Sak nr. 1 [09:03:45]
Finansministerens
redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet
for 2024
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:04:17 ] : I Norge har vi
gjennom årtier og med ulike regjeringer lyktes med å skape et samfunn
hvor fellesskapet står sterkt – et fellesskap med små sosiale og
geografiske forskjeller og høy tillit. Det har vært et fellesskap
som har tjent det norske folket godt.
Den største verdien
vår er ikke oljen i Nordsjøen. Den største verdien er folk. Det
er også folk som skaper de største økonomiske verdiene i samfunnet
vårt, dvs. summen av folks arbeidsinnsats i hele Norge.
Disse økonomiske
verdiene skapes av butikkarbeideren i Hammerfest, maskinisten i
Lindesnes, økonomisjefen i den lokale bedriften i Halden og den
NAV-ansatte i Stavanger som hjelper folk som trenger fellesskapets
ekstra støtte i en periode av livet.
I Norge har det
vært mulig – og det skal fortsatt være mulig – å skape store økonomiske
verdier. Det er helt nødvendig. Uten at det skapes verdier, har
vi ikke noe å dele. Ja, det er viktig å skape for å dele, men det
er også viktig å dele for å skape. Det er den norske samfunnskontrakten.
Det norske fellesskapet
legger godt til rette for at de som ønsker det, og har evne til
det, kan oppnå økonomisk suksess. Bak store private formuer ligger
det stor innsats. Vellykkede private bedrifter og store personlige formuer
i Norge er ikke bare et resultat av egen innsats. En forutsetning
for å kunne bygge opp disse verdiene er offentlig skapte rammebetingelser:
gratis skole, gode universiteter, forskning, kompetent arbeidskraft,
et godt pensjonssystem, trygdeordninger og gratis tilgang til sykehus
og helsetjenester. Det norske fellesskapet sørger for forutsigbare
rammebetingelser, infrastruktur og ordnede forhold i arbeidsmarkedet
og i lønnsdannelsen.
Alt dette, og
mer til, er støtte som staten, fylkeskommunene og kommunene – altså
fellesskapet – bidrar med til folk og næringsliv over hele landet.
Disse fellesskapene har vi alle sammen glede av hver eneste dag. Hvis
vi har det bra, eller om bedriften går godt, trenger vi fellesskapet
i mindre grad. Hvis verden er urolig, hverdagen føles utrygg, eller
man opplever sykdom, kan folk være trygge på at vi sammen har bygget
et fellesskap som stiller opp. Det sterke fellesskapet er bærebjelken
i den norske modellen.
Verdien av små
forskjeller og høy tillit i samfunnet er noe vi alle nyter godt
av, enten man er arbeidstaker eller arbeidsgiver. Dette er noe mange
har pekt på, bl.a. NHO i sin perspektivmelding for næringslivet
fra 2018. Der viser de til hvilken betydning små forskjeller har, bl.a.
for økonomisk vekst og innovasjon. I den samme rapporten peker NHO
også på at for store ulikheter i et samfunn kan gå ut over tilliten.
Fordeling gjør det mulig å gi alle et best mulig utgangspunkt for
å leve et godt liv.
Krig, uro og ettervirkninger
av pandemien har rammet mange hardt i form av økte levekostnader
og gjort verden mer utrygg. Mange i Norge har nå en krevende økonomisk
hverdag. Den høye prisveksten treffer dem som har minst, hardest.
Vi må stille opp for dem som trenger det mest. Det er også avgjørende
å sikre gode velferdstjenester for alle.
Det viktigste
for folks lommebok er fortsatt å få ned prisveksten og sikre at
folk har arbeid å gå til. Sånn kan vi raskere komme tilbake til
en tryggere økonomisk hverdag for deg og meg – for alle sammen.
Nå ser vi tegn til at vi er på riktig vei. Det forventes at prisveksten
vil gå ned neste år. Ledigheten er fortsatt svært lav, og det er fortsatt
høy etterspørsel etter arbeidskraft. Eksporten fra fastlandsøkonomien
er rekordhøy, og eksportbedrifter har høy lønnsomhet. Både oljeinvesteringene
og investeringene i fastlandsbedriftene er på høye nivåer.
Vi har lagt vekt
på at det samlede finanspolitiske opplegget ikke skal forsterke
presset på renten. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk
som har boliglån, og bidrar til økte levekostnader. Nødvendige utgifter
i budsjettet som kommer av den ekstraordinære situasjonen vi nå
står i, er derfor håndtert innenfor en ansvarlig økonomisk ramme.
Regjeringen har
fått på plass en rekke tiltak med mål om å bedre folks hverdagsøkonomi.
Vi fikk raskt på plass en strømstønadsordning som reduserer strømutgiftene
for husholdningene og borettslag. I høst har vi endret ordningen.
Vi er nå inne i den andre måneden hvor beregningen av stønaden er
basert på strømpriser i hver enkelt time, og stønadsgraden er 90 pst.
hele året. Vinteren 2024 blir det en forsterket og bedre ordning sammenlignet
med forrige vintersesong.
I dette budsjettet
foreslår vi en betydelig reduksjon av barnehageprisene. Her gjør
vi en tydelig politisk prioritering som vil bety mye for økonomien
til familier med små unger. Regjeringen foreslår å redusere maksprisen
i barnehagen til 2 000 kr fra 1. august 2024. Dersom barnehageprisen
hadde fulgt prisjusteringen fra vi overtok i 2021, ville den i 2024
vært over 3 600 kr. I kommuner i mindre sentrale strøk foreslår
vi at maksprisen skal være 1 500 kr. Dette løftet for norske barnefamilier kan
vi gjøre takket være inntekter fra grunnrenteskatt på havbruk. Det
er sånn fordeling virker i praksis.
I vanskelige tider
er det viktig at fellesskapet stiller opp for dem som trenger det
mest. Fra 1. juli 2023 ble de statlig veiledende satsene for økonomisk
sosialhjelp økt med 10 pst. For 2024 er økningen videreført, og
satsene blir justert i tråd med anslått prisvekst. Bostøtten er
også økt for å kompensere for høyere kostnader. Studiestøtten økte
med 7 pst. for studieåret 2023–2024. Det gir om lag 9 000 kr mer
til studentene i året. For neste studieår justerer vi opp studiestøtten
i tråd med prisvekst, og foreslår økte satser for borteboer- og
utstyrsstipend i Lånekassen for elever i videregående opplæring.
De som mottar
trygder og pensjoner, blir kompensert for den høye prisstigningen
gjennom pensjons- og trygdereguleringen. I trygdeoppgjøret i mai
ble løpende pensjoner økt med 8,5 pst. Det er vesentlig høyere enn vanlig,
men det var helt nødvendig og rett. Det skjedde etter at Stortinget
i forrige periode vedtok at alderspensjonen skulle reguleres med
gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ytelsene vil igjen reguleres
som vanlig neste mai.
Regjeringens skattepolitikk
med lettelser på lave og middels inntekter har bidratt til å lette
byrdene ved høy prisstigning. Medregnet forslaget for 2024 vil skatte-
og avgiftsnivået for folks inntekter ha blitt redusert med 4,1 mrd. kr
siden denne regjeringen tiltrådte. 85 pst. av skattyterne vil få
om lag uendret eller lavere inntektsskatt med regjeringens forslag
for 2024.
Det er både viktig
og riktig at vi som fellesskap hjelper ulike grupper i samfunnet
når de trenger det. Men det aller viktigste for folks økonomi er
at de har en jobb å gå til. Vi kan, og vi skal, bidra med ulike
ytelser slik at alle – også de som ikke kan jobbe – skal få muligheten
til å leve et godt liv. Men det som virkelig motvirker fattigdom,
det som virkelig utjevner sosiale forskjeller, er arbeid. Derfor
er det så viktig at alle som kan jobbe, skal kunne gjøre det.
For meg og for
denne regjeringen står arbeidslinjen helt sentralt. Arbeidslinjen
handler om å gi folk mulighet til å delta i arbeidslivet, samtidig
som vi har et sikkerhetsnett som ivaretar dem som ikke klarer å
stå i jobb. Målet er at flest mulig skal jobbe. Derfor må det lønne
seg å stå opp om morgenen.
Det er bra å se
at flere som sto utenfor arbeid og utdanning, nå kommer i aktivitet.
Flere av dem som mottar helserelaterte trygdeytelser, må over i
jobb. Spesielt er det viktig å unngå at ungdom faller utenfor opplæring og
arbeid. Regjeringen viderefører derfor ungdomsgarantien, som garanterer
at de under 30 år enten skal ha arbeid eller komme seg i utdanning
eller opplæring. Det vil også settes i gang forsøk med arbeidsorientert
uføretrygd for nye unge uføre i 2024.
Arbeidsmarkedstiltak
skal bidra til å få flere med i arbeidslivet. For å styrke innsatsen
for å få flere raskere over i jobb ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt
i andre halvår i 2023. Regjeringen viderefører satsingen på dette
nivået i 2024. Ungdom, langtidsledige, personer med nedsatt arbeidsevne,
fordrevne fra Ukraina og øvrige innvandrere fra land utenfor EØS
gis prioritet for å delta på tiltak. Vi foreslår også å øke bevilgningen til
det gode tiltaket varig tilrettelagt arbeid.
Vi har sagt at
arbeidsfolk skal merke at den regjeringen som nå sitter ved roret,
ser dem. Vi har gjort flere lettelser i skattereglene for arbeidsfolk.
Vi har allerede økt reisefradraget betydelig for folk som pendler
til og fra jobb, og vi har doblet fagforeningsfradraget. Nå foreslår vi
å øke satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for dem som
bor på brakker og pensjonat, og for langtransportsjåfører. Vi foreslår
også at flere av dem som i dag seiler til sjøs, får rett til fradraget
for sjøfolk. Vi viser altså i praksis at vi også i dette budsjettforslaget
fortsetter å stille opp for arbeidsfolk, og at det skal lønne seg
å jobbe.
Jeg vil igjen
understreke betydningen av universelle velferdsgoder – som barnehager,
billigere SFO og barnetrygd. De bidrar rett inn i folks hverdagsøkonomi,
samtidig som de legger til rette for at flere kan jobbe. Disse universelle
velferdsordningene, våre fellesskapsløsninger, er viktige for at
vi skal lykkes med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller.
Da jeg sto her
i fjor for å holde finanstalen, for ett år siden, var situasjonen
veldig uoversiktlig, både for oss her i Norge og internasjonalt.
Prisveksten som fulgte med den internasjonale uroen, ble sterkere
enn anslått. Dette førte til at det i vår ble nødvendig å justere
budsjettet mer enn normalt for å opprettholde grunnleggende velferdstjenester.
Når jeg står her
i dag, er hovedscenarioet for norsk økonomi en myk landing, der
inflasjonen kommer ned samtidig som sysselsettingen holder seg høy
og arbeidsledigheten lav. Da vil også folks kjøpekraft etter hvert øke,
noe som vil gjøre hverdagen lettere. Dette bildet deles av andre
sentrale institusjoner som gir prognoser for utviklingen i norsk
økonomi. Økonomiske framskrivinger vil alltid være usikre, men det
er mindre usikkerhet nå enn for ett år siden.
Målet for den
økonomiske politikken er vekst som bidrar til velstandsøkning og
arbeid til alle. Det bidrar til mer rettferdig fordeling som reduserer
forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig
av folks lommebok og folks bosted. Arbeidsledigheten er på et svært
lavt nivå, og betydelig lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.
130 000 flere har kommet i arbeid under denne regjeringen.
