Stortinget - Møte onsdag den 6. desember 2023

Dato: 06.12.2023
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 2 [11:17:57]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Mímir Kristjánsson til næringsministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av næringsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Spørsmål 9, fra representanten Sofie Marhaug til olje- og energiministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av olje- og energiministeren, som er bortreist. Spørsmålet foreslås, etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren, flyttet og besvart etter spørsmål 3, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 10, fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren, er trukket.

Spørsmål 1

Freddy André Øvstegård (SV) []: «Datatilsynet varslet den 27. november et overtredelsesgebyr på 20 mill. kr og flere pålegg til Nav. Varselet kom etter tilsyn som avdekket 12 brudd på personvernforordningen, hvor flere av avvikene var alvorlige. Det er avgjørende for tilliten til Nav at alle kan være trygge på at en aktør med så stor tilgang på massive mengder personopplysninger behandler disse trygt, særlig fordi Nav har stor makt over enkeltmennesker.

Hva gjør regjeringen for å rydde opp i bruddene?»

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for et veldig viktig spørsmål. Som representanten sier, har Datatilsynet gjennomført et stedlig tilsyn hos Arbeids- og velferdsetaten. Formålet med tilsynet var å kontrollere om Nav har god nok kontroll på personopplysningene som behandles i fagsystemene som benyttes i saksbehandlingen. Det har de ikke. Datatilsynet fant tolv avvik som de mener er brudd på personvernregelverket. Rapporten viser at personvern ikke er godt nok ivaretatt internt i Nav. Sånn skal det ikke være; sånn skal vi ikke ha det.

Folk skal være sikre på at personopplysningene deres behandles riktig. Nav forvalter store mengder opplysninger om hele Norges befolkning. En stor andel av disse personopplysningene er svært sensitive for den det gjelder. Det er viktig at Nav behandler disse opplysningene på en sikker måte, i tråd med personvernregelverket. Det er avgjørende for at befolkningen kan ha tillit til at personopplysningene deres brukes til bare lovlige formål.

Personvern er viktig for oss alle, og Nav har et stort ansvar med å beskytte personopplysninger siden etaten håndterer store mengder av nettopp det.

Kritikken fra Datatilsynet handler i stor grad om at for mange som jobber i Nav, har tilgang til informasjon om for mange brukere. Det er nødvendig at de som behandler sakene, har lett tilgang på opplysninger for å sikre at folk får hjelp innen rimelig tid. Samtidig må det være tilstrekkelig kontroll med at personopplysningene bare benyttes når det er riktig og nødvendig for å gi gode tjenester.

Nav må finne en bedre balanse mellom det å ivareta folks personvern og samtidig sikre rask og god saksbehandling til beste for den enkelte som henvender seg til Navs kontaktsenter eller på andre måter er i kontakt med Nav.

Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber nå med å gå gjennom rapporten og ikke minst svare på hvordan de skal følge opp og forbedre områdene Datatilsynet peker på.

Jeg vil følge dette arbeidet tett. Jeg har bedt om nærmere informasjon om hvordan etaten vurderer Datatilsynets funn, og hvordan de følger opp avvikene Datatilsynet pekte på. Derfor har jeg allerede avtalt et eget møte med Nav om dette før jul. Det er helt avgjørende for tilliten til Nav og det offentlige at vi lykkes bedre med dette framover.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg vil starte med å takke for svaret og understreke hvor viktig dette er for tilliten til velferdsstaten vår. Arbeidsministeren pleier å si at det er viktig at folk bruker velferdsstaten, den er til for å brukes. Det er jeg helt enig i, men hvis folk begynner å kvie seg for å oppsøke Nav fordi de vet at personlige opplysninger de gir, ikke blir behandlet trygt, er det svært alvorlig.

Det viser seg at Datatilsynet og Nav har hatt en utveksling om personvernpraksis egentlig en god stund, i hvert fall tilbake til 2011/2012. Derfor lurer jeg, som oppfølging, på hvor lenge regjeringen har kjent til denne praksisen, og hva regjeringen har foretatt seg før Datatilsynet varslet om sitt overtredelsesgebyr nå for kort tid siden.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler virkelighetsbeskrivelsen representanten har knyttet til tillit og det at folk må være trygge når det gjelder opplysningene de gir.

Nav har jobbet både med personvern og med omlegging av store og kompliserte datasystemer over lang tid, gjennom mange statsbudsjetter og egentlig helt siden de ulike tjenestene ble slått sammen til ett felles direktorat.

Jeg mener det gjøres mye godt arbeid i Nav knyttet til både personvern og det å forenkle f.eks. hvordan man søker på ulike stønadsordninger eller den typen ting, men at det er en for dårlig balanse mellom de opplysningene som gis til Nav, og det å sørge for at de er godt ivaretatt internt i Nav. Det er det ingen tvil om.

Jeg kommer til å få mer informasjon om hvordan dette jobbes med videre, når jeg treffer Nav om ikke veldig lang tid, og kommer til å følge dette tett fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tenker det er viktig å få avklart når regjeringen ble klar over denne bestemte praksisen, som har vært tema for en utveksling mellom Nav og Datatilsynet en god stund. Om statsråden eventuelt vil komme tilbake til det i neste svar, hadde det vært fint.

Jeg har et annet spørsmål. Vi har jo alle, i hvert fall i teorien, en mappe hos Nav, og den mappen inneholder våre personopplysninger. Der står det om og når vi har vært syke, diagnoser, hvor vi har jobbet, hva vi har tjent, osv. Det er egentlig den etaten som sitter på mest personopplysninger om oss. Når det i løpet av de siste ukene har kommet fram gjennom saker i media at flere har lange logger fra Nav som viser at flere titalls ansatte har vært inne i mappen uten at de har en aktiv sak, blir det alvorlig. Mener statsråden at folk bør få beskjed om noen går inn og ser på opplysningene deres, og at det i det minste gis en begrunnelse for det?

Statsråd Tonje Brenna []: For å understreke det som kanskje ble opplevd som et for dårlig svar på forrige spørsmål, har Nav arbeidet med personvern over tid, og departementet har visst at Nav har jobbet med denne tematikken over tid, bare så det er helt klart.

Jeg mener det er helt avgjørende at vi kan ha tillit til at personopplysningene som gis til Nav, er godt ivaretatt. Det at ansatte i Nav må sjekke opplysninger om en person fordi vedkommende behandler en sak internt i Nav-systemet, er naturlig og nødvendig – rett og slett for at saksbehandlingen skal bli riktig. Samtidig må alle som på en eller annen måte har Nav-ansatte som sjekker informasjon om dem, vite at det er gjort av en grunn, og at man ikke bare uten videre går inn og ser på personopplysninger om folk, men at det er gjort fordi man skal kunne gi best mulig saksbehandling og gode svar til den det gjelder.

Alt dette vil jeg følge opp videre i dialogen med Nav og sørge for å få oversikt over både sakskomplekset og ikke minst hvordan Nav har tenkt å rydde opp i dette i fortsettelsen.

Spørsmål 2

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Arbeids- og inkluderingsminsteren har i svar på eit skriftleg spørsmål gjort greie for at kjøp av tenester frå ei verksemd som består av berre éin person, ikkje blir rekna som innleige. Likevel får vi tilbakemelding frå sjølvstendig næringsdrivande i eittpersonføretak om at dei ikkje kan søke om godkjenning som bemanningsføretak og tolkar regelverk/informasjon på Arbeidstilsynets nettsider slik at dei må tilsetjast.

Kan dei som driv verksemd med éin tilsett og eittpersonføretak halde fram med å levere tenester etter 1. januar 2024?»

Statsråd Tonje Brenna []: Arbeidsmiljølovens regler om innleie fra bemanningsforetak gjelder bare når det er tale om innleie i arbeidsmiljølovens forstand. Tilknytning av arbeidskraft og kjøp av tjenester kan organiseres på ulike måter. Om en kontrakt mellom to virksomheter gjelder innleie av arbeidskraft eller ikke, må vurderes konkret.

I veilederen om innleiereglene har departementet gitt noen eksempler på kontraktsformer som ikke anses som innleie, og som derfor heller ikke vil være omfattet av innleiereglene. Som det framgår av veilederen, vil kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person, enten i form av et enkeltpersonforetak eller et selskap hvor eieren er den eneste ansatte, ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. Det betyr at innleiereglene ikke gjelder for slike virksomheter.

Slike virksomheter vil følgelig heller ikke være omfattet av godkjenningsplikten for bemanningsforetak. Det innebærer naturligvis ikke at slike virksomheter ikke kan tilby tjenester eller inngå oppdragsavtaler med andre virksomheter. Enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er den eneste ansatte, kan fortsatt inngå oppdragsavtaler og levere tjenester.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret.

Statsråden sa i si siste setning at slike selskap framleis kan levere oppdragstenester, og då er vi ved kjernen i saka, og det som gjer dette ganske komplisert. Bakgrunnen for mitt spørsmål er, som statsråden er vel kjent med, at det blir eit endra arbeidstakaromgrep i arbeidsmiljølova frå 1. januar 2024. Dei dette først og fremst angår, er dei tusenvis av enkeltpersonverksemdene som tilbyr konsulenttenester, der enkeltpersonar vil ha fridomen med å vere konsulent og inngå eit avtaleforhold med ei bedrift, ikkje nødvendigvis som enkeltståande oppdrag, men som ein måte å organisere eit arbeidsforhold på. Mitt konkrete spørsmål er igjen: Vil det for desse tusenvis av føretaka som leiger ut si eiga arbeidskraft, vere uendra praksis og reglar etter 1. januar, eller er det nye reglar å forhalde seg til?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg skal prøve å utbrodere litt hva som ligger i innleiebegrepet i arbeidsmiljølovens forstand, for å se om jeg kan bidra til å opplyse representanten.

En enpersonsbedrift som leverer en tjeneste til en oppdragsgiver, anses ikke som innleie i arbeidsmiljølovens forstand. Innleie forutsetter at et trepartsforhold mellom en innleier, et bemanningsforetak og dennes arbeidstakere er det som er partsforholdet. En virksomhet som består av bare én person, er etter departementets vurdering ikke et bemanningsforetak som leier ut til arbeidstakere. Sånn jeg forstår spørsmålet, betyr det at innleieregelverkene ikke gjelder for de bedriftene som representanten spør om.

Med alle mulige forbehold om at jeg misforstår hva representanten egentlig er ute etter, opplever jeg at svaret på spørsmålet er: Ja, det vil etter 1. januar fortsatt være mulig for enkeltpersonforetak å fortsette virksomheten slik som i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret, og eg skal vere einig med statsråden i at dette er komplisert. Det som er bakgrunnen for spørsmålet mitt, er altså situasjonen for alle dei tusenvis av folka som er organiserte som enkeltpersonføretak, som typisk er til disposisjon for andre bedrifter i ein periode, og som har den fridomen å vere sin eigen herre og sin eigen sjef, og det er den måten ein ønskjer å organisere kvardagen sin på. Eit typisk eksempel på det er viss ein har ein type IKT-kompetanse og leiger seg sjølv ut som IKT-konsulent til ei bedrift.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at det har oppstått mykje usikkerheit, og mange av desse bedriftene opplever at det er vanskeleg å få klare svar frå Arbeidstilsynet på om det som slår inn frå 1. januar, endrar regelverket for dei. Viss statsråden kan slå fast at endringane rett og slett ikkje gjeld dei som er enkeltpersonføretak og organiserer seg sjølv... (Presidenten avbryter.)

Presidenten []: Ein må prøva å halda seg innanføre tida.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg forstår at dette er komplisert, både for oss som er til stede her, og for dem som skal forstå reglene. Det første rådet er å sjekke veilederen, som egentlig forklarer ganske godt hva som er ment med de ulike begrepene.

Det er sånn at enkeltpersonforetak eller aksjeselskap hvor eieren er den eneste ansatte, fortsatt kan levere tjenester som selvstendige oppdragstakere, og de vil ikke måtte forholde seg til reglene om innleie. Så lenge kontraktsforholdet innrettes og praktiseres som et oppdragsforhold, er det ingen grunn til at oppdragsgivere ikke skal kunne kjøpe tjenester fra slike virksomheter.

Oppdragsgiver og oppdragstaker må likevel være oppmerksomme på å skille mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. I den forbindelse viser jeg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om hvem som er arbeidstaker, som presiseres fra 1. januar 2024. Formålet med presiseringen er bl.a. å gi veiledning til hvilke momenter som inngår i vurderingen av om en person faller innenfor arbeidstakerbegrepet.

Jeg svarte etter beste evne og vil anbefale å lese veilederen, og så skal jeg svare mer utfyllende på et skriftlig spørsmål hvis dette ikke oppklarte spørsmålet til representanten.

Spørsmål 3

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Mímir Kristjánsson til næringsministeren, vil verta svara på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av næringsministeren, som er bortreist.

Mímir Kristjánsson (R) []: «Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum sier til Stavanger Aftenblad at Equinor gjennom systematisk løsarbeid og innleie pulveriserer norsk sikkerhetsarbeid – han kaller bransjen verstinger. Equinor avviser kritikken og sier de har gode sikkerhetsresultater.

Tror statsråden på Eggum sin beskrivelse av løsarbeidet og den alvorlige sikkerhetsrisikoen det utgjør hos Equinor, eller stoler statsråden på Equinor, som avviser kritikken og ikke vil følge opp med noen ekstraordinære tiltak utover den rutinemessige gjennomgangen av sine kontrakter med ISO-selskapene?»

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen har i eierskapsmeldingen, altså Meld. St. 6 for 2022–2023, Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, styrket forventningen om anstendige arbeidsforhold. Det er et helt sentralt tema for regjeringen. Forventningene gjelder både for selskapets egen virksomhet og i leverandørkjeden. Forventningene kommer tydelig fram i eierskapsmeldingen, som et nær samlet storting stilte seg bak. Videre framkommer det i meldingen at det å være ledende i arbeidet for anstendige arbeidsforhold bl.a. innebærer å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet.

Jeg er glad for at Equinor er tydelig på at sikkerhet og trygghet til medarbeiderne deres, samt integriteten til selskapets virksomhet, dvs. primært selskapets fysiske evne til å levere olje og gass til Norge og Europa, har høy prioritet. Staten som eier i Equinor ASA og andre selskaper forventer at styret og administrasjonen arbeider aktivt med statens forventninger. Nærings- og fiskeridepartementet benytter eierdialog aktivt og tar opp forhold, stiller spørsmål og formidler synspunkter som er innspill selskapsledelsen kan vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Helse, miljø og sikkerhet er et sentralt tema og jevnlig på dagsordenen når staten som eier har møter og dialog med Equinor. Dette vil fortsette å være tema i eierdialogen også framover.

Staten er en aktiv, ansvarlig og langsiktig eier som skal bidra til å oppnå målene som eier. Det er imidlertid styrets ansvar å forvalte selskapet, inkludert arbeidet med HMS og inngåelse av avtaler med underleverandører, jf. selskapslovgivningens rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder samt allment anerkjente eierstyringsprinsipper og standarder.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg er glad for at regjeringen i eierskapsmeldingen slår fast at statens selskaper skal være ledende når det gjelder å ha gode lønns- og arbeidsvilkår for både egen del og de underleverandørene de bruker. Men her er det noe med forholdet mellom kartet og terrenget, og nå kommer det en del bekymringsmeldinger fra dem som er ute i terrenget. En av dem er altså Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, som statsråden også kjenner fra Arbeiderpartiets sentralstyre. En annen bekymringsmelding kommer fra Petroleumstilsynet, som nylig i en rapport utformet av Safetec slår fast at Equinor er det verste selskapet på norsk sokkel når det gjelder å presse på med uansvarlige kontrakter der ting må gjøres fort og galt, og der man ikke har god tid til å gjøre ting.

Så spørsmålet til statsråden er: Hva tenker regjeringen om disse bekymringsmeldingene som kommer, på tross av de fine ordene som står i eierskapsmeldingen?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har ingen grunn til ikke å tro at Jørn Eggum står på natt og dag for sine medlemmer og deres sikkerhet når de er på jobb – også når de er på jobb i Equinor.

Mitt ansvar i den jobben jeg har, men også i kraft av å være her og svare på dette spørsmålet på vegne av næringsministeren, er allikevel å holde fast ved det som er regjeringen og Stortingets fastlagte eierpolitikk, og det er at det er styret som har ansvaret for å oppfylle, og skal sørge for å oppfylle, de forventningene eier stiller. Det er helt klart i eierskapsmeldingen at det er en forventning fra politiske myndigheters side, og det er at selskapene våre drives på en god måte, at det fokuseres på helse, miljø og sikkerhet, og at det gjøres et viktig arbeid hver eneste dag for å sørge for at det også er godt og trygt å jobbe i selskapene. Jeg tror ikke representanten klarer å lirke meg lenger inn i ytterligere synsing om hva som bør være konsekvensen av – eller hvilken valør det har – at noen melder fra at alt ikke er på stell. Jeg tror det formelt må håndteres i eierdialogen mellom eier og selskapet.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det vet heller ikke representanten om han får til, men han gjør et forsøk likevel. Grunnen til det er at vi har en eierskapsmelding, men vi har også systemer for å følge opp den eierskapsmeldingen, bl.a. den eierdialogen som det er henvist til. For det hender jo rett som det er, og det har det gjort i mange tilfeller og med skiftende regjeringer, at statseide selskaper ikke uten videre følger opp de signalene som kommer i eierskapsmeldingen, bl.a. i synet på lederlønn, der regjeringen også har sett behov for å ta harde grep. To av kollegaene til statsråden som svarer meg nå, både statsråd Aasland og statsråd Vestre, har i ulike sammenhenger sagt at de skal ta dette opp i dialogen med Equinor framover. Spørsmålet er da om regjeringen er villig – og om vi kan få en bekreftelse på det – til å ta de signalene som kommer fra Eggum og andre, og stramme opp Equinor litt skikkelig på dette området.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er egentlig et godt bilde på denne regjeringens vilje til å styre de statseide selskapene på en god måte, det eksempelet representanten selv trekker opp om lederlønninger og næringsministerens engasjement. Jeg tror ingen vil beskylde næringsministeren for å være lite tydelig i dialogen med selskapene som staten er eier i.

Så viser jeg til siste del av nest siste avsnitt i mitt svar, som jeg for ordens skyld kan gjenta, sånn at all tvil er feid av banen:

«Helse, miljø og sikkerhet er et sentralt tema og jevnlig på dagsordenen når staten som eier har møter og dialog med Equinor. Dette vil fortsette å være tema i eierdialogen også framover.»

Med andre ord: Næringsministeren kommer til aktivt å ta opp disse problemstillingene og gjøre det han kan i den dialogen, for å sørge for både at statens forpliktelser overholdes av selskapene, og også at ambisjonen om at det skal være gode selskaper å jobbe i, hvor det fokuseres sterkt på helse, miljø og sikkerhet, ivaretas hver eneste dag.

Presidenten []: Me går til spørsmål 9.

Spørsmål 9

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Sofie Marhaug til olje- og energiministeren, vil verta svara på av arbeids- og inkluderingsministeren på vegner av olje- og energiministeren, som er bortreist.

Sofie Marhaug (R) []: «Regjeringen uttalte til TV2 Nyheter den 14. august 2022 at det skulle komme nye grep for forsyningssikkerhet for strøm. Da sa statsråden: «Når vi får på plass denne styringsmekanismen, så vil den få virkning med én gang den blir satt i verk. Men den er spesielt viktig for tida etter snøsmeltingen neste år.» Vi er langt inne i neste år, tappesesongen er godt i gang og fyllingsgraden er under medianen, uten styringsmekanismen på plass.

Hva har tatt så lang tid, og hvilke andre grep for forsyningssikkerhet og stabile priser tar regjeringen mens vi venter?»

Statsråd Tonje Brenna []: Statnett vurderer at kraftsituasjonen nå er normal for årstiden. I 2022 gikk vi inn i året med lave nivåer i magasinene etter en høst utenom det vanlige. Europa gikk så inn i en energikrise som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Når vi da i tillegg fikk et relativt tørt år med lite tilsig til magasinene, begynte vi å ane utsiktene til en mulig knapphetssituasjon. Det var det som var bakgrunnen for at vi sommeren 2022 iverksatte en rapporteringsordning for å bedre oversikten over våre viktige vannmagasiner.

Regjeringen varslet også at vi ville etablere en styringsmekanisme for å styrke kontrollen med kraftproduksjonen, som er kritisk viktig for alle samfunnsfunksjoner i Norge. Da regjeringen presenterte hovedtrekkene i styringsmekanismen, ble de samlede tiltakene skissert. Dette er fulgt opp gjennom utarbeidelse av forslag til endringer i lovverket, som Olje- og energidepartementet sendte på høring sommeren 2023. Departementet har arbeidet videre med saken gjennom høsten.

Regjeringen sørget for å bruke tiden godt, slik at forslagene til lovendringer som snart vil bli lagt fram for Stortinget, er nøye vurdert. Forslagene har vært sendt på offentlig høring, slik at alle berørte aktører har hatt anledning til å uttale seg. Dette har vært viktige steg på veien for å legge til rette for en god og demokratisk prosess.

Forslagene til lov- og forskriftsendringer ble sendt på høring i slutten av juni med høringsfrist i begynnelsen av september. Departementet har mottatt mange gode høringsinnspill. Regjeringen vil om kort tid legge fram en lovproposisjon for Stortinget.

Rapporteringsordningen som vi starter med i 2022, har blitt en essensiell del av styringsmekanismen. Før sommeren i år, i tiden etter snøsmeltingen, besluttet departementet at den skulle videreføres fram til styringsmekanismen var på plass. Rapporteringsordningen er fortsatt aktiv, og produsentene rapporterer om sin bruk av magasinene månedlig. Dette er viktig for NVEs vurderinger av kraftsituasjonen gjennom vinteren, og gjør at vi kan følge nøye med på den løpende utviklingen i kraftsituasjonen.

Styringsmekanismen vi innfører, handler om forsyningssikkerhet.

Det har også vært viktig for regjeringen å sette inn tiltak som forbedrer strømprissituasjonen på kort sikt. Det viktigste er at vi har fått på plass en korrigering av strømprisen i form av strømstøtteordning til husholdningene, som har blitt forbedret og forlenget en rekke ganger, og nå dekker 90 pst. av prisen over 70 øre per kWh for hver enkelt time.

Regjeringen har også lagt til rette for bedre tilgang på fastprisavtaler ved endringer i kontraktsunntakene i grunnrenteskatten og har sagt nei til bygging av nye utenlandskabler. Høsten 2022 fikk vi på plass en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter for å sikre at de store flaskehalsinntektene som Statnett har hatt, tilbakeføres til nettkundene raskere enn det som hadde skjedd gjennom reduksjon i tariffene. Den ordningen har regjeringen foreslått å videreføre ut 2024.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg takker for svaret.

Det blir sagt at Statnett sier at magasinene er normale for årstiden. Det er riktig at fyllingsgraden går ned om vinteren når det blir kaldt, men det er altså ikke normalt for årstiden i den forstand at det er under medianen, altså under normalen nå, og vi har eksportert mer i år enn i fjor og i forfjor. Derfor hadde det vært en fordel at den styringsmekanismen som regjeringen har skrytt av i egentlig alle debatter, faktisk hadde vært på plass, for det jeg hører er at den ikke kommer til å være på plass til snøsmeltingen i vår. Dette skal også behandles i Stortinget, vil jeg anta. Et oppfølgingsspørsmål her er om statsråden tror at det kommer til å være på plass i 2025. Eller kommer det ikke til å være på plass i denne regjeringsperioden i det hele tatt?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er helt sikker på at olje- og energiministeren bruker hvert våkne minutt på å forsøke å få saken raskt fram til Stortinget, og at de forslagene som legges fram for Stortinget, er så gode at vi er trygge på at vi både har nok forsyning og tilgjengelig kraft i tiden som ligger foran oss.

Jeg tror at jeg skal nøye meg med å sitere fra mitt eget svar, nemlig at om kort tid vil dette legges fram for Stortinget. All den tid det er litt mer fintfølende for en statsråd å spekulere i hva som ligger der når det ikke er ens eget felt, nøyer jeg meg med å si at det er en melding vi alle kan glede oss til, og at jeg har stor tillit til at olje- og energiministeren vil finne gode forslag til løsninger i den meldingen som etter hvert legges fram for Stortinget.

Sofie Marhaug (R) []: Hvis statsråden ikke vil svare på vegne av olje- og energiministeren, kan jeg jo spørre om Arbeiderpartiets programkomité og arbeidet der, for der har man opprettet en forslagskasse, og det forslaget som har fått flest stemmer, fra en som kaller seg for Gunhild, lyder som følger: Trekk Norge ut av ACER og få tilbake kontrollen over norske strømpriser.

Det er altså flest forslag i denne forslagskassen som omhandler strømprisene. På meg er det åpenbart at Arbeiderpartiet er i utakt med velgerne, og de er også i utakt med det største fagforbundet i privat sektor, Fellesforbundet, som ønsker å melde Norge ut av EUs energiunion og reforhandle avtalene for utenlandskabler.

Mitt spørsmål til statsråd Brenna, både som regjeringsmedlem og som leder av Arbeiderpartiets kontrollkomité, er om hun vil jobbe for å endre den kursen, sånn at vi får mer regulering av eksport og pris, ikke EU-styrte priser.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er litt usikker på om programkomiteens leder fra Arbeiderpartiet egentlig har talerett i Stortinget, men som statsråd vil jeg gjerne si til representanten at det er veldig bra at det er stort engasjement knyttet til disse tingene. Jeg er også glad for at det kommer forslag til den forslagskassen som programkomiteen har opprettet, og representanten selv må gjerne sende inn forslag, eventuelt melde seg inn i Arbeiderpartiet og være med og påvirke fra innsiden.

Jeg er helt sikker på at både Arbeiderpartiets programkomité, landets regjering og dette Stortinget framover kommer til å diskutere både hvordan vi sørger for god forsyningssikkerhet, rimelig og tilgjengelig kraft for både bedrifter og enkeltpersoner, og også hvordan vi skal finne en god balanse mellom det å importere og eksportere og holde på vår egen kraft, rett og slett fordi det i perioder har lønt seg voldsomt for oss å importere, og fordi vi i perioder har for mye kraft. Men vi er nødt til å løse dette bedre framover, og da ser vi fram til at stortingsmeldingen om hvordan dette kan løses med styringsmekanismene og andre mekanismer, kommer til Stortinget.

Presidenten []: Då går me tilbake til spørsmål 4.

Spørsmål 4

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Kvar gong eg er på vegane, opplever eg omfattande problemsituasjonar ikring skilting, mangel på skilting, mangel på fjerning av skilting og heilt uforståeleg skiltbruk ikring ulike vegarbeid både på fylkes-, riks- og motorvegane inn mot dei større byane. På til dømes E6 mot Oslo er det direkte trafikkfarleg når det brått står til dømes 50-skilt, vogntog på 50–60 tonn må bråstoppe, og ingen veit når fartsgrensene er oppheva.

Kan statsråden forklare kvifor dette skjer, og kva som blir gjort med dette?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Arbeid på og ved vei skal skje på en måte som ivaretar trafikksikkerheten og selvfølgelig framkommeligheten, både for dem som gjør et viktig arbeid for oss alle sammen på veien, og for trafikantene.

Statens vegvesen godkjenner arbeidsvarslingsplaner med krav til skilting og til sikring etter skiltforskriften og veinormaler. Skilting og sikring skal utføres etter krav stilt i godkjent arbeidsvarslingsplan fra skiltmyndighetene.

Statens vegvesen opplyser at de så langt i 2023 har godkjent om lag 5 000 arbeidsvarslingsplaner på riks- og fylkesveier i Oslo og Viken. Da sier det seg selv at det ikke kan utføres kontroll og tilsyn for alle disse, men Vegvesenet har i samme periode utført kontroller på ca. 60 arbeidsområder på eller langs veg.

Ved kontroll av arbeidsvarsling vil Vegvesenet gi pålegg om å rette forhold dersom entreprenøren ikke har utført sikring og skilting i henhold til de godkjente arbeidsvarslingsplanene. Kontrollvirksomheten har vist at det kan være behov for å gi pålegg om å rette på ulike forhold. Men uten nærmere informasjon om den konkrete arbeidsvarslingsplanen kan ikke jeg kommentere nærmere eksempelet som representanten Sve viser til på E6 mot Oslo.

På generelt grunnlag opplyser Statens vegvesen imidlertid at i tråd med veinormalen kan fartsgrensen etter en risikovurdering midlertidig settes ned fra 80 km/t til 50 km/t. Dersom fartsgrensen derimot skal reduseres til 50 km/t fra 90 km/t eller høyere, skal det trappes gradvis ned. Midlertidig fartsgrense skal alltid oppheves etter at siste faremoment i arbeidsområdet er passert.

Det gjøres svært mye helt nødvendig arbeid på og langs riks- og fylkesveiene, og for å få gjennomført dette må vi i perioder akseptere midlertidige anleggsfaser som gir noen ulemper for trafikantene. Men dette skal som sagt gjennomføres i henhold til godkjente planer, og hvor hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet er ivaretatt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg takkar for svaret. Dette er eit komplisert område, men det eg opplever, spesielt på E6, er at eg kvar veke ser skilting der det er nedskilta frå 110 til 90/70, eller frå 110 til 90/70/50. Det er aldri – ikkje éin gong – eit opphevingsskilt. Det eksisterer ikkje. Eg har til dags dato – i heile 2023 – ikkje sett eitt opphevingsskilt etter der dei har sett ned fartsgrensa på E6, og det er ganske spesielt. Kor lenge varer då den 70-sona? Er det i ein kilometer, eller er det til neste 110-skilt? Nokon køyrer i 70, og nokon køyrer i 110. Eg har sett mykje rart på dette området.

Spørsmålet er eigentleg: Vil statsråden kunne gå litt vidare og påleggje Vegvesenet å ha betre kontroll på akkurat dette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg sa i mitt svar, lages det konkrete planer for hvordan man skal skilte i disse enkeltprosjektene, hvor man jobber med veien, og så gjøres det kontroll med noen av disse. Men det er sikkert ikke vanskelig å bli enig med representanten Sve om at vi ikke kan ha et system som kontrollerer 5 000 slike myndighetsutøvelser bare på Oslo og Vikens område. Så vi må faktisk også ha tillit til at de som skal gjøre dette, gjør det i henhold til planene, og så må man selvfølgelig ha kontroller for å avdekke feil og mangler, slik vi gjør.

Ingen av oss ønsker noe annet enn at dette skal bli bra og fungere for trafikantene våre, og det har ikke jeg noe grunnlag for å si at det ikke gjør, selv om jeg hører om representantens personlige erfaringer.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ingen er imot at det skal skiltast ned når det er trafikkarbeid og vegarbeid. Då skal sikkerheita til folk vere tatt i vare, men vi ser at det står igjen skilting i helgene når maskiner og folk er vekk. Nokon prøver å snu skilta. Brøytebilane skumpar borti dei, og plutseleg står det eit skilt som er synleg, mens andre ikkje er det.

Kunne det vore ein idé – ein idé som eg faktisk har fått ein del innspel om – å få GPS-styrte skilt, altså digitalt styrte skilt? Det ville vere ei enkel sak å kunne ha sendarar og batteri på enkeltskilt. Eg ser at når du set ut eit skilt, kan du slå det på klokka åtte om morgonen og slå det av klokka halv fire på ettermiddagen. Du kan slå det av i helgene. Dette er vanleg i utlandet. Det kan flyttast på. Eg er kjend med at det er eit system som er fast, som gjev denne moglegheita, men kan det vere ein idé å få dette også på flyttbare skilt, slik at ein faktisk kan ha ei mykje betre styring på det. Eg trur det ville vore ein super idé. Kan det vere ein god idé?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Med all mulig respekt: Nå er vel verken representanten Sve eller undertegnede spesielt egnet til å gjøre de faglige vurderingene dypt nede i Statens vegvesen eller i entreprenørvirksomheten. Men generelt kan jeg si at teknologiutvikling er et gode, og det ser vi skjer på veldig mange områder, og det skal ikke utelukkes at det også kan skje på dette området. Så må vi også ta med oss i denne diskusjonen at dette selvfølgelig også handler om kostnader. Som representanten vet, ønsker vi å få mer vei for pengene, og det vil også være et viktig moment når vi skal bygge veier i Norge.

Spørsmål 5

Bård Hoksrud (FrP) []: «Kliniske studier innen gynekologisk kreft er organisert under Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, som er vedtatt nedlagt. Siden 2018 har mer enn 500 kvinner deltatt i studier. Inkludering av nye studier er nå stanset, og kompetent personell har begynt å se seg om etter andre jobber. I hovedsak mangler de 5 mill. kr for å opprettholde dagens virksomhet.

Hva vil statsråden gjøre for å videreføre et nasjonalt senter som koordinerer forskningen og rekrutterer til kliniske studier innen gynekologisk kreft?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Oppgaven til en nasjonal kompetansetjeneste er å bygge opp og spre kompetanse nasjonalt innenfor sitt spesifiserte fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. Formålet er å sikre likeverdig tilgang til kompetanseoppbyggingen og at kompetansen tas i bruk i hele landet. Virketiden er inntil ti år, en ramme som ble fastsatt under forrige regjering. Forskning er ikke en hovedoppgave for kompetansetjenester, og midler til kompetansetjenester skal ikke finansiere forskningsaktivitet eller infrastruktur for forskning.

Med nasjonal handlingsplan for kliniske studier har jeg stilt krav om at klinisk forskning skal inngå som en del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Det er over tid jobbet med å etablere infrastrukturer og støttefunksjoner for klinisk forskning lokalt og regionalt med dedikert finansiering.

Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi ble etablert i 2003 og vil, i likhet med flere andre kompetansetjenester som er over ti år gamle, avvikles som en nasjonal tjeneste innenfor det forskriftsmessige systemet for nasjonale tjenester. Avviklede tjenester kan omorganiseres i regi av de regionale helseforetakene til Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk eller en annen form. Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi blir fra 1. januar 2024 omorganisert til et nettverk i regi av Helse Sør-Øst og vil da få en finansiering på 2 mill. kr i året. I tillegg vil Helse Sør-Øst tildele 1,5 mill. kr til drift av kvalitetsregister på fagområdet.

Oslo universitetssykehus opplyser via Helse Sør-Øst at gjennomføringen av kliniske studier pågår uendret. Det er høy aktivitet, og inkludering av nye pasienter er ikke stoppet. Sykehuset melder at det for 2024 har funnet finansiering til samme antall studiesykepleiere som i dag. På lengre sikt må Oslo universitetssykehus se etter ekstern finansiering i tillegg til interne midler til forskning, slik at tilbudet opprettholdes.

Det er min vurdering at kompetansetjenesten også som nasjonalt nettverk og med drift av kvalitetsregister vil ha gode muligheter til å søke midler til kliniske studier innenfor de etablerte systemene vi har for å finansiere forskning.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er jeg helt enig i. Det er viktig å bygge opp kompetanse og spre den utover hele landet sånn at man får best mulig resultater hele veien.

Nå har man et kompetansesenter som får inn midler for å kunne drive kliniske studier på kvinner som har gynekologiske kreftformer, men det skal gjøres om til et nasjonalt nettverk. Det er ikke det samme som å ha et samlet kompetansesenter med den kompetansen som finnes, og som enda bedre kan sørge for kliniske studier og forskning. Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på at man kan risikere at det kompetansemiljøet som nå er der, forvitrer fordi man ser til andre land. Vi har et av de fremste miljøene i Norden. Ser ikke statsråden på det som en utfordring hvis man nå risikerer at mange av disse kommer til å slutte i Norge, ikke lenger vil være her, men flytter til andre land?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg blir litt usikker på hva representanten egentlig spør om, for i spørsmålet ber han statsråden svare på hva statsråden vil gjøre for å videreføre et nasjonalt senter som koordinerer forskningen og rekrutterer til kliniske studier innen gynekologisk kreft.

Fra 1. januar omorganiseres dette til et nettverk. Det ble besluttet – egentlig av den forrige regjeringen, som Fremskrittspartiet var en del av – å gjøre etter ti års drift med nasjonale kompetansetjenester. Det er viktig for meg at det fortsatt budsjetteres midler til dette formålet – 2 mill. kr fra Helse Sør-Øst, og i tillegg vil man få 1,5 mill. kr til drift av kvalitetsregister på fagområdet. Det er høy aktivitet, og man vil inkludere nye pasienter i studiene.

Jeg tror vi opererer med litt ulik virkelighetsbeskrivelse. Jeg mener det er viktig at vi opprettholder ambisjonene om kliniske studier, for det er en viktig pasientrettighet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, det kan godt hende. Jeg mener at hvis man ser at noe kanskje ikke var så smart, kan det godt hende at man bør gjøre om på det.

Det er ikke sånn at det fortsatt vil være 5 mill. kr her. Det vil være mindre penger. Kvinner som har hatt gynekologisk kreft, er i langt større grad enn pasienter rammet av andre kreftformer utsatt for omfattende og komplekse senskader. En undersøkelse fra Gynkreftforeningen viser at 80 pst. av deres medlemmer sliter med senskader. Selv om de er blitt friske av selve kreftsykdommen, er 40 pst. blitt uføre. Kvinnehelseutvalget har også pekt på at forskning på kvinnesykdommer har hatt for lav prioritet og status. Da er det rart at statsråden mener det er greit å redusere dette viktige området.

Hvordan vil statsråden sikre at gynekologisk kreft får dedikerte ressurser og et samlet fagmiljø som inkluderer både behandling, oppfølging av senskader og forskning i en enhet, og at det ikke blir spredd ut sånn at man ikke får den samme gode forskningen som man har hatt, spesielt nå som man ser at det blir mindre midler? For det betyr at det kommer til å bli et dårligere tilbud.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det vil være penger å hente til forskning på gynekologiske kreftformer fra andre kilder hvor vi finansierer forskning. Jeg synes det er en litt hul kritikk fra representanten Hoksrud, for forskjellen på drift av nettverket og drift av den nasjonale kompetansetjenesten er 2,5 mill. kr. Det blir framstilt som at dette er veldig dramatisk. Man rekrutterer fortsatt pasienter til studiene, og vi har ikke senket ambisjonene om deltakelse i kliniske studier. Vi har faktisk lyktes med å øke antallet kliniske studier sammenlignet med den forrige regjeringen, fordi vi har prioritert mer forskning til kvinnehelse og mer penger til forskningsinfrastruktur. Det at vi nå åpner for nye kompetansetjenester – for det er det det innebærer når man avslutter noe – gjør at man kan starte på et annet fagområde som også trengs å løftes.

Spørsmål 6

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Lars Haltbrekken til helse- og omsorgsministeren, vil verta teke opp av representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: «Det har den siste tiden blitt avdekket store alvorlige utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Flere frykter nå dette går utover pasientenes sikkerhet og helse, i tillegg til en enorm belastning på de ansatte. Helse- omsorgsministeren har pekt på at det er helseforetakene og kommunene som selv må avgjøre om de vil innføre Helseplattformen.

Hvor alvorlig skal saken bli før statsråden selv griper inn og stanser den videre utrullingen?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helseforetak og kommuner har en lovpålagt plikt til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i sine virksomheter og til å tilby forsvarlige tjenester. Det er Stortinget som har rammet inn den loven.

Ansvaret for valget av Helseplattformen og innføringen av denne ligger til Helse Midt-Norge, helseforetakene i regionen, inkludert St. Olavs hospital, kommunene og fastlegene. Å vurdere faglig forsvarlighet ligger til den enkelte virksomhet, og det skal varsles til Helsetilsynet når det oppstår avvik.

På bakgrunn av situasjonen ved St. Olavs hospital gjennomførte Helsetilsynet tidligere i år stedlig tilsyn ved sykehuset og konkluderte med at innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen. Som følge av dette er det iverksatt flere korrigerende og avbøtende tiltak for at sykehuset skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlighet.

Det er også igangsatt et omfattende arbeid med feilretting etter en fastsatt milepælsplan. Styret ved St. Olavs hospital konstaterte 16. november at milepæler med frist 30. oktober i hovedsak var ferdigstilt.

Jeg besluttet at det skulle avholdes foretaksmøte 27. oktober i år. Der satte jeg krav til Helse Midt-Norge om å vurdere hvordan de kan bruke de samlede ressursene mer samordnet og effektivt for å løse de utfordringene de opplever i Midt-Norge. De særskilte utfordringene ved St. Olavs hospital må også følges opp i tett samarbeid med helseforetaket, også når det gjelder brukervennlighet for fagfolkene våre.

Helse Midt-Norge har vært åpen om at utfordringene ved St. Olavs hospital har vært større enn forventet, og sammen har de forutsetningene for å identifisere og iverksette nødvendige tiltak i det videre arbeidet, herunder å vurdere behovet for å justere innføringsplanen. Jeg forutsetter at alle som yter helsetjenester i Norge, følger loven og yter forsvarlige helsetjenester. Det innebærer også at det skal tilrettelegges for at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, sånn at den enkelte pasient eller bruker gis et godt og koordinert tjenestetilbud.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: I helgen gikk direktøren ved St. Olavs hospital i Trondheim ut med en svært alvorlig advarsel:

«Vi har nå i mer enn ett år hatt leveranse av et journalsystem hvor meldingsutvekslingen, både internt og eksternt i systemet, gjentatte ganger har sviktet. Det truer pasientsikkerheten.»

Dette skrev administrerende direktør Grete Aasved ved St. Olavs hospital i Trondheim i et brev til Helseplattformen AS. Når sykehusdirektøren slår så kraftig alarm, er det ikke på tide at helseministeren kanskje også selv griper inn?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Nå svarte jeg jo på det første spørsmålet at jeg har avholdt et foretaksmøte 27. oktober, hvor mange av disse utfordringene var kjente, så jeg må bare erkjenne at jeg ikke helt forstår spørsmålet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Det godtar jeg.

Kontrakten som Helse Midt-Norge har inngått med Helseplattformen, er jo ikke offentliggjort. Hvorfor er ikke kontrakten offentliggjort, og vil statsråden ta initiativ til å få den offentliggjort? Hvordan kan vi vurdere andre alternativer når vi ikke engang vet hva som er kontraktfestet av økonomiske forpliktelser, og hvordan kan vi vurdere om Epic har levert sin del av avtalen når vi ikke vet hva de har lovet?

Vi ser også at de viktige prosjektene, som f.eks. Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital, blir utsatt på grunn av de økonomiske overskridelsene som har skjedd i forbindelse med Helseplattformen. Sett opp mot opptrappingsplanen for psykisk helse er det senteret i Trondheim svært relevant. Hva vil ministeren gjøre for at slike viktige prosjekter blir gjennomført?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Når det er snakk om offentlighet, har Riksrevisjonen varslet at de vil se på innføringen av Helseplattformen, så offentligheten vil få relevant informasjon. Når det gjelder å sikre psykiske helsetilbud ved St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, handler det om de rammene Stortinget vedtar for å finansiere sykehusene våre.

Så har jeg lyst til å si at Helseplattformen er et prosjekt hvor jeg ikke har investert noe politisk prestisje overhodet. Anskaffelsen av Helseplattformen startet for flere stortingsperioder siden. Den startet tilbake i 2016, da Helse Midt-Norge bestemte seg for å anskaffe et journalsystem som kunne tilbys til bruk både på sykehus, for fastleger og i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Forrige regjering etablerte den tilskuddsordningen for å avlaste denne investeringen og kalte dette et prosjekt for å prøve ut det nasjonale målbildet «Én innbygger – én journal».

Spørsmål 7

Erlend Svardal Bøe (H) []: «Koronapandemien viste oss behovet for å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til internasjonale helsesamarbeid. Både koronakommisjonen og totalberedskapskommisjonen har pekt på at Norge må knytte seg tettere til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. HERA er etablert for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise. I et intervju med NRK 24. november uttalte Senterpartiets helsepolitiske talsperson at forhandlingene med EU om å delta i HERA er i gang.

Når startet forhandlingene?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den 24. november la jeg fram en stortingsmelding om helseberedskap som omtaler viktigheten av helsesamarbeid med EU. Pandemien og krigen i Ukraina har vist oss at også Norge har vesentlige sårbarheter i vår beredskap. Regjeringen har derfor besluttet at Norge skal ta initiativ overfor EU for å forhandle en avtale som gjør at Norge blir en del av EUs styrkede helseberedskap, på så like vilkår som mulig med EUs medlemsland. Regjeringen mener det er nødvendig med en bilateral avtale utover de elementene som omfattes av EØS-avtalen.

Å knytte seg til dette samarbeidet er det viktigste grepet regjeringen gjør for å sikre en robust og forutsigbar norsk helseberedskap og kriserespons. Det vil trygge den norske befolkningen og redusere vår sårbarhet både i og utenfor kriser.

For framtidige kriser må Norges deltakelse i det europeiske helseberedskapssamarbeidet være avklart og formalisert. Det kan ikke være basert på improvisasjon, personlige relasjoner og hastverksarbeid. Vi jobber for å få til en så god avtale som mulig og er opptatt av å ha framdrift i prosessen. Regjeringen prioriterer dialog med EU om dette og gjør det vi kan for så raskt som mulig å få en avtale med EU. Det pågår forberedende samtaler, og det har kommet positive signaler i de siste politiske møtene, som mellom Europakommisjonens president von der Leyen og statsminister Støre i oktober. For å komme i gang med de formelle forhandlingene må EU-kommisjonen ha et mandat til å forhandle med Norge. Dette er det medlemslandene som slutter seg til.

I et møte på delegasjonsledernivå 5. desember, altså i går, informerte generalsekretariatet vår delegasjon om at EU-siden nå vil ta initiativ til et mandat for påfølgende forhandlinger om en avtale. Dette er gode signaler fra EU-siden. Vi vet prosessen vil ta tid, så det er godt å være i gang.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden sier selv at det viktigste grepet regjeringen gjør, er å knytte seg til helseberedskapssamarbeidet i EU. I det samme intervjuet i NRK sier også Senterpartiet at vi ikke kan gjøre oss avhengige av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten vår. Men i regjeringens helseberedskapsmelding, som statsråden selv viser til, står det følgende:

«Nasjonal beredskap er viktig, men vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser. Her var pandemien en tydelig vekker.»

Jeg er helt enig med statsråden i at dette er viktig, men hva tenker statsråden om en sånn uttalelse fra det andre regjeringspartiet og forskjellen på det Senterpartiet sier i media, og det Senterpartiet er med og skriver i regjering? Er det da sånn at det er Senterpartiets motstand mot EU som gjør at forhandlingene om å bli med i HERA ikke har kommet i gang før?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har jobbet med dette i alle våre trefninger med EU siden vi tiltrådte. Dette har vært en klar anbefaling fra to koronakommisjoner og fra det siste koronautvalget. Det er òg regjeringens politikk. Utenriksministeren har hatt det med i sin EØS-redegjørelse til Stortinget, og vi jobber med å følge det opp.

Jeg er veldig glad for det møtet som var i går. Det gir gode signaler om at prosessen med de formelle forhandlingene er like om hjørnet. Det mener jeg det er riktig å fokusere på. Men det er sånn at vi gjør ting på nasjonalt nivå, innenfor vårt eget ansvarsområde, for å lukke sårbarheter og bedre helseberedskapen. Blant annet har jeg gitt oppdrag til sykehusene, sånn at vi skaffer oss en bedre oversikt over personell. Det er også et tydelig kapittel i helseberedskapsmeldingen om både det personellet vi har, og det vi kan mobilisere.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg skjønner at statsråden i utgangspunktet ikke vil gå inn på Senterpartiets uttalelser. Det høres ut som at regjeringen bør begynne å bli enig med seg selv om en del av spørsmålene som gjelder helse.

Et av områdene som her er omfattet, er tilgang på legemidler. I Norge opplever vi en alvorlig og stadig økende legemiddelmangel, som gjør at pasienter ikke får den behandlingen de trenger. I 2022 ble det sendt 1 579 meldinger om legemiddelmangel, ifølge Statens legemiddelverk. Til sammenligning ble det i 2017 meldt om 358 tilfeller. Blant annet ser vi mangel på ADHD-medisiner i Norge, og Statens legemiddelverk har oppfordret apotekene til å rasjonere. I helseberedskapsmeldingen som ble lagt fram for to uker siden, tar ikke regjeringen godt nok tak i legemiddelmangelen, og det mangler konkrete tiltak. Da er mitt spørsmål: Hvordan skal regjeringen sikre at pasienter i Norge ikke mister livsviktig medisin, slik vi nå opplever med den legemiddelmangelen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Legemiddelmangel har vært en utfordring lenge. Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var det to scenarioer, begge helsekriser med potensielt store konsekvenser for samfunnet. Det var en pandemi – det fikk vi– og det var legemiddelmangel, og det har vi i økende grad.

Jeg synes det er en ganske djerv påstand fra representanten Svardal Bøe å si at regjeringen ikke tar tak i dette når vi gjør så mye mer med denne problemstillingen enn den forrige regjeringen gjorde. Vi har bl.a. omorganisert den sentrale helseforvaltningen med tydelige ansvarslinjer. Vi har gjort om Statens legemiddelverk til et direktorat for medisinske produkter, hvor de også kan få ansvar for innkjøp og forsyning i gitte situasjoner. Vi har økt beredskapslagrene i sykehusene, og vi har finansiert kommunenes beredskapslagre. Vi har gjort en rekke tiltak for å håndtere og lukke den sårbarheten. Økt legemiddelmangel vil vi oppleve i framtiden.

Spørsmål 8

Hege Bae Nyholt (R) []: «Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har skrevet om utfordringene som henholdsvis Universitet i Stavanger (UiS) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet opplever som følge av studieavgiften på tredjelandsstudenter. Dekan Øystein Lund Bø ved UiS anslår en halvering av masterstudentene i ingeniørfag, og resultatet kan bli at flere av ingeniørprogrammene må kuttes eller sammenslås.

Er statsråden tilfreds med konsekvensene av den nye studieavgiften, gitt dette bakteppet, og mener statsråden at det er i tråd med det fremtidige kompetansebehovet at ingeniørprogrammene kan måtte kuttes på UiS?»

Statsråd Sandra Borch []: Som forsknings- og høyere utdanningsminister er jeg opptatt av at vi i krevende tider gjør prioriteringer som gjør det mulig å satse på studieplasser og kompetanse i hele landet. Innføringen av studieavgift er en prioritering som har et bredt flertall bak seg i Stortinget. Samtidig mener jeg det var på tide at vi tilpasset oss det store flertallet av land i Norden, Europa og resten av verden. Vi deltar nå i det internasjonale utdanningssamarbeidet på like vilkår som andre land, og som studentene våre møter når de reiser ut i verden.

Endringene i antall internasjonale studenter som vi ser i år, er omtrent som forventet, og regjeringen vil naturligvis følge med på hvordan dette utvikler seg over tid. Regjeringen la også til grunn at det kom til å bli færre nye studenter fra land utenfor EØS etter innføringen av studieavgiften. Det samme skjedde i våre naboland da de innførte tilsvarende avgift.

Jeg forstår at det er krevende for universitetene og høgskolene å tilpasse seg den nye situasjonen. Dette er en omstilling som kan kreve at noen universiteter og høgskoler innretter deler av sitt tilbud på en litt annen måte. En omstilling er ikke gjort over natten, men jeg er trygg på at Norge kan tiltrekke seg de internasjonale studentene på samme vilkår som andre land. Dette er en konkurranse jeg mener vi bør ha som ambisjon å hevde oss i.

Universitetene og høgskolene har ansvar for å dimensjonere studietilbudet sitt i tråd med søkernes ønsker og ikke minst arbeidslivets behov. De har også ansvaret for å drive virksomheten effektivt og på et høyt internasjonalt nivå. Jeg har tillit til at de gjør gode vurderinger av dette, og jeg er trygg på at Norge også i framtiden vil være attraktivt for internasjonale studenter.

Studenter fra hele verden kommer fremdeles til Norge for gratis studier gjennom utvekslingsavtaler, og norske studenter reiser til hele verden på de samme avtalene. Dette beriker studiemiljøene våre, og jeg er glad for at vi nå ser at stadig flere velger å komme til Norge på utveksling.

Til slutt vil jeg legge til at regjeringen fra neste studieår har foreslått å innføre en målrettet stipendordning for studenter fra utviklingsland. Det vil bidra til viktig kompetanseheving for dem som trenger det aller mest.

Hege Bae Nyholt (R) []: Ved NTNU er det bare 31 betalende studenter denne høsten, ifølge Adresseavisen. Ved UiS betaler de 60 internasjonale studentene denne høsten 7,5 mill. kr. Ifølge prorektor Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal ved UiS gir dette årlige milliontap som vil vedvare fram til universitetet har sikret seg en god nok mengde betalende internasjonale studenter.

Er det regjeringens politikk at manglende rekruttering av internasjonale studenter skal føre til strammere budsjetter for universitetene?

Statsråd Sandra Borch []: Utviklingen er omtrent som forventet etter at vi innførte studieavgiften. Det kan vi også se ut fra sammenligningen med andre land som har innført den. Regjeringen mener det var prinsipielt viktig og riktig å innføre denne avgiften. Da er vi på lik linje med andre land. Jeg har tro på at norske universiteter og høgskoler er så dyktige med tanke på kompetanse at man kan konkurrere om disse studentene på like vilkår som andre land.

Det er fremdeles slik at det er veldig mange internasjonale studenter fra Europa på universiteter og høgskoler, ikke minst på utvekslingsavtaler. Så det er ikke sånn at dette vil velte økonomien til universiteter og høgskoler. Det tror jeg universiteter og høgskoler også skjønner.

Hege Bae Nyholt (R) []: Senterpartiet hevder å være distriktenes parti, men har gjennom innføring av skolepenger for utenlandsstudenter fremmet en politikk som i særlig grad rammer distriktene – fordi studentene ikke kommer. Det er like tomt på forelesningssaler som det er i stortingssalen i dag. Dette rammer alle institusjoner, men særlig de små og mellomstore, noe som igjen vil føre til et svekket tilbud, også for dem som bor der. Er det akseptabelt? Kan statsråden forsvare en politikk som fører til en utarming av det høyere utdanningstilbudet i distriktene? Vi har allerede fått melding om at man i Ålesund har måttet legge ned et masterprogram i simulering og visualisering. Mange andre mellomstore og små utdanningssteder vurderer det samme. Dette vil ramme distriktene i særlig stor grad.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg er helt uenig i representantens premisser. Er det noe regjeringen har gjort, så er det å satse på desentralisert utdanning enten det gjelder flercampus eller studieplasser innenfor viktige områder. Det er nettopp distriktene som har fått dette gjennom statsbudsjettet.

Jeg mener det er helt riktig å innføre studieavgifter. Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet i verden, skal ha gratis utdanning for alle. Vi deltar i det internasjonale utdanningssamarbeidet på like vilkår som andre land, med de samme reglene som møter våre studenter når de reiser ut i verden. Så studieavgiften står jeg fullt og helt inne for, og jeg mener at norske universiteter og høgskoler vil kunne konkurrere på like vilkår som andre internasjonale universiteter og høgskoler.

Presidenten []: Spørsmål 9 er allereie svara på.

Spørsmål 10

Fra representanten Tobias Drevland Lund til kommunal- og distriktsministeren:

«Det er en kjent problematikk at i måneder med tre AAP-utbetalinger mister AAP-mottakere rett til bostøtte og med det en eventuell strømstøtte. Dette er noe jeg tok opp i den ordinære spørretimen med statsråd Gjelsvik 7. desember 2022. Den gang fikk jeg til svar: «Vi er opptekne av å sjå på om det finst løysingar, òg i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men det er som sagt ikkje berre beint fram å finne løysingar på dette.»

Har statsråden fått sett mer på løsninger på dette problemet?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt.

Dermed er sak nr. 2 ferdig handsama.