Presidenten [16:02:32 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:03:18 ] (leiar i komiteen): I løpet
av dei månadane eg har sete i transport- og kommunikasjonskomiteen,
har eg reist mykje rundt i landet og møtt mange folk som er opptekne
av samferdsel og trygge og gode vegar. Eg har møtt næringsdrivande, eg
har møtt lokalpolitikarar, og eg har ikkje minst møtt nokon av dei
som har vorte direkte ramma av ulukker på vegane: trafikkskadde,
pårørande, etterlatne og dei som representerer naudetatane, som
ofte er fyrst på plassen når det har skjedd alvorlege ulukker. Mange
av dei har det som sin fulltidsjobb, men mange av dei har det òg
som ein deltidsjobb, og er ein del av lokalsamfunnet.
Ein av dei plassane eg har besøkt, er Evje
i Agder. Der fekk eg moglegheit til å vere med på ei årleg markering for
dei som har mista livet og vorte hardt skadde i trafikken i Agder
det siste året. Det var ei veldig sterk markering, med mange av
dei som sit igjen, etterlatne og pårørande, men òg mange av dei
som har stilt opp og gjort ein innsats for å redde liv og sørgje
for at tala ikkje er endå meir dramatiske enn dei tala ein ser.
Mange av dei som eksempelvis jobbar som deltidsbrannmannskap – dei
har ein annan jobb, men jobbar i tillegg i det lokale brannvesenet
– er ofte dei som er fyrst på plassen ved ei alvorleg ulukke. Når
dei høyrer at det er ei ulukke som har skjedd i deira lokalsamfunn,
veit dei ikkje på det tidspunktet verken kva som møter dei, eller
om det er nokon dei kjenner.
Det er ei viktig påminning om det arbeidet
vi kvar einaste dag må ha for å fokusere på trafikksikkerheit. Ein del
av det rører ved den debatten vi hadde i stad, med omsyn til korleis
vi prioriterer midlane når det gjeld både dei største vegane og
diskusjonane om firefelts vegar, møtefrie vegar, fokusere på drift
og vedlikehald, utbetre viktige strekningar, sørgje for gang- og
sykkelvegar og å sikre tryggare forhold for både mjuke trafikantar, dei
som køyrer langsmed vegen, og dei som har vegen som sin arbeidsplass.
Det er òg viktig å fokusere på haldningsskapande
arbeid. Det er viktig å fokusere på korleis vi kan leggje til rette,
kvar på vår kant, alle vi som ferdast på vegen – vi som i ulike
samanhengar sit bak rattet, eller òg dei haldningane vi kan bidra
med overfor våre næraste og dei vi omgåast. Eg trur trafikksikkerheit
og tiltak knytt til det er noko vi aldri kan fokusere for mykje
på.
Etter mange år der ein såg ei veldig positiv
utvikling med omsyn til talet på drepne og hardt skadde i trafikken,
ser ein dessverre at utviklinga dei siste åra har gått i noko motsett
retning. Det er grunn til å gå ordentleg inn i dei tala og sjå på
korleis ulukkene skjer, kva bakgrunnen er, kva aldersgruppe det
gjeld, kva situasjonar det er, kva fellesnemnarar det er knytt til
dei ulukkene som skjer, og kva tiltak vi kan bidra med – kvar på
vår kant, både lokale myndigheiter, fylka, som sit med ansvar for fylkesvegane,
og vi som nasjonale politikarar.
Trafikksikkerheitsarbeidet må vi fokusere på,
for det vedkjem folk så veldig i deira kvardag. Det er noko vi frå
regjeringa og regjeringspartia si side òg vil fokusere på i Nasjonal
transportplan og i den vidare behandlinga i Stortinget.
Tom Einar Karlsen (A) [16:08:31 ] : De fleste av oss som ferdes
langs veien, treffer før eller siden på et lite minnesmerke i veikanten,
noen blomster, tente lys, kanskje et bilde – andektig plassert like
ved stedet der noen sitt liv brått tok slutt i trafikken. Aller
sterkest berører det oss når vi vet at veien der merket står, går
forbi en skole.
Siden 1970-tallet har det heldigvis blitt langt
færre slike minnesmerker langs veiene våre. Fra en topp på 560 omkomne
i trafikken i 1970, har statistikken gått rimelig jevnt og trutt
nedover, og 50 år senere var tallet kommet ned i under 100. Det
viser at trafikksikkerhetsarbeid gir resultater.
Det er veldig mange gode krefter som skal ha
takk for innsatsen. Det har vært jobbet med holdningsskapende arbeid
og trafikkopplæring, og vi har hatt en teknologisk utvikling og
fått sikrere kjøretøy. Denne jobben har også handlet om å utvikle
et veinett som tar ned risikoen i trafikken.
Når vi nå ser at ulykkesstatistikken beveger
seg i feil retning, er det en utvikling vi i Arbeiderpartiet tar
på det største alvor. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken
må ligge fast, og vi må derfor sette trafikksikkerhetsarbeidet på
dagsordenen igjen og mobilisere til ny innsats.
