Stortinget - Møte torsdag den 16. november 2023

Dato: 16.11.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 41 S (2023–2024), jf. Prop. 141 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:03:14]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Samferdselsdepartementet (tilskot til godstogselskap etter ekstremvêret «Hans») (Innst. 41 S (2023–2024), jf. Prop. 141 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Ekstremvêret «Hans» har kosta det norske samfunnet dyrt og vart ei ubehageleg påminning om kor sårbar infrastrukturen vår er. Ei av dei viktigaste jernbanestrekningane i Noreg vart sett ut av spel då Randklev bru kollapsa. Når Rørosbanen har avgrensa kapasitet, kjenner både passasjerar og operatørar det på kroppen.

Togselskapa som driv med persontransport, får allereie dekt dei økonomiske tapa sine gjennom avtalar med Jernbanedirektoratet, men dei som driv med gods, har ikkje slike avtalar. Tog og bane er ikkje noko ein berre bestiller og får levert i morgon. Å drive med gods på jernbane krev langsiktig planlegging og vilje til å ta risiko. Det er faktisk berre to aktørar igjen i Noreg i dag, Onrail og CargoNet. Då skjønar vi at det er ein tøff marknad, og at vi må hegne om dei.

Regjeringa har varsla at arbeidet med å få på plass ei haldbar løysing på Dovrebanen har høgaste prioritet frå eit samla jernbanemiljø i Noreg. I mellomtida må vi ta vare på dei som tør å satse. Eg er difor glad for at ein samrøystes komité står bak innstillinga i dag, og takkar komiteen for samarbeidet når vi no legg 120 mill. kr på bordet for å sikre at godsoperatørane òg vert kompenserte for tapet dei vert påførte i tida då Dovrebanen er stengd.

Trond Helleland (H) []: Høyre slutter seg til innstillingen – den er som sagt enstemmig.

Vi kunne ha gjort dette til en lang debatt om hva som skjedde med Randklev bru. Det har vi hatt før, og vi kommer til å ha det siden. Jeg vil bare konstatere at her blir det gitt en erstatning, noe som er viktig.

Så har flertallet, det vil si regjeringspartiene og SV, noen merknader som handler om jernbanereformen og at den har skylden for det meste. Det kunne vi også ha brukt lang tid på å diskutere, og det har vi diskutert mange ganger før. Jeg konstaterer at vi er uenige om det, og jeg tror ikke det er organiseringen av jernbanen som har ført til at broen raste sammen, det var det ekstremværet som gjorde.

Rutiner og gjenoppbygging og andre saker knyttet til det vil vi også komme tilbake til senere i Stortinget, så jeg bare konstaterer at vi slutter oss til innstillingen. Det er viktig at godsselskapene får en erstatning, og det er viktig at en nå får på plass en løsning så raskt som mulig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi frå Framstegspartiet sluttar oss også til tilrådinga i saka, men vi har vore tydelege på at det er uhaldbart at ein ikkje får på plass ei midlertidig løysing for Randklev bru mykje raskare enn det ein har gjort, og vi har også vist til det framlegget vi hadde i trontaledebatten.

Her er det kompensasjon til operatørane for det som ekstremvêret «Hans» har påført. Men det ein må vere klar over, er at det er langt fleire det får negative konsekvensar for – og store kostnader – når f.eks. Randklev bru ramlar ned og togtilbodet nord–sør i Noreg stoppar fullstendig opp. I mitt fylke har vi Raumabanen. Det er sjølvsagt ingen tog som kjem derifrå og sørover, for den brua er stengd. Det rammar sjølvsagt næringslivet indirekte ganske brutalt etterpå, så her er det ekstrakostnader på ei rekkje andre område der ein vel også burde kompensert etter kvart, noko som ikkje ligg i denne saka.

Det er openbert ein debatt som vi kjem til å kome tilbake til, nemleg: Kvar er beredskapen? Korleis er det mogleg at vi ikkje har beredskap verken på det vi såg rundt Tretten bru, eller no rundt Randklev bru? Etter hendingane står ein der på bar bakke og er altså ikkje i stand til å få på plass alternative løysingar raskare enn det ein faktisk gjer. Det er bekymringsfullt, og det er uhaldbart at beredskapen er så dårleg i Noreg at ein ikkje klarer å handtere uføresette hendingar av ein slik karakter. Det er utilstrekkeleg, det er uhaldbart, vi kan ikkje ha det slik, og det må verte ein etterfølgjande debatt om korleis vi kan stille oss betre med omsyn til å møte vanskelege og store utfordringar.

Det er ein debatt det kjem til å verte meir rundt seinare, så det skal eg ikkje ta vidare her no. Det er som sagt ei samrøystes innstilling, som vi sluttar oss til.

Jone Blikra (A) []: Regjeringen vil tilrettelegge for mer gods på bane. Det er viktig, ikke minst i et klima- og miljøperspektiv. Tilskuddet vi nå behandler, er helt nødvendig og riktig for å sørge for å sikre selskapene og en fortsatt prioritering av gods på bane i framtiden. Samtidig tar regjeringen ansvar i den utfordrende tiden som godsoperatørene nå har. Ordningen er blitt tatt godt imot og er et godt virkemiddel for å komme over den vanskelige tiden. En understreker ikke minst at også for framtiden vil dette være viktig for å sikre selskapene en fortsatt god driftssituasjon for mer gods på bane.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Kollapsen av Randklev bru har hatt alvorlige konsekvenser for godstrafikken på Dovrebanen, og det har fått følgekonsekvenser for godstransporten i øvrige deler av landet vårt. Så mye gods som mulig er flyttet over på Rørosbanen, og persontrafikken på banen er redusert for å gi plass til flere godsavganger. Rørosbanen kan likevel ikke erstatte alt godset som ble fraktet på Dovrebanen. Derfor har Regjeringen gått inn for å gi godstogselskapene som er rammet av brukollapsen på Randklev bru, kompensasjon.

