Sveinung Rotevatn (V) [11:30:17]: Ein annan variant kunne jo vere at det er høgt under taket, men kort veg til døra.

Det er bra at det vert tenkt i mange parti, men det betyr ikkje at alle tankar er like kloke. Eg synest i og for seg at svaret frå statsråd Vestre no understrekar alvoret i og konsekvensane av å skulle gå i den retninga fleire, både medlemmar av regjeringa og andre politikarar, no har teke til orde for. Det er klart at viss sysselsetjinga vert redusert med 14 000 årsverk – eller 19 000, om ein tek med seinare studium, for det som vel allereie er Europas eldste studentar – vil det ha store konsekvensar.

Eit oppfølgingsspørsmål er jo: Dette forslaget vert gjerne grunngjeve – iallfall for dei som jobbar for det – med at det særleg vil vere gunstig for helse-, omsorgs- og pleiesektoren, at ein kan sluse masse folk inn dit. Vil ein ikkje også då sjå at ein får vel så store utfordringar i andre enden, med at folk vert ferdig seinare som sjukepleiarar, legar og alle dei gruppene vi har mangel på i helsevesenet?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:31:21]: En kan se det slik representanten gjør det. Det er viktig å understreke at de som tar til orde for i hvert fall å kunne diskutere eller vurdere hensiktsmessigheten av et slikt pliktår, ikke mener at ungdommene våre skal gå og gjøre ingenting. Det er snakk om verdiskapende arbeid. Det kan være i næringslivet, det kan være innenfor helsetjenestene våre, det kan være i velferdsstaten, det kan være i andre deler av det norske samfunnet. Tanken med dette er å ta ressursene i bruk og også å kunne gi unge mennesker en inngang til videre arbeidsliv, hvor en får teste ut ulike yrker, får praktiske erfaringer og på den måten kan være med og bygge landet videre.

Som jeg sa, er jeg skeptisk til dette forslaget. Jeg mener at hovedprioriteten vår fortsatt skal være at vi får flest mulig raskest mulig gjennom utdanning og på den måten også får folk ut i arbeidslivet, for vi får store behov i både privat og offentlig sektor framover. Vi blir ikke nok mennesker, og da må vi bruke ressursene på en effektiv måte.

Sveinung Rotevatn (V) [11:32:24]: Nei, det er klart at dei som jobbar for dette forslaget, ikkje meiner at 19-åringane ein skal utkommandere til å gjere noko, skal gjere ingenting. Dei skal definitivt gjere eit eller anna, men det er heller ingen tvil om at det dei skal gjere, vil måtte vere arbeid for ufaglærte, i og med at dei er nettopp ufaglærte og høgst sannsynleg også ganske umotiverte, all den tid dei ikkje får bestemme vegen sjølv.

Då blir spørsmålet i oppfølginga her om statsråden kjem på mange gode eksempel på behov for meir ufaglært arbeidskraft, anten inn i den sektoren han svarar for her og no – altså sosial-, arbeids- og inkluderingsfeltet – eller for det han eigentleg har ansvar for, helse- og omsorgsfeltet? Er det nokon område som blinkar seg ut, der det er eit stort behov no for å få fleire ufaglærte inn i arbeid?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:15]: Jeg tror ikke vi skal underslå det faktum at det er arbeidskraft i Norge også i dag som ikke har særskilt utdanning, og som likevel gjør en viktig jobb for å få samfunnet vårt til å gå rundt. Det er også mange mennesker i vårt land som har lav eller ingen formell utdanning på høyere nivå, på videregående nivå eller i yrkesfaglig utdanning, men som likevel har opparbeidet seg betydelig realkompetanse over år. Det er viktig at vi anerkjenner verdien av det.

