Stortinget - Møte onsdag den 11. oktober 2023

Dato: 11.10.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:59]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Spørsmål 2, fra representanten Frank Edvard Sve til klima- og miljøministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 5, fra representanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Cato Brunvand Ellingsen.

Spørsmål 13, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet er, etter anmodning fra justis- og beredskapsministeren, flyttet og besvares etter spørsmål 5, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 14, fra representanten Kathy Lie til kultur- og likestillingsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Spørsmål 1

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Ingrid Fiskaa (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Fortsatt brytes samenes menneskerettigheter på Fosen.

Synes utenriksministeren dette bruddet står i stil med det internasjonale engasjementet Norge har for folks menneskerettigheter rundt om i verden?»

Statsråd Emilie Mehl []: Representanten Fiskaa stilte et likelydende spørsmål for et år siden, og som det også ble vist til da, vil jeg understreke at når det gjelder den konkrete oppfølgingen av Fosen-dommen, er det i henhold til sektorprinsippet et ansvar som olje- og energiministeren har. Oppfølgingen av Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser blir fulgt opp av hvert sektordepartement. Det innebærer også ansvaret for å følge opp rettskraftige dommer som har å gjøre med Norges menneskerettslige forpliktelser. Så registrerer jeg at det også er stilt spørsmål om saken til olje- og energiministeren senere i dag.

Når det gjelder det internasjonale engasjementet som representanten viser til, er det å fremme menneskerettighetene et sentralt mål for regjeringens utenriks- og utviklingspolitikk. I FN er vi aktive, bl.a. i FNs menneskerettighetsråd og FNs generalforsamlings tredje komité, for å styrke urfolks deltakelse på relevante FN-møter og bedre beskyttelsen av deres rettigheter.

Norge har hatt et spesielt fokus på menneskerettighetsforsvarere gjennom mange år, og vi er opptatt av å anerkjenne og beskytte urfolk som forsvarer menneskerettighetene. Norge har også bidratt til å styrke arbeidet for bruk og bevaring av urfolks språk, herunder støtte til FN-tiåret for urfolksspråk 2022–2032, og vi har et godt samarbeid med Sametinget når det gjelder Norges internasjonale arbeid knyttet til urfolk.

I utviklingspolitikken har urfolks rettigheter en framtredende plass, spesielt i skogsatsingen. Det er primært urfolk som bor i skogområdene som man søker å beskytte. Urfolksperspektivet i Norges internasjonale arbeid gjør seg også gjeldende i nordområdepolitikken, dvs. i nordområdestrategien, barentssamarbeidet og Arktisk råd. Det er selvfølgelig også viktig hvordan vi selv håndterer våre menneskerettslige forpliktelser nasjonalt. Gjennomføringen av menneskerettighetene blir overvåket på nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Norge har et sterkt og uavhengig nasjonalt rettsvesen og er en støttespiller for internasjonale overvåkningsmekanismer, og det er grunnleggende at Norge innretter seg i henhold til rettskraftige avgjørelser om menneskerettighetsbrudd.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er ein god skikk å svara på spørsmålet som er stilt, men eg skal gje statsråden ein ny sjanse. Det er vel og bra med engasjementet som statsråden forklarer at ein har internasjonalt, og det er sant at Noreg har vore eit føregangsland på utviklinga av menneskerettane og urfolksrettar, f.eks. grunnlegginga av Sametinget og ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. Det gjer at verda ser på Noreg, eller i alle fall gjorde det, som eit land som behandlar urfolk godt, og som kjempar inn menneskerettar i internasjonale konvensjonar.

Spørsmålet er: Trur statsråden at menneskerettsbrotet som no skjer i Noreg, ikkje har konsekvensar for truverdet vårt og korleis Noreg blir sett på, når det gjeld menneskerettsspørsmål internasjonalt?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg viste til, så er det å fremme og arbeide for urfolksrettigheter en viktig del av Norges politikk på utenriks- og utviklingsområdet. Den konkrete saken som ligger til grunn for spørsmålet, må jeg henvise til olje- og energiministeren å kommentere.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er slått fast av ein einstemmig dom i Høgsterett at dette er og var eit menneskerettsbrot, og det føregår enno. Dette inngår i ein veldig alvorleg situasjon internasjonalt med massive menneskerettsbrot i heile verda – så mykje at me kan sjå på det som eit internasjonalt tilbakeslag. Då trengst det statar i verda som med truverd og tyngde kan kjempa for menneskerettane både i internasjonale avtalar og i praksis. Trur statsråden at det menneskerettsbrotet som no føregår – dersom regjeringa ikkje ryddar opp i dette – ikkje vil ha noko å seia for Noregs rolle internasjonalt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det var en gjentakelse av et spørsmål som allerede er stilt to ganger, slik jeg ser det. Norge er og skal fortsatt være en viktig pådriver og viktig forkjemper for urfolks rettigheter rundt om i verden. Jeg sa i mitt første svar hvordan vi gjør det, jeg nevnte noen eksempler på arbeid vi deltar i internasjonalt. Jeg sa også at gjennomføringen av menneskerettighetene overvåkes både nasjonalt og på regionalt og globalt nivå når det gjelder de tingene Norge er forpliktet av. Regjeringen følger opp forskjellige saker i tråd med det, og det gjelder også Fosen-saken.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra Frank Edvard Sve, til klima- og miljøministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Regjeringa ved Jon-Ivar Nygård og Espen Barth Eide har uttalt at ein skal oppnå betre vegstandard for fleire ved å bygge smalare og billigare. Det blir hevda at ein slik får meir ut av ressursane og kan oppnå betre vegstandard for fleire. Espen Barth Eide har uttalt at dette er betre for naturen og vil stoppe den stykkevise nedbygginga av naturen, og at dette vil medføre fleire to- og trefeltsvegar.

Kan statsråden forklare korleis dette heng i hop med at regjeringa ikkje har stoppa planlegginga av Møreaksen, landets mest miljøfiendtlege vegprosjekt?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ikke riktig at undertegnede, ei heller klima- og miljøministeren, har uttalt at vi skal bygge smalere veier, men det har blitt noen overskrifter og ingresser knyttet til det.

Det Samferdselsdepartementet imidlertid har gjort, er å gjøre endringer i veinormalene, noe som vil kunne bidra til at vi får mer vei for pengene, reduserte arealinngrep og lavere utslipp av klimagasser. Disse endringene innebærer bl.a. at det åpnes for å bygge to- og trefeltsveier på veistrekninger med årsdøgntrafikk opptil 15 000 i prognoseåret, som er 20 år etter forventet veiåpning. Dersom ÅDT overstiger 15 000, skal det bygges firefeltsvei, og innslagspunktet for firefeltsvei har fram til nå vært ÅDT 12 000.

Departementet åpner i tillegg opp for gjenbruk av eksisterende vei ved utbyggingsprosjekter, og det gjør vi gjennom at utbygger kan bygge firefeltsvei med fartsgrense 100 km/t eller 90 km/t, i tillegg til dagens dimensjonerte fartsgrense på 110 km/t, uten å søke fravik.

Endringene som gjennomføres, er basert på faglige utredninger og konsekvensvurderinger fra Statens vegvesen, og det er gjennomført en offentlig høring om disse endringene. Når det gjelder Møreaksen, vil det være Statens vegvesen som gjør de faglige vurderingene av standard og dimensjonering i utrednings- og planleggingsfasen av prosjektet innenfor de rammene som veinormalen gir. Jeg kan også opplyse om at man i dette prosjektet har redusert både kostnader og sannsynligvis også arealinngrep ved at man har gått ned til to- og trefeltsvei med midtdeler på det meste av strekningen og en fartsgrense på 90 km/t.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det var jo miljøet som var i fokus, at ein på ein måte skulle spare miljøet. Når det gjeld dette prosjektet, er det eit stort fleirtal i Møre og Romsdal som framleis vil ha ferje over Romsdalsfjorden. Det er frå Norges Lastebileier-Forbund laga eit oppsett der ein har lagt til grunn ein ÅDT på 812 tunge køyretøy over fjorden, og der ca. 30 pst. av desse vogntoga er på over 50 tonn. Og dei 30 prosentane, altså ca. 240 vogntog i døgnet, vil ha eit utslepp på 2 232 tonn CO2, eller opptil 3 500 tonn CO2 berre i stigninga per år. Det er altså eit av prosjekta i landet med mest miljøutslepp. Er ministeren einig i at dette er ei kjempeutfordring, når det er null utslepp flatt over fjorden med ferje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi jobber med å få til nullutslippsløsninger på alle sektorer, og på ferjesiden har vi kommet veldig langt. Men denne regjeringen har også ambisjoner om å få til nullutslippsløsninger på tungtransporten, og derfor er vi i gang med en ladestrategi og deretter en ladeplan. Og som representanten sikkert er kjent med, er det nå en rivende utvikling også på elektrifisering av tungtransporten. Så dette perspektivet vil jo forandre seg i løpet av en tidsperiode.

Om dette er et godt argument inn i denne debatten eller ikke, kan sikkert diskuteres, men det jeg har svart på nå, er hvordan regjeringen har tenkt rundt veinormaler: Mer vei for pengene, spare naturinngrep og gjenbruke – det er de viktigste stikkordene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi kan gå på det med meir veg for pengane: Berre med fjordkryssingane, som er ein liten del av ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde, ligg dette prosjektet an til 26 mrd. kr, og med denne prisstiginga vil det fort bli både 30 og 35 mrd. kr for det prosjektet. For dei pengane kunne ein ha bygd heile E136 frå Moa til Bjorli. Ein kunne bygd E39 Blindheimstunnelen – med 22 000 bilar i dag. Ein kunne bygd rv. 15 Strynefjellet, Langfjordkryssinga og Rovdefjordkryssinga. Ein kunne bygd Voldatunnelen og Todalsfjordkryssinga. Er ikkje statsråden einig i at det ville vore mykje smartare å bruke dei pengane – 2 292 bilar over fjorden – til å byggje vegar som kanskje har 30 000–50 000 bilar i døgnet, til alle dei prosjekta som eg har ramsa opp? Ville ikkje det vere meir veg for pengane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er det et litt annet spørsmål enn det som representanten opprinnelig inviterte til. Når det gjelder prioritering av prosjekter, har vi helt andre prosesser for det. Det gjør vi gjennom statsbudsjett, og det gjør vi gjennom Nasjonal transportplan. Og som representanten er godt kjent med, har denne regjeringen ambisjon om å legge fram en ny nasjonal transportplan på vårparten, og da vil både representanten og alle andre få innsyn i hvordan regjeringen tenker om de konkrete prosjektene.

Spørsmål 3

Marian Hussein (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Mange kjenner på fortvilelse over å måtte kjempe mot overmakten fra staten og reagerer sterkt på at regjeringen ikke følger opp Høyesteretts avgjørelse.

Hva tror statsråden er konsekvensene for den psykiske helsen til samiske reindriftsutøvere av at staten kan bryte deres menneskerettigheter uten konsekvenser?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg synes det er bra at representanten løfter fram psykisk helse. Regjeringen er opptatt av å ivareta psykisk helse i hele befolkningen. Vi har fremmet en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse som vi mener skal forebygge psykisk uhelse og styrke de psykiske helsetjenestene.

Det legges til grunn i opptrappingsplanen at tilbud og tiltak skal rettes mot alle brukere og pasienter uavhengig av alder, bakgrunn, kjønn, kjønnsidentitet, seksuell orientering, funksjonsevne og kulturell tilhørighet. Planen inneholder et eget avsnitt om tjenester for den samiske befolkningen. Her pekes det på utfordringer knyttet til manglende lavterskeltilbud som er tilpasset den samiske befolkningen.

Regjeringen anerkjenner at reindrift er en viktig familiebasert kulturnæring og vil utvikle reindriften med mål om både økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. De helsemessige konsekvensene for samiske reindriftsutøvere fikk også oppmerksomhet i forbindelse med beitekrisen forrige vinter. Økt fysisk og psykisk belastning i jobben og økonomiske bekymringer er faktorer vi vet kan påvirke den psykiske helsen.

Den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal behandles i 2024 og handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Her vil jeg gi en bred analyse av hvorfor mye tyder på at den samiske befolkningen har en dårligere psykisk helse enn den norske befolkningen generelt. Vi vil her bl.a. løfte fram betydningen av at den samiske befolkningen blir hørt, og at deres interesser blir ivaretatt i planprosesser.

Stortingsmeldingen utarbeides i nært samarbeid med flere andre departement, og vi har et tett samarbeid med Sametinget. Vi har hatt en inkluderende innspillsprosess fra både nordsamiske og sørsamiske samfunn.

La meg avslutningsvis understreke at regjeringen tar psykisk helse hos reindriftssamer på alvor, og vi er opptatt av hvordan endring av beiteforholdene påvirker hele deres livssituasjon.

Marian Hussein (SV) []: Undersøkelsen Reindriftas hverdag, som var en helseundersøkelse, viste at negative erfaringer med offentlige myndigheter var en av de to faktorene som kunne føre til svekket psykisk helse hos reindriftsbefolkningen og reindriftsutøvere i Norge. Forstår statsråden at når det gang på gang er bevist at når staten bryter menneskerettighetene og det ikke får konsekvenser, får det enda større påvirkning på en gruppe som allerede har blitt utsatt for diskriminering over lang tid, og som også opplever ganske mye økonomisk usikkerhet på grunn av endringer i både vær og vind?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er forhold som er godt kjent for regjeringen. Det er derfor vi vil løfte fram betydningen av at den samiske befolkningen blir hørt, og at deres interesser blir ivaretatt i planprosesser, når jeg i arbeidet med den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal gi en analyse av tilstanden hos den samiske befolkningen når det gjelder deres psykiske helse. Til neste år skal den, som nevnt i mitt første svar, handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Her er representanten inne på noen av de relevante belastningene som vi er særlig opptatt av å løfte fram og belyse.

Marian Hussein (SV) []: Hvorfor skal den samiske befolkningen tro på at de blir lyttet til når vi ser at brudd på menneskerettigheter ikke får konsekvenser under denne regjeringen? Tidligere i år kom rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, en rapport som viste at det samiske folket har store og mange historiske traumer, dvs. traumer påført av årelang diskriminering og marginalisering. Forstår statsråden at det pågående menneskerettighetsbruddet ikke kommer til å være noe vi kan ta i et plandokument, men er noe som må stoppes, og at regjeringen må handle snarest?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg forstår veldig godt det som nå skjer, de konfliktene og måten dette oppleves på for samene. Det er en sak jeg ikke har konstitusjonelt ansvar for, og da gir jeg heller ikke noe godt bidrag til saken ved å utfordre innholdet i den prosessen. Det jeg skal jobbe for, er at stortingsmeldingen om levekår og livskvalitet for den samiske befolkningen som legges fram neste år, er godt oppdatert på de kunnskapsinnspillene vi har fått, både gjennom sannhets- og forsoningskommisjonen, gjennom SAMINOR 3, som er en unik og viktig kunnskapskilde om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen, og gjennom det vi vet fra tjenestene våre, fra klinikker som Sámi klinihkka i Karasjok og fra Helse Nord. Slik vil vi kunne treffe godt på den meldingen som Stortinget får til behandling neste år.

Spørsmål 4

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Tilliten til norske domstoler er på en nedadgående kurve.

Mener statsråden Fosen-saken styrker eller svekker tilliten til domstolene?»

Statsråd Emilie Mehl []: Domstolene i Norge har høy tillit i befolkningen, og det er det viktig å verne om og å jobbe for å bevare.

I den avgjørelsen representanten nevner, la Høyesterett til grunn at de opprinnelige konsesjonsvedtakene for Storheia og Roan vindkraftverk strider mot reineiernes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Høyesterett fant dermed vedtakene ugyldige. I samsvar med norsk forvaltningsrett gir ikke dommen noen anvisning om hva som skal skje med den videre driften av vindkraftverkene. Domstolenes kontroll er som kjent innskrenket til en legalitetskontroll med forvaltningen, noe som er et viktig utslag av maktfordelingsprinsippet.

Sånn jeg ser det, viser denne saken at domstolenes kontroll med forvaltningens vedtak fungerer som den skal, og derfor er jeg heller ikke bekymret for at saken vil føre til at tilliten til domstolene svekkes. Eventuelle spørsmål som gjelder den konkrete oppfølgingen av dommen, må rettes til olje- og energiministeren.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg beit meg merke i kva statsråden, som er ansvarleg for domstolane i dette landet, sa om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer. Det har gått to år sidan dommen blei avsagd. Statsråden sit i ei regjering som ikkje har gjennomført det som dommen bad regjeringa om å gjennomføre – altså stoppe dette brotet. Det er ikkje sånn at det finst litt rettsstat i dette landet på nokre område for nokre. Anten har ein det, eller så har ein det ikkje. Kan statsråden utdjupe utsegna om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer – når forvaltninga ikkje følgjer opp dei vedtaka som domstolane gjennomfører?

Statsråd Emilie Mehl []: Spørsmålet dreide seg om tilliten til domstolene. I denne saken er det nettopp domstolene som har behandlet en sak som slår fast at menneskerettighetene er brutt. Så skjer det en oppfølging av det i regjeringen. Det er det olje- og energiministeren som har ansvaret for, og det er det ikke naturlig for meg å gå dypere inn i. Jeg vet også at det er flere spørsmål som handler om det senere i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Tilliten handlar jo om om ein har ein rettsstat som faktisk blir følgd opp, og her har vi ein statsråd som er ansvarleg for den rettsstaten. Eg skjønar i det heile ikkje resonnementet, altså at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer. Nei, han gjer jo ikkje det, for forvaltninga følgjer jo ikkje opp dei vedtaka som blir gjennomførte av domstolen. Da får eg veldig lyst til å høyre resonnementet til statsråden: Kva har statsråden, justisministeren, sjølv gjort for å sjå til at dommen blir etterfølgd av forvaltninga, og for å følgje opp at rettsstaten faktisk fungerer? Kva har statsråden sjølv gjort?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er en del av regjeringen, som representanten vet, og dette er en sak vi står sammen om. Så er det sånn at vi i Norge har et sektorprinsipp som innebærer at hver enkelt sektor er ansvarlig for å følge menneskerettighetene og eventuelt gjøre det arbeidet som trengs for å rette opp når det er gjort feil. Derfor er det Olje- og energidepartementet som følger opp denne saken, og olje- og energiministeren som må svare for den konkrete oppfølgingen.