Dette gode utgangspunktet
må vi bevare, samtidig som vi bidrar til å dempe prisveksten. Hvis
finanspolitikken og lønnsdannelsen ikke bidrar i den nødvendige stabiliseringen,
risikerer vi at renten må øke mer enn den ellers hadde trengt. I
Norge bidrar partene med det. Vi har gode fagforeninger, vi har
gode arbeidsgivere. Den norske modellen får dette til.
Budsjettet for
2024 gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge.
Med krig i Europa, rekordmange flyktninger og høy kostnadsvekst
er det nødvendig å øke utgiftene på flere områder. Det ville vært
uansvarlig ikke å dekke utgiftene til integrering av flyktninger
fra Ukraina på om lag 25 mrd. kr, eller ikke å dekke kostnadsveksten
i sykehusene på over 10 mrd. kr sammenlignet med budsjettet som
vi la fram i fjor. Vi kan selvsagt ikke la være å finansiere folketrygden,
selv om utgiftene er blitt mer enn 60 mrd. kr høyere på ett år.
Vi må opprettholde
gode velferdstjenester for alle og ivareta dem som har minst. Samtidig
skal vi ivareta en grønn omstilling og nå våre klimamål. Budsjettet holdes
allikevel innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår
å forsterke presset i økonomien.
Det finanspolitiske
opplegget for 2024 bidrar til trygg og ansvarlig økonomisk styring
i en urolig tid. Budsjettforslaget gir et fondsuttak på 2,7 pst.
av Statens pensjonsfond utland, altså godt under den langsiktige
forventede realavkastningen på 3 pst.
Finansdepartementet
beregner hvordan budsjettet påvirker norsk økonomi ved hjelp av
modellverktøy som er utviklet av SSB og Finansdepartementet. Ifølge modellene
virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i
økonomien.
I dag er det litt
høytid i Stortinget en gang til, for man får varsel om hvem som
skal få Nobels fredspris for 2023. For 101 år siden, i 1922, ble
fredsprisen tildelt Fridtjof Nansen. Den fikk han bl.a. for sin
humanitære innsats i Ukraina. Hadde han levd nå, føler jeg meg ganske sikker
på at Nansen ville ha nikket anerkjennende til denne salens enighet
om innsats i dagens Ukraina. Når det virkelig gjelder, viser det
norske folkestyret sin styrke. Da legger vi motsetningene mellom
våre politiske partier til side. Da ser vi hovedutfordringene sammen,
vi finner løsningene sammen, og vi tar beslutningene sammen.
Det var nettopp
dette som skjedde da Stortinget stilte seg bak regjeringens forslag
og vedtok Nansen-programmet. Både regjeringen og et samlet storting
sier med det at Norge må stille opp for Ukraina og mennesker på
flukt, og vi må bidra til stabilitet og trygghet i Europa.
Russlands angrepskrig
i Ukraina forårsaker fortsatt enorme lidelser og ødeleggelser. Regjeringen
legger derfor fram et budsjett for 2024 hvor Norge vil ta vår del
av ansvaret for å hjelpe Ukraina. Ved å støtte Ukrainas forsvarskamp
mot russiske invasjonsstyrker investerer vi på samme tid i vår egen
sikkerhet.
Regjeringen vil
støtte Ukraina med 15 mrd. kr i 2024 gjennom Nansen-programmet.
Støtten er planlagt fordelt mellom 7,5 mrd. kr i militær støtte
og 7,5 mrd. kr i sivil støtte. Nansen-programmet – vårt felles Nansen-program
– er et femårig støtteprogram med en ramme på totalt 75 mrd. kr
i perioden 2023–2027. Vi skal samtidig ta vår del av ansvaret for
ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse. Flyktningene som
kommer, skal integreres gjennom arbeid og utdanning i hele Norge.
Norges engasjement
også utenfor Ukraina videreføres på et høyt nivå. Regjeringen foreslår
et samlet bistandsbudsjett som øker med 7,5 mrd. kr sammenlignet med
det budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst. Dette gir et bistandsbudsjett
på nesten 52 mrd. kr. Med regjeringens budsjettforslag er de budsjettmessige
konsekvensene – i Norge snakker vi heldigvis om de budsjettmessige
konsekvensene – av krigen i Ukraina anslått til 44 mrd. kr i 2024.
Det er om lag tilsvarende nivå som vi er kommet opp på i år.
Når fellesskapet
er under press, øker forsikringspremien som kreves for å holde fellesskapet
trygt. Parallelt med at vi jobber for å trygge økonomien til den
enkelte, må vi også prioritere trygghet og økt nasjonal beredskap.
Budsjettforslaget øker den norske forsvarsevnen og viderefører et
høyt nivå på den sivile beredskapen. Vi foreslår et forsvarsbudsjett
på om lag 91 mrd. kr, en økning på over 15 mrd. kr fra budsjettet
Stortinget vedtok i fjor.
Siden denne regjeringen
overtok, har forsvarsbudsjettet økt med hele 40 pst. Med vårt budsjettforslag
ligger vi foran skjemaet for å nå målet om å bruke 2 pst. av BNP
til forsvarsformål fra 2026 – NATO er viktig. Budsjettforslaget
legger til rette for økt operativ evne i forsvaret, bl.a. gjennom
økt forsyningsberedskap og oppfølging av investeringer i kampfly,
nye ubåter, nye kystvaktfartøyer, ny maritim helikopterkapasitet
og nye stridsvogner.
Politiet er kjernen
i folks hverdagstrygghet i hele landet. Regjeringen foreslår å styrke
bevilgningene til politiet bl.a. for å legge til rette for høyt
bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene, opprette nye
tjenestesteder, øke innsatsen mot kriminelle gjenger i Oslo, forbedre
straffereaksjoner og oppfølging av ungdom og øke kapasiteten til
Ungdomsenhet øst i Eidsvoll. I forslaget vårt styrkes også Politiets
sikkerhetstjeneste.
85 mill. kr er
satt av til politiets arbeid med opptrappingsplanen mot vold og
overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Regjeringen ønsker
også å styrke rettssikkerheten i Norge. Vi vil øke bevilgningene
til politi og påtalemyndighet. Dette gjør vi for å gi bedre kapasitet,
kvalitet og kompetanse i etterforskning og påtalearbeid. Vi foreslår også
å øke bevilgningen til politiet til bl.a. flere etterforskere med
kompetanse innen økonomisk kriminalitet og håndtering av digitale
beslag.
Denne regjeringen
vil sørge for grunnleggende, god og lokal velferd i barnehagen,
skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige fellestjenester.
I Norge er vi
så heldige å ha et levende folkestyre – et lokalt folkestyre. Vi
har nettopp hatt lokalvalg, og rundt om i hele landet er nye lokalpolitikere
på vei inn i rådhusene for å gjøre en jobb for sine lokalsamfunn.
Det er disse lokale politikerne som har ansvaret for mange av våre
viktigste velferdstjenester. For dem er en god og forutsigbar kommuneøkonomi
den viktigste forutsetningen for at de kan skape en god og trygg
hverdag for sine innbyggere. Regjeringens budsjettforslag for 2024
gir en realvekst i kommunenes frie inntekter på 6,4 mrd. kr. Dette
er mer enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2024.
Den økonomiske
situasjonen i kommunesektoren er solid når man ser den som helhet,
men det er selvfølgelig variasjoner. Disposisjonsfondene utgjør
nå om lag 100 mrd. kr, tilsvarende rundt 15 pst. av driftsinntektene.
Dette er høyt, men det varierer sterkt. God kommuneøkonomi gjenspeiles
også i at det er få kommuner med på ROBEK-listen. Den gode økonomiske
situasjonen i mange av kommunene gjør sektoren godt rustet til fortsatt
å tilby gode velferdstjenester framover.
I neste års budsjett
foreslår vi å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
for å få flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger rundt omkring
i landets kommuner. Regjeringen foreslår også at sykehusene gis
midler som vil legge til rette for vekst i pasientbehandlingen og
nødvendige investeringer. Samlet er sykehusbudsjettet over 15 mrd. kr
høyere enn det man vedtok på dette tidspunktet i fjor, men til aktivitetsvekst er
det ca. 2,5 mrd. kr mer enn det som vi har på akkurat dette tidspunktet.
Vi styrker også
bevilgningene til psykisk helse. Her har vi lagd en opptrappingsplan
der vi trapper opp med 300 mill. kr, slik at vi skal nå opptrappingsplanen
til 3 mrd. kr over ti år.
Regjeringen vil
videre øke bevilgningene til det statlige barnevernet, både som
følge av utviklingen i antall barn og barnas behov og for å bidra
til videre omstilling.
Noe av det mest
unike med dette landet er at nesten uansett hvor du drar, kommer
du til livskraftige lokalsamfunn som skaper gode, trygge rammer
for folks liv. Dette er noe unikt norsk og skyldes en rekke aktive
politiske valg gjennom mange tiår. Dette er en norsk politisk tradisjon
denne regjeringen har videreutviklet, og gjennom dette budsjettet
ønsker vi å forsterke det enda mer.
For det norske
fellesskapet er økt framkommelighet, trygge veier og lavere reisekostnader
svært viktig. Siden denne regjeringen tiltrådte, har vi lagt til
rette for at 70 fergesamband har blitt gratis, og at fergetakstene
på de fleste andre samband er halvert. Helårseffekten av regjeringens
tiltak de tre siste årene for å redusere fergetakster og gjøre enkelte
fergesamband gratis er på om lag 1,4 mrd. kr. Det er mye penger,
men vi mener at det er riktig når vi vil at folk skal bo og ha det
godt i hele landet.
Fra april 2024
vil regjeringen inngå nye kontrakter med flyselskapene som drifter
distriktsflyrutene, de såkalte FOT-rutene, på kortbanenettet. I
de nye kontraktene halveres maksimaltakstene, i tillegg til at vi
øker antall ruter og bedrer kapasiteten på mange strekninger.
Vi foreslår også
oppstart av nye, store veiprosjekter i ulike deler av landet: E6 Megården–Sommerset, E134 Røldal–Seljestad
og E134 Oslofjordforbindelsen, og midler til arbeid på Arna–Stanghelle.
Vi styrker norsk
matberedskap i en krevende tid. Bevilgningen til jordbruksavtalen
foreslås økt med 2,9 mrd. kr i 2024, noe som betyr at bevilgningene
til jordbruksavtalen har økt fra 17 mrd. kr til 27 mrd. kr fra denne
regjeringen tiltrådte.
Regjeringen er
opptatt av at vi utnytter alle de fantastiske ressursene dette landet
har å by på, både mennesker og natur. Skal vi ta hele landet i bruk,
er det avgjørende at vi gir folk økonomisk handlingsrom som gjør det
attraktivt å leve og bo også utenfor de store byene. Regjeringen
er opptatt av å prioritere tiltak rettet mot barnefamilier og unge
voksne som bor og arbeider i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.
Vi samler og forenkler
virkemidlene på skatteområdet. I tråd med det vi sa i distriktsmeldingen,
foreslår regjeringen å øke finnmarksfradraget ytterligere i statsbudsjettet
for 2024, fra drøyt 20 000 kr til 30 000 kr. Siden 2021 har regjeringen
allerede styrket de særskilte tiltakene i tiltakssonen med om lag
170 mill. kr.
Klimakrisen er
ikke satt på vent, noe ekstremværet «Hans» og mange tilsvarende
hendelser i andre land den siste tiden har minnet oss om. Med dette
budsjettet legger regjeringen til rette for utslippskutt, og vi
presenterer en troverdig plan for hvordan klimaforpliktelsene våre
skal innfris. Ambisjonen vår er at vi skal klare det uten å gjøre
hverdagen vanskeligere for folk.