Det var tidskritisk å støtte godstogselskapene. Derfor benyttet regjeringen seg av anledningen bevilgningsreglementet gir, til å pådra utgifter uten dekning i bevilgning fra Stortinget. Slike utgifter skal begrenses til det som er strengt nødvendig. Utgifter som er pådratt innenfor denne fullmakten, inngår i forslaget til bevilgning på 120 mill. kr for 2023. Regjeringen har i tillegg foreslått en bevilgning på 150 mill. kr til å støtte togselskapene første halvår 2024.

Regjeringen legger dermed til rette for at godstransporten på bane opprettholdes i så stor grad som mulig. Uten støtteordningene ville vi kunne risikert konkurser i bransjen, og en kunne også risikert at godstrafikken på banen ville stabilisert seg på et lavere nivå enn før brukollapsen. Det er positivt at en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag om å støtte godstogselskapene så lenge det ikke er mulig å frakte gods på Dovrebanen.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at jernbanen kan ta en større del av godstrafikken, dette gir bedre trafikksikkerhet og er miljøvennlig. Det er altså helt nødvendig å støtte godstogselskapene så lenge det ikke er mulig å frakte gods på Dovrebanen.

Regjeringen legger fram forslag til ny nasjonal transportplan for 2025–2036 på vårparten. Her vil vi vurdere tiltak som gir bedre kapasitet for godstransport på bane og dermed bedre lønnsomhet for bransjen. Selv om vi selvfølgelig skulle vært ekstremværet foruten, så viser også vedlikehold og fornying av jernbanen at det har hatt en effekt. Under flommen i 2013 var det 200 skadesteder og 70 stoppende feil. I ettertid er det gjort mye for å øke kapasiteten til stikkrenner, rassikring og andre tiltak som gir bedre håndtering av store vannmengder. Dette førte til at det kun var 14 skadesteder og 7 stoppende feil under ekstremværet «Hans», selv om vannmengdene var betydelig større.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg høyrde kva statsråden sa om problematikken med Randklev bru, men statsråden var ikkje inne på noko om beredskap og korleis ein møter slike hendingar som det har vore både på Tretten bru og på Randklev bru. Eg opplever at ein har dårleg beredskap, at ein kjem seint i gang, og det får store konsekvensar på grunn av langvarig stenging av viktig infrastruktur.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva har statsråden gjort for å betre beredskapen, beredskap som er heilt nødvendig når slike hendingar oppstår?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hendelsene er ikke like. Et eksempel som sjelden trekkes fram her, er Badderen bru, hvor det gikk ni dager å få på plass en ny bro på E6 i nord da den falt sammen for halvannet år siden. Randklev bru, for å bruke det konkrete eksempelet, er en jernbanebro hvor det er 170 meter spenn som går over Lågen. En ny bro er ikke en hyllevare man får tak i for å sette på plass. Det er et krevende arbeid å få det til, og som representanten vel er kjent med, har det vært brukt betydelig tid for å avvente vannmengdene i Lågen før man kunne gå i gang med operasjonen med å løfte brolegemene ut. Det arbeidet er nå gjennomført, og i løpet av relativt kort tid får vi svaret på om disse broene lar seg gjenbruke. Det vil i så fall være godt nytt, det vil være den raskeste veien – tror man – for å få gjenopprettet kommunikasjonen på Dovrebanen. Det er selvfølgelig min prioritet, det er Bane NORs prioritet og det er Jernbanedirektoratets prioritet. Det er ingen som ønsker noe annet enn at dette skal gå så raskt som mulig, og det jobber vi for.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det som er litt av grunnlaget for spørsmålet mitt, gjeld ikkje berre kor raskt ein kan få på plass noko som har ramla ned. Beredskap er faktisk å hindre at slike ting skjer. Når det gjeld f.eks. Tretten bru, vart rapportar som gjekk til Vegdirektoratet om at brua berre heldt si eiga vekt, gøymde i ein skuff. Når det gjeld Randklev bru og undersøkingar som ikkje var slik dei skulle vere, vart det ikkje teke grep, og så ramla brua ned. Det gjeld beredskap, det å ha ein beredskap for faktisk å sørgje for at ein har kontroll på det ein skal drive av viktig infrastruktur i Noreg, og at ein også har ein beredskap dersom det verst tenkjelege skulle skje.

Igjen: Eg vil vite kva samferdselsministeren har gjort for å få både betre kontrollregime, betre oversikt og også betre system for beredskap om det utenkjelege eventuelt skulle skje.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først minne representanten Sve om at det var åtte år med en annen regjering, hvor Fremskrittspartiet hadde ansvaret for det departementet som jeg har ansvar for nå, i seks eller sju av de årene. Det er greit å ta med seg i den diskusjonen, for beredskapsbehovet oppstår ikke over natten, for å si det forsiktig.

Vi i regjeringen jobber selvfølgelig med at vi skal ha et godt beredskapssystem, og vi jobber selvfølgelig også med å vri ressurser i retning av mer vedlikehold og drift. Det er en overskrift i vårt arbeid med Nasjonal transportplan å kunne bruke mer ressurser på vedlikehold ved å sørge for at infrastrukturen vår i større grad tåler de klimaendringene som vi går i møte. Det er et viktig oppdrag for det norske samfunn å ta tak i, og det vil jeg gjøre i min rolle som samferdselsminister.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel