Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024 *

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 225 S (2023–2024), jf. Dokument 8:22 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [09:02:46]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om lovhjemmel til å hindre etablering og drift av integreringshemmende virksomhet (Innst. 225 S (2023–2024), jf. Dokument 8:22 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): Denne saken har vi i kommunal- og forvaltningskomiteen debattert tidligere her i salen. Som representantene fra Fremskrittspartiet skriver i forslaget, ble det i 2021 gjort to vedtak som også Arbeiderpartiet og Senterpartiet sto bak. Det ene forslaget handlet om å gi kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter etter likestillings- og diskrimineringsloven. Det andre handlet om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte til utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.

Fellesskapets politikk overfor ulike tros- og livssynssamfunn må utformes opp mot viktige fellesverdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering, likestilling og trosfrihet. Tros- og livssynssamfunnene kan spille en viktig rolle ved å være med og løse sosiale utfordringer, fremme integrering og dempe konflikter.

Vi må likevel ta det på alvor når enkelte aktører driver virksomhet rettet mot barn og unge som kan virke direkte negativt på integreringen. Vi håper derfor at de to vedtakene som nå er til oppfølging i regjeringen, kan gi noen nye verktøy for å hindre at organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge kan hemme deres muligheter til deltakelse i og tillit til storsamfunnet.

Mari Holm Lønseth (H) []: Personer som kommer fra utlandet til Norge, skal bli integrert i det norske samfunnet. Det innebærer bl.a. å ta del i det norske samfunnet, lære seg norsk og respektere grunnleggende verdier som gjelder her i landet.

For å lykkes med integreringen er det viktig at vi holder fast ved den styrte og spredte bosettingspolitikken som vi har i Norge. Det gjør at nyankomne blir bosatt i hele landet og raskt får muligheten til å få et bredt norsk nettverk.

Samtidig vet vi at innvandrere i større grad enn befolkningen ellers bor sentralt. Det betyr også at vi ser at det er noe større opphopning av innvandrere i de store byene. Det kan også bringe med seg enkelte levekårsutfordringer om tilknytningen til arbeidslivet er svakere og om man har dårligere norskkunnskaper.

For Høyre er det et mål å hindre segregering og oppbygging av parallellsamfunn. Det krever tiltak på flere fronter. Det krever en boligpolitikk som gjør at også personer som kommer fra andre land, får muligheten til å ta del i det ordinære boligmarkedet, en oppsøkende politikk for å få andelen barn med minoritetsbakgrunn inn i barnehage, en god skole som gjør at alle barn helt uavhengig av bakgrunn kan få grunnleggende ferdigheter de trenger for å kunne bli det de vil, og tydelige krav og forventninger til den enkelte om deltagelse i arbeidsliv og ferdigheter i norsk. Da må vi også stille opp med bedre norskopplæring og mer målrettede ordninger for å få innvandrere ut i jobb, som Jobbsjansen er et godt eksempel på.

For å hindre utenforskap er det også viktig at det er god tilgang på fritidsaktiviteter og målrettede ordninger for familier med dårlig råd, og vi trenger også et bedre forebyggende arbeid i samarbeid med frivilligheten, politiet og andre for å forebygge kriminalitet.

Samtidig er vi nødt til å ta tak der det vokser fram tilbud som er nærmest integreringshemmende, slik også Fremskrittspartiet peker på i sitt forslag. Jeg er bekymret for at det bygges opp tilbud som i praksis spenner bein under den aktive integreringspolitikken som vi fører. Derfor mener Høyre at det er viktig at vi kjapt får på plass et forbud mot faste etter-skole-tilbud med overnatting, og at kommunene også får bedre virkemidler for å stoppe fritidsaktiviteter som kan bidra til radikalisering, eller som er i strid med barns rettigheter. Det forventer vi at regjeringen følger opp raskt, og vi mener dette går for sakte i dag. Arbeidet må intensiveres, slik at alle får muligheten til å leve et fritt og selvstendig liv, og at vi bygger ned parallellsamfunn.