Når det koster
å slippe ut klimagasser, blir det lønnsomt å investere i mer klimavennlige
løsninger, og produksjon med lave utslipp blir mer konkurransedyktig. Vi
fortsetter den forrige regjeringens plan for opptrapping av klimaavgiftene
til 2 000 kr i 2030. Med et slikt langsiktig mål får næringsliv
og forbrukere tid til å omstille seg.
Regjeringen fortsetter
arbeidet med et grønt industriløft. Vi har innført som hovedprinsipp
at prosjekter som mottar støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet,
skal ha en plass på veien mot omstilling av norsk økonomi, og at
Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.Vi foreslår en bevilgning
til Enova på 5,8 mrd. kr i 2024, en økning på over 400 mill. kr
fra budsjettet Stortinget vedtok i fjor.
Vi foreslår også
å trappe opp kapasiteten hos energimyndighetene. Dette vil bidra
til raskere utbygging av havvind og raskere konsesjonsbehandling
av fornybar kraft og anlegg for nett. Vi foreslår også midler til
å forberede en havvindutlysning i 2025.
Skatte- og avgiftssystemet
er grunnmuren for rettferdig fordeling, vekst og finansiering av
velferden vår. Det skal gi gode rammebetingelser for arbeid og verdiskaping
i hele landet og være forutsigbart for folk og bedrifter.
Regjeringen foreslår
skatte- og avgiftslettelser på om lag 6 mrd. kr i 2024-budsjettet.
Siden regjeringen tiltrådte, har vi redusert skatte- og avgiftsnivået
på folks inntekter med 4,1 mrd. kr. Det inkluderer at inntektsskatten
for personer blir redusert med 400 mill. kr samlet i 2024. I vår
kuttet vi skatten på pensjon med nær 1,4 mrd. kr, slik at pensjonister
med lave inntekter fikk inntil 4 500 kr hver, i tillegg til en høy
pensjonsregulering. Som nevnt tidligere innfører vi flere skattelettelser for
folk i arbeid.
Vi gjør også flere
skattegrep som er positive for det gode næringslivet vi har i Norge:
Punkt én: Vi fjerner
høyprisbidraget fra 1. oktober i år. Vi sa i fjor at det var en
situasjonsbestemt skatteøkning som skulle avvikles innen utgangen
av 2024. Vi gjør det nå.
Punkt to: Vi starter
utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. Vi
sa da den ble innført, at dette var et midlertidig tiltak. Innslagspunktet
økes fra 750 000 kr til 850 000 kr neste år, og vi kommer til å
fortsette utfasingen i budsjettrundene i årene som kommer.
Punkt tre: Vi
letter formuesskatten for eiere av næringseiendom i distriktene.
Metoden for å beregne markedsverdien traff ikke godt nok, og dette
gjør vi noe med. Mange eiendommer utenfor de store byene får nå
lavere formuesverdi, og bedriftseiere kan dermed få lavere formuesskatt.
Punkt fire: Vi
dobler grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler fra 15 000 kr
til 30 000 kr. Dette gir mindre skatt og er en stor forenkling.
Punkt fem: Vi
gir en halv milliard kroner i lettelse for bedrifter i distriktene.
Det gjør vi ved å øke fribeløp for støtte i den differensierte arbeidsgiveravgiften,
fra 500 000 kr til 850 000 kr. Det ligger også større muligheter
i det næringsrettede virkemiddelapparatet til næringsministeren.
Dette er i sum
flere gode grep.
Jeg innledet med
å peke på viktigheten av fellesskap og omfordeling, og særlig hvor
viktig dette er i vanskelige tider. For ca. 100 år siden diskuterte
representantene i denne salen hvem som skulle få gleden av de store
overskuddene av vannkraften. Et flertall sørget for å sikre hjemfallsrett
og konsesjonslover – at de lokalsamfunnene som hadde vannkraft,
skulle få igjen mer – men også at de enorme verdiene vannkraften
utgjorde, skulle være under nasjonal kontroll, under norsk kontroll.
På 1970-tallet
ble det en stor diskusjon i Norge om vi skulle ha særbeskatning
av olje- og gassressursene eller ikke, men heldigvis konkluderte
det politiske flertallet med at rikdommen fra olje- og gassressursene,
og fra vannkraften, skulle komme oss alle til gode – ikke bare noen
få, men også fellesskapet. Takket være de valgene som ble tatt i
denne salen da, har vi Statens pensjonsfond utland, oljefondet,
nå. Oppbyggingen av fondet har bidratt til at Norge i dag er – og
også i framtiden vil være – et av verdens aller beste land å bo
i.
Prinsippet om
at lokalsamfunn og fellesskapet skal få ta del i overskuddet fra
bruken av våre felles naturressurser, bygger vi videre på. Det er
nettopp dette Stortinget gjorde da vi vedtok en grunnrenteskatt
på havbruk.
Allerede i dette
forslaget til statsbudsjett vi nå legger fram, høster vi av de første
fruktene av grunnrenteskatten på havbruk. For 2023 anslås det at
skatten vil gi økte skatteinntekter på rundt 5 mrd. kr. Kystkommunene
får høyere inntekter, og regjeringen kan senke maksprisen i barnehagene
i hele Norge. Det viser omfordeling i praksis, til fellesskapets
beste.
Vindkraftnæringen
har, på samme måte som vannkraftnæringen, eksklusiv tilgang til
verdifulle arealer. Det er gunstige vindforhold i Norge, og konsesjonssystemet
styrer tilgangen på arealene. Det betyr at også for vindkraft på
land kan man oppnå en ekstraordinær avkastning, en grunnrente. Tiden
er nå moden for å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft,
som vi varslet for ett år siden. Det har vært på høring, og vi har lyttet
til innspillene som har kommet. Skattesatsen settes lavere enn i
høringsforslaget, til 35 pst., og vil gjelde fra og med 2024. Lokalsamfunn
får gevinst med en gang, anslagsvis 390 mill. kr neste år. De kommunene
som stiller areal til disposisjon, skal få mer igjen. Minst halvparten
av inntektene skal gå til kommunene, gjennom økt produksjonsavgift
og ekstra bevilgning i framtidige år med høy grunnrente.
Regjeringen har
hørt på næringens ønske om romslige overgangsordninger for eksisterende
vindkraftanlegg. Det er en prioritering som betyr at statens andel
av inntektene vil være marginale i starten, men vil vokse litt framover
i tid. Forslaget gir næringen forutsigbare rammebetingelser og legger
til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene som kommer.
Det sikrer også fellesskapet en rettferdig andel av verdiene. Dette
er fortsettelsen av en stolt norsk tradisjon for hvordan vi høster
av våre felles naturressurser.
Jeg startet med
å si at vi i Norge gjennom årtier og med ulike regjeringer har lyktes
med å skape et samfunn hvor fellesskapet står sterkt. Det har tjent
oss alle svært godt. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk
styring, og med dette statsbudsjettet sikrer vi gode velferdstjenester
for deg og meg – for alle. Vi skaper muligheter for folk og bedrifter
over hele landet.
I en fortsatt
urolig verden er det riktig at vi prioriterer trygghet og beredskap.
Store deler av verden, også vi i Norge, har lagt et urolig år bak
oss. Nå ser vi flere positive tegn. Arbeidsledigheten er lav, det
er rekordmange i jobb, og prisveksten vil trolig gå ned neste år.
Vi er på riktig
vei.
Presidenten
[09:38:08 ]: Takk for redegjørelsen.
Det vil nå åpnes
for en kommentarrunde, begrenset til ett innlegg fra hver partigruppe
med en taletid på inntil 3 minutter.
Etter hvert innlegg
fra opposisjonspartiene gis finansministeren anledning til en kommentar
på inntil 2 minutter, og deretter får representanter fra opposisjonspartiet
mulighet til en sluttkommentar på inntil 2 minutter.
Videre åpnes det
for en kommentar fra finansministeren eller statsministeren på inntil
3 minutter til slutt.
Presidenten anmoder
om at kommentarrunden i sin helhet tas fra de to talerstolene nederst
her på gulvet.
Første taler er
Eigil Knutsen – fra posisjonen.
Eigil Knutsen (A) [09:38:53 ] : Takk, president, for at du
hjelper meg!
Det viktigste
med dette budsjettet er å trygge folks økonomi og landet vårt i
en urolig tid, og oppskriften på det er å ha trygg økonomisk styring
i urolige tider. Mange er bekymret for økonomien sin nå. Også folk
som er i full jobb, er bekymret for økonomien nå, bekymret for om
regningene kan betales. Statsbudsjettet er et av hovedvirkemidlene
for å svare på disse utfordringene, for å bidra til at prisveksten
kan gå ned, slik at rentene etter hvert kan gå ned, og at prisene
på nødvendige varer også kan gå ned.
Vi i regjeringspartiene
kan ikke her i dag stå og love enkle og raske løsninger på de utfordringene
og bekymringene mange føler på nå. De siste ukene har vi hørt løsninger
som at regjeringen skal ringe til Norges Bank, og fra andre partier
om at vi skal gjøre enkle avgiftsgrep som skal halvere enkelte priser.
Vi kan ikke love enkle grep for den situasjonen vi står i nå. Vi
kan love trygg økonomisk styring, vi kan love at målet med budsjettet er
at folk skal bli litt mindre bekymret neste år for den økonomiske
situasjonen enn de er nå, og dette budsjettet svarer på disse utfordringene.
Det viktigste er å holde folk i jobb. Vi har rekordlav ledighet
i Norge. I budsjettet ser vi at det ligger an til at ledigheten
kommer til å være lav også neste år. Vi fortsetter satsingen på
tiltaksplasser, ungdomsgaranti, osv.
Regjeringen kommer
i dag også til å få kritikk for å satse på universelle velferdsløsninger.
Jeg synes det er noe av det vakreste i Norge, at vi har universelle
velferdsgoder, at uavhengig av økonomi, uavhengig av hvor mye skatt
du har betalt, så får du tilbake fra fellesskapet, enten det er
billigere barnehage – prisen reduseres nå kraftig – gratis SFO eller
andre viktige formål i budsjettet.
Trygg økonomisk
styring handler også om å nå våre klimaforpliktelser, for det kommer
til å ramme norsk økonomi særskilt hardt hvis vi i de neste tiårene
ikke klarer å løse klimakrisen. Vi viser nå i budsjettet at vi er
i rute til å nå forpliktelsene i 2030, på en sosialt og geografisk
rettferdig måte, som også skaper arbeidsplasser.
Innen forsvar
er det sikkerhetspolitiske frikvarteret over. Forsikringspremien
øker, og derfor må forsvarsbudsjettet prioriteres. Det går selvfølgelig
ut over andre satsinger, men det er det viktigste vi kan sørge for i
budsjettet, at tryggheten til landet vårt blir ivaretatt.
Mange er bekymret
for egen økonomi nå. Budsjettet skal bidra til at bekymringene skal
gå ned neste år, og at vi fortsatt kan holde ledigheten nede og
aktiviteten i økonomien i gang.
Tina Bru (H) [09:42:02 ] : Det er på sin plass å gratulere
finansministeren med sin andre finanstale og sitt andre ordinære
budsjett. Siden forrige runde har statsråden produsert et nytt nasjonalbudsjett
og jeg en fremtidig skattebetaler – vi har alle vårt.
Neste års budsjett
har vært oppbevart i et dørslag gjennom hele valgkampen. Den ene
lekkasjen etter den andre har funnet sin vei ut – i sterk kontrast
til fjoråret. Da rant regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter
ned avisene for å formidle hvor stramt budsjettet kom til å bli,
og det var stramt fordi de ikke prisjusterte, noe som førte til
at vi måtte makse handlingsregelen i revidert budsjett. Pengebruken
ble totalt sett høy. Nå vil ikke finansministeren bruke ordet «stramt»,
men «ansvarlig». Og i budsjettet i fjor økte de skattene med mer enn
dobbelt så mange milliarder som de reduserte oljepengebruken med
– en regjering som la opp til å skattlegge Norge ut av krisen, en
regjering som sa at alle måtte prioritere hardere og gå på dugnad,
med unntak av staten.
De siste årene
har matvareprisene økt med 9 pst. En familie med 4 mill. kr i boliglån
ligger an til å betale over 70 000 kr mer for lånet sitt neste år
sammenlignet med da Støre-regjeringen overtok. Situasjonen er tøff
for mange. De viktigste svarene vi som politikere kan gi nå, er
å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Vi må mobilisere
mer arbeidskraft. Vi må la folk sitte igjen med mer penger for å
håndtere de økte kostnadene. Er det viktigste for en familie som
teller på krona, at vi oppretter nye kommuner og fylker, rekommunaliserer
tilbud folk er fornøyd med, og oppretter flere politikontorer som
selv politiet ikke vil ha? Eller er det at vi politikere også viser
måtehold og prioriterer det viktigste først – akkurat som vi ber
folk om å gjøre?
På en god dag
svarer kanskje dette budsjettet på gårsdagens utfordringer, men
det er ikke et ansvarlig budsjett som bidrar til å svare godt nok
på dagens og morgendagens utfordringer. Dette er et budsjett som
er stramt for næringslivet, stramt for det vi skal leve av i fremtiden.
Det kommer på toppen av manglende vilje til å modernisere og effektivisere
offentlig sektor. De fleste kommer ikke til å oppleve at dette budsjettet
bidrar til å hjelpe dem med den regningsbunken som bare vokser i
hverdagen. Det er offentlig pengebruk i dag som i stor grad prioriteres,
og etter mitt syn med altfor lite blikk på å ta ansvar for fremtiden
når man bruker de pengene, og når det gjelder hva man bruker dem
på.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:44:44 ] : Takk for gratulasjonen.
Det er alltid hyggelig, og det er også en norsk tradisjon at vi
er litt romslige med hverandre.
Den hovedbekymringen
som representanten fra Høyre løfter opp her, om hvordan det går
med hverdagsøkonomien til folk, er jo hovedbekymringen som vi svarer
på i dette budsjettet. Der har vi gjort noen veldig tydelige prioriteringer.
Det var en ganske
tøff diskusjon vi hadde i fjor, f.eks. om grunnrenteskatt på havbruk.
Vi mente det var riktig, og gjør den prioriteringen i år at det
går til alle landets barnefamilier. Vi synes det er klokt og godt
fordi det er målrettede tiltak.
Det andre store
grepet her er kostnadene på folketrygden, bl.a. med økt pensjon,
for vi mener at det er viktig at landets pensjonister skal ha en
solid økonomi, ha det trygt og ha det godt.
Så må vi – når
verden er som den er – øke forsvarsbudsjettet. Når vi ser vedtatt
budsjett i fjor sammenlignet med vedtatt budsjett i år, så er det
15 mrd. kr ekstra nå, nettopp for å trygge Norge i en urolig verden. Dette
får vi til innenfor et ansvarlig og trygt økonomisk opplegg som
ikke skaper økt press på økonomien, som skaper forutsigbarhet for
norsk næringsliv, og som skaper mer trygghet for dem som skal holde
Norge i gang. Det er det som har vært vår tenkning.
Jeg har vært på
Stortinget lenge, også mens Høyre satt i regjering, og den reelle
underliggende utgiftsveksten da Høyre styrte, er høyere enn i dette
budsjettet. Jeg skjønner at det var vanskelig da Høyre styrte, men
den reelle underliggende utgiftsveksten i perioden fra 2014 til
2019 var da på 2,2 pst., for det var den prioriteringen de gjorde.
Med dette budsjettet er den reelle underliggende utgiftsveksten
0,7 pst., som er mye lavere, selv i de krevende tidene vi nå er
inne i. Vi mener at det er ansvarlig, rett og klokt – for å trygge
Norge, trygge folks økonomi og trygge bedriftene, samtidig som vi
kan ha en styrking av forsvar, barnehager og pensjonister.
Tina Bru (H) [09:46:38 ] : Grunnen til at jeg i mitt første
innlegg var opptatt av den fremtidige skattebetaleren som jeg har
produsert, er ikke bare at jeg synes hun er veldig fin, men også
det at jeg er veldig opptatt av hva slags Norge hun skal leve i
når hun blir stor. Det er fremtidige generasjoner som må ta ansvar
for manglende måtehold og lite bærekraftig pengebruk i dag.
Like viktig som
hvor mye penger man bruker, er nettopp hva man bruker pengene på.
Finansministeren er for så vidt inne på det, men jeg mener fortsatt
at han prioriterer feil, for er det bare velferd i dag, eller er
det også velferd i morgen? Det er et høyt nivå på oljepengebruken
i dette budsjettet, all den tid man fortsatt ligger under 1 pst.
på forskning, vei og bane har en realnedgang, man opprettholder
flere nye skatter for næringslivet, og man heller ikke fjerner den
ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som kom i fjor, som man sa skulle være
midlertidig.
Det understreker
det jeg sa i stad, at dette er ikke et budsjett som tar ansvar for
fremtiden. Budsjettimpulsen er faktisk positiv, for hvis man regner
over flere år, fra 2022 til 2024, så bidrar statsbudsjettene, ifølge
statsrådens egne økonomiske modeller, til å øke aktiviteten i norsk
økonomi, og vi må se på helheten, ikke bare ett budsjett om gangen.
Det er riktig
at vi sto gjennom en veldig krevende krise da vi styrte landet,
med pandemien. Det var en krise som krevde høy pengebruk for å holde
hjulene i gang, men vi kom styrket ut av den krisen, med lav ledighet
og få konkurser. Det drar denne regjeringen i dag nytte av, og da
er det spesielt å ikke vise evne til å tenke på fremtiden, f.eks.
med den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Den skulle være midlertidig.
Den er ikke det. Det er mange arbeidsplasser nå som sliter med å
få tak i folk, de sliter med å få tak i de kompetansearbeiderne
de trenger. Dette er ikke en skatt som bidrar til at vi klarer den omstillingen
vi må klare hvis vi skal sikre den velferden jeg vet at både jeg
og finansministeren er opptatt av.
Presidenten
[09:48:33 ]: Da går vi videre til neste taler.
Finansministeren
får 3 minutter til slutt, så det gjelder å oppsummere!
Ole André Myhrvold (Sp) [09:48:50 ] : Mange har det tøft om
dagen, og verden rundt oss er urolig. Hovedutfordringen med dette
budsjettet har vært å få ned prisveksten, holde folk i arbeid, sikre
gode velferdstjenester i hele landet, styrke norsk beredskap og
sikre virkemidler for å nå klimaforpliktelsene våre – for mine og
Tina Brus framtidige skattebetalere.
Med dette budsjettet
viser Senterpartiet og Arbeiderpartiet at vi i en urolig tid fortsetter
vårt arbeid med å styrke nasjonal beredskap – mer trygghet og utvikling av
hele Norge innenfor ansvarlige rammer. Statsbudsjettet er utformet
for å få prisstigningen ned og fortsatt holde mange – rekordmange
– nordmenn i arbeid. Sånn kan vi bidra til å gi folk og næringsliv
økonomisk trygghet og bidra til å få stanset videre rentegalopp.
Vi øker også forsikringspremien
for å styrke den nasjonale sikkerheten gjennom en økning i forsvarsbudsjettet
på 15 mrd. kr. Det gjør at vi er i rute med Norges NATO-forpliktelser
om å bruke minimum 2 pst. av norsk økonomi på forsvar.
I en tid da mange
sliter med høyere kostnader, bidrar dette budsjettet til å dempe
konsekvensene av høye priser og høye renter ved at de som tjener
under 1 mill. kr, enten vil få en skattenedgang eller ikke få en endring
– altså skattelette til dem med lav og middels inntekt. Vi innfører
en makspris i barnehage på 2 000 kr per barn og 1 500 kr i distriktskommuner
over hele landet, i tillegg til at barnefamiliene fra i høst også
har fått rett til tolv timer gratis SFO for både 1.- og 2.-klassinger. Og
det er en historisk høy økning i pensjon og trygd, for å nevne noe.
Dette er kraftfull
utjevning, og vi mener det er helt nødvendig i den tiden vi står
i. Det er gode politiske prioriteringer, for det er det det handler
om. I dette budsjettet gjør regjeringen det til en hovedoppgave
å omfordele, redusere sosiale og geografiske forskjeller og sørge for
utviklingsmuligheter og gode tjenester i hele landet.
Dette budsjettet
endrer ikke tiden vi lever i, men vi kan føre en politikk for å
dempe utfordringene for folk flest og dermed skape økt trygghet
for økonomi, bolig og arbeid. Vi tar grep for å forberede oss på
framtidas utfordringer. Det gjør vi i dette budsjettet.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet fortsetter med dette budsjettet å utvikle hele
landet. Derfor halverer vi bl.a. maksprisen på flyruter i distriktene,
reduserer ferjetakstene, fortsetter utbygging av bredbånd og igangsetter
flere samferdselsprosjekter som binder landet sammen.
Så har vi vært
– og vil fortsatt være – opptatt av å redusere enkelte skatter og
avgifter for næringslivet for å stimulere til verdiskaping som bygger
hele landet og gir grunnlag for framtidig omfordeling, både sosialt
og geografisk, til gode for dem som trenger det mest.
Dette budsjettet
vil i en krevende tid bidra til å bygge hele Norge gjennom økonomisk
ansvarlighet, gjennom mer verdiskaping og gjennom å redusere forskjellene
mellom folk.
Hans Andreas Limi (FrP) [09:52:01 ] : I fjor våknet vi opp
til et gedigent skattesjokk. Det var den største skatte- og avgiftsøkningen
gjennomført i et budsjettår «ever». Det har aldri skjedd før i historien.
Jeg er veldig glad for at finansministeren ikke prøver å slå den
rekorden i år, og det fortjener han faktisk ros for, men det gjenstår
altså forhandlinger med SV. Det gjenstår også å se om anslagene
i budsjettet, f.eks. på pris- og kostnadsvekst, treffer riktig,
eller om vi får en gjentagelse av det vi opplevde i fjor og med
årets budsjett.
Trygg økonomisk
styring er viktig. Så er spørsmålet: For hvem? I Norge er det nå
altså 150 000 husholdninger – mange av dem enslige – som er ille
ute. De velger bort fritidsaktiviteter for barna, de må kutte i
matforbruket, kutte i matbudsjettet, og flere og flere med inntekt
stiller seg i matkø hos frivillige organisasjoner. Det hjelper veldig
lite med en skattelette i inntektsskatten på 50 øre dagen når vi
altså har tre ganger høyere vekst i matprisene i Norge enn man har
i Europa for øvrig. Når konsekvensene av økt rente slår inn for
fullt, kan denne situasjonen bli enda verre.
Skatteøkningene
som denne regjeringen har gjennomført, blir hevdet å være veldig
målrettede for å treffe de aller rikeste eller bransjer som har
de aller beste resultatene. Så viser tallene at det er langt flere
som må ta denne regningen. Det er altså de som eier små og mellomstore
bedrifter som får mesteparten av denne regningen for økt eierbeskatning
og økt formuesskatt, og så kommer ekstraavgiften på arbeidsplasser
i tillegg. Den skulle være midlertidig. Den viser seg å bli permanent
– om ikke «for ever», så skal den i hvert fall gjelde også for neste
år.
Eiere av småbedrifter
i distriktene flytter ikke ut av Norge. De må forholde seg til at
rammebetingelsene bli forverret, de ser at verdiene forvitrer, og
de ser også at arbeidsplassene trues. Antall konkurser øker og er
på et nivå over det vi hadde før pandemien. Det virker som om regjeringen
ikke tar det fulle og hele alvoret inn over seg.
Staten har fortsatt
enorme inntekter, og derfor kunne det vært mulig for regjeringen
å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner, foreslå halvert matmoms
og gjøre tiltak som ville bidratt til at det blir litt enklere for
vanlige folk og for norske bedrifter å takle den økonomiske krisen.
Men det gjør ikke regjeringen, snarere tvert om. Det foreslås altså
avgiftsøkninger, som vil bidra til at det blir enda vanskeligere
og enda dyrere å bo og leve i Norge.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:55:12 ] : Nå er verken
Hans Andreas Limi eller jeg i småbarnsforeldrefasen lenger – det
er liksom forskjellige livsfaser – men hvis man ser det vi gjør
for den gruppen i samfunnet som virkelig har merket en del av de
økte kostnadene, er det veldig målrettet. Det gjelder bl.a. SFO,
at det blir gratis SFO, der vi har gjort budsjettforlik sammen med SV
i to runder, nå med både første trinn og andre trinn. Det betyr
ca. 20 000 kr for en familie. Det er et målrettet tiltak. Det gjelder
også det vi gjør på barnehage. Neste år vil man, når man får regningen
i posten, oppleve at en måned er den på 3 000 kr, mens den neste
måned er på 2 000 kr, dvs. at den isteden er 1 000 kr lavere. Det
er et målrettet tiltak som helt garantert treffer den gruppen som
trenger det.
Fremskrittspartiet,
SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var pådrivere for at vi skulle
få gjort den endringen av pensjonen i forrige periode, sånn at det
blir en bedre pensjonsregulering. Da var Fremskrittspartiet med
på det – uten tvil. Det er et målrettet tiltak at pensjonene reguleres
med 8,5 pst., og at vi gjorde de skatteendringene vi gjorde i vår,
sånn at de som har lave pensjoner, får 4 500 kr i lavere skatt.
Det er et målrettet tiltak.
Så er nok det
talepunktet om avgifter skrevet før representanten så budsjettet,
for det er ikke slik at avgiftene for folk går opp. De går ned.
Det er ikke sånn at bilavgiftene går opp. De går ned. Konsekvensene
av dette budsjettet er at bilavgiftene går ned med ca. 760 mill. kr. Det
er konsekvensene av budsjettet, selv om de kanskje ikke passer helt
inn i talepunktene, men det kan jeg skjønne, for det er litt vanskelig
å få oversikt over et budsjett på en halvtime. Egentlig burde jo
Fremskrittspartiet juble over at det er en så stor avgiftslette
til norske bilister, men jeg skjønner at det ikke er helt opposisjonens rolle,
så jeg skal ikke forlange det.
Vi har gode og
målrettede grep både for de eldste og for de yngste. Vi gjør mange
gode skattegrep for små næringsdrivende, bl.a. det vi gjør på formuesskatt,
f.eks. hva man kan utgiftsføre. I sum er det mange grep, som jeg tror
Hans Andreas Limi kommer til å glede seg over når han sitter på
kontoret, selv om smilet nok ikke kommer til å være så stort når
han går ut av det igjen.
Hans Andreas Limi (FrP) [09:57:17 ] : Jeg måtte smile litt.
Det er alltid morsomt å høre på finansminister Vedum. Men det er
jo det å si til regjeringen at man øker altså oljepengebruken med
100 mrd. kr i forhold til det budsjettet som ble presentert for
ett år siden. Det skulle bare mangle at man ikke klarer å skru litt
på noen satser og treffe på noen tiltak.
Mange av de tiltakene
som finansministeren nevnte, er Fremskrittspartiet helt enig i.
Vårt poeng er at det treffer for få, fordi det er langt flere nå
som har store utfordringer i sin hverdag. Det rapporteres fra frivillige
organisasjoner som treffer disse menneskene ute, at de har inntekt,
de er i arbeid, men inntekten strekker ikke til. Det er dem vi er
mest bekymret for nå, fordi vi ser at dette er et økende problem.
Fattigdommen i Norge øker, og det burde ikke være nødvendig i en
situasjon hvor staten altså har enda større inntekter enn det den
vanligvis har. Det er en helt ekstraordinær situasjon. Krigen i Ukraina
treffer oss også budsjettmessig, men samtidig har vi altså veldig
høye inntekter til staten.
Så er det nok
dessverre ikke slik at bilavgiftene går ned, for denne regjeringen
har brukt sine år siden 2021 til å øke bilavgiftene ganske kraftig
og til å øke drivstoffavgiftene, til tross for hva man prøver å
si. Jeg møtte klimaministeren i Politisk kvarter i går, og han var
ganske ærlig på det. Det er greit. Det er en politikk som regjeringen
kan stå for. Vi er ikke enig i det. Fremskrittspartiet ønsker å
redusere avgiftene, og vi ønsker å redusere spesielt på drivstoff
og de avgiftene som nå bidrar til at man forsterker den allerede
store prisstigningen – på lik linje med det andre land i Europa,
bl.a. Sverige, har gjort. Så der er vi fundamentalt uenig med finansministeren.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [09:59:37 ] : Finansminister Vedum
snakker om at prisveksten er på vei ned, men dyrtiden vedvarer,
og det er den som griper så dypt inn i folks liv, for mens veksten
i konsumprisindeksen er et kjølig mål på prisvekst, så handler dyrtiden om
folks levde og opplevde liv. Vi på Stortinget må konsentrere oss
om det siste: Det er aleneforsørgeren som dropper egen middag for
å gi mat til ungene. Det er han som bor alene, som dropper den turen
til legen for å betale husleien. Det er småbarnsfamilien som kutter
vekk fritidsaktivitetene for ungene for å betjene lånet.
Alle merker dyrtiden
nå, men det er ikke de største aksjetraderne som merker det mest.
Landets 400 rikeste har en gjennomsnittlig formue på 4,7 mrd. kr
hver, og det setter ærlig talt satsingen på billigere barnehager
på 1,6 mrd. kr eller økt bostøtte til 303 mill. kr i perspektiv. For
vanlige folk holder ikke lønningene tritt med prisveksten. I 2022
var det en reallønnsnedgang, og det kan det bli i år også – etter
flere år uten reallønnsvekst. Og samtidig faller lønnsandelen, mens
kapitaleierne får en større andel av verdiskapingen.
Om det skulle
være noen tvil – høstens budsjett må ha to hovedoppgaver:
Kjøpekraften
må opp – gjennom en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen
den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester
og et mer omfordelende skattesystem, for det er ikke frivillige
organisasjoner som skal måtte fylle folks kjøleskap og middagstallerkener.
Få
full fart på den grønne omstillingen av økonomien. I klimapolitikken
kjører regjeringen i dieselbil med bremsepedalen trykket hardt ned.
Man kan ikke bygge opp ny grønn industri som monner samtidig som
oljeinvesteringene øker.
Det er en inngrodd
motvilje mot å ta på alvor at for å lykkes med et rettferdig grønt
skifte, må man slutte å investere i fossil energi. I klimapolitikken
finner vi de beste eksemplene på at politikere som vil noe, må prioritere.
Vi må velge vekk motorvei for å kunne velge jernbane; regjeringen
gjør det motsatte. Vi må velge vekk nye oljeplattformer for å realisere
havvind; regjeringen gjør det motsatte. Hvorfor skal en fossil Porsche
Cayenne få avgiftslette, men ikke en Nissan Leaf?
Tiden for å satse
på regnskogødeleggende palmeolje for å kutte klimagassutslipp må
også være forbi.
Finansministeren
sa at vi skal stille opp for mennesker på flukt, og avslutningsvis
skal vi ta med oss at det aldri har vært så mange mennesker på flukt
som nå. Klart vi må stille opp. Ja, i stadig større grad trengs
det internasjonal solidaritet. Vi er på riktig vei, sa finansministeren i
sitt innlegg. Kan vi i så fall la være å ta melkeruta?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:02:55 ] : Regjeringen og
SV har et felles mål om å klare å få forskjellene i samfunnet ned.
Vi mener at det er viktig både geografisk og sosialt. Derfor har
vi fått til mange grep på det geografiske området, som jeg løftet
fram i talen, f.eks. det vi gjør med billigere ferje, som SV har
vært en viktig bidragsyter til at vi har fått på plass. De grepene
vi har gjort for den nordligste landsdelen, som Kari Elisabeth Kaski
selv kommer fra, er også noe SV har vært en viktig bidragsyter til
at vi har fått flertall for, f.eks. gratis barnehage i tiltakssonen.
Jeg mener også
at det vi har gjort når det gjelder SFO, som SV har bidratt til
her i Stortinget i budsjettforlikene, hjelper folk nå. 20 000 kr
ekstra i året er et betydelig bidrag. Det som nå kommer når det
gjelder barnehage, er i samme type størrelsesorden, og det vil virkelig
hjelpe norske småbarnsfamilier. Jeg vil også understreke at vi vil
ha universelle velferdsordninger som alle får.
Så er det en kjent
sak at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har litt ulike syn når
det gjelder norsk olje- og gasspolitikk. Vi mener at det er klokt
å ha forutsigbarhet og trygghet rundt norsk olje- og gasspolitikk.
Ikke minst har de siste to årene vist at vår olje- og gasspolitikk
også er en del av europeisk sikkerhetspolitikk. Sånn er det, man
har ulike syn på det. Om man ser på statsbudsjettet som er lagt
fram, ser man hvor viktig denne næringen er for både inntekt, sysselsetting
og aktivitet i alle deler av landet.
Jeg føler meg
trygg på at vi skal finne løsninger som også sikrer god utvikling
for øvrige deler av næringslivet i årene som kommer, og jeg vil
tro at SV ser at de forslagene vi har, vil hjelpe mange små næringsdrivende,
også det grønne industriløftet som statsråd Vestre la fram sammen
med statsminister Støre.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:04:51 ] : I dette budsjettet
er det, som finansminister Vedum nå ramset opp, en god del gode
SV-gjennomslag som følges opp, og det er positivt.
Det er interessant
å se SIFOs siste dyrtidrapport, som viser at for en del av befolkningen
går det litt bedre nå enn det gjorde for et halvt år siden. Årsakene
til det er økt barnetrygd, den forbedrede strømstøtten, økningen i
sosialhjelp, økningen i bostøtte og økningen i minstepensjon. Dette
er virkemidler som SV har fått forhandlet opp i de budsjettforlikene
vi har hatt de siste årene her i Stortinget, og det er økninger
som må videreføres og forsterkes hvis vi skal bekjempe den dyrtiden
vi står i nå. Vi kan havne i en situasjon hvor prisveksten går ned,
men dyrtiden består. Dessverre er det ikke nye satsinger her på
sosialhjelp eller barnetrygd som monner, og det trengs, for kjøpekraften
til folk må opp.
Så må vi også
i klimapolitikken være innstilt på å skru opp tempoet, og det betyr
også å ta mer risiko. Regjeringen følger her opp et gjennomslag
for SV fra i vår om en grønn industripakke. Det er masse positivt
der, men hvis vi ikke er villig til å ta mer risiko med tanke på både
penger og innretning av de virkemidlene, vil vi ikke kunne få satt
i gang nok nye prosjekter som skal være det vi skal leve av framover,
men som også skal være en sentral bidragsyter i nettopp det grønne
skiftet vi står i akkurat nå.
Jeg har lyst til
å avslutte med å advare høyresiden her mot å snakke opp renten nå,
i den tiden vi står i. Det er et nøytralt budsjett regjeringen foreslår.
Det mener jeg er klokt, og jeg tror det vil være uklokt i dag å
snakke opp nettopp betydningen av oljepengebruken og med det bidra
til en forventning om økt rente.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:07:00 ] : På Politisk kvarter
i dag tidlig sa Vedum: «Jeg liker ikke den der at vi skal ha bare
sånn fattigdomspolitikk.»
Jeg er for så
vidt enig med finansministeren i at det er veldig bra med universelle
velferdsytelser, og at det er kjempebra at vi har fått inn økte
skatteinntekter fra laksebaronene, som bl.a. går ut til billigere
universell barnehage for folk. Jeg kunne unnskyldt finansministeren for
sitatet med at vi jo er tidlig på i dag, hvis det ikke hadde vært
for at altfor mye ved dette budsjettforslaget viser at regjeringen
ikke tar forskjellskrisen på alvor. Det trengs mer fattigdomspolitikk.
Regjeringens budsjettforslag
er dessverre blottet for nye tiltak for folk med dårlig råd. Det
går stort sett i videreføring fra tidligere budsjetter, prisjustering
på noen områder, men ikke alle, og noen ordninger svekkes. Budsjettforslaget
øker ikke velferdsstatens minsteytelser for pensjonister, uføre
og folk på arbeidsavklaringspenger. Barnetrygden blir mindre verdt,
reelt sett. De som tjener minst, får kanskje en femtilapp i måneden
i skattekutt, og strømstøtten justeres sånn at strømprisen må bli
enda høyere før folk får støtte.
Det er bra at
regjeringen begynner å prisjustere barnetillegget for arbeidsløse
og folk på AAP, men jeg frykter at regjeringens anslag for prisveksten
er for lavt nok en gang. Norges Bank og SSB forventer høyere priser
til neste år. Når regjeringen ikke øker ytelsene for dem som sliter
mest – som sosialhjelp og bostøtte – utover den anslåtte prisveksten,
kan de altså få mindre penger mellom hendene hvis de andre institusjonene
får rett om framtiden.
Halvparten av
befolkningen har ikke økonomisk trygghet, og tall fra SIFO viser
at utryggheten har bitt seg fast. Fallende reallønn, økte boutgifter
og økte mat- og strømpriser gjør at mange sliter med regninger og
inkassokrav, og matkøene er rekordlange. SIFO har også sagt at justeringene
av velferdsordningene imidlertid kommer for sent og ikke vil kompensere
for den totale prisstigningen fra 2021 til 2023. Det er her problemet ligger.
Dette budsjettforslaget løser ikke problemet, det får ikke matkøene
vekk.
Samtidig tjener
noen veldig stort. Mye av inflasjonen skyldes at selskapene har
økt sin profittmargin, en slags «griskflasjon», og da er det synd
at regjeringen freder høyreregjeringens skattenivå på selskapsoverskudd og
beholder rabatten i formuesskatten for aksjespekulantene. Bankene
slipper unna å betale moms, og regjeringen bruker ikke det statlige
eierskapet i DNB, så bankene får fortsette å håve inn milliarder
på høye rentemarginer helt i fred også for dette budsjettet.
Vi kan ikke krysse
fingrene og håpe at folks økonomiske utrygghet går over av seg selv.
Hvorfor har ikke regjeringen ny fattigdomspolitikk i dette budsjettforslaget?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:06 ] : Takk for innlegget.
Situasjonen er
krevende, situasjonen i verden er krevende, og den treffer folk.
Det er det ingen tvil om. Den treffer også bedrifter i Norge. Det
er derfor det er så viktig at når vi bruker budsjettpolitikken,
er det for å hjelpe folk og gjøre ting litt bedre. Når vi i de ulike
budsjettene har lagt ulike ordninger, om det er billigere SFO, billigere
barnehage, det med barnetillegget, endring av AAP, det vi gjorde
på sosialhjelpssatser, bostøtte – jeg kan trekke opp en masse sånne
tiltak – er det nettopp for å hjelpe folk som er rammet i denne
spesielle situasjonen.
Vi i Senterpartiet
er opptatt av universelle velferdsgoder. Jeg tror ikke på en stat
der det bare er de som har minst som skal få tilgang til de universelle
velferdsgodene, som f.eks. billigere barnehage. Der mener jeg representanten
la litt vrangviljen til da hun hørte på Politisk kvarter i dag,
for jeg tror egentlig representanten er enig i at det er bra at
vi alle, uavhengig av inntekt, har de godene, og så omfordeler vi
gjennom skattesystemet. Det er den modellen jeg mener er best for
Norge.
Vi må huske at
det aller viktigste i kampen mot forskjeller er å få prisveksten
ned, og at folk er i arbeid. Derfor er arbeidslinja så viktig, for
det er måten å komme seg ut av fattigdom på, få velstand og også
utvikle Norge.
I politikken er
det ikke noen tvil: Det er mange tøffe skyer rundt oss, så vi må
hjelpe folk. Vi ser at det er litt lysere i år enn det var i fjor.
Vi har gjort mange grep, og så må vi bare sørge for at vi kommer
oss gjennom den siste fasen nå, at vi holder ledigheten lav, aktiviteten
oppe, og at vi igjen kan få reallønnsvekst for det norske folk.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:11:54 ] : Jeg er veldig glad
i universelle velferdsordninger. Det jeg foreslår, er jo ikke at
dette kuttet i barnehageprisen bare skal gis til folk med lav inntekt,
f.eks., men det å ha et sikringssystem som gjør at man ikke blir
fattig når man går ut av jobb hvis man er så uheldig at man blir
syk eller blir påkjørt av en bil, er også et universelt velferdsgode.
I dag er det dessverre sånn at har man hatt lav lønn fordi man har
jobbet i et lavtlønnsyrke, og man blir for syk til å jobbe, så blir
man per definisjon fattig. Man er langt under fattigdomsgrensen.
Mange av disse folkene står nå i matkø, og derfor mener jeg at en
del av den universelle velferdspolitikken er nettopp å styrke det
golvet.
Som forskningsinstituttet
SIFO nå har sett over tid – de to siste årene – har man, fordi man
har bommet med prisvekst flere ganger, ikke klart reelt sett å ta
igjen det etterslepet. Det er det jeg også frykter nå, siden prisvekstanslaget
til regjeringen legger seg noe under prisvekstanslaget til andre.
Mens man i den oppjusteringen man gjorde i revidert, la seg på 5,4 pst.,
sier budsjettet nå at det blir 6 pst. Gang etter gang blir det liksom
litt, og har man 190 000 kr i året, er litt ganske mye, og det får veldig
stort alvor.
Det er harde tider,
men det er ikke harde tider for alle. Spesielt finansnæringen har
en skattesubsidie, et momsfritak, og så har man en finansskatt som
bare halvveis oppveier for den skattesubsidien. Den halvparten som
mangler, utgjør 5 mrd. kr, og det mener jeg ikke er småpenger i
den situasjonen vi er i i dag. Jeg savner Vedum fra forrige stortingsperiode,
for han foreslo den gangen å ta igjen den siste halvdelen av finansskatten, som
altså gir 5 mrd. kr i økte inntekter. Jeg mener at budsjettet i
år, midt i en tid der bankene har veldig høye marginer, ville vært
en gyllen anledning til å oppfylle det Senterpartiet mente i forrige
stortingsperiode.
Sveinung Rotevatn (V) [10:14:05 ] : La meg gratulere finansministeren
med statsbudsjettet vi har fått føre oss i dag. Men det seier litt
om forventningane folk har til denne regjeringa og denne finansministeren,
at ein del no tilsynelatande er letta over at regjeringa ikkje har
tenkt aktivt å bidra til at renta går endå meir opp enn ho elles
ville ha gjort. Eller som finansministeren sa i talen sin:
«Vi har lagt vekt på at det samlede
finanspolitiske opplegget ikke skal forsterke presset på renten.»
Med andre ord:
Ein skal ikkje aktivt jobbe for at renta skal auke endå meir. Det
kan ein også gratulere med.
Vi har ein vedvarande
høg prisvekst, og dette budsjettet vil i beste fall verke nøytralt
på det og i verste fall vere nok ein vedkubbe på det bålet som er
norsk økonomi. Dette er altså før budsjettforhandlingane med Sosialistisk
Venstreparti, som åtvara mot at opposisjonen ikkje skal snakke opp
renta. Eg trur det er budsjettet som påverkar renta, og ikkje kva
opposisjonen seier og ikkje seier.
Det er også verdt
å ta ein titt på dei litt lengre perspektiva – ikkje veldig lange,
men eitt år – fordi for eitt år sidan, då finansministeren la fram
eit statsbudsjett, var det ein oljepengebruk som samanlikna med
dagens budsjett var 93 mrd. kr lågare. Ein aukar altså oljepengebruken
med 93 mrd. kr på eitt år. Det er sjølvsagt ein rekord. Det er meir
enn heile forsvarsbudsjettet. Og det gjev grunn til å spørje seg:
Kva er det eigentleg ein brukar dette handlingsrommet på? Kvar er
det alle desse pengane går? Går dei til ei kraftsatsing for kunnskap,
forsking og fornying av norsk økonomi? Nei, dei går stort sett til ein
del forholdsvis utdaterte valløfte frå finansministeren sjølv, anten
det er gratisferjer, billigare flybillettar, oppløysing av fylkeskommunar,
eller kva det måtte vere. Når det gjeld den store utfordringa i
vår tid, klima- og naturkrisa, er det stillstand. Det ligg ingen
nyheiter her. CO2 -avgifta
går opp, i tråd med planen til den førre regjeringa – det er bra
– men vegbruksavgifta går ned, og regjeringa skriv sjølv i sine
eigne dokument at viss ein fører det vidare, vil ein ikkje nå dei
norsk klimamåla. Det står det i statsbudsjettet. Det bør Stortinget
merke seg, at å føre vidare regjeringas politikk vil føre til at
vi ikkje når klimamåla. Det vert no dyrare å eige ein elbil enn
å eige ein fossilbil. Då kan ein jo hugse på at for to år sidan
var det gratis å eige ein elbil. No vert det dyrare. Ein må forureine
for å få rabatt.
I næringslivet
ser ein no at det som var varsla å vere ein mellombels avgift i
fjor, nemleg auka arbeidsgjevaravgift for høgkompetansearbeidsplassar
og dei som tener meir enn 750 000, no har vorte ein varig straffeskatt,
som ikkje vil forsvinne så lenge denne regjeringa sit, med dette
tempoet.
Ja, vi har fått
eit statsbudsjett. Etter mi vurdering er det eit budsjett som skaper
fleire problem enn det løyser – og det har vi rett og slett ikkje
tid til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:12 ] : Før snakket man
om at det var et Distrikts-Venstre. Det må man lete lenge etter
for å finne igjen, når man kaller det utdatert at folk skal få gratis
ferje. Det er ikke utdatert, det gjør hverdagen bedre for folk.
De kaller det utdatert at vi skal sette ned flyprisene på kortbanenettet.
Det handler ikke om utdatert, det handler om at vi ønsker at også
de som bor i nord, skal kunne komme seg rundt uten at det blir altfor
dyrt for dem. Venstre kaller det utdatert – jeg mener det er bra
at reisekostnadene går ned for dem som er avhengig av ferje.
Vi ser grunnen
til at det ikke skjedde noe med den type tiltak da Venstre, Høyre
og Fremskrittspartiet styrte Norge: Man hadde ikke et hjerte for
hele landet. Det var sentralisering som var svaret i alle de store
reformene. Man gjorde ikke den type grep som gjør hverdagen til
folk enklere. Det er en ærlig sak at Venstre kaller det utdatert.
