Presidenten [12:55:41 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil 7 replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Truls Vasvik (A) [12:56:17 ] (ordfører for saken): Først må
jeg takke komiteen for et godt samarbeid også i denne saken. I forslaget
vi nå behandler, ber forslagsstillerne om at det gjøres en ny vurdering
av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger på gruppenivå
i helse- og omsorgstjenesten og prisjustere dagens alternativkostnad
for prioriteringsbeslutninger. Det er gjennomført skriftlig høring
i saken, og det kom inn to høringsinnspill. Jeg forutsetter at de
ulike partiene redegjør for sine ulike standpunkter.
Dagens alternativkostnad ved prioriteringsbeslutninger
i helse- og omsorgstjenesten er grundig faglig fundert og baserer
seg på omfattende forskning og store mengder data. Om vi skal gjøre
endringer i alternativkostnaden, vil det måtte gjennomføres etter
grundige utredninger. I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og
Senterpartiet sagt at vi skal legge fram en ny prioriteringsmelding.
Meldingen skal bl.a. vurdere persontilpasset medisin og sikre åpenhet
og etterprøvbarhet om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
Som en del av arbeidet med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget
for en ny prioriteringsmelding satte regjeringen i fjor ned tre
ekspertgrupper som tok for seg henholdsvis perspektiv, tilgang og
åpenhet i prioriteringer. Arbeidet som har blitt gjort i disse gruppene,
og som er levert, er relevant for problemstillingene som forslagsstillerne
her løfter, og vil bli fulgt opp i den kommende meldingen. Etter
vår mening vil det derfor være lite hensiktsmessig å gjøre endringer
i alternativkostnaden nå.
Som sagt: Representantene foreslår å prisjustere
alternativkostnaden. Både prisvekst og produktivitetsvekst vil være
sentralt dersom alternativkostnaden skal justeres. Før en beslutning
om en eventuell justering på bakgrunn av disse forholdene, vil det
være behov for en nærmere utredning av bl.a. tilgang på relevante
data, datakvalitet og om andre forhold bør inngå i en slik justering
– derav en hel prioriteringsmelding.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener derfor
det er uklokt å gjøre noe med alternativkostnaden nå, før vi har
et oppdatert kunnskapsgrunnlag og gjort de nødvendige vurderingene
som må til for å få en helhetlig sak på dette.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:58:39 ] : Når det gjelder den
alternativkostnaden som er i dag, begynner det å bli noen år siden
den ble satt. Den ble satt i Solberg-regjeringens prioriteringsmelding
Verdier i pasientens helsetjeneste, som ble lagt frem i 2016. Det
er riktig, som representantene påpeker, at det er lite trolig at
denne prisen eller kosten fortsatt er representativ for den reelle
alternativkostnaden i helsetjenesten.
Likevel er det slik at regjeringen, som tidligere
taler sa, skal legge frem en prioriteringsmelding og har varslet den
i 2025. Vi i Høyre mener at det vil være lite hensiktsmessig å ta
denne ene delen ut av den store prioriteringsdebatten og vedta den
nå, selv om vi forstår at det Fremskrittspartiet foreslår, er å
justere den. Vi satser og håper på at Arbeiderpartiet og Senterpartiet
gjør det de har sagt i merknader, og som også er sagt fra talerstolen her
nå, for de peker jo selv på at det fordrer et større utredningsarbeid.
Det arbeidet forventer vi at er i gang, og at man leverer på dette
når prioriteringsmeldingen kommer, for det er ingen tvil om at dette
er et viktig spørsmål, og at det er mange som er bekymret for at
kosten er for lav. Det er likevel noe med å behandle store, viktige
prioriteringsutfordringer og -spørsmål enten stykkevis og delt eller
i en helhet. For Høyre er det viktig at det ses i en helhet, i en
prioriteringsmelding, som vi ser frem til at Stortinget skal behandle
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Siv Mossleth (Sp) [13:00:57 ] : Prioriteringsbeslutninger er
viktig og kan bety veldig mye for folk. Det offentlige helsevesenet
gjør mange prioriteringer hver dag. Dagens alternativkostnad for
prioriteringsbeslutninger er i helse- og omsorgstjenesten basert
på omfattende forskning og store mengder data. Hvis en ser for seg
endringer i alternativkostnaden, er det et større utredningsarbeid.
