Olve Grotle (H) [11:27:57]: Det er fascinerande å høyre på finansministeren si utlegging om grunnrenteskatten og kor positiv den er, og så høyre kva næringa sjølv seier, og ikkje minst ordførarar frå Senterpartiet, i alle fall dei som – av same grunn – ikkje lenger er ordførarar frå Senterpartiet.

Det blir ikkje oppgjeve ein dato for kva tid vi får på plass dette prisrådet, og det er problemet. Ei stor og viktig distriktsnæring er altså i ein situasjon der dei ikkje veit kva dei faktisk skal betale til neste år. Dei veit ikkje eingong kva tid dei får vite det. Dei veit ikkje kva dei skal rapportere til myndigheitene. Dei veit ikkje kva dei skal betale skatt av. Dei veit heller ikkje kva kostnader dei vil bli pålagde, og dei veit altså ikkje korleis rådet skal fungere.

Dette er ein vanskeleg og nærmast uhaldbar situasjon for næringa, og eg må stille statsråden spørsmålet om han heilt forstår kva situasjon næringa er i.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:29:01]: Heldigvis har vi en veldig sterk havbruksnæring i Norge. Vi ser også at mange i havbruksnæringen nå gjennomfører og har varslet store og tunge investeringer. Året i år, som Høyre valgte å beskrive at kom til å bli et veldig mørkt år for norsk havbruksnæring, har vært et rekordår for veldig mange selskaper. Det er veldig god inntjening. Det gleder oss alle.

Fra regjeringens side mener vi det er riktig med den produksjonsavgiften som kommer kystkommuner og kystfylker direkte til gode. Vi mener at det er et godt grep. De anslagsvis ekstra 3 mrd. kr som vi får inn gjennom grunnrenteskatt, har vi sagt at vi ønsker å målrette mot landets barnefamilier gjennom lavere barnehagepris – fra 3 000 kr til 2 000 kr, og en pris på 1 500 kr for barn som bor i sentralitetsklasse 5 og 6.

Høyre var imot det samme regelverket for vannkraft på starten av 1900-tallet, Fremskrittspartiet var imot det for olje og gass på 1970-tallet, og begge partiene er imot nå, men når dette setter seg, tror jeg det vil være en forutsigbar og trygg ordning, og vi kommer til å ha en fantastisk næring som skal ha store overskudd ved kysten vår.

Olve Grotle (H) [11:30:07]: Eg vil helst halde meg til det som er temaet for spørsmålet, nemleg prisråd. Høyringssvara som er komne inn, viser nærmast ein unison motstand mot prisrådet, og det er vist til ei rekkje vanskelege sider ved det.

Mitt spørsmål til statsråden vil difor vere: Vil regjeringa òg vurdere, slik Høgre har føreslått, å leggje vekk normprisrådet til embetsverket av omsyn til føreseielegheita og stabiliteten til ei stor og viktig distriktsnæring, som etter vårt syn har blitt lemfeldig behandla det siste året? Eller vil ein framleis dure på, utan å ta omsyn til dei innspela næringa har kome med?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:30:56]: Jeg er helt uenig i at vi har duret på. Vi har hatt veldig mange møter og hatt tett kontakt med mange i næringen. Noe av det vi har vært opptatt av, og som vi også gjorde for i år, er det med fastpriskontrakter. I fjor høst var det usikkerhet hos noen av selskapene om man kunne inngå fastpriskontrakter, og hvilken beskatning det skulle ha, noe også Høyre valgte å prøve å skåre billige politiske poenger på. Jeg avklarte det. Den prisen de selv har fått fram i fastpriskontraktene, kunne da legges til grunn.

Jeg har også vært helt tydelig på – også i stad, men jeg tror ikke Grotle hadde så lyst til å høre på det øret – at når det gjelder den typen kontrakter som inngås nå, har vi sagt at de kan legges til grunn for skattleggingen i 2024, nettopp fordi vi ønsker forutsigbarhet og trygghet.

Når det gjelder det som ikke har fastpris, skal det selvfølgelig være rett pris på merdkanten. Det er det som legges til grunn for beskatningen, og det kommer til å gjøres i samråd med næringen.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:35:38]:

«Det snør, det snør,

tiddeli bom.

De´r det det gjør,

tiddeli bom.

Nå snør det mye mer enn før

tiddeli bom og huttemei tu.»

Er det sånn Statens vegvesen opererer inne på kontora sine når det lavar ned med snø og bilane krasjar? Det er jo ikkje sånn at det berre er bilistane sin feil, for den 19. november 2023, altså førre søndag, small det igjen på E18. Det var kø overalt, det var glatte vegar, og Vegvesenet og politiet skreiv sjølve at det ikkje hadde vore noko kritikkverdig på dei involverte køyretøya.

Det var svært glatt, men kvar var Statens vegvesen og brøyta, strødde og salta for å unngå kø den 19. november? Statsråden seier at det er bilistane sitt problem. Kvar var beredskapen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:36:35]: Jeg tror representanten fikk med seg hva jeg sa i mitt opprinnelige innlegg. Jeg sa ikke at det bare var trafikantenes ansvar. Jeg sa at det er både–og. Men det er ikke til komme bort fra at vegtrafikkloven legger et veldig tungt ansvar på sjåførene og dem som skal ut i trafikken. Hvis ikke det var sånn, hadde vi hatt betydelige trafikale utfordringer i større grad enn det representanten er inne på nå.