Vi mener det er bra.
Vi får dra til
Sveinung Rotevatns gamle hjemfylke, Sogn og Fjordane, og stille
oss på ferjekaien. Så kan alle som er enig i at det er utdatert,
stille seg i én kø, og de som kaller det moderne, kan stille seg
i en annen kø. Jeg er sikker på at køen min blir lengst.
Så er det bekymringen
for utgiftsveksten, der er jeg helt enig. Vi skal være bekymret
for den underliggende utgiftsveksten i budsjettet, for det skal
være bærekraftig over tid. Da er det viktig å huske på at dette
budsjettet legger opp til en underliggende utgiftsvekst på 0,7 pst., mens
da Venstre styrte, før pandemien – for en må være ordentlig og skikkelig
med hvilke tall man bruker – var det en underliggende utgiftsvekst
på 2,2 pst. Det er relativt mye høyere enn det er med dette budsjettet.
Vi klarer å prioritere
billigere barnehage, som jeg synes er veldig bra. Jeg vet ikke om
Venstre synes det er utdatert. Vi klarer å prioritere at det blir
bedre pensjon for landets pensjonister. Vi synes det er bra. Jeg
vet ikke om Venstre synes det er utdatert. Vi klarer å styrke Forsvaret. Vi
synes det er bra. Jeg vet ikke om Venstre synes det er utdatert.
Samtidig har vi en ansvarlig pengebruk.
Vi ser at Venstre
og Senterpartiet var nære allierte før. Vi har en liten vei å gå
nå.
Sveinung Rotevatn (V) [10:19:13 ] : Det siste kan eg for så
vidt bekrefte. (Munterheit i salen.)
Påstanden min
var ikkje at regjeringa ikkje bruker pengar på noko. Dei bruker
veldig mykje pengar på ganske mange ulike ting, og finansministeren
kjem opp og svarar ut dei tinga. Dei bruker pengar på meir i pensjon, og
dei bruker meir pengar på billegare eller gratis ferjer. Spørsmåla
mine var: Er det dette som tek Noreg framover? Gjev dette oss lågare
klimautslepp? Gjev det oss ei omstilling av norsk økonomi? Eg trur
ikkje det. Eg trur ikkje dette løyser dei store oppgåvene.
Eg er ganske sikker
på at eg og finansministeren kunne reist rundt til desse plassane
med ferjer, som han snakkar om, og spurt folk: Er du mest fornøgd
med at det no har vorte billegare å reise med ferje, eller kva synest du
om at formuesskatten aukar kraftig, at utbytteskatten aukar kraftig,
og at arbeidsgjevaravgifta aukar kraftig? Kva synest arbeidsplassen
din om det? Eg er heilt sikker på at finansministeren har reist
mykje rundt i Noreg gjennom valkampen. Han har også fått eit valresultat
med seg etter det. Eg trur det reflekterer at det no er veldig mange
både i by og i bygd som ser ei regjering som ser bakover og ikkje
framover, som fokuserer på å løyse gamle valløfte og ikkje dei store
utfordringane Noreg har no.
Når ein legg fram
eit statsbudsjett som seier at viss vi vidarefører politikken vår,
vil vi ikkje nå klimamåla våre, synest eg det faktisk er ganske
alvorleg. Når ein vidarefører eit rekordhøgt skattenivå, som straffar
norske eigarar, burde det bekymre finansministeren meir enn det
tilsynelatande gjer.
Når ein legg fram
eit budsjett som i beste fall er nøytralt, og i verste fall vil
auke prisstiginga i Noreg – det veit vi ikkje enno, det skal forhandlast
med SV – er ikkje det ein grunn til å klappe seg sjølv på skuldra
og seie at vi no jammen har gjort ein god jobb. Det er å overlate
heile jobben med å få ned prisveksten til Noregs Bank, og rekninga
for det er det sjølvsagt vanlege folk som får, i bustadlåna sine
og med renter som er varsla at vil gå opp.
Eg står ved at
dette ikkje er det Noreg treng. No skal det forhandlast i Stortinget.
Det vert spanande å følgje med på, og eg håpar iallfall at ein ting
vil kome ut av forhandlingane, og det er ein betydeleg betre klima-
og miljøprofil enn det vi ser her.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:21:22 ] : Skal regjeringen
klare å løse de store utfordringene vi har foran oss, må dette statsbudsjettet
markere et skifte i klima- og naturpolitikken, i velferdspolitikken
og for internasjonal solidaritet. Det gjør det ikke.
Ja, det er bra
at regjeringen reduserer noe av skattesmellen på vann- og vindkraft,
men det er dypt uansvarlig at regjeringen ikke strammer inn for
oljebransjen. Investeringene i oljen øker kraftig i år, og det bidrar
til å øke presset i økonomien og gi folk og småbedrifter høyere
renter. De store pengene må gå til fornybar energi, ikke til å utvinne
mer gass og olje i et marked som nå omstiller seg.
FN hadde helt
rett da de ikke lot statsministeren tale på klimatoppmøtet i september.
Dette budsjettet leverer så å si ingenting på klima og natur. Tallene
viser også at vi står omtrent på akkurat samme sted som i fjor. Klimapolitikken
til regjeringen er ikke bare stusselig, den begynner å bli en vits.
Regjeringen bruker tre ganger mer på vei enn på tog. Fossilbilistene
får 1,3 mrd. kr mindre i avgifter, mens jernbanen bare får 850 mill.
kr ekstra. Regjeringen nuller nesten helt ut effekten av den økte
CO2 -avgiften på bensin og
diesel. Dette er helt bakvendt. Hvor langt mener finansministeren
at regjeringen vil komme innen 2025 på å nå de klimaforpliktelsene
som Norge har for 2030? Med dette budsjettet virker det som om regjeringen
fortsetter å skyve på klimaforpliktelsene. Det blir verst for den
neste regjeringen og for folk og næringsliv som får veldig dårlig
tid på å omstille seg.
Den fattigdommen
som utvikler seg i Norge nå, er rett og slett skammelig. Regjeringer
øker ikke sosialhjelpen utover prisveksten. Tror finansministeren
at disse grepene holder for dem som nå står i matkø? Vil det bli færre
i matkø med denne politikken – eller flere – i året som kommer?
Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen bør doble sosialstøtten.
Til slutt: Finansministeren
bruker store ord om Nansen-programmet. Jeg tror dessverre at Nansen
hadde blitt ganske flau over at Norge ikke gir mer. Norge tjente
1 000 mrd. kr ekstra på høye gasspriser bare i fjor. Nansen-programmet
er på 75 mrd. kr over fem år. I årets budsjett er det også utydelig
om regjeringen når bistandsprosenten eller ikke. Behovene i verden
er nå rekordstore. Kan finansministeren oppklare det? Når vi bistandsprosenten
i år, og hvor mye av dette vil gå til fattige land utenfor Europa?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:24:34 ] : Målet vårt –
og målet til Miljøpartiet De Grønne og egentlig målet til Stortinget
i stort – er at vi skal klare å få ned norske klimagassutslipp.
Så er det et globalt problem, de klimautslippene vi står overfor,
og de klimaproblemene vi står overfor. Men skal vi klare å få til
dette, både i Norge og i landene rundt oss, må vi ha folk med oss
på den omstillingen. Det skumleste som kan skje for dem som er opptatt
av klima, som meg, er hvis man gjør grep og folk blir imot. Vi ser
en del uro rundt det i mange europeiske land. I flere europeiske
land er det mye uro rundt klimapolitikken, at det blir konfliktkjerne
nummer én. Da gjør vi klimapolitikken en bjørnetjeneste.
Den grønne boka
som nå vil legges fram fra regjeringen, og som Espen Barth Eide
er hovedavsender for, men som regjeringen selvfølgelig står bak,
handler nettopp om hvordan vi skal nå Norges klimamål uten at vi
øker konfliktnivået. Selvfølgelig er det krevende valg, og vi må
prioritere i budsjettet, men vi ønsker ikke å ha en klimapolitikk
der det er de som har minst økonomisk evne til å omstille seg som
får den største regningen. Derfor gjør vi det på bil. Det er ingen
tvil om hva som er retningen: Det skal fases ut, det skal bli nye
elbiler, vi skal ha lavutslippsløsninger. Men det er urimelig at
det er de som har tatt vare på bilen sin over tid, og som har vært egentlig
ganske miljøvennlige og har stelt denne gamle bilen, som skal straffes.
Derfor må vi se folk i klimapolitikken, vi må få folk med på laget,
ikke gire opp konfliktnivået.
Når det gjelder
Nansen-programmet: Regjeringen mener det ville vært uansvarlig hvis
forslaget til Miljøpartiet De Grønne hadde blitt vedtatt, at man
bare skulle gi fra seg alle de ekstra pengene Norge tjente i fjor, for
det var jo egentlig det Miljøpartiet De Grønne foreslo. Det mener
vi er uansvarlig i et generasjonsperspektiv. For eksempel, som nå
i dag, «1 000 mrd. kr», at vi bare skulle gitt det til Ukraina.
Det tror jeg ikke ville vært klokt for dem, og ikke vært bra i et
generasjonsperspektiv, men vi mener det er rett at vi stiller opp
med 7,5 mrd. kr i militær støtte – for deres forsvarskamp er også
vår forsvarskamp – men også med 7,5 mrd. kr i sivil støtte. Da ligger
Norge helt i tet med å bidra, og det er takket være et samlet norsk
storting.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [10:26:39 ] : Jeg vil bare påpeke
at finansministeren ikke svarte på hvor mye vi med dette budsjettet
vil gi i bistand til fattige land. Og til spørsmålet om folk vil
bli imot klimapolitikk hvis man gjennomfører klimapolitikk: Stortinget vet
jo ikke det, for man har egentlig ikke prøvd. Vi har kuttet 4,7 pst.
av utslippene i Norge siden 1990, og bakgrunnen for det er at man
over år har sagt nettopp dette – at man ikke tør å gjennomføre klimapolitikk
fordi man er så redd for at folk ikke vil ha det. Det vi vet, er
at flere ønsker seg bedre klimapolitikk, men klimapolitikken har
blitt tåkelagt over år fordi regjeringen har grønnvasket sin politikk
i et slags forsøk på å si at de faktisk gjør noe.
Det vi har sett
– f.eks. i Oslo, der partiene som har styrt der de siste åtte årene,
faktisk har gjennomført klimapolitikk – er at de partiene som snakker
om god klimapolitikk, fikk 40 pst. av stemmene. Miljøpartiet De Grønne
gikk fra 8,1 pst. til 15,3 pst. i løpet av de fire årene som var
de første årene vi styrte i Oslo. Vi gjennomførte ganske mye klimapolitikk,
og min erfaring er at det er den perioden mellom at man snakker
om at man skal gjennomføre tiltak, og til man gjennomfører dem,
som er den kritiske, for folk er bekymret for endring. Men det vi
ofte ser, er at når man faktisk har kommet til den endringen og
gjennomført det, blir folk for det. Da ser de at det ikke var så
skummelt i utgangspunktet. Det er det som er utfordringen i norsk
klimapolitikk, og det er bakgrunnen for at vi har kuttet 4,7 pst.
av utslippene, mens landene rundt oss har kuttet mellom 30 pst.
og 40 pst. Utfordringen er at disse forpliktelsene skyves til neste regjering
– som skal styre mellom 2025 og 2029 – dersom man ikke klarer å
kutte noen klimagassutslipp i denne regjeringen heller. Basert på
det kan man kanskje tro at regjeringen prøver å tape neste valg.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:28:47 ] : Jeg vil også begynne
med å gratulere finansministeren med budsjettet. Jeg vet det er
mye hardt arbeid bak, og jeg skal være redelig nok til å si at da
jeg hørte på finanstalen, nikket jeg til mye, både i beskrivelsen
og til gode forslag. Hadde jeg hatt god tid, kan det være jeg hadde skrytt
mer av de enkelttiltakene, men det er sånn at i et så stort budsjett,
med ufattelig stor pengebruk, er det også rom for å prioritere enda
bedre. Der mener jeg også at finansminister Vedum burde prioritert
bedre.
