Ingrid Fiskaa (SV) [11:26:13]: Det er ein god skikk å svara på spørsmålet som er stilt, men eg skal gje statsråden ein ny sjanse. Det er vel og bra med engasjementet som statsråden forklarer at ein har internasjonalt, og det er sant at Noreg har vore eit føregangsland på utviklinga av menneskerettane og urfolksrettar, f.eks. grunnlegginga av Sametinget og ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169. Det gjer at verda ser på Noreg, eller i alle fall gjorde det, som eit land som behandlar urfolk godt, og som kjempar inn menneskerettar i internasjonale konvensjonar.

Spørsmålet er: Trur statsråden at menneskerettsbrotet som no skjer i Noreg, ikkje har konsekvensar for truverdet vårt og korleis Noreg blir sett på, når det gjeld menneskerettsspørsmål internasjonalt?

Statsråd Emilie Mehl [11:27:09]: Som jeg viste til, så er det å fremme og arbeide for urfolksrettigheter en viktig del av Norges politikk på utenriks- og utviklingsområdet. Den konkrete saken som ligger til grunn for spørsmålet, må jeg henvise til olje- og energiministeren å kommentere.

Ingrid Fiskaa (SV) [11:27:29]: Det er slått fast av ein einstemmig dom i Høgsterett at dette er og var eit menneskerettsbrot, og det føregår enno. Dette inngår i ein veldig alvorleg situasjon internasjonalt med massive menneskerettsbrot i heile verda – så mykje at me kan sjå på det som eit internasjonalt tilbakeslag. Då trengst det statar i verda som med truverd og tyngde kan kjempa for menneskerettane både i internasjonale avtalar og i praksis. Trur statsråden at det menneskerettsbrotet som no føregår – dersom regjeringa ikkje ryddar opp i dette – ikkje vil ha noko å seia for Noregs rolle internasjonalt?

Statsråd Emilie Mehl [11:28:18]: Det var en gjentakelse av et spørsmål som allerede er stilt to ganger, slik jeg ser det. Norge er og skal fortsatt være en viktig pådriver og viktig forkjemper for urfolks rettigheter rundt om i verden. Jeg sa i mitt første svar hvordan vi gjør det, jeg nevnte noen eksempler på arbeid vi deltar i internasjonalt. Jeg sa også at gjennomføringen av menneskerettighetene overvåkes både nasjonalt og på regionalt og globalt nivå når det gjelder de tingene Norge er forpliktet av. Regjeringen følger opp forskjellige saker i tråd med det, og det gjelder også Fosen-saken.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:49]: Det var jo miljøet som var i fokus, at ein på ein måte skulle spare miljøet. Når det gjeld dette prosjektet, er det eit stort fleirtal i Møre og Romsdal som framleis vil ha ferje over Romsdalsfjorden. Det er frå Norges Lastebileier-Forbund laga eit oppsett der ein har lagt til grunn ein ÅDT på 812 tunge køyretøy over fjorden, og der ca. 30 pst. av desse vogntoga er på over 50 tonn. Og dei 30 prosentane, altså ca. 240 vogntog i døgnet, vil ha eit utslepp på 2 232 tonn CO₂, eller opptil 3 500 tonn CO₂ berre i stigninga per år. Det er altså eit av prosjekta i landet med mest miljøutslepp. Er ministeren einig i at dette er ei kjempeutfordring, når det er null utslepp flatt over fjorden med ferje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:44]: Vi jobber med å få til nullutslippsløsninger på alle sektorer, og på ferjesiden har vi kommet veldig langt. Men denne regjeringen har også ambisjoner om å få til nullutslippsløsninger på tungtransporten, og derfor er vi i gang med en ladestrategi og deretter en ladeplan. Og som representanten sikkert er kjent med, er det nå en rivende utvikling også på elektrifisering av tungtransporten. Så dette perspektivet vil jo forandre seg i løpet av en tidsperiode.

Om dette er et godt argument inn i denne debatten eller ikke, kan sikkert diskuteres, men det jeg har svart på nå, er hvordan regjeringen har tenkt rundt veinormaler: Mer vei for pengene, spare naturinngrep og gjenbruke – det er de viktigste stikkordene.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:33:28]: Vi kan gå på det med meir veg for pengane: Berre med fjordkryssingane, som er ein liten del av ferjefri E39 mellom Ålesund og Molde, ligg dette prosjektet an til 26 mrd. kr, og med denne prisstiginga vil det fort bli både 30 og 35 mrd. kr for det prosjektet. For dei pengane kunne ein ha bygd heile E136 frå Moa til Bjorli. Ein kunne bygd E39 Blindheimstunnelen – med 22 000 bilar i dag. Ein kunne bygd rv. 15 Strynefjellet, Langfjordkryssinga og Rovdefjordkryssinga. Ein kunne bygd Voldatunnelen og Todalsfjordkryssinga. Er ikkje statsråden einig i at det ville vore mykje smartare å bruke dei pengane – 2 292 bilar over fjorden – til å byggje vegar som kanskje har 30 000–50 000 bilar i døgnet, til alle dei prosjekta som eg har ramsa opp? Ville ikkje det vere meir veg for pengane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:25]: Nå er det et litt annet spørsmål enn det som representanten opprinnelig inviterte til. Når det gjelder prioritering av prosjekter, har vi helt andre prosesser for det. Det gjør vi gjennom statsbudsjett, og det gjør vi gjennom Nasjonal transportplan. Og som representanten er godt kjent med, har denne regjeringen ambisjon om å legge fram en ny nasjonal transportplan på vårparten, og da vil både representanten og alle andre få innsyn i hvordan regjeringen tenker om de konkrete prosjektene.

Marian Hussein (SV) [11:38:32]: Undersøkelsen Reindriftas hverdag, som var en helseundersøkelse, viste at negative erfaringer med offentlige myndigheter var en av de to faktorene som kunne føre til svekket psykisk helse hos reindriftsbefolkningen og reindriftsutøvere i Norge. Forstår statsråden at når det gang på gang er bevist at når staten bryter menneskerettighetene og det ikke får konsekvenser, får det enda større påvirkning på en gruppe som allerede har blitt utsatt for diskriminering over lang tid, og som også opplever ganske mye økonomisk usikkerhet på grunn av endringer i både vær og vind?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:39:34]: Det er forhold som er godt kjent for regjeringen. Det er derfor vi vil løfte fram betydningen av at den samiske befolkningen blir hørt, og at deres interesser blir ivaretatt i planprosesser, når jeg i arbeidet med den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv skal gi en analyse av tilstanden hos den samiske befolkningen når det gjelder deres psykiske helse. Til neste år skal den, som nevnt i mitt første svar, handle om folkehelse og levekår i samiske områder. Her er representanten inne på noen av de relevante belastningene som vi er særlig opptatt av å løfte fram og belyse.

Marian Hussein (SV) [11:40:19]: Hvorfor skal den samiske befolkningen tro på at de blir lyttet til når vi ser at brudd på menneskerettigheter ikke får konsekvenser under denne regjeringen? Tidligere i år kom rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen, en rapport som viste at det samiske folket har store og mange historiske traumer, dvs. traumer påført av årelang diskriminering og marginalisering. Forstår statsråden at det pågående menneskerettighetsbruddet ikke kommer til å være noe vi kan ta i et plandokument, men er noe som må stoppes, og at regjeringen må handle snarest?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:41:03]: Jeg forstår veldig godt det som nå skjer, de konfliktene og måten dette oppleves på for samene. Det er en sak jeg ikke har konstitusjonelt ansvar for, og da gir jeg heller ikke noe godt bidrag til saken ved å utfordre innholdet i den prosessen. Det jeg skal jobbe for, er at stortingsmeldingen om levekår og livskvalitet for den samiske befolkningen som legges fram neste år, er godt oppdatert på de kunnskapsinnspillene vi har fått, både gjennom sannhets- og forsoningskommisjonen, gjennom SAMINOR 3, som er en unik og viktig kunnskapskilde om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen, og gjennom det vi vet fra tjenestene våre, fra klinikker som Sámi klinihkka i Karasjok og fra Helse Nord. Slik vil vi kunne treffe godt på den meldingen som Stortinget får til behandling neste år.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:43:44]: Eg beit meg merke i kva statsråden, som er ansvarleg for domstolane i dette landet, sa om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer. Det har gått to år sidan dommen blei avsagd. Statsråden sit i ei regjering som ikkje har gjennomført det som dommen bad regjeringa om å gjennomføre – altså stoppe dette brotet. Det er ikkje sånn at det finst litt rettsstat i dette landet på nokre område for nokre. Anten har ein det, eller så har ein det ikkje. Kan statsråden utdjupe utsegna om at dette viser at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer – når forvaltninga ikkje følgjer opp dei vedtaka som domstolane gjennomfører?

Statsråd Emilie Mehl [11:44:38]: Spørsmålet dreide seg om tilliten til domstolene. I denne saken er det nettopp domstolene som har behandlet en sak som slår fast at menneskerettighetene er brutt. Så skjer det en oppfølging av det i regjeringen. Det er det olje- og energiministeren som har ansvaret for, og det er det ikke naturlig for meg å gå dypere inn i. Jeg vet også at det er flere spørsmål som handler om det senere i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:45:04]: Tilliten handlar jo om om ein har ein rettsstat som faktisk blir følgd opp, og her har vi ein statsråd som er ansvarleg for den rettsstaten. Eg skjønar i det heile ikkje resonnementet, altså at kontrollen domstolane har med forvaltninga, fungerer. Nei, han gjer jo ikkje det, for forvaltninga følgjer jo ikkje opp dei vedtaka som blir gjennomførte av domstolen. Da får eg veldig lyst til å høyre resonnementet til statsråden: Kva har statsråden, justisministeren, sjølv gjort for å sjå til at dommen blir etterfølgd av forvaltninga, og for å følgje opp at rettsstaten faktisk fungerer? Kva har statsråden sjølv gjort?

Statsråd Emilie Mehl [11:45:43]: Jeg er en del av regjeringen, som representanten vet, og dette er en sak vi står sammen om. Så er det sånn at vi i Norge har et sektorprinsipp som innebærer at hver enkelt sektor er ansvarlig for å følge menneskerettighetene og eventuelt gjøre det arbeidet som trengs for å rette opp når det er gjort feil. Derfor er det Olje- og energidepartementet som følger opp denne saken, og olje- og energiministeren som må svare for den konkrete oppfølgingen.

Jeg er glad for det sektorprinsippet, for vi trenger at menneskerettighetene følges og respekteres i alle sektorer, ikke bare i olje- og energisektoren. Så må vi ha en domstol og et rettssystem som har mulighet til å gå inn og gjøre en legalitetskontroll, noe som er gjort i dette tilfellet, og hvor man da har kommet fram til at det foreligger et menneskerettighetsbrudd.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:48:35]: Takk for svaret. Jeg tenker også at da må vi flytte spørsmålet over til hva det gjør med tilliten til regjeringen at man ikke følger opp en høyesterettsdom. Ofte når man snakker om mennesker som mister sine rettigheter, snakker man bare om at man skal gjøre noe, man skal snakke sammen, man skal utrede, og så går tiden, og så fortsetter bruddene på menneskerettighetene. Det er en utfordring for både tilliten til oss politikere og tilliten til rettsstaten. Når menneskerettighetene brytes, må staten handle.

Det jeg lurer på, er: Hvor lang tid er det rimelig at folk må vente på staten når brudd på menneskerettighetene blir påvist?

Statsråd Emilie Mehl [11:49:26]: Det er et litt annet spørsmål. Jeg har stor forståelse for at demonstrantene nå, f.eks., gir så tydelig uttrykk for hva man mener i denne saken, og at det er en krevende sak, særlig for de familiene som er berørt her, som har stått i dette over mange år, både gjennom rettsprosessene og nå i etterkant. Fra regjeringens side har det vært viktig å ta denne saken på alvor fra start. Det har vi gjort, og jeg er glad for at olje- og energiministeren jobber med dette. Det er noe jeg ikke skal gå inn i, for det ville ikke vært riktig av meg når han selv også er her og skal si mer om det etterpå.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [11:50:08]: Jeg har hele mitt voksne liv jobbet for og sammen med mennesker som opplever brudd på sine rettigheter i møte med samfunnet og i møte med systemet. Kampen de tar utenfor her i dag, er kampen for hvordan staten skal behandle menneskerettsbrudd, og kampen for alle utsatte mennesker.

Funksjonshemmede, f.eks., opplever sine rettigheter bli krenket hver dag og får ikke leve frie liv på lik linje med andre. Det kan ofte virke som om vi politikere opplever menneskerettighetene mer som fartsdumper og problemer enn som støtte, og at de forhindrer trygg og effektiv styring. I lys av dette lurer jeg på hvordan Fosen-saken påvirker statsrådens syn på viktigheten av å inkorporere funksjonsevnekonvensjoner, som f.eks. CRPD, i menneskerettsloven.

Statsråd Emilie Mehl [11:51:03]: Utsagn om at vi politikere synes menneskerettighetene er fartsdumper og problemer, må i så fall gjelde for representanten. Det er ikke sånn jeg ser på menneskerettighetene. Jeg mener tvert imot at det er viktig at Norge jobber for at menneskerettighetene følges, både her og i vårt arbeid internasjonalt. Når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter og CRPD, er det også noe regjeringen vil jobbe videre med og se på hvordan vi kan inkorporere på en god måte.

Tobias Drevland Lund (R) [11:55:24]: Jeg takker for svaret.

Den konkrete saken jeg tar opp her, er veldig lei. Det handler om en alenefar som plutselig sto uten arbeid, og som fikk en regning på 706 kr som han rett og slett ikke klarte å betale. Det at han prioriterte sin egen familie først – det å sette mat på bordet for barna, det å betale ned på huslånet, det å betale strømregningene, som vi vet er et stort problem for mange nordmenn – gjorde at regningen først vokste til 4 000 kr, for så å ende på hele 14 000 kr, på grunn av høye gebyrer og høye inkassosalærer, som den private inkassoavdelingen til Visma har.

Som Terjesen sa, valgte han å sette familien først. Han sa også:

«Jeg visste ikke hvor alvorlig en regning på syv hundre kroner i renovasjonsavgift kunne ende opp med å bli.»

Mitt spørsmål er da: Mener statsråden det er riktig at det offentlige skal behandle folk på denne måten midt i en priskrise?

Statsråd Emilie Mehl [11:56:25]: Først vil jeg understreke at jeg ikke kan gå inn i enkeltsaker, men som jeg sa i stad, har jeg stor forståelse for at disse sakene er veldig vanskelige for dem som står midt i dem, og at det for noen ikke skyldes vond vilje, men rett og slett veldig trang økonomi og manglende evne til å betale både mat, husleie og andre ting.

Jeg mener vi har et regelverk som legger opp til en god balanse og mulighet for å utøve skjønn. Det er det viktig at inkassoselskapene gjør, og at kommunene gjør, og at man følger god inkassoskikk.

Jeg er ikke der at jeg mener det er lurt å sette en absolutt beløpsgrense. Og om man skulle ha gjort det, ville det alltid ha vært noen som falt rett over eller rett under den.

Tobias Drevland Lund (R) [11:57:15]: Det er i hvert fall sånn at det er en krise når én av fire saker som går til tvangssalg, dreier seg om at man ikke har klart å betjene f.eks. kommunale avgifter. For Rødt blir det helt feil at et offentlig eid renovasjonsselskap med en privat inkassoinndriver i verste fall skal gjøre folk hjemløse eller gjøre dem til gjeldsslaver.

Bruken av de private inkassoselskapene er en del av problemet, mener Rødt. Når vi ser at inntektsøkningen deres var på 7 pst. første halvår, så tjener de store penger på at noen sliter med å betale regninger og kommunale avgifter. Vi er ikke alene om å mene dette. I E24-saken leser vi at også sorenskriveren i Agder, Robert Versland, sier at han har tatt kontakt med flere kommuner, nettopp for å anbefale dem å benytte seg av egeninkasso istedenfor å bruke de private inkassobyråene. Det samme har også kommunikasjonssjef i Huseierne, Carsten Pihl, sagt – at man bør være veldig varsom med å benytte seg av disse selskapene.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden det er problematisk at de private inkassoselskapene tjener penger på at innbyggerne sliter?

Statsråd Emilie Mehl [11:58:24]: Jeg mener at både de private inkassoselskapene og de som har egeninkasso, må følge god inkassoskikk og følge reglene som ligger i inkassoloven. Det er viktig.

Jeg kan legge til at departementet jobber med en ny inkassolov. Det er et stort arbeid, det er omfattende, og det er viktig å utforme den sånn at den fungerer godt. Derfor ligger det noe fram i tid. Den typen hensyn som løftes fram her, er jo noe som blir en del av vurderingene i en ny lov.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:02:35]: Statsråden og jeg har vært gjennom noen runder på dette før, både skriftlig og muntlig. Det er interessant med strømprisutvalgets utredning, som kommer i morgen. Jeg frykter at svaret på den kan være atter et utvalg – det vil i så tilfelle være en komplett farse, så jeg håper ikke den frykten slår gjennom.

Statsråden gjentar igjen: mer nett, mer kraft. Samtidig har man sagt at Finnmark skal prioriteres for rask utbygging. Det betyr at andre områder nedprioriteres, deriblant Agder, Hordaland, Rogaland, Telemark. I tillegg vet vi at de fleste flaskehalsinntektene oppstår her i NO2, men samtidig spres pengene meget tynt utover hele landet. Spørsmålet er da: Med hensyn til alt næringslivet som sliter her i sør – vi ser flere store bedrifter som Rex Solar, Alcoa og andre, som driver begrenset, eller stopper opp produksjonen – hvordan kan man sørge for at man i det minste har jevn og lik konkurranse innenlands?

Statsråd Terje Aasland [12:03:38]: Aller først tror jeg det blir interessant lesning for representanten når strømprisutvalget legger fram sin rapport, for den viser veldig tydelig sammenhengene i tilknytning til hvordan kraftsystemet faktisk fungerer, hva en kan gjøre, hva en kan følge opp hvis en mener det er politisk riktig. En viser også konsekvensene av de eventuelle tiltakene en gjør. Det tror jeg er veldig viktig i den sammenhengen.

Når det nå blir satt fram påstander om at det at vi har lagt fram industri- og kraftløftet for Finnmark, som skaper nye muligheter i Finnmark, skulle gå på bekostning av andre deler av landet, stemmer ikke det. Det er faktisk slik at det å være tydelig på gjennomføringshastigheten i Finnmark gjør at Statnett også kan fokusere fullt ut på de andre områdene av landet som trenger mer nettutbygging. Den nettutbyggingssituasjonen vi står i, er kanskje det sterkeste uttrykket for at da Fremskrittspartiet satt i regjeringskontorene og bestyrte Olje- og energidepartementet, ble det gjort for lite for å bygge ut mer nett i Norge. I tillegg har vi nå (presidenten klubber) sendt ut (Presidenten klubber igjen.)

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:04:44]: Jeg ser fram til rapporten som kommer. Den skal leses meget grundig. Det er veldig mange gode forslag i den forbindelse, som vi håper strømprisutvalget har landet ned på, de er jo i Fremskrittspartiets ånd, da vi har foreslått dem flere ganger før. Det er jo det som må til, for det man snakker om, mer kraft og mer nett, er tiltak som tar lang tid, uansett om det prioriteres eller hvor mye saksbehandlingskapasitet Statnett, NVE og hele bøtteballetten får. Og det er jo det som er problemet. Vi har næringsliv i dag som konkurrerer internt i Norge. Jeg så på Europower her i sted, som hadde regnet på strømprisen i september, rundt 20. september, hvor NO2 lå med 85 øre per kWh og Oslo med 3 øre per kWh. Dette er konkurransevridende. Man har altså tre ganger historisk normal i NO2, og så har man en tiendedel i Oslo. Selvfølgelig bør vi alle få det ned mot Oslo-nivået, eller mot et fornuftig nivå, rundt 30 øre. Men hvordan kan man forsvare at man ikke tar noen kortsiktige grep for å ta tak i dette, med kompensasjon e.l.?

Statsråd Terje Aasland [12:05:50]: Jeg er enig i at forskjellen mellom prisområdene bør være så liten som overhodet mulig – og har vært det også i historien knyttet til prisområdene. Vi vurderer hele tiden tiltak for å redusere prisforskjellene. Statnett fastsetter kapasiteten mellom prisområdene, slik at kraftsystemet utnyttes best mulig. Det er begrunnelsen for dette systemet. Økt kapasitet i nettet mellom områdene vil bidra til mindre prisforskjeller internt i Norge. Statnett jobber med mindre oppgraderinger som kan gi noe økt kapasitet. Statnett er også i gang med flere større prosjekter som vil bidra til å øke kapasiteten til NO2 ytterligere. Det er den langsiktige, viktige løsningen for jevnere priser.

Vi foreslår forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntektene, som representanten var innom. Olje- og energidepartementet har sendt på høring forslag om å forlenge ordningen der deler av Statnetts flaskehalsinntekter går til å redusere nettleien til nettkunder i områder med høye kraftpriser. Prisforskjeller mellom prisområder medfører flaskehalsinntekter til Statnett, og ordningen sikrer at disse inntektene raskt kommer nettkundene, inkludert næringskunder, i prisområder med høye priser til gode. Det er et viktig tiltak i den sammenhengen.

Sofie Marhaug (R) [12:09:52]: Vi har et pågående menneskerettighetsbrudd. Det er ekstremt alvorlig fordi regjeringen krenker rettsstatens prinsipper ved å trenere denne dommen og for så vidt også avvise den løsningen mange har pekt på, nemlig å rive turbinene.

Jeg vil tilbake til konsesjonsprosessene: Regjeringen legger opp til nye menneskerettighetsbrudd ved å legge opp til storstilt vindkraftutbygging i nord som følge av elektrifiseringen av Melkøya. Den 2. juni kom Norges vassdrags- og energidirektorat med en klar advarsel mot å bygge ut i reinbeiteområder.

«Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift.»

Videre står det:

«Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen.»

Hvordan kan regjeringen overkjøre disse klare rådene, og hvorfor journalførte regjeringen dette først i august når brevet kom den 2. juni?

Statsråd Terje Aasland [12:11:00]: La meg starte med å understreke at vi ikke trenerer dommen. Det er blitt jobbet hver eneste dag siden Høyesterett avsa sin dom, med å finne en løsning på denne saken. Vi redegjorde umiddelbart for at vi måtte fatte et omgjøringsvedtak og hvilken prosess som lå til grunn for det. Underveis kom vi på meklingssporet. Partene, altså reindriften, så mulighetene i en avtale og ville utforske det sporet. Det har vi lagt til rette for gjennom den meklingsprosessen som pågår nå. Jeg håper og tror at det kan finnes en løsning i mekling, for det vil være den raskeste veien til en løsning som kan gi trygghet for reindriften på Fosen.

Hensynet til samisk reindrift har blitt tillagt stor vekt i energisaker de siste 10–15 årene. Det er i denne perioden blitt behandlet en rekke saker om vindkraftverk i samiske områder. Flere av søknadene har enten blitt trukket, avslått av NVE eller fått avslag gjennom klagesaksbehandlingen i departementet. Vi har et rammeverk som i utgangspunktet er godt, men Fosen-dommen gir oss en alvorlig påminnelse om hvor viktig det er å følge det i fortsettelsen.

Sofie Marhaug (R) [12:12:02]: Å la det gå to år uten resultater er å trenere dommen – samtidig som man avviser, som jeg nevnte, og som statsråden ikke svarte på, den ene løsningen som helt åpenbart vil være en løsning på konflikten, for Høyesterett går i dommen gjennom en rekke avbøtende tiltak som de mener ikke holder mål.

Hvorfor har regjeringen problemer med å vurdere det som faktisk kunne fungert, nemlig å rive turbinene og tilbakeføre naturen?

Det statsråden heller ikke svarer på, og som jeg stilte et veldig konkret spørsmål om, er hvorfor regjeringen overkjører NVEs klare råd om at det ikke går an å bygge vindkraft i reinbeiteområder i Finnmark, og hvorfor man har etterdatert notatet – anbefalingen – som kom den 2. juni, før Melkøya-beslutningen, til 21. august, som var etter Melkøya-beslutningen. Synes statsråden det er god forvaltningsskikk?

Statsråd Terje Aasland [12:13:05]: NVE har ikke uttalt at det ikke går an å bygge vindkraft i Finnmark. Hvis de har uttalt det, må de se hva som faktisk er tilfellet i Finnmark. Det står vindkraftverk der i dag. Det går selvfølgelig an å bygge det, men en må gjøre det på en god måte når det gjelder reindriftens rettigheter – de må ivaretas gjennom gode prosesser og gode ordninger.

Vi trenerer ikke dommen. Det er jobbet hver dag med å finne en løsning. Nå er vi i et meklingsspor. Jeg håper at det sporet fører til en omforent avtale mellom reindriften, vindkraftselskapene og staten. Vi har vært veldig tydelige på at i den grad vi kan bidra til å få til en avtale som vil være til det beste for partene – kanskje spesielt for reindriften – vil vi gjøre det, slik at en får trygghet for framtiden. Jeg er opptatt av at reindriften, når de eventuelt signerer en avtale, skal ha trygghet for at de kan ha reindriften videre i et generasjonsperspektiv, som et viktig grunnlag.

Hege Bae Nyholt (R) [12:16:08]: Jeg opplever at vi ofte hører fra denne regjeringen at det er behov for mer kunnskap og mer utredning, men sannheten er at Stortinget den 1. juni i år fikk overlevert sannhets- og forsoningskommisjonen rapport. Samme dag okkuperte unge samer Statsministerens kontor, SMK, for å markere at det var 600 dager siden Fosen-dommen falt.

Synes statsråden at treneringen av Fosen-saken er et godt utgangspunkt for videre forsoning mellom samer og nordmenn? Har vi virkelig tid til nok en utredning og nok en høring, og er det nødvendig etter at det er falt en dom?

Statsråd Terje Aasland [12:16:43]: Jeg er i likhet med representanten opptatt av å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen, at det er en varig løsning, en løsning som sikrer reindriften i et generasjonsperspektiv. Vi trenerer ikke saken, det jobbes med saken hver eneste dag, vi er i gang med et meklingsspor. Det er en kompleks mekling. Det er ikke som en lønnsforhandling, men komplekse spørsmål som skal vurderes av de partene som er i meklingen. Det jobbes intenst med framdrift og spørsmål i denne meklingen. Jeg kan ikke gå inn på hva som ligger i meklingen, den foregår i fortrolighet, men jeg har håp om at meklingssporet vil kunne føre fram til en minnelig løsning i saken som vil trygge reindriften i tiden framover, og jeg mener det er et godt spor der vi kan håpe på et godt resultat.

Hege Bae Nyholt (R) [12:17:33]: I rapporten som Stortinget fikk overlevert av sannhets- og forsoningskommisjonen, blir det bl.a. pekt på at mange unge samer mister sin tiltro til norske myndigheter og statens institusjoner på grunn av den manglende oppfølgingen av Fosen-saken. Dette er alvorlig. Mener statsråden at han har et ansvar for unge samers minkende tillit til norske myndigheter?

Statsråd Terje Aasland [12:17:58]: Jeg har et ansvar for å finne en god løsning for reindriftssamene på Fosen. Det jobber vi med kontinuerlig. Som jeg har sagt: Hvis vi skal finne en god løsning, må dette ivaretas i et generasjonsperspektiv, slik at de får trygghet for at reindriften kan gå over tid. Jeg har stor respekt for den klare ytringen som ungdom som nå demonstrerer, kommer med i sin mening om denne saken, men det beste grunnlaget for unge menneskers trygghet i tiden framover, er kanskje nettopp at vi ivaretar reindriften i et generasjonsperspektiv, og at vi håndterer saken med den store respekten som denne saken fortjener.

Geir Jørgensen (R) [12:21:10]: Etter Rødts syn er regjeringens manglende oppfølging av Fosen-dommen en skam for rettsstaten. Det er nok et overgrep mot den samiske befolkningen og ikke minst næringsutøverne i den samiske reindriften.

I Hurdalsplattformen, som vi må formode at fortsatt gjelder for denne regjeringen, sier man at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter. Vi er altså på det andre året av manglende oppfølging av en klar høyesterettsdom.

Statsråd, du trenger ikke å svare meg, men du kan svare folkene oppe på galleriet. Du kan svare dem som sitter ute i gangen, og dem som nå okkuperer Karl Johans gate. Hvordan synes du egentlig det går med den setningen fra Hurdalsplattformen om at Norge skal være et foregangsland for urfolks rettigheter?

Statsråd Terje Aasland [12:22:14]: Vi følger opp Høyesteretts dom. Vi tar det på største alvor. Det er viktig at vi finner en god løsning for reindriftsutøverne på Fosen. Jeg har hatt mye kontakt med disse før meklingen startet. Jeg er opptatt av at vi kan få til et resultat som sikrer reindriften i et generasjonsperspektiv. Det tror jeg vil være avgjørende viktig.

Jeg tror det er muligheter for å finne en god løsning i meklingssporet, en løsning som også reindriften er – skal vi si – fullt innforstått med, før en eventuelt signerer en avtale. Det kan være med på å etablere den tryggheten reindriften trenger i et framtidig perspektiv.

Det er jobbet med høyesterettsdommen fra dag én. Jeg er også utålmodig etter å finne en løsning i denne saken, men det er viktig at vi gjør det på en sånn måte at vi har partene med oss så lenge det pågår en meklingsprosess, og at de også får anledning til å vurdere de komplekse spørsmålene i denne saken.

Geir Jørgensen (R) [12:23:14]: Takk for svaret.

Høyesterett har, som det har blitt sagt fra regjeringens hold flere ganger, ikke sagt at vindturbinene må rives, men det som er viktig å få med seg, er at Høyesterett heller ikke har sagt at de kan bli stående. Det nasjonale rådgivende organ for menneskerettigheter her i landet, NIM, som skal rådgi både regjering og storting, har nylig sagt at man er i ferd med å begå et nytt menneskerettighetsbrudd fordi man ikke klarer å komme til en løsning på dette. På nytt er spørsmålet til statsråden: Hvor lang tid mener statsråden at regjeringen har på seg før man kan få avsluttet dette kapitlet?

Statsråd Terje Aasland [12:24:10]: Jeg er, i likhet med representanten Jørgensen, veldig utålmodig etter å finne en god løsning for reindriftsfamiliene på Fosen. Vi må ha en god løsning for det, en varig løsning, en løsning som ligger der i generasjonsperspektivet.

Det er helt riktig at Høyesterett ikke har uttalt hva som skal skje med vindkraftturbinene eller vindkraftanleggene på Fosen. Det er derfor vi enten må ha et nytt forvaltningsvedtak som baseres på oppdatert kunnskap etter forvaltningslovens bestemmelser, eller kunne finne fram til en avtaleløsning mellom partene, hvor staten eventuelt er med og bidrar til at avtalen kan realiseres. Denne meklingsprosessen er i gang. Jeg har håp om at vi kan ende opp med en minnelig avtale gjennom en mekling, og at det er en avtale som kan skape framtidstrygghet for reindriften i Fosen, også i et generasjonsperspektiv.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:27:29]: Takk for svaret.

Høgsterett kjende vindkraftkonsesjonen på Fosen ugyldig fordi konsekvensane av naturinngrepa blei så omfattande at det trua sjølve retten til å utøve samisk reindriftskultur, slik statsråden påpeika, altså retten til kulturutøving. Saka handla ikkje om kor mykje pengar som skulle betalast ut, og pengar kan heller ikkje erstatte dette tapet, for det er kulturutøvinga og menneskerettane knytte til det som er brotne.

Spørsmålet mitt blir då: Meiner statsråden at samisk kultur har eit reelt rettsvern i Noreg dersom staten pressar gjennom eit forlik som inneber at vindkraftverka blir ståande?