De siste årene har risikoen for å bli drept
eller hardt skadd i trafikken vært nær 90 pst. høyere på fylkesveinettet
enn den har vært på riksveinettet. Det tilsier en større innsats
på spesielt de veiene. Jeg er derfor glad for at samferdselsministeren
allerede har varslet en større satsing på fylkesveier også i den
kommende nasjonale transportplanen. Men vi vet at det kommer til
å ta tid å få utbedret veinettet ytterligere, og selv om veien blir
aldri så bra, vil nok fortsatt den menneskelige faktoren i svært
mange tilfeller være avgjørende. Rus, høy fart og generell risikoatferd
i trafikken er fortsatt et stort problem, og uoppmerksomhet er nå
faktisk en medvirkende årsak i så mye som hver tredje alvorlige
trafikkulykke. Mange peker på de skjermene som vi omgir oss med, som
en naturlig mistenkt for den forsvunne oppmerksomheten.
Jeg vil derfor avslutte dette innlegget med
to oppfordringer. Den første går til alle dem som har noe å bidra med
i vårt arbeid for tryggere veier. Vi trenger engasjementet deres
nå, og vi trenger et felles krafttak for trafikksikkerhetsarbeidet.
Den andre oppfordringen går til alle oss som ferdes i trafikken.
Vi må huske på det som samferdselsministeren og veidirektøren nylig
har minnet oss om: Å kjøre er det eneste du skal gjøre bak rattet.
Trond Helleland (H) [16:12:10 ] : Det gjør sterkt inntrykk
å være med på minnemarkeringer som f.eks. Trygg Trafikk har. Heldigvis
har antall drepte eller hardt skadde i trafikken gått ned, som representanten Karlsen
sa, fra 560 drepte i 1970 til 118 drepte i fjor. Bunnen, som vi
nådde i 2021, var på 80.
I forbindelse med NTP – det er fortsatt en
NTP som gjelder, det høres ut som den nye allerede har kommet – har
en samlet komité sagt at målet er å komme ned på 50 drepte i 2030
og 0 i 2050. Da er spørsmålet: Hvordan kommer vi dit? Da må en ha
en kunnskapsbasert tilnærming. Vi kan raskt fastslå at fylkesveiene
nå er mer usikre. Kanskje er det fordi standarden er lavere. Hvis
det er høyere standard på veiene, er sannsynligheten for ulykker
mindre. Det beste eksemplet på det som jeg har statistikk på, er
strekningen Grimstad–Kristiansand, motorveien der, der en etter
12 års drift kunne fastslå en nedgang i antall ulykker på 82 pst.
Det betyr 12 færre drepte og 40 færre hardt skadde i løpet av den
12-årsperioden, altså én i snitt per år. Det er uvurderlig. Så det
er klart at veistandard henger sammen med dette, og jamført forrige
debatt om veinormaler, har det en veldig stor påvirkning.
Så har også bilen mye å si. Det er ingen tvil
om at med den utviklingen vi har hatt de siste årene, med mye mer
sikkerhetsutstyr, som airbager og automatisk nedbremsing når en
ikke følger med selv, osv., er viktig. Samtidig – og det er der
forskningen bør komme sterkere inn, føler jeg – er antall knotter
og skjermer å trykke på større enn noen gang. Faren for ikke å følge
med er til stede ved at en heller skal justere et eller annet og
trykke på noe. Det var litt enklere før, det var stort sett en girspake
og en gass og en brems. Nå er det mye annet rart, som skal stilles
inn – mye forstyrrende. Jeg vet ikke om det har noe å si, men noen
sier at det også kan ha en påvirkning på oppmerksomheten og på hvordan
en håndterer situasjonen i trafikken.
Som sagt: kunnskapsbasert tilnærming. Jeg har
vært gjennom noen faser i dette med trafikksikkerhetsarbeid. Det
var en periode at midtdeler skulle løse alle problemer. Så ble det
bygd midtdeler, «eggdelere» som rett og slett kuttet beina av motorsyklister,
bl.a. Så vi lærer jo – dessverre er det dyrekjøpt lærdom, men vi
lærer litt hele tiden.
Det er ingen tvil om at veiens standard har
mye å si, og det er heller ingen tvil om at uoppmerksomhet spiller
inn – alt fra rett og slett uoppmerksomhet til at du kjører i ruset
tilstand, eller at du, som det ble sagt, er opptatt med helt andre
ting enn å kjøre, holde deg på veien og ikke gjøre noe annet. Det
er åpenbart viktig. Så slagordet å «komme raskt frem og trygt hjem»,
som i hvert fall vi i Høyre har hatt når vi har lansert våre nasjonale
transportplaner, tror jeg bør gjelde oss alle sammen, i hvert fall
det å komme trygt hjem. Noen av oss er litt opptatt av at en skal
komme raskt hjem også, at standarden skal være god. Når vi får de
siste lekkasjene fra NTP, får vi se om det blir noe mer å hente
ut der, men det ser ut som om noen prosjekter skal igangsettes i
hvert fall.
