Mona Nilsen (A) [13:07:20 ] : Mange med meg satte stor pris
på statsrådens tydelige reaksjoner på avsløringer knyttet til utenlandsadopsjon.
Det er bra og faktisk helt nødvendig. At et eksternt toårig utvalg
er satt til å granske utenlandsadopsjoner til Norge, er også både tillitvekkende
og avgjørende, sånn at vi får gjennomgått det som er det norske
systemet. På den måten skal vi forsikre oss om at både rettssikkerhet,
menneskerettslige forpliktelser og barns beste ivaretas.
Selv om de sakene som er kommet opp, tilhører
eldre tid, er det å ta lærdom av både tidligere og mulige svakheter
et åpenbart formål. Og la det være sagt: Bare en mistanke om at
en mor eller en far er frarøvet sitt barn, er helt uutholdelig.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har
som kjent anbefalt en full midlertidig stans til den igangsatte granskingen
er ferdig. Det oppleves, og er, selvsagt inngripende for mange som
på ulikt vis er involvert i utenlandsadopsjon. At statsråden derfor
har valgt å avvente en slik beslutning til ytterligere vurdering
er gitt og alternative tiltak vurdert, samtidig som en gjennomgang av
konsekvenser er foretatt, er vesentlig og viktig for mange.
Det er en kjensgjerning at en utenlandsadopsjon
for mange barn vil være ensbetydende med en bedre oppvekst – at
en slik adopsjon vil kunne være ensbetydende med en overgang fra
fattigdom og omsorgssvikt eller mangel på en institusjon, til et
ressurssterkt og motivert hjem med støtte og omsorg.
På den andre siden må vi, så langt det overhodet
er mulig, forsikre oss om at vi ikke gjentar feil vi ser fra tidligere
tider. At adoptivbarn og deres familier ofte står overfor utfordringer
andre familier kanskje ikke har, er en kjensgjerning. At det nå
er sørget for en ny kompetansetjeneste hos Bufetat som skal bidra
med individuell veiledning, er et godt og etterlengtet tilbud.
Jeg vil også vise til at statsråden har bidratt
med flere positive initiativer, som eksempelvis bistand til søk
etter biologisk opphav, men også ulike former for foreldrestøtte
og samtalestøtte til adopterte over 16 år.
At det er stor uro blant de som har engasjert
seg for i framtiden å bli adopsjonsforeldre og interesseorganisasjoner
som engasjerer seg i utenlandsadopsjoner, er forståelig. Av hensyn
til alle involverte ser jeg derfor fram til at statsråden kan si
noe om ferdigstillelse av det arbeidet.
Statsråd Kjersti Toppe [13:10:45 ] : Det siste året har utanlandsadopsjonar
vore mykje i fokus, ikkje utan grunn. Eg er glad for at interpellanten
tar opp dette viktige temaet. Fleire andre land har gjennomført
gransking av adopsjonssystema sine, og det har vorte avdekt uforsvarleg
praksis. Også i Noreg har det kome fram opplysningar om alvorlege
forhold.
På denne bakgrunnen har regjeringa sett ned
eit uavhengig granskingsutval som skal vurdera om norske styresmakter
har hatt god nok kontroll med historiske utanlandsadopsjonar, og
om det har skjedd ulovlege eller uetiske adopsjonar til Noreg. Utvalet
skal arbeida i to år og har fått eit omfattande mandat. Det er viktig
for regjeringa at granskinga vert grundig, og at ein har tillit
til ho.
Eg har bedt Bufdir no om også å gjennomgå dei
konkrete formidlingsløyva til landa Noreg adopterer frå i dag, slik
at vi får oppdatert informasjon om rettssikkerheita ved dagens samarbeid.
Bufdir har frist 1. mai på dette arbeidet.
Den tredje prosessen, som kanskje har fått
mest merksemd no, er at Bufdir i januar anbefalte ein mellombels
stans i alle utanlandsadopsjonar mens den eksterne granskinga held
på. Dette er ei vurdering som Bufdir har gjort på eige initiativ,
og eg tar anbefalinga frå Bufdir på alvor. Likevel meiner eg at
rapporten ikkje opplyser saksfeltet godt nok på enkelte område,
og eg har difor bedt Bufdir om snarast mogleg å koma tilbake til
departementet med meir informasjon på dei områda vi peiker på, sånn
at departementet kan gjera ei forsvarleg vurdering. Ein mellombels
stans i all utanlandsadopsjon eller stor grad av utanlandsadopsjonar
som er i planane no, vil vera inngripande, og eg er opptatt av at ein
får greidd ut kva slags konsekvensar ein stans vil ha.
Vidare er det viktig at det vert vurdert om
ein stans er eit nødvendig tiltak. Fleire land har gjennomført granskingar,
men ingen andre land har gjort ein stans av det omfanget og den
karakteren som Bufdir no har anbefalt i Noreg. Det er bakgrunnen
for at departementet har gitt direktoratet eit oppdrag som dei skal
koma tilbake med så snart som mogleg, og eg forventar at det vil skje
relativt raskt.
Den øvste eller den tydelegaste prioriteringa
til norske styresmakter er at adopsjonar skal vera trygge. Dei skal
skje i tråd med Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og internasjonalt
samarbeid ved internasjonale adopsjonar. I dag har vi strenge reglar
for utanlandsadopsjonar til Noreg. Bufdir har vide rammer for å
føra kontroll og tilsyn og opplyser at dei har styrkt kontrollen
i 2023. Det er viktig at ein gjer konkrete vurderingar av adopsjonssystemet
i Noreg i dag når ein skal vurdera ein mellombels stans.
Ansvaret for adopsjonsfeltet ligg på alle regjeringar som
har sete med makta dei siste tiåra. Denne regjeringa har tatt ansvar
og fått sett ned ei gransking. Departementet har òg bedt Bufdir
om å prioritera opp adopsjonsfeltet. Regjeringa har fått på plass
nye etteradopsjonstiltak i 2023. Dette inkluderer ei kompetanseteneste
for adopterte og familiane deira, ei teneste for bistand til søk
etter biologisk opphav, kurs til adoptivforeldre og samtalestøtte
til adopterte over 16 år. Dette er tiltak som eg er opptatt av at
vi må få til å fungera på best mogleg måte, og eg har kontakt med
adopterte som òg fortel at det framleis er behov for forbetringar.
Til slutt vil eg seia at eg forstår situasjonen
og at folk vert urolege over dei ulike prosessane som no skjer på adopsjonsfeltet,
men eg vil vera tydeleg på at viktige avgjerder på adopsjonsfeltet
må byggja på grundige og forsvarlege vurderingar.
Mona Nilsen (A) [13:15:48 ] : Jeg takker statsråden for svar
og for at statsråden både tar situasjonen på alvor og prioriterer
den høyt.
Det er ingen som har tatt til orde mot en gransking av
adopsjonsfeltet, men bekymringen vi får fra veldig mange, er at
en midlertidig stans skal ta såpass lang tid, og at det kan medføre
at utenlandsadopsjonene i praksis blir lagt ned. Det har man sett
i Danmark, hvor den siste adopsjonsformidlende foreningen avviklet
sitt arbeid. I Sverige utelukker man ikke en stopp i adopsjon parallelt
med en gransking.
En midlertidig stans i alle utenlandsadopsjoner
vil være svært inngripende. Derfor er det så viktig at det blir gjort
en grundig vurdering av grunnlaget for en eventuell stans, alternative
tiltak og hvilke konsekvenser en eventuell stans vil ha. Et slikt
grunnlag – det må jeg være ærlig og innrømme – skulle jeg gjerne
ha sett at Bufdir hadde hatt før de foreslo en midlertidig stans
som har en så lang varighet. Derfor er jeg svært fornøyd med at statsråden
etterspør disse vurderingene før beslutningen tas, og at man forventer
at Bufdir leverer ganske så snart.
Jeg har veldig stor forståelse for at mange
tar til orde for at statsråden må ta en snarlig avgjørelse, men
vi må heller ikke skynde oss så fort at vi ikke får et godt nok grunnlag
å ta en beslutning på. Vi kan spørre oss – og jeg mener vi bør –
både nå og i framtiden: Hvis ikke Norge kan gjennomføre trygge adopsjoner,
hvem kan gjøre det da? I dag vet vi at det er svært mange barn som
risikerer å vokse opp på barnehjem i sitt nåværende hjemland, om
de ikke blir adoptert til Norge. Det er ikke til barnets beste.
Som jeg nevnte før: Utenlandsadopsjon vil kunne være
det som gir barn en overgang fra fattigdom og omsorgssvikt eller
-mangel på institusjon, til et ressurssterkt og godt hjem med støtte
og omsorg i Norge. Da mener jeg at det gjennom tett dialog og gjensidig
samarbeid fra myndighetslandene bør være mulig å ha trygge adopsjonsprosesser,
både nå og i framtiden.
Statsråd Kjersti Toppe [13:18:34 ] : Som interpellanten sa,
er målet at ein skal kunna ha trygge adopsjonar i framtida, og ein
skal òg læra av eventuelle feil som har skjedd. Det er viktig for
å kunna ha tilliten til systemet.
Det har vore ulike debattar. No vert det sagt
at ingen er mot ei gransking. Det har vore ein diskusjon om gransking
og kva signal det ville gi, men slik den saka er landa, opplever
eg at det no er stor einigheit om at det var rett å setja ned eit
granskingsutval. At det vart gjort eksternt, meiner eg er rett.
Det er ein del kritikk som handlar om at det
tar for lang tid. Det vil eg gjerne knyta nokre ord til. Da eg jobba med
dette mandatet, var eg opptatt av at dette var eit utval som måtte
ha tillit, etter alt det som hadde skjedd. Eg fekk veldig tydelege
tilbakemeldingar frå dei adopterte sine organisasjonar og frå dei
adopterte sjølv om at det var viktigare at det var eit omfattande
mandat som gjekk grundig inn, enn at det tok veldig kort tid. Eg
vil forsvara at utvalet skal få jobba i to år med det omfattande
mandatet dei har. Vi har sagt at dei skal kunna koma med nokre delrapportar
før, når det er viktige ting som må fram, eller dei har nokre viktige
ting å melda. Det er vi i kontakt med utvalet om.
Det som er situasjonen no, er at det er ei
veldig stor uro for anbefalinga frå Bufdir, om ein stopp i utanlandsadopsjonar
mens granskingsutvalet gjer sitt arbeid. Eg kan forstå foreldre
som er i ein prosess, som kanskje har venta på eit barn i mange
år, og at det no vert veldig usikkert kva som skjer. Eg gjer iallfall
det eg kan for at dette skal verta avklart snarast mogleg. Eg må
venta til eg får tilbakemelding frå Bufdir, og det er veldig høgt
prioritert i departementet.
Til slutt har eg lyst til å ta opp ein ting.
Vi må hugsa på at det er veldig mange barn som er adopterte i Norge. Den
offentlege debatten som no har vore, veit eg har vore belastande
for mange. Eg tenkjer det er viktig at vi får fram god og korrekt
informasjon om kva adopsjon er, og kva det skal vera.
Turid Kristensen (H) [13:21:52 ] : Jeg vil også innlede med
å gi statsråden honnør for å vise at hun tar denne situasjonen på
alvor. Jeg tror nok vi var mange som ble sjokkert over hvor mye
ulovligheter som har foregått, og på hvilken måte de har foregått
over mange år. Noen av eksemplene som kom fram i VGs serie om dette,
ligger langt tilbake i tid, men det var også tilfeller med korrupsjon
i land i dag, noe som gjør at det har vært utrolig viktig at vi
har tatt grep om denne situasjonen, og at vi nå skal sørge for at
ulovligheter ikke skal kunne foregå i Norge ved adopsjon i framtiden.
Jeg er også helt enig med interpellanten i
at det er viktig at vi faktisk avveier en del hensyn. Det er fullstendig
uakseptabelt at foreldre i andre land opplever å miste sine barn,
blir lurt eller på andre måter opplever at barna blir adoptert til
Norge uten at de har frigitt dem for adopsjon. Vi må gjøre absolutt
alt vi kan for at det ikke skal skje igjen.
Så er det også hensynet til dem som er adoptert
til Norge, og som har fått et langt bedre liv enn det de hadde kunnet
få. Det ligger i prinsippene i Haagkonvensjonen og annet at landene
først skal forsøke å finne gode løsninger i hjemlandet til barnet,
og det er viktig at vi nå påser at dette skjer. Jeg er glad for
at det til slutt ble et eksternt utvalg, for det tror jeg har mye
å si for tilliten til resultatet som blir lagt fram fra dette utvalget.
Så litt til den situasjonen vi står i nå. Bufdir
foretok en utredning og la fram en anbefaling i midten av januar.
Umiddelbart tenkte jeg at dette måtte vi bare kaste oss over, men
jeg ser det har vært riktig at vi har bedt om noe mer informasjon
for å være helt sikre på at det vi nå foretar oss, er riktig. Jeg
stilte også statsråden et spørsmål om dette i midten av januar,
og signalene vi har fått, også her i dag, er at dette skal gjøres
snarest mulig og relativt raskt. Da er det begrepet «relativt» jeg
lurer litt på, for nå har det faktisk gått over to måneder. Statsråden sier
at hun gjør alt hun kan, og at det vil bli høyt prioritert når hun
mottar dette fra Bufdir. Jeg håper at dette «alt hun kan» innebærer
at man også purrer på Bufdir og sørger for at dette kommer, for
det er en ganske vanskelig situasjon for veldig mange familier.
Statsråden var inne på to av de tingene som
bekymrer meg mest, i sitt siste innlegg her. Det ene er familier som
kanskje har ventet i tre, fire eller fem år, og som nå lever i uvisse
om hva som skal skje. Det andre er den debatten som foregår rundt
om i landet vårt nå, og som vi vet rammer dem som allerede er adoptert,
og som ytrer at de er glad for at de er det. Det rammer små barn.
De mest groteske eksemplene handler om at barn har fått beskjed
om at de ikke lenger får lov å være med bestekompisen hjem for å
leke fordi foreldrene har stjålet ham fra hjemlandet hans. Derfor
mener jeg det er et stort, stort behov for at Bufdir nå kommer med
den tilleggsutredningen som statsråden har bedt om, sånn at vi kan
få landet dette.
Jeg er en av dem som jeg tror man refererer
til når det sies at det har vært litt utålmodighet om at det eksterne
granskingsutvalget skulle bruke to år, og jeg har begrunnet det
med at det er mange andre land som har gjennomført mye. Og selv
om vi ikke er identiske, mener jeg at man kanskje kunne ha innhentet
– som jeg håper at man gjør – informasjon for å forkorte denne tiden. Men
det er viktig at det blir gjort ordentlig.
Noe det er behov for inntil utvalget leverer,
er at det nå kommer på plass risikoreduserende tiltak, sånn at vi kan
fortsette med adopsjoner, som andre land tydeligvis har gjort. Jeg
synes det ligger et visst signal i, som statsråden var inne på,
at ingen andre land har innført stans. Skal vi fortsette med dette,
må det på plass en del risikoreduserende tiltak. Man må se på hvilken
rolle Bufdir skal ha, hva de eventuelt skal overta av oppgaver, og
hvordan man kan sikre denne prosessen videre.
Jeg har også et spørsmål om disse berømte to
årene som det eksterne utvalget skal bruke. Det har blitt sagt at det
skal ta to år fra det ble opprettet, dvs. til sommeren 2025. Men
det har kommet ganske klare signaler, og etter det jeg forstår fra
utvalget selv, om at de ikke planlegger å levere før to år etter
at de hadde sitt første møte, som overraskende nok – hastesaken
dette er – ikke fant sted før i desember 2023. Jeg håper at statsråden
i hvert fall kan klargjøre at man står fast ved at den toårsfristen utvalget
har fått, løper fra da utvalget ble oppnevnt, og at vi ikke må vente
ytterligere et halvt år på avklaringen.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:27:13 ] : Tusen takk til representanten
Mona Nilsen for denne viktige interpellasjonen.
Adopsjon har fortjent fått mye oppmerksomhet den
siste tiden gjennom media, de ulike granskingene som foregår i andre
land, og nå sist Bufdirs anbefaling om midlertidig stans i adopsjoner
til Norge umiddelbart. Jeg er, som statsråden og hele komiteen,
veldig opptatt av at adopsjoner skal være trygge. Bare tanken på
hvordan det føles å være adoptert og plutselig kjenne på at man
kanskje ikke er adoptert lovlig, men tatt fra sine foreldre, er
jo nesten ikke til å holde ut. Det er nå mange adopsjonsforeldre
som kjenner på uro og frykt over at de muligens har fått et barn
ulovlig. Det er veldig forståelig, og det må være veldig vanskelig
å være dem.
Selv om alt det som nå kommer fram, og som
snakkes om, er vondt for de berørte, er det bra at denne saken har
blusset opp og fått fokus, for noe annet enn helt trygge og lovlige
adopsjoner er ikke akseptabelt. Det er derfor veldig bra at det
nå tas tak fra regjeringen.
For det første har statsråden satt ned et uavhengig granskingsutvalg,
som vi har hørt om, som skal vurdere om vi har god nok kontroll
på utenlandsadopsjonene, og om det har skjedd ulovligheter ved adopsjon.
For det andre har statsråden bedt Bufdir om å gjennomgå de konkrete
tillatelsene til landene vi adopterer fra. Sist, men ikke minst
har statsråden bedt Bufdir avvente det kanskje noe vel overivrige
ønsket om å få en midlertidig stans i adopsjoner til Norge mens
granskingen pågår. Hun mener at grunnlaget for det grepet ikke er
grundig nok vurdert, og vil avvente bedre saksgrunnlaget for å bestemme
noe slikt, da hun, som vi i Senterpartiet, mener at en midlertidig
stans er så inngripende for så mange at det ikke kan tas lett på.
Jeg er veldig glad for at ministeren er så
tydelig i sin rolle og forstår godt de utfordringene som adopsjonsfeltet
står i. Ikke minst vil midlertidig stans i adopsjoner føre til stor
usikkerhet og påkjenning, både emosjonelt og økonomisk, for dem
som er i prosess med å adoptere. Adopsjonsorganisasjonene som vi
i Norge har gjort oss avhengig av, vil ved midlertidig stans gå
en svært usikker framtid i møte. Jeg kan ikke se at det er klokt
å ramme disse unødvendig før man vet om de eventuelt gjør noe feil.
Hvordan skal vi da framover organisere utenlandsadopsjon?
Sikker, trygg og lovlig utenlandsadopsjon er
det vi vil ha, til glede for både barna og foreldrene det gjelder. Jeg
vet at alle partier i komiteen er opptatt av at det skal være sånn.
Men jeg vil legge til at dette som nå har kommet på agendaen, er
en problemstilling og en utfordring som også tidligere regjeringer
og storting burde ha vært opptatt av. Slik jeg har forstått det,
og dette sier jeg med forbehold, har noen av de utfordringene som
nå diskuteres, også vært kjent tidligere. Det er veldig synd at
de ikke boblet godt nok opp og ble tatt tak i da.
Jeg er også kritisk til at det etter sigende
ikke har vært et skikkelig, omfattende og godt samarbeid mellom
Bufdir og adopsjonsorganisasjonene. Det burde jo være skikkelig
bra, og Bufdir burde jo ha skikkelig god kontroll. Jeg krysser fingre
for at det blir bra framover i alle fall, og for at granskingen
får på bordet alt det som eventuelt ikke er bra, og som da må ryddes
opp i. Men inntil det er det fortsatt usikkerhet om det blir en
midlertidig stans, og jeg har i den anledning et utdypende spørsmålet
til ministeren: Hva tror hun det kan gjøre med hele adopsjonssystemet
vårt dersom vi går inn for en midlertidig stans? Hvilke konsekvenser
kan det få?
Silje Hjemdal (FrP) [13:31:25 ] : Jeg vil først og fremst takke
interpellanten for å løfte en veldig viktig sak som jeg vet mange
har engasjert seg i, ikke minst de menneskene som faktisk har vært
utsatt for ulovlig adopsjon, og også de som frykter at de har det.
Mange av disse menneskene har stått ganske
alene i kampen, nettopp fordi det er et veldig sensitivt tema å debattere.
Det er mange følelser og mye man ikke vet. Jeg kan ikke sette meg
inn i den situasjonen, men det jeg synes er bra, er at man etter
mange år endelig fokuserer på dette med ulovlig utenlandsadopsjon
og de mulige feilene som er begått.
Mediene har avslørt en rekke forhold i flere
saker, bl.a. har det vært trukket fram beskyldninger om uregelmessigheter
og dokumentforfalskninger, og vi har faktisk vært vitne til salg
av barn – menneskehandel. Det er veldig alvorlig. Det har mange
andre land tatt fatt i før oss. Det er noe jeg har diskutert med
kollegaer i Sør-Korea, i Danmark, i Belgia og i Den interparlamentariske
union. Dette er noe som ganske mange etter hvert har blitt opptatt
av. Men jeg skal berømme statsråden for at da det var diskusjon
om gransking, og jeg og Fremskrittspartiet forlangte at den skulle
være ekstern, så ble det lyttet til. Det tror jeg vi skal være veldig
glade for, for det gir forhåpentligvis en litt annen legitimitet
til denne granskingen.
Jeg har lyst til å trekke fram ett menneske,
nemlig Uma Feed. Den 17. januar fikk hun Zola-prisen for sin mangeårige
kamp mot ulovlig utenlandsadopsjon. Det har kanskje vært litt norsk
naivitet i denne debatten, at Norge alltid har de beste systemene
og de beste lovene. Jeg tror dette absolutt er tiden for å erkjenne
at feil også kan skje i Norge og ramme barn som kommer hit.
Bufdir, som ligger under statsrådens departement, er
klar på at man ønsker en midlertidig stans av adopsjoner, nettopp
fordi risikoen for ulovligheter er reell. Det sier Hege Nilssen
i Bufdir i en pressemelding. Da er jeg litt bekymret for om statsråden
i dag egentlig kan garantere at de prosessene som eventuelt vil
fortsette å løpe, inntil man tar en sånn beslutning, er sikre. På
meg virker det i hvert fall ikke som sikkert at Bufdir kan garantere
det, og det uroer meg. Jeg forstår at det er veldig mange mennesker
som har ventet lenge, og man kjenner på et veldig stort press, men
det er ingen rettighet å adoptere. Vi har et ansvar for å sørge
for at menneskerettighetene til disse barna og deres familier ivaretas.
Det overgår faktisk alt. Så ja, en sånn type regulering vil absolutt
kunne være inngripende, men for meg er det veldig viktig at vi nå
er sikre på at prosessene er forsvarlige, og at ingen av de barna
som kommer til vårt land i dag, er utsatt for menneskehandel. Om
man vokser opp i Norge og har bedre velferdsordninger, er det ikke
nødvendigvis sånn at man har det bedre her enn om man vokser opp
i familien der man er født. Da må man i hvert fall vite at adopsjonen
er lovlig.
Mona Nilsen (A) [13:36:46 ] : Debatten i dag viser et stort
engasjement, også fra oss som sitter i familie- og kulturkomiteen.
Jeg har lyst til å si at vi nok må erkjenne at ikke ett tidligere
regjeringsparti opp gjennom årene kan klappe seg på brystet og si:
Vi har hatt nok fokus på å sikre at vi ikke har hatt ulovlige adopsjoner
i Norge. Det viser de historiene tilbake i tid. Derfor er det riktig
at vi må lære av historien. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå sånne
hendelser i framtiden.
Debatten om utenlandsadopsjon skaper et stort
engasjement. Formidlingsbyråene, adoptivforeldre og organisasjoner
har vært, vil jeg si, svært konstruktive i måten de har møtt denne
saken på, og det setter jeg stor pris på. Jeg er sikker på at de
også vil bidra godt i framtiden.
Derimot skal vi alltid flagge høyt at rettssikkerheten for
barn, biologisk familie og adoptivforeldre aldri må gå på akkord
med ønsket om en hurtig avklaring. Ett frarøvet barn er ett barn
for mye.
Jeg vil avslutte med å takke for en god debatt.
Jeg vil avslutte diskusjonen om utenlandsadopsjoner med at vi må
evne å holde både hodet klart og hjertet varmt.
Statsråd Kjersti Toppe [13:38:44 ] : Takk for alle innlegg.
Eg skal svara ut ein del av dei konkrete spørsmåla
eg har fått. Når det gjeld kor lang tid det vil ta før ein får ei endeleg
avklaring på ein eventuell midlertidig stans i adopsjonar mens den
eksterne granskinga går føre seg, kan vi ikkje gjera noko no før
vi får tilbake igjen frå Bufdir. Eg vart spurt om eg purrar på Bufdir.
Da kan eg seia: Ja, vi purrar på Bufdir. Samtidig har vi sagt at
vi må la dei få gjera den jobben som trengst for at vi skal få eit
grundig og reelt svar. Men at mange ventar på ei avklaring, har
eg veldig, veldig stor forståing for, og det skal eg òg bidra til.
Når det gjeld å sjå til andre land, som representanten
Kristiansen viser til, står det i mandatet til granskingsutvalet
at dei skal sjå til andre land. Samtidig er desse systema forskjellige,
så ein kan ikkje automatisk sjå til andre land og tenkja at vi da
er ferdige med å gå gjennom dette i Noreg. Men ein skal sjå til
andre land.
Når det gjeld risikoreduserande tiltak her
og no, mens vi står i dei ulike prosessane, har Bufdir styrkja kontrollen
i 2023, og i den tilrådinga vi fekk i januar, er det òg ulike forslag
til korleis ein kan gjera risikoreduserande tiltak om ein ikkje
mellombels stoppar adopsjonar heilt. Dei forslaga meiner eg uansett
kan vera veldig gode å følgja opp vidare, men det skal eg koma tilbake til.
Når det gjeld kor lang tid det eksterne utvalet
skal jobba, er det vanleg at den tida dei får, er frå når dei har oppstart,
altså ikkje frå da utvalet vart sett ned av Kongen i statsråd. Det
er inntil to år, og at dei ikkje kunne starta opp før i desember,
har nettopp å gjera med at det vart eit eksternt utval. Vi måtte
rekruttera eksternt i sekretariatet, og det tok lengre tid. Men
eg trur òg at det var veldig viktig, for først og fremst måtte dette
granskingsutvalet ha tillit. Det har vi òg hatt ein debatt om tidlegare.
Eg opplever no at iallfall partia på Stortinget er einige om at
det er viktig. Eg forstår òg at ein er utolmodig på dette området.
Presidenten [13:41:49 ]: Debatten i
sak nr. 7 er omme.