Sveinung Stensland (H) [13:07:45 ] : Regjeringen har varslet
at de vil gjennomføre en såkalt tillitsreform i offentlig sektor.
Jeg tror ikke så mange helt har fått taket på hva den reformen er
for noe. Samtidig ser vi at politiet blir detaljstyrt i større og
større grad. En oppretter nye politikontorer – mot faglige råd –
en detaljerer bemanningskravene, og plutselig fikk vi en ny politiutdanning
i Alta, uten at det har vært særlig debatt om det på forhånd, og
samtidig som over 400 personer med politiutdanning står uten jobb.
Sist ute er Økokrims bedragerienhet, som ble lagt et sted på tvers
av det som ble anbefalt av Økokrim, og med en ekstrakostnad på 15 mill. kr.
Igjen og igjen
blir politifaglige anbefalinger satt til side til fordel for politiske
hensyn. Vi ser nå en uro i politiet en må langt tilbake i tid for
å oppleve. Det er oppsiktsvekkende når både fagforeninger, Kripos,
Politidirektoratet og flere politimestre er samstemt om at politiet
sliter med å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Det er behov for
å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre mer
langsiktig og forutsigbar styring. Det har over tid, også under
vår regjering, vært for kort perspektiv i ressursbehandlingen i
politiet. Det er rett og slett for kort tid fra årets budsjett blir
vedtatt, til dette skal materialisere seg som driftsrammer i distriktene.
Det gir jojoeffekter, det gir flere midlertidige stillinger, og
det blir uforutsigbart både for ledelse og for de ansatte ute i
politidistriktene.
Jeg mener at vi,
uavhengig av hvor mye som blir bevilget, må tenke annerledes i styringen
av politiet. Vi må skape rom for god ledelse i politiet, og vi må
gi en lengre horisont. Det er lettere å styre når en har blikket
opp og frem. Vi ser stadig tendenser til at politiet styres ad hoc, etter
aktuelle saker i samfunnsdebatten, og en mister gjerne blikket for
de langsiktige målene for politiet. Politiet har behov for en langtidsplan,
gjerne en tilhørende økonomiplan, og om mulig også et investeringsbudsjett som
er mer frikoblet fra driftsbudsjettet. Det vil gi en mer stabil
styring av politiet. Det vil også fordre en annerledes budsjettmodell.
Alt dette er ting som vi ikke kan løse i budsjettdebatten i Stortinget.
Det er et langsiktig arbeid, det må gis tid, og det må gjøres fra
regjeringshold og ikke herfra.
Det er også behov
for en ny debatt om hva slags oppgaver politiet skal ha i samfunnet.
Den forrige politirollemeldingen, som alle senere reformer har bygd
på, ble lagt frem i 1981 – for 42 år siden. Samfunnet og politiet har
utviklet seg etter den tid, og politirollemeldingen er mindre og
mindre relevant.
Flere ansatteorganisasjoner
i politiet har i et felles brev i september foreslått at det så
snart som mulig blir igangsatt arbeid med et nytt politifaglig råd
med henblikk på å legge premisser for statsbudsjettet for 2025. De
har også foreslått at det settes i gang et offentlig utvalg som
blir bedt om å utrede politiets rolle i et bredt samfunnsmessig
perspektiv, herunder arbeidsdeling mellom politi og andre offentlige
etater og instanser. Dette er gode forslag fra de organiserte. Det
gir uttrykk for en konstruktiv linje fra de ansatte. Å ta de ansatte
på alvor er å vise tillit. Jeg tror de ansatte i politiet ikke opplever
å bli tatt på alvor for tiden. Det hadde vært en god start for bedre
tillit å gjøre nettopp det – heller det enn en tillitsreform ingen
helt skjønner hva er.
Så da spør jeg:
Hvordan vil statsråden arbeide for å redusere detaljstyringen av
politiet, og vil statsråden ta initiativ til en langtidsplan for
politiet?
Statsråd Emilie Mehl [13:11:54 ] : Jeg vil starte med å ta
opp et par ting som ble sagt i representantens innlegg. Jeg opplever
at selv om spørsmålet her dreier seg om redusert detaljstyring i
politiet og tillitsreformen, brukes dette som en inngang til å framføre
mye av Høyres argumentasjon i politipolitikken. Det spørres også om
man vil ta initiativ til en langtidsplan for politiet, noe jeg tidligere
har sagt at vi har til vurdering.
Hvis vi går noen
år tilbake i tid – da var ikke jeg justis- og beredskapsminister,
da var jeg stortingsrepresentant, og Høyre hadde akkurat gjennomført
nærpolitireformen – satt vi her i salen og diskuterte ganske mye
kritikk mot den daværende regjeringen, med Høyre, fordi man hadde
gjennomført en nærpolitireform som ikke var finansiert godt nok.
Det gjorde at ja, man fikk bygd opp en del viktige fagmiljøer og
enheter i politiet, men det var altfor lite ressurser til å klare
å fylle opp strukturen ute i politidistriktene.
Hvis Høyre hadde
lagt fram en langtidsplan for politiet da de satt i regjering, altså
for litt over to og et halvt år siden, ville den fortsatt ikke hatt
mulighet til å ta inn over seg mange av de utfordringene som har
oppstått etterpå. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering,
har veldig mye skjedd som påvirker politibudsjettene, noe som gjør
at vi nå har en veldig krevende økonomisituasjon i politiet som
kommer på toppen av den nærpolitireformen som ble gjennomført. Vi
fikk en krig i våre nærområder, i Ukraina, veldig kort tid etter
at vi kom inn. Det har vært en strømpriskrise. Nå har vi en krig
i Midtøsten, og i sommer hadde vi ekstremvær. Mange av de tingene
som brukes som argument for å ha en langtidsplan, har skjedd etter
Høyres forrige periode, og det er egentlig ikke så veldig lenge
siden.
Jeg ville bare
si det, sånn at vi har det med oss som et bakteppe i det videre.
Regjeringen vil
ha en tillitsreform i offentlig sektor, og det er et viktig prosjekt
for oss. Vi jobber med å redusere detaljstyringen og øke handlingsrommet
for virksomhetene, men det handler jo ikke om hvorvidt vi skal føre
politikk for politiet eller ikke. Det handler bl.a. om hvilke rapporteringskrav
vi har i tildelingsbrevene. Tildelingsbrevene har over mange år
vært ganske detaljerte og fulle av mange rapporteringskrav. Vi har
over tid jobbet for å forenkle og fjerne detaljerte rapporteringskrav.
Tillitsreformen
innebærer også at jeg ikke har noen intensjon om å sette i gang
nye sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange
ansvarslinjer fra beslutningstaker til dem som skal gjøre jobben
i førstelinjen. For meg handler tillitsreformen mye om at de som er
i førstelinjen, har tid og tillit til å gi bedre tjenester. Det
betyr at vi må ha få, tydelige og relevante mål for sektoren. Vi
må ha en justissektor som forebygger bedre, hvor ressursene er tilgjengelige
og finner hverandre, og hvor politiet og nødetatene er til stede
i hele landet.
Dialog med virksomhetene
og arbeidstakerorganisasjonene er viktig når vi jobber med tillitsreformen,
og derfor har vi også gjennomført møter og bedt om skriftlige innspill
for hvordan vi kan implementere den i justis- og beredskapssektoren.
Også der har det kommet flere innspill om behovet for å redusere
detaljstyringen i politiet. Det var bakgrunnen for at vi har gjennomført en
spesiell gjennomgang av styringssignaler og rapporteringskrav i
politiet, noe som har resultert i færre styringsparametere med definert
ambisjonsnivå fra departementet til Politidirektoratet, og at Politidirektoratet også
har redusert de interne styringskravene i 2023.
Sveinung Stensland (H) [13:16:12 ] : Jeg opplever ikke at jeg
fikk så mange svar her, annet enn at justisministeren mente jeg
snakket om Høyres politikk. Vel, det jeg målbar, er jo det som kommer
av innspill fra alle mulige aktører der ute. Når Politidirektoratet,
POD, er ute og kritiserer budsjettet for at det er for svakt, blir
det som hvis Helsedirektoratet hadde gått ut og sagt at helsebudsjettet
er så dårlig at vi ikke kan drive sykehusene. Det er faktisk absurd
– jeg vil bruke det uttrykket – når POD gjør nettopp det. Det er
ikke politikk, det er bare å oppsummere status. Senest i dag har
noen av oss vært i møte med tillitsvalgte i politiet i Rogaland.
Det de forteller, er ikke bra.
Når jeg tar opp
dette spørsmålet, handler det ikke om hvem som har gjort hva, det
handler ikke om hvem som har bevilget hvor mye, det handler ikke
om hva som skjer i verden rundt oss, men det handler om hvordan
vi kan planlegge bedre. Hvordan kan vi skaffe mer forutsigbarhet?
Hvordan kan vi få en litt mer langsiktig styring? Er det rom for
å få på plass en langtidsplan? Det opplevde jeg ikke at jeg fikk
svar på.
Et begrep som
brukes mye, er et litt vanskelig ord: ressursallokeringsmodellen,
RAM. Det er interessant. Jeg tar med meg litt fra helsepolitikken:
Da vi fastsatte lignende fordeling mellom helseforetakene, var det
en stor prosess, og det var skjevheter. Så var det enda en ny, stor
prosess, det var innom i regjering, det var innom i storting, det
var en politisk og demokratisk prosess rundt det. Men RAM blir bare
fastsatt, og det er veldig vanskelig for noen i det hele tatt å
skjønne hvordan den blir fastsatt, og det er veldig vanskelig å
kontrollere den. Det jeg også stiller spørsmål ved, er: Er det den
rette måten å gjøre det på? Hvis vi hadde hatt en god prosess rundt
en langtidsplan, på samme måte som vi har med langtidsplanen for
Forsvaret, hadde vi kanskje fått et bedre syn på hvordan dette var.
Dette er bakgrunnen
for min interpellasjon. Jeg hadde håpet at vi skulle legge vekk
partipolitikken i det. Jeg brukte noen eksempler på den misnøyen
vi ser der ute, som jeg tror hadde vært mindre hvis folk visste
hvor vi skal. Det er det som er noe av hovedkritikken akkurat nå,
at det føres en justispolitikk uten retning. Det er det ikke jeg
som har funnet på, det er det noen ansatte i politiet som har sagt
høyt på NRK.
Statsråd Emilie Mehl [13:19:06 ] : Stensland begynner sitt
andre innlegg med å vise til at POD har sagt at budsjettet er for
svakt. Vel, budsjettdebatten skal vi ha senere i høst.
Representanten
har lagt fram en interpellasjon om hvordan man skal redusere detaljstyring
i politiet, og det var det jeg svarte på i mitt første innlegg.
Jeg sa at når det gjelder initiativet til en langtidsplan, er det
noe man må vurdere over tid. En av grunnene til at det ikke er helt rett
fram, er det budsjettreglementet som vi alle forholder oss til,
som ligger til grunn for Stortingets behandling, nemlig et ettårsprinsipp
for utarbeidelsen av statsbudsjettet. Vi har et grunnleggende prinsipp
i Norge om at statsbudsjettet skal føres for ett år av gangen, og
det gjelder for politiet som for andre virksomheter. Det skal sørge
for en god oversikt over utgifter og inntekter, og at man kan gjøre
tilpasninger hvis noe skjer, som Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i regjering f.eks. har gjort knyttet til den ekstraordinære situasjonen
som har oppstått for Ukraina, eller som forrige regjering måtte
gjøre på grunn av pandemien.
Det er litt vanskelig
å få tak i hva representanten egentlig ønsker å oppnå med denne
interpellasjonen. For oss har det i hvert fall vært viktig at vi
reduserer rapporteringskrav og detaljstyring, som både binder opp ressurser
i byråkrati, og som gjør at det som skal gjøres av jobb ute i politidistriktene,
ute i førstelinjen, blir vanskelig. Man har gjort en gjennomgang
av styringssignaler og rapporteringskrav. Det er hele tiden en vanskelig balanse
mellom hva som skal være de overordnede politiske prioriteringene,
og hvor langt vi skal gå inn og gi føringer til politidistriktene.
I sitt innlegg
trakk representanten fram som eksempel en tilbakemelding fra tillitsvalgte
i politiet i Rogaland, og jeg antar at det var knyttet til Spiderweb.
Det er en sak som er besluttet av politiet i Sør-Vest politidistrikt
selv, og hvor det ville vært detaljstyring hvis jeg la meg opp i
det, så det som kommer fra Høyre i denne saken, er ikke helt ensartet.
Det er i hvert
fall viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ha en seriøs
styring av politipolitikken. Det innebærer at når det skjer endringer
i forholdene rundt oss, må vi tilpasse oss, f.eks. i budsjettene,
samtidig som vi jobber med å redusere rapporteringskrav som vanskeliggjør
politiets arbeid.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:22:00 ] : En tillitsreform i offentlig
sektor er helt nødvendig. Gjennom høyreregjeringens styring over
flere år har vi sett en manglende tillit til offentlig sektor. Arbeiderpartiet
har tro på offentlig sektor og vet at bl.a. tjenestetilbudene som utgjør
vår velferdsstat, er grunnlaget for vårt samfunns resiliens. Arbeiderpartiet
har grunnleggende tro på at høy tillit i offentlig sektor fører
til bedre kvalitet på tjenestene og mer effektiv oppgaveløsning.
Vi tror at det er de som har skoene på, som best vet hvilke oppgaver som
kan flyttes ut, hvor avgjørelsene bør tas, og hva som er meningsløs,
og hva som er viktig målstyring og rapportering.
Vi tror at dersom
ansatte får mer tid og rom til å bruke sin kompetanse på det de
først og fremst er ansatt for, vil ressursene i det offentlige bli
brukt bedre, og brukerne vil få bedre tjenester. Tillitsreformen
kan derfor handle om å legge til rette for at medarbeidere skaper bedre
resultater gjennom å utnytte sin kompetanse, ta større ansvar, vise
initiativ og kreativitet og å benytte det økte handlingsrommet som
en tillitsreform kan skape, i sin egen arbeidshverdag. Derfor er
vi bl.a. opptatt av å stoppe uhensiktsmessig kontroll og at regelstyringen
reduseres.
Dette er ikke
noe regjeringen har kommet opp med kun etter eget forgodtbefinnende.
Grunnlaget for tillitsreformen er lagt i et tett samarbeid med de
ansattes representanter, som med sitt erfaringsgrunnlag fra arbeidsplassen
kunne peke på hva som fungerer, og hva som kan bli bedre.
Med all respekt
for interpellanten vil jeg si at det er et blindspor å gå løs på
opprettelse av tjenestestedene i denne anledning. Om det skulle
gjøres, vil jeg si: Det er da mye mer detaljstyrende å legge ned
122 tjenestesteder enn det er å opprette 20. Derimot er det helt
i takt med tillitsreformen at regjeringen jobber med å redusere
detaljstyringen og dermed øker handlingsrommet for våre virksomheter.
At regjeringen ikke setter i gang sentraliserende reformer som skaper
store enheter med lange avstander fra beslutningstaker til dem som
utfører jobben i førstelinjen, er også i takt med tillitsreformen.
At regjeringen
har tett dialog med virksomhetene og arbeidstakerorganisasjonene,
er essensielt for å treffe tiltak i lys av tillitsreformen. Statsråden
gjorde rede for dette i sitt innlegg, og vi ser at denne formen
for arbeid allerede har gitt gode resultater i sektoren.
Så vil jeg til
slutt si et par ord knyttet til langtidsplan for politiet. Det kan
være flere gode grunner til å lage et langsiktig planarbeid for
politiet, slik bl.a. arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av.
Da regjeringen opprettet totalberedskapskommisjonen og forsvarskommisjonen,
var dette nettopp med tanke på å styrke den langsiktige planleggingen
innenfor beredskapsfeltet. Når disse kommisjonenes arbeid nå skal
effektueres, er det essensielt at nettopp de berørte sektorene,
med partene, er en naturlig del av den videre prosessen. Derfor
er jeg glad for at statsråden understreket nettopp dette. Arbeiderpartiet
er opptatt av at kommisjonenes arbeid følges opp, og at dette vil
føre til langsiktig planlegging, også for den sivile beredskapen,
som nettopp politiet står i spissen for.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:25:45 ] : Norsk politi står i
en krise, en krise som – dersom man snakker med ansatte i politiet
– aldri har vært tilsvarende til stede i nyere tid. Det forsterkes
av det jeg vil definere som en perfekt storm, et sammenfall av forhold
som delvis regjeringen og regjeringspartiene er skyldige i, og som delvis
handler om eksterne faktorer.
Det handler om
en eksplosiv økning i kriminalitet, særlig kriminalitet blant de
yngste. Det handler om en nedgang i oppklaringsprosent. Det handler
om import av svenske kriminelle nettverk. Det skjer altså samtidig som
regjeringen med viten og vilje nedprioriterer og nedbygger norsk
politi. Når det skjer samtidig som man detaljstyrer det samme politiet
og forteller politiledere hvordan de skal bruke sine budsjetter
nesten på mikronivå, er vi på ville veier. Det er det vi ser i dag,
det er det vi ser resultatet av i dag. Når slikt som Spiderweb nedlegges,
er det fordi man ikke i tilstrekkelig grad har stilt opp med de
ressursene politiet trenger for å gjennomføre sitt oppdrag. Samtidig
tvinger man altså det samme politiet til å opprette politikontor
der det nesten ikke finnes kriminalitet.
Den situasjonen
politiet nå står i, er et alvorlig politisk ansvar. Det er i den
sammenheng at jeg synes det er forbilledlig av representanten Stensland
fra Høyre å ta opp forslag om – eller i hvert fall drøfte – å innføre
en langtidsplan for politiet, etter vilkår og modell av det Forsvaret
opererer med. Vi har en langtidsplan for Forsvaret som vedtas her
i denne sal. Jeg tror det er en forutsetning for å kunne gi politiet
den forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne drive langsiktig
og godt politiarbeid. Det er den nærmeste og mest åpenbare problembeskrivelsen
som både Politiets Fellesforbund og ansatte i politiet kommer med;
de uforutsigbare betingelsene de opererer under. Da bør man ta dette
forslaget på alvor.
Fremskrittspartiet
støtter opprettelsen av en langtidsplan for politiet. Vi kommer
til å fremme forslag om det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, og
vi håper at det etter hvert også etableres en forståelse som gjør
at vi med tid og stunder kan danne flertall for det i Stortinget.
Det er en forutsetning for å lykkes, når man ser den jojoeffekten
politiet stadig utsettes for, med opp- og nedbemanninger, med uforutsigbare
budsjetter og – på toppen av det hele – med detaljstyring fra politisk
nivå. Når man samtidig ikke kan prioritere å oppklare saker med
kjent gjerningsmann, skjønner man hva som er i ferd med å skje.
Tilliten til norsk politi forvitrer, og det er et politisk ansvar
at så skjer.
Vi er altså over
halvveis ut i denne stortingsperioden. Fremdeles hører vi statsråden
og representanter fra regjeringspartiene snakke om forrige regjering,
hva forrige regjering gjorde eller eventuelt ikke gjorde, og hva de
burde ha gjort. Det handler om at man på et eller annet tidspunkt
må skjønne at man har ansvar for den situasjonen Norge står i, den
situasjonen justissektoren er inne i, den situasjonen politiet opplever,
og ikke minst at borgere i landet opplever at politiet ikke er i
stand til å levere på sitt samfunnsoppdrag.
Det nytter ikke
å snakke om snøen som falt i fjor. Lytt til de oppsiktsvekkende
reaksjonene som kommer. Politidirektoratet sender ut en pressemelding
når statsbudsjettet legges fram, om at det er et for dårlig budsjett. Noe
tilsvarende har aldri skjedd i norsk historie. Det forteller noe
om hvor grunnleggende problematisk situasjonen i norsk politi er.
Nå er det på tide å våkne opp, nå er det på tide å se de røde lampene
blinke. Det er på tide å ta ansvar, og det er på tide at politiet
styrkes og gis forutsigbare rammebetingelser.
Sveinung Stensland (H) [13:30:59 ] : Selv om moren min er lærer,
er jeg ingen god pedagog, virker det som, så statsråden skjønte
ikke helt hva jeg ville oppnå med denne interpellasjonen. Det skal
jeg fortelle statsråden. Jeg vil ha en langtidsplan for politiet,
og jeg lurer på om regjeringen vil igangsette arbeidet med det.
Det var vel det jeg spurte om, og jeg har prøvd å beskrive hvorfor
vi trenger det. Det er Høyres politikk at vi vil ha en langtidsplan,
og det kommer det til å være når vi lager et stortingsprogram, men
vi styrer ikke landet nå – dessverre, synes jeg.
Når det er sagt,
kunne jeg skrevet under på innlegget til representanten Amundsen.
Det er på tide at regjeringen tar inn over seg at de styrer nå,
og det oppstår alltid noe. Det er en ting som er sikkert i et samfunn,
og det er at det alltid oppstår noe som gjør at vi må legge kursen litt
om. Det er egentlig det vi er ute etter. Vi må ha langsiktige mål,
men vi må også korrigere kursen underveis når en ser at det dukker
opp nye hindringer.
Det ble referert
til møtet vi hadde i dag med politiet i Rogaland, dvs. tillitsvalgte
i Sør-Vest politidistrikt og Politiets Fellesforbund. De tok opp
mye av det som jeg allerede hadde skrevet inn i denne interpellasjonen. Helt
tilfeldig hadde vi avtalt dette møtet for flere uker siden, så det
er tilfeldig at det var samme dag, men jeg skal kort fortelle om
de fire utfordringene jeg fikk, så har jeg overbrakt det med en
gang.
De ønsker en langtidsplan
for politiet. De vil ha en ny offentlig debatt og utredninger om
politiets rolle. De lurte på hvorfor Sør-Vest politidistrikt har
en oppklaringsprosent på 37,2 pst. når åtte av tolv politidistrikt har
50 pst. Som innbygger i Rogaland: Det finner jeg meg faktisk ikke
i. Sør-Vest politidistrikt har 1,51 politiansatte per 1 000 innbyggere.
Sør-Vest politidistrikt er et ganske dynamisk område. Det er mye
som skjer, mye inn og ut med arbeidskraft, og de har mye å gjøre.
De ba også om
rammer til å ansette flest mulig av de 400 nye politiutdannede uten
en stilling i politiet. Det var det de snakket om. Til slutt sa
de – og det var representanter fra de fleste partier til stede –
at når det gjaldt Spiderweb, hadde de tillitsvalgte i politiet ingen
problemer med beslutningen om å avvikle det. Det viktigste for dem
var at de var i stand til å etterforske det løpende kriminalitetsbildet,
og det er de ikke i stand til. Det var det de ville overbringe til
sine representanter på Stortinget. Det var et meget godt møte, og
punkt én var en langtidsplan. Jeg noterer at Fremskrittspartiet
og Høyre vil ha det, så får vi se hvor mange som hiver seg på.
Takk for debatten.
Statsråd Emilie Mehl [13:34:03 ] : Jeg synes det er fascinerende
å debattere med to erfarne menn som har vært på Stortinget lenge
– den ene har til og med vært justis- og beredskapsminister – som
ikke klarer å ta inn over seg at når man har gjennomført en kjempepolitireform,
ganske nylig, er det fortsatt en viktig del av historien om hvor
vi er i dag, og at når vi har en kjempeomfattende flyktningkrise,
en krig i våre nærområder, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og
en inflasjon som har vært mye høyere enn vi trodde den kunne bli,
påvirker det politibudsjettene og også forklaringen på hvor vi er
i dag. Med en så kortsiktig tenkning som de to forklarer her, argumenterer
man for en langtidsplan. Det henger ikke på greip i det hele tatt.
Jeg mener vi må
redusere detaljstyring og rapporteringskrav i politiet. Det gjør
vi bl.a. i tildelingsbrevene, i hvordan vi styrer politiet, men
jeg mener fortsatt at vi skal gjøre politiske prioriteringer, f.eks.
i budsjettene, i hva vi velger å gjøre når vi setter i gang arbeidet
med stortingsmeldinger. Derfor har f.eks. Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i budsjettene våre prioritert arbeidet med vold og overgrep mot
barn og vold i nære relasjoner. Vi har prioritert økonomisk kriminalitet,
vi har prioritert gjengkriminalitet og grensekryssende kriminalitet,
og vi har prioritert politidistriktene. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet
er imot de tingene, vil jeg gjerne høre det, men det er altså det
vi prioriterer, som de kaller detaljstyring. Den detaljstyringen
vi har jobbet med å redusere, er bl.a. rapporteringskrav som hang
igjen fra forrige regjering. Jeg mener at dette også er noen viktige sammenhenger
å ha med seg når vi står her og diskuterer dette.
Presidenten
[13:35:55 ]: Sak nr. 7 er dermed ferdigbehandlet.
Stortinget tar
pause i forhandlingene fram til votering kl. 14.
Stortinget gjenopptok
forhandlingene kl. 14.01.
President: Kari Henriksen