Stortinget - Møte torsdag den 12. oktober 2023
President: Masud Gharahkhani
Møte torsdag den 12. oktober 2023
Formalia
President: Masud Gharahkhani
Ad situasjonen i Midtøsten
Presidenten []: Gode kollegaer!
Uskyldige mennesker utsatt for et brutalt og nådeløst terrorangrep og en krig som vil føre til enorme lidelser for sivilbefolkningen i Israel og i Palestina. Vold, hat og frykt er aldri løsningen. I solidaritet med sivilbefolkningen og for å minnes ofrene for terrorangrepet vil presidenten be om at vi markerer det med ett minutts stillhet i begynnelsen av dagens møte.
Presidentens ord ble etterfulgt av ett minutts stillhet.
Presidenten []: Fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Lars Haltbrekken i tiden fra og med 16. til og med 20. oktober for å delta på parlamentarikermøte i Egilsstadir og på Arctic Circle Assembly i Reykjavik, Island, med delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
-
Søknaden behandles straks og innvilges.
-
Vararepresentanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen innkalles for å møte i Stortinget i tiden fra og med 17. til og med 19. oktober.
Presidenten []: Representanten Cato Brunvand Ellingsen vil framsette et representantforslag.
Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: På vegne av stortingsrepresentantene Kathy Lie, Freddy André Øvstegaard og meg selv er jeg glad for å kunne legge fram et repsentantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.
Presidenten []: Representanten Jan Tore Sanner vil framsette et representantforslag.
Jan Tore Sanner (H) []: På vegne av stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Tone Wilhelmsen Trøen og meg selv vil jeg fremsette et forslag om fornyelse av karriereveiledningen i skolen.
Presidenten []: Representanten Bård Ludvig Thorheim vil framsette et representantforslag.
Bård Ludvig Thorheim (H) []: På vegne av representantene Mathilde Tybring-Gjedde, Ove Trellevik, Liv Kari Eskeland, Aleksander Stokkebø, Erlend Svardal Bøe, Nikolai Astrup og meg selv vil jeg framsette et forslag om en mer ambisiøs havvindpolitikk.
Presidenten []: Representanten Une Bastholm vil framsette et representantforslag.
Une Bastholm (MDG) []: På vegne av representantene Lan Marie Nguyen Berg, Rauand Ismail og meg selv har jeg gleden av å framsette et forslag om å opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk.
Presidenten []: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Presidenten vil opplyse om at finanskomiteen har sendt brev til presidentskapet med anmodning om utsettelse av fristene for budsjettbehandlingen, slik de er omtalt i forretningsordenen § 43.
Presidenten vil derfor i medhold av forretningsordenen § 79 foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i § 43 tredje ledd, om at finanskomiteen senest 20. november skal avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet. Det medfører at finansinnstillingen avgis 27. november, og at finansdebatten holdes 4. desember. Som konsekvens av dette vil det ikke være mulig for Stortinget å behandle fagkomiteenes budsjettinnstillinger innen fristen, som er 15. desember.
Presidenten vil derfor også foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenen § 43 sjette ledd, om at fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet senest 15. desember.
– Ber noen om ordet?
Presidenten har altså foreslått at forretningsordenen § 43 tredje og sjette ledd fravikes, og det anses vedtatt.
Tidsplan for avgivelse og behandling av budsjettinnstillingene vil om kort tid bli kunngjort.
Videre har det kommet anmodning fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om å få avholde kontrollhøring på en dag det pågår stortingsmøte, dvs. tirsdag 7. november. Dette betinger at forretningsordenen § 27 tredje ledd annet punktum må fravikes.
Presidenten foreslår at anmodningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen imøtekommes, og at Stortinget i medhold av forretningsordenen § 79 godkjenner at nevnte bestemmelse fravikes.
Er det noen innvendinger mot dette? – Så synes ikke, og det anses vedtatt.
Før vi går til dagens kart, kan presidenten også opplyse om at det ikke blir møte i Stortinget torsdag 19. oktober.
Presidenten vil opplyse om at det blir votering etter sak nr. 1. Videre vil sak nr. 3, Referat, bli behandlet i forbindelse med voteringen, og presidenten ber representantene om å bli sittende til referatet er ferdigbehandlet.
Sak nr. 1 [10:06:23]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2024 (Innst. 1 S (2023–2024))
Presidenten []: Ingen har bedt om ordet.
Referatsaker
Referat
-
1. (25) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt og Christian Tybring-Gjedde om adgang til å tilbakekalle retten til å seile under norsk flagg, av hensyn til nasjonale interesser (Dokument 8:14 S (2023–2024))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
-
2. (26) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Christian Tybring-Gjedde, Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug om å fryse bistand til palestinske selvstyremyndigheter (Dokument 8:15 S (2023–2024))
-
3. (27) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Christian Tybring-Gjedde, Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug om å liste Hamas som terrororganisasjon (Dokument 8:16 S (2023–2024))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes utenriks- og forsvarskomiteen.
Presidenten []: Stortinget går da til behandling av sak nr. 2 på dagens kart.
Sak nr. 2 [10:07:11]
Interpellasjon fra representanten Kari-Anne Jønnes til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Norge har små, kreative og spesialiserte utdanningsinstitusjoner som leverer høy kvalitet på internasjonalt nivå innenfor sine fagfelt.
Hvordan vil statsråden bidra til at offentlige og private spesialiserte, kreative utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å vokse og utvikle seg i tråd med samfunnets behov for disse institusjonenes kunnskapsproduksjon?»
Kari-Anne Jønnes (H) []: I NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole ble de ti viktigste kompetansene for det 21. århundre omtalt. Sammen med fagkompetanse, IKT-kompetanse, kommunikasjon og samarbeid, finner vi også kreativitet og innovasjon. I tillegg til kritisk tenkning og problemløsning er også kulturell bevissthet og kompetanse trukket fram
Det er i møte mellom ulike mennesker det geniale oppstår. Det kan f.eks. være når ingeniøren møter designeren, når læreren møter musikkterapeuten eller når legen møter portrettkunstneren. Det er ulike profesjoner med ulike blikk. Summen av kunnskapen blir mye mer enn 1+1=2.
Utsynsmeldingen er tydelig på behovet for mer og rett kompetanse som svarer på samfunnets behov, men meldingen omtaler ikke de kreative utdanningene særskilt, slik den gjør med mange andre utdanninger.
Høyres ungdomsskolereform legger opp til mer praktisk og mer variert undervisning i alle fag. Vi mener det vil bidra til økt trivsel, at flere elever føler mestring og læringsglede, og at flere elever kan ta veloverveide valg basert på egne erfaringer. Det vil føre til økt kunnskap om yrker og bedre forståelse av bredden i arbeidslivet og kompetansebehovet i samfunnet. Der er de kreative fagene en viktig dimensjon.
Skal vi løse morgendagens utfordringer innenfor IT, helse og grønn omstilling, trenger vi også de kreative profesjonene og utdanningene – de som lever av å utfordre, og som snapper opp trender og tendenser. Det er summen av alle utdanningene vi har som gjør at vi dekker behovene i arbeidsmarkedet.
Samfunnet endrer seg raskt. Det er lett å se hvilke behov vi må dekke i dag og i morgen, men hvilke behov har vi om 15 og 25 år? Som mennesker er vi avhengig av det estetiske som musikk, kunst og ulike kulturelle uttrykk, alt fra 17. mai-korps til nasjonalfilharmonien.
Vi er avhengig av byrom som er gode å vokse opp i og av teknologiske løsninger som er lette å bruke for mennesker i ulike livsfaser. Dette krever både bredde i kulturelle tilbud til barn i kulturskolen og spissede utdanningstilbud til dem som skal bli enere i sitt instrument eller uttrykk.
Samtidig som vi må legge til rette for nyskaping og nytenkning, har vi et viktig ansvar for å ta vare på kulturarven vår, f.eks. gamle håndverksteknikker som har gått i arv, som bunadstilvirkning eller tradisjonelle håndverksfag.
Framtidens IT-løsninger må være tilgjengelige og brukbare for folk. Kommunenes nettsider blir ikke universelt utformet uten designere. Nav og Skatteetaten er også avhengig av de fagene som er bindeleddet mellom menneskene og teknologien. Det er det designere som bidrar til.
Vi må løse morgendagens helsetjenester smartere enn i dag, vi har ikke noe valg. Da trenger vi kreativiteten og innovasjonskraften til dem som er vant til tverrfaglig nytekning. De som utdannes ved disse institusjonene, er heller ikke bare utfordrere til tankemåter og prosesser, men er en del av tjenestene selv, som musikkterapeutene som utdannes ved Norges musikkhøgskole og er ansatt i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kulturskolen.
De kreative fagenes samfunnsrelevans er også viktig for det grønne skiftet. Materialbruk er viktig og også institusjoner som utdanner arkitekter og designere, som kan bidra til at vi bygger mer fornuftig i framtiden, at vi kan bruke materialene lenger i ulike bygg, og ikke minst er det de som kan bidra til klokere materialbruk.
Samfunnsrelevans og prioritering er viktig for oss som politikere. Og her skal vi fortsette å sikre at kompetansebehovet i arbeidslivet dekkes. Men det er også viktig å huske på hvem vi er, og hva som former oss som folk og samfunn. Det er viktig å huske på hva som forener oss i krevende tider, og hva som samler oss når vi har noe å feire.
Helhet, langsiktighet og forutsigbarhet er viktig for våre utdanningsinstitusjoner. Det samme er mulighet for utvikling, nytenkning og innovasjon. Derfor lurer jeg på hvordan statsråden vil bidra til at offentlige og private spesialiserte, kreative utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å vokse og utvikle seg i tråd med samfunnets behov. For det er jo ikke tvil om at det også i framtiden vil være behov for disse institusjonenes kunnskapsproduksjon.
Statsråd Sandra Borch []: Takk for spørsmålet. Jeg tror jeg og representanten Jønnes deler mange av de samme virkelighetsbeskrivelsene.
Norge har en sterk og stolt tradisjon innenfor kreative og kunstneriske utdanninger ved både små og store institusjoner. Universiteter, høyskoler og fagskoler leverer utdanningstilbud på et høyt nivå og bidrar til kulturtilbud i hele landet. Gjennom gode utdanningstilbud i utøvende kunst utdanner vi framtidens kulturarbeidere, kunstnere, musikere og mye mer.
Gode kulturtilbud og dyktige kulturarbeidere spredt over hele landet er avgjørende for å sikre både bosetting og attraktive lokalsamfunn. På kulturskolene møter ungene våre musikken, de lærer å spille instrumenter, og konsertsalene rundt omkring gir oss gode kulturopplevelser hver dag. Til det trenger vi folkene som også utvikler kunsten videre.
Det mener jeg regjeringen legger til rette for, på flere vis. I Norge har vi en egen doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det skiller oss fra landene rundt oss. Slik bidrar vi ikke bare til å utdanne kompetanse, men også til å utvikle kunsten på helt øverste nivå både nasjonalt og internasjonalt. Det tar den utøvende kunsten, på kunstens egne premisser, videre inn i framtiden.
En faktor for suksess innenfor alle typer fagområder er samarbeid. Til det trenger vi møteplasser for å snakke i lag og lære av hverandre. Innenfor kunstutdanningene i Norge har vi flere møteplasser, noe som er en forutsetning og en styrke for den faglige utviklingen og ikke minst den veksten som representanten Jønnes etterlyser. Universitets- og høyskolerådet har en egen fagstrategisk enhet for kunst-, design- og arkitekturfag som jobber for å løse langsiktige oppgaver innenfor spesifikke fagfelt.
Fra regjeringens side er det viktig å sikre gode rammebetingelser og gjennom det bidra til at kreative utdanningsinstitusjoner kan utvikle seg. En måte vi gjør dette på, er å ha god finansiering av og et godt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. I utsynsmeldingen, som Stortinget vedtok i juni, forenkler vi finansieringssystemet for universiteter og høyskoler fra 2025. Endringene er basert på en grundig gjennomgang og gir utdanningsinstitusjonene mer tillit, handlingsrom og ikke minst også ansvar. Mens vi i dag måler institusjonene på en rekke indikatorer, vil vi ha utviklingsavtaler med den enkelte institusjon.
Vi vil altså styre hver institusjon mer individuelt, nettopp for å ta vare på mangfoldet av de ulike utdanningsinstitusjonene vi har i sektoren, og for å gi institusjonene mer frihet. Med endringene får institusjonene et enda tydeligere ansvar for å ivareta samfunnsoppdraget sitt og vurdere hvordan de skal disponere ressursene sine på en best mulig måte. Dette er også en del av regjeringens tillitsreform.
Jeg er enig med representanten Jønnes i at vi trenger gode kreative utdanninger også i framtiden. Samtidig kan ikke alle utdanninger regne med stor vekst framover, når handlingsrommet blir strammere og vi stadig får færre folk i arbeid. Det er en virkelighet som vi også i denne salen må bli mer og mer bevisst på. Uansett hvor jeg reiser, trenger vi flere folk. Bedrifter trenger flere ingeniører, kommunene trenger flere helsefagarbeidere, og vi trenger flere lærerkrefter i skolen. Dette krever også prioriteringer fra politisk hold.
I utsynsmeldingen har regjeringen uttrykt at det er viktig at universiteter, høyskoler og fagskoler særlig styrker utdanningskapasiteten innenfor helsefag, IT og områder som er viktige for det grønne skiftet, for å møte arbeidslivets behov for kompetanse i framtiden.
Jeg mener at rammebetingelsene vi har lagt for den høyere utdanningssektoren, gjør det mulig for kreative utdanningsinstitusjoner å fortsette å tilby og utvikle utdanningene sine framover i tråd med det som er samfunnets behov.
Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til statsråden for godt svar. Jeg kom til å tenke på at jeg helt glemte å takke for at statsråden kommer hit. Jeg har gledet meg til å møte statsråden på denne arenaen. Jeg er glad for at statsråden har ansvar for denne viktige sektoren framover, og at vi deler synet på viktigheten av kreative fag.
Vi i Høyre er opptatt av at vi skal styre i det store og ikke i det små. Det gjelder også for de kreative utdanningene. Vi i Høyre har også uttrykt veldig tydelig at vi er glad for regjeringens tydelige signaler om at vi skal prioritere i tråd med samfunnets behov. Derfor er jeg opptatt av å løfte de kreative utdanningene, for det er helt åpenbart at de kreative utdanningene er helt essensielt viktige for at vi skal dekke behovet i f.eks. helsevesenet. Jeg har lyst til å trekke fram at det er god samfunnsøkonomi å satse på kreative fag, også når vi må prioritere tydeligere, for kreative fag er et grunnlag for næringsutvikling og ivaretakelse av kulturarv, helse for unge og eldre, bolyst og mye mer.
Et eksempel på det er familiebedriften Øveraasen, som ligger på Gjøvik. I 2014 vant de Hedersprisen for god design. De samarbeidet med Eker Design. Øveraasen er et godt eksempel på at en tradisjonsrik, liten familiebedrift kan bli mer synlig i et internasjonalt marked. Øveraasen produserer maskiner som rydder snø på flyplasser over hele verden. Det at de samarbeider med en designer og gikk foran, gjorde at de fikk et helt nytt og mye større marked, og det bidrar til inntekter og utvikling av næring.
Uten kunstutdanningene kunne ikke dronning Sonja promotert norske kunstneres praktsmykker og således skapt internasjonal oppmerksomhet om norsk kunst og design, og Lise Davidsen, som er en av Norges aller flotteste stemmer, kunne ikke gått helt til topps i dronning Sonjas prestisjetunge internasjonale musikkonkurranse. Det er også enda en ting, for noe av det flotteste og kanskje beste eksemplet på viktigheten av kreative utdanninger er når musikkterapeuter bidrar til at ungdom blir elever i kulturskolen framfor å bli pasienter i helsevesenet.
Derfor er jeg opptatt av at vi løfter de kreative utdanningene og gir dem den oppmerksomheten og den plassen de trenger også i framtiden, som redskap for å nå de målene vi har, som er felles, både innenfor det grønne skiftet og innenfor helse. Hvordan vil statsråden bidra til det?
Statsråd Sandra Borch []: Jeg er enig med representanten Jønnes i at kreative utdanninger er viktig også i det som er samfunnslivets behov, enten det er innenfor helse, innenfor bolyst eller innenfor barn og unges tilbud. Selv er jeg så heldig at jeg har vært en del av det. Jeg har spilt tverrfløyte i korps i ti år og fiolin i to år. Jeg tror ikke mine talenter der var noe å spille videre på, men dette skaper en viktig sosial arena som jeg tror er viktig for veldig mange barn og unge.
Så er det et element som vi må ta inn over oss også i denne sal – at vi kommer til å mangle kompetanse på en rekke viktige områder i framtiden. Når jeg nå reiser rundt på besøk til akademia – til universiteter, høyskoler og fagskoler – og når jeg møter ulike organisasjoner og forbund, snakker de om at de mangler folk til viktige jobber i framtiden. Vi ser også i media at det er mangel på lærere, mangel på sykepleiere, mangel på viktige helsefagarbeidere, mangel på teknologer – alle mangler kompetanse og folk. Jeg mener at en av de viktigste oppgavene for Stortinget framover, er å diskutere hvordan vi skal få den rette, kvalifiserte arbeidskraften til å ivareta viktige områder innenfor hele dette landets behov.
Og så er det ingen tvil om at de kreative utdanningene også kommer til å være viktige for regjeringen, enten det er offentlige eller private. Det er ingen tvil om at de bidrar positivt med tanke på det tilbudet man gir barn og unge, men ikke minst med tanke på det tilbudet man egentlig bidrar med til hele befolkningen, og kanskje særlig etter at vi har vært gjennom en pandemi og mange kanskje føler på en større ensomhet og utrygghet enn det man har gjort før.
Representanten Jønnes refererte til Hennes Majestet Dronning Sonja i innlegget sitt, og jeg deler det engasjementet vi har fra vår flotte dronning med tanke på de kreative utdanningene, som også kommer til å være viktig for regjeringen framover. Det er med et element om at vi i denne salen er nødt til å ta en debatt om hvordan vi skal sikre den rette kompetansen inn i framtiden, for vi vet at vi kommer til å mangle folk og arbeidskraft framover.
Lise Selnes (A) []: Først av alt: Tusen takk til interpellant Jønnes for å ta opp et viktig tema, og tusen takk til statsråden for gode og solide svar.
Kulturutdanninger er avgjørende for veldig mye i Norges land. Av og til tenker vi – jeg er i debatter der det framstilles slik – at dette er unødvendige utdanninger, og at vi kun trenger å utdanne folk til å løse de utfordringene vi har i helsevesenet, de utfordringene vi har med nok ingeniører, IKT, lærere osv. Men de kulturelle utdanningene våre er også viktige i alle disse yrkene. I norske kommuner er vi avhengig av å ha arkitekter, vi er avhengig av å ha samfunnsplanleggere, vi er avhengig av å ha folk i kulturskolene som er med og løfter våre unge. Vi er også avhengig av å ha Den kulturelle spaserstokken – som jeg ser var på besøk i min egen kommune denne uka og skapte stort engasjement blant de eldre i kommunen, med flere hundre tilhørere. Det skaper en verdi i livet som er større enn bare den daglige driften på sykehjemmet eller i omsorgsboligen. Vi er avhengig av de store kulturopplevelsene vi har når vi er i Konserthuset, i Den Norske Opera eller andre steder. Kulturutdanningene er også samfunnsviktige.
Jeg tror noe av spørsmålet som interpellanten stiller, og som gjør at en del institusjoner er urolige, handler om finansiering, og det handler om hvordan vi skal finansiere UH-sektoren framover. Utsynsmeldingen er krystallklar, og det er brede flertall for hvordan også den skal forenkles. Den forenklingen fører jo til at kunst og kultur ikke lenger er i de to øverste kategoriene for finansiering, som de var tidligere. Derfor var det også bredt flertall på Stortinget i utsynsmeldingen for å legge til en merknad om at dersom en skal øke antall studieplasser på disse studiestedene, må det følges av en tilleggsbevilgning. Det forstår alle, for dette er dyre utdanninger å gjennomføre. Jeg tror at statsråden og regjeringen ved å prioritere opp studieplasser også må prioritere tilleggsbevilgning. Jeg ikke bare tror det – det må gjøres, for det er dyre utdanninger.
Det er riktig som statsråden sier, at vi vil mangle folk i Norge i framtiden, og den mangelen fører til at konkurransen om både studieplasser og mennesker blir hardere. Derfor er det viktig å synliggjøre hvorfor de kulturinstitusjonene som nå er urolige, kanskje også vil trenge flere studieplasser i framtiden for å løse nettopp de samfunnsutfordringene som er der. Dette handler om å nå målene i det grønne skiftet, det handler om trygg og god velferd, og det handler om å lykkes med en hverdag i våre kommuner, i vårt næringsliv og blant oss som mennesker her på jorden, for at vi skal ha gode liv i framtiden.
Derfor er diskusjonen: Hva er samfunnsnytte? Kulturelle utdanninger er også samfunnsnytte, og for Arbeiderpartiet er det viktig å presisere det. Jeg tror at det i budsjettbehandlingen vi skal gjennom nå, vil være viktig for Arbeiderpartiet at vi også synliggjør disse fagenes plass i framtiden.
Jeg vil avslutte med å si at kompetanse på disse viktige områdene krever studieplasser, og det krever en trygghet for institusjonene. Jeg tror det er den tryggheten de etterspør nå, og det er den tryggheten vi må vise gjennom både Stortingets og regjeringens arbeid for at de skal kjenne sin plass i det norske utdanningssystemet i framtiden. Jeg heier i hvert fall stort på kreative utdanninger, og jeg er helt sikker på at vi skal lykkes med å løfte dem videre i en mer konkurrerende framtid for både utdanningssystem og mennesker i Norge.
Liv Kari Eskeland (H) []: Først har eg lyst til å takka interpellanten for å setja dette veldig viktige temaet på dagsordenen. Det er eit tema som det burde ha vore høgare bevisstheit omkring når me snakkar om dei framtidige kunnskapsbehova og utdanningane våre. Desse utdanningsinstitusjonane er berebjelken for at me skal kunna utvikla oss innanfor kunst- og kulturfeltet, men òg innovera på dei fleste område.
Kreative næringar møter me innanfor kultur- og mediesektoren, reklame, dataspel, design og arkitektur. Dette er verksemder me har i mange delar av samfunnet. Nokre har økonomisk karakter, mens andre handlar om livskvalitet og verdiar i lokalsamfunn og om ny teknologi.
Ei satsing på kreative næringar vert ofte brukt aktivt for å styrkja attraktiviteten til regionane, for å skapa bulyst for unge menneske, og det treng me i heile landet. På den måten er kreative næringar med på å skapa økonomisk vekst og lønsemd òg for andre delar av næringslivet.
Det vert òg brukt som omdømebygging for å gjera Noreg kjent utanfor landegrensene våre. Her bidrar dei kreative næringane og aktørane godt, f.eks. når Snøhetta vinn arkitektkonkurransen om biblioteket i Alexandria. Då set dei søkjelyset på norsk design, og dei drar med seg fagkompetanse som òg andre arkitektar kan profittera på.
Kanskje er gevinsten me oppnår gjennom samspel mellom kreative personar og tekniske personar, det som gjev oss dei største gevinstane, slik interpellanten òg er inne på. Her har me mange eksempel å visa til. Innovative tankar har ofte utspring i kreative menneske som har kanskje litt sprøe idear, som òg tenner kreativiteten hos dei som har noko meir teknisk ballast. Difor har me olje- og gassinstallasjonane våre – der me har verdsrekordar. Difor har me flytande havvindmøller – ein innovasjon som første gongen vart teikna på ein serviett. Suksessen til Musk er fundamentert i kreativiteten som ligg i ein menneskehjerne. Han evnar å innovera konstant, basert på kreativitet kombinert med teknologi og sett saman på nye måtar. Lista er utømmeleg. Me veit at me må sørgja for å trigga nettopp desse personane som kan skapa desse disruptive prosessane og innovasjon som tek oss framover. Det kan føra til at me gjer ting på meir innovative og lurare måtar. Me forventar difor at det vert lagt til rette for den grunnmuren som desse utdanningsinstitusjonane er, der grunnlaget vert lagt.
Til sist: Når ein endrar rammevilkåra til desse institusjonane – dei få institusjonane me snakkar om her – er det viktig at konsekvensane vert godt belyste, og at det ikkje vert gjort utan dialog med dei respektive institusjonane, for me mottek bekymringsmeldingar som peiker på korleis endringar i finansieringsmodellane påverkar institusjonane, der det kanskje er naturleg med eit pauseår for å tileigna seg erfaring og kompetanse etter å ha gjennomført ein bachelorgrad, før ein tek til på ein mastergrad. Bergen Arkitekthøgskule, BAS, er eit eksempel på ein slik institusjon. Føreseielege rammevilkår er heilt nødvendig, òg for desse institusjonane.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Temaet som blir tatt opp, er viktig. Senterpartiet imøtekommer initiativet i Stortinget til å sikre viktige fagmiljøer videre. Jeg synes eksempelet som Jønnes tar fram om Øveraasen, er veldig interessant.
Om vi skal komme oss ut av en krevende situasjon og diskutere veien videre, bør vi også vie litt tid til hvordan vi har havnet her. Strukturreformen innen høyere utdanning ble initiert av Solberg-regjeringen i Meld. St. 18 for 2014–2015, «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren», kalt strukturmeldingen.
Den har ført til den største organisatoriske endringen i universitets- og høyskolesektoren på over 25 år. Intensjonen bak reformen var å øke kvaliteten på utdanninger og forskning ved å samle ressursene i sektoren på færre institusjoner. Som en følge av strukturreformen har 33 statlige universiteter og høyskoler blitt redusert til 21. Det er i tillegg blitt gjennomført flere endringer i den private delen av sektoren.
Senterpartiet advarte allerede ved behandlingen av strukturreformen om at den ville medføre nedlegging av studiesteder og sentralisering av virksomhet. Alle disse advarslene ble den gang, i 2015, avvist. Dagens situasjon viser oss at vi fikk rett.
Ensidig å være opptatt av strukturendringer uten samtidig å diskutere både universitetenes, høyskolenes og det enkelte fagmiljøs formål og kvalitet måtte gå galt. En snever definisjon av kvalitet og manglende tanker om hvordan mindre fag skulle ivaretas, tydeliggjorde akkurat det. Med hastverk og underfinansiering ble strukturreformen vedtatt i 2015, og har satt oss i den situasjonen vi er i i dag.
Jeg vil sitere fra innstilling 348 S for 2014–2015, som da var komiteens innstilling til nettopp strukturmeldingen:
«Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for at både kvalitet og geografisk tilgang på høyere utdanning vil svekkes når regjeringen i meldingen regisserer en storstilt sammenslåing av institusjoner. Dette medlem registrerer at prosessen er begrunnet i behov for å øke kvaliteten innen utdanning og forskning, men mener det er en fare for at regjeringens manglende gjennomgang av kvalitetsdrivere, samt meldingens snevre definisjon av kvalitetsbegrepet, vil kunne føre til en storstilt sanering av gode fagmiljøer og frata regionene viktig forskning og kompetanseutvikling. Dette medlem er derfor kritisk til utgangspunktet og premissene for den pågående prosessen.»
Enkelte institusjoner fikk delta på en overgangsordning. Senterpartiet påpekte da at kreative og små fag burde hensyntas, men Høyre i regjering var bare villig til å prioritere det som gikk på beredskap.
Dagens situasjon viser i høy grad hvor viktig både design, kultur og kunstuttrykk er for beredskap. Eksempler kan være soldater i Ukraina som bruker musikk til avkobling og samhold, eller gigantiske digitaliseringsprosjekter som ikke fungerer optimalt, bl.a. på grunn av dårlig design. Jeg forstår at finansiering er kjernen for fagene og fagmiljøene vi prater om her. I revidert nasjonalbudsjett utvidet regjeringen overgangsordningen fra 2025 til 2030 for fem private institusjoner, som får finansiering over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Jeg vil trekke fram også Limpi og NSKI som viktige fagmiljøer innenfor sine felt, som ivaretar en viktig oppgave for utdanning og kompetanseheving.
Dagens interpellasjon vil kanskje bidra til å løfte fram problemstillingen og disse fagmiljøene, og jeg håper vi kan finne en løsning som bidrar til at vi ivaretar det vi alle her er enige om at er viktige fagfelt, inn i framtiden.
Grete Wold (SV) []: I den tiden vi nå er inne i, er det fort at man blir opptatt av hva som er viktigst nå, hva vi må prioritere i stramme tider, hva som ikke er så livsviktig, og hva vi kan sette på vent, selv om vi ikke liker det. Det er nok en øvelse vi må ta, og jeg er sikker på at alle politikere kjenner seg godt igjen i det, om enn man ikke trives med den øvelsen.
Hva er viktigst, hva er det vi må prioritere? Det er her politikken ofte skiller litt lag, selv om vi ønsker mye av det samme med hensyn til målsettingen. Som en del av denne øvelsen får ordtaket «å spare seg til fant» en ny betydning. Det som synes innsparende og ikke så viktig nå, kan lett gi oss hodepine senere.
Kunst, kultur, kreativitet og nyskaping blir ofte omtalt som noe fint, noe positivt, sosialt viktig og limet i samfunnet vårt, men det er så mye, mye mer enn det. Med fare for å bruke i overkant store ord kan man jo si at kunst, kultur, musikk, litteratur og filmskaping er bærere av vår kulturarv, står for en stor del av vår innovasjon, står i kampen for demokratiet, er en beskytter av ytringsfriheten og har nøkkelfunksjoner innenfor folkehelse, det grønne skiftet og et samfunn med mangfold, som vi alle ønsker.
Vi sier ofte at de som vokser opp nå, vil jobbe i yrker som ennå ikke er funnet opp, og jeg kan forsikre om at det nok ikke er min generasjon som kommer til å skape dem heller. Det er det kreative, nytenkende unge mennesker som evner å tenke utenfor boksen som vil gjøre, unge som evner å utforske nye tilnærminger til verden slik den ser ut i dag, og som er åpne for endringer som kommer til å skje raskt. Nettopp kunstfagenes metodikk og tilnærminger er derfor uvurderlige i det grønne skiftet. Perspektiver må utvides for at vi skal nå et bærekraftig samfunn, og at det skal utvikles og lykkes.
Vi trenger designere og arkitekter som vil tegne framtidens hus og infrastruktur grønn og bærekraftig. Vi trenger musikkpedagoger som kan starte og drive demenskor, og musikkterapeuter som driver behandling for tenåringer med rus- og psykiske utfordringer. Vi trenger filmskapere som produserer dokumentarfilmer basert på fakta og virkelighet, og som holder ulike perspektiv og etikk høyt, i en verden som preges stadig mer av «fake news» og kunstig intelligens.
Det er derfor våre små, spesialiserte høyskoler innenfor kunstfeltet ikke er noe som kan nedprioriteres selv om det er stramme tider – det er nettopp nå vi trenger dem.
Tusen takk til interpellanten, som tar det opp, takk til statsråden og til forrige taler, som nevner både NSKI, Limpi og andre gode institusjoner jeg håper vi kan sette fokus på framover.
Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk til alle som har bidratt i diskusjonen. Jeg synes det har vært mange gode innlegg, og vi har nå bevis for at vi er mye mer enig enn vi er uenig på dette området. Det er veldig bra.
Jeg mener som representanten Wold at her er det om å gjøre ikke å spare seg til fant. Derfor synes jeg det er pussig, og egentlig ganske trist, at representanten Strand klarer å gjøre også dette til en sentraliseringsdebatt, for det er det ikke. Jeg vil minne om at strukturreformen handlet om robusthet, den handlet om en ambisjon på institusjonenes vegne og en forventning om at de klarte å prioritere, og at de også skulle få lov til det. Derfor er det på sin plass å minne om at det er dagens regjering som detaljstyrer og dermed bidrar til å bruke penger på bitte små institusjoner som ikke er prioritert på grunn av kvalitet, og som derfor bidrar til at det ikke er penger til arbeidsmiljøet for dem som studerer ved f.eks. Griegakademiet.
De små og kreative utdanningene er kostbare, og det er derfor det er så viktig at vi har denne diskusjonen her i dag. Vi er nødt til, som representanten Selnes påpekte, å skape trygghet og forutsigbarhet for institusjonene og utdanningene, for vi ser dem, og vi vet at de er viktige. Jeg mener helt åpenbart at det er god distriktspolitikk, og det er godt at vi har møteplasser og skaper god lyst over hele landet. Vi må huske at uten disse utdanningene er det ingen som bidrar til festivaler over hele Distrikts-Norge. Vi får ikke Den Norske Opera og Festspillene i Bergen, og vi får ikke flere demenskor. Jeg håper jo at vi – alle sammen – ikke ender i demenskor, men skulle det nå bli sånn at vi trenger et demenskor, håper jeg at vi har en dirigent som tar vare på oss, for det fortjener vi, alle sammen.
Derfor er det så viktig at vi står sammen i denne diskusjonen og forholder oss til tilstanden slik den er i dag, og at vi ser helheten. Nå har ikke jeg nevnt så mange institusjoner, men jeg er veldig glad for at statsråden nevnte både offentlige og private, for innenfor dette feltet er det også veldig mange private som vi trenger å ivareta.
Nettopp fordi vi står overfor så mange utfordringer – særlig innenfor helse, der vi f.eks. trenger mer simulering i sykepleierutdanningen og bedre eldreomsorg – og nettopp fordi vi må skape flere muligheter for ungdom med utfordringer, mener jeg faktisk at de kreative utdanningene er nøkkelen til å løse mange av de utfordringene. Så tusen takk, alle sammen, og jeg gleder meg til å høre statsråden avslutte.
Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil også takke for debatten og interpellasjonen. Jeg mener at dette er en viktig debatt. Det er ingen tvil om at kunst, kultur og musikk, kreative utdanninger, er viktig også for denne regjeringen.
Det er flere av representantene som har nevnt nettopp forutsigbarhet rundt finansiering som et viktig element. Det er jeg helt enig i. Så er jeg ikke enig i at desentraliserte tilbud bidrar til mindre kvalitet. Jeg mener heller kanskje det stikk motsatte, at det bidrar til mer kvalitet og er en mulighet til å få flere inn i viktige utdanninger. Nå vet vi at over 500 000 står utenfor Nav-systemet eller et utdanningssystem. Hvordan vi skal få dem med videre, er også et viktig element i en hvilken som helst debatt når vi diskuterer utdanning.
Det er ingen tvil om at det er utsynsmeldingen som ligger til grunn for regjeringens politikk. Jeg mener også at vi leverer i årets budsjett på finansieringssystem, der er overskriften tillit og avbyråkratisering, at vi nettopp legger det til institusjonene, at vi har tillit til at de skal utføre sine viktige samfunnsoppdrag også innenfor kunstneriske og kreative fag.
Det er veldig mange gode eksempler på bedrifter som hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt på kreative elementer. Det mener jeg at vi skal være stolt av. Norge har veldig mange gode eksempler å vise til. Det kommer av at vi har viktige utdanninger innenfor dette feltet og er et av de fremste landene i verden når det gjelder å bidra til det.
Jeg vil takke representanten Jønnes for at jeg får komme til Stortinget så tidlig som ny statsråd på dette feltet. Jeg gleder meg til å bli kjent med komiteen. Jeg gleder meg til veldig mange viktige debatter i denne salen om hvordan vi skal forme utdanningspolitikken framover. Det står mange viktige debatter for tur om hvordan vi skal klare å fylle det kompetansebehovet som Norge har i årene som kommer, både i den akutte situasjonen nå og ikke minst om 10, 20, 30, 50 og 100 år.
Presidenten []: Da er debatten i sak nr. 2 avsluttet.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.
Voteringer
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2024 (Innst. 1 S (2023–2024))
Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
Budsjettkapitlene i forslaget til statsbudsjett for budsjettåret 2024 (Prop. 1 S (2023–2024)) fordeles til stortingskomiteene slik:
ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
352 |
Nedsatt funksjonsevne |
|
|
|
505 |
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse |
3505 |
Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse |
|
506 |
Yrkesskadeforsikring |
3506 |
Yrkesskadeforsikring |
|
507 |
Gruppelivsforsikring |
3507 |
Gruppelivsforsikring |
|
600 |
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
|
|
|
601 |
Utredningsvirksomhet, forskning mv. |
|
|
|
604 |
Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen |
|
|
|
605 |
Arbeids- og velferdsetaten |
3605 |
Arbeids- og velferdsetaten |
|
606 |
Trygderetten |
|
|
|
611 |
Pensjoner av statskassen |
|
|
|
612 |
Tilskudd til Statens pensjonskasse |
|
|
|
613 |
Arbeidsgiveravgift til folketrygden |
|
|
|
621 |
Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering |
|
|
|
634 |
Arbeidsmarkedstiltak |
3634 |
Arbeidsmarkedstiltak |
|
635 |
Ventelønn |
3635 |
Ventelønn mv. |
|
640 |
Arbeidstilsynet |
3640 |
Arbeidstilsynet |
|
643 |
Statens arbeidsmiljøinstitutt |
|
|
|
646 |
Pionerdykkere i Nordsjøen |
|
|
|
648 |
Arbeidsretten, Riksmekleren mv. |
|
|
|
660 |
Krigspensjon |
|
|
|
664 |
Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs |
|
|
|
666 |
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
|
|
667 |
Supplerende stønad |
|
|
|
1860 |
Havindustritilsynet |
4860 |
Havindustritilsynet |
|
2470 |
Statens pensjonskasse |
5470 |
Statens pensjonskasse |
|
2540 |
Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
2541 |
Dagpenger |
|
|
|
2542 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. |
|
|
|
|
|
5607 |
Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse |
|
2620 |
Stønad til enslig mor eller far |
|
|
|
2650 |
Sykepenger |
|
|
|
2651 |
Arbeidsavklaringspenger |
|
|
|
2655 |
Uførhet |
|
|
|
2661 |
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
2670 |
Alderdom |
|
|
|
2680 |
Etterlatte |
|
|
|
2686 |
Stønad ved gravferd |
|
|
|
|
|
5701 |
Diverse inntekter |
|
|
|
5704 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs |
|
|
|
5705 |
Refusjon av dagpenger |
Øvrige romertall
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Alle kap. med unntak av kap. 670/3670 |
|
|
III |
Omdisponeringsfullmakter |
|
|
IV |
Fullmakt til overskridelse |
|
|
V |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
VI |
Utbetaling ved midlertidig likviditetsmangel |
|
|
VII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
|
Olje- og energidepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 1860/4860 |
|
|
Folketrygden |
||
|
II |
Andre fullmakter |
|
ENERGI- OG MILJØKOMITEEN
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
954 |
Petoro AS |
|
|
|
1800 |
Olje- og energidepartementet |
4800 |
Olje- og energidepartementet |
|
1810 |
Sokkeldirektoratet |
4810 |
Sokkeldirektoratet |
|
1820 |
Norges vassdrags- og energidirektorat |
4820 |
Norges vassdrags- og energidirektorat |
|
1825 |
Energieffektivisering og -omlegging |
|
|
|
1850 |
Klima, industri og teknologi |
|
|
|
2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten |
5440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten |
Øvrige romertall
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
||
|
V |
Fullmakt til å overskride |
|
|
VI |
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning |
|
|
|
Nr. 1 |
|
|
XV |
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser |
|
|
XVI |
Utbyggingsrelaterte forpliktelser |
|
|
XVII |
Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet |
|
|
XXIII |
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett |
|
|
XXIV |
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser |
|
|
XXV |
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser |
|
|
XXVI |
Overdragelse av andeler i rørledninger mv. |
|
|
XXVII |
Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen |
|
|
Olje- og energidepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 1810/4810 og kap. 1820/4820 |
|
|
III |
Bestillingsfullmakter |
|
|
IV |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
V |
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel |
|
Rammeområde 13
(Miljø)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
1400 |
Klima- og miljødepartementet |
4400 |
Klima- og miljødepartementet |
|
1410 |
Kunnskap om klima og miljø |
|
|
|
1411 |
Artsdatabanken |
|
|
|
1412 |
Meteorologiformål |
|
|
|
1420 |
Miljødirektoratet |
4420 |
Miljødirektoratet |
|
1422 |
Miljøvennlig skipsfart |
|
|
|
1423 |
Radioaktiv forurensning i det ytre miljø |
4423 |
Radioaktiv forurensning i det ytre miljø |
|
1425 |
Fisketiltak |
|
|
|
1428 |
Enova SF |
|
|
|
1471 |
Norsk Polarinstitutt |
4471 |
Norsk Polarinstitutt |
|
1472 |
Svalbards miljøvernfond |
|
|
|
1474 |
Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning |
|
|
|
1481 |
Klimakvoter |
4481 |
Salg av klimakvoter |
|
1482 |
Internasjonale klima- og utviklingstiltak |
|
|
Øvrige romertall
|
Klima- og miljødepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Alle kap. med unntak av kap. 1429/4429 |
|
|
III |
Fullmakt til overskridelser |
|
|
IV |
Kjøp av klimakvoter under Parisavtalen artikkel 6 |
|
|
V |
Bestillingsfullmakter |
|
|
VI |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Alle kap. med unntak av kap. 1429 |
|
|
VII |
Fullmakt til å inngå forpliktelser |
|
|
VIII |
Utbetaling av tilskudd |
|
|
IX |
Utbetalinger for fremtidige utslippsreduksjoner |
|
|
X |
Utbetaling av tilskudd til offentlig-privat samarbeid |
|
|
XI |
Utbetaling av renter på tilskudd |
|
|
XII |
Omgjøring av betingede lån til tilskudd |
|
|
XIII |
Fullmakt til å avhende areal innkjøpt for verneformål eller friluftsformål og for makeskifte i forbindelse med gjennomføring av skogvern |
|
FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN
Rammeområde 2
(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
800 |
Barne- og familiedepartementet |
|
|
|
840 |
Tiltak mot vold og overgrep |
|
|
|
841 |
Samliv og konfliktløsning |
3841 |
Samliv og konfliktløsning |
|
842 |
Familievern |
3842 |
Familievern |
|
843 |
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
844 |
Kontantstøtte |
|
|
|
845 |
Barnetrygd |
|
|
|
846 |
Familie- og oppveksttiltak |
|
|
|
847 |
EUs ungdomsprogram |
3847 |
EUs ungdomsprogram |
|
848 |
Barneombudet |
|
|
|
853 |
Barneverns- og helsenemndene |
|
|
|
854 |
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
|
855 |
Statlig forvaltning av barnevernet |
3855 |
Statlig forvaltning av barnevernet |
|
856 |
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere |
3856 |
Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere |
|
858 |
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten |
3858 |
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten |
|
860 |
Forbrukerrådet |
|
|
|
862 |
Stiftelsen Miljømerking i Norge |
|
|
|
865 |
Forbrukerpolitiske tiltak |
|
|
|
868 |
Forbrukertilsynet |
3868 |
Forbrukertilsynet |
|
880 |
Den norske kirke |
|
|
|
881 |
Tilskudd til trossamfunn m.m. |
|
|
|
882 |
Kirkebygg og gravplasser |
|
|
|
883 |
Kirkebevaringsfondet |
|
|
|
2530 |
Foreldrepenger |
|
|
|
2531 |
Bidragsforskott |
|
|
|
|
|
5706 |
Bidragsforskott |
Øvrige romertall
|
Barne- og familiedepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Satser for barnetrygd |
|
|
IV |
Satser for kontantstøtte |
|
|
V |
Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon |
|
Rammeområde 3
(Kultur og likestilling mv.)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
300 |
Kultur- og likestillingsdepartementet |
3300 |
Kultur- og likestillingsdepartementet |
|
315 |
Frivillighetsformål |
|
|
|
320 |
Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. |
3320 |
Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m. |
|
322 |
Bygg og offentlige rom |
3322 |
Bygg og offentlige rom |
|
323 |
Musikk og scenekunst |
3323 |
Musikk og scenekunst |
|
325 |
Allmenne kulturformål |
3325 |
Allmenne kulturformål |
|
326 |
Språk- og bibliotekformål |
3326 |
Språk- og bibliotekformål |
|
327 |
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv. |
3327 |
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv. |
|
328 |
Museer m.m. |
|
|
|
329 |
Arkivformål |
3329 |
Arkivformål |
|
334 |
Film- og dataspillformål |
3334 |
Film- og dataspillformål |
|
335 |
Medieformål |
3335 |
Medieformål |
|
337 |
Kompensasjons- og vederlagsordninger |
|
|
|
339 |
Pengespill, lotterier og stiftelser |
3339 |
Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser |
|
350 |
Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda |
3350 |
Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda |
|
351 |
Likestilling |
|
|
|
353 |
Likestillings- og diskrimineringsombudet |
|
|
|
1429 |
Riksantikvaren |
4429 |
Riksantikvaren |
|
1432 |
Norsk kulturminnefond |
|
|
Øvrige romertall
|
Kultur- og likestillingsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
IV |
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd |
|
|
V |
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. |
|
|
Klima- og miljødepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 1429/4429 |
|
|
VI |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Kap. 1429 |
|
FINANSKOMITEEN
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
2309 |
Tilfeldige utgifter |
5309 |
Tilfeldige inntekter |
Rammeområde 20
(Stortinget, finansadministrasjon mv.)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
41 |
Stortinget |
3041 |
Stortinget |
|
1600 |
Finansdepartementet |
4600 |
Finansdepartementet |
|
1602 |
Finanstilsynet |
4602 |
Finanstilsynet |
|
1605 |
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring |
4605 |
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring |
|
1610 |
Tolletaten |
4610 |
Tolletaten |
|
1618 |
Skatteetaten |
4618 |
Skatteetaten |
|
1619 |
Skatteklagenemnda |
|
|
|
1620 |
Statistisk sentralbyrå |
4620 |
Statistisk sentralbyrå |
|
1632 |
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
1633 |
Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift |
|
|
|
|
|
4634 |
Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet |
|
1635 |
Forskuttering av erstatningskrav |
|
|
|
1645 |
Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter |
|
|
|
1650 |
Statsgjeld, renter mv. |
|
|
|
1651 |
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
|
|
5341 |
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
5351 |
Overføring fra Norges Bank |
|
|
|
5491 |
Avskrivning på statens kapital i statens forvaltningsbedrifter |
|
|
|
5603 |
Renter av statens kapital i statens forvaltningsbedrifter |
|
|
|
5605 |
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
Øvrige romertall
|
Finansdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Alle kap. med unntak av kap. 51/3051. Nr. 2. |
|
|
III |
Bestillingsfullmakter |
|
|
IV |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter |
|
|
V |
Garantifullmakt |
|
|
VI |
Fullmakt til å dekke utgifter til fortsatt bobehandling |
|
|
VII |
Fullmakt til å yte likviditetslån til Bankenes sikringsfond |
|
|
VIII |
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap |
|
|
IX |
Nettoposteringsfullmakt |
|
|
X |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
Rammeområde 21
(Skatter, avgifter og toll)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
|
5501 |
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
5502 |
Finansskatt |
|
|
|
5507 |
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
5508 |
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
5509 |
Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen |
|
|
|
5511 |
Tollinntekter |
|
|
|
5521 |
Merverdiavgift |
|
|
|
5526 |
Avgift på alkohol |
|
|
|
5531 |
Avgift på tobakkvarer mv. |
|
|
|
5536 |
Avgift på motorvogner mv. |
|
|
|
5538 |
Veibruksavgift på drivstoff |
|
|
|
5540 |
Avgift på kraftproduksjon |
|
|
|
5541 |
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
5542 |
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
5543 |
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
5546 |
Avgift på forbrenning av avfall |
|
|
|
5548 |
Miljøavgift på visse klimagasser |
|
|
|
5549 |
Avgift på utslipp av NOX |
|
|
|
5550 |
Miljøavgift på plantevernmidler |
|
|
|
5551 |
Avgifter knyttet til mineralvirksomhet |
|
|
|
5552 |
Avgift på produksjon av fisk |
|
|
|
5553 |
Avgift på viltlevende marine ressurser |
|
|
|
5554 |
Avgift på landbasert vindkraft |
|
|
|
5557 |
Avgift på sukker mv. |
|
|
|
5559 |
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
5561 |
Flypassasjeravgift |
|
|
|
5565 |
Dokumentavgift |
|
|
|
5568 |
Sektoravgifter under Kultur- og likestillingsdepartementet |
|
|
|
5570 |
Sektoravgifter under Kommunal- og distriktsdepartementet |
|
|
|
5572 |
Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet |
|
|
|
5574 |
Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet |
|
|
|
5576 |
Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet |
|
|
|
5578 |
Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet |
|
|
|
5580 |
Sektoravgifter under Finansdepartementet |
|
|
|
5582 |
Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet |
|
|
|
5583 |
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
5700 |
Folketrygdens inntekter |
|
Rammeområde 22
(Utbytte mv.)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
|
5611 |
Aksjer i Vygruppen AS |
|
|
|
5616 |
Kommunalbanken AS |
|
|
|
5625 |
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge |
|
|
|
5631 |
Aksjer i AS Vinmonopolet |
|
|
|
5635 |
Electronic Chart Centre AS |
|
|
|
5652 |
Statskog SF – renter og utbytte |
|
|
|
5656 |
Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning |
|
|
|
5672 |
Bane NOR SF – utbytte |
|
|
|
5680 |
Statnett SF |
|
|
|
5685 |
Aksjer i Equinor ASA |
|
|
|
5692 |
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
5693 |
Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. |
|
HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN
Rammeområde 15
(Helse)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
700 |
Helse- og omsorgsdepartementet |
3700 |
Helse- og omsorgsdepartementet |
|
701 |
Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten |
|
|
|
702 |
Beredskap |
|
|
|
703 |
Internasjonalt samarbeid |
|
|
|
704 |
Norsk helsearkiv |
3704 |
Norsk helsearkiv |
|
709 |
Pasient- og brukerombud |
|
|
|
710 |
Vaksiner mv. |
3710 |
Vaksiner mv. |
|
712 |
Bioteknologirådet |
|
|
|
714 |
Folkehelse |
3714 |
Folkehelse |
|
717 |
Legemiddeltiltak |
|
|
|
732 |
Regionale helseforetak |
3732 |
Regionale helseforetak |
|
733 |
Habilitering og rehabilitering |
|
|
|
734 |
Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak |
|
|
|
737 |
Historiske pensjonskostnader |
|
|
|
740 |
Helsedirektoratet |
3740 |
Helsedirektoratet |
|
741 |
Norsk pasientskadeerstatning |
3741 |
Norsk pasientskadeerstatning |
|
742 |
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten |
3742 |
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten |
|
745 |
Folkehelseinstituttet |
3745 |
Folkehelseinstituttet |
|
746 |
Direktoratet for medisinske produkter |
3746 |
Direktoratet for medisinske produkter |
|
747 |
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet |
3747 |
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet |
|
748 |
Statens helsetilsyn |
3748 |
Statens helsetilsyn |
|
749 |
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten |
|
|
|
761 |
Omsorgstjeneste |
|
|
|
762 |
Primærhelsetjeneste |
|
|
|
765 |
Psykisk helse, rus og vold |
|
|
|
770 |
Tannhelsetjenester |
|
|
|
780 |
Forskning |
|
|
|
781 |
Forsøk og utvikling mv. |
|
|
|
783 |
Personell |
|
|
|
2711 |
Spesialisthelsetjeneste mv. |
|
|
|
2751 |
Legemidler mv. |
|
|
|
2752 |
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
2755 |
Helsetjenester i kommunene mv. |
|
|
|
2756 |
Andre helsetjenester |
|
|
|
2790 |
Andre helsetiltak |
|
|
Øvrige romertall
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Bestillingsfullmakter |
|
|
IV |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
V |
Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak |
|
|
VI |
Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring) |
|
|
VII |
Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen |
|
|
VIII |
Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner |
|
|
IX |
Oppheving av anmodningsvedtak |
|
JUSTISKOMITEEN
Rammeområde 5
(Justis)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
61 |
Høyesterett |
|
|
|
400 |
Justis- og beredskapsdepartementet |
3400 |
Justis- og beredskapsdepartementet |
|
410 |
Domstolene |
3410 |
Domstolene |
|
411 |
Domstoladministrasjonen |
3411 |
Domstoladministrasjonen |
|
414 |
Forliksråd og andre domsutgifter |
|
|
|
430 |
Kriminalomsorgen |
3430 |
Kriminalomsorgen |
|
431 |
Kriminalomsorgsdirektoratet |
|
|
|
432 |
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter |
3432 |
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter |
|
433 |
Konfliktrådet |
3433 |
Konfliktrådet |
|
440 |
Politiet |
3440 |
Politiet |
|
441 |
Politidirektoratet |
|
|
|
442 |
Politihøgskolen |
3442 |
Politihøgskolen |
|
443 |
Påtalemyndigheten i politiet |
|
|
|
444 |
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) |
3444 |
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) |
|
445 |
Den høyere påtalemyndighet |
|
|
|
446 |
Den militære påtalemyndighet |
|
|
|
448 |
Grensekommissæren |
|
|
|
451 |
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
3451 |
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
|
452 |
Sentral krisehåndtering |
|
|
|
453 |
Sivil klareringsmyndighet |
|
|
|
454 |
Redningshelikoptertjenesten |
3454 |
Redningshelikoptertjenesten |
|
455 |
Redningstjenesten |
|
|
|
457 |
Nasjonal sikkerhetsmyndighet |
3457 |
Nasjonal sikkerhetsmyndighet |
|
460 |
Spesialenheten for politisaker |
|
|
|
466 |
Særskilte straffesaksutgifter m.m. |
|
|
|
467 |
Norsk Lovtidend |
|
|
|
468 |
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker |
|
|
|
470 |
Fri rettshjelp |
3470 |
Fri rettshjelp |
|
471 |
Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning |
|
|
|
473 |
Statens sivilrettsforvaltning |
3473 |
Statens sivilrettsforvaltning |
|
475 |
Bobehandling |
|
|
Øvrige romertall
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Alle kapitler med unntak av kap. 481/3481, kap. 490/3490 og kap. 491/3491. Nr. 2 |
|
|
III |
Fullmakt til overskridelse |
|
|
IV |
Bestillingsfullmakt |
|
|
VII |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
VIII |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
IX |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
X |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
XI |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
XII |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
XIII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
|
XIV |
Avhending av sivilforsvarsanlegg |
|
|
XV |
Videreføring av bobehandling |
|
|
XVI |
Nettobudsjetteringsfullmakter |
|
|
XVII |
Stortingets rettferdsvederlagsordning |
|
KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITEEN
Rammeområde 1
(Statsforvaltning mv.)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
1 |
H.M. Kongen og H.M. Dronningen |
|
|
|
2 |
H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen |
|
|
|
20 |
Statsministerens kontor |
|
|
|
21 |
Statsrådet |
|
|
|
24 |
Regjeringsadvokaten |
3024 |
Regjeringsadvokaten |
|
502 |
Tariffavtalte avsetninger mv. |
|
|
|
510 |
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon |
3510 |
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon |
|
525 |
Statsforvalterne |
3525 |
Statsforvalterne |
|
530 |
Byggeprosjekter utenfor husleieordningen |
|
|
|
531 |
Eiendommer til kongelige formål |
|
|
|
533 |
Eiendommer utenfor husleieordningen |
3533 |
Eiendommer utenfor husleieordningen |
|
540 |
Digitaliseringsdirektoratet |
3540 |
Digitaliseringsdirektoratet |
|
545 |
Datatilsynet |
|
|
|
546 |
Personvernnemnda |
|
|
|
577 |
Tilskudd til de politiske partier |
|
|
|
2445 |
Statsbygg |
|
|
Øvrige romertall
|
Kommunal- og distriktsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 510/3510, 525/3525, 533/3533 og 540/3540 |
|
|
V |
Fullmakt til å overskride bevilgninger til investeringstiltak |
|
|
VI |
Fullmakt til å omdisponere bevilgninger til investeringstiltak |
|
|
VIII |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter |
|
|
IX |
Brukerutstyrsprosjektet for nytt regjeringskvartal, byggetrinn 1 |
|
|
XI |
Brukerfinansierte byggeprosjekter |
|
|
XII |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Kap. 540 |
|
|
XVII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Statsbygg |
|
|
XVIII |
Diverse fullmakter vedrørende eiendom |
|
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
490 |
Utlendingsdirektoratet |
3490 |
Utlendingsdirektoratet |
|
491 |
Utlendingsnemnda |
|
|
|
500 |
Kommunal- og distriktsdepartementet |
|
|
|
553 |
Regional- og distriktsutvikling |
|
|
|
554 |
Kompetansesenter for distriktsutvikling |
|
|
|
560 |
Samiske formål |
|
|
|
563 |
Internasjonalt reindriftssenter |
3563 |
Internasjonalt reindriftssenter |
|
567 |
Nasjonale minoriteter |
|
|
|
581 |
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
585 |
Husleietvistutvalget |
3585 |
Husleietvistutvalget |
|
587 |
Direktoratet for byggkvalitet |
3587 |
Direktoratet for byggkvalitet |
|
590 |
Planlegging og byutvikling |
|
|
|
595 |
Statens kartverk |
3595 |
Statens kartverk |
|
670 |
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet |
|
|
|
671 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere |
3671 |
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere |
|
672 |
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere |
3672 |
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere |
|
|
|
5312 |
Husbanken |
|
2412 |
Husbanken |
|
|
|
|
|
5615 |
Husbanken |
Øvrige romertall
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 490/3490 og 491/3491 |
|
|
VI |
Tilsagnsfullmakt |
|
|
XVIII |
Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse |
|
|
Kommunal- og distriktsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 500/3500, 554/3554, 563/3563, 585/3585, 587/3587 og 595/3595 |
|
|
IV |
Samfinansiering |
|
|
VII |
Bestillingsfullmakter |
|
|
X |
Ombygging av Ring 1 |
|
|
XII |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Kap. 567, 581 og 590 |
|
|
XIV |
Tilskudd uten krav om tilbakebetaling |
|
|
XV |
Overføring av udisponert beløp |
|
|
XVI |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen i Husbanken |
|
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 670/3670 |
|
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
571 |
Rammetilskudd til kommuner |
|
|
|
572 |
Rammetilskudd til fylkeskommuner |
|
|
|
573 |
Kommunestruktur |
|
|
|
575 |
Ressurskrevende tjenester |
|
|
|
578 |
Valgdirektoratet |
|
|
KONTROLL- OG KONSTITUSJONSKOMITEEN
Rammeområde 14
(Kontroll og konstitusjon)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
42 |
Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret |
|
|
|
43 |
Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen |
|
|
|
44 |
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste |
|
|
|
45 |
Norges institusjon for menneskerettigheter |
|
|
|
51 |
Riksrevisjonen |
3051 |
Riksrevisjonen |
Øvrige romertall
|
Finansdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 51/3051 |
|
NÆRINGSKOMITEEN
Rammeområde 9
(Næring)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
900 |
Nærings- og fiskeridepartementet |
3900 |
Nærings- og fiskeridepartementet |
|
902 |
Justervesenet |
3902 |
Justervesenet |
|
903 |
Norsk akkreditering |
3903 |
Norsk akkreditering |
|
904 |
Brønnøysundregistrene |
3904 |
Brønnøysundregistrene |
|
905 |
Norges geologiske undersøkelse |
3905 |
Norges geologiske undersøkelse |
|
906 |
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard |
3906 |
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard |
|
907 |
Norsk nukleær dekommisjonering |
|
|
|
908 |
Institutt for energiteknikk |
3908 |
Institutt for energiteknikk |
|
909 |
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk |
3909 |
Tiltak for sysselsetting av sjøfolk |
|
910 |
Sjøfartsdirektoratet |
3910 |
Sjøfartsdirektoratet |
|
911 |
Konkurransetilsynet |
3911 |
Konkurransetilsynet |
|
912 |
Klagenemndssekretariatet |
3912 |
Klagenemndssekretariatet |
|
913 |
Dagligvaretilsynet |
|
|
|
915 |
Regelrådet |
|
|
|
922 |
Romvirksomhet |
|
|
|
924 |
Internasjonale samarbeidsprogrammer |
|
|
|
930 |
Design og arkitektur Norge |
|
|
|
935 |
Patentstyret |
3935 |
Patentstyret |
|
936 |
Klagenemnda for industrielle rettigheter |
3936 |
Klagenemnda for industrielle rettigheter |
|
940 |
Internasjonaliseringstiltak |
3940 |
Internasjonaliseringstiltak |
|
950 |
Forvaltning av statlig eierskap |
3950 |
Forvaltning av statlig eierskap |
|
|
|
3951 |
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS |
|
952 |
Investinor AS |
|
|
|
1473 |
Kings Bay AS |
|
|
|
|
|
5325 |
Innovasjon Norge |
|
|
|
5326 |
Siva SF |
|
|
|
5329 |
Eksportkredittordningen |
|
2421 |
Innovasjon Norge |
|
|
|
2426 |
Siva SF |
|
|
|
2429 |
Eksportkredittordningen |
|
|
|
2460 |
Eksportfinansiering Norge |
5460 |
Eksportfinansiering Norge |
|
|
|
5612 |
Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS |
|
|
|
5613 |
Renter fra Siva SF |
|
|
|
5614 |
Renter under Eksportfinansiering Norge |
|
|
|
5629 |
Renter fra eksportkredittordningen |
Øvrige romertall
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 900/3900, 902/3902/5574 post 75, 903/3903, 904/3904, 905/3905, 910/3910, 912/3912 og 935/3935 |
|
|
IV |
Fullmakt til å overskride |
|
|
|
Nr. 1, 2, 4 og 6 |
|
|
VII |
Bestillingsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1, 2 og 3 |
|
|
VIII |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Alle kap. med unntak av kap. 916 under nr. 1 |
|
|
IX |
Garantifullmakter |
|
|
X |
Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning |
|
|
XI |
Dekning av forsikringstilfeller |
|
|
XII |
Utlånsfullmakter |
|
|
XIII |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter |
|
|
XIV |
Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond |
|
|
XVIII |
Fullmakt til å bortfeste |
|
|
XIX |
Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner |
|
|
XX |
Endringer i statlige eier- og låneposter |
|
|
XXI |
Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger |
|
|
XXII |
Fullmakt til å forvalte statens eierinteresser i holdingsselskap |
|
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
917 |
Fiskeridirektoratet |
3917 |
Fiskeridirektoratet |
|
919 |
Diverse fiskeriformål |
|
|
Øvrige romertall
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 917/3917. Nr. 2: Kap. 917/919/5574 post 74 |
|
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
1100 |
Landbruks- og matdepartementet |
4100 |
Landbruks- og matdepartementet |
|
1112 |
Veterinærinstituttet |
|
|
|
1115 |
Mattilsynet |
4115 |
Mattilsynet |
|
1136 |
Norsk institutt for bioøkonomi |
4136 |
Norsk institutt for bioøkonomi |
|
1138 |
Støtte til organisasjoner m.m. |
|
|
|
1139 |
Genressurser, miljø- og ressursregistreringer |
|
|
|
1140 |
Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m. |
|
|
|
1141 |
Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m. |
4141 |
Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m. |
|
1142 |
Landbruksdirektoratet |
4142 |
Landbruksdirektoratet |
|
1148 |
Naturskade – erstatninger |
|
|
|
1149 |
Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket |
|
|
|
1150 |
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
4150 |
Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. |
|
1151 |
Til gjennomføring av reindriftsavtalen |
|
|
|
1152 |
Bionova |
|
|
|
1161 |
Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn |
|
|
|
|
|
4162 |
Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap |
Øvrige romertall
|
Landbruks- og matdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Alle kap. med unntak av kap. 1137. Nr. 2 |
|
|
III |
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein |
|
|
IV |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
V |
Bestillingsfullmakter |
|
|
VI |
Fullmakter eiendom |
|
|
VII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
541 |
IT- og ekompolitikk |
|
|
|
542 |
Internasjonalt samarbeid |
3542 |
Internasjonalt samarbeid |
|
543 |
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet |
3543 |
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet |
|
916 |
Kystverket |
3916 |
Kystverket |
|
1300 |
Samferdselsdepartementet |
4300 |
Samferdselsdepartementet |
|
1301 |
Forskning og utvikling mv. |
|
|
|
1310 |
Flytransport |
|
|
|
|
|
4312 |
Avinor AS |
|
1313 |
Luftfartstilsynet |
4313 |
Luftfartstilsynet |
|
1314 |
Statens havarikommisjon |
|
|
|
1315 |
Tilskudd til Avinor AS |
|
|
|
1320 |
Statens vegvesen |
4320 |
Statens vegvesen |
|
1321 |
Nye Veier AS |
|
|
|
1323 |
Vegtilsynet |
|
|
|
1330 |
Særskilte transporttiltak |
4330 |
Særskilte transporttiltak |
|
1332 |
Transport i byområder mv. |
|
|
|
1352 |
Jernbanedirektoratet |
4352 |
Jernbanedirektoratet |
|
1354 |
Statens jernbanetilsyn |
4354 |
Statens jernbanetilsyn |
|
1370 |
Posttjenester |
|
|
|
|
|
5619 |
Renter av lån til Avinor AS |
Øvrige romertall
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 916/3916 og 5574. Nr. 3. |
|
|
IV |
Fullmakt til å overskride |
|
|
|
Nr. 5 |
|
|
VII |
Bestillingsfullmakter |
|
|
|
Nr. 4 |
|
|
VIII |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 916 |
|
|
XXVIII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
|
Samferdselsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
IV |
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter |
|
|
V |
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drifts- og vedlikeholdsarbeider |
|
|
VI |
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for kjøp av transporttjenester |
|
|
VII |
Fullmakt til å pådra statens forpliktelser for Nye Veier AS |
|
|
VIII |
Salg og bortfeste av fast eiendom |
|
|
IX |
Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell |
|
|
X |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
|
XI |
Endring av bompengetakst |
|
UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMITEEN
Rammeområde 16
(Utdanning og forskning)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
200 |
Kunnskapsdepartementet |
|
|
|
201 |
Analyse og kunnskapsgrunnlag |
|
|
|
220 |
Utdanningsdirektoratet |
3220 |
Utdanningsdirektoratet |
|
221 |
Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene |
|
|
|
222 |
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester |
3222 |
Statlige skoler og fjernundervisningstjenester |
|
223 |
Diamanten skole |
3223 |
Diamanten skole |
|
224 |
Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre |
|
|
|
225 |
Tiltak i grunnopplæringen |
3225 |
Tiltak i grunnopplæringen |
|
226 |
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
|
227 |
Tilskudd til særskilte skoler |
|
|
|
228 |
Tilskudd til private skoler mv. |
|
|
|
229 |
22. juli-senteret |
|
|
|
230 |
Statlig spesialpedagogisk tjeneste |
3230 |
Statlig spesialpedagogisk tjeneste |
|
231 |
Barnehager |
|
|
|
240 |
Fagskoler |
|
|
|
241 |
Tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning |
|
|
|
242 |
Norges grønne fagskole – Vea |
3242 |
Norges grønne fagskole – Vea |
|
253 |
Folkehøyskoler |
|
|
|
254 |
Studieforbund mv. |
|
|
|
256 |
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse |
3256 |
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse |
|
257 |
Kompetanseprogrammet |
|
|
|
258 |
Tiltak for livslang læring |
|
|
|
260 |
Universiteter og høyskoler |
|
|
|
270 |
Studentvelferd |
|
|
|
271 |
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen |
3271 |
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen |
|
272 |
Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning |
|
|
|
273 |
Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt |
|
|
|
274 |
Universitetssenteret på Svalbard |
|
|
|
275 |
Tiltak for høyere utdanning og forskning |
3275 |
Tiltak for høyere utdanning og forskning |
|
284 |
De nasjonale forskningsetiske komiteene |
|
|
|
285 |
Norges forskningsråd |
|
|
|
287 |
Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter |
|
|
|
288 |
Internasjonale samarbeidstiltak |
3288 |
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
289 |
Vitenskapelige priser |
|
|
|
920 |
Norges forskningsråd |
|
|
|
923 |
Havforskningsinstituttet |
3923 |
Havforskningsinstituttet |
|
926 |
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy |
3926 |
Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy |
|
928 |
Annen marin forskning og utvikling |
|
|
|
1137 |
Forskning og innovasjon |
|
|
|
|
|
5310 |
Statens lånekasse for utdanning |
|
2410 |
Statens lånekasse for utdanning |
|
|
|
|
|
5617 |
Renter fra Statens lånekasse for utdanning |
Øvrige romertall
|
Kunnskapsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
IV |
Gebyr for privatisteksamen |
|
|
V |
Fullmakt for universitet og høyskoler til å delta i selskap |
|
|
VI |
Foreldrebetaling i barnehage |
|
|
VII |
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen |
|
|
VIII |
Fullmakt til oppgradering av det nasjonale forskningsnettet |
|
|
IX |
Fullmakt til å overføre utstyr m.m. |
|
|
X |
Oppheving av anmodningsvedtak |
|
|
XI |
Kostnadsrammer NTNU Campussamling |
|
|
XII |
Rentekompensasjonsordning |
|
|
XIII |
Fullmakt til Norges forskningsråd |
|
|
Nærings- og fiskeridepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 923/3923 og 926/3926. Nr. 2: Kap. 923/5574 post 74 |
|
|
XXIX |
Fullmakt til å inngå avtaler om skadeløsholdelse |
|
|
Landbruks- og matdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Nr. 1: Kap. 1137/5576 |
|
UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
100 |
Utenriksdepartementet |
3100 |
Utenriksdepartementet |
|
103 |
Regjeringens representasjon |
|
|
|
104 |
Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet |
|
|
|
115 |
Næringsfremme, kultur og informasjon |
|
|
|
116 |
Internasjonale organisasjoner |
|
|
|
117 |
EØS-finansieringsordningene |
|
|
|
118 |
Utenrikspolitiske satsinger |
|
|
|
140 |
Utenriksdepartementet |
|
|
|
141 |
Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) |
|
|
|
144 |
Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) |
|
|
|
150 |
Humanitær bistand |
|
|
|
151 |
Fred, sikkerhet og globalt samarbeid |
|
|
|
152 |
Menneskerettigheter |
|
|
|
153 |
Flyktninger, fordrevne og vertssamfunn |
|
|
|
159 |
Regionbevilgninger |
|
|
|
160 |
Helse |
|
|
|
161 |
Utdanning, forskning og offentlige institusjoner |
|
|
|
162 |
Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi |
|
|
|
163 |
Klima, miljø og hav |
|
|
|
164 |
Likestilling |
|
|
|
170 |
Sivilt samfunn |
|
|
|
171 |
FNs utviklingsarbeid |
|
|
|
172 |
Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette |
|
|
|
179 |
Flyktningtiltak i Norge |
|
|
|
480 |
Svalbardbudsjettet |
|
|
|
481 |
Samfunnet Jan Mayen |
3481 |
Samfunnet Jan Mayen |
Øvrige romertall
|
Utenriksdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Fullmakt til overskridelse |
|
|
|
Alle unntatt nr. 1 |
|
|
IV |
Valutatap (disagio) / Valutagevinst (agio) |
|
|
V |
Bruk av opptjente rentemidler |
|
|
VI |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
VII |
Dekning av forsikringstilfelle |
|
|
VIII |
Toårige budsjettvedtak |
|
|
IX |
Ettergivelse av fordringer |
|
|
X |
Utbetaling av tilskudd |
|
|
XI |
Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev |
|
|
XII |
Deltakelse i kapitaløkninger og fondspåfyllinger i internasjonale banker og fond |
|
|
XIII |
Det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI) |
|
|
XIV |
Fullmakt til å postere mot mellomværende med statskassen |
|
|
XV |
Garantifullmakter |
|
|
XVI |
Nansen-programmet for Ukraina |
|
|
Justis- og beredskapsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
|
Kap. 481/3481 |
|
|
V |
Bestillingsfullmakt |
|
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
|
Utgifter |
Inntekter |
||
|
Kap. |
Kap. |
||
|
1700 |
Forsvarsdepartementet |
4700 |
Forsvarsdepartementet |
|
1710 |
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg |
4710 |
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg |
|
1716 |
Forsvarets forskningsinstitutt |
|
|
|
1720 |
Forsvaret |
4720 |
Forsvaret |
|
1735 |
Etterretningstjenesten |
|
|
|
1760 |
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold |
4760 |
Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold |
|
1791 |
Redningshelikoptertjenesten |
4791 |
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
|
4799 |
Militære bøter |
Øvrige romertall
|
Forsvarsdepartementet |
||
|
II |
Merinntektsfullmakter |
|
|
III |
Bestillingsfullmakter |
|
|
IV |
Tilsagnsfullmakter |
|
|
V |
Investeringsfullmakter |
|
|
VI |
Nettobudsjettering av salgsomkostninger |
|
|
VII |
Personell |
|
|
VIII |
Fullmakter vedrørende fast eiendom |
|
|
IX |
Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger |
|
|
X |
Uttak fra lager av materiell som er utgiftsført tidligere år |
|
|
XI |
Kjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld |
|
|
XII |
Militær støtte til Ukraina |
|
Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland, kap. 5999 Statslånemidler, statsbudsjettets 90–99-poster, forslag til vedtak II under Statslån o.a., III nr. 1 under Utenriksdepartementet, III og XIII under Kommunal- og distriktsdepartementet, III, IV nr. 3, og VI nr. 2 under Nærings- og fiskeridepartementet behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024 behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 21, med unntak av forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av tillatelser som behandles under rammeområde 19.
Utenriks- og forsvarskomiteen avgir innstilling om svalbardbudsjettet.
Presidentskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Møtet hevet kl. 10.47.