Det som er sikkert med denne hendelsen, som med andre hendelser, er at det alltid er noe å lære. Derfor har Statens vegvesen gjort et stykke arbeid på oppdrag fra meg. De har i rapport bl.a. sagt at det skal vurderes tiltak på vei for å unngå at situasjoner oppstår og sikre at det kan håndteres raskt, f.eks. med havarilommer, kjettingplass, driftsåpning i midtrekkverk og utvidet veiskulder – for å nevne noe. Det er en rekke tiltak – som representanten selv kan gå inn og lese om på Statens vegvesens sider – man nå går igjennom for å sikre at vi har enda bedre beredskap neste gang en slik hendelse oppstår.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:37:35]: Eg skal ikkje inn og lese om Statens vegvesen sine vurderingar og kva dei planlegg. Eg ønskjer at Statens vegvesen er ute på norske vegar og held dei ved like på vinterstid: strør, saltar og gjer slik at bilistane kan kome fram.

Ja, det er bilistane sitt ansvar. Når eg reiser frå Sunnmøre og hit til Oslo, er det kjempebra på Møre. Der kan dei brøyte, for der snøar det, og dei veit at det snøar. Dei brøyter og dei strør. Så kjem eg ned Gudbrandsdalen, og i Skjåk, Otta og nedigjennom strør dei og brøyter. Dei kan dette. Så kjem eg til Austlandet. Her er det mest bilar, og her er den dårlegaste beredskapen. Dei er jo ikkje ute før etter denne «tiddeli bom og huttemei tu» og snøen er komen.

Det er denne beredskapen eg er på jakt etter. Eg er på jakt etter det næringslivet etterlyser: beredskap for å stoppe utanlandske vogntog, beredskap for å strø og faktisk å møte det Yr melder. Har statsråden verkeleg tenkt å gjere noko med det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:38:33]: Svaret på det er ja, og svaret er også at det er slik det er, det er beredskap. Gjennomgangen Statens vegvesen har gjort av om de som har kontraktene, oppfylte de kravene som lå der, viser at ja, de gjorde det.

Det er selvfølgelig grunnlag for å se på om det er noe en skal gjøre med kontraktsforholdene, om det er noe man skal skjerpe inn for framtiden. Blant annet er en av utfordringene som oppsto, at det ikke var tilstrekkelig med bergingsbiler tilgjengelig. Det skapte store problemer. Derfor skal Statens vegvesen nå avklare om veitrafikksentralene skal ha myndighet til å bestille bergingsbil, eventuelt om det skal stå bergingsbiler i beredskap ved værhendelser på kjente steder med utfordringer – for å nevne noe.

Selvfølgelig er det sånn at når det oppstår slike hendelser, må vi lære av det, se om det er forbedringspunkter. Det er ikke grunnlag for å kritisere den beredskapen som var avtalt på forhånd.

Morten Wold (FrP) [11:42:36]: Jeg takker statsråden for svaret. I Norge har vi forbud mot usaklig forskjellsbehandling, og vi har et likhetsprinsipp som stadfester at like tilfeller skal behandles likt. Jeg hører statsråden gi en forklaring, men jeg er ikke helt fornøyd med den. Jeg kan ikke se at det foreligger saklige grunner som skulle kunne forklare forskjellsbehandlingen av diabetespasienter som medisinsk behandles likt.

Helseministeren svarte 24. juni i fjor på et skriftlig spørsmål fra meg om sensor for kontinuerlig glukosemåling, forkortet CGM, eller blodsukkermåling, som mange gjerne kaller det. I det svaret skrev ministeren:

«Det er opp til helseregionene å sørge for at de helsetjenester som tilbys og ytes er forsvarlige».

Da blir spørsmålet: Vil helseministeren fortsette å skyve ansvaret for forskjellsbehandlingen over på spesialisthelsetjenesten, eller vil helseministeren ta ansvar og sørge for at alle pasienter med diabetes type 2 som bruker insulin, får lik tilgang til kontinuerlig glukosemåler?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:43:37]: Det som er statsrådens ansvar, er å passe på at Stortingets prioriteringskriterier blir brukt til å gi en god og rettferdig helsetjeneste. Jeg hører ofte fra Fremskrittspartiet at det må være en individuell vurdering når pasienter skal få behandling, men i denne sammenhengen mener Fremskrittspartiet at alle som har diabetes type 2, skal ha samme behandling. Jeg synes ikke det er en helt konsistent kritikk. Jeg håper at også Fremskrittspartiet vil stå ved de prioriteringskriteriene de har stemt for i Stortinget.

Morten Wold (FrP) [11:44:21]: Jeg forstår selvfølgelig det statsråden sier om en individuell vurdering, og det ligger til grunn for veldig mye. Da jeg sa «alle pasienter med diabetes type 2», kunne jeg ha utelatt ordet «alle», men forskjellsbehandlingen må vi til livs.

I Kristiansand bor det en pasient som heter Ole. Han er 39 år gammel, har type 2 diabetes og jobber som kokk. Han har nylig også hatt ondartet kreft i den ene nyren, noe som gjorde at han måtte fjerne store deler av den. Ole har gitt sitt tilsagn til at vi kan bruke hans navn her i dag.

Han bruker metoden med å stikke seg i fingeren, og det gjør han mellom åtte og tolv ganger om dagen. Han har søkt om å få kontinuerlig glukosemåler, som ville kostet halvparten av hva de mange stikkene i fingrene gjør, men han får avslag hver gang. To av hans kolleger, som sokner til andre sykehus, har derimot en enklere hverdag med hver sin kontinuerlige glukosemåler.