Jeg vil ikke her og nå peke på områder hvor det er helt greit å ha faglærte eller ufaglærte, men målet vårt er selvfølgelig at vi skal ha et utdanningssystem som er tilgjengelig for alle, og som bidrar til at alle kan mestre, lykkes og bli den beste utgaven av seg selv, slik at vi får mest mulig kvalifisert arbeidskraft inn i alle deler av vårt samfunn. Samtidig med det skal vi selvfølgelig ikke underkjenne verdien av ufaglært arbeidskraft, der hvor den finnes i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:37:32]: Eg må få lov til å gjengjelde takka til næringsministeren for gode debattar. Det er heldigvis mykje politikk òg i skjeringspunktet helse/næring, så det er òg eit spennande område framover. Før vi snakkar oss heilt vekk om det, går eg tilbake til temaet for dagen.

Som statsråden seier, kjem mangelen på personell til å vere kritisk i helsesektoren og i samfunnet generelt. Det at folk står i jobb, det at faglærte står i jobb og får brukt mest mogleg av tida si på arbeidsoppgåvene dei har fagopplæring til, vil vere ekstremt viktig framover. Difor synest eg det er interessant at t.d. leiaren i Fagforbundet er veldig tydeleg ute og åtvarar mot ideen om å putte enorme mengder ufaglærte ungdomar inn i helsevesenet. Forbundsleiar Mette Nord seier at personellmangelen i helsevesenet ikkje kan løysast gjennom eit pliktår for ungdom.

Er statsråden eining med Fagforbundet i det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:37]: Som jeg sa, er jeg også skeptisk til et slikt forslag, men jeg vil igjen anerkjenne verdien av at det tenkes nytt og kreativt, for framover vil vi stå overfor så store omstillingsbehov i vårt samfunn at hvis vi begynner enhver diskusjon om et potensielt politisk forslag med at en ikke kan eller vil – og egentlig ønsker å avlyse debatten før den har startet – er jeg ikke sikker på om det gjør oss til et rikere samfunn. Jeg tror heller ikke det er bra for demokratiet, så at det er diskusjon om dette, mener jeg er utelukkende positivt.

Jeg har lyst til å legge til at også helsepersonellkommisjonen, som alle har stor tiltro til, var inne på tanken om et slags allment samfunnsbidrag. De kalte det riktignok ikke et pliktår – begrepet et allment samfunnsbidrag ble benyttet. Det var et flertall; det var et mindretall. Det er også skepsis der, men der mente altså flertallet at dersom personellsituasjonen fortsatt er krevende, vil en kunne se på muligheten for i hvert fall å utrede en ordning med et allment samfunnsbidrag videre.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:39:41]: Eg takkar igjen for svaret, og eg er jo einig med statsråden i at det ikkje er sånn at det skal vere forbode å kome med forslag og idear, men det er òg ein del av demokratiet at ein ganske raskt får meiningsbryting om desse forslaga er gode eller ikkje. Eg trur noko av det statsråden og eg i alle fall kan vere einige om, er at dette mykje omtalte pliktåret definitivt ikkje er det store soriamoriasvaret på korleis vi løyser utfordringane i helsesektoren. Eit av dei verkeleg viktige svara kan vere korleis vi sørgjer for at vi får til ei betre oppgåvedeling mellom dei ulike yrkesgruppene i helsesektoren, der ein viktig del er at dei som er eksempelvis faglærte helsefagarbeidarar, får utnytte den kompetansen best mogleg og mest mogleg.

Eg vil gjerne høyre korleis statsråden no vil gripe an arbeidet med å sørgje for at vi får meir rom til at eksempelvis faglærte helsefagarbeidarar kan få utnytta tida si betre.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:47]: Den beskrivelsen deler jeg, og det er helt opplagt slik at en del av de utfordringene – jeg vil også si mulighetene og ikke minst løsningene – vi har i helse- og omsorgssektoren framover, nettopp handler om bedre arbeidsdeling, oppgavedeling og det at ulike profesjoner kan spille godt på lag. Der er det tatt en del initiativer, det tas nye initiativer, og det kommer til å bli tatt initiativer. Det foregår mye godt utviklingsarbeid lokalt i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, også i godt samarbeid med ideelle aktører og andre. Her er jeg helt sikker på at det går an å finne gode løsninger.

Tilbake til premisset for spørsmålet: Det viktigste for Norge framover er at vi sørger for at de som kan jobbe, er i arbeid. Da må vi sørge for at flere fullfører og består videregående opplæring. Da må vi sørge for at det er gode realkompetansevurderinger for dem som først og fremst har realkompetanse – at vi i trepartssamarbeidet satser på god etter- og videreutdanning, og at vi har et inkluderende arbeidsliv hvor det er rom og takhøyde for alle mennesker. Det er en av de aller viktigste investeringene vi som nasjon kan gjøre i årene framover.

Bård Hoksrud (FrP) [11:45:33]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg mener fortsatt halvannet år, som det er på Oslo universitetssykehus, er for lang tid. Når det gjelder tiden, synes jeg han var litt mer utydelig på hvor lang tid man faktisk må vente på Stavanger universitetssykehus.

Jeg tok en telefon for å høre om det finnes private som kan være med og levere disse tjenestene, og det er det. Hvis staten vil bruke de tjenestene, kan f.eks. Aleris bidra, men da må man ha en avtale med staten. Det er der jeg vil utfordre statsråden, for han sier at alle er opptatt av å få ned ventetidene. Ja, men da må vi handle og ikke bare prate. Muligheten er der. Vil statsråden bruke den muligheten, eller synes han at halvannet år er grei tid å vente på faktisk å få behandling for noe som jeg tror for veldig mange kvinner er svært sårt og vanskelig? Vil han nå ta i bruk denne private kapasiteten? Det hjelper ikke bare å prate om det, her må man handle, hvis statsråden mener noe med dette.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:29]: Jeg skal handle, og jeg er opptatt av å bli målt på resultater. Vi må sørge for å få ventetidene ned. Derfor er det en stor og viktig og prioritert oppgave.

Som representanten vet veldig godt, vil det alltid kunne være kapasitetsutfordringer i vår felles helsetjeneste. Det skyldes at vi blir en eldre befolkning. Det skyldes at vi får mer sammensatte utfordringer som skal håndteres. Det skyldes teknologiske og medisinske framskritt som gjør at vi kan behandle forhold vi ikke kunne behandle før. Så det vil alltid være prioriteringer. Derfor mener jeg det er viktig at vi lar fagfolkene gjøre prioriteringene. Er du akutt syk i Norge, er du alvorlig syk i Norge, kan du være trygg på at våre felles helsetjenester stiller opp for deg, og at det skal gå raskt.

Så vet vi at vi har utfordringer med ventetider enkelte steder. Dem skal vi få ned. Så lenge det er offentlig finansiert, offentlig organisert og det er det offentlige som gjør prioriteringene, har ikke jeg noe mot at det også brukes private for å få ned helsekøene.

Bård Hoksrud (FrP) [11:47:33]: Kreftregisteret kom med nye tall i går. Rett over 20 pst. av alle som blir behandlet for brystkreft på Oslo universitetssykehus, får behandling innenfor den oppgitte og anbefalte fristen som er der. Det er i gjennomsnitt drøyt 38 pst. totalt i landet. Det betyr altså at det er litt sånn postkodelotteri med tanke på om man får kreftbehandling innenfor den tiden man skal ha det.

Så vet vi at det finnes en gentest som kan avgjøre om man f.eks. trenger cellegift eller ikke – som har vært til behandling i Nye metoder i tre år, og som fortsatt venter på behandling i Beslutningsforum – som kunne være med og bidra til at kvinner som ikke trenger cellegift, ikke får det, og7 at de kvinnene som kanskje trenger cellegiftbehandling, får det raskere. Vil ikke statsråden i hvert fall se på sånne muligheter for å sørge for at det blir mer likebehandling, at man sørger for at enda flere, egentlig alle, skal få behandling og starte behandling innenfor den angitte tidsfristen som er der? Da må man jo bruke de mulighetene som er der. Jeg synes at statsråden må ta det ansvaret og sørge for (presidenten klubber) at Beslutningsforum blir fulgt opp.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:44]: Det er stort engasjement for saken, og det er positivt. Så får vi begge passe på det røde lyset.

Som jeg sa: Jeg mener at en må ta i bruk de virkemidlene som er tilgjengelig, for å sørge for at vår felles helsetjeneste gir det beste tilbudet. Jeg er helt enig med representanten i at enten du bor i øst eller vest, i nord eller sør, i by eller på landet, skal vi sørge for at velferdsstaten stiller opp. Folk skal være trygge på at de får hjelp når de trenger det.

Så vil jeg understreke at bare i fjor gjennomførte vi 2,1 millioner pasientbehandlinger, som var en økning fra året før. Det er ikke lange ventetider for alle behandlinger. Det er veldig mange av dem som bruker våre felles helsetjenester, som sier de får hjelp i verdensklasse av topp kvalifisert personell, flinke leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, alle de andre fagfolkene som jobber der. Det er også viktig at vi snakker om det som går bra, og så må vi gå målrettet til verks der hvor det er utfordringer. Ett av områdene hvor det er utfordringer, er på ventetider. Derfor understreker jeg igjen: Det blir en viktig oppgave framover. Ventetidene skal ned.

Svein Harberg (H) [11:53:48]: Jeg takker for svaret, som vel var lite svar på spørsmålet jeg hadde, nemlig hvordan en skal sikre dette tilbudet framover.

Jeg må også si at IOGT klagde på at de bare fikk delvis imøtekommet sin søknad. For ikke lenge siden fikk de beskjed om at de måtte regne med at de ikke fikk svar før etter sommeren. Så stilte jeg et spørsmål den 2. mai, og 3. mai ble det adressert et nytt brev med tilleggsbevilgning. Jeg kunne derfor tenke meg å si at det var godt jobbet av statsråden, men jeg er ikke helt sikker på om det er han som har vært inne og gjort det. Uansett er det bra at de har fått en tilleggsbevilgning.

Likevel er det et faktum at dette tilbudet en rekke steder er utsatt, og det rammer dem som trenger oss aller mest – dem som trenger trygghet i hverdagen, et sted å gå og noen å snakke med. Det rammer de svakeste. Dette må være utilsiktet. Kan statsråden bekrefte det?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:53]: Det er Helsedirektoratet som behandler disse søknadene, basert på åpenhet, transparens, konkurranse og kvalitet. Det er ikke en sak jeg har på mitt bord, bare så det ikke skapes noen tvil om akkurat det.

Så spør representanten om hva jeg vil gjøre for å sikre fortsatt drift av sentrene. Dette er private institusjoner som søker tilskudd fra staten, som innvilges tilskudd fra staten, og som derfor også har ansvaret for å opprettholde sin egen drift. Gitt at tilbudet er godt – og jeg har ingen grunn til å tro noe som helst annet – vil dette være tiltak som en søke om tilskudd til framover. I 2022 var de samlede tilskuddene til IOGT på 15,3 mill. kr, i 2023 var de på 15,8 mill. kr, og i år er de altså på 15,6 mill. kr. Vi snakker altså om en nedgang i tilskudd på om lag 200 000 kr. Det håper jeg det er mulig å drive godt for også framover.

Svein Harberg (H) [11:55:54]: Vi sammenligner vi bananer og fruktkurver nå når statsråden svarer på hele IOGT som virksomhet, for det er ikke den vi snakker om. Vi snakker om tilbudet til de aller, aller svakeste, der det faktisk er ganske liten tilretteleggelse fra IOGT, men der det er mellom 70 og 80 frivillige som sørger for at disse har et sted å gå, hver dag. Når de blir urolige i kroppen, har de noen de kan gå og snakke med. Når de blir urolige i kroppen, kan de gå et sted og få en kopp kaffe eller en liten matbit. De kan til og med få noe mat med seg hjem, og de kan møte andre mennesker og bli behandlet med verdighet. Det er det tilbudet vi snakker om.

Av den bevilgede summen var det holdt igjen 43 mill. kr, mens Atrop, Sammen og flere av disse tilbudene roper om hjelp fordi de holder på å bli lagt ned. Vil statsråden nå se på hvordan han kan gi forutsigbarhet og trygge disse tilbudene framover?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:56:58]: Jeg mener at det som er riktig å gjøre, er å ha gode tilskuddsordninger som er basert på åpenhet, transparens og objektive kriterier, og at det er de som har best kvalitet i tjenestene, som får støtte, og at det er lik konkurranse om disse midlene. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig at dette er noe vi skal sitte og ta stilling til prosjekt for prosjekt, utover at det er åpne konkurransearenaer som alle kan få være med på.

Så er jeg helt enig med representanten i at ideell sektor og de private alternativene, de aktørene vi her snakker om, er en veldig viktig del av det norske velferdssamfunnet som vi heier på og ønsker oss mer av. Det er også grunnen til at vi hvert eneste år bruker betydelige summer over statsbudsjettet i tilskuddsordninger til dette. Den beste måten å sørge for forutsigbarhet på er at vi opprettholder det nivået, og at det også er søkbare ordninger som er like for alle. Da vet en hva en har å forholde seg til.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:01:49]: Det som er så fortvilende for mange av disse pasientene, er at det var et stortingsvalg midt i denne forsøksperioden som gjorde at vi fikk en ny regjering, som altså ikke følger opp dette forsøket med en gang, men velger å ha en pause før de kommer med noe lignende. Jeg besøkte Sørlandsparken legesenter for en ukes tid siden. Der jobber de spesielt godt med psykisk utviklingshemmede. Det var veldig sterkt å være med sykepleier Lena Åsen Engen ut til de pårørende til en alvorlig psykisk utviklingshemmet mann som altså endelig har fått helsehjelp, gjennom at man jobber på denne tverrfaglige måten. Det er for oss helt uforståelig at man ikke kan fortsette denne ordningen frem til ny ordning kommer, for det handler ikke bare om kommuner og fastlegekontorer. Det handler om pasienter som i dag får akkurat det de trenger, og som er de svakeste i kommunene.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:02:53]: Det er utvilsomt slik at denne pilotordningen har gitt oss veldig mange gode erfaringer som jeg er helt sikker på ikke bare har vært bra for dem som bruker helsetjenestene våre, men også for dem som jobber der. Dette er et prosjekt jeg er positiv til, men så er det nå engang slik at når det settes i gang et pilotprosjekt som har en innramming på fem år, er det også viktig å ta en fot i bakken når de fem årene har gått og se hva vi lærte av dette, hva som har fungert godt, hva som kan forbedres, hvordan vi skal videreutvikle dette, og at vi ser utviklingen av allmennlegetjenestene våre under ett. Jeg vil understreke at det skjer mye innovasjon og omstilling i offentlig sektor og i feltet vårt. Vi vil bruke alle de erfaringene når vi nå skal legge rammene. Vi inviterer også til bredt samarbeid i Stortinget om hvordan framtidens allmennlegetjeneste skal se ut, nettopp for å kunne ta de beste erfaringene, løfte dem nasjonalt og sørge for at dette kan gjennomføres i alle kommunene våre. Da mener jeg det er riktig at vi nå tar en fot i bakken.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:03:56]: Men jeg mener at regjeringen burde tatt den foten i bakken når man har sett det, for denne ordningen har jo vært evaluert løpende. Man hadde ikke behøvd å vente på sluttevalueringen. Man har sett hele veien at man her klarer – på den måten vi alle ønsker – å ta bedre vare på de mest sårbare innbyggerne og pasientene i kommunen, dem som har det største helsebehovet, men som kanskje heller ikke er de største etterspørrerne. Her treffer vi virkelig de svakeste innbyggerne og pasientene på de utpekte områdene. Brumunddal legesenter har f.eks. også nå jobbet med dette i seks år. De har to og en halv sykepleier, de har én psykolog, og det er til og med en klinisk ernæringsfysiolog i teamet. Alt dette kan nå bli borte, samtidig som regjeringen her og i Nasjonal helse- og samhandlingsplan sier at dette er en flott måte å jobbe på. Det er helt uforståelig. Hvorfor ikke bare videreføre forsøksforskriften og videreføre refusjonen i den korte perioden frem til våren 2025? Det er helt meningsløst.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:01]: Som jeg sa, vil vi ta med oss erfaringene både fra denne forsøksordningen og fra annet utviklingsarbeid som skjer over hele landet, også hos de kommunene, fastlegekontorene, og aktørene som ikke har vært med i dette prosjektet. Det er nettopp for å se på hva av dette vi kan gjøre permanent og hva vi kan gjøre nasjonalt for å sikre at det blir et likeverdig, godt tilbud uansett hvor i landet du bor. Da mener vi at den riktige tilnærmingen her er å se dette samlet og legge fram samlet for Stortinget hvordan vi skal bygge allmennlegetjenesten vår best mulig i årene som kommer framover, sånn at vi også sikrer at det er likeverdighet i de tjenestene som tilbys. Jeg er helt sikker på at det utviklingsarbeidet som er satt i gang, kommer til å bære frukter. Jeg helt sikker på at summen av all den omstillingen, innovasjonen og det gode samspillet som nå skjer i regi av det offentlige, er positivt, at dette helt åpenbart er noe vi kan ta med oss og også gjøre nasjonalt framover, og det tar jeg sikte på.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:09:01]: Det er bra at en øker døgnkapasiteten samlet sett på psykisk helsevern, men en reduserer den bl.a. med 25 plasser på rus, også i det som er ute på høring. Utfordringen – når jeg snakker om at en svekker det – er at en legger ned distriktspsykiatriske sentre, noe som i en landsdel med store avstander er problematisk. Det er også en annen ting som er utfordrende. Forutsetningen det legges opp til, er at når en legger ned de distriktspsykiatriske sentrene – og jeg er godt åpen for at vi kan gjøre endringer i døgnbehandlingen der i framtiden – skal de pasientene som i dag er på de distriktspsykiatriske sentrene, overføres til UNN Åsgård, et bygg som er fra 1960-tallet, som er gammelt, som er utslitt, og som er lite egnet for dagens behov. Poenget mitt er at en overfører de pasientene til bygningsmasse som ikke er i stand til å ta imot de pasientene og gi den verdigheten en er nødt til å ha når det er snakk om den pasientgruppen.

Spørsmålet er: Ville det ikke vært mer aktuelt å se på det å stoppe nedleggelse av DPS-ene, og heller vente til en hadde fått et nytt UNN Åsgård og slik ivaretatt verdigheten til pasientene?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:10:09]: Dette er som sagt et forslag som er på høring, og som det er stort engasjement for, og det er veldig bra. Styret i Helse nord vil ta stilling til videre framdrift og videre prioriteringer når de er klar for å gjøre det. Det er slik vi styrer både sykehusene og tilbudene våre. Det er en modell som jeg tror at partiet Høyre også slutter seg til, og at vi tar beslutninger basert på faglige råd, basert på riktige prioriteringer. Selvfølgelig er det viktig å lytte til alle, men det må også være slik at de som er satt til å ta beslutningene ut fra hva som er viktig for landsdelen, har muligheten til å gjøre det, for det vil være behov for omstilling, utvikling og innovasjon framover. Vi vet at de som trenger hjelp, endrer seg. Vi vet at vi kommer til å ha mangel på helsefaglig personell i årene framover. Vi må se på hvordan vi bruker ressursene våre på en best mulig måte, slik at vi kan sikre noe av det i hvert fall jeg mener er viktigst, og det er likeverdighet i tilbudet uansett hvor i landet man bor, og at vi tar mest vare på dem som trenger det aller mest.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:11:10]: Spørsmålet mitt var om statsråden mente det er verdig å overføre pasientene fra de DPS-ene vi har i dag, til dagens bygningsmasse ved UNN Åsgård. Det mener jeg at regjeringen bør kunne ha en mening om. Jeg er litt usikker på om statsråden har vært på besøk til UNN Åsgård, men det anbefaler jeg virkelig, for det er som sagt en bygningsmasse som er utslitt og lite egnet for å ivareta de behovene. Jeg er veldig utålmodig for at en skal få satt i gang den byggingen. Jeg mener det er en forutsetning om en skal gjøre endringer i døgnbehandlingen og døgnkapasiteten ute på DPS-ene, å sørge for at en har et nytt UNN Åsgård.

Oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden blir da: Mener han at den bygningsmassen som er på UNN Åsgård i dag, er verdig for pasientene? Burde en ikke heller sørget for å ivareta de gode og moderne lokalene en i dag har på Silsand, på Storslett, i Tana og på Storsteinnes, før en overførte pasientene til dagens bygningsmasse på UNN Åsgård? Det mener jeg at statsråden og regjeringen bør kunne ha en mening om.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:12:14]: Som sagt er dette et forslag som er på høring fra Helse nord, og som høringsinstansene kan si sin ærlige mening om. Det vil være styret i Helse nord som tar beslutningene om dette. Det er som sagt slik vi styrer tjenestene våre, og det kommer vi til å fortsette med i framtiden.

Jeg har vært på UNN, ikke Åsgård, men jeg har snakket med både ansatte, ledelse og fagfolkene som er der. De fikk på forbilledlig klar måte, for å si det slik, fram behovet for nybygg. Det er det ingen tvil om, og derfor ligger også dette i planene. Jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at styret i Helse nord mener at dette bør realiseres så snart det er økonomisk forsvarlig, men vi må altså erkjenne at helseforetakene våre, særs i nord, går gjennom krevende økonomiske tider. Noe av det viktigste vi kan gjøre da, er å sørge for å ha god sykehusfinansiering. Det at regjeringen nå legger om finansieringen og gjør det enklere og rimeligere å finansiere nybygg, vil bidra positivt til at disse beslutningene forhåpentligvis kan skje jo før heller enn senere.

Guri Melby (V) [12:17:13]: En av sektorene det er pekt på at kan bemannes med 19-åringer i plikttjeneste, er utdanningssektoren. Vi sliter med rekruttering. Det er færre som søker seg til lærerutdanningene. Samtidig har vi ganske mye forskning som viser hvor viktig lærerkompetanse er for elevers utvikling. Lærere er kunnskapsarbeidere, og det er elevene som blir taperne dersom vi ikke har nok godt kvalifiserte lærere. Vi vet at dem som rammes hardest, er barn og unge som er i sårbare situasjoner, som kanskje ikke har hjemmeforhold som kan kompensere for manglende oppfølging på skolen.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig todelt: Mener statsråden det er en god idé med flere ufaglærte innenfor utdanningssektoren, og er det en risiko for at det ytterligere kan svekke rekrutteringen til en så viktig utdanning som lærerutdanningen er?

Statsråd Oddmund Hoel [12:18:06]: Det er først og fremst ein veldig god idé med fleire med lærarutdanning i norsk skule. Det treng me. Me har søkjartal til lærarutdanningane som er urovekkjande. Me må gjere det me kan for å få fleire til å bli lærar, til å ønskje å bli lærar, til å søkje seg til skulene – og kanskje ikkje berre som lærar, men òg som barne- og ungdomsarbeidar med fagutdanning. Det er viktige assistentstillingar i skulene som skal fyllast. Det er det som er hovudsporet for regjeringa.

Me har lagt fram både ein strategi for lærarrekruttering frå regjeringa si side, eg saman med kunnskapsministeren, og ein stortingsmelding om profesjonsutdanningane, der me peiker på ei rekkje tiltak for å gjere lærarutdanningane meir tilgjengelege og attraktive og for å få opp igjen søkjartala.

Ingen av tiltaka i meldinga går ut på å ta inn fleire ufaglærte i skulen. Det er eit forslag regjeringa ikkje arbeidar med.

Guri Melby (V) [12:19:09]: Jeg takker for et egentlig ganske tydelig svar. At regjeringen vil satse på utdanning, er jeg veldig glad for.

En annen sektor vi vet at vi mangler kompetent arbeidskraft i, er helsesektoren. Det er store utfordringer knyttet til både sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og leger. Det er ingen tvil om at denne mangelen mest sannsynlig vil øke i årene framover fordi demografien endrer seg på en sånn måte at det vil være flere som har behov for visse helsetjenester.

Nok en gang kommer jeg egentlig tilbake til det første spørsmålet jeg stilte statsråden, nemlig om at et pliktår vil gjøre at mange som tar disse utdanningene, kan bli forsinket i oppstarten av studiene sine. Ser statsråden at et pliktår kan gjøre vondt verre for bemanningsutfordringene innenfor helsesektoren?

Statsråd Oddmund Hoel [12:19:57]: Helse- og omsorgsministeren har tidlegare her i dag svart for arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren på ein utmerka måte. Når det gjeld rekruttering til utdanningane, er me som sagt opptekne av at me skal fjerne dei barrierane som forsinkar studiestarten for mange, som ligg i dagens opptakssystem.

Det er positivt at søkinga til sjukepleiarutdanningane har gått opp igjen med 10 pst på nasjonalt plan etter i urovekkjande nedgang gjennom fleire år. Me ser framleis rekrutteringsproblem til enkelte utdanningar, særleg i Nord-Noreg. Me må gjere ein stor jobb for å rekruttere fleire til helseutdanningane, og det gjeld òg helsefagarbeidarar frå vidaregåande skule, og det gjeld fagskulane. Det arbeider me med, og heller ikkje her er det eit tiltak per i dag frå regjeringa si side å hente inn fleire ufaglærte.

Ola Elvestuen (V) [12:23:39]: Jeg takker for svaret, og det er egentlig betryggende at det ikke pågår noe arbeid med et pliktår i regjeringen. Det som gjelder videre, er egentlig å konsentrere seg om å la de unge voksne fortsette å ha den friheten de har i dag. Regjeringens hovedoppgave er å motivere til videre høyere utdanning der det er behov for det, og å motivere til å gå inn i yrkeslivet der vi har behov og mangler folk. Mitt neste spørsmål blir da om dette er noe statsråden er enig i – at denne friheten har en verdi i seg selv, og at vår oppgave egentlig er både å legge til rette for og motivere til videre utdanning, og legge til rette for en rask inngang i yrker der vi vet at vi trenger folk.

Statsråd Oddmund Hoel [12:24:32]: Det er klart at me legg beslag på fridomen til unge folk på ulike vis. Me gjer det gjennom militær verneplikt. Det vil me gjere i aukande grad. Me legg for så vidt òg noko beslag på den tida gjennom å lage eit opptakssystem for høgare utdanning, som då stimulerer til at ein kjem raskare i gang med studiane og bruker færre år på å gjere noko anna imellom. Men me er opptekne av at det er eit fritt land. Ein skal kunne velje å studere det ein ønskjer. Ein skal kunne velje så langt råd er, både i høgare utdanning og i vidaregåande skule. Kor avgrensinga der går opp mot samfunnet sine behov, er for så vidt ein interessant debatt som samfunnet bør ta. Der kjem diskusjonen om eit pliktår inn, men me har altså ingen planar frå regjeringa si side om å greie ut eller føreslå det.

Ola Elvestuen (V) [12:25:35]: Da håper jeg statsråden er enig i at det vi nå må ivareta, er den friheten som unge voksne har. Det vi trenger å styrke, er kampen for frihet og å sikre den friheten gjennom at vi har en styrket verneplikt, og det er flere nå som også vil måtte avtjene verneplikten for at vi skal ivareta og sikre vår egen frihet og friheten i Europa i årene framover.

Statsråd Oddmund Hoel [12:26:10]: Det er eg fullstendig einig i. Det er den rette dagen for å dra fram behovet for å styrkje Forsvaret og minne om at fleire unge no må inn til militær verneplikt. Det no glisne frammøtet frå statsrådar her i spørjetimen i dag – bortsett frå eitt punkt der me utgjorde eit fleirtal i salen – kjem jo av at veldig mange statsrådar i dag er på 8. mai-arrangement på vegner av regjeringa, nettopp for å markere den fridomen me set så stor pris på.