Statsråd Terje Aasland [12:28:23]: Det enkle svaret på det er ja. Reindriftens rettigheter og de samiske interessene skal ivaretas. Jeg vil ikke forskuttere løsningen på verken mekling eller et nytt forvaltningsspor, men det er statens ansvar at saken finner en løsning, og det har vi fullt fokus på. Derfor har det også vært viktig at vi har fått i gang dette meklingssporet, jeg tror det er viktig. En meklingsløsning vil være den raskeste veien til å finne en løsning, den raskeste veien til at reindriftsfamiliene kan gå videre med trygghet for tiden framover, og at de kan drive næringen sin i et generasjonsperspektiv, for en meklingsløsning med en avtale vil også innebære at reindriften og vindkraftselskapene selv får en mulighet til å ha kontroll på løsningen av saken.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:29:19]: Denne saka engasjerer mange fordi ho rører ved rettstryggleiken og maktfordelingsprinsippet. Statsråden svara at det er viktig å leggje til rette for at reindriftsutøvarane skal ha tryggleik for å drive si næring i eit generasjonsperspektiv. No har staten engasjert ein privatperson, ein meklar, for å prøve å få til ein avtale. Kan statsråden seie noko om kva den prinsipielle konsekvensen denne måten å følgje opp saka på, kan få for andre saker? Kan dette opne for ein lovpraksis der resurssterke aktørar, som staten, kan forhandle seg vekk frå ansvaret for å rette opp urett ein er dømt for i Høgsterett?

Statsråd Terje Aasland [12:30:02]: Vi forhandler oss ikke vekk fra ansvaret. Vi tar ansvar i denne saken og prøver å finne en omforent løsning som reindriften kan leve godt med i et framtidsperspektiv – ivareta generasjonsperspektivet, som jeg sa – og som også vindkraftselskapene kan være med på.

Det at vi bruker en mekler i denne situasjonen, tror jeg er med på å etablere en form for trygghet både hos reindriften og hos vindkraftselskapene, og at det ikke er staten, en mektig stat, som kommer inn og styrer dette meklingssporet. Det gjøres altså av et meklingsteam bestående av riksmekler Mats Ruland, en jurist med samisk juridisk kompetanse og en reindriftsutøver. Jeg tror det er ganske bra for nettopp å etablere trygghet i de samtalene som nå pågår i fortrolighet i denne meklingsrunden. Det tror jeg er det beste utgangspunktet for å gjøre dette på en god måte, uten at staten på noen som helst måte er dominerende i denne saken.

Lars Haltbrekken (SV) [12:34:18]: Reindriftssamene fra Fosen som vant i Høyesterett, er til stede her i dag. De sitter på galleriet. Det jeg lurer på, er hvilket budskap statsråden har til dem som vant i Høyesterett, fikk en enstemmig høyesterettsdom, men som fortsatt får sine menneskerettigheter brutt. Hvilket budskap har statsråden til dem?

Statsråd Terje Aasland [12:34:52]: Det er at vi må finne en god løsning for reindriften på Fosen. Vi må sikre at reindriften på Fosen kan drives videre i et generasjonsperspektiv, at det er muligheter til å overlate denne næringen til kommende generasjoner, og at vi på en trygg måte klarer å ramme inn dette, enten gjennom meklingssporet eller et nytt forvaltningsvedtak.

Så har jeg lyst til å legge til at det er reindriftssamene på Fosen som merker belastningen av dette. Jeg er opptatt av at vi kan gjøre dette så raskt som mulig, men vi må gjøre det på en forsvarlig måte, en måte som gjør at de kompliserte, komplekse spørsmålene som ligger i denne meklingen, får tilstrekkelig behandling, og at det blir tid til vurderinger fra de berørte parter, sånn at vi får en god prosess og en god avtale til slutt, hvis det er det en ender opp med. Det håper og tror jeg at vi kan gjøre.

Jeg er veldig opptatt av at reindriftssamene på Fosen skal kunne drive videre i et generasjonsperspektiv. Jeg har møtt dem ved flere anledninger og forstår at dette er et sterkt uttrykk for det som er (presidenten avbryter) ...

Lars Haltbrekken (SV) [12:35:56]: Jeg hører at statsråden sier at meklingssporet er den raskeste veien til en løsning. Samtidig fikk vi på Eidsvolls plass for kort tid siden høre representanter for Nordgruppen på Fosen, som sa at de vil bryte meklingen dersom det ikke snart kommer noe konkret på bordet.

Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden sørge for å legge noe konkret på bordet i disse meklingene? Vil han f.eks. komme med et forslag om at staten nå skal utrede en riving av anleggene og få områdene tilbakeført til naturen og reindriften?

Statsråd Terje Aasland [12:36:53]: Jeg kan ikke gå inn i hva verken staten eller andre gjør i denne meklingsprosessen. Den skal foregå i fortrolighet, og det respekterer jeg. Jeg har håp om at vi kan finne en god løsning for reindriften på Fosen og de menneskene som der er direkte berørt, og at vi kan finne en varig løsning som sikrer deres framtidsgrunnlag.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:39:12]: Jeg takker for svaret. Det er klart at i situasjonen med et pågående menneskerettighetsbrudd, et pågående brudd på urfolks rett til å utøve kultur etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, er det helt åpenbart at tillit til statens håndtering er og blir helt sentralt. Når vi ser på aksjonene her i dag, er det lett å slå fast at den tilliten er på et svært skjørt sted. Derfor lurer jeg på hva statsråden tenker om det løftet som har blitt gitt om 1 000 dager, og hva som skjer med tilliten til statens håndtering når han i dag kun kan holde fast ved en ambisjon og ikke gi noen garanti på at det løftet vil bli innfridd innen de 270 dagene som er igjen.

Statsråd Terje Aasland [12:40:10]: Det er et veldig sterkt uttrykk for at vi ønsker å løse denne saken så raskt som mulig. Vi vet at de som driver reindrift og reindriftssamene på Fosen, er de som kjenner belastningen ved å stå i denne saken på kroppen. Vår hensikt er å løse den så raskt som overhodet mulig. Men som sagt, det er komplekse og krevende spørsmål som må vurderes i denne sammenhengen. Jeg har fremdeles en ambisjon om at vi kan løse denne saken innenfor de 1 000 dagene som statsministeren ga uttrykk for. Vi ønsker at dette skal skje så raskt som mulig, men det må skje på en slik måte at det gis tid til avklaringer og grundige vurderinger i de spørsmålene som er til vurdering i meklingsprosessen, for det er store spørsmål de enkelte partene skal ta stilling til.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:40:56]: Noe av det som gjør denne saken desto mer alvorlig, er jo egentlig helhetsbildet. Vi ser i land etter land at urfolks rettigheter, særlig knyttet til landområder og det å drive med næringer som er kulturbærende, blir brutt, og det skjer ofte i forbindelse med såkalt grønne prosjekter og utbygging av kraft. Urfolksbevegelser internasjonalt har kalt dette en ny grønn kolonialisme. Det er alvorlig kost. Skal vi lykkes med de oppgavene vi har foran oss, og med å få til det grønne skiftet, må vi både bytte ut fossil energi med grønn kraft og gjøre skiftet på en rettferdig måte.

Hva tenker statsråden om veien videre for å lykkes med et grønt skifte som opprettholder tillit og lim i samfunnet, om regjeringen ikke lykkes med å innfri løftene og menneskerettighetene i Fosen-saken?

Statsråd Terje Aasland [12:41:58]: Jeg tror vi må gjøre ting enda mer overveid i tiden framover. Vi må ta hensyn til reindriften når vi utvikler samfunnet, og når vi skal legge til rette for ny fornybar energiproduksjon, som jeg er enig med representanten i at er helt nødvendig for at en skal kunne skape nye muligheter, kutte klimagassutslippene osv. Og en må gjøre det på en måte som gir trygghet for at en ikke sakte, men sikkert spiser opp det landet og de områdene som reindriften skal drives på. Vi må gi dem trygghet for at de kan drive næringen sin videre i et langsiktig perspektiv. Det er grunnlaget for den samiske kulturutøvelsen gjennom reindriften. Det må vi legge til rette for og skape trygghet for at vi kan gjøre i fortsettelsen. Det er et stort statlig ansvar at vi følger opp det på en god og trygg måte i fortsettelsen.

Kathy Lie (SV) [12:44:39]: Det er ingen tvil om at samenes reindrift og fiske er en næring og et levebrød, men det er også en essensiell del av kulturen. Når reindriftsområder bygges ned av vindkraftverk og samene nektes fiskerett i Tanaelva, har man strupt de to viktigste grunnpilarene i samenes kultur. Hvordan kan statsråden være med på å opprettholde disse bruddene på urfolks rettigheter, og hvordan vil statsråden sørge for at vi ikke lar samenes lange kamp for sin kultur og levemåte bli evigvarende?

Statsråd Terje Aasland [12:45:14]: Aller først: Vi prøver ikke å opprettholde det som Høyesterett sa i dommen om reindriften på Fosen. Vi prøver å løse det. Vi prøver å finne en god, varig løsning, som jeg redegjorde for i mitt første svar.

Jeg er helt enig i at næringsveiene står sterkt i noe av den samiske kulturutøvelsen. Det er et viktig grunnlag som vi skal ivareta i fortsettelsen. Det er jeg opptatt av, og det har jeg redegjort for mange ganger nå. Jeg tror noe av det viktige er at vi innenfor reindriften kan skape trygghet for framtiden, trygghet for at en har en næringsvei en kan lene seg på, og at de oppvoksende generasjoner også kan ha en framtidsdrøm om å drive denne næringen på en trygg og god måte. Det er generasjonsperspektivet i dette, og det ønsker vi å presisere at skal vektlegges i den avgjørelsen som skal komme når det gjelder Fosen-saken, og også i hvordan vi tenker rundt utviklingen av f.eks. tilgang på fornybar energi i tiden framover.

Kathy Lie (SV) [12:46:15]: Vi har vedtatt at samisk er et offisielt språk i Norge. Vi har et eget sameting som vedtar politikk for Sápmi. Vi applauderer samenes joik og kunsthåndverk, og det produseres fantastisk mye bra samisk film og musikk. Alt dette jubler vi over, men når det gjelder å sikre samenes arealer til reindriften, lar vi markedskreftene og profitten styre. Da har jubelen stilnet.

Hvordan kan en statsråd og en rød-grønn regjering sette markedskreftene foran urfolks rett til å utøve sin kultur?

Statsråd Terje Aasland [12:46:55]: Vi må som sagt finne en løsning på Fosen som gjør at vi kan legge til rette for at reindriftsnæringen, som er en viktig del av den samiske kulturutøvelsen, kan drive videre i et framtidig perspektiv.

Jeg jubler også for reindriftsnæringen som en viktig næringsgren, ikke bare for den samiske kulturutøvelsen, men for noe av det Norge vi egentlig er glad i. Jeg har stor respekt for den kunnskapen, den tanken og det som ligger i den tradisjonen som er bundet til reindriften vår. Det er viktig at vi klarer å ivareta det på en trygg og god måte for framtiden – skape håp og optimisme knyttet til det. Det kan også være med på å utvikle nye næringsgrener som er viktige for den samiske kulturen, knyttet til reiselivsopplevelser osv., og gjøre mange viktige ting i så måte. Reindriften som en del av kulturutøvelsen og som næringsvei er helt essensiell i det.