Møtefri vei, breddeutvidelse og forsterket
oppmerking, rumlefelt f.eks., som kom for noen år siden, har hatt
mye å si. Det er nyttig å få en påminnelse om at nå er du i ferd
med å krysse over i en annen veibane, og det får vi ved rumlefelt.
Det er viktig.
Så er det de myke trafikantene. Det har blitt
mye mer mikromobilitet. Vi har sparkesykler, vi har andre ting som
ruller og går. Jeg har inntrykk av at det som tok helt av, har roet
seg litt ned, så det er mulig at en begynner å få mer kontroll på
det, og det er bra.
Vi skal jobbe aktivt med trafikksikkerheten.
Jeg håper at komiteen kan stå sammen om nullvisjonen, at vi kan
jobbe videre etter det vi la opp til også ved forrige korsvei når
det gjelder trafikksikkerhet. Så får vi heller krangle om hvor vi
skal bygge bredt og fint, og hvor de rød-grønne vil bygge smalt
og dårlig.
Frank Edvard Sve (FrP) [16:17:30 ] : Eg vil takke komiteen
for at vi kunne få ein sånn debatt, ein debatt om noko som verkeleg
opptek vanlege folk i heile Noreg. Det er ein debatt om eit tema
som er heilt forferdeleg for dei som vert råka av det, både dei
som vert drepne i trafikken, og dei som vert skadde og kanskje får
øydelagt livet sitt. Det kan vere veldig krevjande for familiane,
og lokalsamfunnet vert òg hardt ramma når det skjer alvorlege ulykker.
Dette er ein debatt som eg håper vi kan få
noko ut av. Det var intensjonen til Framstegspartiet. Utgangspunktet
er at eg er oppteken av at vi får handling, og eg er oppteken av
at det vert resultat.
Dei som kjenner meg, veit at eg er forferdeleg
utolmodig, og at eg kan vere meir enn utolmodig for å få til ting.
Men det er det som må til for å få gjort noko med vegane, for å
få betre vegar og trygge vegar. Vi må faktisk få ting gjort.
Eg er litt skuffa over det som skjer i Stortinget.
Eg kom hit til Stortinget etter 20 år i fylkestinget og mange år
i kommunestyret. Der er eg van med at ting skjer, at vi gjer vedtak
og får dei ut av kommunestyre- og fylkestingsalen og får sett i
verk ting. Her er det nesten som å sjå måling tørke – unnskyld uttrykket,
president. Det går rett og slett på at det går så seint. Det er
fordi vi kanskje i mange samanhengar er mest opptekne av å stemme mot
kvarandre i staden for faktisk å stemme for det vi er einige om.
Framstegspartiet har fremja mange framlegg
om det som går på trafikktrygging. Midtmerking er nemnt her, men
også rumlefelt, kantmerking, underskjener til motorsyklar, som reddar
liv, fylkesvegpakke osv. Og så har vi ein konkurranse i Stortinget
om å stemme mot kvarandre og stoppe ting og peike på ein NTP. Kan
hende er det sånn ein må gjere det, men eg trur folk der ute ikkje
forstår kva vi driv med. Eg trur ikkje dei forstår at det går an
– at når vi i komiteen eigentleg er einige om at vi må ta nokre
kraftfulle grep for å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken,
må vi gjere det gjennom samarbeid.
Vi har faktisk ein moglegheit no i NTP, som
skal behandlast i vår – om vi tek oss sjølve litt i nakken, er litt tøffe
med kvarandre og seier at no må vi faktisk samarbeide lite grann
for å kunne få til kraftfulle tiltak som kan gjere noko med trafikktrygging.
Ja, vi skal diskutere fylkesvegpakken. Det
er ikkje tvil om at det er mange dårlege fylkesvegar. Nesten halvparten
av ulykkene er på fylkesvegar. Det må vi ha framme i panna. Vi må
diskutere meir gang- og sykkelveg, vi må diskutere meir midtmerking
og kantmerking, breiddeutviding og sideterreng osv. Det skal vi
gjere, men vi må også diskutere at det faktisk er nye, flotte vegar
som er trafikktrygge. Når vi ser talet på ulykker frå Mjøsbrua til Oslo,
ser vi at det er av dei tryggaste vegane vi har i Noreg. Så kan
ein diskutere om det er fornuftig med firefeltsveg og slikt, men
ein må ha mange tiltak for å få ned talet på ulykker i trafikken.
Uansett: Når vi har ein sånn debatt, håper
eg at vi kan vere einige om at det er ein del grep vi kan gjere.
Når vi får neste Dokument 8-forslag, uansett om det kjem frå Venstre,
Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, Høgre eller kven det måtte vere,
og det er fornuftige tiltak som kan gjere noko med trafikktrygginga,
håper eg at ein kan leggje litt til side dette spelet som er i Stortinget,
og stemme for det og få gjort noko med det. Eit eksempel på eit
enkelt tiltak som eg nemnte, er dette med underskjener for å hindre
at motorsyklistane mister livet når dei veltar. Det er eigentleg
heilt ufatteleg at vi ikkje har klart å gjere eit vedtak for å setje
i gang med det.
Eg trur at vi kan gjere mykje, mykje meir viss
vi gjer litt meir i lag, legg litt frå oss partipisken og kanskje stemmer
for forslag sjølv om dei kjem frå Framstegspartiet. Det er faktisk
sånn at det er mange gode forslag frå oss – og også frå andre parti.
Vi prøver å sjå heilskapen, og det håper eg at denne debatten kan
bidra til at vi i større grad kan gjere i fortsetjinga.
Mona Fagerås (SV) [16:22:42 ] : Jeg har lyst til å starte med
å takke Fremskrittspartiet for initiativet til denne debatten. Vi
må gjøre hva vi kan for å få ned ulykkestallene i trafikken, men
dessverre tror jeg at vi har litt forskjellig virkelighetsforståelse
for hva som skal til for å få ned tallene.
Det første steget for å få ned ulykkesstatistikken
bør ikke være å bygge mer klimafiendtlig og pengeslukende motorvei,
men å ta vare på de veiene vi har.
Det er fylkesveinettet som har de største utfordringene,
med en ulykkesrisiko som er 80–100 pst. høyere enn på riksveiene,
og etterslepet på rassikring og vedlikehold er beregnet til 166 mrd. kr,
ifølge NAF. Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative
konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen og gjør at veiene oftere
må stenges, og at veiene forfaller enda raskere. Det er mye å hente
på å prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak som midtdelere eller
forsterket midtoppmerking på eksisterende veinett samt bedre drift
og vedlikehold.
Det er ikke de nye riksveiinvesteringene som
redder liv. Transportøkonomisk institutt har regnet ut at de nye riksveiinvesteringene
i forrige statsbudsjett til sammen kan ha reddet 1,2 liv. Når 118
liv gikk tapt i trafikken i fjor, er dette dessverre små tall.
Når høyresiden sier at vi må bygge nye motorveier for
sikkerhets skyld, får de det til å høres ut som om høy fart og kortere
reisetid er det som gjør veien sikker, men det sikreste er å implementere
sikkerhetstiltak man vet fungerer.
Det er mange gode grunner til ikke å bygge
firefelts motorveier, og jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen.
De skaper store inngrep, med store konsekvenser for artsmangfold
og klima, og myrområder med høyt karboninnhold bygges ned. Produksjon
av stål, betong og asfalt samt drift av anleggsmaskiner vil også
resultere i store klimagassutslipp. De enorme utbyggingskostnadene
gir mindre penger til vedlikehold, rassikring og utbedring av eksisterende
veier.
Vi må prioritere å sikre flere veier, ikke
bare noen få, dyre motorveier. De store pengene på vei må vris.
Vi kan ikke ha det sånn at det er livsfarlig å kjøre på enkelte norske
veistrekninger samtidig som store, klimafiendtlige motorveiprosjekter
prioriteres. Dette vil vi i SV fortsette kampen for.
Det er særlig tre trafikksikkerhetstiltak jeg
i denne sammenhengen vil trekke fram.
For det første må vi ha en høyere prioritering
av trafikksikkerhet. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt
fra 2022 kan 40 pst. av dødsulykkene i perioden 2017–2020 knyttes
til helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, bl.a.
ruskjøring og fartsoverskridelser med beslag av førerkort. Det er
behov for en tydeligere forankring av politiets viktige trafikksikkerhetsarbeid
i styringslinjen og økte ressurser til utrykningspolitiet.
For det andre trenger vi en mer offensiv fartsgrensepolitikk.
Vi ønsker at ulykkesutsatte strekninger med fartsgrense på 80 km/t
bør skiltes ned til 70 km/t. Smale firefelts motorveier med fartsgrense
på 110 km/t bør skiltes ned til 90 km/t. Samtidig må lavere fartsgrenser følges
opp med fysiske hastighetsregulerende tiltak og kontroller for å
få ønsket effekt.
For det tredje er det strengere regulering
av risikoatferd. For å få på plass «gryteklare» innstramminger som nå
er til vurdering, må vi ha et tydeligere forbud mot bruk av håndholdt
mobiltelefon under kjøring, innføre forbud mot varsling av kontroller
og innføre skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring.
André N. Skjelstad (V) [16:27:54 ] : Det er debatt, og jeg
tror at vettet er rimelig jevnt fordelt, om det er Fremskrittspartiet
eller hvem det nå er som fremmer forslag. Jeg tror vi alle er opptatt
av at det er ingen ting som utfordrer oss mer enn når vi er på minnemarkeringer
eller i en begravelse for noen som har kjørt seg i hjel, som har
forsvunnet så altfor tidlig.
I går kveld var jeg en tur til Steinkjer, og
jeg kjørte hjem. Det er relativt grei vei deler av strekket på fylkesveien.
Deler av den er faktisk fin. Men så klart: Det er et poeng at når
veiene smuldrer opp, er det – spesielt for syklister og motorsyklister,
men også for oss bilister – en utfordring med tanke på trafikksikkerhet.
I dette tilfellet kjørte jeg i 80 km/t, og så fikk jeg en hjort
framom meg. Der er det lite refleks på – veldig lite refleks. Det
gikk bra. Den sprang framom bilen, men jeg fikk stoppet. Det viser
at dette også er et moment vi i større grad er nødt til å tenke
på, spesielt på fylkesveiene, for det er en del vilt – mye vilt.
Det er klart det utfordrer. Slik bilene er, går den nok alltids
over og inn i panseret, men har man for stor fart, kommer den også
inn i kupeen, og da er det ikke bare at viltet blir drept – det
er ikke sikkert at man redder dem som er inni.
Det er mye som er blitt bra i løpet av de årene
jeg har kjørt bil. Jeg har kjørt bil siden 1983. Muligens kjører
jeg ikke like mye bil som representanten Frank Sve, men det er ikke
nødvendigvis så langt unna. Jeg prater ikke så mye om det, for jeg
må uansett bruke den for å komme meg hit og dit.
Det er klart det også er gjort store framskritt.
Det må vi ta med. En kan selv huske da en hadde unger – jeg har hatt
fire. Det er vesentlig bedre sikring i bilene. Det er imidlertid
også slik, som representanten Helleland sa, at det etter hvert er
så mange duppeditter som tar mye av vår konsentrasjon. Det er ikke
bare mobilen som er en konsentrasjonsbrems for oss bilister. Nei,
det er flatskjermer for alt, som en må trykke på, og det piper alle steder
hvis en er litt for langt utpå, i hvert fall i nyere biler. Jeg
tror fortsatt på gammeldagse ting som vi lærte på skolen for 30 år
siden, som refleks for fotgjengere – det er ikke til å komme fra.
Det betinger også at vi er nødt til å ha flere fotgjengerfelt.
Som representanten Karlsen sa, er det ikke
til å komme fra at veldig mange av ulykkene nå skjer på fylkesveier.
De er ikke opplyst. Der er det ikke veilys. Veilys er kanskje det
største trafikksikkerhetstiltaket vi har, i tillegg til midtdeler
noen plasser. Veilys er virkelig det. Det er klart at møtet mellom
bil og trafikant, spesielt når det er en blaut høstkveld, er fort
skjebnesvangert.
Jeg tror vi er nødt til å se litt på dette
framover. Jeg er ikke villig til å sette klimaløsninger osv. opp
mot sikkerhet i trafikken. Det synes jeg blir litt grelt. Vi har
ingen å miste.
Det bringer meg inn på noe som kanskje ikke
salen er helt enig i, men jeg er for å ha en liberal holdning til dem
som ferdes i trafikken også med mopeder, ATV-er, osv. Vi har fått
et innslag som heter mopedbiler. Jeg må få lov til å si at hvis
vi skal ha mopedbiler, burde vi i hvert fall gjøre som svenskene
– at man får kjøre med biler som er sikre nok. I fjor hadde vi en
trafikkulykke i mitt nærområde. Det var to jenter – kanskje fokuserte
de på hverandre, jeg vet ikke – og for begge var det et uheldig utfall.
Her er det ingen sikring. En sitter bortimot som på en sykkel, bare
at en har en skjerm framom seg. Dette synes jeg vi burde ha tatt
tak i. Skal vi tillate mopedbiler videre, tror jeg vi skulle gjort
som svenskene. Der har de EPA-biler som er nedgiret, og som går
saktere.
Ingen å miste og nullvisjonen tror jeg vi er
enige om alle sammen. Det er bare forskjellige innganger til det.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:33:04 ] : Trafikksikkerhet er
noe av det absolutt viktigste jeg jobber med, og jeg vil gi honnør
til Stortinget for at man i dag har tatt initiativ til denne viktige
debatten – den alvorlige, men veldig viktige debatten – slik at
vi bidrar til å sette trafikksikkerhet ytterligere på dagsordenen.
Det tror jeg vi alle er enige om at er riktig å gjøre.
Det er helt nødvendig når vi ser hvor mange
dødsulykker vi faktisk har hatt på de norske veiene. I år har vi allerede
nå, den 19. mars, mistet åtte mennesker bare i denne måneden, og
den ulykkesutviklingen som vi har sett de siste par årene, er bekymringsfull.
Det er en brutal virkelighet når mennesker omkommer i trafikken,
og bak enhver dødsulykke er det ikke bare et uerstattelig liv som
blir fratatt oss, det står også mange pårørende igjen.
Nullvisjonen har ligget fast siden 2001. Den
har bred politisk oppslutning. En visjon om at ingen skal bli drept
eller hardt skadd i trafikken, er selvsagt krevende å nå, og slik
skal det være. Det skal være noe å strekke seg etter. Gjennom nullvisjonen
er vi forpliktet til kontinuerlig å søke å innarbeide forbedringer
i trafikksystemene våre.
I den nye nasjonale transportplanen vil vi
videreføre nullvisjonen som ett av fem hovedmål. Ambisjonen for
trafikksikkerhet på vei opprettholdes, men det som er nytt, er at
det blir forsterket gjennom at vi også tallfester et etappemål.
Innen 2030 skal det maksimalt være 350 drepte og hardt skadde, hvorav
maksimalt 50 drepte. I 2050 er målet at ingen skal omkomme på norske veier.
Samtidig er det som flere har vært inne på:
Vi er ute av kurs. Det er bare seks år til 2030, og for å nå det
målet er vi nødt til å intensivere innsatsen betydelig. Vi må også
ha kraftfulle tiltak fra alle aktørene i det arbeidet, og det må
komme raskt.
Politikontroll, håndheving, er av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene
vi har. I den nye nasjonale transportplanen vil vi varsle en styrking
av den innsatsen. I tillegg vil vi øke bruken av automatisk trafikkontroll,
både på punkt og strekning, øke kampanjevirksomheten – det vet vi
at virker – for å påvirke atferden til trafikantene, og vi vil prioritere
målrettede mindre infrastrukturtiltak på strekninger med særskilte
trafikksikkerhetsbehov.
Analyser av dødsulykkene viser at uønsket trafikkatferd
som rus, høy fart, uoppmerksomhet og risikoatferd er gjengangerne
som årsak til trafikkulykker. I tillegg til målrettet arbeid er
kontroll og håndheving helt avgjørende for atferdsendring. Regjeringen
vil starte arbeidet med regelverksendringer for å motvirke atferd
som setter enkeltpersoner selv og andre i fare. Vi vil skjerpe regelverket
for mobilbruk i bil, vi vil vurdere forbud mot tjenester som varsler
om kontroll fra politiet og Vegvesenet, og gjøre det enklere å inndra
kjøretøy når vi har såkalt villmannskjøring.
Vi har allerede fra regjeringens side gjort
en god del grep. Vi har strammet inn regelverket knyttet til elsparkesykkel,
noe vi allerede ser gir resultater i ulykkesstatistikken. I fjor
fikk tolletaten muligheten til å teste bilister for ruskjøring,
og vi har innført nasjonale krav om at alle busser i løyvepliktig
transport skal ha en forsterket konstruksjon i fronten for å gi
bedre beskyttelse for sjåfør ved frontkollisjon. Vi har også fulgt
de sterke faglige anbefalingene om å opprettholde helseattest for
eldre bilførere.
I Norge har vi et unikt tverrfaglig samarbeid
som går på tvers av flere sektorer, og det har gitt svært gode resultater.
Blant annet er vi ledende innen trafikksikkerhet i Europa. Vi har
også en faglig forankret nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
på vei som følger opp regjeringens ambisjon på trafikksikkerhetsområdet,
og som aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet har forpliktet seg til
å gjennomføre. Jeg vil understreke at det er viktig at disse tiltakene
prioriteres og gjennomføres, og at vi setter av tilstrekkelige ressurser
for å få det til.
Presidenten [16:38:01 ]: Det blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [16:38:16 ] : Vi høyrer no frå statsråden
at ein skal få endå meir kontroll av bilistane. Ein har no auka
bøtesatsane til himmels utan at det har gjeve den heilt store effekten.
Men lat no det liggje, vi får sjå kva som kjem i NTP-en, som kjem
på fredag.
Framstegspartiet har fremja mykje – enkle tiltak, midtmerking,
kantmerking, underskjener osv. – og er vorte nedstemt kvar gong
i denne salen. Mitt enkle spørsmål til statsråden er: I framtida,
viss vi no fremjar gode, enkle, rimelege trafikktryggingstiltak,
vil statsråden sjå på det med positive auge og kanskje også finne på
å seie at dette var bra, og seie ja til det?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:39:12 ] : Jeg synes representanten
Sve holdt et godt innlegg her tidligere om at man måtte vurdere
hverandres forslag med åpne øyne, men representanten falt fort ned
i grøfta da jeg presenterte de mest effektive, virkningsfulle trafikksikkerhetstiltakene
som finnes. Da karikerte representanten Sve det, så det handler
jo om at man må møte hverandre på tvers da, i så fall. Så tror jeg
ikke representanten Sve og jeg er uenige om at det finnes mange
viktige tiltak som skal gjennomføres, og det gjør Statens vegvesen
og Nye veier fortløpende. Det bygges masse ny vei. Vi har nå vært
ute med mange ting fra Nasjonal transportplan – og den kommer straks
– som viser at det kommer til å bli veldig mye satsing på vei, men
ikke minst en tung satsing på drift og vedlikehold og utbedring
av veiene våre. Det vil selvfølgelig bidra i riktig retning. Jeg
vil likevel advare mot å ha fokus bare på veien, for det er nemlig
et veldig sammensatt bilde. Det vet representanten Sve veldig godt,
at det er mange arenaer vi må jobbe på samtidig.
Frank Edvard Sve (FrP) [16:40:10 ] : Eg kan vere veldig einig
med statsråden i at her er det eit samansett bilde. Det trur eg
er riktig, det er mange område. Eg trur også det er viktig å fokusere
på mange område. Det er ingen tvil om at skal ein klare å få ned
antal drepne og hardt skadde i trafikken, må ein ha eit breitt syn
på det, men ein må også setje inn støyten der ein kan gjere noko.
Lek taket på huset, må ein tette hola. Det same gjeld også når ein
veit at situasjonen på vegane er dårleg og det fører til ulykker
– då må ein gjere noko konkret med dei.
Vil ministeren seie noko meir om korleis ein
tenkjer når det gjeld dette med streknings-ATK, som ein varslar endå
meir av? Vil vi oppleve endå meir av sånne varslingar ute i hutaheiti,
der det omtrent ikkje er eit hus – vi ser det nord for Otta f.eks.
– eller vil ein ha det meir målretta? Kva er planen til regjeringa
rundt desse tiltaka?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:41:13 ] : Jeg legger til grunn
at representanten Sve og undertegnede er enige om at fartsgrenser
skal følges. Vi ser at utfordrende atferd og høy hastighet er en
sterkt medvirkende årsak til at vi får en del ulykker. Vi vet at
dette er en veldig kostnadseffektiv, virkningsfull metode – folk
demper farten både før, etter og under – så jeg synes det er litt
underlig hvis representanten Sve ikke synes at det er en god idé, men
det er mulig at vi egentlig er mer enige enn han gir inntrykk av.
Jeg kan selvfølgelig ikke her og nå si hvor disse skal komme, ikke
fordi jeg ikke har lyst til å si det, men jeg er selvfølgelig ikke
på det detaljnivået.
Mona Fagerås (SV) [16:42:05 ] : Ministeren bebudet i sitt innlegg
at det er noen gryteklare innstramminger som ligger klare, og som
vi forhåpentligvis får til denne salen etter hvert, altså om tydeliggjøring
av bruken av håndholdt mobiltelefon under kjøring, forbud mot varsling
av kontroller og skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring. Jeg
synes det er veldig bra at ministeren har tatt tak i det.
Så var det et annet moment jeg var inne på
i mitt innlegg, og som også Trygg Trafikk er opptatt av, og det er
en mer offensiv fartsgrensepolitikk. Det anbefales at man på ulykkesutsatte
strekninger setter ned fartsgrensen med f.eks. 10 km/t, fra 80 til
70 km/t, eller fra 110 til 90 km/t, fordi dette vil være et veldig
effektivt virkemiddel. Er dette noe ministeren har vurdert?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:43:15 ] : I forbindelse med den
negative utviklingen med antall ulykker som har vært de siste to
årene, har vi i mange sammenhenger vært ute og snakket om at det
kan være enkelte ulykkesutsatte strekninger der det også er naturlig
å se på fartsgrenser, så slike tiltak er vi ikke fremmed for. Imidlertid
vil ikke nedsatt fartsgrense som et generelt tiltak være noe regjeringen
tar initiativ til.
André N. Skjelstad (V) [16:43:55 ] : Det var ikke så veldig
mye i statsrådens innlegg jeg var uenig i. Jeg tar heller tak i
noen av mine spesialiteter, det jeg irriterer meg over som bilist,
for å få tryggere trafikk. Det er bl.a. dette med mopedbiler, som
jeg er litt opptatt av, og som jeg mener er med på å skape et uforutsigbart
trafikkbilde for ganske mange. Vi ser hva som skjer når det eventuelt
går galt.
Vi ser at svenskene også har en form for mopedbiler, men
de har et helt annet karosseri enn de norske. Kan statsråden tenke
seg å vurdere å gjøre noe tiltak når det gjelder sikkerheten rundt
mopedbiler?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:44:48 ] : Jeg kan i hvert fall
begynne med å si at det er riktig at de som er førere av mopeder,
motorsykler, ATV-er m.m., er mer utsatt i trafikken. De er mer sårbare
grupper. Jeg har ikke noe spesifikt å melde om mopedbiler, for de
har kommet relativt nylig, og det er ikke et veldig stort omfang
av dem i Norge. Vi registrerer likevel det representanten sier,
at det kan være noen utfordringer knyttet til det. Det som er viktig
for oss, er å komme i inngrep med de unge som er i trafikken. Det
er flere måter man må jobbe på inn mot disse gruppene. Det handler
om kampanjer knyttet til atferd. Det handler rett og slett om å gjøre
oppmerksom på den risikoen som er knyttet til å være i trafikken,
og det handler selvfølgelig også der om det generelle vi gjør hele
tiden for å øke trafikksikkerheten.
Når det gjelder akkurat mopedbiler, har ikke
jeg konkrete tiltak for det her og nå, men jeg skal love at jeg tar
det med meg videre, og så får vi komme tilbake til Stortinget på
egnet vis på et eller annet tidspunkt.
Presidenten [16:45:55 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Geir Inge Lien (Sp) [16:46:11 ] : Trygge skulevegar, trygge
arbeidsvegar og trygge næringsvegar er ein grunnleggjande føresetnad
for at vi sikrar liv og helse. 1970 var eit mørkt rekordår. Då mista
560 menneske livet i trafikken, og 4 552 vart hardt skadde det året.
I 2021 var talet redusert til 80 drepne og 569 hardt skadde. Det
er framleis altfor mykje. Talet må vere null. Haldningsskapande
kampanjar i trafikken er viktig, og at vi utbetrar vegane våre,
er viktig, men òg at vi arbeider langsiktig med trafikksikkerheit.
Det arbeidet som har skjedd i Stortinget no, er viktig, og at me
tek vare på det arbeidet som har spent seg over skiftande regjeringar.
Vi har ingen liv å miste. At den gode utviklinga
har snudd dei siste åra, er urovekkjande og viser at det framleis
trengst betydeleg innsats på fleire område for at vi skal klare
å fortsetje den gode trenden. Vi må nå nullvisjonen.
Utrykkingspolitiet, UP, har laga ein rapport
over statistikk frå 2022, og her ser vi noko om kor innsatsen bør leggjast
inn framover. Over halvparten av dødsulykkene kjem av menneskelege
feil, som å ikkje vere merksam, feilberekningar frå sjåføren, høg
hastigheit eller anna risikoåtferd. Ruskøyring og å sovne bak rattet
utgjorde nesten ein femtedel av dødsulykkene. Rapporten til UP viser
at mannfolk utgjer tre av fire dødsfall. Sjåførar som er eldre enn
75 år, utgjer 20 pst. av dei drepne og 3 pst. av trafikantane.
Det er skremmande at dei mjuke trafikantane
er så hardt ramma i trafikken. Gåande og syklande utgjorde til saman
20 pst. av dei som omkom i 2022. Senterpartiet er oppteke av å ta
i bruk alle verkemiddel som kan sikre både små og store, fotgjengarar,
syklistar og bilistar.
Det er nødvendig å reagere kraftig på farleg
køyring for å nå målet om null drepne. Det er difor viktig at satsane
på dei forenkla førelegga treffer, og det er viktig at vi har eit
politi som er til stades i heile landet. Det er òg viktig at vi
har kontrollar med vogntog, slik som Statens vegvesen utfører i
dag.
Vedlikehald av veg er òg viktig, og då er det
viktig at vi aukar rammene til fylkeskommunane, slik at dei er i stand
til å ta det.
Eg håpar denne debatten kan vise at Stortinget
står samla bak nullvisjonen i trafikken. Det som må til for å lykkast,
er langsiktig og målretta arbeid, som vi som storting bør stå samla
bak.
Morten Stordalen (FrP) [16:49:36 ] : La meg først takke komiteen
for å være med på å reise denne initiativdebatten i Stortinget om
et så viktig tema. De fleste av oss kjenner enten familie, venner
eller naboer som har gått bort som følge av uhell i trafikken. Vi
kjenner alle setningen «Kjør forsiktig!». Vi vet alle hva det betyr: Vi
er glad i deg – det er det vi sier.
Jeg håper dette er starten på at vi kan diskutere
og drøfte trafikksikkerhetstiltak i Stortinget med litt hyppigere
mellomrom, ikke at det blir sånn «hvem gjorde hva». Vi i Fremskrittspartiet
skal strekke oss langt for å være med på gode tiltak. Jeg håper
de øvrige partiene også vil imøtekomme det med litt større ydmykhet.
Som representanten Frank Sve sa, var komiteen
på tur i Telemark for noen dager siden. Da fikk vi høre om noe jeg
har snakket om flere ganger, vært i debatter om, og som det stadig
blir sagt at er et godt tiltak. Det er underskinner for MC. Jeg
har skrytt av Telemark i Stortinget før, det er et av få fylker
som har brukt det. Nå blir det sagt fra Statens vegvesen der nede
at markedet er borte, de er for små, for man har ikke gjort det
i resten av landet.
Da blir min lille bønn til statsråden at jeg
håper at han tar det med seg og sørger for å være med og skape det
markedet. Det er et veldig rimelig og effektivt tiltak. Det er godt
mulig at det står noe om det i NTP, men markedet er altså borte,
for det er ikke brukt – noe som er så rimelig. Det handler ikke
om milliarder, det handler bare om noen millioner, og det kan være
et av elementene som kan redde liv.
Som flere har sagt, også statsråden – og jeg
er helt enig – er det sammensatte årsaker til at disse ulykkene skjer,
men det vi kan gjøre noe med, bør vi strekke oss langt for å få
til sammen i dette hus. Jeg tror ikke det hjelper noen der ute eller
der hjemme om man snakker om motorveier og 110 km/t. Det er ikke
der ulykkene fortrinnsvis skjer, det vet vi.
Med dette sender jeg en invitasjon til regjeringspartiene
og andre om at vi gjør dette oftere i denne salen. Dette er første
gang jeg er med i Stortinget og har en sånn debatt som kun handler
om trafikksikkerhet, på alle disse årene. Det ønsker jeg velkomment,
og jeg håper vi opplever det oftere og med større ydmykhet og respekt,
istedenfor å plassere hverandre i en eller annen bås.
Presidenten [16:52:34 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen
ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.