Stortinget - Møte tirsdag den 21. november 2023

Dato: 21.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 52 S (2023–2024), jf. Dokument 8:242 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:29:57]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Hans Andreas Limi om å anskaffe nye togsett til Rørosbanen (Innst. 52 S (2023–2024), jf. Dokument 8:242 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Rørosbanen er en av de få sentrale jernbanestrekningene i Norge som fortsatt ikke er elektrifisert. Rørosbanen er viktig og vil fortsatt være viktig i den framtidige jernbanestrukturen i Norge. Ekstremværet Hans viste oss dette veldig konkret, der Rørosbanen ble helt avgjørende for å få den sentrale transportkorridoren nord–sør til å fungere.

SJ Nords initiativ for gjennomgående togruter på Rørosbanen har blitt en suksess. Det viser til fulle at banen har et enda større potensial om infrastrukturen fungerer og operatørene har tilgang til velfungerende og oppdaterte togsett.

Forsvarets behov for velfungerende infrastruktur og sikre transportløsninger blir viktigere når Forsvaret skal forsterkes de neste årene, for det vil medføre økt aktivitet og flere reisende i Østerdalen. Drift og vedlikehold av den eksisterende infrastrukturen er derfor også viktig ut fra et beredskapshensyn.

Komiteen er opptatt av at mangelen på tilstrekkelig oppdaterte og velfungerende togsett på Rørosbanen gir svakere utnyttelse av den eksisterende infrastrukturen enn det som er mulig.

Jeg vil takke komiteen for samarbeidet og viser til komiteens tilråding.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten []: Representanten Jone Blikra har tatt opp det forslaget han refererte til.

Trond Helleland (H) []: Det er først riktig å rette en takk til Fremskrittspartiet, som har fremmet dette representantforslaget om et forbedret tilbud på Rørosbanen. Når forslaget først er fremmet, er det gledelig å konstatere at dagen i dag blir en unison hyllest til Rørosbanen, og det er et sterkt ønske fra alle deler av komiteen – med litt ulik valør på forslagene – om å forbedre tilbudet.

Det er jo sånn at SJ Norge, som overtok Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen, har vist en forbilledlig evne til å sette kunden i fokus og være en offensiv togoperatør som ønsker å gi de reisende et bedre tilbud. Dette ser komiteen, og den slutter seg til det. Jeg er veldig glad for å kunne si at med det som foreligger her nå, bør det være mulig å få til en litt mer offensiv holdning når det gjelder Rørosbanen.

I disse dager er jo Rørosbanen mer i skuddet enn noen gang på grunn av den tragiske stengningen av Dovrebanen etter sammenrasingen av Randklev bru. Det er bra på én måte, for da får ruten mye godstrafikk over Rørosbanen, men passasjertilbudet har jo blitt redusert. Når Dovrebanen gjenåpnes, vil det være viktig å gi Rørosbanen en «boost». Nye togsett med fjerntogstandard på Rørosbanen, og kanskje sammenhengende ruter til Trondheim, kan være det som trengs.

Jeg tar opp det forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Trond Helleland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Inge Lien (Sp) []: Rørosbanen er ei viktig bane, og ein veldig viktig del av infrastrukturen i landet. Den er viktig av fleire årsaker. Beredskapsmessig er det ikkje tvil om at dette no kjem sterkt på bana. Som det har vorte sagt av fleire her, og som saksordføraren så flott framheva, ser vi at det er veldig bra at vi har ho no som vi såg ekstremværet Hans, som har herja og gjort at Dovrebanen ikkje lenger er fungerande. Då er det greitt og viktig å sjå viktigheita av å ha ei bane i drift.

Forsvaret har òg vorte nemnt. Det er utruleg viktig at det kan ha materiale som kan verte frakta, og då er det greitt å ha fleire alternativ. Når Dovrebanen kjem opp og gå, vert det viktig i beredskapssamanheng. Ikkje minst skal vi òg fortsetje å satse på Rørosbanen. Det viser seg at kapasiteten i banenettet kan vere sprengd til tider, og då er det greitt å ha moglegheitsrommet. Her er det to baner som kan utfylle kvarandre, og Rørosbanen vil bli viktig når det gjeld både persontrafikk og ikkje minst godstrafikk i framtida. Då er det òg viktig å få eit velfungerande togmateriell og vogner som fungerer, noko som gjer at passasjerane føler seg heime og vil bruke tilbodet i langt større grad.

Så får vi sjå korleis vi greier å få til dette. For oss i Senterpartiet og Arbeidarpartiet er det viktig framover å sjå på moglegheitsrommet for å drive godt vedlikehald òg på bane. Dette med kryssingsspor vert viktig òg på Rørosbanen for å kunne få moglegheita til å setje inn meir gods og utnytte meir persontrafikk.

Dette er ei gledesdag, når vi kan fokusere på ei så viktig sak som Rørosbanen er. Ho betyr så mykje for landet vårt. Vi skal vere med på fortsetjinga, pushe på og gjere dei nødvendige tiltaka i framtida, noko som gjer at bana går ei lys framtid i møte. Ho er på sporet.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først takke komiteen for et godt samarbeid når vi i dag behandler et representantforslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget handler om å kunne gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen, og at bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene.

Rørosbanen er, som kjent, en av de få jernbanestrekningene som ikke er elektrifisert. På de strekningene som er elektrifisert, kan man benytte seg av det samme materiellet, men det er altså ikke tilfellet for Rørosbanen i dag. Togoperatører må derfor ha tilgang til oppdatert materiell som kan benyttes på denne banen. Det er viktig for SJ å kunne ha gjennomgående tog, noe som også Jernbanedirektoratet har støttet. For at SJ som operatør skal kunne levere på sitt oppdrag, er det avgjørende at de på lik linje med andre operatører får tilgang til gjennomgående tog. Dette vil være vesentlig for å kunne styrke tilbudet. Med det vil enda flere kunne nyttiggjøre seg tog som transportmiddel.

For Fremskrittspartiet haster det med å anskaffe nye og tilpassede togsett for strekningen. Det blir derfor både passivt og feil når man skal gjøre som regjeringspartiene tar til orde for, nemlig å skyve også denne vurderingen ut i Nasjonal transportplan. Fremskrittspartiet mener det er fullt mulig å benytte opsjonen til å bestille ytterligere togsett som tilpasses nettopp Rørosbanen. Dette vil være en svært kjærkommen tilbudsforbedring for dem som benytter seg av dette togtilbudet. I tillegg vil det også gjøre det aktuelt for flere å kunne benytte seg av Rørosbanen.

Det er gledelig at flere partier nå ser ut til å slå ring rundt Fremskrittspartiets forslag og støtte dette. Forhåpentligvis kan det også bety at det blir flertall for forslaget når det skal voteres over. Jeg oppfordrer derfor partier som ikke har tilkjennegitt sitt standpunkt, om å støtte forslaget. Aller mest gledelig er det at dersom dette skulle få flertall, vil det være til glede for både togoperatører og deres kunder, ved at de kan få et bedre tilpasset tilbud med nye, tilpassede togsett.

Mona Fagerås (SV) []: Toget er en klimavinner og en viktig del av overgangen til et mer rettferdig og grønnere samfunn. Vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer i infrastruktur samt en samlet og overordnet styring av banen er oppskriften på en god jernbane. Folk tar toget når det går raskt, punktlig og har en fornuftig pris. Det må bygges flere spor, og vi må øke kapasiteten i infrastrukturen. Jeg er ikke i tvil om at vi må tilbake til samspill, fleksibilitet og stordriftsfordeler i norsk jernbane. Vi må satse på vedlikehold, oppgradering og nye infrastrukturinvesteringer, sammen med en overordnet styring.

Jeg er glad for dette initiativet fra Fremskrittspartiet for å gi reisende et bedre tilbud på Rørosbanen. Det er ikke alltid vi har vært enige med Fremskrittspartiet om satsing på jernbane, men jeg håper dette er et taktskifte.

Flommen i høst og at Dovrebanen ble satt ut av funksjon, understreker at det er viktig å øke tilgangen til nok materiell på Rørosbanen. Bedre tilgang til velfungerende tog vil sørge for at flere reisende fortsatt kan bruke tog som kollektivtransport i perioder med mye nedbør eller andre uforutsette hendelser.

Vi i SV vil understreke at man får mer jernbane for pengene ved å utnytte de mulighetene som finnes. Å utnytte Rørosbanen, som allerede er bygd, ved å sikre bimodale tog til denne strekningen vil gi et langt bedre togtilbud for de mange reisende mellom Oslo og Trondheim. Samtidig er det svært viktig å sikre utbygging av krysningsspor på Rørosbanen for å bedre tilbudet og sikre framkommeligheten på strekningen. Krysningsspor har blitt særlig aktuelt å få på plass etter at Dovrebanen ble stengt for godstrafikk. Det går nå kun to persontog på Rørosbanen, og venting og forsinkelser fører til at det nesten er umulig å bruke toget.

SV vil derfor understreke at ved oppgradering av togstrekningen må etableringen av flere og lengre krysningsspor være av høy prioritet.

André N. Skjelstad (V) []: Fremskrittspartiet fortjener honnør for å ha fremmet denne saken. Vi falt i siste runde ut av en del av merknadene som vi definitivt burde vært med på, som vi er enig i, og vi kommer også, for å klarlegge det med en gang, til å støtte forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Toget er en klimavinner, og ikke minst er dette med behov for styrking av beredskapen og at vi har en bane som må moderniseres, helt riktig. Det er litt overraskende at regjeringspartiene unnlater å se det – det må jeg få lov til å si. Det går litt sent. Det kan være at det ikke er pådrivere nok blant representantene som er fra det området, at de ikke ser det tydelig nok, men vi andre som har vært med banen noen ganger, ser helt tydelig behovet, så verden ses forskjellig.

Jeg tror og håper at det kan bli flertall i dag, og at dette kan være et taktskifte for Rørosbanen, takket være opposisjonen i denne salen. Det vil være en gledens dag for Rørosbanen og en gledens dag for togfamilien, ikke minst det at vi står samlet, også med dem som har fremmet dette forslaget.

Det er som sagt veldig overraskende at regjeringspartiene velger å sitte i bakerste vogn på toget, og at det skal krenge videre. Det er viktig, det som er sagt i debatten her, både om krysningsspor, modernisering og ikke minst beredskap, som vi så tydelig under uværet på sensommeren. Derfor må vi få dette på plass.

Jeg håper også – og det er det fortsatt mulighet for – at regjeringspartiene snur. Det er noen minutter igjen til å gi signal om at dette roper vi halleluja til. Så velkommen inn i kupeen – hvis de ønsker det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Rørosbanens viktige plass i det nasjonale transportsystemet ble tydelig etter ekstremværet Hans. Da det ikke lenger var mulig å frakte gods på Dovrebanen etter at Randklev bru kollapset, ble det flyttet mer gods over på Rørosbanen på bekostning av persontrafikk. Da ble også Rørosbanens svakheter tydeligere: Banen er ikke elektrifisert, og godstogselskapene må benytte dieseldrevne lokomotiver. Krysningssporene er dessverre kortere enn på Dovrebanen, og det er også langt mellom krysningssporene enkelte steder, noe som gir lavere kapasitet. Rørosbanen har også relativt mange usikrede planoverganger.

Jeg vil i Nasjonal transportplan for 2025–2036 vurdere tiltak som kan bidra til at banen får økt kapasitet, og at gods- og persontog kan kjøre mer miljøvennlig.

På Rørosbanen kjører både det splitter nye togmateriellet kalt type 76 og de eldre dieseldrevne togene som ble tatt i bruk henholdsvis på midten av 1980-tallet og på starten av 2000-tallet. Det nye togmateriellet er et hybridtog som kan kjøre både på strøm og diesel, og som har langt bedre plass og komfort.

Det er ønske om å bytte ut de gamle togene, men dette må gjøres på en forsvarlig måte. Det er flere muligheter for å få bedre tog på Rørosbanen. Dersom Trønderbanen blir elektrifisert opp til Steinkjer, vil det være mulig å flytte hybridtogene som benyttes der, til Rørosbanen. Vi har videre også opsjoner på å kjøpe til sammen 100 fjerntog. Dette omfatter både tog som kjører på elektrisitet, og tog som kjører på ikke-elektrifiserte strekninger.

Det er Stortinget som er endelig beslutter når vi skal kjøpe nye tog. Dette er samme praksis som for andre store investeringer. Anskaffelsene følger statens prosjektmodell. Det gir oss et godt beslutningsgrunnlag og sikrer at vi ser denne typen større investeringer opp mot andre viktige behov. Jeg skal naturligvis sørge for at Stortinget blir forelagt forslag om anskaffelser av tog i tide til at Stortinget får gjort en god vurdering av innretningen av anskaffelsen.

Til sist vil jeg minne om at de 17 fjerntogene som nå er kjøpt inn, skal erstatte de gamle fjerntogene vi bruker i dag. Dersom noen av disse togene skulle bli prioritert til Rørosbanen, vil det gå på bekostning av utskiftning av tog på andre fjerntogstrekninger, der behovene er større.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Nå viser det seg at det blir flertall for forslaget som Høyre, Fremskrittspartiet og SV står bak. I tillegg har regjeringspartiene fremmet et forslag som er relativt offensivt. Dette har jo vært en prosess i komiteen. Blant annet har vi lest svarbrevet fra statsråden, og det må vel være det mest passive som noen gang er skrevet, når det står:

«Dersom Norske tog og Jernbanedirektoratet mener at staten bør kjøpe tog til å opprette et fjerntogtilbud på Rørosbanen vil de alltid kunne fremme forslag om dette til Samferdselsdepartementet.»

Er det ikke statsråden som skal styre samferdselspolitikken? Eller skal det være etatene som bestemmer dette? Nå gir Stortinget en klar marsjordre, så vil statsråden følge den opp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som statsråd følger man opp Stortingets vedtak, det er en forutsetning i den strukturen vi har i Norge. Dette skjer i en symbiose. Som representanten vet, trekker regjeringen og Stortinget opp de overordnede linjene for transportpolitikken – hvilke mål vi skal sette oss, hvordan vi skal nå disse målene. Likevel er det selvfølgelig togselskapene, Jernbanedirektoratet og Bane NOR som må levere på de konkrete tiltakene for å nå disse målene.

Det som er en viktig bit å få med seg i denne sammenhengen, er at det ikke foreligger noen avtale mellom staten og SJ om å kjøre fjerntog. Det er et valg som SJ selv har gått inn på, og det er helt fint, men de togene som skal til for å løse togtilbudet vi sammen har besluttet at vi skal ha på Rørosbanen, er altså stilt til rådighet.

Trond Helleland (H) []: Det er vi enige om, men nå gir Stortinget et veldig klart signal, for vi har sett at SJ faktisk har ønsket å utvikle tilbudet, gi passasjerene et bedre tilbud og benytte muligheten som etter hvert vil kunne ligge der for å ha dette også som en fjerntogstrekning. Da gjelder spørsmålet til statsråden avsnittet der han skriver at det er «viktig å påpeke at Rørosbanen har en annen målgruppe enn fjerntogene, og at det derfor stilles andre krav», osv.

Ser statsråden at Stortinget nå faktisk ønsker en omdefinering, og synes statsråden det er gledelig? Synes statsråden for øvrig det er gledelig at SJ har vist en sånn fabelaktig evne til å legge til rette for kundene, på både Rørosbanen og Dovrebanen, der det opprettes stadig nye tilbud – så fremt banen er åpen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er generelt positiv til at vi klarer å utvikle togtilbudet vårt i Norge, det ville vært rart hvis ikke statsråden var det. Det betyr ikke at vi ikke må ha de ordinære prosessene for å håndtere togmateriell, togkjøp og prioriteringer. Jeg tror vel både storting og regjering er tjent med at vi gjør de prioriteringene i fellesskap, at det ikke blir basert på det enkelte togselskaps ønsker. Det oppfatter jeg heller ikke at vi gjør, for nå er vi inne i en diskusjon om hvordan vi skal prioritere. Vi skal legge fram en ny nasjonal transportplan hvor vi sier hva vi ønsker med togtilbudet framover, både når det gjelder infrastruktur, og, selvfølgelig, hvordan vi skal utvikle togtilbudet for persontogkundene.

Morten Stordalen (FrP) []: I innstillingen skriver regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at

«(…) togsettene som skal leveres som følge av den bestillingen av togsett som allerede er gjort av Norske tog, og som er beskrevet i representantforslaget, ikke vil leveres til drift på jernbanenettet i Norge før om et par års tid».

Det er nok riktig.

Statsråden viser til at han i forbindelse med kommende Nasjonal transportplan vil se på om det er tiltak som gjør at man kan kjøre tog på en mer miljøvennlig måte på strekningen. I konseptvalgutredningen som Jernbanedirektoratet allerede har gjort, anslår man at elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen vil koste 8,6 mrd. kr. Da blir mitt spørsmål:

Mener statsråden det er realistisk at det, med regjeringspartienes forslag og med det statsråden selv sier, vil kunne leveres togsett til Rørosbanen raskere enn det vil med det vedtaket som antageligvis vil bli fattet i Stortinget i dag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representanten Stordalen peker selv på dilemmaene her. Det avhenger av hva som blir framtidens energibærer på togstrekningen, Rørosbanen. Hvis vi velger å gå for elektrifisering, vil det være dumt å bestille diesellokomotiv, for å si det sånn. Så vi er nødt til å gjøre ting i rekkefølge og bestemme oss for hva slags type infrastruktur vi skal ha, før vi bestemmer oss for hva slags type tog vi skal kjøpe.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg hører svaret fra statsråden, men med de signalene som er sendt, i hvert fall i de årene han har sittet i statsrådsstolen i Samferdselsdepartementet, og med Nasjonal transportplan og de rammene som det legges opp til, mener statsråden – ærlig talt – at det er realistisk å elektrifisere Rørosbanen tidlig i perioden for den kommende Nasjonal transportplan, og da egentlig måtte sette alt annet i Jernbane-Norge på vent? Er det slik jeg skal tolke det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er gode forsøk på å få meg til å si noe om hva som kommer i Nasjonal transportplan, men representanten Stordalen og andre må smøre seg med tålmodighet. Den kommer i mars neste år.

Mona Fagerås (SV) []: Det var ekstremt skuffende og nesten utrolig å måtte oppleve – i 2023 – at det ikke er universell utforming på bestilte tog. Togene det er snakk om også her, er kun delvis tilpasset rullestolbrukere, og det vil kreve bruk av assistanse hvis rullestolbrukere skal reise med disse togene.

Hva har blitt gjort fra statsrådens side for å bedre dette? Hvordan er dialogen – og hvordan har den vært – med Handikapforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og andre brukerorganisasjoner?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er en debatt vi har hatt her tidligere. Fjerntogene våre skal tåle krevende klima og bratte stigninger, og det legger begrensninger på utformingen av togene. Jernbanedirektoratet og Norske Tog, i samarbeid med togprodusenten Stadler, har på oppdrag fra meg vurdert hvordan funksjonshemmede kan få tilgang til større deler av toget. Den løsningen de har kommet fram til, vil gi rullestolbrukere mulighet til fritt å bevege seg mellom flere vogner, noe som ikke var mulig tidligere. Rullestolbrukere vil også få tilgang på familievogn, sovekupé og bistro. Vi vil også få flere rullestolheiser og et nytt handikaptoalett.

Jeg vil legge til at når det gjelder regiontogene og lokaltogene våre, har vi i veldig stor grad klart å innfri når det gjelder trinnfri adkomst, men disse togene har en annen teknisk konstruksjon. I tillegg har vi utfordringen med høyden på perrongene på stasjonene våre, som gjør at vi har en vei å gå for å nå det som selvfølgelig er målet, at vi skal få universell utforming på sikt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Takk til forslagsstillerne, komiteen og saksordføreren for et samlende innlegg.

Denne debatten er veldig positiv for kollektivtrafikken og oss som liker å reise med toget, særlig med tanke på at det skal være et likt tilbud i hele landet, med togsett med en oppdatert standard. Med de eldste togsettene er det noen praktiske utfordringer for en del reisende. Det er bl.a. veldig vanskelig å lade datamaskiner og telefoner, da det på enkelte av togene er kun ett strømuttak. Østerdalen er også kald i deler av året, og noen av toalettene i de eldste togsettene er rett og slett krevende å ta i bruk de dagene gradestokken viser flest minusgrader. Dette er ting som folk som reiser, naturlig nok ønsker å få ordnet opp i – både det med strøm til telefonen og det med å gå på do. Derfor er dette en nær sak for innbyggerne som reiser mellom Oslo og Trondheim og gjennom Østerdalen.

Som det påpekes i en felles merknad fra komiteen i innstillingen, har SJ tatt et initiativ som ble godkjent av Jernbanedirektoratet i denne perioden. Jernbanedirektoratet er, som vi vet, underlagt Samferdselsdepartementet, så det blir litt feil å framstille det som at regjeringen ikke har noen ambisjoner på vegne av Rørosbanen. Det har blitt en suksess, som det også er blitt sagt her. De togsettene som er satt inn i det tilbudet, er av en standard man ellers vil kunne se når man reiser mellom Oslo og Trondheim på Dovrebanen, og det har blitt tatt veldig godt imot.

Det leder meg over til det andre hovedpoenget, som også står i komiteens innstilling: Framover blir det en viktig oppgave å sørge for at vi drifter, utbedrer og vedlikeholder den eksisterende infrastrukturen i Norge på en måte som gjør at vi får hentet ut kapasiteten. Med de investeringene vi har gjort i dobbeltspor mellom Oslo og Hamar, vil man kunne ha mulighet til å kjøre flere tog og flere avganger sammenhengende, hele veien mellom Oslo og Trondheim, for det er særlig inn mot Oslo at flaskehalsen har vært, med tanke på at man ikke har kunnet ha større kapasitet samlet sett når det gjelder både godstrafikk og persontrafikk.

Representanten Fagerås tok opp et godt poeng i så måte, om krysningsspor. Da vil jeg minne representanten Fagerås om at det er en fellesmerknad fra komiteen i innstillingen om dette:

«Komiteen viser til at nok materiell samt økt kapasitet på banen med noen lengre krysningsspor vil gi muligheter for flere gjennomgående togruter og økt bruk av kollektivtransport.»

Det er altså en holdning som hele komiteen er omforent om.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Rørosbanen ble åpnet i 1877, og helt siden den gangen har strekningen vært avgjørende viktig for utviklingen av Østerdalen, Hedmark og viktige deler av Trøndelag. Banen er en avgjørende forbindelse mellom sør og nord i landet vårt, både for gods og passasjerer. For dem av oss som mener at å utvikle hele Norge er en av de aller viktigste politiske oppgavene, er det selvsagt viktig å kjempe for Rørosbanen.

Senest i går hadde jeg gleden av å være på tur i Østerdalen sammen med lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, representanten Sigbjørn Gjelsvik. Man merker hvor glade og hvor stolte folk blir når lederen av transportkomiteen er på besøk og har omfattende kunnskap om hvor viktig Rørosbanen er for lokalsamfunnene våre i Østerdalen. Enten vi stoppet på Tynset, i Alvdal, i Stor-Elvdal eller på Elverum kom svaret tilbake til oss gang på gang: Rørosbanen, Rørosbanen, Rørosbanen. Så dette er viktig for regjeringen, det er det ingen tvil om, og det har vært viktig over lang tid. Allerede i regjeringsplattformen kom det tydelig fram at Rørosbanen skal satses på.

Dette er en gledens dag. Det er flott at alle partier signaliserer en positiv holdning til Rørosbanen. Jeg merker meg at representanten Stordalen beskriver holdningen til Senterpartiet og Arbeiderpartiet som passiv. Det ville jeg ha vært litt forsiktig med, for hvis en ser på hva Fremskrittspartiets egen representant fra Hedmark en del år tilbake i tid foreslo, var det å legge ned persontransporten på Rørosbanen og heller bruke pengene på vei. Så det er klart at hvis Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for det man jobbet for den gangen, hadde vi ikke hatt mye å diskutere i salen her i dag. Det hadde ikke vært mange diskusjoner om teknologisk forbedring av persontransporten hvis en hadde lagt ned hele greia.