Jeg er glad for det sektorprinsippet, for vi trenger at menneskerettighetene følges og respekteres i alle sektorer, ikke bare i olje- og energisektoren. Så må vi ha en domstol og et rettssystem som har mulighet til å gå inn og gjøre en legalitetskontroll, noe som er gjort i dette tilfellet, og hvor man da har kommet fram til at det foreligger et menneskerettighetsbrudd.

Spørsmål 5

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren, vil tas opp av representanten Cato Brunvand Ellingsen.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Staten har altså brukt over to år på ikke å følge opp en høyesterettsdom.

Hva tror statsråden den manglende oppfølgingen av en høyesterettsdom gjør med folks tillit til rettsapparatet?»

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg også svarte på spørsmålet fra den forrige representanten, har domstolene høy tillit i befolkningen i Norge, og det er det viktig for regjeringen å bidra til at vi verner om og arbeider for å bevare.

Avgjørelsen fra Høyesterett la til grunn at de opprinnelige konsesjonsvedtakene for Storheia og Roan vindkraftverk strider mot rettighetene etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Høyesterett fant at vedtakene dermed er ugyldige. I samsvar med norsk forvaltningsrett gir ikke dommen anvisning om hva som skal skje med den videre driften av vindkraftverkene, fordi – som jeg også svarte på forrige spørsmål – domstolenes kontroll med forvaltningen er innskrenket til en legalitetskontroll, og det er et viktig utslag av maktfordelingsprinsippet som vi har i Norge.

Sånn jeg ser det, viser denne dommen – som jeg svarte – at domstolenes kontroll med forvaltningen nettopp fungerer, og derfor mener jeg heller ikke at det er grunn til å bekymre seg for tilliten til domstolene i denne sammenheng. Det er viktig for regjeringen å følge opp konsekvensene av den dommen, og det overlater jeg til olje- og energiministeren å svare på.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Takk for svaret. Jeg tenker også at da må vi flytte spørsmålet over til hva det gjør med tilliten til regjeringen at man ikke følger opp en høyesterettsdom. Ofte når man snakker om mennesker som mister sine rettigheter, snakker man bare om at man skal gjøre noe, man skal snakke sammen, man skal utrede, og så går tiden, og så fortsetter bruddene på menneskerettighetene. Det er en utfordring for både tilliten til oss politikere og tilliten til rettsstaten. Når menneskerettighetene brytes, må staten handle.

Det jeg lurer på, er: Hvor lang tid er det rimelig at folk må vente på staten når brudd på menneskerettighetene blir påvist?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er et litt annet spørsmål. Jeg har stor forståelse for at demonstrantene nå, f.eks., gir så tydelig uttrykk for hva man mener i denne saken, og at det er en krevende sak, særlig for de familiene som er berørt her, som har stått i dette over mange år, både gjennom rettsprosessene og nå i etterkant. Fra regjeringens side har det vært viktig å ta denne saken på alvor fra start. Det har vi gjort, og jeg er glad for at olje- og energiministeren jobber med dette. Det er noe jeg ikke skal gå inn i, for det ville ikke vært riktig av meg når han selv også er her og skal si mer om det etterpå.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Jeg har hele mitt voksne liv jobbet for og sammen med mennesker som opplever brudd på sine rettigheter i møte med samfunnet og i møte med systemet. Kampen de tar utenfor her i dag, er kampen for hvordan staten skal behandle menneskerettsbrudd, og kampen for alle utsatte mennesker.

Funksjonshemmede, f.eks., opplever sine rettigheter bli krenket hver dag og får ikke leve frie liv på lik linje med andre. Det kan ofte virke som om vi politikere opplever menneskerettighetene mer som fartsdumper og problemer enn som støtte, og at de forhindrer trygg og effektiv styring. I lys av dette lurer jeg på hvordan Fosen-saken påvirker statsrådens syn på viktigheten av å inkorporere funksjonsevnekonvensjoner, som f.eks. CRPD, i menneskerettsloven.

Statsråd Emilie Mehl []: Utsagn om at vi politikere synes menneskerettighetene er fartsdumper og problemer, må i så fall gjelde for representanten. Det er ikke sånn jeg ser på menneskerettighetene. Jeg mener tvert imot at det er viktig at Norge jobber for at menneskerettighetene følges, både her og i vårt arbeid internasjonalt. Når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter og CRPD, er det også noe regjeringen vil jobbe videre med og se på hvordan vi kan inkorporere på en god måte.

Presidenten []: Vi skal da gå til spørsmål 13.

Spørsmål 13

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, er overført til justis- og beredskapsministeren som rette vedkommende.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg beklager skiftet av tema.

«Aftenposten og E24 skrev 25. august om at inkassoavdelingen til Visma gikk til tingretten for å kreve boligen til en alenefar i Arendal tvangssolgt fordi han hadde en utestående regning på 706 kr til Agder renovasjon.

Vil statsråden se på muligheten for å innføre en minsteterskel for når et beløp gjør at kommunen eller et inkassoselskap på oppdrag fra en kommune skal kunne kreve tvangssalg av bolig?»

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at jeg deler bekymringen for at det er mange som har det vanskelig økonomisk, kanskje særlig nå i en tid med høye kostnader, og at det kan være vanskelig å betale regningene sine.

Den siste tiden har vi også sett at det i flere deler av landet har vært en større økning i antall begjæringer om tvangssalg av bolig, og selv om man klarer å finne en løsning i de aller fleste sakene, sånn at den som skylder, får beholde boligen sin, er det ingen tvil om at en tvangssalgsprosess alltid vil være en stor belastning for den det gjelder. Det følger med uro, det følger med bekymringer, det følger med betydelige økonomiske kostnader, og for noen innebærer det også å miste stedet man bor.

Svaret på det konkrete spørsmålet er likevel nei. Jeg mener ikke at det ville være hensiktsmessig å sette en nedre grense i lov eller forskrift for beløpet knyttet til når en kommune kan begjære en bolig tvangssolgt, eller når et inkassoforetak kan gjøre det på vegne av en kommune.

Det er viktig for kommunen at innbyggerne betaler det de skal av gebyrer, skatter og avgifter, og det kan være forskjellige grunner til at en skyldner ikke gjør det. Det kan være manglende evne til å betale, og det kan også være manglende vilje til å betale, og det er der vi må finne balansen i regelverket.

Det er viktig å peke på inkassoloven. I inkassoloven § 8 slås det fast at det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som gjør at noen blir utsatt for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Dette er også omtalt i forarbeidene, hvor det er angitt at fordringshaversiden ikke bør ta de sterkeste virkemidlene i bruk så lenge det er grunn til å tro at mer lempelige virkemidler vil føre til samme resultat. Sånn jeg oppfatter det, gir de reglene allerede anvisning for at man skal bruke et forsvarlig skjønn i den enkelte saken, før man går til et mer alvorlig skritt, som å begjære tvangssalg av boligen.

Selv om jeg mener at det ikke er hensiktsmessig å sette en nedre grense i lov eller forskrift, er det selvfølgelig ikke noe i veien for at kommunene selv kan ha en sånn nedre grense, og den kan også settes i de tilfellene der et inkassoforetak inndriver et krav på vegne av kommunen.

Til slutt vil jeg si litt om at det er veldig viktig at de som skylder penger eller har betalingsvansker, tar kontakt med dem som har kravene, inkassoforetakene, og prøver å finne fram til en løsning. Der kan også Nav bistå med økonomisk veiledning.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret.

Den konkrete saken jeg tar opp her, er veldig lei. Det handler om en alenefar som plutselig sto uten arbeid, og som fikk en regning på 706 kr som han rett og slett ikke klarte å betale. Det at han prioriterte sin egen familie først – det å sette mat på bordet for barna, det å betale ned på huslånet, det å betale strømregningene, som vi vet er et stort problem for mange nordmenn – gjorde at regningen først vokste til 4 000 kr, for så å ende på hele 14 000 kr, på grunn av høye gebyrer og høye inkassosalærer, som den private inkassoavdelingen til Visma har.

Som Terjesen sa, valgte han å sette familien først. Han sa også:

«Jeg visste ikke hvor alvorlig en regning på syv hundre kroner i renovasjonsavgift kunne ende opp med å bli.»

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden det er riktig at det offentlige skal behandle folk på denne måten midt i en priskrise?

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg understreke at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, men som jeg sa i stad, har jeg stor forståelse for at disse sakene er veldig vanskelige for dem som står midt i dem, og at det for noen ikke skyldes vond vilje, men rett og slett veldig trang økonomi og manglende evne til å betale både mat, husleie og andre ting.

Jeg mener vi har et regelverk som legger opp til en god balanse og mulighet for å utøve skjønn. Det er det viktig at inkassoselskapene gjør, og at kommunene gjør, og at man følger god inkassoskikk.

Jeg er ikke der at jeg mener det er lurt å sette en absolutt beløpsgrense. Og om man skulle ha gjort det, ville det alltid ha vært noen som falt rett over eller rett under den.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er i hvert fall sånn at det er en krise når én av fire saker som går til tvangssalg, dreier seg om at man ikke har klart å betjene f.eks. kommunale avgifter. For Rødt blir det helt feil at et offentlig eid renovasjonsselskap med en privat inkassoinndriver i verste fall skal gjøre folk hjemløse eller gjøre dem til gjeldsslaver.

Bruken av de private inkassoselskapene er en del av problemet, mener Rødt. Når vi ser at inntektsøkningen deres var på 7 pst. første halvår, så tjener de store penger på at noen sliter med å betale regninger og kommunale avgifter. Vi er ikke alene om å mene dette. I E24-saken leser vi at også sorenskriveren i Agder, Robert Versland, sier at han har tatt kontakt med flere kommuner, nettopp for å anbefale dem å benytte seg av egeninkasso istedenfor å bruke de private inkassobyråene. Det samme har også kommunikasjonssjef i Huseierne, Carsten Pihl, sagt – at man bør være veldig varsom med å benytte seg av disse selskapene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden det er problematisk at de private inkassoselskapene tjener penger på at innbyggerne sliter?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener at både de private inkassoselskapene og de som har egeninkasso, må følge god inkassoskikk og følge reglene som ligger i inkassoloven. Det er viktig.

Jeg kan legge til at departementet jobber med en ny inkassolov. Det er et stort arbeid, det er omfattende, og det er viktig å utforme den sånn at den fungerer godt. Derfor ligger det noe fram i tid. Den typen hensyn som løftes fram her, er jo noe som blir en del av vurderingene i en ny lov.

Presidenten []: Da går vi tilbake til spørsmål 6.

Spørsmål 6

Marius Arion Nilsen (FrP) []: «Strømprisene er vedvarende høyere i Sør-Norge, strømregion NO2, målt mot resten av landet. Regjeringen svarer på alle spørsmål og utfordringer angående dette med at man må få til mer kraftproduksjon, mer nettutbygging og mer energieffektivisering. Samtidig ser vi at det foreligger få konkrete og snarlige prosjekter fra regjeringen på dette området.

Kan statsråden utdype hvilke kortsiktige planer som finnes for å utjevne prisforskjellene, eller om noen kompenseringstiltak er under utvikling?»

Statsråd Terje Aasland []: Siden Russland strupte gassleveransene til Europa i forkant av angrepet på Ukraina i 2022, har kraftprisene ligget langt over det vi har vært vant til i hele det sørlige Norge og også på Østlandet og Vestlandet. Selv om prisene nå er mye lavere enn i samme periode i fjor, har vi opplevd en lengre periode med store prisforskjeller mellom de ulike delene av Sør-Norge.

Regjeringens mål er klart: Rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. Det viktigste tiltaket på kort sikt for å hindre at folk får for høye strømregninger, er strømstøtteordningen til husholdninger. Den har nå blitt enda mer treffsikker etter overgangen til timesbasert støtte, og den er forlenget til å gjelde forbruk også ut 2024.

På lengre sikt er løsningen utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er vi godt i gang med. Vi lanserte i april en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Vi har lagt fram en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og vi følger opp energikommisjonens utredning og har allerede gjennomført flere av utvalgets anbefalinger.

Med bakgrunn i den ekstraordinære situasjonen i energiforsyningen både her hjemme, i Norden og resten av Europa har det vært viktig for regjeringen å få en grundig gjennomgang av fordeler og ulemper med dagens prinsipper for prisfastsettelse i ulike deler av kraftmarkedet. Derfor nedsatte vi strømprisutvalget i februar, og i morgen skal jeg motta denne rapporten.

Strømprisutvalgets hovedoppgave har vært å se på hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen. Utvalget skulle også vurdere flere av forslagene som har vært oppe i den offentlige debatten.

Regjeringen har også innført en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Det viktigste tiltaket er å gjøre endringer i grunnrentebeskatningen for vannkraft slik at strømprodusentene enklere kan tilby fastprisavtaler for næringslivet. Dette gir bedriftene forutsigbarhet i tider med stor variasjon i strømprisene. Avtalene har blitt stadig bedre, og de bør utvikles og bli enda bedre.

Regjeringen etablerte også en midlertidig energitilskuddsordning for næringslivet i fjor høst. Ordningen på 3 mrd. kr hjalp tusenvis av bedrifter med ekstraordinært høye strømregninger. Det ble også gitt tilskudd til bedrifter basert på gjennomføringen av enøktiltak hvor bedriftene kunne få dekket nesten halvparten av kostnadene for tiltakene. Det er bra både for den enkelte bedrift og for å øke tilgangen på kraft.

I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår vi å avvikle høyprisbidraget fra 1. oktober. Det ligger dermed til rette for investeringer i ny lønnsom produksjon, noe både næringsliv og husholdningene kan dra nytte av. Vi må lykkes i å få på plass mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Derfor er regjeringens planer både konkrete og målrettede.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Statsråden og jeg har vært gjennom noen runder på dette før, både skriftlig og muntlig. Det er interessant med strømprisutvalgets utredning, som kommer i morgen. Jeg frykter at svaret på den kan være atter et utvalg – det vil i så tilfelle være en komplett farse, så jeg håper ikke den frykten slår gjennom.

Statsråden gjentar igjen: mer nett, mer kraft. Samtidig har man sagt at Finnmark skal prioriteres for rask utbygging. Det betyr at andre områder nedprioriteres, deriblant Agder, Hordaland, Rogaland, Telemark. I tillegg vet vi at de fleste flaskehalsinntektene oppstår her i NO2, men samtidig spres pengene meget tynt utover hele landet. Spørsmålet er da: Med hensyn til alt næringslivet som sliter her i sør – vi ser flere store bedrifter som Rex Solar, Alcoa og andre, som driver begrenset, eller stopper opp produksjonen – hvordan kan man sørge for at man i det minste har jevn og lik konkurranse innenlands?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først tror jeg det blir interessant lesning for representanten når strømprisutvalget legger fram sin rapport, for den viser veldig tydelig sammenhengene i tilknytning til hvordan kraftsystemet faktisk fungerer, hva en kan gjøre, hva en kan følge opp hvis en mener det er politisk riktig. En viser også konsekvensene av de eventuelle tiltakene en gjør. Det tror jeg er veldig viktig i den sammenhengen.

Når det nå blir satt fram påstander om at det at vi har lagt fram industri- og kraftløftet for Finnmark, som skaper nye muligheter i Finnmark, skulle gå på bekostning av andre deler av landet, stemmer ikke det. Det er faktisk slik at det å være tydelig på gjennomføringshastigheten i Finnmark gjør at Statnett også kan fokusere fullt ut på de andre områdene av landet som trenger mer nettutbygging. Den nettutbyggingssituasjonen vi står i, er kanskje det sterkeste uttrykket for at da Fremskrittspartiet satt i regjeringskontorene og bestyrte Olje- og energidepartementet, ble det gjort for lite for å bygge ut mer nett i Norge. I tillegg har vi nå (presidenten klubber) sendt ut (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten []: Tiden er ute!

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg ser fram til rapporten som kommer. Den skal leses meget grundig. Det er veldig mange gode forslag i den forbindelse, som vi håper strømprisutvalget har landet ned på, de er jo i Fremskrittspartiets ånd, da vi har foreslått dem flere ganger før. Det er jo det som må til, for det man snakker om, mer kraft og mer nett, er tiltak som tar lang tid, uansett om det prioriteres eller hvor mye saksbehandlingskapasitet Statnett, NVE og hele bøtteballetten får. Og det er jo det som er problemet. Vi har næringsliv i dag som konkurrerer internt i Norge. Jeg så på Europower her i sted, som hadde regnet på strømprisen i september, rundt 20. september, hvor NO2 lå med 85 øre per kWh og Oslo med 3 øre per kWh. Dette er konkurransevridende. Man har altså tre ganger historisk normal i NO2, og så har man en tiendedel i Oslo. Selvfølgelig bør vi alle få det ned mot Oslo-nivået, eller mot et fornuftig nivå, rundt 30 øre. Men hvordan kan man forsvare at man ikke tar noen kortsiktige grep for å ta tak i dette, med kompensasjon e.l.?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er enig i at forskjellen mellom prisområdene bør være så liten som overhodet mulig – og har vært det også i historien knyttet til prisområdene. Vi vurderer hele tiden tiltak for å redusere prisforskjellene. Statnett fastsetter kapasiteten mellom prisområdene, slik at kraftsystemet utnyttes best mulig. Det er begrunnelsen for dette systemet. Økt kapasitet i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt i Norge. Statnett jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet. Statnett er også i gang med flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten til NO2 ytterligere. Det er den langsiktige, viktige løsningen for jevnere priser.

Vi foreslår forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntektene, som representanten var innom. Olje- og energidepartementet har sendt på høring forslag om å forlenge ordningen der deler av Statnetts flaskehalsinntekter går til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser. Prisforskjeller mellom prisområder medfører flaskehalsinntekter til Statnett, og ordningen sikrer at disse inntektene raskt kommer nettkundene, inkludert næringskunder, i prisområder med høye priser til gode. Det er et viktig tiltak i den sammenhengen.

Presidenten []: Da fikk statsråden litt ekstra tid – presidenten håper han fikk sagt det viktigste.

Spørsmål 7

Sofie Marhaug (R) []: «Den 11. oktober er det to år siden Fosen-dommen. På tross av at Olje- og energidepartementet ikke har klart å reparere menneskerettighetsbruddet enda, planlegger regjeringen storstilt utbygging av vindkraft i Finnmark. NVE har vist til at konsesjonssaker i Finnmark er krevende, og at konsultasjoner med reindriftsinteresser blir vanskeligere på grunn av de pågående prosessene på Fosen.

Har statsråden forståelse for at reindriftsutøvere over hele landet frykter nye menneskerettighetsbrudd når regjeringen etter to år ikke har klart å følge opp Fosen-dommen?»

Statsråd Terje Aasland []: I dag er det mange som har tatt veien til Oslo i anledning toårsdagen for Fosen-dommen. Jeg har stor respekt for demonstrantene, og at de så tydelig gir uttrykk for hva de mener i denne saken. Det er en krevende sak som er spesielt vanskelig for de familiene som har stått i dette over mange år. Jeg forstår at fortvilelsen blir ekstra stor når det tar lang tid å finne en god løsning.

Regjeringen har beklaget overfor reindriftssamene på Fosen at vindkraftkonsesjonene innebærer et brudd på menneskerettighetene, og vi jobber nå kontinuerlig med å følge opp Høyesteretts dom i Fosen-saken og med å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen.

Olje- og energidepartementet har derfor initiert en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, og det er et tilbud partene har valgt å benytte seg av. En meklingsløsning vil være den raskeste veien for å finne en løsning i saken og gir også partene – dvs. reindriften og vindkraftselskapene – mulighet til selv å ha kontroll på løsningen i saken.

Det er samtidig behov for mer fornybar kraft og mer nett i store deler av landet vårt. Regjeringen har allerede truffet flere tiltak for at konsesjonsbehandlingen av kraft og nett skal gå raskere enn i dag. Samtidig er det en viktig forutsetning for regjeringen at prosjektet for nett og kraft ikke skal gå på bekostning av reindriftens rettigheter, etter artikkel 27 i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Dette er et helt sentralt spørsmål i konsesjonsbehandlingen.

Konsultasjoner med Sametinget og berørte samiske interesser er en viktig del av konsesjonsprosessene i samiske områder og skal bidra til å sikre at konsesjoner gis på riktig grunnlag. Olje- og energidepartementet er opptatt av at alle konsultasjoner gjennomføres i god tro og med formål om å komme til enighet, og at enhver konsultasjon skal ta utgangspunkt i det konkrete tiltaket.

Sofie Marhaug (R) []: Vi har et pågående menneskerettighetsbrudd. Det er ekstremt alvorlig fordi regjeringen krenker rettsstatens prinsipper ved å trenere denne dommen og for så vidt også avvise den løsningen mange har pekt på, nemlig å rive turbinene.

Jeg vil tilbake til konsesjonsprosessene: Regjeringen legger opp til nye menneskerettighetsbrudd ved å legge opp til storstilt vindkraftutbygging i nord som følge av elektrifiseringen av Melkøya. Den 2. juni kom Norges vassdrags- og energidirektorat med en klar advarsel mot å bygge ut i reinbeiteområder.

«Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift.»

Videre står det:

«Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen.»

Hvordan kan regjeringen overkjøre disse klare rådene, og hvorfor journalførte regjeringen dette først i august når brevet kom den 2. juni?

Statsråd Terje Aasland []: La meg starte med å understreke at vi ikke trenerer dommen. Det er blitt jobbet hver eneste dag siden Høyesterett avsa sin dom, med å finne en løsning på denne saken. Vi redegjorde umiddelbart for at vi måtte fatte et omgjøringsvedtak og hvilken prosess som lå til grunn for det. Underveis kom vi på meklingssporet. Partene, altså reindriften, så mulighetene i en avtale og ville utforske det sporet. Det har vi lagt til rette for gjennom den meklingsprosessen som pågår nå. Jeg håper og tror at det kan finnes en løsning i mekling, for det vil være den raskeste veien til en løsning som kan gi trygghet for reindriften på Fosen.

Hensynet til samisk reindrift har blitt tillagt stor vekt i energisaker de siste 10–15 årene. Det er i denne perioden blitt behandlet en rekke saker om vindkraftverk i samiske områder. Flere av søknadene har enten blitt trukket, avslått av NVE eller fått avslag gjennom klagesaksbehandlingen i departementet. Vi har et rammeverk som i utgangspunktet er godt, men Fosen-dommen gir oss en alvorlig påminnelse om hvor viktig det er å følge det i fortsettelsen.

Sofie Marhaug (R) []: Å la det gå to år uten resultater er å trenere dommen – samtidig som man avviser, som jeg nevnte, og som statsråden ikke svarte på, den ene løsningen som helt åpenbart vil være en løsning på konflikten, for Høyesterett går i dommen gjennom en rekke avbøtende tiltak som de mener ikke holder mål.

Hvorfor har regjeringen problemer med å vurdere det som faktisk kunne fungert, nemlig å rive turbinene og tilbakeføre naturen?

Det statsråden heller ikke svarer på, og som jeg stilte et veldig konkret spørsmål om, er hvorfor regjeringen overkjører NVEs klare råd om at det ikke går an å bygge vindkraft i reinbeiteområder i Finnmark, og hvorfor man har etterdatert notatet – anbefalingen – som kom den 2. juni, før Melkøya-beslutningen, til 21. august, som var etter Melkøya-beslutningen. Synes statsråden det er god forvaltningsskikk?

Statsråd Terje Aasland []: NVE har ikke uttalt at det ikke går an å bygge vindkraft i Finnmark. Hvis de har uttalt det, må de se hva som faktisk er tilfellet i Finnmark. Det står vindkraftverk der i dag. Det går selvfølgelig an å bygge det, men en må gjøre det på en god måte når det gjelder reindriftens rettigheter – de må ivaretas gjennom gode prosesser og gode ordninger.

Vi trenerer ikke dommen. Det er jobbet hver dag med å finne en løsning. Nå er vi i et meklingsspor. Jeg håper at det sporet fører til en omforent avtale mellom reindriften, vindkraftselskapene og staten. Vi har vært veldig tydelige på at i den grad vi kan bidra til å få til en avtale som vil være til det beste for partene – kanskje spesielt for reindriften – vil vi gjøre det, slik at en får trygghet for framtiden. Jeg er opptatt av at reindriften, når de eventuelt signerer en avtale, skal ha trygghet for at de kan ha reindriften videre i et generasjonsperspektiv, som et viktig grunnlag.

Spørsmål 8

Hege Bae Nyholt (R) []: «Den 11. oktober er det to år siden Høyesterett slo fast at vindturbinparken på Fosen er et menneskerettighetsbrudd mot de samiske reindriftsutøverne på Fosen.

Hvor lenge mener statsråden at det er en rettsstat verdig å ha et pågående menneskerettighetsbrudd mot et urfolk?»

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen jobber med å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Olje- og energidepartementet varslet allerede i desember 2021 en omgjøringsprosess for konsesjonen i lys av Høyesteretts dom. Endringene i konsesjonsvedtakene krever at saken er tilstrekkelig opplyst, og det er nødvendig med et oppdatert kunnskapsgrunnlag før en fatter nye vedtak i saken. Det har vært gjennomført en rekke konsultasjoner med reindriften og Sametinget om oppfølgingen av dommen og behovet for utredninger.

Olje- og energidepartementet har også tatt initiativ til en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken. Meklingsprosessen er ledet av riksmekler Mats Ruland, og det er et meklingsteam rundt ham med både samejuridisk kompetanse og reindriftskompetanse. Partene i meklingen har hatt en rekke møter, der staten også har deltatt i enkelte av møtene. Meklingsprosessen er et spor som kan gi en raskere løsning enn den varslede forvaltningsprosessen for å omgjøre konsesjonsvedtakene.

Jeg kan forstå frustrasjonen over at tiden går, men selv om saken ikke er løst, er det et godt og viktig arbeid som nå pågår for at saken skal løses på en god måte. Det er avgjørende at vi så raskt som mulig finner en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen i tiden framover. Vi har fortsatt håp om at meklingssporet vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken. Det ville være det beste for alle parter.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg opplever at vi ofte hører fra denne regjeringen at det er behov for mer kunnskap og mer utredning, men sannheten er at Stortinget den 1. juni i år fikk overlevert sannhets- og forsoningskommisjonen rapport. Samme dag okkuperte unge samer Statsministerens kontor, SMK, for å markere at det var 600 dager siden Fosen-dommen falt.

Synes statsråden at treneringen av Fosen-saken er et godt utgangspunkt for videre forsoning mellom samer og nordmenn? Har vi virkelig tid til nok en utredning og nok en høring, og er det nødvendig etter at det er falt en dom?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er i likhet med representanten opptatt av å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen, at det er en varig løsning, en løsning som sikrer reindriften i et generasjonsperspektiv. Vi trenerer ikke saken, det jobbes med saken hver eneste dag, vi er i gang med et meklingsspor. Det er en kompleks mekling. Det er ikke som en lønnsforhandling, men komplekse spørsmål som skal vurderes av de partene som er i meklingen. Det jobbes intenst med framdrift og spørsmål i denne meklingen. Jeg kan ikke gå inn på hva som ligger i meklingen, den foregår i fortrolighet, men jeg har håp om at meklingssporet vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken som vil trygge reindriften i tiden framover, og jeg mener det er et godt spor der vi kan håpe på et godt resultat.

Hege Bae Nyholt (R) []: I rapporten som Stortinget fikk overlevert av sannhets- og forsoningskommisjonen, blir det bl.a. pekt på at mange unge samer mister sin tiltro til norske myndigheter og statens institusjoner på grunn av den manglende oppfølgingen av Fosen-saken. Dette er alvorlig. Mener statsråden at han har et ansvar for unge samers minkende tillit til norske myndigheter?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har et ansvar for å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen. Det jobber vi med kontinuerlig. Som jeg har sagt: Hvis vi skal finne en god løsning, må dette ivaretas i et generasjonsperspektiv, slik at de får trygghet for at reindriften kan gå over tid. Jeg har stor respekt for den klare ytringen som ungdom som nå demonstrerer, kommer med i sin mening om denne saken, men det beste grunnlaget for unge menneskers trygghet i tiden framover, er kanskje nettopp at vi ivaretar reindriften i et generasjonsperspektiv, og at vi håndterer saken med den store respekten som denne saken fortjener.

Spørsmål 9

Geir Jørgensen (R) []: «Den 11. oktober er det to år siden Fosen-dommen. Dommen er ikke fulgt opp, og det foregår et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen. Maktfordeling mellom domstolene, Stortinget og regjeringen er et bærende rettsstatsprinsipp som Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i statsrett ved Institutt for offentlig rett ved UiO, beskriver slik: «Når Høyesterett har sagt sitt, må de to andre statsmaktene følge det opp. Hvis ikke har vi ingen rettsstat.»

Hvor lang tid mener statsråden at oppfølging av en høyesterettsdom kan ta, før det truer selve rettsstaten?»

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen tar høyesterettsdommen i Fosen-saken på alvor. Det er avgjørende for oss å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen.

Det er ikke riktig at dommen ikke følges opp. Saken har hatt høy prioritet i regjeringen siden Høyesterett avsa sin dom i oktober 2021. Bare uker senere dro daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen til Fosen og møtte reindriften og Sametinget. Som nevnt i mitt tidligere svar til representanten Nyholt, varslet departementet allerede i desember 2021 en omgjøringsprosess for konsesjonene i lys av Høyesteretts dom. Det har vært gjennomført en rekke konsultasjoner med reindriften og Sametinget om oppfølgingen av dommen og behovet for utredninger.

Olje- og energidepartementet har også som kjent initiert en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, et tilbud partene har valgt å benytte seg av. Meklingsprosessen er et spor som forhåpentligvis kan gi en raskere løsning enn den varslede forvaltningsprosessen for å omgjøre konsesjonsvedtaket. Partene i meklingen har hatt en rekke møter, der staten også har deltatt i enkelte av møtene. Innholdet i meklingen er fortrolig, som jeg har gitt uttrykk for, men vi har fortsatt håp om at meklingsprosessen vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken. Det vil, ut fra min vurdering – og alles vurdering, tror jeg – være den beste løsningen for alle parter.

Departementets arbeid med en omgjøringsprosess for vedtakene i saken fortsetter. I lys av meklingsprosessen og i dialog med reindriften har imidlertid Olje- og energidepartementet foreløpig ventet med å sette ut utredningsprogrammet som det er konsultert om knyttet til et omgjøringsvedtak i saken, nettopp fordi man har fokus på meklingen.

Geir Jørgensen (R) []: Etter Rødts syn er regjeringens manglende oppfølging av Fosen-dommen en skam for rettsstaten. Det er nok et overgrep mot den samiske befolkningen og ikke minst næringsutøverne i den samiske reindriften.

I Hurdalsplattformen, som vi må formode at fortsatt gjelder for denne regjeringen, sier man at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter. Vi er altså på det andre året av manglende oppfølging av en klar høyesterettsdom.

Statsråd, du trenger ikke å svare meg, men du kan svare folkene oppe på galleriet. Du kan svare dem som sitter ute i gangen, og dem som nå okkuperer Karl Johans gate. Hvordan synes du egentlig det går med den setningen fra Hurdalsplattformen om at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter?

Presidenten []: Presidenten vil bare minne om at «du» ikke er en tiltaleform i stortingssalen.

Statsråd Terje Aasland []: Vi følger opp Høyesteretts dom. Vi tar det på største alvor. Det er viktig at vi finner en god løsning for reindriftsutøverne på Fosen. Jeg har hatt mye kontakt med disse før meklingen startet. Jeg er opptatt av at vi kan få til et resultat som sikrer reindriften i et generasjonsperspektiv. Det tror jeg vil være avgjørende viktig.

Jeg tror det er muligheter for å finne en god løsning i meklingssporet, en løsning som også reindriften er – skal vi si – fullt innforstått med, før en eventuelt signerer en avtale. Det kan være med på å etablere den tryggheten reindriften trenger i et framtidig perspektiv.

Det er jobbet med høyesterettsdommen fra dag én. Jeg er også utålmodig etter å finne en løsning i denne saken, men det er viktig at vi gjør det på en sånn måte at vi har partene med oss så lenge det pågår en meklingsprosess, og at de også får anledning til å vurdere de komplekse spørsmålene i denne saken.

Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret.

Høyesterett har, som det har blitt sagt fra regjeringens hold flere ganger, ikke sagt at vindturbinene må rives, men det som er viktig å få med seg, er at Høyesterett heller ikke har sagt at de kan bli stående. Det nasjonale rådgivende organ for menneskerettigheter her i landet, NIM, som skal rådgi både regjering og storting, har nylig sagt at man er i ferd med å begå et nytt menneskerettighetsbrudd fordi man ikke klarer å komme til en løsning på dette. På nytt er spørsmålet til statsråden: Hvor lang tid mener statsråden at regjeringen har på seg før man kan få avsluttet dette kapitlet?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er, i likhet med representanten Jørgensen, veldig utålmodig etter å finne en god løsning for reindriftsfamiliene på Fosen. Vi må ha en god løsning for det, en varig løsning, en løsning som ligger der i generasjonsperspektivet.

Det er helt riktig at Høyesterett ikke har uttalt hva som skal skje med vindkraftturbinene eller vindkraftanleggene på Fosen. Det er derfor vi enten må ha et nytt forvaltningsvedtak som baseres på oppdatert kunnskap etter forvaltningslovens bestemmelser, eller kunne finne fram til en avtaleløsning mellom partene, hvor staten eventuelt er med og bidrar til at avtalen kan realiseres. Denne meklingsprosessen er i gang. Jeg har håp om at vi kan ende opp med en minnelig avtale gjennom en mekling, og at det er en avtale som kan skape framtidstrygghet for reindriften i Fosen, også i et generasjonsperspektiv.

Spørsmål 10

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: «I ein rettstat er det eit grunnleggande prinsipp at når ein dom er felt må den som er domfelt, i dette tilfellet staten ved Olje og energidepartementet og NVE, sørge for at lovbrotet opphøyrer.

Meiner statsråden at vindkraftverket kan fortsette å gå som før og utbyggarane fortsette å tene pengar på ein ugyldig ekspropriasjon utan at det slår grunnleggande sprekkar i fundamentet av forfatninga vår og rettstryggleiken til innbyggarane i det norske samfunnet?»

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil først presisere at staten verken ved NVE eller OED var parter eller er domfelt i denne saken. Saken for Høyesterett gjaldt spørsmålet om utmåling av ekspropriasjonserstatning mellom vindkraftselskapene og reindriften som skulle tas til behandling. Høyesterett avviste dette.

Høyesterett har lagt til grunn at konsesjonsvedtakene fra 2013 innebærer et brudd på menneskerettighetene fordi de krenker reindriftssamene på Fosens mulighet til å dyrke sin kultur. Dommen sier imidlertid ikke hva som skal skje med vindturbinene i de to vindparkene, og det er regjeringens ansvar at saken finner en god løsning. Det er avgjørende at vi så raskt som mulig lykkes med nettopp å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Jeg tar et stort ansvar for at vi skal lykkes med det.

Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, et tilbud partene har valgt å benytte seg av. En meklingsløsning vil være den raskeste veien for å finne en løsning i saken, og gir også partene, dvs. reindriften og vindkraftselskapene, mulighet til selv å ha kontroll på løsningen som da kommer i saken.

Høyesterettsdommen betyr ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan uten videre har falt bort. Fram til nye vedtak eller en eventuell avtaleløsning kommer på plass, drives vindkraftverkene i henhold til de opprinnelige konsesjonene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret.

Høgsterett kjende vindkraftkonsesjonen på Fosen ugyldig fordi konsekvensane av naturinngrepa blei så omfattande at det trua sjølve retten til å utøve samisk reindriftskultur, slik statsråden påpeika, altså retten til kulturutøving. Saka handla ikkje om kor mykje pengar som skulle betalast ut, og pengar kan heller ikkje erstatte dette tapet, for det er kulturutøvinga og menneskerettane knytte til det som er brotne.

Spørsmålet mitt blir då: Meiner statsråden at samisk kultur har eit reelt rettsvern i Noreg dersom staten pressar gjennom eit forlik som inneber at vindkraftverka blir ståande?

Statsråd Terje Aasland []: Det enkle svaret på det er ja. Reindriftens rettigheter og de samiske interessene skal ivaretas. Jeg vil ikke forskuttere løsningen på verken mekling eller et nytt forvaltningsspor, men det er statens ansvar at saken finner en løsning, og det har vi fullt fokus på. Derfor har det også vært viktig at vi har fått i gang dette meklingssporet, jeg tror det er viktig. En meklingsløsning vil være den raskeste veien til å finne en løsning, den raskeste veien til at reindriftsfamiliene kan gå videre med trygghet for tiden framover, og at de kan drive næringen sin i et generasjonsperspektiv, for en meklingsløsning med en avtale vil også innebære at reindriften og vindkraftselskapene selv får en mulighet til å ha kontroll på løsningen av saken.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Denne saka engasjerer mange fordi ho rører ved rettstryggleiken og maktfordelingsprinsippet. Statsråden svara at det er viktig å leggje til rette for at reindriftsutøvarane skal ha tryggleik for å drive si næring i eit generasjonsperspektiv. No har staten engasjert ein privatperson, ein meklar, for å prøve å få til ein avtale. Kan statsråden seie noko om kva den prinsipielle konsekvensen denne måten å følgje opp saka på, kan få for andre saker? Kan dette opne for ein lovpraksis der resurssterke aktørar, som staten, kan forhandle seg vekk frå ansvaret for å rette opp urett ein er dømt for i Høgsterett?

Statsråd Terje Aasland []: Vi forhandler oss ikke vekk fra ansvaret. Vi tar ansvar i denne saken og prøver å finne en omforent løsning som reindriften kan leve godt med i et framtidsperspektiv – ivareta generasjonsperspektivet, som jeg sa – og som også vindkraftselskapene kan være med på.

Det at vi bruker en mekler i denne situasjonen, tror jeg er med på å etablere en form for trygghet både hos reindriften og hos vindkraftselskapene, og at det ikke er staten, en mektig stat, som kommer inn og styrer dette meklingssporet. Det gjøres altså av et meklingsteam bestående av riksmekler Mats Ruland, en jurist med samisk juridisk kompetanse og en reindriftsutøver. Jeg tror det er ganske bra for nettopp å etablere trygghet i de samtalene som nå pågår i fortrolighet i denne meklingsrunden. Det tror jeg er det beste utgangspunktet for å gjøre dette på en god måte, uten at staten på noen som helst måte er dominerende i denne saken.

Spørsmål 11

Lars Haltbrekken (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Regjeringen foreslo i vår et utredningsprogram som skulle se på samme spørsmål som ble vurdert i rettssalen. Nå er dette satt på pause, og Riksmekleren er koblet inn.

Hvor lenge skal regjeringen prøve seg på en omkamp om høyesterettsdommen før den begynner arbeidet med å avslutte bruddet på menneskerettighetene?»

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen tar høyesterettsdommen i Fosen-saken på det største alvor, og vårt arbeid er på ingen måte en omkamp om dommen. Det er vårt ansvar å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriften og reindriftssamene på Fosen. Jeg er opptatt av å ha en konstruktiv dialog for å komme til en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Derfor er det bra at det nå er i gang en meklingsprosess som forhåpentligvis kan føre til en løsning i saken. Dersom meklingen ikke fører fram, vil departementet følge opp saken ved å fatte nye vedtak. I så fall må det gjennomføres en saksbehandling på vanlig måte, etter forvaltningslovens prinsipper.

Olje- og energidepartementet varslet allerede i desember 2021 en omgjøringsprosess for konsesjonene i lys av høyesterettsdommen. Endring i konsesjonsvedtakene krever at saken er tilstrekkelig opplyst, og det er nødvendig med et oppdatert kunnskapsgrunnlag før det fattes nye vedtak i saken. Det har vært gjennomført en rekke konsultasjoner med reindriften og Sametinget om oppfølgingen av dommen og behovet for utredninger. Utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 innebærer at departementet har et selvstendig ansvar for at en sak er tilstrekkelig opplyst før et omgjøringsvedtak kan treffes. Den prosessen som er igangsatt i departementet, skal sikre nødvendig utredning av bl.a. den faktiske situasjonen på Fosen og effekten av mulige avbøtende tiltak før et nytt vedtak fattes. Dette er nødvendig for å sørge for en forsvarlig saksbehandling i departementet, og det innebærer ingen overprøving av høyesterettsdommen.

Det foreligger mye dokumentasjon i saken, innhentet og utarbeidet gjennom de foregående prosessene, som vil inngå i det samlede kunnskapsgrunnlaget. I tillegg har Olje- og energidepartementet et eget ansvar for å innhente ytterligere informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for å fatte et nytt vedtak.

Som sagt: Nå pågår det en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, som Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til, og i lys av meklingsprosessen og i dialog med reindriften har Olje- og energidepartementet foreløpig ventet med å sette ut det utredningsprogrammet, som det er konsultert om, knyttet til et omgjøringsvedtak i saken. Meklingsprosessen kan gi en raskere løsning enn en forvaltningsprosess for å omgjøre konsesjonsvedtakene.

Vi har håp om at meklingsprosessen vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken, og jeg tror også det vil være det beste for alle parter i denne saken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Reindriftssamene fra Fosen som vant i Høyesterett, er til stede her i dag. De sitter på galleriet. Det jeg lurer på, er hvilket budskap statsråden har til dem som vant i Høyesterett, fikk en enstemmig høyesterettsdom, men som fortsatt får sine menneskerettigheter brutt. Hvilket budskap har statsråden til dem?

Statsråd Terje Aasland []: Det er at vi må finne en god løsning for reindriften på Fosen. Vi må sikre at reindriften på Fosen kan drives videre i et generasjonsperspektiv, at det er muligheter til å overlate denne næringen til kommende generasjoner, og at vi på en trygg måte klarer å ramme inn dette, enten gjennom meklingssporet eller et nytt forvaltningsvedtak.

Så har jeg lyst til å legge til at det er reindriftssamene på Fosen som merker belastningen av dette. Jeg er opptatt av at vi kan gjøre dette så raskt som mulig, men vi må gjøre det på en forsvarlig måte, en måte som gjør at de kompliserte, komplekse spørsmålene som ligger i denne meklingen, får tilstrekkelig behandling, og at det blir tid til vurderinger fra de berørte parter, sånn at vi får en god prosess og en god avtale til slutt, hvis det er det en ender opp med. Det håper og tror jeg at vi kan gjøre.

Jeg er veldig opptatt av at reindriftssamene på Fosen skal kunne drive videre i et generasjonsperspektiv. Jeg har møtt dem ved flere anledninger og forstår at dette er et sterkt uttrykk for det som er (presidenten avbryter) ...

Presidenten []: Taletiden er ute.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg hører at statsråden sier at meklingssporet er den raskeste veien til en løsning. Samtidig fikk vi på Eidsvolls plass for kort tid siden høre representanter for Nordgruppen på Fosen, som sa at de vil bryte meklingen dersom det ikke snart kommer noe konkret på bordet.

Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden sørge for å legge noe konkret på bordet i disse meklingene? Vil han f.eks. komme med et forslag om at staten nå skal utrede en riving av anleggene og få områdene tilbakeført til naturen og reindriften?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke gå inn i hva verken staten eller andre gjør i denne meklingsprosessen. Den skal foregå i fortrolighet, og det respekterer jeg. Jeg har håp om at vi kan finne en god løsning for reindriften på Fosen og de menneskene som der er direkte berørt, og at vi kan finne en varig løsning som sikrer deres framtidsgrunnlag.

Spørsmål 12

Freddy André Øvstegård (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Statsministeren lovde under aksjonene i vår at en løsning skal være på plass før det har gått 1 000 dager.

Kan statsråden garantere en løsning på Fosen-saken i løpet av de neste 270 dagene?»

Statsråd Terje Aasland []: Det er avgjørende at vi så raskt som mulig finner en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen. Jeg forstår godt frustrasjonen over at tiden går. Det er utålmodighet i denne saken. Å løse saken før 1 000 dager har gått, er fortsatt ambisjonen. Samtidig er arbeidet med å følge opp Høyesteretts dom utfordrende og tidkrevende, og det finnes ingen enkle løsninger. Selv om saken ikke er løst, vil jeg understreke at det er et godt og viktig arbeid som nå pågår for at saken skal løses på en god måte. Meklingsprosessen som regjeringen har satt i gang, er et alternativt spor som kan gi en raskere løsning enn forvaltningsprosessen for omgjøring av konsesjonsvedtakene. Meklingen gir også partene, dvs. reindriften og vindkraftselskapene, muligheten til selv å ha kontroll på løsningen i saken ved eventuell undertegnelse eller inngåelse av en avtale. Vi håper fortsatt at dette sporet kan føre fram, og det vil – tror jeg – være det beste for alle parter.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret. Det er klart at i situasjonen med et pågående menneskerettighetsbrudd, et pågående brudd på urfolks rett til å utøve kultur etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, er det helt åpenbart at tillit til statens håndtering er og blir helt sentralt. Når vi ser på aksjonene her i dag, er det lett å slå fast at den tilliten er på et svært skjørt sted. Derfor lurer jeg på hva statsråden tenker om det løftet som har blitt gitt om 1 000 dager, og hva som skjer med tilliten til statens håndtering når han i dag kun kan holde fast ved en ambisjon og ikke gi noen garanti på at det løftet vil bli innfridd innen de 270 dagene som er igjen.

Statsråd Terje Aasland []: Det er et veldig sterkt uttrykk for at vi ønsker å løse denne saken så raskt som mulig. Vi vet at de som driver reindrift og reindriftssamene på Fosen, er de som kjenner belastningen ved å stå i denne saken på kroppen. Vår hensikt er å løse den så raskt som overhodet mulig. Men som sagt, det er komplekse og krevende spørsmål som må vurderes i denne sammenhengen. Jeg har fremdeles en ambisjon om at vi kan løse denne saken innenfor de 1 000 dagene som statsministeren ga uttrykk for. Vi ønsker at dette skal skje så raskt som mulig, men det må skje på en slik måte at det gis tid til avklaringer og grundige vurderinger i de spørsmålene som er til vurdering i meklingsprosessen, for det er store spørsmål de enkelte partene skal ta stilling til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Noe av det som gjør denne saken desto mer alvorlig, er jo egentlig helhetsbildet. Vi ser i land etter land at urfolks rettigheter, særlig knyttet til landområder og det å drive med næringer som er kulturbærende, blir brutt, og det skjer ofte i forbindelse med såkalt grønne prosjekter og utbygging av kraft. Urfolksbevegelser internasjonalt har kalt dette en ny grønn kolonialisme. Det er alvorlig kost. Skal vi lykkes med de oppgavene vi har foran oss, og med å få til det grønne skiftet, må vi både bytte ut fossil energi med grønn kraft og gjøre skiftet på en rettferdig måte.

Hva tenker statsråden om veien videre for å lykkes med et grønt skifte som opprettholder tillit og lim i samfunnet, om regjeringen ikke lykkes med å innfri løftene og menneskerettighetene i Fosen-saken?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror vi må gjøre ting enda mer overveid i tiden framover. Vi må ta hensyn til reindriften når vi utvikler samfunnet, og når vi skal legge til rette for ny fornybar energiproduksjon, som jeg er enig med representanten i at er helt nødvendig for at en skal kunne skape nye muligheter, kutte klimagassutslippene osv. Og en må gjøre det på en måte som gir trygghet for at en ikke sakte, men sikkert spiser opp det landet og de områdene som reindriften skal drives på. Vi må gi dem trygghet for at de kan drive næringen sin videre i et langsiktig perspektiv. Det er grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen gjennom reindriften. Det må vi legge til rette for og skape trygghet for at vi kan gjøre i fortsettelsen. Det er et stort statlig ansvar at vi følger opp det på en god og trygg måte i fortsettelsen.

Presidenten []: Spørsmål 13 er behandlet tidligere. Vi går da til spørsmål 14.

Spørsmål 14

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Kathy Lie til kultur- og likestillingsministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende.

Kathy Lie (SV) []: «Det er nå to år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Vindturbinene står fortsatt, og reindriftssamenes rett til kulturutøvelse på Fosen er fortsatt brutt.

Hvordan skal statsråden sørge for at urfolks rett til kulturutøvelse blir respektert?»

Statsråd Terje Aasland []: Høyesterett har lagt til grunn at konsesjonsvedtakene fra 2013 krenker reindriftssamene på Fosens mulighet til å dyrke sin kultur. Regjeringen har beklaget overfor reindriftssamene på Fosen at vindkraftkonsesjonen innebærer et brudd på menneskerettighetene, og jobber for å finne en løsning som sikrer rettighetene til reindriftssamene.

Nå pågår det en meklingsprosess mellom partene i Fosen-saken, som Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til, ledet av riksmekler Mats Ruland med sitt meklingsteam. Jeg er glad for at reindriften har valgt å gå inn i denne meklingsprosessen. Etter min vurdering er en meklingsløsning den raskeste veien mot målet. Målet er at reindriftens rettigheter blir ivaretatt, at reindriften på Fosen fortsatt kan drive reindrift, og ikke minst at reindriftsungdom på Fosen ser muligheter og en framtid i reindriften for seg og sine på Fosen. Derfor er generasjonsperspektivet særdeles viktig i den endelige avgjørelsen av denne saken.

Dersom meklingen ikke fører fram, vil departementet følge opp saken ved å fatte nye vedtak. I så fall må det gjennomføres en saksbehandling på vanlig måte.

Kathy Lie (SV) []: Det er ingen tvil om at samenes reindrift og fiske er en næring og et levebrød, men det er også en essensiell del av kulturen. Når reindriftsområder bygges ned av vindkraftverk og samene nektes fiskerett i Tanaelva, har man strupt de to viktigste grunnpilarene i samenes kultur. Hvordan kan statsråden være med på å opprettholde disse bruddene på urfolks rettigheter, og hvordan vil statsråden sørge for at vi ikke lar samenes lange kamp for sin kultur og levemåte bli evigvarende?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Vi prøver ikke å opprettholde det som Høyesterett sa i dommen om reindriften på Fosen. Vi prøver å løse det. Vi prøver å finne en god, varig løsning, som jeg redegjorde for i mitt første svar.

Jeg er helt enig i at næringsveiene står sterkt i noe av den samiske kulturutøvelsen. Det er et viktig grunnlag som vi skal ivareta i fortsettelsen. Det er jeg opptatt av, og det har jeg redegjort for mange ganger nå. Jeg tror noe av det viktige er at vi innenfor reindriften kan skape trygghet for framtiden, trygghet for at en har en næringsvei en kan lene seg på, og at de oppvoksende generasjoner også kan ha en framtidsdrøm om å drive denne næringen på en trygg og god måte. Det er generasjonsperspektivet i dette, og det ønsker vi å presisere at skal vektlegges i den avgjørelsen som skal komme når det gjelder Fosen-saken, og også i hvordan vi tenker rundt utviklingen av f.eks. tilgang på fornybar energi i tiden framover.

Kathy Lie (SV) []: Vi har vedtatt at samisk er et offisielt språk i Norge. Vi har et eget sameting som vedtar politikk for Sápmi. Vi applauderer samenes joik og kunsthåndverk, og det produseres fantastisk mye bra samisk film og musikk. Alt dette jubler vi over, men når det gjelder å sikre samenes arealer til reindriften, lar vi markedskreftene og profitten styre. Da har jubelen stilnet.

Hvordan kan en statsråd og en rød-grønn regjering sette markedskreftene foran urfolks rett til å utøve sin kultur?

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Terje Aasland []: Vi må som sagt finne en løsning på Fosen som gjør at vi kan legge til rette for at reindriftsnæringen, som er en viktig del av den samiske kulturutøvelsen, kan drive videre i et framtidig perspektiv.

Jeg jubler også for reindriftsnæringen som en viktig næringsgren, ikke bare for den samiske kulturutøvelsen, men for noe av det Norge vi egentlig er glad i. Jeg har stor respekt for den kunnskapen, den tanken og det som ligger i den tradisjonen som er bundet til reindriften vår. Det er viktig at vi klarer å ivareta det på en trygg og god måte for framtiden – skape håp og optimisme knyttet til det. Det kan også være med på å utvikle nye næringsgrener som er viktige for den samiske kulturen, knyttet til reiselivsopplevelser osv., og gjøre mange viktige ting i så måte. Reindriften som en del av kulturutøvelsen og som næringsvei er helt essensiell i det.

Presidenten []: Den ordinære spørretimen er omme.