Spørsmålet blir derfor: Hva tenker helseministeren om at denne pasienten, med alle hans utfordringer, ikke får en slik kontinuerlig glukosemåler? Mener statsråden det er bedre for samfunnet at Ole på 39 år (presidenten klubber) blir sykemeldt og får komplikasjoner av sin diabetes, (presidenten klubber igjen) enn at han får tilgang til en billig sensor for digital glukosemåling?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:45:31]: Jeg ønsker at Ole blir fulgt opp på en god måte. Det å være diabetespasient og måtte måle blodsukkeret hver dag, er en belastning. Det kan ikke være noen tvil om at det er viktig for Ole å passe på diabetessykdommen sin når han har bare én fungerende nyre igjen i kroppen, men det er ikke jeg som helseminister som skal behandle ham. Det skal legen hans gjøre. Det er den beste måten å ivareta pasientene i Norge på, både Ole og andre. Type 2-pasienter får en CGM-måler når det er gjort en individuell vurdering.

Jeg ønsker Ole lykke til med en hverdag som er krevende, og jeg håper han får best mulig behandling, men jeg som statsråd kan ikke ta over ansvaret for den behandlingen. Det ville ikke være bra for Ole.

Bård Hoksrud (FrP) [11:49:57]: Jeg registrerer at statsråden ikke vil svare på et enkelt spørsmål om hvorvidt økonomi skal ha avgjørende betydning.

Under Arendalsuka i august traff jeg på Kjell. Han bruker både hurtigvirkende og langsomtvirkende insulin. Kjell har en krevende jobb som gjør at han får svingende blodsukker. Hans fastlege har henvist ham til Sørlandet sykehus mange ganger for at han skal få en CGM, da han er redd for at Kjell blir sykemeldt dersom han ikke får kontroll på blodsukkeret sitt. Kjell har også fallende nyrefunksjon og begynnende øyekomplikasjoner. Sykehuset har avslått alle henvisningene fra fastlegen til Kjell.

Tenker helseministeren det er bedre at Kjell og andre i hans situasjon blir sykemeldt og må gå på Nav, i stedet for å få en billig CGM? En CGM vil bedre livskvaliteten kraftig for Kjell og alle andre som er i samme situasjon, som opplever å få avslag med bakgrunn i økonomi.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:50:49]: Jeg ønsker at Kjell skal få den beste behandlingen. Han følges best opp når leger vurderer hva han har behov for. Det å delegere enkeltpasienters behandlingstilbud til statsråden tror jeg faktisk ikke Fremskrittspartiet mener. Jeg tror det er et såkalt retorisk poeng.

Det er ikke riktig at jeg ikke svarte på spørsmålet. Når det gjelder nytte, ressursbruk og alvorlighet, er ressursbruk også økonomi, men det er nytte og alvorlighet sammen som skal utgjøre prioriteringskriteriene. Det har vist seg å være en god måte å prioritere på. Vi har kunnet ta i bruk dyre behandlinger til få pasienter fordi vi har alvorlighet som et av prioriteringskriteriene. Hvis Fremskrittspartiet ønsker andre prioriteringskriterier, er jeg åpen for å diskutere det. Vi har nå satt ned tre arbeidsgrupper som skal forberede neste prioriteringsmelding.

Bård Hoksrud (FrP) [11:51:52]: Vi ser fram til at den stortingsmeldingen kommer til Stortinget.

Under interpellasjonsdebatten i Stortinget den 28. april 2022 uttalte helseministeren:

«Men har man behov for kontinuerlig blodsukkermåling, og det er vurdert av fastlegen, og man er henvist til spesialisthelsetjenesten – ja, så skal man få det.»

Det er, for å si det forsiktig, litt i motstrid med det statsråden akkurat har svart.

Som sagt: Fastlegen til Kjell har henvist ham til sykehuset flere ganger for å få en CGM. Alle henvisninger har blitt avslått. Sykehuset har dermed en praksis som går imot helseministerens egne ord, hvis helseministeren fortsatt står for det. Nå har det gått over halvannet år. For statsråd Kjerkol er det vel bedre å være kjent som handlingsminister enn somleminister?

Hvor lenge skal Kjell og andre vente før statsråden tar grep og faktisk følger opp det hun har sagt i denne salen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:52:44]: Selv om representanten Hoksrud pakker inn budskapet sitt i litt mer konfronterende ordelag, endrer ikke det på det faktum at spesialisthelsetjenesten har denne oppgaven, og det var det jeg sa fra talerstolen på den datoen representanten Hoksrud refererte til. Hvis det er sånn at representanten Hoksrud mener vi ikke skal prioritere i helsetjenesten, tror jeg ikke det blir en rettferdig og god ressursbruk, og da tror jeg nok dessverre at de mest sårbare pasientene, de som ikke har like god tilgang til de talerstolene som representanten Hoksrud og jeg har, vil bli lidende. Jeg mener det er riktig av et fellesskap å vedta klare prinsipper, forankre det i Stortinget, slik vi har gjort i Norge. Så må man faktisk stå for det, også i enkeltsaker, og overlate de faglige vurderingene til dem som har kompetansen. Det er ikke oss, dessverre.

Seher Aydar (R) [11:56:43]: For det første sier statsråden at det er langt fram til en avgjørelse. Det stemmer jo. Men spesielt for befolkningen som bor i de kommunene og i de områdene som nå blir rammet, og kanskje kan miste både fødeavdelinger og akuttfunksjoner, lokalsykehuset sitt, er dette viktig, for dette handler om at man tør å bo på ulike steder i landet vårt. Vi kan ikke ha det sånn at det skal være opp til styrene i helseforetakene hvor det skal være trygt å bo i Norge.

Helse nord risikerer å rive opp solide og nødvendige miljøer og miste fagfolkene på veien. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor en god oversikt over de faktiske bemanningsproblemene, brukket ned på sykehuslokasjon og yrkesgrupper, ikke lå på bordet før denne prosessen ble satt i gang. Dersom mangelen på helsepersonell er grunnen til at Helse nord blir bedt om å omstrukturere, er det ikke da avgjørende at de som skal gi de anbefalingene, vet hvor rekrutteringsproblemene er størst? Det er egentlig det som er spørsmålet mitt. Hvorfor er ikke tallgrunnlaget en del av arbeidet til å begynne med?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:57:46]: Det er jo en del av grunnlaget til Helse nord. Helse nord har anslått at de har vel 1 000 ubesatte stillinger i hele regionen. Helse nord har nylig utarbeidet en analyse for å få bedre kunnskap om hvordan behovet for arbeidskraft dekkes, hvor de har tatt utgangspunkt i de budsjetterte faste stillingene. Analysen gir dem en mer detaljert oversikt og kunnskap om hvordan utfordringene fordeler seg på ulike organisatoriske enheter, funksjoner og hva slags type fagfolk dette gjelder, hvor mye overforbruk man har, og hvor mye innleie man har. Jeg er fornøyd med at helseregionen har tatt tak i dette – kanskje burde de tatt tak i det langt tidligere. Helse nord har uttalt at de har hatt for dårlige systemer for å framskaffe gode data over bemanningsutfordringene, og styrker seg nå på det for å kunne gjøre riktige vurderinger for å bygge framtidens helsetjeneste i nord, slik at ikke den nordlige befolkningen får en dårligere tjeneste enn befolkningen i de andre helseregionene.

Seher Aydar (R) [11:58:52]: Problemet er at anbefalingene foreløpig legger opp til at befolkningen i de nordlige delene av landet vårt skal få dårligere helsetilbud enn resten av befolkningen. La meg understreke at dette tallgrunnlaget – som også de som har tatt dissens i arbeidsgruppa, mener ikke fantes da de begynte arbeidet – er avgjørende viktig. I 2020 ble det etter en grundig utredning bestemt at det skal være to akuttsykehus på Helgeland. I anbefalingen fra arbeidsgruppa blir det nå foreslått at det bare skal være ett. I tillegg foreslås det at Narvik og Lofoten skal miste sine akuttfunksjoner. I akuttmedisin er tid den helt klart mest avgjørende faktoren, og sentralisering er ikke svaret i en landsdel med store avstander. En desentralisert sykehusstruktur må til for å sikre alle trygge og gode tjenester der de bor. Det var begrunnelsen for å ha to akuttsykehus på Helgeland, da det ble vedtatt for ikke så lenge siden. Det samme kan vi lese i Hurdalsplattformen, altså «utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet». Er det fortsatt det som er regjeringens politikk, altså å styrke den lokale akuttberedskapen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:59:55]: Hurdalsplattformen slår tydelig fast at alle, uansett hvor man bor eller hva man har på kontoen, skal ha gode og likeverdige helsetjenester i Norge. Det er også bakgrunnen for at vi må gjøre endringer i Helse nord. Når man har 1 000 ubesatte stillinger som enten bemannes av at folk jobber overtid eller ved dyr vikarinnleie, er ikke det en bærekraftig framtid.

Jeg oppfatter at representanten Seher Aydar debatterer arbeidsgruppenes anbefalinger som om de var beslutningen. Det er de ikke. Det er fortsatt langt igjen. Det Helse nord nå skal gjøre, er å risikovurdere og kvalitetssikre anbefalingene, og så vil man gjøre egne vurderinger før man legger fram sin anbefaling til meg som helseminister.

Geir Jørgensen (R) [12:03:54]: Det er ingenting i veien med folk i Lofoten, og befolkningen har allerede risiko- og sårbarhetsanalysert dette vi snakker om her i dag. Hva er situasjonen akkurat nå, mens vi står her? Jo, flyene på Leknes lufthavn har vært innstilt i dag, veiene har vært stengt, og det er ingen hurtigbåter eller ferger som går. Nå klokken 9 kom det melding om at en turistbuss med 26 personer om bord hadde kjørt utfor veien, og dette kom i tillegg til mange andre kritiske hendelser det siste døgnet.

Akuttberedskapen er lik all annen beredskap, man må ha den før man trenger den. Derfor blir det ganske meningsløst å snakke om hva som er den aktuelle situasjonen med bemanningen på Lofoten sykehus i dag. Dette må vi ha på plass.

Spørsmålet til statsråden er: Hvorfor tar hun ikke bare og stanser denne prosessen nå og gir befolkningen trygghet?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:04:59]: Denne prosessen er bestilt av Stortinget fordi vi må sikre innbyggerne i den nordlige landsdelen trygghet. Akuttfunksjonene er en viktig del av det, men også andre, mer spesialiserte tilbud er viktige for å ivareta liv og helse. Det bor også mange innbyggere i Lofoten som trenger sykehusbehandling andre plasser enn på Gravdal. Det er ikke sånn at man ikke får kreft og andre sykdommer i Lofoten, og da trenger man et godt sykehustilbud i tillegg til det tilbudet som blir gitt på Gravdal. Det er hele Helse nord sitt tilbud vi må se på for å sikre alle typer pasienter riktig behandling for alle typer lidelser, sånn at vi ikke har en landsdel som får en dårligere spesialisthelsetjeneste enn resten av landet.

Geir Jørgensen (R) [12:05:56]: Det er ikke riktig, som det blir framstilt her, at denne prosessen er bestilt av Stortinget. Dette er et oppdrag som er gått ut fra Helsedepartementet, som statsråden leder. Målet for hele den situasjonen vi står i nå, med den utryggheten som er, er rene økonomiske mål, der Helse nord er pålagt av departementet å gjennomføre en kuttprosess. Det er fortvilende å se at når man mislykkes i rekrutteringsstrategier og sånt, går man ikke løs på det som er problemet, eller en del av problemet, nemlig mangel på folk. Nei, man nedskalerer altså helsetilbudet til befolkningen sånn at tilbudet skal passe til den bemanningssituasjonen vi har. Dette er et kappløp mot bunnen når det gjelder helseberedskapen i nord.

Igjen må jeg spørre statsråden: Hadde det ikke vært fint bare å skjære gjennom og stoppe dette nå?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:07:01]: Denne regjeringen har prioritert å gjøre noe med nettopp utfordringen med fagfolk i nord. Ingen annen regjering har økt antall medisinstudieplasser i nord mer enn denne. Universitetet i Tromsø vil utdanne et rekordhøyt antall leger, og det må jo være et mål også for representanten Jørgensen at disse framtidige legene kan gjennomføre sin spesialistutdanning i sykehusene i Nord-Norge.

Spesialistutdanningen til legene våre er bygd opp med læringsmål, og så må man ha så og så mange prosedyrer. Hvis det ikke er sånn at vi klarer å ha et sykehustilbud i Nord-Norge hvor man også kan bli spesialist, vil nok Nord-Norge tape rekrutteringskampen. Denne regjeringen har startet spiralen i den andre enden, med å bygge opp kompetanse og satse på de fagfolkene Nord-Norge trenger.

Mari Holm Lønseth (H) [12:11:15]: Takk til statsråden for svaret. Det er viktig at man tar godt tak i dette, slik at man ikke har ineffektive regler som gjør at personer som skal utvises fra landet på grunn av at de begår kriminalitet, blir værende her. Slik jeg forstår svaret fra statsråden, peker hun også på at det er et større handlingsrom her enn hva som er lagt til grunn nå. Det er også slik jeg forstår politiet, som sier at andre land har tolket dette annerledes enn oss.

Så forstår jeg at det kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon som gjør at man igjen kan utvise kriminelle utlendinger mer effektivt. Har statsråden noe tidsperspektiv på når det kan være aktuelt å komme til Stortinget med dette?

Statsråd Emilie Mehl [12:12:05]: Det er riktig forstått, og det er også noe vi har meddelt Stortinget. Opprinnelig var planen å komme med en proposisjon i desember. Det har blitt litt forsinkelser i det arbeidet, så jeg må komme tilbake til tidspunktet, men dette er noe departementet jobber med.

Mari Holm Lønseth (H) [12:12:21]: Det ser vi selvfølgelig fram til, og vi skal bidra til at den behandles raskt, slik at vi kan få effektiv utvisning av dem som eventuelt skal utvises. Jeg mener at det er viktig for å beholde tilliten til at de som kommer fra utlandet og skal ha opphold i Norge, også får det, og at man raskt utviser dem som begår kriminelle handlinger. Dette er jo én del man kan gjøre for at det blir gjort mer effektivt, men man kan også tenke seg at andre tiltak kan være aktuelle for raskere å kunne utvise personer som begår kriminalitet.

Har regjeringen per nå noen andre planer, f.eks. i denne lovproposisjonen, om å komme med noen ytterligere tiltak for å kunne gjøre dette mer effektivt enn i dag?

Statsråd Emilie Mehl [12:13:06]: Noe av det vi jobber med i forbindelse med lovproposisjonen, er f.eks. å se på å endre utgangspunktet i loven om minimum sju dagers utreisefrist for de tilfellene hvor det er en utlending som skal tilbake til et annet Schengen-land. Retur er jo viktig når vi snakker om disse reglene, men også på generelt grunnlag. Det er kanskje litt på siden av temaet for akkurat dette spørsmålet, som var veldig konkret, men vi jobber – også der – tett sammen med andre land i Europa både for å få til enda flere returer fra Norge, selv om vi ligger ganske høyt sammenlignet med mange andre, og også for at flere land skal bli gode på det. Det er viktig for Schengen-området totalt sett.

Tobias Drevland Lund (R) [12:17:25]: Bakgrunnen for spørsmålet mitt handler om Zarina Saidova. Da hun var 13 år gammel, i 2005, kom hun og moren til Norge og meldte seg til politiet. Da sa moren at de var fra Tsjetsjenia og ikke Kasakhstan. De fikk oppholdstillatelse og bodde i en kommune i Helgeland. Moren til Zarina ble helsefagarbeider og begynte å jobbe på sykehjem. Zarina tok grunnskole og videregående og flyttet så til Trondheim, fikk seg kjæreste og startet opp et eget tegneserieforlag. Hun har jo bodd her i over 20 år, noe som vil kunne sies å være en sterk tilknytning til riket. Om statsråden ikke vil foreta en lovendring, lurer jeg på om det kan være aktuelt å foreta en forskriftsendring til bestemmelsen om tilbakekall, f.eks. lydende: Tillatelse som ble gitt da personen var under 18 år, og som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre, besteforeldre eller øvrige omsorgspersoner som utlendingen var under omsorgen til, skal som hovedregel ikke tilbakekalles – slik som NOAS peker på.

Statsråd Emilie Mehl [12:18:29]: Som representanten kjenner til, kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker eller kommentere dem. Det er Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker, som i dette tilfellet, og jeg må vise til det. Det er viktig at det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det er ingen planer om å gjøre noen forskriftsendringer nå.

Tobias Drevland Lund (R) [12:18:55]: Da takker jeg for svarene. Det viser seg at man verken vil gjøre en forskriftsendring eller en lovendring, og det er greit nok, men i NOAS’ rapport, som statsråden også viser til i sitt innlegg, kommer det klare anbefalinger, bl.a. om å sørge for at forvaltningen foretar en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse på samme måte som for statsborgerskap, eller eventuelt sørge for at forvaltningen foretar en reell skjønnsmessig kan-vurdering i disse sakene. NOAS foreslår også at ny tillatelse etter utlendingsloven § 38 ikke erstatter en reell forholdsmessighetsvurdering, eller kan-vurdering, i tilbakekallssaker. NOAS mener dette best kan ivaretas ved at det tas inn i loven, eller at det innføres en forskriftsbestemmelse til bestemmelsene om tilbakekall, slik jeg pekte på. Jeg hører at statsråden ikke vil gjøre noen av delene, men da er mitt aller siste spørsmål: Mener statsråden at det er forholdsmessig å tilbakekalle oppholdet til en kvinne som har bodd over 20 år i Norge, som har familie, venner, kjæreste og jobb, og sende henne til et land hun ikke har bodd i på over 20 år?

Statsråd Emilie Mehl [12:20:00]: Som jeg sa i mitt forrige svar, kan jeg ikke gå inn i enkeltsaker, og det gjelder fortsatt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:23:46]: Jeg er glad for at justisministeren tydeliggjør at nettopp tilknytningen skal ilegges vekt, og jeg har forståelse for at ministeren ikke kan gå inn på Zarinas sak.

Vi har noen prinsipper i rettssystemet i Norge, f.eks. i straffeprosessloven § 122. Der gjøres det et unntak fra plikten til å forklare seg, bl.a. for barn. Formålet med denne bestemmelsen er å sikre at nære pårørende skal slippe den belastningen det vil innebære å bidra til en domfellelse av nære slektninger. Det grenser opp mot det tilfellet man står overfor her, men dette prinsippet gjelder tydeligvis ikke for mennesker som kom til Norge som barn og risikerer å føre til foreldrenes utsendelse. Det bryter ikke bare med dette prinsippet dersom Zarina måtte melde sin mor, men det manifesterer egentlig arvesynden i asylpolitikken.

Mener justisministeren at mennesker som kom til Norge som barn, må angi foreldrene sine? Eller synes ministeren at arvesynd er et godt prinsipp for norsk asylpolitikk?

Statsråd Emilie Mehl [12:24:56]: Jeg mener på generelt grunnlag at det er viktig at vi har et system som gjør at vi kan avdekke de tilfellene hvor det er gitt opphold eller andre rettigheter på uriktig grunnlag, hvor det er gitt falske opplysninger, og at vi ikke må tilrettelegge for at foreldre kan utnytte barna sine til å skaffe seg opphold eller beholde opphold man har fått ulovlig. Samtidig skjønner jeg veldig godt at det kan oppstå veldig krevende situasjoner og også krevende dilemmaer, og det er derfor vi har et regelverk som ivaretar andre typer hensyn – som hensynet til barnets beste hvis det er snakk om barn, tilknytningen man har, og at det skal gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:25:40]: Jeg skjønner ikke hvordan det skal hindre at barn blir utnyttet, ved at man mener det fremdeles er riktig å utvise barn. Å utvise barn som er oppvokst og har bodd store deler av livet sitt i Norge, er rett og slett urimelig, spesielt når man utvises til et land man ikke føler eller har noen særlig tilknytning til.

Et annet viktig prinsipp i strafferetten er at når man erkjenner kriminelle handlinger, får man normalt strafferabatt. Zarina, for å ta hennes eksempel, oppsøkte politiet uoppfordret for sammen med moren å rydde opp i en uriktig forklaring gitt av moren 18 år tidligere. Da er vi tilbake til mitt opprinnelige spørsmål, og jeg vil spørre ministeren igjen: Mener man virkelig at man skaper et godt system når barn av asylsøkere ikke har noe insentiv for å rydde opp i saken sin når konsekvensene kan bli så dramatiske som de blir i denne saken?

Statsråd Emilie Mehl [12:26:36]: Igjen kan jeg ikke gå inn på enkeltsaker, som ligger veldig sterkt i det representanten spør om. Samtidig vil jeg si at det er mange måter det går an å utnytte barn på i asylpolitikken. Vi har også problemstillingen med barn som sendes i forveien for å kunne søke familiegjenforening på et senere tidspunkt. Det er generelt viktig at vi har et system som balanserer de ulike hensynene her. Det mener jeg vi har. Jeg er også glad for at vi har et system hvor man har rett til en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, for det er nettopp det som gjør at det er mulig å få fram alle de ulike perspektivene som kan være i disse sakene. Noen er mer sjeldne enn andre, og da er det bra at man har mulighet til å legge fram hele historien sin og også bli vurdert på alt den innebærer.

Sofie Marhaug (R) [12:29:59]: I markedsteorien er det riktig at å bygge ut mer kraft vil gi lavere strømpriser, men i praksis og i virkeligheten er det ikke slik det fungerer, bl.a. på grunn av den enorme prissmitten som gjør at forholdet mellom størrelsene tilbud og etterspørsel ikke er slik som statsråden kanskje tenker, og som i skrivebordsteorien, men også fordi det innenfor et markedssystem ikke vil være lønnsomt for utbyggerne å bygge ut hvis det bare gir mye lavere priser.

Det som kan fungere på kort sikt, og som statsråden var inne på, er å ta i bruk flaskehalsinntekter. Så langt i år har man tilbakebetalt 2,3 mrd. kr av disse, men vi har altså hatt flaksehalsinntekter på nærmere 9 mrd. kr. Er statsråden villig til å bruke noen av disse i Sør-Norge for å dempe prisene?

Statsråd Terje Aasland [12:31:04]: Aller først veldig konkret til det vi gjør med flaskehalsinntektene: Vi har tilbakeført 8,2 mrd. kr for å dempe konsekvensene av høye strømpriser i de områdene som har høy strømpris. Det går på nettleiesystemet. Så ja, vi er villig til det, vi gjør det, og vi kommer til å gjøre det også i fortsettelsen. Jeg er glad for at Rødt er enig med regjeringen i at vi skal bruke flaskehalsinntektene på akkurat den måten.

Så er jeg uenig i teoriene til representanten. Det verste vi kan gjøre for å garantere for høye strømpriser over tid, er at vi ikke gjør noe. Er det noe som kjennetegner Rødt i energipolitikken, er det at en har valgt ikke å gjøre noe, ikke være for massiv utbygging av nett. Vi trenger vesentlig mer ny fornybar kraftproduksjon, både oppgradering av vannkraft, vindkraft på land og offshore vind. Jeg kan ikke se entusiasmen eller gleden eller noe som helst når det gjelder perspektivene i tiden framover fra Rødts side på det området.

Sofie Marhaug (R) [12:32:08]: Alle skjønner at det statsråden kommer med her, er retorisk tull. Det er riktig som Rødt sier, det går ikke an å bygge seg ut av strømprisen – ikke på kort sikt, ikke på mellomlang sikt, og kanskje heller ikke på lang sikt så lenge det er dagens markedsbaserte system vi baserer oss på. Det tror jeg egentlig at de aller fleste skjønner. Det kan kanskje hende at det er derfor nærmere 70 pst. sier at de ikke har tillit til politikerne med tanke på at de skal klare å få ned strømprisene.

Så sa statsråden at han har brukt mye mer enn det som er oppgitt på nettsidene til NVE og Statnett. Det er interessant. Det skal jeg stille skriftlig spørsmål om, for jeg har fått oppgitt andre tall fra statsråden i et annet skriftlig spørsmål.

Jeg har et siste spørsmål: Mener statsråden at de nye Danmark-kablene er fysisk nye kabler, siden han sa nei til nye utenlandskabler som et tiltak mot høye strømpriser?

Statsråd Terje Aasland [12:33:16]: Når det gjelder Danmark-kablene, har vi de Danmark-kablene vi har. Jeg har ikke tenkt å sette i gang konsesjonsbehandling av nye kabler til Danmark eller andre steder. Tvert om er vi veldig tydelige på at vi ikke skal bygge flere nye utenlandskabler i denne stortingsperioden.

Når representanten tillater seg å bruke uttrykk som at det jeg sier er «retorisk tull», tror jeg kanskje det største tullet i hele energidebatten er å tro at en kan innføre en makspris uten at det får negative konsekvenser, spesielt så lenge en har en tilnærming til energipolitikken hvor en ikke ønsker å bidra til mer fornybar energiproduksjon i Norge, og hvor tapte industrielle muligheter, tapte arbeidsplasser og tap av trygghet over tid vil forsvinne med den politikken Rødt fører. Vi er opptatt av å få stabil tilgang på rimelig energi til industri, næringsliv og husholdninger. Da må vi bygge ut mer kraft, vi må bygge ut mer nett, og vi må bruke energien mer effektivt. Det er det eneste som lønner seg på lang sikt, og som gjør at vi stabiliserer prisene.

Hege Bae Nyholt (R) [12:37:33]: Det er en del forskning vi allerede har. For eksempel viser ny forskning fra Fafo at det store flertallet av dem som står i matkøer, har barn. Ved innføringen av gratis skolemat i nettopp Stavanger prioriterte man skoler der mange av familiene til barna sliter med å få endene til å møtes.

Levekostnadene i hele landet øker. I mange av de store byene har vi nå hatt borgerlig maktskifte. Vi ser nå at gratis skolemat er noe av det første som ryker, og at de borgerlige prioriterer såkalt frie midler til skolene. Dette setter i realiteten den enkelte rektoren i en situasjon der man må velge mellom mat og bedre bemanning, og vi vet alle hvor den avveiningen ender.

Er statsråden enig i at en nasjonal ordning med gratis skolemat ville ha løst dette problemet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:38:15]: For regjeringen er det viktig at vi har godt kunnskapsgrunnlag om innføringen av gratis skolemat, også for at en eventuell utrulling av ordningen fra nasjonalt hold skal kunne innføres best mulig. Den kunnskapen vi nå har fått fra ulike kunnskapsinnhentinger, skal bl.a. danne grunnlaget for en veileder for skoler og skoleeiere som en støtte til arbeidet med implementering av skolemat.

Likevel, som jeg var inne på i mitt innlegg nå, er det viktig at om og i hvilken grad skolemat skal finansieres av staten, er noe vi må vurdere i de årlige budsjettprosessene. Vi vet også at for kommunene og fylkeskommunene er det viktig at de har gode inntekter fra de årlige bevilgningene fra staten, slik at de har rammer til nettopp å gjøre lokale satsinger.

Hege Bae Nyholt (R) [12:39:06]: Det er litt fristende å si at denne regjeringen skyver foran seg behovet for utredninger og kunnskap til enhver tid. Vi har besøkt de samme skolene og sett at det faktisk fungerer i Stavanger.

I årets statsbudsjett fra regjeringen kom det ingenting om skolemat, men i Hurdalsplattformen er det et uttalt mål, og det støtter Rødt. Faktisk støtter vi det så mye at vi i vårt alternative budsjett har funnet plass til gratis skolemat for hele grunnskolen fra skolestart i 2024. Det neste statsbudsjettet regjeringen skal lage, er det siste i regjeringsperioden. Det betyr at dette er siste sjanse for gratis skolemat. Er statsråden enig i det?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:39:41]: En nasjonal ordning med gratis skolemat vil som nevnt være kostnadskrevende, og vi må derfor være sikre på at vi bruker midlene på en måte som gir best mulig effekt for barn og unge i hele landet. Dette er som sagt et prioriteringsspørsmål, og det står nevnt i Hurdalsplattformen, så det er noe en vil følge med videre på om det er mulighet for å prioritere.

Margret Hagerup (H) [12:43:03]: Både som forelder og politiker kan jeg være enig i at mobilen har fordeler og ulemper. En mye omtalt rapport fra FN anbefaler ikke mobilforbud, men den løfter det fram som et mulig tiltak. Den sier samtidig at det kan være andre viktigere faktorer å ta hensyn til, som å jobbe med teknologien og ulike risikofaktorer som er forbundet med dette.

Jeg synes det er underlig at statsråden ikke har tillit til at verken lærere eller rektorer ser dette, og at det er andre enn statsråden som kan gjøre gode vurderinger innen dette temaet. FNs rapport løfter også fram at å skjerme elever mot teknologien kan bli en ulempe for dem når de kommer ut i arbeidslivet. Skolen har et viktig ansvar i opplæringen av digital dannelse og digital omtanke.

Da Tonje Brenna var kunnskapsminister, støttet hun i flere mediesaker lærere som innførte forbud – det gjorde vi også – samtidig som hun mente at et nasjonalt regelverk ville være å skjære alle over én kam. Brenna mente det var best å la skolene bestemme på egen hånd. Da er spørsmålet: Hva vet vi nå om mobil i skolen som Tonje Brenna ikke visste i august?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:44:06]: Jeg er usikker på hvilken rapport fra FN representanten Hagerup viser til, men jeg vil kanskje anta at det er UNESCOs rapport om digitalisering av skolen, der de bl.a. anbefaler mobilforbud i skolen. De viser til et stort kunnskapsgrunnlag for sin anbefaling. Jeg var så heldig at jeg fikk være med under UNESCOs generalforsamling for et par uker siden og fikk snakket med de som har skrevet rapporten, som jeg vil tro at Hagerup viser til i sitt innlegg. Der snakket de varmt om hvor viktig det er at man når man f.eks. er lege eller sjåfør, ikke bruker mobiltelefonen sin i jobbsituasjoner. Det var et eksempel de brukte, og det synes jeg er ganske interessant at blir trukket fram.

Jeg har full tillit til at dette blir håndtert på en god måte, og jeg mener det er viktig at når vi har oppdatert på kunnskap på dette feltet, forholder vi oss til det og gjør det som mange lærere, rektorer, foreldre og elever etterspør, og kommer med en tydelig nasjonal anbefaling.

Margret Hagerup (H) [12:45:09]: Vi kan være enige om at det er mange tilfeller både i klasserom og i arbeidslivet der en mobil ikke har noe å gjøre, men kravet om mobilfrie skoler har i den offentlige debatten i stor grad vært drevet av ressurssterke og profilerte mødre.

Den 10. november talte kunnskapsministeren til Utdanningsforbundets landsmøte, hvor hun ba overivrige foreldre om å dempe seg og vise større tillit til lærerne:

«Jeg tror vi foreldre i større grad skal lytte, i stedet for å kreve.»

«Jeg mener vi i større grad skal stole på at dere lærere vet hva dere gjør.»

«Dere skal få forvalte kompetansen deres med tillit og pedagogisk handlingsrom i ryggen.»

«Jeg mener at hverken foreldre eller politikere skal legge oss for mye opp i deres daglige arbeid i klasserommet.»

Spørsmålet er: Er det ikke på tide at statsråden selv demper seg og viser lærere og rektorer den tilliten som regjeringen hele tiden snakker så varmt om?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:46:01]: I likhet med stortingsrepresentant og forelder Hagerup kjenner jeg veldig godt til den situasjonen som er i klasserommet, ikke minst basert på disse ukene jeg har vært kunnskapsminister. Jeg har fått veldig mange innspill om det som rører seg ute i organisasjonene. Jeg står fullt og helt bak at det er viktig, som representanten var inne på i sitt hovedspørsmål, å vise tillit til lærerne og skoleeierne, og det tenker jeg det er viktig at vi gjentar i vår kommunikasjon på et så viktig felt som dette.