnosen endometriose, til avisen.

Hvorfor er ikke statsråden villig til å bruke ledig kapasitet i private sykehus, når mange av de som må vente altfor lenge på å bli operert for endometriose, har store smerter?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Kvinnesykdommer har fått for lite oppmerksomhet, og det er også grunnen til at regjeringen kommer til å legge fram en egen kvinnehelsestrategi, som skal fremme kvinnehelse og bidra til likeverdige tjenester. Kvinner som har sykdommene endometriose og adenomyose, skal få bedre hjelp. Det blir nå etablert en nasjonal kompetansetjeneste som skal bidra til at kvinner med disse lidelsene får bedre informasjon og bedre helsehjelp. Alle helseregionene jobber nå med å styrke kompetansen på endometriose og adenomyose regionalt og nasjonalt.

Det er viktig å tilby raskere behandling, men også å organisere tilbudet sånn at vi sikrer god og korrekt utredning og behandling. Helseforetakene vurderer derfor å sentralisere behandlingen av de mest avanserte tilfellene av endometriose og opprette regionale, tverrfaglige behandlingstjenester for endometriose og adenomyose.

Helseregionene våre har et utstrakt og godt samarbeid med private aktører. I 2023 planla de kjøp av tjenester for ca. 16 mrd. kr, og vi er positive til samarbeid med private og ideelle aktører så lenge det skjer på vår felles helsetjenestes premisser. Vi er skeptiske til å pålegge de offentlige sykehusene å kjøpe flere tjenester fra private, nettopp fordi vi har behov for å bygge ut kapasiteten i vår felles helsetjeneste. Solberg-regjeringens løsning var å la private klinikker etablere seg fritt, finansiert ved å trekke midler bort fra sykehusene våre. Det var en løsning som svekket vår felles helsetjeneste, uten å få ned ventetidene. Deres egen evaluering av fritt behandlingsvalg-ordningen viste nettopp det.

Den 1. mars lanserte jeg Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Av planen framgår det at reduksjon i ventetid krever flere ulike tilnærminger. Det krever både økt kapasitet i tjenesten, effektiv og god organisering, riktig bruk av kompetansen, særlig den spesialiserte kompetansen, og digitale løsninger som frigjør arbeidstid. I tillegg er det viktig med god forebygging. For kvinner med denne typen lidelser er det viktig med tidlig diagnostikk. Derfor har vi også oppdatert de faglige veilederne, gitt Helsedirektoratet et oppdrag, sånn at helsestasjonene, skolehelsetjenesten og fastlegene tidligere kan oppdage disse sykdommene og gi en tidligere diagnose, noe som er viktig for prognosene til kvinner med endometriose.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker statsråden for svaret, men dette er en oppsummering av alt varslede tiltak. Forskning og strategier er vel og bra, men festtalene har vært mange når det gjelder kvinnehelse. Jeg mener det må tas grep nå for at kvinner rent faktisk skal få raskere hjelp.

Når det gjelder Haukeland universitetssykehus, ser jeg at man for å få en operasjon etter f.eks. en skade på skjede eller endetarm etter fødsel må vente i 68 uker. Det er fryktelig lang tid for de kvinnene det gjelder. Da er det veldig vanskelig for meg å forstå hvorfor helseministeren ikke vil spare de kvinnene som står i kø nå, for de lidelsene det medfører. Hvorfor vil ikke helseministeren ta i bruk kapasitet hos f.eks. Aleris?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er litt vanskelig for meg å svare representanten på behandling av enkeltlidelser, og det ber jeg om forståelse for.

Når det gjelder behandling og kirurgi knyttet til det å gi hjelp til kvinner som har endometriose og adenomyose, jobbes det veldig godt ved Oslo universitetssykehus. Der har de effektivt tatt igjen et stort etterslep og behandlet de kvinnene som sto og ventet. Det må jobbes på alle landets sykehus, men det har vært en faglig enighet om å prøve å samle noe av den mest avanserte kirurgien til Helse sør-øst. Det er noe både pasientorganisasjonene og fagmiljøene har vært ganske samstemte om.

Hvis representanten har spørsmål om enkeltbehandlinger, må jeg nesten komme tilbake med konkrete svar på ventetidstallene.

Silje Hjemdal (FrP) []: Takk for svaret fra statsråden. Jeg skal også følge opp dette skriftlig, så får statsråden en mulighet til å svare litt bedre der.

Nok en gang er vi blitt bedt om å vente. Planen som ble lagt fram, innfrir ikke regjeringens løfter på kvinnehelse. Jeg viser til følgende:

«Stortinget er blitt ført bak lyset, siden vedtaket om at kvinnehelse skulle være sentralt i planen, ikke er fulgt.»

Det er ikke mine ord, men Sanitetskvinnenes, etter at Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble lagt fram på fredag. Da er min utfordring mer generelt til ministeren: Hvor lenge mener helseministeren at man skal vente på det såkalte kvinnehelseløftet, som har vært lovet ved en rekke anledninger?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Selv om vi sier at vi skal komme med en kvinnehelsestrategi, har vi ikke ventet en eneste dag siden vi mottok rapporten fra kvinnehelseutvalget. De anbefalte 74 tiltak, og veldig mange av de tiltakene er vi allerede i gang med å følge opp. Stortinget har bedt om at Nasjonal helse- og samhandlingsplan også skulle ha omtale av kvinnehelse, og det har den.

Den har også et eget særtrykk i kapitlene som handler om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det er også en viktig del av kvinnehelsetilbudet, men det er ikke utfyllende. Vi kommer til å følge opp kvinnehelseutvalgets anbefalinger. Det handler om å sikre god kunnskapsutvikling, sånn at vi får bedre diagnostikk, behandling og oppfølging for særskilte kvinnelidelser, og at vi sørger for at medisin og forskning reflekterer at vi har to biologiske kjønn, sånn at også behandlingen reflekterer det.

Spørsmål 7

Fra representanten Erlend Wiborg til helse- og omsorgsministeren:

«Under stortingsvalgkampen i 2021 lovet Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre en satsing på psykisk helsehjelp og å korte ned køene for å få psykisk helsehjelp hvis han kom i regjering. «Dagens regjering har ikke klart å gi god nok hjelp», uttalte Støre da. I januar var gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for voksne 60 dager, en økning på syv dager på to år og et rekordhøyt tall registrert for januar i Norsk pasientregister siden 2012.

Mener statsråden at dagens regjering klarer å gi god nok hjelp til psykisk syke?»

Presidenten []: Spørsmål 7 utgår.

Spørsmål 8

Helge André Njåstad (FrP) []: «Før stortingsvalget i 2021 lovet Arbeiderpartiet å bevilge penger til sykehusene for å ta igjen behandlingsetterslepet for alvorlige sykdommer etter koronapandemien. Ventetiden for å få sykehusbehandling har bare gått i en retning under denne regjeringen, og det er oppover. Gjennomsnittlig ventetid for alle helsetjenesteområder for spesialisthelsetjenesten var i januar 73 dager, en økning på åtte dager siden januar 2022.

Er statsråden fornøyd med regjeringens innsats for å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Aller først vil jeg minne om at det som er grunnleggende, er at tjenestetilbudet må være forsvarlig. Helseregionene tar dette på største alvor. De skal yte forsvarlige tjenester, samtidig som de må jobbe med å redusere ventetidene.

Økningen i ventetider startet allerede i 2017, men skjøt fart i kjølvannet av koronapandemien. Derfor stiller vi krav om kortere ventetider i år sammenlignet med i fjor. På sikt er det et mål med ventetider under 50 dager i somatikk, 40 dager i psykisk helsevern for voksne, 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge og 30 dager for rusbehandling.

Budsjettet for 2024 legger til rette for en vekst på om lag 1,8 pst. i pasientbehandlingen. Antallet pasienter som ble behandlet, økte i 2023 til tross for økte ventetider. Sykehusene har gjennomgående hatt utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien, samtidig som det jobbes med å ta igjen utredning og behandling som ble utsatt. Dette er en utvikling vi ønsker å snu, for den har tiltatt siden 2017. Da er det viktig å sette et mål som er realistisk, samtidig som vi prioriterer å snu utviklingen. Når sykehusene skal få ned ventetidene, må vi få hele spesialisthelsetjenesten med oss for å nå de langsiktige målene.

På fredag lanserte jeg Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Av planen framgår det at reduksjon i ventetidene krever ulike tilnærminger. Det handler om tiltak for å øke kapasiteten i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av fagfolkene, særlig den spesialiserte kompetansen, og digitale løsninger som frigjør arbeidsprosesser og gir arbeidsflyt.

I tillegg er det viktig med god forebygging og gode lavterskeltjenester i kommunene, som også kan bidra til å redusere ventetidene i sykehusene. Denne planen inneholder flere tiltak for å nå målene om kortere ventetider. Tilbakemeldingene fra helseregionene viser at de tar denne utfordringen alvorlig og jobber aktivt med å redusere ventetidene.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg trur ingen av dei som står i kø for sjukehusbehandling, blir roa av dei svara som har vorte gjevne, verken no eller tidlegare i dag. Det er snakk om planar og å stilla krav, men det er ikkje snakk om noka handlekraft.

«Handlekraft» er eit omgrep og noko ein ofte gjev inntrykk av når ein før valet lagar hundredagarsplanar. Det er noko ein skal gjennomføra raskt, på hundre dagar. Behandlingstid var omtala i Arbeidarpartiets hundredagarsplan. No er me komne til dag 874, altså 774 dagar over dagen hundredagarsplanen skulle gjelda frå.

Kvifor har ikkje Arbeidarpartiet levert på sin eigen hundredagarsplan?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Arbeiderpartiet og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har levert på vår hundredagersplan.

Da vi kom i regjering, hadde vi sittet og observert at forrige regjering ikke tok tak i fastlegeutfordringene. For å få god kvalitet på henvisningene til sykehus, er fastlegeordningen helt avgjørende viktig. Den prioriterte vi å ta tak i fra første dag. For første gang siden 2017 går nå det antallet som ikke har fastlege i Norge, ned, mens det bare gikk opp de årene Fremskrittspartiet satt i regjering.

På fredag lanserte vi en plan med en rekke tiltak for å få ned ventetidene. Det handler om å styrke tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene. Det handler om bedre digitalisering. Det handler om å utvide kapasitet og bruke kompetansen riktig.

Det er litt fristende å spørre hva Fremskrittspartiets plan er.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er det klassiske – når statsråden ikkje har gode svar på spørsmåla, stiller ein eit motspørsmål, eller ein svarar på noko heilt anna.

Eg stilte ikkje spørsmål om fastlegar. Me kunne gjerne utfordra statsråden på fastlegesituasjonen òg, og det spelet som er mellom kommunane og staten, der ein prøver å velta kostnadene over på kommunane, som har ein svak kommuneøkonomi under denne regjeringa. Det har aldri før vore så mange ROBEK-kommunar.

I Framstegspartiets plan er det heilt openbert at me vil sørgja for å få innsatsstyrt finansiering opp og ikkje ned og gjera det same som me gjorde frå 2013, nemleg få behandlingstida ned.

Spørsmålet mitt handla om kvifor ein ikkje leverer på hundredagarsplanen, for den seier òg noko om behandling i sjukehus. Når ein fortel at ein har ein hundredagarsplan, ventar jo innbyggjarane at det skal skje noko på hundre dagar. Det enkle og klare spørsmålet mitt, som det er umogleg å svare feil på, er: Har behandlingstida gått opp eller ned etter hundre dagar med Arbeidarpartiet i regjering?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke noen hemmelighet at vi har utfordringer med å nå ventetidsmålene, men når det gjelder rusbehandling, har vi faktisk nådd ventetidsmålene for første gang. Det gjorde ikke forrige regjering. Den er 30 dager, og det oppfyller så å si alle helseregionene.

Jeg er utålmodig. Det tar tid å komme på fote igjen etter to og et halvt år med unormal sykehusdrift. Vi har også tatt tak i den viktigste ressursen vi har, nemlig fagfolkene våre. Det første vi gjorde, var å sette ned helsepersonellkommisjonen.

Når jeg svarer med fastlegeordningen, håper jeg at representanten Njåstad ser sammenhengen og rollen fastlegene har som portvoktere til sykehusene, og som er de som også henviser de fleste pasientene til sykehusene. Der må det være god kvalitet. Der har vi brukt 1 mrd. kr, og de som er mest takknemlige for det, tror jeg er ordførere i norske kommuner – etter at de ikke fikk noe hjelp av forrige regjering.

Spørsmål 9

Carl I. Hagen (FrP) []: «Grå stær er vanlig, særlig for de eldste. Mer enn ni av ti som har hatt operasjon mot grå stær, ser godt nok til å kunne kjøre bil. Grå stær-operasjon har høy gjennomsnittlig ventetid på hele 109 dager, en klar økning på 22 dager på to år. Ventetidene hos flere store sykehus er ekstremt lange, som 61 til 122 uker på Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, og 49 til 92 uker på Ullevål sykehus.

Hva tenker statsråden når hun hører slike ekstreme ventetider for en sykdom som får store konsekvenser for mange?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Som representanten helt riktig påpeker, er grå stær en vanlig tilstand. Tilstanden gjør synet tåkete, og mange har behov for behandling i form av operasjon.

Oversikten over ventetider viser stor variasjon, med ventetid på fire uker og lengre. Jeg vil minne om at pasientene har rett til å velge behandlingssted for alle planlagte undersøkelser og behandlinger. Det betyr at man kan velge å ta operasjonen et sted med kortere ventetid enn det tilbudet man har i nærheten av der man bor.

For mange tilstander er det utviklet prioriteringsveiledere som skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. For grå stær skilles det mellom hvor svekket synsstyrken er. Pasienter med en synsstyrke som er såpass svekket at de ikke kan kjøre bil, skal ha en mye kortere veiledende frist for behandling enn pasienter som har mildere plager. Vi er nødt til å foreta den typen prioriteringer, sånn at vi bruker fellesskapets ressurser på en fornuftig og effektiv måte, og at de som trenger helsehjelpen mest, også får den først.

Økningen i ventetiden begynte allerede i 2017, men skjøt fart i kjølvannet av koronapandemien, og målet vi setter for ventetiden i 2024, må ta hensyn til dette. Vi stiller krav om kortere ventetider sammenlignet med i fjor, og på sikt er det et mål med ventetider under 50 dager i somatikk, 40 dager i psykisk helsevern for voksne, 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge og 30 dager for rusbehandling.

Sykehusene har gjennomgående hatt utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien, samtidig som det jobbes med å ta igjen utredning og behandling som har vært utsatt. På fredag lanserte jeg Nasjonal helse- og samhandlingsplan, med egne satsinger for hvordan vi skal få ventetiden ned og bærekraften i helsetjenesten vår opp, og ikke minst hvordan vi skal sikre å beholde de gode fagfolkene våre i en tid hvor det er flere som går ut av arbeidslivet enn vi klarer å fylle på i den andre enden. Dette er utfordringer vi tar på største alvor og jobber aktivt for å gjøre noe med.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg takker statsråden for et informativt svar og merket meg at hun understreket at det er fritt valg her. Da er det litt rart at hun har fjernet det frie valget vi tidligere hadde for langt flere enn bare disse sykehusene.

Det er klart at dette er alvorlig for dem som ikke kan kjøre bil. Jeg kan jo legge til at jeg personlig har hatt disse operasjonene og nå kjører bil uten briller, selv om jeg trenger det når jeg leser. Det vil være en kjempefordel å få ned ventetiden.

Har statsråden vurdert å øke bruken av de private spesialistene som kan gjennomføre disse operasjonene, og som stort sett har god og ledig kapasitet, slik at pasientene kan få en operasjon tidligere enn de gjør med de ventetidene jeg nevnte i spørsmålet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er godt å høre at representanten Hagen har fått god hjelp og kan kjøre bil. Det betyr stor grad av frihet.

Jeg har også lyst til å minne om at pasientrettigheten fritt sykehusvalg ble innført av Arbeiderpartiet i regjering i 2001. Fritt behandlingsvalg var en godkjenningsordning som forrige regjering innførte for at private aktører skulle kunne etablere seg og hente finansiering fra pasientens lokalsykehus. Vi synes ikke det er en god måte å samarbeide med private aktører på, for det blir vanskeligere for lokalsykehuset å planlegge med så uforutsigbar økonomi.

Representanten spør om vi har vurdert å bruke private. Det vurderer helseregionene. Jeg har ikke oversikt over aktørene innen akkurat den typen behandling som handler om grå stær, men vi har ingen ideologiske reservasjoner mot det. Vi mener det bør skje gjennom anbud og avtaler.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg takker for også dette svaret og la merke til at statsråden påpekte at det går ut over de lokale sykehusenes økonomi hvis man bruker private etter en avtale. Da vil jeg gjerne få lov til å spørre om statsråden har vurdert å få utredet et annet finansieringssystem som bygger på en overslagsbevilgning fra f.eks. Helsedirektoratet, og ikke det lokale sykehuset, slik at det ikke var mangel på penger som var problemet, for det er slik med overslagsbevilgninger at de kommer automatisk. Da kunne man inngått flere avtaler. Så lenge man kjøper en tjeneste av private, kan ikke det være så veldig galt. Det gjør jo det offentlige og staten på en lang rekke andre områder, og av og til ser vi noen konsulentregninger innen IT og annet som er langt høyere enn, og fullstendig overskrider, det man kan få ved avtaler med de private helsespesialistene.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes det er en interessant debatt representanten Hagen drar opp. Grunnen til at denne regjeringen avviklet godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg, var at den ga den effekten jeg beskrev.

Et eksempel: Innen psykisk helsevern opplevde Sykehuset Telemark at en fritt behandlingsvalg-aktør etablerte seg i deres nærområde, og det er klart at det da trekkes veldig mye penger ut av det offentlige sykehuset, som i tillegg til å behandle pasienter som er henvist og skal ha behandling, må ivareta en rekke akuttjenester. Det ga uforutsigbarhet.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har vi egentlig lansert vår finansieringslogikk. Vi gjør en rekke endringer i finansieringen. Vi kompenserer fullt ut for demografi; det tror jeg representanten Hagen fort kan bli enig med meg i at er riktig. Når befolkningen endrer seg, må vi følge opp. Det er også en rekke andre endringer i finansieringen. Forslaget til Hagen har vi ikke gått inn på.

Spørsmål 10

Morten Stordalen (FrP) []: «Denne regjeringen setter stadig nye rekorder på helsefeltet. Hadde vi bodd i bakvendtland hadde norske pasienter hatt glede av det, men dessverre er det rekorder i ventetid for å få behandling. Januartallene fra Norsk pasientregister helt tilbake til 2012 viser at det ikke har vært lengre ventetid på en rekke områder. Jeg kan ikke ramse opp alle, men nevner barnesykdommer, geriatri, habilitering for barn og unge, kvinnesykdommer og øyesykdommer.

Er statsråden stolt over at det stadig settes negative rekorder?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er stolt over fagfolkene i vår felles helsetjeneste som går på jobb hver dag for å ivareta pasientene våre. Jeg oppfatter spørsmålet til representanten Stordalen som kanskje mer retorisk enn reelt, og jeg vil minne om at det som ligger til grunn for all pasientbehandling i sykehusene, er at tilbudet skal være forsvarlig.

Helseregionene tar på største alvor utfordringer med økte ventetider. Økningen startet allerede i 2017 – da satt også Fremskrittspartiet i regjering – og den har skutt fart i kjølvannet av pandemien. Vi stiller krav om kortere ventetid i år sammenlignet med i fjor. Det er et mål om at ventetidene skal være under 50 dager for somatikk, 40 dager i psykisk helsevern for voksne, 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge og 30 dager for rusbehandling.

Antall pasienter som ble behandlet i 2023, økte til tross for økte ventetider. Innen psykisk helsevern for voksne behandlet sykehusene i fjor 5 pst. av befolkningen. Det er altså utvidet kapasitet, det er flere som får helsehjelp, men det er dessverre også flere som må vente.

På fredag la vi fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Der har vi en rekke tiltak som skal bidra til å få ned ventetidene. Det handler om å styrke tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene. Det handler om å sikre at vi gir riktig hjelp på rett sted, sånn at ressursene brukes riktig. Det handler om å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det handler om å tilby mer brukerstyrt poliklinikk innen psykisk helsevern. Det handler også om en god og tilgjengelig allmennlegetjeneste, en stabil fastlegeordning sånn at det er god kvalitet på henvisningene, og bedre oppfølging av kvinnehelse.

For å få til dette må sykehusene også ha forutsigbare økonomiske rammer og gode rammebetingelser for å gjennomføre nødvendige investeringer. Derfor legger vi om hele finansieringen av sykehusene våre for å få til det.

Videre må vi også ha bedre oppgavedeling. Det handler om riktig bruk av de knappe personellressursene. Ikke minst må vi ha digitalisering som er til nytte for fagfolkene og pasientene, der vi lærer først, henter ut gevinster underveis og raskere oppskalerer det vi vet fungerer. Vi må også ha bedre samhandling på tvers av nivåene, mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, sånn at vi unngår reinnleggelser som er unødvendige for pasientene, og som ikke gir god nok oppfølging.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden glemmer litt at dette er spørretime for Stortinget. Det hadde vært interessant om helseministeren kunne svare på spørsmålet og ikke bare hente, klippe og lime inn det samme svaret, ganske mye av det, som går igjen i hvert eneste svar helseministeren gir, til hvert enkelt spørsmål fra de foregående representantene.

Det er en ideologisk forskjell og fobi mot å bruke private og privat kapasitet. Det er en ideologisk ærlig sak og viser forskjellene på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet setter systemet foran hensynet til pasienten. Det er altså sånn – statsråden nevner også det – at det er personellmangel mens det står ledig kapasitet i det private. Hvorfor vil ikke helseministeren da bruke mer av den kapasiteten for å få ned køene, slik hun selv lovte før hun kom i regjering og ble helseminister?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Først vil jeg bemerke at når flere representanter spør om ventetid, kan det bli en del tekstlikhet i svarene – det er ikke noen tvil om det.

Denne regjeringen har ikke noen reservasjoner knyttet til det å bruke ideelle og private aktører, men det mener vi skal skje gjennom avtaler, og helst av en forutsigbar og langsiktig karakter. I 2023 kjøpte helseregionene våre privat behandling for 16 mrd. kr, og vi tar også det i bruk som virkemiddel for å få ned ventetidene der det gir mening.

Morten Stordalen (FrP) []: Som sagt hjelper det ikke stort med planer. Jeg registrerer at statsråden henviser til at det i forbindelse med de forskjellige spørsmålene blir en del tekstlikhet. Jeg kan ikke se at de foregående representantene har spurt om ventetid for barnesykdommer, geriatri, habilitering for barn og unge, kvinnesykdommer og øyesykdommer – unntatt det siste, for Carl I. Hagen spurte om øyesykdommer. Jeg vil gjerne at statsråden svarer på det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det står i spørsmålet fra representanten Stordalen:

«Jeg kan ikke ramse opp alle, men nevner barnesykdommer, geriatri, habilitering for barn og unge, kvinnesykdommer og øyesykdommer.»

Heldigvis har vi tilgjengelig statistikk på ventetidene. Jeg vil gjerne kunne følge opp på de enkelte behandlinger representanten Stordalen spør om, og kanskje oppfordre til at han følger det opp i et skriftlig spørsmål.

Spørsmål 11

Bård Hoksrud (FrP) []: «De velgerne i mitt hjemfylke Telemark som stemte på Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2021, trodde nok mange på de klare valgløftene om at helsekøene skulle reduseres. Hva er så status etter 2,5 år med rød-grønn regjering: På Sykehuset Telemark har gjennomsnittlig ventetid for å få sykehusbehandling skutt i været, og har økt fra 35 dager i januar 2022 til 97 dager i januar i år. Det er nesten en tredobling!

Hva vil statsråden si til velgerne i Telemark som lot seg lure av de fagre løftene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Aller først vil jeg svare representanten Hoksrud som jeg har svart de andre fra Fremskrittspartiet som har spurt om ventetidene, at det må ligge som en grunnleggende føring for helsetjenesten at tilbudene som gis, er forsvarlige. Så vet jeg at det ved Sykehuset Telemark jobbes aktivt for å gi forsvarlig helsehjelp og redusere ventetidene.

Økningen i ventetidene – og det vet også representanten Hoksrud – startet allerede i 2017, men har skutt fart i kjølvannet av koronapandemien. Målene vi setter for ventetidene i 2024, skal ta hensyn til dette, og forventningene er som jeg har gitt uttrykk for i de andre svarene.

Til velgerne i Telemark vil jeg si at regjeringen prioriterer å snu en utvikling som har tiltatt siden 2017. Når sykehusene skal få ned ventetidene, er det ikke det konkrete måltallet for ventetidene som avgjør om dette skjer, men at vi får med hele spesialisthelsetjenesten på å nå de langsiktige målene.

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan framgår det at reduksjon i ventetidene krever ulike tilnærminger: Vi har her planer for å øke kapasiteten i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av fagfolkene og særlig den mest spesialiserte kompetansen, som det også er størst utfordringer med å rekruttere. Så trenger vi digitale løsninger som gjør at både pasienter og fagfolk får riktig informasjon og kan følge eget behandlingsopplegg, og ikke minst at fagfolkene får brukt sin dyrebare arbeidstid i møte med pasientene og kan gi den hjelpen pasientene trenger.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en rekke tiltak for å få ned ventetidene. Regjeringen tar i bruk hele virkemiddelporteføljen. Vi ser på reguleringer, lovendringer og forskriftsendringer, vi endrer finansieringen, og vi ser på oppgavedeling mellom fagfolkene, slik at vi sikrer riktig bruk av den dyrebare kompetansen. Målet er at ventetidene skal ned, at bærekraften i helsetjenesten skal opp, og at fagfolkene våre skal ha det bra på jobb.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant med ventetiden for voksne personer med psykiske lidelser, som nesten har hatt en tredobling på Sykehuset Telemark. For andre er det nå 74 dager for alle tjenester innenfor somatikk og sykehusbehandling ved Sykehuset Telemark. Det er faktisk en økning fra 65 dager i januar 2022 – etter at denne regjeringen overtok og helseministeren ble helseminister. Det betyr at det er det høyeste tallet som er registrert siden januar 2014, altså en rekord som rammer mange mennesker som venter på å få behandling. Da er spørsmålet: Gjelder fremdeles løftet om at ventetiden skal ned, og når har statsråden faktisk tenkt å innfri dette løftet? Så langt går det altså stikk motsatt vei.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Hoksrud nevnte psykisk helsevern, og det vi i hvert fall skal være fornøyd med, er at flere får hjelp. Det endrer likevel ikke ventetiden for dem som trenger hjelp og må vente, så vi er nødt til å utvide kapasiteten. Hvis vi skal ta for oss psykisk uhelse, må vi som samfunn også møte det med en bredere forståelse. Det er bakgrunnen for at denne regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for hele psykisk helse-feltet, med tre klare innsatsområder. Det er det helsefremmende og forebyggende perspektivet, der vi har en rekke tiltak, og det er å bygge ut lavterskeltilbud i kommunene, slik at de som kan ha god nytte av kunnskapsbaserte metoder og vil kunne komme raskt til hjelp uten henvisning, får det i kommunen. Det er et tilbud som øker kapasiteten, og det er uten ventetid.

Så må vi skape tid og rom i psykisk helsevern for å ta ned ventetiden. Det har vi en rekke tiltak som skal bidra til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant å høre på statsråden som forteller alt om hvor flott og fint det er blitt med denne regjeringen, og hvordan det skal bli med den planen som ble lagt fram på fredag. Det har statsråden ramset opp flere ganger til de spørsmålene som har kommet.

Jeg har lyst til å gå litt tilbake. Under valgkampen i 2021 uttalte partileder Jonas Gahr Støre i Arbeiderpartiet at en av satsingene innen psykisk helsehjelp var å korte ned køene der hvis han kom i regjering. Dagens regjering, uttalte han den gangen, hadde ikke klart å gi god nok hjelp. I januar var altså gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for voksne 60 dager – og som sagt: 97 dager på Sykehuset Telemark. Det er en økning på syv dager på to år og et rekordhøyt tall registrert for januar i Norsk pasientregister etter 2013. Mener statsråden da at dagens regjering klarer å gi god nok helsehjelp til psykisk syke personer, når løftene fra 2021 – hundredagersplanen – ikke er fulgt opp, og realiteten er at det er flere psykisk syke som nå står i kø og venter på å få behandling, og ikke får det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi er på ingen måte fornøyd, og vi har heller ikke framstilt det som at alt er fantastisk. Vi har store utfordringer som vi har tenkt å løse, og det løser vi med konkret politikk.

Det er også slik at økningen i ventetiden begynte allerede i 2017. På en av statistikkene til Hoksrud hørte jeg at han selv måtte tilbake til 2014 for samme ventetidstall, og vi husker jo hvem som satt i regjering da.

Det som er viktig nå, er at Bård Hoksrud og de andre stortingsrepresentantene i denne sal blir med og diskuterer hvordan vi skal få ned ventetidene. Det er det pasientene er opptatt av. Vi har lagt fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan med en rekke tiltak, og jeg ser fram til både å se Fremskrittspartiets medisin for å få bukt med dette, til å ha gode diskusjoner og ikke minst til å få opp tempoet i tjenesten, slik at vi klarer å ivareta pasientene våre.

Spørsmål 12

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Til tross for stor motstand fra jordmødre og fødekvinner ble ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus lagt ned for ett år siden. Siden har flere av de ansatte startet opp et privat tilbud for hjemmefødsler, og vi kan lese i media om flere kvinner som benytter seg av tilbudet og betaler av egen lomme for å få den kontinuiteten og oppfølginga som ABC-klinikken tidligere ga.

Mener statsråden det er i tråd med regjeringas politikk at kvinner ender opp med å betale mange tusen kroner for føde- og barseltilbud, fordi det offentlige tilbudet svikter?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har et godt fødetilbud. Det er et resultat som i stor grad skyldes innsatsen til engasjerte og dyktige fagfolk. Dem trenger vi i vår felles helsetjeneste. Disse resultatene må vi bygge videre på, og vi må være våkne på hva varsellampene sier.

Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålet om at det offentlige tilbudet svikter, og at kvinner må bruke private tilbud for å få god oppfølging. Det kan jeg ikke gå god for. Regjeringen har lagt fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen er opptatt av at alle kvinner skal oppleve å møte én tjeneste gjennom graviditet, fødsel og barsel. Vi skal oppnå tre ting:

  • Kvinner skal oppleve sammenhengende, trygge og helhetlige tilbud gjennom svangerskapet, under fødselen og i den gode, men sårbare barseltiden.

  • Helsetjenesten skal gi et bedre tilbud til gravide med ekstra behov for støtte og oppfølging.

  • Vi skal ha god bruk av personell og kompetanse, for det er den viktigste ressursen vi har, og vi har ikke ubegrenset med fagfolk.

Det er synd at sårt tiltrengte jordmødre velger å gå ut av den offentlige helsetjenesten for å starte et privat tilbud. Vi må legge til rette for at vår felles helsetjeneste er en attraktiv arbeidsplass hvor ansatte kan delta i forskning, fagutvikling og kompetanseutvikling og utøve faget sitt på best mulig måte. Vi må også se på hvordan vi bruker fagfolkenes kompetanse bedre, f.eks. gjennom kombinerte stillinger. Det vil kunne gi kvinner et mer sammenhengende tilbud hvis fagfolkene har tilhørighet i hele svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

En sterk offentlig helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester, som er styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, sikrer oss gode og likeverdige svangerskaps-, fødsels- og barseltilbud. Regjeringen skal videreføre et differensiert fødetilbud hvor det er mulig å tilpasse omfang og form på den hjelpen man får under fødsel, til kvinnens egne behov og ønsker. Vi må klare å gi et best mulig tilbud til flest mulig. Det skal ikke være nødvendig å gå til det private. Vår politikk skal bidra til en sammenhengende og god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for alle kvinner.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Vi deler holdningen om at man ikke skal trenge å gå til det private for å få et godt føde- og barseltilbud i Norge. Likevel er det flere som gjør det, og det er ikke fordi noen over natten har bestemt seg for å slutte i det offentlige og gå til det private. Det er etter 10–15, kanskje nesten 20 års kamp for et fødetilbud i Oslo som var populært blant fagfolk og fødekvinner. Man kom også med tydelig varsko om at det kunne skje – utfallet av nedleggelsen av ABC-klinikken kunne bli at fagmiljøet som var blitt bygd opp, heller flyttet ut fra den offentlige helsetjenesten. Noe av min og andres frustrasjon er at man har overlatt den beslutningen til helseforetakene og ikke sikret det som helseministeren ønsker, at engasjerte fagfolk skal bli i den offentlige helsetjenesten. Jeg er bekymret for at justeringene man gjør i den nye planen, ikke er gode nok for å oppnå målet om at jordmødre skal bli i den offentlige helsetjenesten, og at det kanskje til og med skal bli flere av dem.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus var et tilbud med veldig streng siling. Det var veldig få av fødekvinnene i løpet av et år som kunne benytte seg av det tilbudet. Målet til denne regjeringen er at alle fødekvinner skal kunne få oppfølging av jordmor og selv kunne være med på å påvirke hva slags smertelindring man vil ha under fødselen. Nå er det veldig lenge siden jeg fikk barn, men jeg opplevde å møte bare jordmor på fødestuen – på samme måte som ved ABC-klinikken – på Levanger sykehus, men det var ikke noe man kalte «særskilt tilbud». Målet er å få til fleksibilitet og individuell tilpasning på alle fødestuene i hele Norge – for dem som ønsker bare å forholde seg til jordmor og ikke bruke smertelindring, men også for dem som trenger mye hjelp og en beredskap i tilfelle ting skjer.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Grunnen til at det var få som fikk føde på ABC-klinikken de siste årene, var at helseforetaket ikke sikret nok ressurser til avdelingen. Det var mange kvinner som søkte og medisinsk var godkjent som likevel ikke fikk lov til å føde der. Det er vel den bekymringen man også har for en del av fødetilbudene rundt om i landet. Jeg tenkte å stille et spørsmål knyttet til den planen som ble lagt fram på fredag, der man slår fast at man skal opprettholde dagens fødetilbud. Bra! Forsvarlig drift er jo en detalj som er veldig viktig. Min bekymring er at begrunnelsen om forsvarlig drift har blitt brukt for å legge ned fødeavdelinger tidligere, bl.a. i Kristiansund. Det blir litt en høna-eller-egget-situasjon. Er det det at driften ikke er forsvarlig, som gjør at man må legge ned, eller har helseministeren en plan for å sørge for at helseforetakene sikrer et forsvarlig tilbud, sånn at de ikke «må» legge ned – fordi bl.a. rekrutteringen og bemanningen ikke er god nok?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Faglig forsvarlighet – det er jo alltid grensen. Den kan ikke politikerne overprøve. Det ville være helt urimelig overfor de fagfolkene som går på jobb og ivaretar kvinnene. Det er også sånn at vi har faglig funderte måter å sile svangerskaps- og fødekvinnene i Norge på. Vi har tre typer fødetilbud. Vi har jordmorstyrt fødestue, vi har fødeavdelinger hvor det er tilgang på gynekologi og anestesi, og så har vi kvinneklinikkene og nyfødtintensiv for risikosvangerskapene der vi vet at det blir komplikasjoner.

Representanten nevner Kristiansund, og denne regjeringen gjorde en ganske betydelig innsats for å sikre rekruttering. Helseforetaket lokalt fulgte også opp, og man greide å rekruttere hele fem gynekologårsverk i et ganske presset marked. Det var dessverre ikke nok til å gjenopprette faglig forsvarlighet. Den historien kjenner vi alle sammen.

Spørsmål 13

Geir Jørgensen (R) []: Det er snart kvinnedag.

«1. januar i år fylte sexkjøpsloven 15 år. Loven som ble kjempa frem av kvinnebevegelsen har til hensikt å motvirke at menn kjøper sex. Men vi ser at loven ikke fungerer helt etter hensikten. Det er få tiltak for å hjelpe folk ut av prostitusjon, politiet prioriterer i liten grad å bekjempe prostitusjon og det er lite fokus på forebygging. Loven hadde til hensikt å følge opp nettopp disse tingene.

Kan statsråden si noe om hvordan regjeringen prioriterer å sørge for at hensikten og målet med sexkjøpsloven ivaretas og følges opp?»

Statsråd Emilie Mehl []: En hovedmålsetting bak å innføre et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester var behovet for å hindre menneskehandel ved utnytting til prostitusjon. I årene før forbudet ble vedtatt, vokste markedene for prostitusjon sterkt, og situasjonen for den økende gruppen utenlandske kvinner i prostitusjon var urovekkende.

Det var svært ulike syn på hvilken virkning et forbud ville få, og en utbredt bekymring for at personer som solgte sex, kunne oppleve økt vold og utrygghet. Det var også fagpersoner på feltet som advarte mot lovendringen.

Det er fortsatt veldig forskjellige syn på hvilken effekt lovendringen har på de ulike aktørene innen prostitusjon. Vi ser at gateprostitusjonen har avtatt i betydelig grad, men kjøpere og selgere etablerer kontakt gjennom forskjellige internettjenester.

Politiet og hjelpetjenestene kommer fortsatt i kontakt med utenlandske personer som selger sex som utnyttes av bakmenn. Det er derfor nødvendig at politidistriktene har sin oppmerksomhet rettet mot prostitusjonsfeltet. Menneskehandel og hallikvirksomhet skjer ofte gjennom organiserte kriminelle nettverk, som det er en prioritert oppgave å bekjempe. Aksjoner rettet mot kunder i prostitusjon kan være hensiktsmessige grep å vurdere i den forbindelse.

Vi har forskjellige helse- og sosialtiltak for å bistå personer som selger sex. Mange personer med erfaringer med salg av sex har sammensatte og krevende utfordringer i livet sitt som krever at vi følger opp.

For justisområdets del er det naturlig å vise til at Justis- og beredskapsdepartementet forvalter en tilskuddsordning som hvert år deler ut midler til organisasjoner som driver oppsøkende tjenester i de største byene våre, og som tilbyr assistanse i form av bl.a. rådgivning og bo- og oppfølgingstilbud til personer i prostitusjon. Videre støttes forebyggende tiltak av ulikt slag også gjennom ordningen, bl.a. rådgivning til menn som har kjøpt sex.

Geir Jørgensen (R) []: Norge ratifiserte Palermoprotokollen allerede i 2003, og vi har forpliktet oss til å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn. Sexkjøpsloven var og er et konkret eksempel på lovgivning som har til hensikt å møte disse forpliktelsene, men som jeg var inne på i spørsmålet, mener Rødt at det gjøres for lite for å styrke håndhevingen og etterlevelsen av loven. Siden den siste handlingsplanen mot menneskehandel kom i 2016, har det skjedd mye med verden og flyktningstrømmene. Vi har veldig mange – og i økende grad – folk som kommer hit som er sårbare, som er flyktninger. Det er forunderlig at vi har en handlingsplan som er så gammel – fra 2016.

Kan statsråden si noe om hvorvidt regjeringen har til hensikt å legge fram en ny, oppdatert handlingsplan mot menneskehandel i nær framtid?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et viktig område for oss og et tema som går igjen på flere områder. Når vi nå skal legge fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, har f.eks. det også en side til menneskehandel. Vi håndterer den største flyktningkrisen etter annen verdenskrig i Europa. Der har også risikoen for menneskehandel og utnyttelse av de sårbare menneskene som kommer hit, vært et fokus, både for regjeringen og for politiet. Så må jeg komme tilbake til eventuelle nye planer.

Geir Jørgensen (R) []: For omtrent et år siden sto jeg her med statsråden, og temaet var da også sexkjøpsloven. Anledningen var naturligvis Den internasjonale kvinnedagen, men også at straffelovrådet nylig hadde lagt fram sitt forslag til endringer i kapittel 26 i straffeloven, der rådet bl.a. foreslo å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester mellom voksne. En slik nyliberal tankegang mener vi i Rødt er farlig. Menneskekroppen, kvinnekroppen, er ikke en vare som kan eller skal kjøpes. Nå, et år senere, vil jeg nok en gang spørre statsråden: Kan statsråden bekrefte at hun ikke deler rådets syn, og at hun ikke vil ta dette synet med videre i arbeidet med å følge opp rådets øvrige forslag?

Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen jobber med å følge opp straffelovrådets anbefalinger, og vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med lovendringer bl.a. for å beskytte personer bedre mot seksuelle overgrep, som er en stor del av dette.

Når det gjelder det konkrete forslaget om å avkriminalisere sexkjøp, er det, som jeg også sa i forbindelse med at vi mottok anbefalingen, regjeringens utgangspunkt at vi ikke ønsker å oppheve sexkjøpsloven.

Spørsmål 14

Sofie Marhaug (R) []: «De første månedene i dette året var preget av flere drap på kvinner. En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap og det er nesten alltid varslede drap. I over 70 pst. av tilfellene har både offer og gjerningsperson vært i kontakt med hjelpeapparat i førstelinja. I opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner står det at det oppfordres til at kommunene har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

Hvorfor mener statsråden at kommunene ikke burde pålegges en plikt om å ha slike planer, slik Partnerdrapsutvalget foreslo?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at alle drap går inn på meg, som alle andre, og den bølgen av drap vi så på nyåret, var en vond start på 2024. Ett drap er ett drap for mye, og vi må gjøre alt vi kan for å skape den tryggheten disse kvinnene, og i noen tilfeller mennene, trenger.

Som representantens spørsmål dreier seg om, har kommunene ansvar for en stor del av de tjenestene som har en rolle i arbeidet mot vold og overgrep. Det er både barnehager og skoler, helse- og omsorgstjenester, arbeids- og velferdstjenester, barnevern og krisesentertilbud. Det gjelder både når vi skal forebygge volden, og når vi skal avdekke at vold og overgrep skjer. Det gjelder bistand til utsatte og hjelp til voldsutøvere for å få dem til å slutte med volden.

Kommunen er en svært viktig aktør i arbeidet. Så mener jeg i utgangspunktet ikke at det å ha et pålegg om kommunale handlingsplaner er det mest hensiktsmessige for å få kommunene til å ta det ansvaret de har, og sørge for at de reelt sett har et godt tilbud.

For at kommunene skal jobbe godt med disse problemstillingene, er det, som for aktører på statlig nivå eller andre nivåer, veldig viktig at de samordner tjenestene sine godt. Kommunale handlingsplaner har vist seg som et veldig effektivt verktøy for å sikre at det er et godt samarbeid mellom og innenfor de kommunale tjenestene. Det har også Riksrevisjonen pekt på i sin gjennomgang av myndighetenes arbeid mot vold i nære relasjoner i 2022.

I opptrappingsplanen regjeringen har lagt fram, har vi derfor oppfordret kommunene til å utarbeide handlingsplaner. Vi ser også at en del har det, men det er viktig hva slags innhold kommunene har å putte inn i disse planene. Vi mener det er viktig at vi også vurderer andre virkemidler og understøtter kommunene i deres arbeid for at det reelt sett skal være et effektivt virkemiddel.

Vi har laget en veileder og nettressurser for å bistå kommunene når de skal utvikle handlingsplaner. I tillegg gjennomfører vi årlige konferanser for å spre kunnskapen om de gode eksemplene – altså om de kommunene som lykkes godt med dette – og bidra til at flere kommuner kan se hvordan dette kan fungere for dem, og at man får enda mer samarbeid også på regionalt nivå.

Jeg er helt enig i at flere kommuner bør ha kommunale handlingsplaner. Jeg tror ikke veien til målet er å lage et pålegg. Vi ser heldigvis at det er mange av kommunene som allerede benytter seg av de ressursene som stilles til rådighet, og at det er et økende antall kommuner som både utvikler planverk og gjør andre tiltak for å bedre arbeidet mot vold og overgrep.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for svaret. Rødt mener det er mer forpliktende å pålegge kommunene å lage sånn planer, for som statsråden egentlig har redegjort godt for, foregår veldig mye forebygging i kommunene.

Vi fremmer også forslag om at regjeringen må arbeide for å sikre at kommunene har midlertidige botilbud eller andre egnende botilbud til ofre for vold i nære relasjoner og partnervold. Krisesentre over hele landet har det siste året merket økt pågang, og en del må bli boende lenger enn tidligere på sentrene. Flere krisesentre NRK har vært i kontakt med, mener dette har sammenheng med at markedet for utleieboliger er vanskelig mange steder.

Et oppfølgingsspørsmål er: Hvordan skal regjeringen sikre at ofre for vold i nære relasjoner og partnervold kan bo trygt utenfor krisesentrene, sånn at krisesentrene kan hjelpe enda flere?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Emilie Mehl []: Det å ha tilgang på utleieboliger er viktig, og det er noe vi ser som en utfordring i tilknytning til både det representanten spør om her, og også andre ting, f.eks. ivaretakelse av flyktninger fra Ukraina. Vi har jo fått en enorm flyktningbølge som har gitt oss nær 75 000 nye innbyggere siden krigen i Ukraina startet. Det er veldig bra, men det har også lagt et stort press på markedet for den typen boliger. Regjeringen jobber med hvordan vi kan legge til rette for og stimulere til at kommunene både kan få tak i og få bygd nye utleieboliger. Det faller delvis utenfor mitt ansvarsområde.

Sofie Marhaug (R) []: Da fortsetter jeg litt med krisesentrene. Helt siden 2019, da krisesenteret i Karasjok ble lagt ned, har befolkningen i indre Finnmark stått uten et krisesentertilbud. I 2022 vedtok Stortinget at krisesentertilbudet til den samiske befolkningen måtte bedres, og Bufdir har oppgitt at de er i dialog med Karasjok kommune om å få opprette tilbudet på nytt. Nedleggingen av krisesenteret har naturlig nok negative konsekvenser for kvinner som blir utsatt for vold og trusler om vold.

Det jeg lurer på, er hvordan det går med arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak fra 30. mai 2022 om å sikre den samiske befolkningen et egnet krisesentertilbud.

Statsråd Emilie Mehl []: På generelt grunnlag vil jeg også framheve viktigheten av at vi har et godt og landsdekkende krisesentertilbud som er tilgjengelig for dem som trenger det – på kort varsel og for den varigheten som er nødvendig.

Når det gjelder det helt konkrete det spørres om, kjenner jeg ikke status i dialogen med Bufdir nå, så det må jeg komme tilbake til.

