Stortinget - Møte torsdag den 23. mai 2024 *

Dato: 23.05.2024
President: Masud Gharahkhani

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering i sakene nr. 1–7

Presidenten: Sakene nr. 1–7 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 59 til og med 65.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 8, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelser av justis- og beredskapsministeren om NSM-saken og Riksrevisjonens gjennomgang av Låneopptak hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) (Innst. 316 S (2023–2024), jf. Redegjørelser av justis- og beredskapsministeren om NSM-saken og Dokument 1 (2023–2024) – Tillegg 1)

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren 16. januar 2024 om NSM-saken – vedlegges protokollen.

II

Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren 7. mars 2024 om NSM-saken – vedlegges protokollen.

III

Dokument 1 (2023–2024) – Tillegg 1 – Riksrevisjonens gjennomgang av Låneopptak hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 9, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene (Innst. 319 S (2023–2024), jf. Dokument 3:12 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:12 (2023–2024) – Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 10, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av risikostyring i de regionale helseforetakene og helseforetakene (Innst. 324 S (2023–2024), jf. Dokument 3:13 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:13 (2023–2024) – Riksrevisjonens undersøkelse av Risikostyring i de regionale helseforetakene og helseforetakene – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 11, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i finansavtaleloven mv. (forbrukeres rett til kontant betaling mv.) (Innst. 323 L (2023–2024), jf. Prop. 55 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Prop. 55 L (2023–2024) om endringer i finansavtaleloven sendes tilbake til regjeringen i påvente av betalingsutvalgets rapport.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om at tilbydere av helsetjenester plikter å akseptere kontanter som betalingsmiddel.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 68 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i finansavtaleloven mv. (forbrukeres rett til kontant betaling mv.)

I

I lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd skal lyde:

(1) Kapittel 2 gjelder betalingsoppgjør og pengekrav.

§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Oppgjørsmåte. Forbrukeres rett til å betale med kontanter

(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med tvungne betalingsmidler.

(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for en næringsdrivende selgers plikt til å tilby forbrukere å betale med tvungne betalingsmidler ved salg av varer eller tjenester, jf. tredje ledd.

(3) I salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere, skal forbrukeren tilbys å betale med tvungne betalingsmidler hvis det kan betales for varen eller tjenesten med andre betalingsløsninger i eller i umiddelbar tilknytning til salgslokalet. Har den næringsdrivende tilgjengelig veksel, skal det i disse tilfellene også tilbys å veksle i forbindelse med betalingen, men ikke hvis det er et klart misforhold mellom seddelen som tilbys som betaling, og beløpet som skal betales. Første og annet punktum gjelder ikke salg av varer fra automater, salg i ubetjente salgslokaler og salg i lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Første og annet punktum gjelder heller ikke når beløpet som skal betales, er høyere enn 20 000 kroner.

§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2. Overtredelsesgebyr

(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av reglene om opplysningsplikt overfor forbruker ved fjernsalg eller salg utenom tjenesteyterens faste forretningslokaler etter §§ 3-22 til 3-39 og ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 3-44 tredje ledd eller § 3-45 første ledd kan det fastsettes et overtredelsesgebyr etter reglene gitt i eller i medhold av angrerettloven § 29.

(2) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer reglene i § 2-1 tredje ledd, kan ilegges et overtredelsesgebyr dersom overtredelsen anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.

II

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endring:

§ 35 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gjere unnatak frå reglane i finansavtalelova § 2-1 ved kjøp av billett til persontransport.

III

I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. gjøres følgende endring:

§ 7 b annet ledd skal lyde:

I forskriften etter første ledd kan det gis regler om formater og fremgangsmåter for utlevering av reiseinformasjon, salg av billetter, betaling for billetter og fastsettelse og innkreving av gebyr nevnt i første ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra reglene i finansavtaleloven § 2-1.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Presidenten: Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 78 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.13)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 75 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.33)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Wold, Christian Tybring-Gjedde, Silje Hjemdal og Per-Willy Amundsen om konkrete tiltak mot æreskriminalitet (Innst. 320 S (2023–2024), jf. Dokument 8:96 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 2–12, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2–12, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i straffeloven som sidestiller arrangerte ekteskap med tvangsekteskap.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven § 196 fjerde ledd slik at bestemmelsen ikke bare omfatter barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet, men også omfatter tanter, onkler, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en integreringskontrakt for ikke-vestlige innvandrere. En slik kontrakt skal inneholde tydelige krav om at man aksepterer norske lover, regler og verdier for eksempel knyttet til likestilling, barneoppdragelse, demokrati, rettsstatens prinsipper, ytringsfrihet og religionsfrihet, at flyktningen deltar i språkopplæring og kommer seg ut i arbeid. Ved brudd på integreringskontrakten skal dette få reaksjoner, som for eksempel tap av oppholdstillatelse, økonomiske sanksjoner mv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for og eventuelt fremme forslag som sikrer at politiet har nødvendige midler og lovhjemler til å prioritere og håndtere saker om negativ sosial kontroll og æreskriminalitet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre som sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende, skal kunne straffeforfølges og fratas omsorgsretten for egne barn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med midlertidig oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende, skal oppholdstillatelsen til foreldrene kunne trekkes tilbake.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med permanent oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende, skal opptjeningstiden for å oppnå statsborgerskap kunne nullstilles.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at foreldre som sender barn på lengre utenlandsopphold som hemmer integreringen, skal kunne fratas barnetrygden, og at ytelser skal tilbakebetales fra den dagen barna forlot Norge.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer som medvirker til grov negativ sosial kontroll, som f.eks. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og som har midlertidig oppholdstillatelse, som fast hovedregel skal miste oppholdstillatelsen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller der barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles følgende krav ved familiegjenforening av ektefelle: Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje og at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»

Samtlige øvrige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om æreskultur og æresvold blir tilstrekkelig ivaretatt i utdanningen til politi, barnevern, skole og helsesektoren.

II

Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnehagene, barnevernstjenesten, helsetjenesten og politiet får økt kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

III

Stortinget ber regjeringen utarbeide, oppdatere og styrke informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å sikre at barna det gjelder, opplever å bli tatt på alvor.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 13, debattert 23. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr (Innst. 321 S (2023–2024), jf. Dokument 8:98 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslaget er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag og lyder i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å fremme forslag om lovendringer som gjør det straffbart med besittelse av og straffbart med deling av overgrepsmateriale mot dyr.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.