Jeg synes det
er oppsiktsvekkende at dette budsjettet kutter i barnetrygden. Nå
har det vært en stor dugnad for å øke barnetrygden. Kristelig Folkeparti
har gjort en stor jobb. SV har bidratt til budsjettforlik. Likevel
kutter en altså med det en anslår i prisvekst, med 3,8 pst. Det
er tiltak som kanskje er viktigst for å hjelpe de barnefamiliene
som sliter akkurat nå, enten det er med høyere renter, dyrere strøm
eller økte utgifter. Dessverre gjør Vedum seg også historisk ved
at han tar fire måneder fra kontantstøtten. Det er en viktig valgfrihetsordning
som Senterpartiet var med på å innføre – som Arbeiderpartiet riktignok
kjempet imot hele veien – men som en velger å kutte med fire måneder.
Det betyr at de som ønsker litt mer tid sammen som familie, mister
muligheten for i alle fall å få betalt for det.
Jeg er også litt
overrasket over at en ikke velger å gjøre noe med minstepensjonen,
når en vet at det er veldig mange minstepensjonister som også har
det tøft i disse dager.
Jeg skulle virkelig
ønske at når en ser at det er mange barn og unge som sliter med
å kunne delta på fritidsaktiviteter, og signalene er så tydelige
som de er rundt om, at en hadde valgt å innføre et fritidskort igjen,
sånn som vi gjorde da vi satt i regjering.
Det som allikevel
kanskje overrasker meg mest, er at regjeringa nå starter en ny tradisjon
om at 1. pst i bistand ikke lenger skal være det målet som Stortinget
en gang sto samlet bak. Jeg var mildt sagt sjokkert i fjor da regjeringa
gjorde et så betydelig kutt i bistand til verdens fattigste. Men
at en igjen velger å redusere bistanden, med 6,8 mrd. kr fra revidert,
et anslag på 0,94 pst. av BNI – altså at under én krone av hver
hundrelapp vi tjener, skal gå til verdens fattigste – det forlater
solidaritetslinjen som i alle fall Arbeiderpartiet har gått i bresjen
for, men som de dessverre nå for andre gang går vekk fra. Hva betyr
det? Jo, det betyr at det landet som kanskje tjener mest på økte
energipriser i verden, forteller resten av verden at vi ikke har
råd til fortsatt å gi én krone per hundrelapp vi tjener. Det betyr,
som en skriver i budsjettproposisjonen, at et av de største kuttene
er i utdanning til verdens fattigste, det som var bærebjelken.
Utdanning er jobb
nummer én, sa vi, fordi vi vet at om du får deg en utdanning, har
du en mulighet til å klare deg om du vokser opp i Uganda, Kongo
eller i et annet av de fattige landene. Nå går en altså bort fra
det og raderer det nesten ut av bistandsbudsjettet. Det er kanskje noe
av det som skuffer meg mest av prioriteringer: at en ikke velger
å prioritere verdens fattigste høyere i en tid der de sliter betydelig.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:31:58 ] : Takk for innlegget.
Når man ser det man gjør for barnefamilier i dette budsjettet, er
det et betydelig grep. Det som gjøres på SFO, får nå en helårseffekt,
så nå er det gratis kjernetid i SFO for både 1.- og 2.-klassinger.
Det er anslått til ca. 20 000 kr i besparelser for ett barn. Det
man gjør på barnehage, er veldig kraftige grep for å få barnehageprisene
ned.
Så gjør vi en
ting til, som jeg ikke nevnte i talen. Det er at vi endrer reglene
for fødselspermisjon. De som da velger 80 pst.-løsningen, får i
praksis elleve dager til med fødselspermisjon, så vi får til en
bedre ordning også for dem som velger det. Det er veldig målrettet.
Vi styrker den universelle fødselspermisjonsordningen, vi styrker barnehagene,
og vi styrker SFO – også for å styrke den generelle barnefamiliens
økonomi.
Når det gjelder
bistandsbudsjettet, gjorde regjeringen sammen med Stortinget en
ekstraordinær ting i år. Vi la på 5 mrd. kr ekstra. I tillegg til
de 15 mrd. kr til Ukraina, sa vi at vi skulle ha 5 mrd. kr til bistand
i sør som et ekstra løft. Det ble også sagt helt tydelig fra både storting
og regjering at det skulle være en ekstra engangssatsing, nettopp
fordi man så at situasjonen er spesielt krevende på grunn av matvareprisene
og det som har skjedd rundt den forferdelige krigen i Ukraina.
I det budsjettet
vi vedtok i fjor høst, sammenlignet med det budsjettet vi nå foreslår
for Stortinget, er nivået ca. likt. Det er viktig. Nivået er ca.
likt i det budsjettet vi vedtok i fjor, og det vi foreslår nå. Så
ønsket vi å ha en ekstrasatsing i løpet av året på grunn av alle
de tiltakene vi lanserte i Ukraina-pakken.
Det er et solid
bistandsbudsjett. Det er et veldig solid opplegg for barnefamilier.
For norske barnefamilier er også det aller viktigste at de beholder
jobben, og at vi klarer å få prisveksten ned. Med den rammen vi
legger her, legges det en god og trygg plattform også for det.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:34:01 ] : Jeg deler iallfall
det siste – at noe av det viktigste for familiene er nettopp å holde
prisveksten nede. Jeg ser at finansministeren er enda mer optimistisk
enn Norges Bank – at den går ned enda en prosent. Jeg håper han
får rett i det, for det betyr mye. Jeg skal også gi kred for reduksjonen
i barnehageprisen. Det som er synd når en tenker på det, er at f.eks.
en alenemor eller alenefar som tjener under 600 000 kr, får gratis
barnehage, så de får dessverre ikke nyte godt av reduksjonen i barnehagepris,
men ville nytt godt av økt barnetrygd. Det er derfor forskerne peker
på at barnetrygden er et så vesentlig grep for å hjelpe de familiene
som har det tøft, og det er heller ikke noe insentiv for ikke å
gå i arbeid, som jeg vet er noe av det viktigste – at de har en
jobb å gå til.
Jeg er like skuffet
over svarene til finansministeren når det gjelder den internasjonale
bistanden og å stille opp for verdens fattigste. Jeg trodde jo at
når en gikk sammen i Stortinget og var så tydelig på Nansen-programmet,
Nansen-pakken, og at vi skulle stille opp for verdens fattigste,
innebar det at en skulle tilbake til 1-prosentmålet. Jeg opplever
at regjeringa ønsker å komme tilbake til 1 pst. – at det er en målsetting
en har. Dessverre fant en ikke rom til det i dette budsjettet, og
det i en tid der en anslår at olje- og gassinntektene for neste år
er over 800 mrd. kr. Hvis en snakker om fattigdom i Norge, som vi
er gode på, og som vi skal være opptatt av, er brødet, bensinen
og energien blitt mye dyrere også for verdens fattigste, og de har
ikke de samme mulighetene til å få hjelp. Hva er svaret fra Norge?
Jo, det er at vi kutter. Vi kutter i hjelpen vi gir til dem.
Jeg håper virkelig
at SV velger å prioritere fattigdomsbekjempelse både i Norge og
internasjonalt når de skal inn i forhandlinger med regjeringa, for
det som var resultatet i fjor, ble bra i Stortinget. Jeg håper virkelig
at det skjer igjen. Det hviler iallfall et veldig stort ansvar på SV
og på regjeringspartiene for å stille opp også for verdens fattigste.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:36:15 ] : I starten av
denne uken var det Stortingets åpning. Vi som er med på det, kan
noen ganger glemme hvor flott det egentlig er. Vi står på tvers
av partigrenser, på fylkesbenker, skulder til skulder, har med familie
og kjenner fellesskapet – fellesskapet i det norske folkestyret.
I denne runden
her nå, i en tid der det er krig og utrolig tøffe kamper, klarer
vi i Norge, selv om vi har ulike syn, å møtes, vi diskuterer, og
vi skal gjøre valg. Hva er hovedoppgaven vår? Jo, det er å skape
trygghet for folk i en vanskelig tid. Det er hovedoppgaven vår,
å skape trygghet for folk i en vanskelig tid. Det regjeringen mener
er det aller viktigste for trygghet for folk, er å sikre arbeid.
Derfor har vi troen på arbeidslinjen. Vi må styre oss igjennom slik
at også når vi er på vei ut av denne helt spesielle tiden, har vi
mange flere folk i jobb. I dag er det 130 000 flere enn da vi begynte.
Det er bra – veldig bra.
Vi må også, på
grunn av at verden er som den er, prioritere mer til forsvar, sikkerhet
og beredskap – derfor de ekstra 15 mrd. kr sammenlignet med budsjettet
vedtatt i fjor – til forsikringspremien, for vi må trygge landet vårt,
og vi må være en god alliert i NATO.
Noen ganger er
det ulike generasjonsdebatter i salen. Det ene er om den underliggende
utgiftsveksten. Når man ser på tallene i dette budsjettet, er den
underliggende utgiftsveksten i dette budsjettet på 0,7 pst. Jeg skjønner
at det var vanskelig også for Høyre i starten da de satt i regjering,
fram til 2019 – for det var fram til 2019 jeg brukte. Da var den
underliggende utgiftsveksten på 2,2 pst. Det var høyere underliggende
utgiftsvekst da enn det er nå, selv med denne krevende tiden. Det
er det som er fakta. Jeg skjønner at det var krevende, for vi måtte
ha ansvarlighet, trygghet og et trygt økonomisk opplegg.
Når det gjelder
oljepengebruken, er det egentlig to hovedelementer der. Det ene
er generasjonsperspektivet, for vi skal ha et evigvarende fond.
Når det gjelder fondsuttaket, er det i år på 2,7 pst. – under den
felles forståelsen vi har her i Stortinget om at 3 pst. skal være
middelveien. Vi ligger under handlingsregelen – altså på 2,7 pst.
Det andre når
det gjelder oljepengebruken, er hvordan dette påvirker norsk økonomi,
for vi er opptatt av å få prisveksten ned. Anslaget er at dette
vil ha om lag nøytral effekt på norsk økonomi. Gjennom dette har
vi også hatt mulighet til å prioritere dem som har hatt størst utfordringer,
f.eks. barnefamilier, gjennom billigere barnehage. Jeg er spent
på hva Høyre gjør. Jeg har hørt tidligere denne uken at man er mot
billigere barnehage. Gjennom dette er det også mulig å prioritere
det vi gjør når det gjelder landets pensjonister, at man får et
bedre pensjonsoppgjør nå enn man pleier å ha. Det har også vært
mulig å prioritere en del nye, store samferdselsprosjekter. Vi har
også jobbet med å få kostnadene ned, f.eks. på NTNU, for å gjøre
ting rimeligere.
I sum er dette
et budsjett for folk, for trygghet, for å utvikle hele landet. Vi
skal komme oss trygt igjennom, og vi er på rett vei.
Presidenten
[10:39:13 ]: Kommentarrunden er dermed avsluttet.
Presidenten vil
foreslå at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag
til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2024 legges ut for
behandling i et senere møte. – Ingen innvendinger er kommet mot
dette, og det anses vedtatt.