Presidenten []: Spørsmål 15 er allereie svara på.

Spørsmål 16

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Kathy Lie til kultur- og likestillingsministeren, vert svara på av kunnskapsministeren på vegner av kultur- og likestillingsministeren, som er bortreist.

Kathy Lie (SV) []: «I anledning kvinnedagen vil jeg gjerne høre hva som er statsrådens hovedprioriteringer for å sikre at alle kvinner i Norge har trygge og gode hverdager. Så langt i år har et tosifret antall kvinner blitt drept av sin partner og langt flere lever i utrygge forhold, og blir utsatt for seksuell trakassering. Krisesentrene har veldig varierende tilbud og ofte for dårlige hus og få ansatte. Vi ser at kvinner utsettes for vold selv om de har voldsalarm.

Hvilke grep tas nå for å følge opp dette?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et stort samfunns- og folkehelseproblem. I sin ytterste konsekvens tar denne volden liv, slik vi dessverre har erfart de første dagene av 2024.

Regjeringen jobber for at kvinner skal kunne føle seg trygge både i hjemmet og ute i samfunnet. Vi trenger kunnskap og forebyggende tiltak som bidrar til å endre holdninger og normer som kan føre til vold og skadelig atferd, og vi må særlig vurdere hvordan vi kan nå fram til menn og gutter i dette arbeidet. Jeg ser fram til å få utredningen fra mannsutvalget, som skal levere sin utredning 24. april 2024. De ser bl.a. på likestillingsutfordringer i lys av normer for maskulinitet og tradisjonelle kjønnsroller.

Friheten til å bestemme over sitt eget liv er grunnleggende i vårt samfunn. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold utgjør barrierer for deltakelse, likestilling og integrering i samfunnet. Både kvinner og menn kan rammes, men om lag tre av fire saker gjelder kvinner. Et svært viktig arbeid for regjeringen er derfor å bekjempe holdninger og handlinger som fører til negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Regjeringen jobber systematisk med å inkludere et likestillingsperspektiv i viktige prosesser og politiske valg. I år vil vi legge fram en strategi for likestilling mellom kvinner og menn. Hovedprioriteringene inkluderer bl.a. et koordinert løft for å hindre vold og seksuell trakassering, oppnå frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, færre kjønnsdelte utdanningsvalg og et likestilt arbeidsliv.

Regjeringen arbeider også med en melding til Stortinget om seksuell trakassering, som vi tar sikte på å legge fram i år. Meldingen vil kartlegge omfanget av seksuell trakassering og foreslå forebyggende tiltak i arbeidslivet, opplæringssektoren og på kultur- og fritidsarenaen. Den skal også omfatte seksuell trakassering på nett.

Regjeringen har under etablering en permanent kommisjon, som skal gjennomgå drapssaker der gjerningspersonen er nåværende eller tidligere partner. Politiet har en rekke tiltak til rådighet for å beskytte voldsutsatte, herunder besøksforbud, mobil voldsalarm, kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, og adressesperre.

Stortinget vedtok i desember i 2023 lovendringene som gir påtalemyndigheten myndighet til å beslutte ileggelse av omvendt voldsalarm ved straffeprosessuelt besøksforbud og ilagt kontaktforbud i de tilfeller der dette er egnede og forholdsmessige tiltak. Disse endringene vil, når de trer i kraft, legge til rette for bruk av omvendt voldsalarm.

Regjeringen satte i februar 2023 også ned et eget utvalg som skal se på hvordan personer som er utsatt for overgrep, skal bli ivaretatt, og de skal levere sin utredning nettopp på kvinnedagen 8. mars i år.

Kathy Lie (SV) []: Vold i nære relasjoner rammer som oftest kvinner. Mange av disse kvinnene er også mødre, og derfor rammer denne volden også barn. Det er ofte en lang kamp og et stort skritt for kvinner å forlate en voldelig mann. Denne store frykten rammer mange mødre. Det de frykter aller mest, er at volden skal fortsette gjennom voldsutøvers samværsrett, både ved den vedvarende kontakten med voldsutøver og ved frykten for hva barna utsettes for – også frykten for å miste barna sine hvis de protesterer på samværsretten.

Jeg lurer på om statsråden har noen tanker om hvordan vi kan sikre kvinner og barn i denne situasjonen, slik at de slipper å forholde seg til denne vedvarende volden.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg deler spørsmålsstillerens engasjement for barn og kvinner som beskrevet i spørsmålet. Regjeringen styrker arbeidet mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i en ny opptrappingsplan. Planen har over hundre tiltak som skal bidra til å forebygge og beskytte bedre, avdekke flere saker og ivareta utsatte på en bedre måte.

Regjeringen jobber også med å opprette en partnerdrapskommisjon, som skal starte sitt arbeid i løpet av 2024. Her vil undersøkelsene bli viktige for å forstå partnervold og partnerdrap bedre. Vi kan få mer informasjon om hvem som blir sviktet, og hvilke grep som må tas for å hindre at noen blir utsatt for vold fra sine nærmeste.

Så er det viktig med tiltak i kommunene. TryggEst retter seg mot voksne voldsutsatte, og det er en modell for hvordan kommunene kan jobbe bedre for å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner. Dette er etablert i 56 kommuner, så 40 pst. av befolkningen har tilgang til dette tilbudet.

Kathy Lie (SV) []: Siden det er kunnskapsministeren som står her, tenkte jeg å gå litt inn på hennes felt.

Vi ser at antallet voldtekter har økt drastisk, og at både de som voldtar og ofrene stadig er yngre. Unge får i dag mye av sin informasjon fra internett, og det florerer med porno, ofte ganske voldspreget porno.

Det jeg lurer på, er hva kunnskapsministeren vil gjøre for at barn og unge skal få bedre kunnskap om seksualitet og det å sette grenser og det å respektere andres grenser. Det handler mye om hvilke tiltak man kan sette inn i skolen, eventuelt i barnehagen – hvor tidlig tenker man at man kan lære barn mer om dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er veldig mye viktig forebyggingsarbeid som foregår ute i den enkelte kommune og den enkelte skole og barnehage på dette området. Jeg vil bare understreke viktigheten av at her er det den enkelte skole og kommune som må jobbe godt med dette. Vi forutsetter at de planene som legges for dette, faktisk blir fulgt opp. Jeg ser heller ikke bort fra at det er ytterligere ting vi kan gjøre for å bidra til iverksettelse i den enkelte kommune og på den enkelte skole nettopp for å forebygge og forhindre utvikling av vold i nære relasjoner og vold mot barn.

Spørsmål 17

Fra representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren:

«Fagbladet avdekket forrige uke at leieprisene på barnehagebygg solgt til utlandet i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til Samhällsbyggnadsbolaget. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene.

På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt.

Då er den ordinære spørjetimen over.