Frank Edvard Sve (FrP) [11:22:30]: Til det siste, om halvering av ferjeprisane, kunne vi sikkert teke ein debatt, for det er jo rekna tilbake til 1. januar 2021. Så vidt eg veit, gjekk statsråden og dagens regjering til val hausten 2021, og det vert litt vanskeleg å ta til inntekt det Framstegspartiet og Høgre gjorde våren og sommaren 2021, då ein kutta 25 pst. Men la no det liggje.

Utgangspunktet er at ein set i gang ein prosess der øysamfunn skulle få gratis forbindelse med bakgrunn i den ulempa det er å ha både ferje og kostnader med å bu på desse øyane. Spørsmålet har vore reist tidlegare. Ein har hatt ein debatt om kvifor Nordøyane ikkje vart likebehandla, sjølv om dei fekk eit fastlandssamband akkurat i skjeringspunktet då ein innførte gratisprinsippet.

Synest ikkje statsråden det er ganske logisk at dei som bur der, føler seg urettferdig behandla når eit slikt øysamfunn ikkje får gratis forbindelse, mens dei andre får det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:23:33]: Vi har innført et grep for gratis ferjer. Her er det vei.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:23:41]: Ja, det er på ein måte litt av grunnlaget. Regjeringa dekkjer no alle kostnader ved ferjedrift, og då er det ikkje berre det som ligg i ramma og den biten, men også all underskotsdekning som fylka og andre må ta i andre samanhengar. Ein gjer det med andre øysamfunn, men for dette øysamfunnet gjer ein det ikkje. Det fører til at dette øysamfunnet, som burde vore likebehandla med andre øysamfunn i Noreg, må betale bompengar for eit samband der andre område i Noreg får det gratis. Vi fekk rett nok halvert bompengesatsane, og det var bra at vi fekk eit einstemmig storting med på å gjere det, men likevel er det ei betydeleg belastning for dette øysamfunnet. Det vert konkurransedrivande i forhold til andre øysamfunn, både for det å bu der og elles.

Ser ikkje ministeren at det er veldig urettferdig? Dei fekk ein veg midt i skjeringspunktet. Hadde dei hatt ferje, hadde dei hatt eit gratis samband.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:24:45]: I mitt opprinnelige innlegg redegjorde jeg for at dette er et ferjeavløsningsprosjekt hvor storsamfunnet bidrar med til sammen 4,5 mrd. kr. I tillegg har regjeringen – selvfølgelig med utgangspunkt i at dette er et prosjekt som har store kostnader – bidratt med 160 mill. kr til å bedre økonomien i Nordøyvegen-prosjektet. Vi bidrar i den sammenhengen.

Det som selvfølgelig uansett må understrekes, er at dette er et prosjekt som er løftet fram av Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er de som har gjort sine vurderinger når det gjelder vei/ferje. De har forhåpentligvis, siden de har foreslått det, også gjort sine grundige vurderinger av bompengefinansiering, og det har dette Stortinget sluttet seg til på et tidspunkt. Det må være utgangspunktet for debatten – ikke at det kunne vært ferje. Nå er det vei.

Seher Aydar (R) [11:28:42]: Problemet er at forskjellene bare fortsetter å øke, og vi ser at ikke alle får den helsehjelpen de trenger, fordi økonomi er blitt en barriere. Som statsråden selv også viste til, er sammenhengen mellom gjeldsproblemer og selvmordsrisiko godt dokumentert. Særlig gjelder det såkalt usikret gjeld, som inkasso- og kredittgjeld, og det er den typen gjeld vi ser øker. En svensk studie fant at en av fem med store gjeldsproblemer minst én gang hadde forsøkt å ta sitt liv. En britisk undersøkelse fant at mennesker med gjeldsproblemer har tre ganger så stor sannsynlighet for å ha hatt selvmordstanker i løpet av det siste året. Allikevel berører ingen av punktene i handlingsplanen for selvmordsforebygging den tematikken. Vil statsråden gjøre noe for at gjeldsproblematikk og det økonomiske har plass i det selvmordsforebyggende arbeidet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:29:35]: Ingen av våre innbyggere lever livet sitt i én sektor, de lever livet sitt i et samfunn. Det er helseministeren i en regjering som har ansvar for både folkehelse og ikke minst den helsetjenesten som folk skal få når de har behov for det, men også mange andre statsråder har ansvar for den helhetlige økonomiske politikken og for de arenaene i samfunnet som kan skape uhelse. Jeg synes representanten Seher Aydar er ved kjernen, og det jeg har av virkemidler når det gjelder tilgangen på helsetjenesten, er bl.a. egenandeler. I revidert nasjonalbudsjett prioriterte denne regjeringen å fjerne egenandelene i LAR-behandlingen. Det er et godt tiltak. Vi har også en differensiering på egenandeler og dette med dobbel egenandel ved uteblitt oppmøte, som differensierer mellom psykisk helse og somatisk helse.