Men la oss ikke dvele for mye ved det. La oss glede oss over at samtlige representanter som har vært på talerstolen, har signalisert en tydelig og positiv holdning til Rørosbanen. Det er kjempebra. Det er alle som er glade i Østerdalen og Trøndelag, glade for.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg kan bekrefte det Senterparti-representanten Sandtrøen seier om at underteikna var på tur i Østerdalen i går. Eg kan også bekrefte det som Arbeidarparti-representanten Sandtrøen seier, at det tidvis er kaldt i Østerdalen. I går var det 24 minusgrader på Tynset. Men det var fantastisk å vere i Østerdalen i går og prate med lokalbefolkninga og næringslivet, med ulike aktørar som ser betydninga av gode, velfungerande kommunikasjonar, og i den samanhengen er Rørosbanen eit utruleg viktig verktøy.

Det er gledeleg å sjå her i dag at det no ser ut til å vere nærmast unison einigheit i Stortinget om at vi skal satse på Rørosbanen. Slik har det ikkje alltid vore. Eg vil seie at det er positivt at både Høgre og Framstegspartiet tydelegvis har vore igjennom ei viss reise. I si tid sa dåverande stortingsrepresentant for Høgre frå Hedmark, Bjørn Hernæs, at han ikkje hadde noka tru på at NSB ville bli betre på Rørosbanen. Han føreslo å leggje ned persontransporten og heller bruke nokre av pengane på veg. Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold frå Framstegspartiet meinte at ein skulle køyre ekspressbuss i staden for persontransport på Rørosbanen. Heldigvis fekk dei ikkje gjennomslag for forslaga sine.

Det som derimot dessverre har vore tilfellet under åtte år med Høgre og Framstegspartiet i regjering, er at Rørosbanen ikkje har vore tilstrekkeleg prioritert. Ein har difor nokre utfordringar i dag, når vi no ser at vi har behov for Rørosbanen i større grad enn tidlegare, ikkje minst på grunn av Randklev bru og brotet på Dovrebanen. Så det at det i dag er eit tydeleg fleirtal og eigentleg ser ut til å vere unison einigheit om at ein må satse på Rørosbanen framover, er veldig bra.

Forskjellen på dei ulike forslaga som er lagde fram, er i praksis ikkje så stor. Det handlar om at ein ønskjer oppdaterte togsett på Rørosbanen. I tillegg er det sjølvsagt utruleg viktig – som enkelte andre talarar allereie har sagt – at vi òg treng andre tiltak på Rørosbanen, både å satse på fleire og lengre kryssingsspor, og andre tiltak på skinnegangen, for å sikre at Rørosbanen fungerer godt for framtida, både for persontransport og for godstransport.

Når det gjeld dei konkrete forslaga i saka, og det forslaget som no har fleirtal, forslag nr. 2, vil Arbeidarpartiet og Senterpartiet gå inn for det forslaget, og vil då òg trekkje det forslaget vi har i innstillinga, slik at vi kan få ei brei tilslutning om eit felles forslag i saka.

Mona Fagerås (SV) []: Det var gode signaler fra regjeringspartiene i siste innlegg, fra representanten Gjelsvik.

Jeg tok ordet fordi jeg har lyst til å si at jeg skulle ønske jeg var like positiv til togsatsingen i Norge som de glade guttene Sandtrøen ser ut til å være. For tog skal man jo ikke satse på i Norge. I viktige korridorer velger vi heller å satse på firefelts motorveier, sånn at folk heller kan kjøre bil enn å bruke det klimafrie alternativet, som tog er.

Så vil jeg hevde at det viktigste for Rørosbanen på kort sikt er krysningsspor. Jeg gjentar gjerne: Det er svært viktig å sikre utbygging av krysningsspor på Rørosbanen for å bedre tilbudet og sikre framkommeligheten på strekningen. Krysningsspor er igjen blitt høyaktuelt etter at Dovrebanen er stengt for godstrafikk. Venting og forsinkelser har vi hatt nok av i norsk jernbane, og det har også gjort at det nesten er umulig for folk å bruke toget. Det er enkelt å bygge krysningsspor i Østerdalen, og jeg håper at de signalene som representantene Sandtrøen sender til regjeringen, blir lyttet til, for nå trenger vi å tenke stort på vegne av norsk jernbane.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel