Presidenten [10:04:35 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Tonje Brenna, Erling Sande og Kari Nessa Nordtun vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Henrik Asheim.
Henrik Asheim (H) [10:04:57 ] : Mitt spørsmål går til arbeids-
og inkluderingsministeren.
I et intervju i Aftenposten på mandag uttalte
statsråden at hun vil ta et oppgjør med snillismen i arbeids- og
sosialpolitikken, og at det er avgjørende for arbeidslinjen at vi
får flere av ytelser og inn i arbeid. Statsråden ytrer også et ønske
om en politisk debatt preget av flere tiltak for å få folk i jobb
fremfor endeløse diskusjoner om nivået på ytelser, slik hun selv
ordlegger seg.
Dette stiller seg i rekken av lignende utspill
fra statsråden om hvor viktig arbeidslinjen er, og om hvordan debatten
må endre seg. Det er vel og bra det, men det forutsetter jo at det
følges opp med politisk substans, for at Arbeiderpartiet har fornyet
retorikken, betyr dessverre ikke at partiet har fornyet politikken.
I august 2021 gikk statsminister Støre ut og mente at politikken
hadde feilet da vi rundet 100 mrd. kr i årlige utgifter til uføretrygd.
Vel, i budsjettet for inneværende år er det tallet blitt 125 mrd. kr.
Dette har skjedd samtidig som viktige satsinger som arbeidsmarkedstiltak
og varig tilrettelagte arbeidsplasser for å få flere i arbeid har
blitt nedprioritert av regjeringen. Dette kommer i tillegg til at
regjeringen har vraket inkluderingsdugnaden i offentlig sektor,
som fikk flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelser ut i arbeid,
og de har strammet kraftig inn på innleieregelverket og adgangen
til midlertidige ansettelser og dermed hevet terskelen for å komme
inn i arbeidslivet for folk som står utenfor arbeidslivet.
Regjeringen sier altså at arbeidslinjen er
det viktigste i arbeids- og sosialpolitikken, men fører en politikk som
er stikk i strid med alt det arbeidslinjen innebærer. Resultatene
er så langt 25 pst. vekst i utgiftene til uføretrygd. Regjeringen
har også, sammen med SV, økt nivået på ytelsene, samtidig som en
stenger dør etter dør inn til arbeidslivet. Når skal statsråden
slutte å bekymre seg for retorikken og faktisk endre politikken?
Statsråd Tonje Brenna [10:06:58 ] : Med unntak av en glitrende
resitering fra en glitrende sak i Aftenposten med undertegnede,
hvor jeg er null ydmyk på at jeg mener det var godt sagt, er jeg
uenig i en del av virkelighetsbeskrivelsen til representanten. Jeg
mener det er all mulig grunn til å ta den situasjonen vi står i,
på alvor. Det jeg ikke er enig med representanten i, er at regjeringen
fører en politikk som ikke får flere i arbeid. Siden 2021 har 150 000
flere kommet i jobb i Norge. Det er bra. Det skal vi være glade
for. Min hovedbekymring er egentlig to ting. Det ene er at for mange
unge fortsatt står utenfor, og de blir stadig flere. Det andre er
at der den gode nyheten er at ni av ti av dem som har kommet i arbeid
de siste årene, har kommet i arbeid i privat sektor, forteller det
også at offentlig sektor har en veldig stor jobb å gjøre når det
gjelder å bidra til å inkludere flere.
Folk trenger å bli stilt forventninger til.
Vi blir bedre, hver og en av oss, når vi blir møtt med krav og forventninger
om at vi kan bidra med noe. Veldig mange av de unge menneskene jeg
treffer som enten står utenfor arbeid og utdanning eller er i ferd
med å falle utenfor, eller som har kommet seg inn igjen, forteller
at det var den ene voksne som sa at de fikk til dette hvis de anstrengte seg,
som gjorde at de fikk både troen på seg selv og en ny giv til selv
å bidra til å komme i aktivitet.
Representanten har selv vært opptatt av dette
med unge uføre, folk under 30 år som får innvilget uføretrygd. Jeg
mener den diskusjonen er interessant av flere grunner. Det ene er
at jeg er urolig for at vi bruker mer krefter på å få folk inn på
et helsespor som skal lede fram til diagnose, enn på å lede dem
inn på et aktivitetsspor hvor man kan komme i aktivitet i den grad
man kan. Det andre som uroer meg, er at folk selv må bruke veldig mye
tid og krefter på å dokumentere at de er syke, istedenfor å ta imot
hjelp til å jobbe der de kan.
Derfor kommer jeg til å legge fram en stortingsmelding
om nettopp dette i løpet av ikke lang tid, hvor jeg mener vi må
klare å gripe fatt i dette på en ordentlig måte. Kan de ikke jobbe,
skal fellesskapet stille opp, men har de mulighet til å bidra, skal
vi hjelpe dem å komme i aktivitet, både gjennom å stille krav og
ha forventninger og ved å stille opp.
Henrik Asheim (H) [10:09:02 ] : Dette var nok et eksempel på
veldig god retorikk. Jeg er helt enig i stort sett alt statsråden
sa, men det er ikke fulgt opp med den makten og det ansvaret som
følger med å sitte i regjering. Vi har sett litt på hva som faktisk
har skjedd på f.eks. arbeidsmarkedspolitikk, for statsråden pekte
på at det er viktig for unge å møte voksne som har tro på dem –
nettopp, enten det gjelder lønnstilskudd eller annen hjelp for å
komme i jobb. Høsten 2021 økte regjeringen tilskudd til arbeidsmarkedstiltak
med 190 mill. kr, 1 000 nye plasser. Våren etter, altså et halvt år
etter, kuttet man i stedet 250 mill. kr, og da man gjeninnførte
de pengene ett år etter, sa man at nå var det satsing, man bare
førte tilbake litt mindre enn det man hadde kuttet. Problemet er
at i året imellom er det mennesker som har stått i kø, som har gått
ledige litt lenger. Nav-kontorene har gått tom for tiltak for mennesker
som trenger hjelp for å komme i jobb. Og det er de som står utenfor
nå, nettopp når ledigheten er lav, som er de som trenger ekstra
hjelp for å komme inn i arbeidslivet. Med andre ord: Hva vil statsråden
gjøre for å sørge for at den uforutsigbarheten fra regjeringen stopper?
Statsråd Tonje Brenna [10:10:07 ] : Det er svært forutsigbart
at vi akkurat nå har 11 mrd. kr til arbeid for å bidra til å inkludere
flere i arbeidslivet. Det er viktige penger, og det er penger som
bidrar til at folk kan gjøre noe meningsfullt – hvis man trenger
litt hjelp eller tilrettelegging. Det er jeg stolt av at vi har
fått til. I tillegg har regjeringen lagt fram en opptrappingsplan
for varig tilrettelagte arbeidsplasser. Det mener jeg er bra. Det
bidrar til forutsigbarhet, men også til at vi forplikter oss til å
trappe opp volumet av plasser. Det er bra for folk som trenger det.
Så har regjeringen fått på plass en ungdomsgaranti, en
garanti den borgerlige regjeringen fjernet, ikke prioriterte, og
hvor vi sier at unge under 30 år skal ha tidlig, tett og tilpasset
oppfølging for å komme i aktivitet og arbeid – få kvalifisering
og helsehjelp, gjerne i kombinasjon. Og vi har prioritert Nav. Det
er ofte sånn i politiske diskusjoner at det å prioritere Nav kanskje
ikke er det som får blodet til å bruse blant politikerne. I Høyre
får det blodet til å bruse så lite at de valgte å kutte til Nav. Vel,
vi har prioritert Nav fordi Nav er blant dem som bidrar til å få
folk i faktisk aktivitet. Jeg er stolt av den satsingen vi gjør,
og vi kommer til å gjøre mer framover.
Henrik Asheim (H) [10:11:09 ] : Høyre kutter ikke i Nav, men
vi øremerker de pengene til arbeidsmarkedstiltak som får flere i
jobb.
En annen ting som statsråden veldig ofte har
vært opptatt av i intervjuene hvor hun er bekymret for debatten
og retorikken, er at det må lønne seg bedre å jobbe. Det er jeg
helt enig med statsråden i, og det betyr også at for mennesker som
er f.eks. 100 pst. uføre, og som forsøker å komme i arbeid, bør
det lønne seg. I dag er det slik at om man forsøker å jobbe en del,
får man en marginalskatt på opp mot 80 pst. av lønnen sin. Derfor
forhandlet SV inn at man skulle forsøke å gjøre noe med dette i budsjettet
for inneværende år. Statsråden kom tilbake og sa at det var altfor
komplisert, så man må komme tilbake til det i 2025, altså idet denne
stortingsperioden nærmer seg slutten. På dette tidspunktet har også
Høyre foreslått å halvere den avkortingen. Mitt konkrete spørsmål
til statsråden er: Hva har hun og regjeringen konkret gjort for
at det skal lønne seg bedre å jobbe?
Statsråd Tonje Brenna [10:12:03 ] : Jeg skal korrigere representanten
når det gjelder påstanden om at jeg er bekymret for debatten. Det
er jeg ikke. Jeg er bekymret for situasjonen fordi vi i Norge trenger
alle de hodene og hendene vi kan få, i arbeid. Vi blir stadig flere
eldre, vi blir stadig færre yngre som kommer inn i arbeidsmarkedet,
og vi har store oppgaver foran oss som skal løses. Skal vi klare
å ha et velferdssamfunn som er til for hver og en av oss også i
de kommende generasjonene, og samtidig bidra til at folk har noe
meningsfylt å drive med, klarer seg selv og har lønn på konto, må
vi få flere i arbeid. Derfor er det selvfølgelig også et perspektiv
at det må lønne seg å jobbe selv om man er på en eller annen form
for ytelse. Der har vi satt i gang et oppdrag for å vurdere hvordan
det kan gjøres bedre. Jeg mener at når vi vurderer om vi skal legge
om ordningene som handler om når man får avkorting, hvor mye man
kan tjene i kombinasjon med en ytelse, må vi behandle det med stort
alvor, for det er dramatiske omlegginger for dem som er avhengige
av disse ordningene. Derfor gjør vi de utredningene vi må, før vi
kommer tilbake til Stortinget på egnet vis for å gjøre de justeringene
som skal til for å sørge for at det skal lønne seg enda mer å jobbe.