Med det vil jeg gjerne også ta opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Norge har gjennom mange år hatt høy innvandring fra land med kulturer og verdier som skiller seg vesentlig fra den norske kulturen og norske verdier. Det gjør at integreringsarbeidet blir krevende.

Det kan få alvorlige konsekvenser dersom integreringen feiler og det etableres parallellsamfunn ved siden av det norske samfunnet. Flere europeiske land har opplevd denne problemstillingen i stort omfang. I Sverige har unge mennesker i en årrekke blitt rekruttert til muslimske trossamfunn som har en konservativ og ytterliggående tolkning av islam, noe som har ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstremistiske grupperinger verden over. Frankrike har hatt svært dårlig kontroll på hvordan muslimske trossamfunn har utviklet seg, og har i den senere tid sett seg nødt til å iverksette drastiske tiltak for å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.

En vellykket integrering krever mye av samfunnet og innvandrerbefolkningen. Integrering blir umuliggjort dersom en gruppe av innvandrerbefolkningen ikke ønsker integrering og heller søker segregering. Det finnes flere eksempler på medlemmer av muslimske trossamfunn som bruker svært mye av sin fritid i lukkede miljøer som ikke fremmer integrering.

Derfor mener Fremskrittspartiet at en viktig forutsetning for at innvandrerbefolkningen skal lykkes med integrering, er å være i miljøer som bidrar til norsk språk og samfunnsutvikling. Når unge mennesker bruker fritiden på koranskoler eller andre tilbud i lukkede miljøer, bidrar dette til å hemme integreringen og skape segregering.

Islam Net, som beskrives av kjennere som antidemokratisk og et springbrett for radikalisering, har anskaffet en eiendom i Oslo som de ønsker å benytte som base for arbeidet med å få unge muslimer til å praktisere en veldig streng salafi-inspirert form for islam. Våren 2021 vekket det kraftige reaksjoner i det politiske miljøet da Islam Net la frem planene om å etablere det såkalte dawah-senteret i Groruddalen. Den gangen var det bred lokalpolitisk enighet om at etableringen av et slikt senter i Oslo ikke var ønsket. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om å gi kommunene en klar lovhjemmel for å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive integreringshemmende virksomhet. Nå ser vi at etableringen er i full gang, og for Fremskrittspartiet er det avgjørende at norske kommuner rustes for å kunne nekte etableringen av denne typen integreringshemmende tiltak, slik at det ikke skapes parallellsamfunn.

Derfor tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, og hvis vårt forslag mot formodning blir nedstemt, kommer vi til å støtte Høyres forslag subsidiært.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV støttar ikkje dette forslaget frå Framstegspartiet, for vi meiner at å definere integreringshemmande aktivitet med den inngangen Framstegspartiet har i dette forslaget, blir altfor smalt. Komiteen har nyleg fått NOU 2024: 3, om felles innsats mot ekstremisme, og vi meiner at dette er eit mykje betre utgangspunkt for å drøfte kva som må til for at vi skal lukkast med å ta vare på eit samfunn for alle.

Noreg er eit liberalt demokrati med trusfridom og ytringsfridom. I tida vi lever i – med store konfliktar, kamp om ressursar og krigar fleire stader i verda – er det viktig å halde dei grunnleggjande menneskerettane høgt og kjempe for å bevare folkestyret. Alle land har ei historie som vi må vere bevisste på, snakke sant om og ta eit oppgjer med, om nødvendig, om vi skal stanse valden og vere med på å bidra til å skape fred.

Kampen for menneskeverd er kampen mot vilkårleg maktbruk. Å kjempe for meir rettferdig fordeling er den beste motkrafta mot ekstremisme, uansett kva innpakking det kjem i. Vi må passe på at vi i iveren etter å kontrollere dei skumle andre ikkje skapar polarisering og mistenkjeleggjering og nører opp under fordomar slik at ein byrjar å leite etter syndebukkar. Demokrati er eit ueinigheitsfellesskap som fungerer best når også mindretalet blir høyrt og teke omsyn til. Vi må dyrke ein kultur som har mot til å konfrontere og ansvarleggjere maktmisbruk på ein sivilisert måte, anten han er religiøst, politisk eller økonomisk forankra. Rå kapitalisme i si autoritære form, der pengane blir sette i sentrum i staden for bevaring av miljø og menneskerettar, er også ein stor trussel mot fred, innanlands og utanlands. Kamp om naturressursar er ofte eit utgangspunkt for slike konfliktar. Brot på grunnleggjande menneskerettar er også noko som skapar politisk uro.