Seher Aydar (R) [11:30:45]: Jeg må si meg enig i det statsråden sier om at vi må gjøre flere ting. Det viktigste er selvfølgelig å få ned forskjellene og også å sørge for at folk får den helsehjelpen de trenger. Nå ser vi at matvareprisene øker, strømregningen har blitt en kilde til bekymring for mange, renta stiger, og med den har også antall boliglån som har gått til inkasso, økt dramatisk. En undersøkelse Frelsesarmeen gjorde i mai, viste at en av åtte opplever indre uro ganske ofte eller svært ofte på grunn av økonomien.

Mitt konkrete spørsmål handler om: Hvordan tenker statsråden at den økonomiske utryggheten mange nå opplever, påvirker den psykiske helsen, som statsråden jo har svart på, men hvordan bør helsetjenesten møte psykisk uhelse som følger av reell økonomisk bekymring? Og hvorfor har ikke dette fått noen plass i opptrappingsplanen? Det er bra at Nav skal jobbe med det, men det holder ikke i dag. Det er det som er problemet. Vi trenger flere tiltak for de menneskene som har økonomiske problemer.

Ingvild Kjerkol (A) [11:31:47]: Opptrappingsplanen har tre tydelige innsatsområder. Det er helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, rask hjelp der du bor gjennom gode lavterskeltilbud i kommunene, og tid og rom til å prioritere riktig i psykisk helsevern for dem som er alvorlig syke og trenger langvarig og koordinert oppfølging. I dette er det veldig viktig at vi har et godt samarbeid mellom de ulike delene av velferdsstaten. Jeg mener det skal være rom for å ta opp økonomiske problemer uten fordommer når man møter i et lavterskeltilbud hvor man skal komme raskt fordi man opplever psykiske plager. For dem som trenger langvarige og koordinerte tjenester, er samarbeidet mellom Nav og helsetjenestene veldig viktig. Så vet vi at for dem som skal leve lenge med sin psykiske uhelse, er også dette med bolig og øvrige sosiale tjenester viktig, og det må være koordinert og samordnet.

Mari Holm Lønseth (H) [11:36:41]: Takk for svaret. Jeg er enig i at vi i Norge selvfølgelig skal ta et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt, og jeg synes det er positivt at statsråden stiller i møtene i EU, hvor dette åpenbart er en veldig viktig problemstilling som vi må ta nærmere tak i, og ikke minst med de andre nordiske landene. Når jeg hører svaret fra statsråden, tror jeg i korte trekk hun egentlig svarer nei på spørsmålet om regjeringen nå planlegger innstramminger i innvandringspolitikken for å kunne begrense at mange kommer på sikt. Noe av det UDI har skrevet i det de kaller det øvre mulighetsrommet – hvis man ser på andre asylsøkere enn dem som kommer fra Ukraina – er at hvis det ikke er god nok grensekontroll innad i Europa, vil Norge være et foretrukket land. Jeg mener at man f.eks. kunne ha vurdert innstramminger i regelverket for familiegjenforening, eller sett på andre måter for å gi beskyttelse til folk på flukt. Er det noe regjeringen vil vurdere nå?

Statsråd Emilie Mehl [11:37:48]: Jeg vil ikke utelukke noe. Jeg tror vi deler det synet at dersom det er behov for det, må vi kunne både vurdere innstramminger og agere raskt for å stoppe migrasjonsstrømmer som går til Norge. Så lenge vi er med i Schengen, er vi avhengig av at det er kontroll på yttergrensene hvis vi skal lykkes i å begrense tilstrømmingen til Europa. Derfor er jeg glad for de nye signalene jeg oppfatter fra flertallet av landene i EU, om at det ikke bare er vi, men veldig mange flere, som tar til orde for at man må bruke penger på forebyggende tiltak og grensekontroll der hvor det kanskje før var mer fokusering på relokalisering av flyktninger som allerede hadde kommet til Italia eller andre middelhavsland som var under stort press.

Vi er tjent med at flere gjør tiltak. I mellomtiden vil regjeringen følge nøye med og komme tilbake til Stortinget hvis det er behov for innstramminger.

Mari Holm Lønseth (H) [11:38:42]: Det er bra at regjeringen ikke utelukker noen ting, men jeg tror det ville ha vært klokt å begynne å ta tak og eventuelt komme med forslag før det eventuelt er en situasjon som har utviklet seg. Det er bekymringsfullt hvis regjeringen venter og ser på om dette egentlig blir en urovekkende utvikling, og så iverksetter tiltak for innstramminger. Jeg mener heller at man burde begynne å se på det før det er for sent, før man kommer i en situasjon hvor man kanskje mister kontroll.

Jeg registrerte at regjeringen også sendte ut på høring forslag om nettopp å pålegge kommunene å ha mottaksplasser. Det er jo tiltak som eventuelt må settes inn når man har havnet i en krisesituasjon, og som helt åpenbart er noe man må ta i et siste steg. Jeg mener man er nødt til å sette inn tiltak nå for å unngå at man kommer i en situasjon der det blir behov for å bruke de beredskapshjemlene vi har.

Hvilket nivå er det egentlig regjeringen ser for seg at man må være på, at man må vente og se på, før man eventuelt kommer til Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl [11:39:43]: Dette spørsmålet ble sendt inn forrige uke, og som representanten vet, hadde jeg en pressekonferanse om akkurat dette i går, hvor vi varslet at det er behov for å ta den store strømmen til Norge på største alvor. Selv om bakgrunnen for det var at vi har veldig mange ukrainere, uforholdsmessig mange ukrainere sammenlignet med andre nordiske land, er også andre flyktninger en del av dette bildet. Jeg sa da at vi raskt vil komme tilbake med en gjennomgang og vurdering av eventuelle ytterligere tiltak. I tillegg var vi i går ganske tydelige på at det skjer noen ting allerede. En ting vi f.eks. sa, var at flere kan komme til å måtte bo lenger i mottak, at vi kan komme til å måtte ta i bruk alternativ innkvartering som har en lavere standard enn nå, altså at det blir mindre attraktivt å bo i mottak. Det er også viktig å ha med seg at de ordningene som gjelder for ukrainske flyktninger, ikke alltid gjelder for alle andre flyktninger, og at det er et nøkternt og ganske lavt nivå på en del ytelser flyktningene har.

Tage Pettersen (H) [11:43:46]: Departementet skrev akkurat det samme om det samme anmodningsvedtaket i budsjettdokumentet for ett år siden, og det betyr vel trolig at ingenting ble gjort den gang heller.

Uansett er dette tapt tid for antidopingarbeidet. Representantforslaget ble i sin tid fremmet i kjølvannet av nettopp dopingskandalen under ski-VM i Østerrike i 2019, der flere av utøverne ble tatt for å bloddope seg. Doping er organisert kriminalitet, og det er nettopp derfor det er maktstrukturene og den organiserte kriminaliteten bak som vi må til livs. Politiet må få verktøy til å kunne forfølge disse sakene hele veien – fra den som sitter og stikker sprøyta i kroppen, til alle dem som står bak.

Deler ikke statsråden det synet at vi ganske raskt bør utstyre hele justissektoren med flere virkemidler for å komme nettopp dopingens bakmenn til livs? Og: På tross av det som har skjedd det siste året i verden rundt oss, synes hun ikke departementet burde prioritert arbeidet høyere?

Statsråd Emilie Mehl [11:44:49]: I den tiden vi er i nå, har vi lagt bak oss en måned med veldig mye fokus på kriminelle nettverk, kriminelle gjenger, organisert kriminalitet og narkotika. Det er rett og slett et enormt omfang av økonomisk kriminalitet, og doping er en del av den organiserte kriminaliteten, som representanten rett påpeker. Derfor mener jeg det er riktig at vi jobber med dette på en helhetlig måte i en stortingsmelding for økonomisk kriminalitet, som vi kommer tilbake til Stortinget med om kort tid, bl.a. med tiltak for inndragning, som jeg har nevnt.

Vi har dessverre ikke hatt mulighet til å prioritere å utkvittere dette vedtaket nå opp mot andre viktige saker, som f.eks. ny straffelovgivning for seksuallovbrudd og kriminalisering av påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater som kan ønske å true Norge. Det er den type ting som vi har ment at vi må løfte høyt opp.

Tage Pettersen (H) [11:45:52]: Nå har det jo vært 23 måneder i denne regjeringens levetid før den siste måneden, og for alle oss som er opptatt av idrett, står faktisk dette med ren idrett veldig, veldig høyt på agendaen. I saken mot den tidligere norske presidenten i det internasjonale skiskytterforbundet har Økokrim i Norge etterforsket påstander om grov korrupsjon, mens det er politiet i Østerrike som etterforsket påstander om bedrageri og dopingsvindel.

Vi må komme dit i Norge at bakmennenes handlinger vil kunne være minst like straffbare som utøvernes, og en ny straffebestemmelse bør innebære at medvirkningshandlinger som bidrag til selve dopingen, til å holde dopingen skjult, eller til å framforhandle økonomiske fordeler, kan tiltales som selvstendig straffbare handlinger når noen har oppnådd en økonomisk vinning i tilknytning til at en dopet utøver deltar i organisert idrett.

Deler statsråden synet til Stortingets flertall i 2020, og vil hun da framover prioritere arbeidet med dette anmodningsvedtaket?

Statsråd Emilie Mehl [11:46:53]: Det er prioritert, men på en litt annen måte enn det representanten ber meg om å gjøre. Det mener jeg ikke hadde vært riktig. Jeg mener det er viktig at vi går den organiserte kriminaliteten i strupen i bredt, og at doping blir omfattet av det. Som jeg også sa i mitt første innlegg, kan bruk av dopingmidler, eller medvirkning til det, i noen tilfeller tenkes å rammes av de bestemmelsene vi allerede har i straffeloven, f.eks. om bedrageri eller organisert kriminalitet. Utgangspunktet i straffeloven er at kriminelt utbytte skal inndras. Vi trenger mer effektive metoder for å få gjort det. Et annet utgangspunkt er at hvis saken er alvorlig nok, kan også medvirkning være straffbart. Så her er det et stort bilde, og det var også derfor jeg trakk inn den siste måneden – ikke fordi det er nå det har blitt viktig, men fordi det illustrerer litt av bredden i utfordringene med den organiserte kriminaliteten.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:50:51]: Premisset mitt var nettopp at det er begrensede ressurser i et budsjett, og at også politiet kommer til å måtte prioritere. Det å prioritere både husleie og kontorbygg framfor faktisk aktiv etterforskning og å være aktiv ute i patrulje er feil prioritering. Det sier også Politiets Fellesforbund, og det sier egentlig de politifaglige rådene som justisministeren har valgt å ikke lytte til.

Ta Oslo konkret, for jeg er veldig bekymret for byen min og hva som nå er utviklingen for unge mennesker: Når politimesteren går ut og sier at nedbemanningen nå er et faktum, man har redusert med mer enn 80 personer bare i år, og man vurderer å nedbemanne med 100 stillinger til neste år, skaper ikke det tillit til politiet. Det skaper ikke mulighet til å jobbe individrettet og forebyggende mot unge mennesker for å bekjempe ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet.

Mitt spørsmål til justisministeren blir da: Hvordan kan politiet komme nærmere unge mennesker i Oslo når det er færre politifolk ute?

Statsråd Emilie Mehl [11:51:53]: Jeg setter pris på at Høyre spør Senterpartiet om det, for Høyre har veldig dårlige løsninger for å komme nærmere med politiet. Man har valgt å sentralisere, bygge opp et stort politisystem der mye ressurser trekkes inn i byråkrati, mens vi ønsker å gå den andre veien og få mer forebyggende virksomhet ute i lokalsamfunn, også i Oslo.

Jeg synes derfor det er kjempebra at f.eks. politiet de siste par årene har etablert nabolagspoliti med utgangspunkt i Sentrum politistasjon. Sentrum politistasjon ligger på Grønland, så den ligger på en måte i et nabolag, men den er kanskje en av de mest sentraliserte politistasjonene vi har. Jeg er derfor glad for at politiet har valgt å etablere nye utgangspunkt for å ha fast tilstedeværelse på Tøyen og på Grønland, hvor politiet kan patruljere rundt til fots.

Sveinung Stensland, som er justispolitisk talsperson for Høyre, synes at dette er kjempedumt, for han vil at politiet skal kjøre rundt med blålys og være der kun når det skjer noe. Jeg mener at den forebyggende virksomheten også er helt avgjørende.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:52:54]: Jeg håper at justisministeren lytter til hva politiet selv sier, og hva politimesteren i Oslo selv sa. Hun sa nylig at de økonomiske rammene ikke strekker til, og at nedbemanningen er et faktum. Hun er bekymret for at de ikke klarer å oppklare drap og alvorlige voldshandlinger mellom kriminelle nettverk, og at flere unge blir rekruttert. Hun sa – og dette bør justisministeren lytte til – at før kunne hun flytte mannskap til der det brant mest fra f.eks. forebygging, etterforskning eller patrulje. Nå brenner det på alle områder, og hun har ikke mannskapet. Og nå er nedbemanningen et faktum også for neste år. Det er realitetene.

Justisministeren kan snakke om andre initiativ, men dette er hva de økonomiske rammene som justisministeren legger opp til, har ført til i Oslo. Mitt spørsmål til justisministeren er da: Hvor stor må nedbemanningen være, og hvor alvorlig må kriminalitetsutviklingen i Oslo være, før også justisministeren kanskje legger fra seg hva som var Senterpartiets valgløfter i 2020, og heller prioriterer pengene dit hvor man ser at kriminalitetsutviklingen er verst?

Statsråd Emilie Mehl [11:53:54]: Vi må skille mellom to ting her. Det ene er budsjett og det andre er hvilke tiltak man ønsker seg.

Når det gjelder budsjett: Budsjettsituasjonen i politiet er krevende på grunn av kostnadsveksten. Høyre la fram et alternativt budsjett for i år hvor man kuttet omtrent 379 mill. kr i tillegg til den situasjonen. Det er riktig, det kan man lese i budsjettene.

Nummer to er tiltak. Regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, ønsker tiltak som bringer politiet ut i lokalsamfunn, f.eks. det nye polititjenestestedet på Mortensrud, som jeg mener er et viktig tiltak i Oslo sør. Vi har prioritert nå at politiet i Oslo øst får mer penger fordi de jobber nettopp med forebygging av rekruttering av unge til kriminalitet. Den type tenkning mener jeg er viktig. Der har Høyre vist et helt annet ansikt i sine prioriteringer, bl.a. gjennom politireformen og budsjettet man la fram sist, før jul i fjor.

Mahmoud Farahmand (H) [11:58:35]: Jeg takker for svaret, og det er betryggende å høre at det følges opp. Samtidig er jeg glad for at statsråden påpeker individuelle vurderinger – og det er i den sammenheng det blir interessant. Jeg har vært så heldig – eller uheldig – å motta flere av vedtakene som Sivil klareringsmyndighet, SKM, har sendt ut om negative klareringer – IK, som det heter. I flere av dem kommer det fram at ingen opplysninger tilsier at individet ikke har utført sitt arbeid på en god måte. Dette er individer som har hatt klarering tidligere på høyeste nivå. Det kommer også fram at det ikke er noen grunn til å tro at vedkommende kan være illojal. Jeg står med en sånt vedtak foran meg. Til tross for at det ikke finnes noen grunn, velger man å frata folk klareringen, med de konsekvenser det har for enkeltindividet. Dette er mennesker som har tjenestegjort for dette landet i to tiår. Deres eneste feil er at de for 40–50 år siden ble født i et annet land, eller at deres ektefelle er født i et annet land. Kan statsråden gjøre seg noen tanker om det?

Statsråd Emilie Mehl [11:59:35]: Den type problemstilling på generelt grunnlag som representanten trekker opp, er noe av bakgrunnen for nettopp det arbeidet som er gjort gjennom det tilsynet, det å gå igjennom hvordan praksis er, for å sikre at den er i tråd med utgangspunktet om at alle skal ha rett til en individuell og ikke skjematisk vurdering.

Det er krevende å skulle si kategorisk at alle fra det landet eller det landet, eller som har en ektefelle derfra eller derfra, kan eller ikke kan få klarering. Det kan være forskjellige forhold knyttet til den enkeltes sak, og derfor er den individuelle behandlingen viktig. Det er også en del tilfeller der vi trenger kompetansen. Det kan være personer som ikke bare har tjenestegjort lenge, men som også har unik og viktig kompetanse for Norge.

Mahmoud Farahmand (H) [12:00:27]: Jeg er igjen takknemlig for at det virker som vi har en felles forståelse av problemstillingen. Jeg vil også påpeke noe annet. Ved flere tilfeller har det kommet fram at Sivil klareringsmyndighet har hatt en noe underlig tilnærming og forståelse av personopplysningsblanketten – på nivå H bl.a., der det kun er individet som skal klareres og dens ektefelle/nærstående som er tema. Det kom fram at i intervjuer er det ikke bare ektefelle som er tema, men også foreldre, tanter og onkler til ektefelle blir tema. Dette gjelder norske individer som har utenlandskfødt ektefelle – de er ikke utenlandske statsborgere, men utenlandsk født. For meg vitner det om at Sivil klareringsmyndighet har utviklet det man mildt sagt kan si er en ukultur, eller en underlig tilnærming. Jeg forstår at det har kommet fram noe i tilsynene som er gjort, men hvilke konkrete tiltak har statsråden tenkt å foreta seg for å bøte på dette, for det blir et umiddelbart problem og en ukultur som vil bidra til usikkerhet og redusert tillit til institusjonene våre.

Statsråd Emilie Mehl [12:01:29]: Jeg kjenner ikke til nøyaktig det som er innledningen på spørsmålet, så det må jeg eventuelt komme tilbake til hvis det er behov for å gå mer i detalj på det. Det illustrerer egentlig en veldig krevende balanse mellom at vi skal ha et system som er rettferdig, som har rettssikkerhet, som ikke tar fra folk muligheter uten grunn, men som først og fremst er der for å ivareta nasjonal sikkerhet. Hvilke spørsmål som stilles, og hvilke spørsmål det er rimelig å tåle å bli stilt, kan ikke jeg mene noe om her og nå. Det tenker jeg er opp til forvaltningsmyndigheten å vurdere ut fra de føringene som er gitt.

Det som har vært viktig for regjeringen, er å gå gjennom rutinene, slik at vi er sikre på at man faktisk får individuelle vurderinger. Men det kan også være noen tilfeller hvor det blir avslag på grunn av forhold som handler om individet eller noen man har nær.

Sofie Marhaug (R) [12:05:53]: Her hører jeg at statsråden prøver å framstille dette som bare en forlengelse av eksisterende praksis, og at ingenting har forandret seg, men det er jo vanskelig å komme utenom at dette henger sammen med fjerde energimarkedspakke og elektrisitetsforordningen, som gir disse RCC-ene konkrete fullmakter. Det synes jeg det er skremmende at man tar så lett på, selv om man begrunner det med at man allerede har et samarbeid fra før av.

Jeg vil spørre litt videre om fjerde energimarkedspakke. Tidligere i dag ble det sagt at dette ikke vil påvirke prisen i Norge. Vi kan bare sette en makspris på strøm, sa statsråden, men fjerde elmarkedsdirektiv artikkel 5 sier at elektrisitetsleverandørene fritt skal kunne fastsette den pris til hvilken de leverer elektrisitet til kundene. Vi har altså ikke muligheten i fjerde energimarkedspakke til å regulere prisen. Er statsråden enig i det?

Statsråd Terje Aasland [12:06:57]: La meg aller først understreke at for Statnett gjelder regelverket i den tredje energimarkedspakken og etterfølgende forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen, og som er gjennomført som lovgivning i Norge. Den forutsetningen ligger til grunn for Statnetts deltakelse i RCC-arbeidet, og de må forholde seg til det regelverket som er hjemlet i Stortinget, og som er hjemlet i Norge.

Til spørsmålet om at en kan sette en fastpris: Jeg har sagt at strømprisutvalget redegjør godt for konsekvensene av det. Vi kan selvfølgelig sette en makspris, som Rødt har foreslått i tilknytning til strømstøtteordningen, med det systemet vi har, og med det systemet som følger av fjerde pakke, sånn som jeg vurderer det. Det er fullt mulig å gjøre tiltak i sluttbrukermarkedet, men det har noen negative konsekvenser som jeg tror det er viktig å være klar over.

Sofie Marhaug (R) [12:08:01]: Det er ikke maks strømstøtte Rødt har foreslått. Rødt har foreslått å gå inn og si at man ikke skal kunne ta betalt mer enn så og så mye i forhold til hva som er kostprisen. Så det er ikke det samme. Det er heller ikke riktig å late som at RCC-ene ikke har noe med fjerde energimarkedspakke å gjøre. Jeg synes det er et uklart og rotete svar fra statsråden, der han prøver å dekke til i stedet for å åpne opp om hva som foregår, og om hvor grensene mellom tredje og fjerde energimarkedspakke går.

Men jeg vil stille et annet spørsmål. I dag har Fellesforbundets landsmøte vedtatt med stort flertall at de ønsker å gå ut av ACER og tredje energimarkedspakke. Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energibyrået ACER. Det samme ønsker Senterpartiet. Kan statsråden kommentere dette vedtaket?

Statsråd Terje Aasland [12:09:06]: La meg aller først understreke at jeg ikke bortforklarer noe som helst, eller prøver å usynliggjøre det. RCC-ene er opprettet gjennom den nye elektrisitetsforordningen, fordi den har bestemmelser om dette. Så understreker jeg at Statnett må forholde seg til det regelverket som er vedtatt i Norge, av Stortinget, i deres arbeid i dette RCC-et, som altså er en erstatning for det som var tidligere, med regionale sikkerhetssentre. Det er forutsetningen. Det er ikke noe forsøk på å bortforklare noe som helst; det er en tydeliggjøring av hvilke regler Statnett må forholde seg til. Det var også det som var utgangspunktet for spørsmålet fra representanten.

Så til Fellesforbundets landsmøte: Jeg synes det er bra at Fellesforbundet fatter sine vedtak. Stortinget har vedtatt at vi skal tilslutte oss tredje energimarkedspakke. Vi har EØS-avtalen som fundament. Den tror jeg er viktig også for Fellesforbundets medlemmer. Den danner grunnlaget, og det er det jeg velger å forholde meg til. Men vi har et veldig klart mål om tilstrekkelig tilgang på rimelig energi som grunnlag også i Norge.

Tobias Drevland Lund (R) [12:13:32]: Jeg takker for svaret. Statsråden nevner også flere tiltak som Rødt er enig i, og det er jeg glad for. Men jeg er litt usikker på om statsråden tar inn over seg krisen i byggenæringen, og egentlig boligkrisen som – i ytterste konsekvens – folk blir utsatt for akkurat nå. E24 skrev 21. oktober at i andre kvartal i år var det hele 325 konkurser innen bygg og anlegg, 12 pst. flere enn i samme kvartal i fjor. Samtidig er igangsettinger av boliger nesten halvert sammenlignet med de siste årene.

Jeg var på høring om statsbudsjettet i kommunalkomiteen i går, og da la jeg merke til de forfriskende utspillene og den klare og tydelige talen fra bl.a. Norske Boligbyggelags Landsforbund, Boligprodusentenes Forening og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg. De sa alle at her trengs det en mye mer aktiv stat. Et av tiltakene de tok opp, var å styrke Husbanken, at det var helt nødvendig. Det nevner også statsråden, men det som er foreslått i statsbudsjettet, står ikke i stil med det som faktisk trengs å gjøres med Husbanken. Så mitt spørsmål til statsråden er om han vil gjennomføre en mye mer aktiv boligpolitikk, bl.a. en styrking av Husbanken, i årene framover.

Statsråd Erling Sande [12:14:40]: Eg håpar ikkje representanten fekk inntrykk av at regjeringa ikkje følgjer denne krevjande situasjonen, for det gjer vi. Eg sluttar meg til beskrivinga av at marknaden for tida er svært krevjande. Noko av dette bildet er den overordna økonomiske situasjonen, dei økonomiske konjunkturane som landet er inne i. Difor er veldig mykje av det arbeidet som regjeringa gjer i den store politikken og i den økonomiske politikken, viktig, ved å prøve å dempe prisveksten. For det er klart at prisvekst dreg opp kostnadene på bustader, det gjer det dyrare å byggje, og det gjer det vanskelegare for dei som skal kjøpe desse bustadene. Så det å kontrollere pris- og renteveksten er eit eksempel på eit grep som heile regjeringa jobbar med, og som er viktig for å imøtekome den situasjonen.

Så har eg òg peika på dei konkrete verkemidla i Husbanken og det vi gjer på forenkling, for det kan faktisk bety ganske mykje i eit lengre perspektiv.

Tobias Drevland Lund (R) [12:15:42]: Jeg takker for svaret. Det er jo krise når studenter i de store byene må overby hverandre på leie for å få en plass å bo, og når en sykepleier i Oslo med sykepleierinntekt kan kjøpe 1 pst. av boligene på markedet. I et eksempel i LOs fagarbeiderindeks er det en som jobber heltid i barnehage, og en som jobber deltid i butikk, og de kan kjøpe 0,2 pst. av boligene på markedet. Samtidig er det slik at med en gang man putter nøkkelen i nøkkelhullet i distriktene, synker verdien på boligen. Så dette er ganske komplekst, og det tror jeg også statsråden er veldig klar over. Det jeg likevel vil utfordre ministeren på, er om vi kan vente oss mye mer kraftfulle grep i regjeringens boligmelding, som kommer, og om den klarer å gjøre noe med det som i dag er sannheten, nemlig at boligdrømmen for altfor mange i disse dager forblir nettopp en drøm.

Statsråd Erling Sande [12:16:35]: No kjem det mange innspel, både frå bransjen og frå andre som kjenner næringa godt, og det er også politiske innspel, som representanten peikar på, og dette er innspel som vi frå regjeringa si side tek imot. Det er viktige innspel, og dei blir viktige i utforminga av meldinga. Så blir òg Stortinget involvert når meldinga kjem hit, og då reknar eg også med at Stortinget vil gje dette området merksemd og kome med innspel i den samanhengen, slik at vi får sett fokus på det som eg er heilt einig med representanten i er eit viktig område og ei utfordring for samfunnet no.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:21:04]: Takk for svaret.

Det er avgjørende viktig, slik vi ser det, at Norges posisjoner blir godt kjent, og at vi helst får det som vi vil, selv om det selvfølgelig er en forhandling. I vedtaket fra EUs klima- og miljøministre skjerpes reglene som skal omfatte tettsteder med mer enn 1 250 pe, dvs. ca. 1 000 innbyggere. Blir dette vedtatt, må alle tettsteder med mer enn 1 000 innbyggere bygge felles renseanlegg for å kunne ha utslipp til innsjø eller sjø.

Hvilke direkte konsekvenser ser statsråden at dette vil ha for norske lokalsamfunn langs hele kysten dersom det ikke åpnes for særnorske tilpasninger?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:21:51]: Nøyaktig hvilke kostnader et sånt forslag vil ha, hvis det blir vedtatt, er ting som vi må utrede nærmere, og som vi ser grundig på. Men det er ingen tvil om at vi ser at gjennomføringen av det reviderte direktivet, slik det ligger nå, vil være kostbart, og det vil være utfordrende for mange. Det er en av grunnene til at jeg er så tydelig på at vi skal bruke det rommet vi har for å påvirke, at vi skal være tydelige på hva vi mener man burde gjøre for å legge bedre til rette for at direktivet kan virke godt etter sin hensikt, og at kostnadene kan være forholdsmessige med hensyn til de fordelene det vil ha. Det skal vi sørge for å legge godt til rette for framover ved å bruke de påvirkningskanalene vi har.

Anne Kristine Linnestad (H) [12:22:43]: Ministeren innledet også med å nevne Oslofjorden, og skal vi sammen redde denne fra å dø, må det satses på renseanlegg som fjerner nitrogen i alle kommuner på Østlandet, og landbruket må fortsette å omstille seg.

I Oslofjorden er det i tillegg store mengder marint søppel. Et ukjent antall fritidsbåter er dumpet, og det er spøkelsesteiner og annet forlatt fiskeutstyr som bidrar til å forurense fjorden. Derfor vil jeg gjerne spørre statsråden hva han mener skal til for at så mange som mulig av disse dumpede fritidsbåtene og mest mulig av det marine søppelet i Oslofjorden samles opp og fjernes.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:23:24]: Det er ingen tvil om at tilstanden i Oslofjorden er bekymringsfull. Det er en av grunnene til at regjeringen har lansert et kraftløft for Oslofjorden, med mange konkrete tiltak og gode prosesser med tanke på dialog for å legge til rette for at vi gjør noe med den tilstanden som er der.

Neste statusrapport for Oslofjorden kommer 7. november. Den blir viktig for oss for å se hvordan det kraftløftet og de tiltakene vi har gjennomført så langt, har virket.

Så er jeg helt sikker på at både de konkrete utfordringene som representanten nevner, og helheten i det som vi trenger å få til for å gjøre noe med tilstanden i Oslofjorden, er noe vi skal komme tilbake til etter at statusrapporten er lagt fram, sånn at vi er sikre på at det kraftløftet virker etter sin intensjon.

Bjørnar Moxnes (R) [12:27:29]: Dette er godt å høre, for det er jo et kystopprør i Norge av en grunn. Mens det koker av fisk i havet, har 29 kommuner mistet all villfiskindustri. Ni kommuner har mistet alle fiskemottak, og en rekke kommuner har mistet mange fiskemottak. Vi ser også at trålerne sender fisken ut av landet i stedet for at den skaper arbeidsplasser i norske kystsamfunn. To av tre av all eksportert fisk går ubearbeidet rett ut av landet. Nå har folk langs kysten fått nok og krever at fisken skal tilhøre folket og ikke kvotebaronene. Dette er ikke et lokalt spørsmål eller et Nord-Norge-spørsmål; dette med folkets felles eierskap til fisken i havet er et strategisk spørsmål for hele nasjonen. Er statsråden enig i at det er uheldig at norsk fiskeripolitikk har ført til flere arbeidsplasser i Polen og Kina enn langs norskekysten?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:28:33]: Det har vært en utvikling i fiskerinæringen som i den siste tiden har gått i feil retning. Det har Riksrevisjonen tydelig vist, at mer av ressursene er blitt samlet på færre hender. Men det er også viktig å ha med seg historikken her. Det var en tid da fiskerne sto med lua i hånden og ikke tjente penger, og dette må vi også ha med oss når vi ser på utviklingen av fiskerinæringen.

For det er viktig at når man driver med fiske, skal man kunne leve av det, og at kystsamfunnene skal få igjen mer gjennom aktivitet, gjennom arbeidsplasser, og at vi skal bygge lokalsamfunn langs hele kysten. Det kommer til å være bærende i mitt arbeid som fiskeri- og havminister. Å sørge for at vi får forvaltet ressursene på en sånn måte at vi sikrer at industrien har tilgang på råstoff hele året, og at vi skaper helårlige arbeidsplasser, gjør det mer attraktivt og bra å jobbe også i industrien.

Bjørnar Moxnes (R) [12:29:36]: I Klassekampen denne uken inviterer Høyre regjeringen til samarbeid om et såkalt bredt forlik i fiskeripolitikken, og Høyres Olve Grotle advarer mot å flytte kvoter. Han virker å være ganske så fornøyd med dagens fiskeripolitikk og framsnakker såkalt forutsigbare rammer – i praksis for kvotebaronene. Men skal vi ta Riksrevisjonens kritikk på alvor, vil dette være forutsigbare rammer for at det blir færre lokale mottak og arbeidsplasser og mindre grunnlag for bosetting, og at det også blir vanskeligere for unge i næringen å etablere seg, sånn det har blitt med disse omsettelige, skyhøye kvotene.

Vil statsråden i stedet for å lytte til Høyre bruke det historisk sterke venstresideflertallet i Stortinget for å svare ut Riksrevisjonens rapport og – som Myrseth sa i det første svaret sitt – styrke kystsamfunnene? Eller vil statsråden heller gå hånd i hånd med Høyre, i retning av mindre mangfold i næringen og mer makt til de største?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:30:44]: Jeg tror at de som har fulgt med på denne salen i de siste årene, og ikke minst for to år siden og seks år siden, vet godt hva mitt standpunkt har vært. Jeg var heller ikke fornøyd med det som ble lagt fram sist, og som ble vedtatt. Så at representantene fra Høyre er fornøyd med fiskeripolitikken som er i dag, som de selv har innført, tenker jeg at ikke er så rart. Men for regjeringens del, og for min del, er det viktig at vi legger fram en politikk som vi mener er riktig for kysten. Nå har jeg sagt litt om hva som ligger til grunn for det. Det handler om mer rettferdig fordeling, det handler om å skape arbeidsplasser som er trygge, å bygge lokalsamfunn, og at vi selvfølgelig skal svare på de utfordringene og den kritikken som Riksrevisjonen har kommet med.

Så håper jeg at den politikken vi legger fram for kysten, vil være såpass god at det vil være bred tilslutning til den.

Hege Bae Nyholt (R) [12:35:06]: Jeg har registrert at statsråden i sitt tidligere virke i Stavanger har vært opptatt av å gjennomføre rød-grønn politikk i praksis, noe som lover godt for statsrådens virke. Regjeringen har helt legitimt ment å stramme inn overfor kommersielle barnehager, men det har dessverre også rammet en del ideelle barnehager, for private barnehager er ikke én og samme ting. Det finnes ideelle, og det finnes kommersielle, og de driftes ulikt og med ulik motivasjon. Vi er helt avhengige av å få en definisjon som skiller disse to, for å kunne ivareta det store mangfoldet vi ønsker og likevel kunne stramme inn overfor de kommersielle, og aller helst fase dem ut. Når kan vi forvente en slik definisjon?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:35:49]: Vi har de siste årene sett at verdier som har blitt bygd opp av fellesskapets midler, har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse for sektoren, og jeg er, som representanten, bekymret over den høye aktivitet innen oppkjøp av barnehageeiendom. Det er en utvikling jeg ønsker å snu.

Når det gjelder den konkrete definisjonen, er dette noe jeg vil komme nærmere tilbake til når de konkrete forslagene blir sendt ut på høring, som skjer om kort tid.

Hege Bae Nyholt (R) [12:36:35]: Jeg føler meg som et barn i desember som venter utålmodig og desperat på at julaften skal komme, og kanskje framstår jeg også sånn for statsråden – det vil tiden vise. Men det er slik at en rekke folk har blitt veldig rike på barnehager og barnehageeiendommer. De har blitt så rike at de har flyttet til Sveits – barna deres flytter også til Sveits – og det er en enorm lekkasje fra vår felles velferd. Så jeg må spørre statsråden: Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at man ikke lenger skal kunne ta ut profitt fra vår felles velferd? Vil julaften komme også for velferdsstaten?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:37:15]: Jeg er kjent med representantens sterke engasjement for barnehagene og innholdet i dem. Det er et engasjement jeg deler.

Vi vil sende dette ut på høring innen kort tid. Jeg forstår veldig godt at representanten er utålmodig – det er jeg også – men vi vil komme nærmere tilbake til hvordan innretningen konkret vil bli, og jeg ser fram til den debatten i Stortinget.