Henrik Asheim (H) [10:13:05 ] : Det utredes, og det jobbes.
Én ting som man rakk å gjøre, var å øke ytelsene. Man økte altså
en del av satsene innenfor uføretrygd, men samtidig utsatte man
det man kunne gjøre for å sørge for at det lønner seg bedre å jobbe
ved siden av uføretrygd. Dette er stikk i strid med det statsråden er
bekymret for.
I tillegg er det slik at når vi nå vet at ledigheten
er der for en del, må vi passe på at en del mennesker ikke faller ut
av arbeidslivet. Da handler det også om å hjelpe flere mennesker
til å få den kompetansen de trenger for å fornye seg, for å komme
i arbeid eller bli i arbeid.
Én av de tingene som denne regjeringen har
gjort, som ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvar, er å kutte
ganske kraftig i bransjeprogrammene, altså etterutdanningsprogram
innenfor ulike bransjer. Det har gått fra elleve program i 2022
til fem program i dag. Hva vil statsråden gjøre – i samarbeid med
Kunnskapsdepartementet – for å sørge for at man slutter å kutte
i kompetansetiltak og begynner å øke de pottene?
Statsråd Tonje Brenna [10:14:03 ] : Til diskusjonen om nivået
på ytelser: Det er ikke en bent-fram-diskusjon. For det første blir
ingen verken friskere eller mer fungerende i samfunnet av å bli
fattigere. I en tid da prisene øker og folks utgifter øker, mener
jeg det er riktig at vi vurderer nivået på ytelsene, rett og slett
fordi folk må kunne klare seg. Jeg tror ikke man treffer et eneste menneske
som er avhengig av en ytelse i Norge, som mener at man har det for
bra. Jeg tror allikevel at det representanten peker på, at vi hele
veien må ha for øye insentiv for å komme i jobb, er ekstremt viktig.
Derfor mener jeg at noen justeringer kan være klokt, uten å ta vekk
det grunnleggende, nemlig arbeidslinjen.
Når det gjelder etter- og videreutdanning,
må jeg bare si at det er veldig gledelig at partene selv er så opptatt
av dette: at vi skal ha både en etter- og videreutdanningsreform,
at dette også prioriteres i oppgjørene, og at dette er diskusjoner
man tar mellom partene. Jeg er helt overbevist om at vi kan få til
kraftige ting på dette framover, fordi partene prioriterer det,
og fordi vi er helt avhengige av det, både for å holde folk i jobb
og for å sørge for at ingen sakker akterut når samfunnet endrer
seg og teknologien utvikles.
Henrik Asheim (H) [10:15:07 ] : Det er helt riktig at partene
er opptatt av dette. Da vi hadde budsjetthøring, nevnte vel alle
hovedsammenslutningene dette, men det var ikke fordi de syntes det
var så bra, det var fordi de kritiserte at man har kuttet dramatisk
i det tilbudet som mange ansatte trenger for å oppdatere kunnskapen
sin for å kunne stå i jobb lenger. Igjen sier man én ting – at dette
er veldig viktig – og så gjør man noe annet. Man reduserer, kutter
og gir et dårligere tilbud.
I tillegg må det være slik at ikke alle nødvendigvis må
innom Nav-kontoret for å få den første jobben. Det er også veldig
viktig at vi har et arbeidsmarked som gir folk som ikke har arbeidserfaring,
en sjanse inn, en CV og attester. Noe av det som denne regjeringen
har vært veldig opptatt av, er både å stramme inn innleieregelverket,
selv om vi vet at halvparten av dem som ansettes i bemanningsbransjen,
kommer fra arbeidsledighet, og å stramme inn på midlertidige ansettelser,
selv om regjeringens egen evaluering viste at dette er en vei inn
i arbeidslivet for dem som står nært arbeidslivet, men er utenfor.
Så hvordan bidrar disse endringene til at flere mennesker kommer
i jobb?
Statsråd Tonje Brenna [10:16:08 ] : Det bidrar de endringene
svært effektivt til, for underveis, mens disse endringene har blitt
gjennomført, har 150 000 flere kommet i jobb, ni av ti i privat
sektor. Men det stopper jo ikke der, for flere har også fått fast
jobb. Det er bra for den enkelte fordi man vet hva man har å forholde
seg til, og det er bra for bedriftene, som kan investere mer i sine
ansatte – apropos etter- og videreutdanning og bransjeprogram. Det
er også bra for den enkelte arbeidstaker av én grunn til, nemlig
at vi vet at lønna er høyere for den som er fast ansatt, enn for
den som er midlertidig ansatt. Så både for lommeboka, for forutsigbarheten
og for muligheten til å få påfyll gjennom et langt arbeidsliv er
det veldig bra at vi har gjort disse endringene.
Bildet kan ikke se så dystert ut som det representanten
forsøker å tegne, når vi vet at 150 000 flere har kommet i jobb,
og veldig mange av dem som tidligere var midlertidig ansatt, nå
har blitt fast ansatt. Det er bra for et omstillingsdyktig næringsliv,
det er bra for våre innbyggere, som får forutsigbare rammer å forholde
seg til, og det er bra for muligheten til å fylle på med kompetanse
gjennom et langt arbeidsliv. Det trenger vi – spesielt når flere
av oss må jobbe lenger.
Henrik Asheim (H) [10:17:10 ] : Det er jo dette som er paradokset.
At 150 000 flere har kommet i jobb, skal vi glede oss enormt over.
Det viser at det går bra på mange områder. Samtidig øker trygdeutgiftene
med 25 mrd. kr, så på et eller annet tidspunkt er det slik at vi mister
stadig flere ut, samtidig som de som er i jobb eller har vært midlertidig
ledige, har kommet inn. Det betyr bare at de som nå står utenfor,
trenger mer hjelp for å komme i jobb. Vi trenger flere tiltak, ikke
færre. Vi trenger flere insentiver, ikke færre. Vi trenger mer etterutdanning,
ikke mindre. Og på alle disse områdene har regjeringen gjort det
motsatte av hva man har sagt.
Mitt poeng er at ved å bære regjeringsansvaret
har man også mye makt til å få noe gjort. Det er vel og bra å bidra
i samfunnsdebatten, men det må også følges opp med politisk substans.
Sannheten er at på område etter område har man enten kuttet, redusert
eller minsket ambisjonene for å hjelpe folk i jobb. Man har bygget opp
tersklene for at flere kan prøve seg i arbeidslivet og brukt de
store pengene på å øke ytelsene istedenfor å hjelpe folk tilbake.
Mitt siste spørsmål er: Hva kan vi nå forvente fra statsråden av
endring av politikk, og ikke bare retorikk?
Statsråd Tonje Brenna [10:18:15 ] : Det er jo noen av oss som
er i stand til å ha to tanker i hodet på samme tid: både å delta
i samfunnsdebatten og å justere politikken der det er riktig.
Det stemmer ikke at vi har kuttet i arbeidsmarkedstiltak.
Vi har 11 mrd. kr i arbeid i dag for at flere skal kunne komme i
jobb, vi har trappet opp antall VTA-plasser, vi styrker Nav, og
vi har gjennomført en ungdomsgaranti som skal følge opp unge folk.
Jeg er spesielt opptatt av unge folk, for vi
vet at om man blir stående utenfor tidlig i livet, står man foran
et langt liv utenfor arbeidslivet, med alt hva det innebærer av
økonomiske bekymringer, fravær av mulighet til å tilhøre viktige
fellesskap og mulighet til å bruke sine evner og høre til i et arbeidsfellesskap.
Så jeg er veldig opptatt av de unge.
Det representanten kan forvente, er at statsråden om
ikke lang tid vil legge fram en stortingsmelding som handler om
nettopp dette. Der må vi ha som mål å få flere i arbeid, bl.a. de
unge. Vi må sørge for at flere får mulighet til å kombinere det
å jobbe med en eller annen form for inntektssikring hvis man ikke
kan jobbe fullt og helt, og vi må sørge for at flere blir kvalifisert
og kan fylle på med kvalifikasjoner gjennom et langt arbeidsliv.
Sveinung Rotevatn (V) [10:19:34 ] : Med all respekt for både
hovudspørsmålsstillaren og statsråden er det slik at det aller,
aller meste av varig utanforskap i dette landet startar heilt andre
plassar enn dei som no har vorte diskuterte. Det startar med sjukefråvær.
Der ser vi no ein svært urovekkjande tendens. Sjukefråværet auka gjennom
heile fjoråret, og fjerde kvartal i fjor nådde det 7 pst. Det er
nesten like høgt som under den aller verste smittebølga under pandemien,
og det er langt over eit normalnivå. Til samanlikning: Fjerde kvartal
2019, det siste før pandemien, var det på 5,7 pst.
Eg har ikkje oppfatta at denne regjeringa har
uttrykt bekymring for dette, og langt mindre føreslått å gjere noko
som helst – ingen forslag om å gjere nokon endringar i det som er
eit verdsrekordhøgt sjukefråvær, og som er starten på det aller
meste av det andre som hittil har vorte diskutert. Når det har vore
konsistente faglege anbefalingar, iallfall i 20 år, om å gjere nokre endringar
i denne ordninga, kvifor vil ikkje regjeringa gjere det?
Statsråd Tonje Brenna [10:20:38 ] : Vi har en IA-avtale som
har som hovedformål å gjøre noe med sykefraværet. Jeg er enig i
representantens beskrivelse av hvor bekymringsfullt dette fraværet
er, både for dem som er lenge borte fra arbeidsplassen sin, og for
de kollegaene som står igjen og rett og slett enten har færre kollegaer
å samarbeide med for å få gode arbeidsdager, eller stadig må treffe
på nye kollegaer fordi man har fravær fra jobb. Derfor er jeg helt
overbevist om at sykefravær også vil være en viktig del av den reforhandlingen
av IA-avtalen regjeringen nå straks skal gå i gang med.
Jeg er, som representanten, bekymret for den
sammenhengen det er mellom lange sykefravær og overgangen til AAP,
og overgangen fra AAP til uføretrygd. Det betyr egentlig at vi ved
å klare å skru litt på oppfølgingen tidlig i sykefraværsperioden
kan unngå at folk havner i lengre løp over i AAP og over på uføretrygd.
Jeg er innstilt på å gå inn i ordentlig gode diskusjoner og forhandlinger
med partene om det, men fordi sykefravær ikke har ett enkelt svar,
men må løses i fellesskap, tenker jeg at det er klokt å ta det i
de forhandlingene.
Sveinung Rotevatn (V) [10:21:42 ] : Sjukefråværet har vore
ein viktig diskusjon under IA-forhandling etter IA-forhandling –
det er jo heile poenget med IA-avtalen – men det har ikkje levert.
Det er framleis ekstremt høgt, og det er på veg opp, ikkje ned.
Då er spørsmålet kor lenge statsråden skal sitje og ikkje forhalde seg
til det. Vel, vi har ein del fagleg dokumentasjon som tilseier at
det faktisk er mogleg å gjere noko med dette. Når statsråden heilt
riktig seier at oppfølging i starten er det aller viktigaste, er
spørsmålet: Kven har insentiv til det? Er det arbeidsgjevarane,
som har null økonomisk ansvar etter dei første 17 dagane? Er det
arbeidstakaren, som har full kompensasjon heile vegen? Når ekspertgruppa
til sysselsetjingsutvalet føreslo å endre kompensasjonsmodellen
slik at bl.a. arbeidsgjevarar får eit lengre ansvar for dette, kva
skjer med det? Det skjer ingenting med det, og iallfall ikkje med
kompensasjonsordninga for arbeidstakarar.
Er det ikkje snart på tide å snakke om den
elefanten som står midt framfor oss, midt på golvet, og som regjeringa
ikkje forheld seg til?
Statsråd Tonje Brenna [10:22:45 ] : Den elefanten snakkes det
om titt og ofte, og jeg kan berolige representanten med at jeg også
er veldig engasjert i å få ned fraværet. Hadde jeg hatt en enkel
løsning på hvordan vi skal lykkes med det – og som ikke handler
om f.eks. å ta vekk inntektene for den som blir sykmeldt, eller
den typen ting, hvor den grunnleggende tanken er at blir man litt
fattigere, blir man litt friskere – hadde jeg lansert den løsningen,
men det finnes ikke så enkle løsninger. Derfor er jeg opptatt av,
spesielt hvis vi skal få gjort noen ting med ordningen på sykefravær,
at vi må gjøre det sammen med partene. Mitt veldig klare inntrykk
er at partene også er veldig opptatt av å få gjort noe med dette,
både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Vi er nødt til å få
fraværet ned, men jeg er grunnleggende sikker på at det å jobbe
sammen med partene, som vi har tradisjon for å gjøre i Norge, er
bra for å finne gode ordninger som står seg over tid, og for å få
effekt av de avtalene vi inngår, og det er også det som over tid
vil gjøre at vi i realiteten, i praksis hver eneste dag på arbeidsplassene
våre, vil være i stand til å følge opp det vi beslutter.
Jeg er opptatt av å få fraværet ned, og det
kommer vi til å jobbe videre med, sammen med partene.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) [10:24:00 ] : Jeg bet meg merke
i en kommentar statsråden hadde i det hun mener er det eminente
intervjuet med Aftenposten. Hun sier at hun er urolig for en ny
jobbkultur, der mye handler om å stille krav, bl.a. om retten til
å jobbe deltid eller redusert. Sånn jeg ser det, må vi, hvis vi
skal forvente at vi skal jobbe hvert minutt vi kan, gjøre dette forenlig
med å få barn. Vi vet at mangel på tid er en av faktorene som pekes
på når fødselsraten nå går ned. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har tidligere anslått at ca. 4 200 foreldre jobber 80–90 pst. mens
de har unger under 2 år. Forstår jeg statsråden rett i at hun ønsker
at idealet skal være å presse alle disse 4 200 foreldrene som har
valgt annerledes, ut i jobb når de har små barn under 2 år?
Statsråd Tonje Brenna [10:25:03 ] : Jeg tror eksempelet fra
den artikkelen handlet om unge som f.eks. hadde lyst til å jobbe
som influensere eller ha mulighet til å tjene seg rike raskt uten
nødvendigvis å se for seg seg selv som arbeidstakere i det ordinære
arbeidslivet. Det var det som var poenget.
Jeg er likevel enig i at vi må ha et samfunn
der det er mulig å kombinere arbeid med det å bli foreldre. I Norge jobber
vi allerede tredje minst i OECD. Det er bare i Tyskland og Danmark
man jobber mindre enn oss. Vi er avhengige av arbeidskraft i dette
landet for å løse oppgavene som ligger foran oss.
Samtidig har vi store muligheter for å gjøre
tilpasninger gjennom arbeidsmiljøloven, som er en sterk vernelov
for arbeidstakere, også småbarnsforeldre som er arbeidstakere.
Jeg har to unger selv. Jeg har ingen problemer
med å forstå at veldig mange foreldre opplever stress og press knyttet
til å ha unger og kombinere det med jobb. Jeg føler meg som Tårnfrid
hver eneste dag. Men jeg tror vi må erkjenne at å bruke 750 mrd. kr
i bortfall av BNP i året på f.eks. å kompensere foreldre for å jobbe
80 pst. ikke er riktig bruk av penger. Vi trenger den arbeidskraften
vi har i dette landet.
Presidenten [10:26:10 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:26:21 ] : Rett før påske behandlet
vi i denne salen flere saker som har betydning for dagens og framtidens
pensjonister. Derfor vil jeg rette mine spørsmål også til statsråd
Brenna.
Vi valgte å stå utenfor både pensjonsreformen
og meldingen som var til behandling. Årsaken til det var rett og
slett at vi mener begrunnelsene man legger til grunn, og bakgrunnen
for pensjonsreformen, har vært påstander om sviktende økonomisk
grunnlag i framtiden. Fasiten så langt er at de økonomiske forutsetningene
for pensjonsreformen har vært feil, og det er ingenting som tyder
på at AS Norge kommer til å gå konkurs i overskuelig framtid. Statens
pensjonsfond utland er større enn noen trodde var mulig, og per
nå er verdien av fondet dobbelt så stor som forpliktelsene til alderspensjon.
Nok en gang er sviktende statsøkonomi et argument
for å svekke pensjonssystemet gjennom bl.a. å øke pensjonsåret.
Faktum er at regjeringen ønsker å overføre ressurser til andre områder,
som store subsidier til symbolske klimatiltak og bistand og flyktningkostnader som
vokser til nye høyder for hvert år.
Noen av dem som var sterkt kritiske til disse endringene,
var fagarbeidere med tunge yrker og kort utdannelse, men lang yrkeskarriere.
Det var de som sto sterkest på barrikadene mot å få et lengre yrkesliv;
de hadde allerede tunge nok dager.
Synes statsråden det er rettferdig at de som
har bidratt gjennom et langt yrkesliv, skal måtte stå lenger i arbeidslivet
for å betale for prioriteringene som regjeringen har gjort?
Statsråd Tonje Brenna [10:28:01 ] : Jeg har lyst til å korrigere
inntrykket som skapes, på tre områder.
Det første er at dette er endringer som svekker
pensjonssystemet vårt – det gjør de ikke. Med en befolkning som
endrer seg, er det naturlig at vi også endrer pensjonssystemet.
Da folketrygden ble innført i 1967, var forventet levealder for
menn i Norge 72 år. I dag er den 82 år. Ettersom vi lever lenger
og også er friske lenger, har flere av oss anledning til å bidra
lenger. Derfor mener jeg det var riktig at man i 2011 besluttet
at pensjonsalderen skulle økes gradvis, og jeg mener de grepene
vi nå har tatt for å følge opp det, er riktige.
Det andre jeg vil korrigere, er: Jeg synes
det er litt uelegant i sammenhengen å si at pensjonsalderen økes
i det norske pensjonssystemet for å finansiere innvandring og unyttige
klimatiltak. Det er en beskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i,
og jeg synes det er en unødvendig karikering av det som er ganske
tøffe politiske prioriteringer for alle politiske partier når man
skal prioritere statsbudsjetter og ulike tiltak vi har behov for
innenfor ulike områder.
Til slutt er det dette som handler om sliterne
i arbeidslivet vårt – mennesker som med ulikt helseutgangspunkt
går på jobb i yrker hvor man rett og slett, fordi man jobber der
man gjør, blir utslitt tidligere enn såkalt normert pensjoneringsalder.
Jeg er opptatt av de yrkesgruppene. Jeg mener vi må ha et system
som også tar godt vare på dem.
Derfor har vi, også gjennom pensjonsforliket,
signalisert veldig tydelig fra Arbeiderpartiet og regjeringens side
at vi skal ha en egen sliterordning i folketrygden. Den skal vi
utarbeide sammen med partene, sånn at den treffer best mulig.
Jeg mener vi trenger å trygge dagens unge og
dagens eldre på at vi har et godt pensjonssystem både for dem som
allerede har gått av med pensjon, og for dem som går av om 50–60 år.
Derfor mener jeg at grepene vi har gjort med å justere løpende pensjoner,
måten vi justerer opptjening av pensjon på, og hvordan vi får de
andre ytelsene i folketrygden til å henge sammen med pensjonssystemet,
er viktig. Det kommer til å sikre også framtidens pensjonister.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:30:05 ] : Jeg tror ikke vi blir
enige om grunnlaget for pensjonsmeldingen og pensjonsendringene.
Den største utfordringen for velferdsstatens
bærekraft er at mange mennesker i arbeidsfør alder ikke deltar i
arbeidsmarkedet og derfor heller ikke bidrar til finansieringen
av velferdsstaten. Selvsagt er det mange som er syke og ikke har
muligheten, men det er ikke bærekraftig at vi har så mange uføre
og unge uføre i Norge. Fokuset må være på å utnytte all restarbeidsevne,
om den så bare er 10 pst., samt at eldre som ønsker å delta utover
pensjonsalder, velger å gjøre det frivillig. Noe av det som er aller
mest utfordrende for framtidens bærekraft, er kostnadsforpliktelsene
som innvandring fører med seg, med innvandrere fra ikke-vestlige
land som har langt lavere arbeidsdeltakelse enn resten av befolkningen.
Dette koster vanvittige summer.
Vi har fremmet flere forslag som hver for seg
ville ha bidratt til å øke statens inntekter og redusere kostnadene,
men regjeringspartiene har ikke stemt for disse. Er statsråden enig
i at det ville vært bedre å få flere til å delta framfor å laste
pensjonsforpliktelsene over på dem som allerede bidrar?
Statsråd Tonje Brenna [10:31:18 ] : Det er statsråden enig
i. Mitt veldig klare mål er at flere av majoritetsbefolkningen skal
delta i arbeidslivet, spesielt trenger vi at de unge selv opplever
å høre til, at de får lønn inn på konto hver måned og kan forsørge
seg selv, men vi trenger også at flere blant innvandrerbefolkningen
deltar i arbeidslivet, kanskje spesielt kvinner, som vi vet er viktig
for hvorvidt ungene påvirkes til å se seg selv som arbeidstakere
i framtiden eller ikke. Så mitt klare mål er at både flere unge
mennesker og flere innvandrere skal komme i arbeid.
Så tror jeg vi må være tydelige på at både
å forvente at den som kan bidra i arbeidslivet, gjør det, og å skru
på de politiske virkemidlene vi har for å sørge for at folk kan
kvalifiseres for arbeid, er viktig. Derfor er jeg opptatt av norskopplæring,
jeg er opptatt av at vi møter innvandrerne våre med forventninger,
og derfor skrur vi nå på introduksjonsprogrammet for å arbeidsrette
det tydeligere, slik at folk reelt sett blir klar for arbeidslivet
og kan klare seg selv ved ankomst til Norge.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [10:32:29 ] : Som statsråden
sa, ble folketrygden opprettet i 1967 for å sikre arbeidsfolk en
pensjon som kunne gi dem en verdig alderdom. Fremskrittspartiet
sier derfor nei til å kutte i arbeidsfolks opparbeidede pensjonsrettigheter, som
nå vedtas av et stort flertall på Stortinget gjennom forliket. Det
er dette andre partier og LO – som skal ivareta arbeidsfolks rettigheter
– kaller rettferdig. Fremskrittspartiet kaller det ekstremt urettferdig.
Mens arbeidsfolk skal straffes og fratas rettigheter, øker altså Statens
pensjonsfond utland voldsomt. Per nå er verdien faktisk dobbelt
så høy som forpliktelsene i alderspensjonen.
Hvordan kan statsråden forsvare – åpenbart
med god samvittighet – at de som har bygget landet og skapt den
velferden vi har i dag, blir de som kommer tapende ut av forliket?
Statsråd Tonje Brenna [10:33:23 ] : Det er jeg grunnleggende
uenig i. Kjernen i pensjonsforliket er både at vi får bedre løpende
reguleringer av pensjoner, at vi får bedre opptjening av pensjon,
og at vi får bedre sammenheng mellom de øvrige ytelsene i folketrygden
og pensjonssystemet, sånn at folk slipper å være urolig for om man
går på et eller annet sort hull på vei mellom f.eks. uføretrygd
og pensjonstilværelse. Vi sørger for at de som jobber i et yrke
hvor man blir utslitt i kraft av å være arbeidstaker i det yrket,
får egne ordninger gjennom folketrygden, en såkalt sliterordning,
og vi sørger for at vi har bærekraft i pensjonssystemet vårt i en
tid der det blir færre unge som kommer inn i arbeid – både fordi
det fødes færre barn og fordi færre unge blir sysselsatt og dermed
kan bidra til å øke inntekten i folketrygden – samtidig som vi blir
flere eldre, som med rette og med god samvittighet skal ta imot
sine pensjoner over flere år som pensjonister.
Jeg mener dette er grep som sikrer både dagens
og morgendagens pensjonister. Jeg er glad for at et så bredt stortingsflertall
har kommet til at dette er et godt forlik å inngå, og det kommer
til å sikre bærekraften i velferdsstaten i framtiden.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [10:34:28 ] : Vi ser også
at sviktende statsøkonomi stadig vekk blir brukt som et argument
for å svekke pensjonssystemet. Det skjer samtidig som at oljefondet
i dag passerte 17 300 mrd. kr. Fremskrittspartiet mener det er en skam
at det faktisk er enslige minstepensjonister i Norge med en inntekt
som er mer enn 30 000 kr under EUs fattigdomsgrense. At Arbeiderpartiet
prøver å overbevise folk om at det er partiet for dem som sitter
nederst ved bordet, faller dermed på sin egen urimelighet. Vi i Fremskrittspartiet
vil også fortsette kampen mot det vi kaller for pensjonsranet, som
gifte og samboende pensjonister opplever. Fordi man lever sammen
med den man er glad i, trekkes det altså av opparbeidede pensjonsrettigheter.
Det er ikke rettferdig, det er urettferdig. Det mangler ikke på
ressurser, men det mangler prioriteringer.
Er statsråden enig i at i denne dyrtiden er
det særlig minstepensjonistene som kommer dårligst ut – de må prioritere
om de skal ha middag på bordet hver dag, eller betale regninger
– og at det er enslige minstepensjonister som fortsetter å leve
under EUs fattigdomsgrense?
Statsråd Tonje Brenna [10:35:35 ] : Jeg er enig i at det er
en gruppe som skal prioriteres, og det er også derfor regjeringen
har gjort det. Vi har prioritert dem med de laveste ytelsene, og
vi fikk et veldig godt trygdeoppgjør i fjor, som jo også var et
viktig bidrag for pensjonistene. Jeg mener at det å si at regjeringen
eller Arbeiderpartiet ikke er urolig for fattigdom, ikke er riktig.
Jeg tror også representanten må ta inn over seg at det akkurat nå
er sånn at de som i økende grad blir fattige og opplever å ha det
vanskelig, er unge mennesker. Det er ikke til forkleinelse for eldre
mennesker som opplever å ha det vanskelig, men i store tall er det
de unge, de som står utenfor arbeidslivet, de som har høy gjeld
og høy rente akkurat nå, som har det aller vanskeligst. Derfor mener
jeg at det er galt å sette grupper opp mot hverandre, slik representantens
parti veldig ofte gjør. Jeg mener vi må kunne klare å prioritere
både billigere barnehage og gode trygdeoppgjør. Denne regjeringen
har gjort begge deler. Det mener jeg er bra for landet, det er bra
for folk, og det sikrer trygghet i en krevende tid for mennesker
i Norge.
Presidenten [10:36:38 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:37:07 ] : Å kutte klimagassutslepp
frå ferje- og båttrafikk er både effektivt og nødvendig for å nå
klimamåla. Både Vestland og Møre og Romsdal, som har gått føre i
å kutte utslepp, er heilt tydelege på at satsinga på nullutsleppsferjer
og -båtar har vore underfinansiert med fleire hundre millionar frå
staten si side tidlegare. Kystfylka er tydelege på at det no trengst
meir føreseielegheit i dei økonomiske vilkåra for omstillinga framover.
Fylka har vedtak om å stille krav til utsleppskutt i anboda sine,
men det kostar. Om ein ikkje får på plass betre føreseielegheit
i ordningane, vil det tvinge fylka til kanskje å lyse ut anbod utan strenge
utsleppskrav eller å kutte i rutetilbod og gode tenester. Kva gjer
regjeringa for å levere det som er lova i Hurdalsplattforma om å
få på plass både krav og føreseieleg kompensasjon for meirkostnadene
til fylkeskommunane når det gjeld utsleppskutt frå ferje- og båttrafikken?
Statsråd Erling Sande [10:38:15 ] : Takk for eit viktig spørsmål.
Vi lyt redusere utsleppa frå alle delar av samfunnet, og då veit
vi at ferjer og hurtigbåtar er ei viktig utsleppskjelde. Når det
gjeld ferjer, har vi kome eit langt stykke på veg. Veldig mange
av dei ferjene som no går i norske fjordar og langs kysten, er nullutsleppsferjer.
Det er enno eit løp å gå når det gjeld hurtigbåtar, der vi ser at
teknologien ikkje er komen så langt. Då er det fleire viktige spor.
Det viktigaste er å sikre at rammene i overføringane til fylka rommar
at dei har økonomi til å gjere slike satsingar når dei stiller desse
krava om nullutslepp. Det andre er at vi generelt sett har eit verkemiddelapparat
som gjer det mogleg å få fram ny grøn teknologi. Det er to spor
vi jobbar langs for å oppnå det målet representanten er oppteken
av, nemleg å få ned utsleppa langs kysten og i landet elles.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:39:23 ] : Takk for svaret. I
mitt fylke er det no faktisk kniven på strupen, med kutt i samferdselsbudsjetta.
Det er realiteten. No er f.eks. ei viktig hurtigbåtrute mellom Hamnsund
og Ålesund rett og slett føreslått lagd ned for å få budsjettet
til å gå opp. Det statsråden snakkar om, at ein må ha gode nok vilkår,
er ikkje heilt verkelegheita no. Dette rammar tilbodet til folk,
særleg pendlarar, skuleungdom og f.eks. dei som skal til spesialisthelseteneste
i Ålesund. Forskrifta var på høyring i 2023, men når kjem desse
føreseielege rammevilkåra som regjeringa har varsla?
Statsråd Erling Sande [10:40:08 ] : Eg har forståing for at
lokale og regionale politikarar kan synast det er krevjande å få
økonomien til å gå i hop. Sånn vil det ofte vere. Etter at Senterpartiet
og Arbeidarpartiet kom inn i kontora, har vi styrkt den fylkeskommunale
økonomien. Vi har lagt om inntektssystemet til fylka for å prøve
å sikre at ein kan halde oppe eit godt tilbod. Så må vi heile tida
følgje situasjonen, for vi veit at også kostnadsvekst og rentevekst
slår inn i den fylkeskommunale og den kommunale økonomien no, og
då er sjølvsagt dei økonomiske rammene viktige. Det er jo eit spørsmål
for kommuneproposisjon og budsjett når den tid kjem.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:40:54 ] : Takk for svaret. Eit
teknisk berekningsutval kom med nye tal no i mars. Då synte det
at noko av det som verkeleg har sprekt i fylkesøkonomien, er ferje-
og båttrafikken. Det sette også spørsmålsteikn ved om den omlegginga
av fylkesfinansieringa var god nok, særleg med tanke på båtar. Komiteen
vedtok at ein skulle innhente oppdaterte tal for å få ei felles
verkelegheitsforståing, i lag med fylkeskommunane. Det eg lurer
på, er: Er det gjort? Og kva har kome ut av dei tala? Har ein forståing
i departementet for kva dette faktisk betyr om vi skal greie dei utsleppskutta
som ein har sett seg mål om?
Statsråd Erling Sande [10:41:41 ] : Eg håpar å bli trudd på
at departementet og regjeringa har eit engasjement for den fylkeskommunale
økonomien. Kva betyr dette for folk? Jo, fylkeskommunane tilbyr
viktige tenester. Skule og transport, som vi her snakkar om, er nokon
av kjernetenestene. Det er det som betyr noko for folk – at det
kan vere eit godt transporttilbod rundt om i landet, i dei respektive
fylka, at ein kjem seg til og frå, at ferja går når ho skal, at
det er busstilbod og hurtigbåttilbod rundt om i landet vårt. Så
spørsmålet er svært viktig.
Vi har òg nytta sjansen til å nemne det frå
regjeringa si side – og ønskt nettopp å få ned kostnadene folk opplever
ved bruk av ferje. Det er bakgrunnen for det ferjeløftet som Senterpartiet
og Arbeidarpartiet har fått til, der vi har gjort ei rekkje strekningar
langs kysten gratis. Vi har halvert prisane på dei andre sambanda.
Det trur eg også betyr svært mykje for næringsliv og folk langs kysten.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:42:46 ] : Mange er glade for
dei gratis ferjene, men tilbakemeldinga til meg frå mitt fylke er
at det kanskje er underfinansiert, for noko av sprekken i mitt fylke
kjem av at inntektene frå billettar osv. blir for låge til at ein
greier å gje eit godt nok tenestetilbod.
Så spørsmålet mitt er igjen: Korleis vil staten
og departementet, og statsråden som øvste leiar for Kommunaldepartementet,
angripe dette framover? Og kva vil regjeringa sin bit av dette bli?
Det kom altså ingenting i NTP, no er det kommuneproposisjonen som
ligg på bordet, og ute er særleg Vestland, Møre og Romsdal og Rogaland
og andre kystfylke veldig utolmodige når det gjeld dette.
Statsråd Erling Sande [10:43:44 ] : Økonomien i kommunal sektor
blir i stor grad fastlagd i kommuneproposisjonen og i budsjetta.
Det er dei viktige dokumenta som vi no driv og jobbar fram. Dei
vil vere viktige for kommunesektoren for å sjå kva økonomisk handlingsrom
ein har framover. Då tek vi sjølvsagt innover oss det som er verkelegheita
rundt om i kommunar og fylke, slik at vi skal sikre at kommunane
og fylka kan tilby innbyggjarane eit godt tenestetilbod. Det har heile
vegen vore viktig for denne regjeringa, og det har vi også vektlagt
allereie i det fyrste budsjettet, med støtte frå representanten
Kjerstad sitt parti. Vi har lyfta kommunesektoren og sikra meir
midlar til kommunane og fylka for ei god tenesteyting til innbyggjarane.
Presidenten [10:44:35 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Hege Bae Nyholt (R) [10:44:54 ] : Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Den siste tiden er det kommet fram en lang
rekke tilsynssaker om konsernet Læringsverkstedet sine barnehager.
Tilsynet dokumenterer flere metoder for å trikse penger ut av driften
av den enkelte barnehagen. Jeg nevner:
Franchiseeier skulle ha 5 pst. for
bruk av navnet Læringsverkstedet.
Kostnader til oppkjøp av barnehager har gått på bekostning
av barn og drift.
Husleier ble systematisk forhøyet da barnehager ble solgt
til utenlandske eiere.
Eiendommene ble bevisst feilpriset da de ble solgt, med
tilbakebetalingskrav på 39 mill. kr.
I saken om feilprising kan det være snakk om
milliardsummer. I saken om husleie fortsetter pengene å renne ut
av skattebetalernes lommebøker måned for måned. Dette er kommet
fram i tilsyn med enkeltbarnehager, men peker tilbake mot metoder
konsernet Læringsverkstedet bruker.
Er det ikke på tide at regjeringen lar Udir
føre tilsyn og kontroll med konsernene, ikke bare med de enkelte barnehagene?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:46:00 ] : Det er utrolig viktig
at vi har et framtidsrettet regelverk for finansiering og styring
av barnehagesektoren som setter ungenes behov først, som tar dagens
utfordringer i sektoren på alvor, og som gir bedre kvalitet i barnehagene
i årene som kommer. Med det forslaget som nå har vært ute på høring,
legger regjeringen opp til at det skal stilles strenge krav til
barnehagens bruk av tilskudd, som jeg forstår at representanten
er opptatt av i sitt spørsmål. I det forslaget ligger det at barnehager
f.eks. ikke skal kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte, sånn
som enkelte tilsynssaker har vist. Det er utrolig viktig at en fører
tilsyn med tilskuddsmottakerne, og det er det Udir jobber med.
Når det gjelder konkrete saker, kan jeg ikke
gå inn i det som er til behandling, men dette er selvsagt noe som følges
tett opp fra min side.
Hege Bae Nyholt (R) [10:47:04 ] : I dag har stortingsgruppene
til både Arbeiderpartiet, SV og Rødt møter med The Centre for International
Corporate Tax Accountability and Research (CICTAR), som har laget
en rapport om den norske barnehagekjeden Læringsverkstedet. Læringsverkstedet
har solgt de fleste av sine eiendommer til utenlandske eiere. I
dag kontrolleres de av det private fondet Brookfield. Rapporten
til CICTAR viser at Brookfield driver omfattende skatteplanlegging.
Rapporten slår fast at pengene fra norske skattebetalere havner
i Bermuda, i Luxembourg og på Barbados.
I Norge i dag sliter mange som betaler skatt,
med å få endene til å møtes. Synes ministeren at det at vi tillater
denne praksisen, er en respektfull måte å behandle skattebetalernes
bidrag på?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:47:49 ] : Det er utrolig viktig
at tilskuddene som går til barnehagene, faktisk blir brukt til god
kvalitet i barnehagene. Vi tar på alvor det som representanten beskriver.
Nettopp derfor er det nå ute, og avsluttet, et forslag til endringer
i finansiering og styring av barnehagesektoren. Vi skal ha strenge
regler og streng bruk av tilskuddet. Vi skal også ha god oppfølging
av dette og sikre at det faktisk blir brukt til barnehagene og kvaliteten
der.
Hege Bae Nyholt (R) [10:48:21 ] : Brookfield har et langt og
veldokumentert rulleblad med oppkjøp av velferdstjenester og infrastruktur
som er bygd opp og finansiert av stater og kommuner over hele verden.
I Frankrike og Storbritannia har de f.eks. kjøpt opp hjemmetjenester
og pleiehjem i rasende fart ved hjelp av dyre lån. Når dette har
blitt dyrt, har de flyttet eierskapet av eiendommen til skatteparadiser
og lempet kostnaden over på brukerne og de ansatte.
Storbritannias konservative finansminister
Jeremy Hunt reagerer sterkt på dette, og jeg siterer:
«To me it is the unacceptable face of
capitalism, because this is a sector that is under enormous pressure.
It is wholly inappropriate given the purpose of the sector is to
look after literally the most vulnerable people in our society.»
Deler statsråden sin britiske kollegas bekymring?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:49:13 ] : Ja. Barnehager skal
ikke være kommersielle investeringsobjekter.
Jeg viser til at regjeringen har innført nye
krav til regnskap som gir oss helt nødvendig åpenhet om hva pengene
i barnehagen brukes til. Tydelige krav til regnskap, til dokumentasjon
og til rapportering for alle private barnehager er helt avgjørende
for at Utdanningsdirektoratet skal kunne føre tilsyn med at offentlige
tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med regelverket.
Jeg viser igjen til de forslagene om endringer
i barnehageloven som har vært på høring. Forslagene skal bidra til
at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnehagedrift
og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling over tid.
Vi ønsker også et effektivt tilsynssystem som
legger godt til rette for sektoren og for god etterlevelse av dette regelverket.
Regjeringen har derfor foreslått å gi både kommunene og det nasjonale
tilsynet flere virkemidler for å sikre dette.
Hege Bae Nyholt (R) [10:50:16 ] : Jeg synes det er noe oppsiktsvekkende
at statsråden fortsatt kan utvise en så stor tillit til noen som
vi vet allerede har stjålet penger fra vår felles lommebok. Statsråden
gjentar gang på gang, og jeg tror henne på det, at dette på den
ene siden ikke er greit, men at hun ikke har noen mulighet til å undersøke
saken nærmere.
Rødt mener at vi trenger et generaltilsyn med
kommersielle barnehagekjeder. Jeg tror de fleste tenker at hvis
noen har stjålet fra lommeboka di, så kan de ha stjålet andre ting
også. Da sjekker vi om laptopen, bilen og nøklene har tatt samme
vei. Pleier ikke statsråden å gjøre det samme? Haster det ikke?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:50:54 ] : Som jeg tidligere
har sagt, er det gjort flere endringer for å sikre større åpenhet
og kontroll med midlene i sektoren. Som jeg sa tidligere, skal ikke
barnehagene være kommersielle investeringsobjekter. Derfor er det
også viktig at vi framover gjør de endringer i regelverket som vi trenger
for å sikre at det faktisk blir etterlevd, og det er vi nå i full
gang med.
Presidenten [10:51:17 ]: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:51:32 ] : En viktig forutsetning for
at elevene skal lære både faglig og sosialt, er at de er til stede
på skolen. Stort fravær kan tyde på at elevene ikke trives på skolen
og ikke lærer det de skal. På Støre-regjeringens vakt har vi sett
en urovekkende vekst i elevenes fravær på 10. trinn. Regjeringen
har selv valgt å sette fraværsgrensen i videregående i spill. Fraværsgrensen
vi i Høyre fikk på plass i vår regjeringstid, er evaluert. Den faglige
evalueringen fra Fafo viser at fraværsgrensen har vært en stor suksess.
Fraværet har gått ned med om lag 30 pst., mest hos dem med høyest fravær.
Eksamenskarakterene til elevene har gått opp.
Mye tyder på at fraværsgrensen bidrar til å
utjevne sosiale forskjeller. Det er ikke alle som har en mor eller far
som passer på at ungdommen går på skolen. Nå forsøker regjeringen
å lage en ny fraværsgrense. Forslaget om å heve grensen fra 10 til
15 pst. vil svekke fraværsgrensen, forslaget om å fjerne dokumentasjonsplikten helt
gjør det lettere å skulke, og forslaget om ikke å skille mellom
sykdom, politisk fravær og skulk gjør det vanskeligere å være syk.
Regjeringens forslag har derfor møtt motstand. Til og med Elevorganisasjonen,
som er imot fraværsgrense, mener at Høyres fraværsgrense tross alt
er bedre enn regjeringens forslag.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvorfor vil
regjeringen gjøre det lettere å skulke og vanskeligere å være syk?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:53:28 ] : La det være helt
klart: Vi har ikke gjort endringer i fraværsreglene. Representanten
kan ta det helt med ro, vi har fraværsregler og skal ha fraværsregler.
Men med nettopp de reglene som representanten Sanner viste til,
har fraværet igjen økt. Jeg håper at Høyre er med på at vi da må
vurdere om reglene som vi har i dag, kan gjøres bedre, for elevene
skal være til stede på skolen. Vi innfører fra høsten av en rett
til fullføring, og da må vi selvsagt sørge for at det henger sammen
med fraværsreglene, for å sikre at vi har gode regler som virker
godt framover i tid. Det er viktig at elevene er til stede på skolen.
Det vil bidra til at de lærer mer, at de får ta del i det viktige
fellesskapet på skolen og blir bedre rustet til å delta i høyere
utdanning og i arbeidsliv.
Jeg er enig med representanten Sanner i at
det er alvorlig at fraværet øker, at elevene er borte fra skolen.
Det er ikke bare ett forslag som ligger ute til høring. Det har vært
flere forslag til endringer i fraværsreglene, som vi ønsket å få
tilbakemelding på. Høringen er nettopp avsluttet, og vi vil få en
høringsoppsummering og anbefalinger fra Udir senere i vår. Det ser
jeg fram til – i lys av alle de gode innspillene som har kommet.
Jan Tore Sanner (H) [10:55:02 ] : Det er riktig at regjeringen
ikke har gjort endringer, men Arbeiderpartiet har hatt et løpende
seminar om fraværsgrensen i flere år. I en tid hvor mange piler
i skolen peker i feil retning, tar statsråden en stor risiko når
hun setter denne faste rammen for elever i videregående skole i
spill.
Jeg har gått igjennom høringsinnspillene som
har kommet så langt, og ser at flertallet blant fylkeskommunene
avviser det som er regjeringens primære forslag, som i realiteten
gjør det lettere å skulke og vanskeligere å være syk. Et flertall
ønsker heller å ta utgangspunkt i dagens fraværsgrense og se på
justeringer av den.
Mitt spørsmål er om statsråden nå kan gi et
tydelig signal med litt substans. Vil regjeringen nå legge bort forslaget
som gjør det lettere å skulke, og heller se på justeringer av dagens
grense?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:56:07 ] : Dette er en alvorlig
sak, for som representanten sier, har fraværet også økt med dagens
fraværsregler. For meg er det viktig at denne saken blir så godt
belyst som overhodet mulig, og jeg vil derfor oppfordre alle som
ønsker det, til å gi innspill til høringsforslagene. Jeg har ikke
tatt stilling til forslagene ennå. Jeg ser fram til å gå gjennom dem
på en grundig og god måte og avveie flere hensyn. Høringen er nettopp
avsluttet, og vi vil som sagt få en oppsummering og anbefaling av
Udir senere i vår. Jeg vet det er mange ulike syn, og mange er opptatt
av fraværsreglene, og det har jeg stor respekt for. Spesielt dette
med politisk fravær – for å trekke fram noe – er noe vi spesielt
har bedt om innspill og forslag til mulig innretning på.
Jan Tore Sanner (H) [10:57:01 ] : Jeg er klar over at det er
flere forslag som har vært ute til høring, men jeg er litt overrasket
over at statsråden ikke ser at det i en periode hvor fraværet er
på vei opp, er en risiko å sette denne faste rammen i spill. Fraværsgrensen
var med på å bidra til at flere fullførte videregående skole. Den
førte til at de som hadde det høyeste fraværet, var mer til stede.
Det virker sosialt utjevnende, og jeg trodde Arbeiderpartiet var
opptatt av det.
La meg ta tak i det helt konkrete som statsråden
viste til, nemlig politisk fravær. Mitt spørsmål vil være: Vil statsråden
skille tydelig mellom hva som er skulk, sykdom og politisk fravær,
slik det er i dagens fraværsgrense – med andre ord ta utgangspunkt
i justeringer av det vi har sett funke, fremfor å sette det hele
i spill?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:58:06 ] : Det er som sagt helt
riktig som representanten Sanner sier, at flere var mer til stede.
Men vi ser nå at det synker, og det er vi nødt å gjøre noe med.
Derfor er jeg veldig glad for alle innspillene
som har kommet, som også går på dette med egenmelding og belastningen
på helsetjenesten og fastlegekonsultasjonene, som jeg hørte gjengitt
i media var på 40 000 i året som følge av fraværsreglene. Det er
også forhold vi må se på. Det aller viktigste er at vi sikrer at
elevene faktisk er til stede på skolen. Det vil bidra til at de
lærer mer, får ta del i fellesskapet på skolen og blir bedre rustet
til å delta i høyere utdanning og arbeidsliv.
Margret Hagerup (H) [10:59:13 ] : Jeg registrerer at statsråden
ikke svarer på spørsmålet, men at en har en bekymring for fraværet,
og den deler vi.
Fraværet i 10. trinn er et resultat av noe
som har begynt tidligere. Mange av dem som jobber med skolefravær
i dag, sier de opplever at sakene blir stadig flere og elevene stadig
yngre. Hvis vi ikke klarer å hjelpe disse elevene i dag, kan det
både for dem og for samfunnet få konsekvenser som kan bli alvorlige
i framtiden.
Fafo slo allerede i april 2023 fast at forskningen
på fravær preges av mangelfull statistikk, og at det bør innføres
en nasjonal oversikt over fravær på alle trinn. Dessverre går tiden
uten at noe skjer. Høyre tok allerede i april 2022 til orde for
å innføre dette og har foreslått det i Stortinget. Elise Waagen
sa i Dagsavisen 26. oktober 2023: «Det er ingen grunn til å vente
med et nasjonalt fraværsregister.» Utdanningspolitisk talsperson
i Arbeiderpartiet mente i likhet med Høyre at dette er alvorlig, og
at det haster med å få på plass et fraværsregister.
Så langt har ikke ministeren levert, så spørsmålet
er: Når kan vi forvente at kunnskapsministeren får på plass et nasjonalt
fraværsregister i grunnskolen?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:00:20 ] : Regjeringen ønsker
bedre informasjon om fravær på alle trinn i skolen. Utdanningsdirektoratet
har anbefalt at det innføres et nasjonalt fraværsregister for grunnskolen.
Et sånt register vil gi bedre kunnskap om fravær via statistikk
og forskning, men viktige hensyn må veies opp mot hverandre før
vi beslutter innretningen på det. Et register basert på individdata
vil f.eks. innebære et inngrep i barns personvern.
Bedre informasjon om fravær er ikke løsningen
på utfordringen alene, men kan bidra til å sette søkelyset på problemet
og gi et bedre kunnskapsgrunnlag om fravær, sånn at vi kan utvikle
tiltak som virker. Regjeringen har dialog med partene i sektoren
om akkurat dette, og vi vil sørge for å lande det i løpet av svært
kort tid.
Presidenten [11:01:19 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:01:38 ] : Mitt spørsmål går til
kommunal- og distriktsministeren.
Opptil flere ganger har Fremskrittspartiet
sett seg nødt til å løfte kommuneøkonomien fra denne talerstolen.
Det er kanskje ikke så underlig når lokalpolitikere fra alle partier
og fra alle landsdeler forteller om det som er svært tøffe tider.
I 2021, da Senterpartiet inntok kontorene i Kommunaldepartementet,
gikk Kommune-Norge med 4,3 pst. i overskudd og hadde 72 mrd. kr
i disposisjonsfond – et fond som ofte benyttes i tunge tider eller
til investeringer i tjenester som eldreomsorg og skole. Med andre
ord arvet den rød-grønne regjeringen en sterk kommuneøkonomi.
Etter tre år med Senterpartiet i Kommunaldepartementet
er situasjonen dessverre en ganske annen. NRK kunne på mandag rapportere
at tre av fem kommuner måtte bruke av disposisjonsfondene, ikke
nødvendigvis for å bygge nytt sykehjem eller ny skole, men for å
få budsjettene til å gå opp. Samtidig viser SSBs KOSTRA-tall at
overskuddet har stupt til 0,8 pst. Dette får selvfølgelig konsekvenser
for kommunene og ikke minst innbyggerne, som er helt avhengig av
tjenestene som kommunene tilbyr.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil
statsråden fortsatt insistere på å holde fast ved det som er dagens
kommunalpolitikk fra regjeringen? Vil han fortsette å legge opp
til at norske kommuner blir utarmet, som beviselig skjer nå hvis
man sammenligner med forrige regjering?
Statsråd Erling Sande [11:03:42 ] : Fyrst til historieforteljinga:
Noko av det fyrste Senterpartiet og Arbeiderpartiet og regjeringa
gjorde då vi tok over etter eit fleirtal der Framstegspartiet inngjekk,
var å styrkje kommuneøkonomien. Framstegspartiet stemte imot. Vi
gav kommuneøkonomien eit løft, og det er viktig, nettopp av dei
grunnane som representanten Amundsen seier. Dette er viktige tenester
til innbyggjarane. Kommunane må kunne tilby ein god barnehage, ein god
skule og ei verdig eldreomsorg. Det er heilt sentrale tenester i
veldig mange sitt liv. Nettopp difor gjorde vi den styrkinga.
Kommunane har hatt god økonomi gjennom fleire år
– mange kommunar har hatt god økonomi, trur eg det er riktig å seie,
for ein del kommunar har hatt mindre inntekter og har hatt vanskelegare
med å få budsjetta sine i hop. Det er fordi spriken i kommunelaget
er større. Mens nokre kommunar har opplevd å ha gode inntekter,
har andre kommunar ikkje hatt desse inntektene. Nettopp difor går
vi no gjennom inntektssystemet og ser om vi kan jamne ut meir mellom
kommunane og prøve å løfte dei kommunane som har lågast inntekter, noko.
Rammene til Kommune-Noreg er tema for kommuneproposisjonen
og budsjettet, når den tid kjem.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:05:03 ] : Jeg takker for svaret.
Selv om KOSTRA viser et vel å merke lite overskudd på 0,8 pst.,
er ikke det tilfellet for en stor del av kommunene. Det var nemlig
40 pst. av kommunene som hadde et negativt resultat i 2023. Følgelig
må mange kommuner nå revurdere investeringer i tjenestene til innbyggerne,
og mange må faktisk kutte. Det innebærer at den helt nødvendige
utviklingen og opprustningen av f.eks. eldreomsorg nå skyves ut
i tid. Hva vil statsråden anbefale lokalpolitikere å gjøre, gitt
de rammene de sitter med, når de ser behovet for å investere, men
samtidig ikke får de økonomiske rammene fra en rød-grønt styrt stat
som er nødvendige for å gjøre de investeringene?
Statsråd Erling Sande [11:06:04 ] : Representanten peiker heilt
riktig på at fleire kommunar har det tøffare økonomisk no. Det er
regjeringa fullt klar over. Noko av grunnen til det er at prisveksten,
som heile samfunnet har opplevd, og renteveksten slår inn i Kommune-Noreg
også. Difor er det aller viktigaste den store politikken i dette
– den økonomiske politikken – der regjeringa har jobba aktivt for
å dempe prisveksten og stoppe renteveksten. Det er viktig også for
Kommune-Noreg. Men så, i neste omgang, blir det viktig at kommunane blir
sette økonomisk i stand til å gje innbyggjarane eit godt tilbod
– her er Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa heilt på linje i at
det er eit viktig spørsmål – og det har vi vist at vi har gjort
før. Og så er rammene til kommunane eit budsjettspørsmål, og difor
må eg kome tilbake til det i den forbindelsen.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [11:07:14 ] : Som en oppfølging
til Amundsens spørsmål: Kommunene opplever altså større økonomiske
utfordringer samtidig som de kommunale oppgavene blir flere, gjennom bl.a.
statlige pålegg, og det blir også oppgaver som er mer utfordrende
og mer komplekse. Det kan gjelde psykisk helse, rus, integrering
og ikke minst håndtering av en verdig eldreomsorg, som er svært
ulik fra kommune til kommune. I tider der innbyggerne opplever dyrtid, blir
gapet mellom hva kommunen kan levere, og hva innbyggerne forventer
av tjenester, større og større. Vi ser at kommunepolitikernes hverdag
handler om å kutte tjenester, for å unngå bruk av disposisjonsfond.
Som følge av at antallet eldre øker mer enn antallet barn reduseres,
vil kommunenes utgifter øke. Så da er spørsmålet: Hva vil statsråden
bidra med for å sette kommunene i stand til å dreie fokuset fra
å drive med kutt i tjenester til å ha utviklingsarbeid? Vil overføringene
til kommunal sektor øke framover for å dekke det økte utgiftsbehovet
som følge av demografien?
Statsråd Erling Sande [11:08:19 ] : No sa eg litt om økonomi
i det førre svaret mitt, så eg har tenkt å løfte fram nokre andre
ting som eg trur er viktige for Kommune-Noreg framover, og som vi
jobbar aktivt med frå regjeringa si side. Det handlar om å sjå på
forenkling: Korleis gjer vi det lettare for kommunane å disponere dei
ressursane dei har, innanfor rammene deira? Det er eit viktig arbeid.
Tillitsreforma som regjeringa har løfta fram, er også ein del av
det. Er det unødvendig rapportering vi kan ta vekk? Kan ein bruke
ressursane meir inn i tenestene? Og så er det å leggje til rette
for teknologi – ny teknologi. Det ser vi blir viktig, for det er
jo også krevjande å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Då er det
å ta i bruk ny teknologi, eksempelvis innanfor helse- og omsorgsområdet,
nyttig for å redusere kostnadene i omsorgstenestene – heimetenesta,
for å ta eit konkret eksempel.
Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) [11:09:22 ] : Som ordfører
i Lindesnes kommune sitter jeg av og til med en følelse av at debatten
dreier seg om hva som skjer i dette rom, og ikke om at Norge faktisk
består av kommuner – og kun det. Men vi har et fylkeskommunalt nivå
som forvalter store pengebinger, på en måte som kommunene bare kan
drømme om. Politikere som engasjerer seg i både lokalpolitikk og
fylkeskommunal politikk, melder om to helt forskjellige verdener
når det gjelder forvaltning av økonomiske ressurser. For Fremskrittspartiet
er det åpenbart at det å avvikle fylkeskommunen vil styrke kommunene
og frigjøre ressurser kommunene og næringslivet trenger i utviklingsarbeid, framfor
å finansiere et enormt byråkrati. Så mitt spørsmål går litt på det:
Hvorfor er det så liten vilje i regjeringen til faktisk å vurdere
å avvikle fylkeskommunen og tilføre kommunene både ansvar og betydelige
ressurser til å utvikle kommunene for en framtid som vi alle vet er
i endring?
Statsråd Erling Sande [11:10:22 ] : Det er fordi fylkeskommunane
i all hovudsak brukar midlane sine på å gje ungdomane våre ei god
vidaregåande utdanning, dei brukar dei på å gje eit godt kollektivtilbod
rundt om i heile landet vårt, og dei brukar dei på kultur. Dei har
ei rekkje oppgåver som er viktige for innbyggjarane. Viss ein fjernar
fylkeskommunen – ja, så må jo nokre andre gjere den jobben. Det
å seie at ein enkeltkommune, når vi veit kor variert kommunestørrelsen
er i landet vårt, er meir effektiv med omsyn til å drive vidaregåande skuler
enn det fylkeskommunane er – ja, det er iallfall ikkje noko eg kan
gå god for. Fylkeskommunane gjer ein svært viktig jobb, og vi er
opptekne av at dei også har økonomisk handlefridom til å få tilbydt
innbyggjarane dei viktige tenestene som dei har ansvaret for.
Presidenten [11:11:12 ]: Vi går videre
til siste hovedspørsmål.
Mari Holm Lønseth (H) [11:11:27 ] : Mitt spørsmål går til
arbeids- og inkluderingsministeren.
Jeg må innrømme at jeg fikk store forventninger
før påske da statsråden var veldig tydelig i sin retorikk om at flere
innvandrere må komme seg ut i arbeid, og at det også var på tide
å stille flere krav for å lykkes med det. Vi vet at færre innvandrere
er i jobb enn i befolkningen ellers. Det får store konsekvenser
for den enkelte, som ikke får ta del i det viktige fellesskapet
en jobb gir. Det får store konsekvenser for familien, som kanskje
må leve på én eller ingen inntekt fra lønnet arbeid. Og det er et
stort tap for samfunnet vårt, som sårt trenger både arbeidskraft
og skatteinntekter for å finansiere velferden vår.
Jeg mener et av de aller viktigste tiltakene
vi gjør for å sørge for at flere innvandrere kommer ut i arbeid, handler
om å gi dem den kvalifiseringen som arbeidslivet etterspør, og at
de lærer seg norsk. Det å kunne norsk er viktig, både for å delta
i samfunnslivet og ikke minst for å få respekt for grunnleggende
norske verdier. Det er i tillegg viktig at vi stiller tydelige krav
og har forventninger til den enkelte. Det handler både om å bry
seg og om å tro på enkeltmennesket. Krav om integreringskontrakt,
krav om å oppnå et visst nivå i norsk og krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere
mener jeg er gode eksempler på det.
Tittelen på stortingsmeldingen som statsråden
har presentert for Stortinget, er: Stille krav og stille opp. Derfor
hadde jeg også en tydelig forventning om at det kanskje kom flere
tydelige krav til den enkelte innvandrer som skal integreres i samfunnet
vårt. Men konkrete krav til den enkelte mangler dessverre i regjeringens
melding. Kan statsråden gi meg ett konkret, nytt krav som hun vil
stille til innvandrere som står utenfor aktivitet, og som hun ønsker
å gjennomføre denne sesjonen?
Statsråd Tonje Brenna [11:13:26 ] : Et helt konkret krav er
f.eks. at vi nå utvider retten og plikten til introduksjonsprogram
til å gjelde nyankomne opp til 60 år. Det er et veldig tydelig krav,
hvor vi forventer at også godt voksne innvandrere kommer i aktivitet
og arbeid, sørger for å ha en inntekt de kan leve av, og klarer
seg selv. Så deler jeg egentlig langt på vei virkelighetsbeskrivelsen
som representanten framførte, knyttet til at dette handler om norskopplæring,
det handler om introduksjonsprogrammet, og det handler om hvorvidt vi
f.eks. vektlegger arbeid og utdanning når vi vurderer hvilke kommuner
nyankomne skal bosettes i. Alt dette berøres i stortingsmeldingen
og er ulike viktige brikker i målet om å få flere i arbeid.
Jeg mener også at vår satsing på Jobbsjansen,
som har veldig gode resultater når det gjelder å få innvandrerkvinner
i jobb, har vært veldig viktig. Jeg mener de endringene vi gjør
i introduksjonsprogrammet, som arbeidsretter det tydeligere og bedre
forbereder innvandrere på å delta i arbeidslivet, er viktig. Jeg
mener faktisk at redusert barnehagepris er en veldig viktig del
av det å ha færre barrierer mot deltakelse, det at man vet at ungene
har det trygt og godt på dagtid mens man jobber, og at man har råd
til å benytte seg av det tilbudet. Og jeg mener også at de endringene
vi har gjort nå, med å lage et nytt norskopplæringsprogram som man
kan benytte seg av mens man er i aktivitet, er veldig viktig for
å sørge for at folk kan tilstrekkelig norsk, både for å ivareta
sikkerheten på den enkelte arbeidsplass og for å være mer attraktiv
i jobbmarkedet, for vi vet at norsk er den største barrieren mot
deltakelse.
Vi har gjort en rekke endringer allerede. Jeg
er innstilt på å gjøre flere, men jeg mener at det er veldig presist
beskrevet, egentlig, i tittelen på meldingen, nemlig at vi må både
stille krav og stille opp. Det å bli integrert er en lang prosess,
men det viktigste målet vårt må være å få flere i arbeid og aktivitet.
Og kombinasjonen av regjeringens arbeidsmarkedspolitikk og denne
stortingsmeldingen legger godt til rette for at vi skal lykkes enda bedre
med det framover.
Mari Holm Lønseth (H) [11:15:23 ] : Jeg er helt enig i alle
tiltakene som statsråden kommer med, men det statsråden presenterer
som et nytt tiltak, er ikke et tiltak som vil treffe dem som i dag
er innvandrere i Norge som står utenfor arbeidslivet. Statsråden
er veldig opptatt av at de skal inn i arbeid, og også jeg er veldig
opptatt av at de skal komme seg inn i arbeid, men det stilles altså
ingen nye krav til dem som allerede er kommet til Norge i dag. Vi
vet f.eks. at det er en større andel av innvandrere som mottar sosialhjelp,
sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er veldig alvorlig
at de ikke kan leve av en inntekt og forsørge seg selv, som hadde vært
til det beste og gjort at de i større grad kunne ha kommet seg ut
av vedvarende lavinntekt, hvor vi vet at innvandrere dessverre er
overrepresentert.
Derfor mener Høyre at en av de tingene vi kunne
ha gjort, var å innføre en aktivitetsplikt nettopp for disse sosialhjelpsmottakerne,
og da starte med dem som er opp til 40 år, for å sørge for at de
kan komme seg raskere ut i jobb. Er det et tiltak statsråden vil
innføre framover?
Statsråd Tonje Brenna [11:16:28 ] : Jeg mener vi må ha med
oss at andelen innvandrere som har gått fra å være utenfor arbeidslivet
til innenfor arbeidslivet, de siste årene har økt mer enn i befolkningen
for øvrig, så det er også gode tall på dette området. De siste årenes økning
har bidratt til å få veldig mange flere innvandrere i jobb.
Jeg er bekymret for at det egentlig er sånn
at fattigdommen i Norge i stort har byttet farge. I dag er brorparten
av de ungene som vokser opp i en familie med vedvarende lav inntekt,
barn av innvandrere, og vi vet også at det har veldig mye å si for
forutsetningene for både å klare seg i skolen og å få delta i arbeidslivet
senere. Jeg tror ikke jeg skal si ja eller nei til noen konkrete
forslag over bordet akkurat nå, bare si at jeg egentlig er åpen
for å vurdere det aller meste, for jeg mener at vi må gjøre mer
for å få innvandrerbefolkningen vår i arbeid. Det er både av hensyn
til dem og ikke minst fordi vi akkurat nå har en ubrukt arbeidskraftreserve
som bor i landet vårt, og som vi med fordel kan få i aktivitet,
også for å løse de store oppgavene vi står overfor som samfunn.
Mari Holm Lønseth (H) [11:17:29 ] : Nettopp det at regjeringen
er åpen for å vurdere og utrede diverse tiltak, er vel egentlig
ganske betegnende for integreringspolitikken til denne regjeringen.
Hvis man går gjennom den meldingen, er det utrolig få konkrete tiltak.
Det er en litt tydeligere retorikk om at man skal stille tydeligere
krav, men kravene uteblir, og tiltakene skal utredes. Det betyr
i praksis at vi har en tapt mulighet som kunne ha ført til at vi
fikk enda flere innvandrere ut i jobb.
Jeg er også fornøyd med at det er stadig flere
innvandrere som kommer seg ut i arbeidslivet, men det kan vi ikke
hvile på. Det er fortsatt sånn at det i andel er vesentlig færre
som er sysselsatt blant innvandrere enn blant befolkningen ellers.
Jeg mener noe av utfordringen også er at regjeringen har gjort veien
inn i arbeidslivet smalere. Det er vanskeligere nå å få en sjanse
til å komme seg inn i arbeidslivet enten gjennom et bemanningsbyrå
eller som midlertidig ansatt, noe som ville ha gitt muligheten til
å prøve seg og faktisk få en varig jobb. Hvorfor har regjeringen
valgt å gjøre veien inn i arbeidslivet smalere når det særlig rammer
denne gruppen?
Statsråd Tonje Brenna [11:18:32 ] : Jeg forstår at Høyres gruppe
i dag har en del felles talepunkter knyttet til at regjeringen gjør
ingenting, vi bare vurderer og utreder, og vi får ikke dette til.
Tallene er allikevel helt klare: 150 000 flere har kommet i arbeid
på vår vakt, ni av ti i privat sektor.
Det tar meg egentlig til det siste spørsmålet
til representanten, for hvis det er et så stort problem at vi har styrket
retten til heltid, hvordan kan det da ha seg at flere mennesker
har kommet i arbeid, og at sysselsettingsandelen i innvandrerbefolkningen
samtidig har økt mer enn i befolkningen for øvrig? Dette gikk ikke
spesielt godt på Høyres vakt, nå går det betydelig bedre. Jeg tror at
hvis vi brukte kreftene våre på å være uenige om det vi er uenige
om, og enige om det vi er enige om, og anerkjente at det av og til
også finnes gode resultater som kan komme av andre partiers politikk,
ville vi få til mer i fellesskap.
Jeg er innstilt på både å stille krav og å
stille opp. Det bærer hele denne stortingsmeldingen preg av, og
jeg er helt sikker på at når Stortinget behandler den og vi etter hvert
fatter noen beslutninger, kommer det til å bidra til å øke sysselsettingen
også i innvandrerbefolkningen.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:19:46 ] : Det er vel ei felles
forståing at vi skal vere eitt samfunn, og at vi skal stå på i lag.
Hovudtalspersonen for flyktningar, Adnan, som
eg møtte på Sula i fylket mitt, hadde ei bekymring der han stod
med ungdomane bak seg. Det var at dei ikkje skulle kome seg i jobb.
Som far og engasjert samfunnsborgar var han svært bekymra for at
dei unge skulle bli gåande på offentlege stønader og til slutt dra
til storbyen i staden for å kome seg i arbeid. Han var ganske direkte:
Det er ikkje lett å få jobbintervju når ein heiter Ali. Her er det snakk
om at det var vanskeleg for dei, sjølv om dei ville. Dei trong kvalifisering
og dei trong kopling til arbeidslivet.
Kva gjer regjeringa for å kople unge med innvandrarbakgrunn
sterkare til arbeidslivet, med kvalifisering og så vidare, slik
at dei blir mindre sårbare for arbeidskriminalitet? Kva gjer regjeringa
for å motarbeide diskrimineringa som openbert er i det norske samfunnet overfor
denne gruppa?
Statsråd Tonje Brenna [11:20:52 ] : Det er dessverre for mange
mennesker i Norge i dag som opplever både rasisme og diskriminering.
Det er et stort ansvar som påhviler oss alle, å jobbe mot den type
fordommer og bidra til at folk føler seg trygge, opplever å kunne
bli inkludert og høre til både på arbeidsplassen og i lokalsamfunnene
der de bor. Vi har laget en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering,
hvor dette med jobb er noe av kjerneelementet, og som også handler om
diskriminering i arbeidslivet.
Jeg tror likevel at det er to ting vi må fokusere
særlig på. Det ene handler om hvordan fravær av deltakelse i arbeidslivet
veldig tydelig går i arv. At mor og far ikke jobber, påvirker voldsomt
hvorvidt ungene jobber. Derfor må vi bryte sirklene og sørge for
å få innvandrerbefolkningen vår i jobb, også av hensyn til deres
barn. Det andre handler om norskopplæring. Der er jeg veldig glad
for at vi har fått på plass et nytt opplegg som man kan benytte
seg av mens man jobber, slik at flere innvandrere raskere kan lære
norsk og komme seg i arbeid.
Presidenten [11:21:55 ]: Den muntlige
spørretimen er omme.