Eg deler tanken om at vi skal vere vakne og verne om eit fritt og demokratisk samfunn. Vi må fylgje med, og vi må kjempe mot all politisk og religiøs fundamentalisme som i det opne frie ordskiftet tek til orde for diskriminering, vald og undertrykking, uansett kven som målber slike idéar. Vi menneske har eit stort behov for å finne oss ein flokk til å høyre til i, og få ting er dessverre så samlande som det å dyrke fram eit bilde av ein felles fiende. Eg har større tru på at vi lukkast med å ta vare på eit samfunn med tillit mellom innbyggjarane på tvers av religiøse skiljelinjer om vi gjer det vi kan for å finne fram til det som sameinar oss på tvers av religion og kultur, i staden for å jakte på dei som ikkje er like oss sjølve.

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for interessante innlegg. Som fleire representantar har vore inne på, vart det fremja eit nærmast likelydande forslag frå Framstegspartiet våren 2021. Den gongen fatta Stortinget følgjande oppmodingsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

  • en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner

  • mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Barne- og familiedepartementet har ansvaret for oppfølging av dette oppmodingsvedtaket, som det òg blir vist til i representantforslaget. Vi ser òg oppfølginga i samanheng med eit anna vedtak, vedtak 498 frå 2019–2020, om eit forbod mot faste etter-skule-tilbod for barn med overnatting. Som eg tidlegare har orientert Stortinget om, reiser begge desse vedtaka ein del krevjande menneskerettslege spørsmål.

Det er påbegynt eit samarbeid mellom fleire departementet for å greia ut moglege verkemiddel og tiltak. Vi skal koma tilbake igjen til Stortinget på eigna vis om oppfølginga av desse. Om kommunane skal ha moglegheit til å kartleggja og føra tilsyn med fritidsaktivitetar for barn og unge som omfattar religiøs undervising, som det eine vedtaket viser til, vil det vera nødvendig med ein lovheimel for korleis og på kva grunnlag det skal førast tilsyn.

Eg meiner at representantforslaget frå representanten Erlend Wiborg er omfatta av dei allereie vedtatte oppmodingsvedtaka. Eg merkar meg at komiteen òg viser til dei arbeida som er i gang. Det er eit arbeid som har prioritet i departementet. Eg vil òg visa til det representanten Kjerstad sa, om at det er sett ned ein ekstremismekommisjon. Kommisjonen har levert sin rapport no 1. mars. Denne skal på brei høyring, og regjeringa skal fremja ei stortingsmelding om førebygging av ekstremisme i 2025.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Det er veldig viktig at lovarbeidet, som jeg opplever at har veldig bred tilslutning i Stortinget, kommer godt i gang. Som jeg nevnte i mitt innlegg, var det også et enstemmig vedtak i Stortinget fra 2020. Det er noe regjeringen Solberg også skulle følge godt opp. Da kom det akkurat en pandemi. Jeg håper at dette arbeidet nå får fart, sånn at vi faktisk får fremmet disse hjemlene.

Høyre fremmer i dag et forslag om at vedtaket skal følges opp før utgangen av året. Kan statsråden si om hun ønsker å følge opp vedtaket fra Stortinget innen året er omme?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har merka meg det forslaget. Dette er sjølvsagt noko som eg ønskjer å følgja opp snart, og målet er å få det til innan utgangen av 2024. Som eg sa i innlegget, er det ein god del ting som må utgreiast. Det kan krevja ein lovheimel og så vidare, og det er òg ein grunn til at det tar lenger tid enn det ein kunne sjå føre seg.

Men ja, det er viktige oppmodingsvedtak som vert følgde opp i departementet i samarbeid med andre departement.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden sier at man skal vurdere, det må utredes, vi må se på. Det har man gjort i flere år allerede, med den konsekvensen at senteret nå kommer opp å stå. Det er ikke et hvilket som helst senter – det drives av en islamistisk organisasjon, i sterk motstrid til norske verdier.

For å være helt sikker ønsker jeg å stille et konkret spørsmål. Kamzy Gunaratnam, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, har i forbindelse med etableringen av dette senteret uttalt at Islam Net er en radikaliseringsmaskin. Er statsråden enig i det?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg ser at representanten òg har stilt statsråd Tonje Brenna det same spørsmålet, som ho har svart skriftleg på. Eg er heilt einig i det statsråd Tonje Brenna har sagt i denne saka. Det er klart at vi skal ha gode og trygge fellesskap og hindra at barn og unge vert ståande på utsida. Det er ekstremt viktig at vi jobbar mot radikalisering.

Det oppmodingsvedtaket som no er til debatt, handlar nettopp om kommunane kan få betre moglegheiter dersom det er slik at ein del tilbod eller ordningar fører til det. Det er slik at viss vi innfører eit nytt inngrep, må vi òg greia ut dei menneskerettslege sidene ved det, og det er det vi no gjer.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden ikke svarte på mitt konkrete spørsmål, om hun er enig i at Islam Net er en radikaliseringsmaskin. Jeg registrerer også at statsråden er veldig opptatt av at vi her må utrede, vi må vurdere, vi må se på hele problemstillingen. Det har man gjort i flere år. Vi snakker her om en organisasjon som tidligere har tatt til orde for dødsstraff og steining for utroskap, en organisasjon som skiller på menn og kvinner, en organisasjon det er hevet over enhver tvil at står for en av de mest brutale retningene innenfor islam.

Mener statsråden at det ikke er automatisk at vi må stoppe en organisasjon som tar til orde for dødsstraff og steining for utroskap?

Statsråd Kjersti Toppe []: Dette er ikkje eit forslag som handlar om akkurat denne eine saka. Det vi debatterer no, er om vi skal innføra generelle ordningar i Noreg der vi kan forby ein del organisasjonar og andre tiltak som klart verkar negativt og fremjar radikalisering.

Eg er sjølvsagt for at vi skal kunna hindra det, og at vi kan få heimlar til det, men eg vil berre seia at det er ein del menneskerettslege spørsmål vi òg må greia ut. Dette vil ikkje kunne gjelda berre det eine, det vil gjelda òg generelt. Det er mitt ansvar at det vi legg fram for Stortinget, ikkje er i strid med grunnleggjande menneskerettar.

Erlend Wiborg (FrP) []: Statsråden svarer ikke på spørsmålene! Jeg har nå stilt to konkrete spørsmål i denne replikkvekslingen, og statsråden svarer ikke på noen av dem. Det statsråden sier, hvis man skal ta det bokstavelig, er at vi må utrede at man vil stoppe en organisasjon som står for dødsstraff og steining for utroskap. For meg er det helt uvirkelig.

For å stille spørsmålet på en annen måte: Mener statsråden at det er ønskelig at Islam Net etablerer et aktivitetssenter for barn og unge?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det eg har sagt, er at vi skal greia ut det Stortinget har bedt oss om. Vi skal greia ut ein lovheimel sånn at kommunane kan hindra organisasjonar eller trussamfunn som driv klart integreringshemmande aktivitet. Det har eg sagt er eit vedtak vi følgjer opp, og som vi no må gjera dei nødvendige utgreiingar for.

Så vil eg seia tilbake igjen at eg òg er trus- og livssynsminister i Noreg, og eg må seia at det er fantastisk masse bra integreringsarbeid som skjer i regi av dei ulike trussamfunna i Noreg. Det skal vi ikkje frå denne sal driva og på ein måte rakka ned på. Det er utruleg verdifullt for barn og unge i det trussamfunnet, men det er òg tiltak og tilbod som gjeld barn og unge generelt. Det har eg lyst til å presisera etter denne debatten – som har eitt fokus, som er veldig viktig, og som vi no driv og følgjer opp på den beste måten.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se tirsdag 19. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel