Rasmus Hansson (MDG) [10:32:22] (ordfører for saken): Venstre foreslår i denne saken tiltak for å redusere fiskets belastning på Oslofjorden og for å gi mulighet til å opprette lokale fiskeforbudssoner og forby bunntråling.

I tillegg foreslår ulike konstellasjoner av partier utredning av større lokale verneområder og fiskerirestriksjoner og etablering av et bredt forskningsprogram som kunnskapsgrunnlag for å redde Oslofjorden. Ingen av disse forslagene får flertall. Regjeringspartiene stemmer imot alt.

Forslagene er fremmet av en grunn. Undersøkelser slår fast at torskebestanden ikke tar seg opp til tross for iverksatte tiltak for å begrense beskatningen. Torsken i Oslofjorden er ikke fredet i praksis. Fredningen er begrenset, og det er store dispensasjoner for yrkesfiske. Reketråling gjør stor fysisk skade på bunnen og tar bifangst av viktige arter. Kysttorsken i Oslofjorden er til dels lokal og trenger lokal forvaltning. Redningsplanens store sak, altså den forrige og denne regjeringens redningsplan for Oslofjorden, nemlig nitrogenrensing, er fortsatt bare på utredningsstadiet. Det vil ta mange år og mange milliarder før store nitrogentiltak vil gjøre fjorden bedre.

Det er ikke sånn at bare ved å fikse torsk og nitrogen blir Oslofjorden «great again». Hvis et komplekst økosystem skal bygges opp igjen, må mange arter og store områder skjermes mot påvirkning, og det må gis rom til faglig prøving og feiling for å finne løsninger. Derfor trenger oslofjordpolitikken at regjeringen tar ordet «helhetlig» i oslofjordplanens navn mye mer på alvor. Det å sikre at fiskerne får fiske den siste fisken er ikke å gjøre fiskeriene en tjeneste.

Økologisk strekker Oslofjorden seg langt ut i Skagerrak og Kattegat. Derfor trenger en helhetlig redningsplan også et helhetlig og samordnet kunnskapsgrunnlag basert på samordningen av den forskningsaktiviteten som foregår.

Regjeringspartiene bør merke seg at deres partier rundt Oslofjorden lover velgerne mye mer enn det deres partifeller på Stortinget stemmer for i dag. Fremskrittspartiet bør merke seg at de er uenig med sitt eget fylkesråd i Akershus, som sier:

«Fylkesrådet ønsker at det lages større vernesoner i Oslofjorden der fangst og fiske er forbudt frem til et sunt liv i fjorden er gjenopprettet (…) Opprettelse av flere reservater kan være aktuelt, for eksempel for hummer og fisk, og bygging av rev og ålegressenger.»

Det er for langt mellom den økologiske virkeligheten i Oslofjorden og flertallets vilje til å gjøre noe med den. Forskningen kommer til å tvinge flertallet til å gjøre mer. Det er synd for velgerne og fjorden at det foreløpig går for sakte.

Jeg fremmer de forslagene vi står bak.

Solveig Vitanza (A) [10:35:43]: Takk til forslagsstillerne fra Venstre for forslaget. Jeg er glad for at Venstre er opptatt av en ren Oslofjord med en livskraftig fiskebestand. Det var Venstre som i sin tid fikk gjennomslag for en helhetlig plan for Oslofjorden, noe som betyr mye for forvaltningen av de tiltakene som nå blir gjennomført.

Oslofjorden betyr mye for mange, både for dyr og for mennesker. Selvsagt ønsker vi i Arbeiderpartiet en ren, mangfoldsrik og tilgjengelig Oslofjord. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen jobber nå aktivt for å følge opp tiltaksplanen. Vi anerkjenner at det ikke er en kvikkfiks, men både staten, fylkene og kommunene jobber nå aktivt sammen for å nå målet. Jeg tror det er lurt at vi nå vurderer effekten av tiltakene før vi begynner å endre forvaltningen og knuse historiske næringer.

Vi i Arbeiderpartiet tar miljøtilstanden Oslofjorden er i, på høyt alvor, men vi må ta inn over oss at miljøutfordringer kommer av flere grunner. Naturlig avrenning fra det meste av østlandsområdet har utløp i Oslofjorden: utslipp fra kommunale avløp, avløp i spredte bebyggelser og avrenning fra landbruket. I tillegg påvirker klimaendringene miljøet og forsterker effekten av de menneskelige aktivitetene. I årets jordbruksoppgjør var vi enige om å sette av midler til styring av vannmiljøtiltak i Oslofjorden, og i regionalt miljøprogram ble det satt av 150 mill. kr øremerket til tiltak for å redusere avrenningen.

En innføring av et generelt forbud mot bunntråling i dette området vil innebære at den eksisterende kystrekeflåten ikke vil kunne utøve dette fiskeriet lenger. I tillegg vil det ha konsekvenser for fartøysiden og svært negative konsekvenser for aktivitetene på land, som er helt avhengig av råstoffene. I dag foregår trålingen i områder som har vært brukt til matproduksjon i mange tiår. Yrkesfisket i Oslofjorden er i dag en relativt begrenset aktivitet, både når det gjelder fangstmetode og når det gjelder antallet fiskefartøy. Heldigvis er fiskeriet proaktivt, og det gjøres stadig et kontinuerlig arbeid med å utvikle redskaper som er mer skånsomme mot havbunnen og mer treffsikre med hensyn til målarten for fiskeriet.

Det er innført flere tiltak på fiskerisiden som skal begrense fiskeriaktivitetene i Oslofjorden. Det må forventes at den synlige effekten av ethvert tiltak i et komplekst marint område tar tid. Det gjelder særlig i Oslofjorden, hvor mange ulike faktorer påvirker situasjon.

Vi kan dessverre ikke stemme for disse forslagene. Når det er sagt, deler vi fortsatt ambisjonen om en ren, mangfoldig og tilgjengelig Oslofjord, og vi fortsetter å arbeide med en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord.

Olve Grotle (H) [10:38:52]: Miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorleg. Dette har fleire grunnar, m.a. at fjordområdet ligg langs det mest tettfolka området i Noreg og difor er utsett for mange ulike miljøpåverknader. Det blir vidare vist til at naturleg avrenning frå det meste av austlandsområdet endar i Oslofjorden, og i tillegg kjem utslepp frå kommunale avløp og avløp frå spreidd busetnad og avrenning frå landbruket.

Dette medfører ei for høg belastning av næringssalt og partiklar, som m.a. fører til oppblomstring av algar og tilslamming, noko som igjen har negative konsekvensar for plante- og dyreliv og for menneske. Vidare blir det understreka at klimaendringane påverkar miljøet og forsterkar effektane av menneskeleg aktivitet.

Havforskingsinstituttet har gjennomført undersøkingar som viser at tilstanden er at kyst- og fjordtorskbestandane i Oslofjorden, men også lenger sør, over tid er reduserte med vedvarande høg fiskedødelegheit for kystnær torsk. Undersøkingar viser også at det er fritidsfisket som står for det høgaste uttaket av kysttorsk i Oslofjorden. For å bidra til vern av kysttorsken i sør blei det i 2019 innført ei rekkje tiltak. I tillegg blei det innført tekniske reguleringar, som sorteringsrister i rekefisket og større maskevidd, for å sikre betre selektivitet i fisket og passe på den mest sårbare og minste fisken.

Høgre meiner det er viktig å understreke at forvaltning av marine resursar i dag skjer på nasjonalt nivå, og at oppgåva med forvaltning og kontroll av marine resursar ligg hos Fiskeridirektoratet. Det er svært viktig å halde fast ved at forvaltninga av fiskeresursane skal vere eit nasjonalt ansvar. Eg viser til det som er sagt om dette i komitémerknadene.

Høgre vil støtte framlegget om at regjeringa blir bedt om å greie ut behovet for sterkare fiskerestriksjonar i Oslofjorden og behovet for større marine verneområde, og viser nærmare til det som er sagt om dette i merknadene.

Høgre vil til slutt understreke at hausting av marine resursar, som er matproduksjon, i regelen vil medføre ein viss påverknad på naturen. Botntråling er den einaste effektive måten å fiske reker på. Samstundes går botntråling føre seg i Oslofjorden og lenger ut i Skagerrak, i hovudsak på velkjente rekefelt. Trålinga skjer i område som har vore nytta til matproduksjon i mange tiår, og yrkesfisket i Oslofjorden i dag er relativt avgrensa, både når det gjeld mengde av fangst, og når det gjeld talet på fiskefartøy. Ein bør difor vere forsiktig med å indikere at ansvaret for tilstanden i Oslofjorden ligg hos eit lite tal yrkesfiskarar.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:41:52]: Det er ingen tvil om at miljøtilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Tareskog og ålegrasenger er i kraftig tilbakegang, og torskebestanden er på et historisk lavt nivå. Miljøgifter har ført til at fisk og skalldyr fra deler av fjorden ikke bør spises.

Solberg-regjeringen la i 2021 fram en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. Tiltaksplanen legger til grunn at det trengs innsats på alle nivå for å sikre en ren og levende Oslofjord, og at kommune, fylke og stat har ulike roller, men et felles ansvar for at man lykkes med å redde fjorden. I den sammenheng ligger forvaltningen av marine ressurser i dag på nasjonalt nivå. Fremskrittspartiet mener den praksisen må fortsette framfor at det fragmenteres ned på kommunalt nivå i enkelte fjorder.

Fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges viktigste næringer og vil fortsette å være det i framtiden. Gode rammebetingelser med mindre regulering og styring er viktig for at næringen skal overleve og ikke minst vokse ytterligere. Et forbud mot bunntråling, større verneområder og kommunale fiskeforbudssoner vil i praksis bety en nedleggelse av fiskerinæringen i Oslofjorden. I tillegg til at det vil ha enorme negative konsekvenser for fartøysiden, vil det også ha svært negative konsekvenser for aktiviteter på land som er avhengig av råstoff.

Man må være ærlig og innrømme at det er flere andre forhold enn fiskeri som er en hovedårsak til at tilstanden for fiskebestandene i Oslofjorden er alvorlig, og en må i større grad bruke innsats for å finne løsninger som kan bidra til å bedre miljøforholdene i fjorden, for å reetablere flere livskraftige fiskebestander i Oslofjorden.

I realiteten vil forslagene som Venstre fremmer i representantforslaget, innebære et næringsforbud for fiskerinæringen i Oslofjorden. Det kan Fremskrittspartiet ikke være med og støtte.

Geir Jørgensen (R) [10:44:30]: I likhet med forslagsstillerne er vi i Rødt også svært bekymret for miljøtilstanden i Oslofjorden. Vi ser en fjord som dør langsomt foran oss. Tiltakene er nødt til å komme, og de må komme raskt. Vi kan også bruke den tilgjengelige kunnskapen som vi har om utfordringene i fjorden, og om tilstanden. Det er fritidsfiske som i dag står for det største ressursuttaket, og så er det avrenning fra landbruket og nitrogenholdig kloakk som gjør at vannkvaliteten er som den er. Det er i dag et stort etterslep på kommunale renseanlegg i samtlige kommuner rundt denne fjorden, og det må også tas opp i denne sammenhengen.

Når det gjelder fritidsfisket, avdekker en undersøkelse fra 2018 at det er svært lite kunnskap blant fritidsfiskerne om reglene som gjelder – det være seg minstemål eller andre ting.

Vi fremmer her i dag et forslag i sammenheng med denne saken, hvor vi ber regjeringen, i samarbeid med Fiskeridirektoratet og relevante kommuner, iverksette målrettede informasjonskampanjer rettet mot fritidsfiskere om vernetiltak for torsk.

Så går vi inn i to av de tre forslagene som partiet Venstre har i representantforslaget, men forslag nr. 2 – «Stortinget ber regjeringen forby bunntråling i Oslofjorden» – går vi ikke inn i.

Det er slik at når det er fritidsfisket som er den største trusselen for fiskebestandene, gir det ingen mening å ramme de få yrkesfiskerne som faktisk er igjen i denne fjorden, og som har det som sin næring. Bunntråling håper vi å få opp i denne sal på et bredere grunnlag, for det er en måte å fiske på som er skadelig for miljøet. Men den reketrålingen som foregår i Oslofjorden, regulerer seg mye selv, for dette er et dyrt fiskeri å holde på med, og med nedgang i bestandene vil aktiviteten også være tilsvarende liten. Så vi synes ikke det er riktig å innføre noe yrkesforbud for de få yrkesfiskerne som er igjen, men ellers synes vi de øvrige punktene var veldig gode.

Jeg tar opp Rødts forslag.

Ola Elvestuen (V) [10:47:50]: Oslofjorden er, som mange har påpekt, i krise og har vært i krise lenge. Venstre har jobbet lenge for å få på plass tiltak for å få til en bedring av fjorden og klarte i regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti – og også med Fremskrittspartiet tidligere – å få på plass en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord.

Som flere har påpekt her, er det store problemer på flere områder. Vi trenger å få på plass nitrogenrensing og bedre rensing av avløpsvann i hele Oslofjorden. Vi må begrense avrenningen fra jordbruket, egentlig i hele østlandsområdet. Dette er store områder som påvirker Oslofjorden, og man må restaurere og verne mer natur. Men det må også gjennomføres en begrensning av fisket i Oslofjorden. Husk at Oslofjorden hadde et av de rikeste fiskeriene i landet til langt utover 1900-tallet. Det kom fiskere fra Vestlandet til Oslofjorden for å fiske, for her var det rikt fiske. Nå er det altså en kollaps – av torsk og mange andre arter, og overfiske er den viktigste årsaken til at vi har havnet i denne situasjonen.

Havforskningsinstituttet ga i 2021 ut en rapport, Krafttak for kysttorsken. Der påpekes det at bunntråling er den enkeltfaktoren som har påvirket havområdet mest de siste hundre år, og det er det intensive fisket som er den viktigste årsaken til den tilstanden vi har i dag. Derfor fremmer vi forslaget om forbud mot bunntråling. Oslofjorden – også ytre Oslofjord – er det mest intenst bunntrålte området i verden. Fra 1890 og framover har det vært bunntråling her, og det er et paradoks at i Oslofjorden kan man ha bunntråling opp til 60 meters havdybde, mens det på Vestlandet er 100 meter og i Nord-Norge 170 meter. Hva er det ved naturmiljøet i Oslofjorden som gjør at man her kan ha en mer intens bunntråling enn det man har i resten av landet?

Vi foreslår også lokale fiskeforbudssoner. Det har vært veldig vellykket med hummerfredningsområdene både i Oslofjorden og ellers. Det viser seg at der klarer hummeren seg bedre, den blir større, og det har en påvirkning også utenfor fiskefredningsområdet. Grunnen til at vi foreslår at kommunene kan få lov til å innføre fiskeforbudssoner, er at vi tror at de har større vilje til å gjøre det enn det nasjonale myndigheter har. Det vil gi en effekt også utenfor fiskeforbudssonene, der dette vil gi en positiv effekt. Hvorfor denne motstanden? Det er uforståelig for meg.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:51:17]: Oslofjorden ligger langs det tettest befolkede området i Norge, og vi er alle enige om at Oslofjorden har miljøutfordringer på grunn av både avrenning fra landbruket, belastningen fra næringssalter og oksygeninnhold i bunnvannet.

I tillegg påvirker klimaendringer miljøet og forsterker effektene av menneskelig aktivitet. Sommerens ekstremvær har også tilført fjorden store mengder partikler og næringssalter. Vi har ikke full oversikt over hvor lenge dette også vil påvirke miljøet i fjorden negativt. Dette kystområdet er sårbart på grunn av mange forskjellige påvirkningskilder som stammer fra brukere tett på fjorden og brukere lenger inn i landet.

Fisket i Oslofjorden har lange tradisjoner, både yrkesfisket og fritidsfisket, men ressursene har over tid blitt for hardt utnyttet. Det er derfor innført tiltak for å beskytte kysttorsken. Forvaltningen av marine ressurser skjer i dag på nasjonalt nivå. Det mener jeg må fortsette. Fisken, som er en levende og vandrende ressurs i havet, forholder seg ikke til kommunegrenser.

Fiskeridirektoratet har gjennom mange år opparbeidet seg kompetanse og kunnskap om marin ressursforvaltning som få andre har, og de bør fortsatt være den sentrale forvaltningsmyndigheten for regulering av fiskeriressursene. Lokale myndigheter og lokale interesser er tett på aktiviteten i sine områder og kan selvsagt bidra med sine erfaringer og innspill.

Høsting av marine ressurser er matproduksjon, og matproduksjon vil innebære en viss påvirkning på naturen. En innføring av et generelt forbud mot bunntråling i dette området vil innebære at den eksisterende kystrekeflåten ikke vil kunne utøve dette fiskeriet lenger. Det vil også gå ut over aktiviteter på land som er avhengig av råstoffet, i tillegg til befolkningens tilgang på ferske reker. Bunntråling er per i dag den eneste effektive måten å fiske reker på. Samtidig er det sånn at bunntrålingen i Oslofjorden og lenger ut i Skagerrak foregår i områder som er brukt til matproduksjon i mange tiår. Yrkesfisket i Oslofjorden er i dag relativt begrenset når det gjelder både fangstmengde og antall fartøy. Det er også et forbud mot å tråle på dyp mindre enn 60 meter.

Regjeringen tar på største alvor den miljøtilstanden Oslofjorden befinner seg i. Oslofjordrådet er og vil fortsette å være en viktig samordningsarena for alle de berørte interessene og aktørene i Oslofjordregionen.

Rasmus Hansson (MDG) [10:58:47]: Tilstanden i Oslofjorden er ingen tilfeldighet. Den er et resultat av politikk og forvaltning, og vi må bare kunne slå fast at en elendig politikk og en elendig forvaltning har gitt et elendig resultat. Og spørsmålet er: Når skal vi ta dette inn over oss? Når skal forvaltningen og regjeringen ta inn over seg at de metodene og de forvaltningsbeslutningene som har vært brukt til nå, har gitt et kjempedårlig resultat for fiskeriene, som er redusert fra veldig mye til nesten ikke noe, og for økosystemet i Oslofjorden, som skal være framtiden for fiskeriene?

I Havforskningsinstituttets egne undersøkelser av de tiltakene som er gjort til nå, slås det fast at tiltakene foreløpig ikke har gitt effekt, og det understrekes at det samtidig er åpning for betydelig kommersielt fiske på bl.a. torsk i Oslofjorden. Så de fredningstiltakene som det i generelle former vises til, lekker ganske betydelig – med vilje. Samtidig slår den samme rapporten fra Havforskningsinstituttet fast at det nå er behov for forvaltning som gir mulighet for alle arter til å bygge seg opp, forvaltning som tar hensyn til de artene som er viktige for andre arter i økosystemet, og at det er behov for bredde i tiltakene.

Det som preger Oslofjord-planens forvaltere nå, er en overdreven opptatthet av bare nitrogen og torsk. Men vi kommer ikke til å redde Oslofjorden ved en ensidig opptatthet av nitrogen og torsk, og nitrogen kommer det til å ta veldig lang tid før vi får gjort noe med.

Da Chesapeake Bay ble restaurert fra sin økokatastrofe, startet man med å gjenoppbygge filterspisernes økosystemer, altså østersrev osv., og ta vare på pelagisk fisk som er viktig mat for andre fisk. I Oslofjorden vil det være brisling. Den typen tiltak er det Oslofjorden trenger for å komme på bena. Vi gjør ikke fiskeriene noen tjeneste ved å holde liv i gamle fiskerier, som er en fortsatt trussel mot et økosystem som trenger frihet til å komme seg på bena.

Ola Elvestuen (V) [11:01:54]: Jeg vil si det samme som representanten Hansson, og understreke at det som sikrer fiskeriene i Oslofjorden, er mer fisk i Oslofjorden. Jeg vil også berømme Rasmus Hansson for å nevne situasjonen i Chesapeake Bay, for planen for Chesapeake Bay var også motivasjonen for en helhetlig plan for Oslofjorden. Det som reddet Chesapeake Bay, var nettopp at man mobiliserte på alle nivåer. Det er det vi trenger i Oslofjorden for å få tilbake livet. Da må kommunene, fylkene og staten jobbe sammen for å få dette på plass, og vi må få tiltakene til å henge sammen.

Jeg vet at lokale myndigheter har mye sterkere vilje til å gjennomføre tiltak enn det jeg ser og hører fra regjeringen per i dag. Det gjelder også det å innføre verneområder. Derfor har vi foreslått å gi kommunene mulighet for å ha fiskeforbudssoner. Jeg er helt sikker på at kommunene rundt Oslofjorden ville innføre det mye raskere og i større omfang enn det staten har vilje til. Det truer virkelig ikke den nasjonale forvaltningen av fiskebestandene. Dette vil være tiltak for å få mer fisk, som får bedre miljøer, som gir et grunnlag for nasjonal fiskeriforvaltning til å kunne forvalte dette slik at man etter hvert kan få et rikere fiske, ikke bare videreføre en politikk som gjør at det blir dårligere og dårligere, som i dag.

Det må komme begrensninger på bunntrålingen i Oslo. Jeg synes det er fascinerende å lese innstillingen til saken. Det er vel Fremskrittspartiet som mener at det som skal sikre fiskeriene, er at man ikke skal ha begrensninger på fisket, at man ikke skal ha verneområder, at det liksom er begrensningene som truer fisket. Det er jo stikk motsatt. Det som truer fisket, er at det nesten ikke er noen bestander igjen, og det gjelder også rekefisket. Det vi trenger, er en strengere forvaltning som gjør at vi får livet tilbake i fjorden.

Et minimum må være at vi rundt Oslofjorden, som er det mest truede havområdet vi har, i hvert fall får det samme regelverket som det man har på Vestlandet, om ikke i Nord-Norge, og at man i hvert fall får et forbud mot å tråle på grunnere vann enn 100 meter. Verneområdene må bli utvidet.

Man sier at kommunene ikke skal få større innflytelse. Det er fascinerende. Når det gjelder plan- og bygningsloven, er hele poenget for disse partiene at de skal få mer innflytelse, men altså ikke i fiskeriforvaltningen. Da må man ha en prosess for å få flere verneområder. Foreløpig har vi ikke sett noen ting fra regjeringen på dette området.