Det er naturlig å vurdere det i forbindelse med denne regjeringens
varslede prioriteringsmelding.
Arbeidet er i gang, og for å sikre et godt
kunnskapsgrunnlag i arbeidet med den nye meldingen nedsatte regjeringen
i juli 2023 tre ekspertgrupper om perspektiv, tilgang og åpenhet
i prioriteringene. To av gruppene arbeider med tema av relevans
for problemstillingen som er løftet i dette representantforslaget.
Med tanke på antall representantforslag fra
Fremskrittspartiet virker det å være påfallende lite de fikk gjort
i de nesten åtte årene partiet satt i regjering eller var budsjettpartner
for høyreregjeringen. Fremskrittspartiet var i regjering, og representantene
Hoksrud og Wold satt i helse- og omsorgskomiteen og behandlet meldingen
da den ble lagt fram. Det hadde vært mulig å legge inn eksempelvis
prisjusteringer den gangen. Det kommer som sagt en ny prioriteringsmelding,
og for at den skal bli best mulig, må det brukes noe tid på den.
Morten Wold (FrP) [13:03:06 ] : I dag diskuterer vi en avgjørende
problemstilling innen helsesektoren som berører oss alle, direkte
eller indirekte, nemlig spørsmålet om den nåværende terskelverdien
for prioritering i helsetjenesten.
Fremskrittspartiet er veldig tydelig på at
den nåværende terskelverdien er utdatert og ikke lenger tjener som
en effektiv målestokk for ressursfordeling i helsesektoren. Vi har
lest statsrådens argumentasjon i svarbrevet. Dessverre mener vi
at den ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å utsette en justering
av terskelverdien. Det er viktig å skille mellom å fastsette ny
terskelverdi og kun å justere den eksisterende. Dette er to forskjellige tiltak
som må behandles separat. Vi mener at det er på høy tid å utføre
en nødvendig justering basert på dagens kunnskapsgrunnlag.
Alternativkostnaden er en kritisk faktor i
prioriteringssystemet vårt fordi den bestemmer hva som utgjør effektiv
ressursfordeling. Dessverre har vi sett en eksplosiv prisvekst den
siste tiden, som ikke bare påvirker kostnadene, men også inflasjonen
og råvareprisene. Det er derfor avgjørende at vår betalingsvillighetsgrense, grunnlagt
på konseptet alternativkostnad, justeres årlig for å opprettholde
sin reelle verdi. Vi har forståelse for at fastsettelsen av en ny
terskelverdi krever grundig arbeid og et solid kunnskapsgrunnlag.
Imidlertid mener vi det er fullt mulig å utføre en justering basert
på dagens kunnskapsgrunnlag, uavhengig av arbeidet med å fastsette
en helt ny terskelverdi. Flere faktorer, som pris og produktivitetsvekst,
er kjente og estimerte, og vi bør dra nytte av eksisterende data.
La meg peke på noen av konsekvensene av å opprettholde
en utdatert terskelverdi. For det første kan det føre til feilinvesteringer,
spesielt innen teknologi og legemidler, som vurderes hyppigst etter
denne målestokken. Dette er særlig uheldig i en tid der vi trenger
ny teknologi for å møte fremtidens utfordringer i helsevesenet.
For det andre kan det svekke tilliten til vårt prioriteringssystem,
som er ment å sikre effektiv ressursfordeling. Uten en oppdatert
terskelverdi vet vi ikke om våre prioriteringskriterier faktisk
oppfylles. For det tredje kan det føre til unødvendig lange ventetider
for norske pasienter, da realverdien av et godt leveår gradvis reduseres,
noe som kan resultere i vanskeligere forhandlinger og flere avslag
på grunn av feilaktige vurderinger. Til slutt kan det føre til underinvesteringer
i helse, da tiltak innen helsesektoren verdsettes lavere enn tiltak
med tilsvarende effekt i andre sektorer. Dette er uakseptabelt når
verdien av et statistisk liv utenfor helsesektoren har økt betydelig,
mens vår verdisettingsgrense har stått stille. Derfor oppfordrer
Fremskrittspartiet selvfølgelig alle til å stemme for en nødvendig
justering av terskelverdien, basert på dagens kunnskapsgrunnlag.
Det er på tide å sikre en effektiv ressursfordeling
i vår helsetjeneste som garanterer best mulig behandling og omsorg
for innbyggerne i Norge. Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets
forslag i saken.
Presidenten [13:05:57 ]: Då har representanten Morten
Wold teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:06:11 ] : I Hurdalsplattformen
sier regjeringen at vi skal legge fram en ny prioriteringsmelding.
Meldingen skal bl.a. vurdere persontilpasset medisin og sikre åpenhet
og etterprøvbarhet om prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med
meldingen, som er godt i gang, satte regjeringen i juli 2023 ned
tre ekspertgrupper – om perspektiv, tilgang og åpenhet i prioriteringer.
To av gruppene har arbeidet med temaer som er relevante for problemstillingen
i representantforslaget. Ekspertgruppen om perspektiv har bl.a.
vurdert hvordan et utvidet helsetjenesteperspektiv anvendes i ulike
prioriteringsbeslutninger og for ulike typer metoder, samt vurdert
andre samfunnsvirkninger. Gruppen har også pekt på behovet for å
vurdere alternativkostnaden som brukes i dag.
Ekspertgruppen om åpenhet foreslår bl.a. økt
åpenhet om norske myndigheters betalingsvilje. Ekspertgruppenes
rapporter er på høring, og fristen er 12. april 2024, altså denne
uken.
Regjeringen vil følge opp anbefalingene, bl.a.
vurderinger knyttet til alternativkostnaden i meldingsarbeidet.
Jeg vil likevel understreke at dagens alternativkostnad baserer
seg på omfattende forskning, store mengder data fra den offentlige
helsetjenesten i England og er et resultat av en rekke variabler
som kostnader i tjenesten, priser, produktivitet, endringer i dødelighet
og effektiviteten av helsetiltak. Et arbeid om alternativkostnaden for
norsk helsetjeneste er ressurskrevende, og det krever også store
mengder empiri og data for kostnader og produktivitet i helsetjenesten.
Eventuelle endringer og tilpasninger til en norsk kontekst må derfor
utredes og vurderes nøye.
Representantene foreslår i vedtaket å prisjustere
alternativkostnaden. I begrunnelsen foreslås det at alternativkostnaden
som brukes i dag, oppdateres i tråd med kostnadsveksten minus produktivitetsvekst
i helsetjenesten. Både prisvekst og produktivitetsvekst ville være sentrale
i en eventuell justering av alternativkostnaden. Før en beslutning
om at alternativkostnaden skal justeres på bakgrunn av disse forholdene,
vil det være behov for en utredning av bl.a. tilgangen på relevante
data, datakvaliteten og om andre forhold bør inngå i en eventuell
justering.
Presidenten [13:09:03 ]: Det vert replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:09:21 ] : Når nye metoder vurderes innført
i den norske helsetjenesten, ligger det ofte en kostnadseffektiviseringsberegning
til grunn. Beregningen gir et anslag på hvor mye ekstra det koster med
ytterligere et godt leveår ved innføring av den aktuelle metoden.
Med et godt leveår menes ett år med perfekt livskvalitet, også kalt
et kvalitetsjustert leveår. Det er det offentliges betalingsvillighet
for å frambringe et godt leveår som definerer hvorvidt en behandling vurderes
kostnadseffektiv.
Prisstigningen fra 2015 og fram til i dag er
på nærmere 30 pst., men på dette området er man altså tilbake på
2015-nivå. Hvordan forsvarer statsråden at verdien av et godt leveår
ikke er justert siden 2015?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:10:05 ] : Det har jo sin logiske
forklaring, som representanten selv beskriver.
Nå er vi i gang med et arbeid med ny prioriteringsmelding.
Alternativkostnaden er jo et tiltak i helsetjenesten hvor nytten
for andre pasienter som ellers kunne ha vært realisert med de samme
ressursene, kommer til uttrykk. Vi har i rapportene fra de gruppene
som har jobbet, flere forslag som spiller inn på representantforslaget
vi har til behandling i dag. Jeg vil gjerne komme tilbake når prioriteringsmeldingen
er ferdig, og peke på hva regjeringen mener er riktig vekting av
disse ulike parameterne og måten vi beregner kostnadene på når vi gjennomfører
prioriteringer.
Bård Hoksrud (FrP) [13:10:59 ] : Statsråden sier at det er
en logisk forklaring på at man ikke har endret lønns- og prisvekst
eller andre ting, slik man gjør på de aller fleste andre områder
i statsbudsjettet og andre steder. Det virker ikke som statsråden
forstår at konsekvensen av å ikke justere alternativkostnaden er
at den ikke lenger vil fungere som en målestokk for gode prioriteringer.
Det kan bety lengre ventetid før innføring av ny behandling og at
det som allerede er begrensede midler, investeres helt feil.
Det er alvorlig når vi vet at vi får kapasitetsutfordringer
i helsetjenesten i tiden framover, hvor ny teknologi og behandling
og nye måter å tenke på blir helt avgjørende for å møte disse utfordringene.
Dette er en underinvestering i helse.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge,
som et av verdens rikeste land, ikke faller enda lenger bak i helsetjenestene,
ved at vi ikke tar i bruk de helseverktøyene som er tilgjengelige?
Statsråd Ingvild Kjerkol [13:11:50 ] : Det er jo et spørsmål
som handler om de samlede ressursene vi som fellesskap prioriterer
til helsetjenesten, og ikke minst hvordan vi bruker disse ressursene.
Når jeg svarte som jeg gjorde på det første
spørsmålet fra representanten Hoksrud, var jo det fordi han forklarte
denne utfordringen med at vi har hatt prisøkning. Så jeg vil gjenta,
for å utdype det første spørsmålet til representanten, at eventuelle
muligheter for å gjøre endringer i alternativkostnaden, sånn som
vi bruker den i Norge, må utredes og vurderes nøye, sånn at vi er klar
over effekten av de endringene vi gjør.
Presidenten [13:11:08 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har òg
ei taletid på inntil 3 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [13:12:42 ] : Det var interessant å høre
på representanten Vasvik, som var veldig tydelig på, og det sa for
så vidt statsråden også, at dagens alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger
er grundig faglig vurdert, basert på omfattende forskning og store mengder
data fra England. Ja, den er nok sikkert det, men det er i hvert
fall ikke tvil om at arkitekten bak mye av det som ble den modellen
man valgte i Norge, også var tydelig på at dette må justeres. Flertallet
har altså valgt å ikke justere dette – siden 2015. Det betyr at det
er stor «mismatch» mellom hva man burde ha lagt til grunn, og hva
som faktisk er lagt til grunn.
Jeg skjønner at det er veldig bekvemt for alle
de andre partiene å bare skyve prioriteringsmeldingen foran seg.
At det er mennesker som venter på å få behandling, som ikke får
behandling fordi et godt leveår ikke er verdt mer enn det det var
i 2015, med hensyn til den økonomiske biten, synes jeg er trist.
Jeg synes det er trist på vegne av pasientene. Jeg hadde faktisk
håpet at flere av partiene hadde vært litt mer framoverlent og i
hvert fall sørget for at de kostnadene som er påløpt på alle andre områder,
også skulle bli tatt hensyn til i denne modellen. Så jeg er overrasket
over dette, men jeg skjønner jo at det sannsynligvis handler om
økonomi. Det handler om at enda flere medisiner og behandlingsformer
ville kunne bli tilgjengelig for flere mennesker. For Fremskrittspartiet
handler det om at vi raskest mulig skal sørge for at folk får behandling,
og at man tar hensyn til de kostnadsøkningene som har vært. Det
bør man også ta hensyn til med tanke på kanskje å få muligheten
til å få ny behandling og nye medisiner.
Dessverre ser det ut til at flertallet her
skal vente og vente, og da får vi håpe at prioriteringsmeldingen
kommer før valget i 2025. Den skulle jo egentlig kommet i 2024,
men regjeringen valgte å utsette den til 2025.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [13:14:59 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Stortinget tek no pause fram til votering kl. 14.
Stortinget tok opp att forhandlingane
kl. 14.
President: Nils T. Bjørke