Stortinget - Møte fredag den 8. desember 2023

Dato: 08.12.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 113 L (2023–2024), jf. Prop. 11 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:17:15]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i helselovgivinga (organisatoriske endringar i sentral helseforvaltning) (Innst. 113 L (2023–2024), jf. Prop. 11 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Truls Vasvik (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg si takk for samarbeidet i komiteen og ikke minst for at vi får en rask behandling. Innstillingen er enstemmig, men jeg forutsetter at de enkelte partiene bringer til torgs sitt syn på saken likevel.

Målet med endringene i sentral helseforvaltning er å sørge for en mer hensiktsmessig organisering av den sentrale helseforvaltningen – som bedre bidrar til bedre bruk av ressursene ved å skille mellom dens tre kjerneoppgaver, nemlig myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon.

Helsedirektoratet skal rendyrkes som en myndighetsetat, og Folkehelseinstituttet skal være helseforvaltningens kunnskapsetat. En slik tydeliggjøring som regjeringen her legger opp til, bidrar til en mer konsekvent gjennomføring av denne tredelingen. Den nye organiseringen av den sentrale helseforvaltningen vil dermed henge bedre sammen med regjeringens målsettinger i helsepolitikken.

Det er viktig å presisere at formålet med denne omorganiseringen ikke er å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå kvalitative forbedringer og ha en organisering som kan følge opp den helsepolitikken som regjeringen har lagt fram i folkehelsemeldingen, helseberedskapsmeldingen og den kommende nasjonale helse- og samhandlingsplanen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet forutsetter selvfølgelig at regjeringen i gjennomføringen av endringene legger til rette for gode prosesser for medvirkning og involvering av berørte parter, noe vi også er trygge på at kommer til å skje.

Et sentralt mål med disse endringene er å gjøre det mulig å utnytte helsedata bedre. Det sies jo ofte at Norge har best og mest helsedata i hele verden, men at vi ikke klarer å utnytte dem godt nok. En samling av helseregistrene vil nettopp bidra til at vi kan utnytte helsedataene våre bedre, både for forskning og i krisesituasjoner.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener også at det er viktig å gi Statens legemiddelverk, som nå endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter, en styrket rolle for nasjonale innkjøp og samtidig et mer helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter.

Til slutt foreslås det å overføre kompetansen til å behandle klager på vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven fra klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Ved å forenkle disse reglene legger vi bedre til rette for en fornuftig samordning og sammenheng i regelverket – til beste for pasientene og brukerne.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Enkelte ganger går prosessene veldig raskt. Det er jo ikke noe galt i seg selv, men kan hende er vi noen ganger litt uenige om hvor det bør gå raskt, og hvor det bør tas litt bedre tid. I dette tilfellet kom det ganske overraskende på oss i revidert budsjett 2023. Det kom også veldig overraskende på dem det gjaldt, er det inntrykket vi fikk, og det står beskrevet med noen linjer i revidert at man skal foreta disse omfattende, store endringene.

Det er, som saksordføreren sa, enighet i komiteen om å støtte dette, men fra Høyres side og fra en rekke andre partiers side har det vært viktig å si veldig tydelig i merknader at det er krevende for oss å overskue alle konsekvensene av de endringene som regjeringen nå foreslår, fordi vi har fått veldig kort tid til å behandle saken. Det har heller ikke vært veldig stor oppmerksomhet eller debatt om de enkelte endringene, som er en del av det som skjer gjennom ny oppgavedeling og en del sammenslåinger i sentral helseforvaltning.

Jeg merker meg at saksordføreren også legger vekt på at det ikke er et mål å redusere den totale ressursbruken. For oss i Høyre er det viktig at når man nå skal gjøre disse endringene, er det helt avgjørende at de det gjelder, altså alle involverte parter, opplever å føle seg hørt, at de får medvirke, og at ikke alt går så raskt at gode fagmiljøer rives opp, som ikke kan repareres. Vi trenger en effektiv, men også kompetent og god helseforvaltning. De har et stort, stort ansvar.

Vi peker også på en bekymring knyttet til Kreftregisterets forskningsmessige muligheter. Vi er opptatt av at de må bli bevart etter virksomhetsoverdragelsen til Folkehelseinstituttet, og særlig knyttet til forskningsprosjekter som bygger på samarbeid med kommersielle aktører.

I stort stemmer vi likevel ikke imot dette. Det fremmes av en samlet komité, men jeg understreker nok en gang at det har gått veldig raskt, og det er noen ganger litt vanskelig, i dette tilfellet særlig vanskelig, å overskue alle konsekvenser.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg starter litt der forrige taler sluttet. Det er mange endringer som kan være kloke å gjøre, hvor gjennomføringen gjøres fort. I dette tilfellet oppleves det for mange at det gjøres svært fort, og vi har ikke hele oversikten. Inntrykket er at ansatte er usikre, at oppgavefordelingen er litt uklar, og at mye skal gå seg til. Det er ikke trygt for mange, og derfor reagerer jeg på så rask behandling.

Jeg håper at vi etter omleggingen vil ha sterke fagmiljøer som driver f.eks. rusmiddelforskning i Norge. Det er fordi en reduserer noe hos Folkehelseinstituttet, legger det en annen plass og deler miljø.

Vi vet at mange rusmidler har stadig sterkere virkestoffer, og rusmiddelforskningen er et viktig grunnlag for store avgjørelser som skal tas på dette feltet i denne salen. På dette feltet trenger vi et fagmiljø som har tid til å forske og komme med uavhengige resultater av det de finner. Derfor håper jeg at statsråden vil sikre at det fortsatt er mulig for Folkehelseinstituttet for det framover, når en reduserer forskningsstillingene så mye som man gjør i denne omleggingen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen vil gjøre endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. I Prop. 11 L har regjeringen lagt fram forslag til lovendringer som er nødvendige for at de organisatoriske endringene skal kunne gjennomføres.

Målet med endringene er å bruke ressursene mer effektivt, slik at vi får bedre leveranser og det blir mer avklarte roller og ansvarsfordeling mellom etatene.

Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon.

Dagens helseforvaltning bygger på en tredeling av roller mellom myndighetsoppgaver, tilsynsvirksomhet og kunnskapsproduksjon. Endringene representerer en tydeliggjøring og mer konsekvent gjennomføring av denne tredelingen. Helsedirektoratet skal f.eks. rendyrkes som en «myndighetsetat», mens Folkehelseinstituttet skal være en «kunnskapsetat».

Statens legemiddelverk endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter og får et større ansvar for kjøp av legemidler og medisinsk utstyr. Etaten får også et større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet på vaksinefeltet.

Regjeringen foreslår også å overføre kompetansen til å behandle klager på vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven fra klagenemnda for behandling i utlandet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Dette gjelder behandling av klage på vedtak om dekning av utgifter til behandling i utlandet når det ikke finnes et tilbud i Norge, eller det er dokumentert at helsehjelpen i utlandet er mer virkningsfull. Hensikten er å forenkle reglene og legge bedre til rette for å kunne se rettighetene i sammenheng, bl.a. rettigheter som følger av EØS-regelverket. Forslaget innebærer at klagenemnda for behandling i utlandet legges ned.

Til slutt vil jeg si at regjeringen i omorganiseringen har et sterkt ønske om involvering, medvirkning og samarbeid med de berørte virksomhetene og andre aktører, slik at gjennomføringen blir best mulig. Vi har jobbet for å legge til rette for gode prosesser og bred involvering av de ansatte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: I sitt innlegg la saksordføreren vekt på at det ikke var et mål å redusere den totale ressursbruken. Likevel kunne jeg gjerne tenke meg å stille statsråden et spørsmål, for høsten 2020, da Arbeiderpartiet la frem sitt alternative budsjett for 2021, foreslo Arbeiderpartiet å redusere antallet ledere og vekst i lederlønninger i helseforvaltningen med 100 mill. kr. Det var i en tid da man også sto midt i en pandemi. Jeg tror vi alle ønsker en effektiv offentlig sektor, men deler statsråden det saksordføreren sier om at det ikke er noe mål å redusere den totale ressursbruken? Hva er det som gjorde at man i 2020 mente at det for 2021 var mulig å redusere både antallet ledere og vekst i lederlønninger med 100 mill. kr?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helsepersonellkommisjonen gjelder også for helsebyråkratiet. Jeg tror nok representanten Wilhelmsen Trøen og jeg ganske fort blir enige om at vi må ha jevne gjennomganger hvor vi sikrer at vi ikke har dobbeltarbeid og dobbeltfunksjoner. Det var også en gjennomgang Høyre gjorde – tilbake i 2016, hvis jeg ikke husker feil – som førte til noen endringer av den sentrale helseforvaltningen.

Det som er viktig for meg, er at vi får gode leveranser og en tydelig oppgave- og rollefordeling, sånn at sentral helseforvaltning svarer opp sine oppgaver godt. Det handler om myndighetsutøvelse, det handler om tilsynsvirksomhet, og det handler om kunnskapsproduksjon. I den korte horisonten er det ikke noe mål om mindre ressursbruk, men det er klart: Vi må jo sikre at vi bruker personellet riktig i framtiden, og dette er snakk om ganske mange tusen ansatte.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Så et annet spørsmål, som jeg også tok opp i mitt innlegg.

Ved overføringen av Kreftregisteret til Folkehelseinstituttet har det oppstått usikkerhet om registeret fortsatt kan organisere forskning på en mest mulig hensiktsmessig måte. De er bekymret for om det kan bli satt en stopp for samarbeid med kommersielle aktører som en del av virksomhetsoverdragelsen.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kan statsråden garantere at Kreftregisterets forskningsmessige muligheter blir bevart etter virksomhetsoverdragelsen til FHI, sånn at de forskningsprosjekter som nå pågår, men også nye forskningsprosjekter, kan bygge på bidrag, enten praktisk eller økonomisk, fra kommersielle aktører der dette er nødvendig eller hensiktsmessig?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener det gir gode utviklingsmuligheter å samle helseregister- og registerforskningsmiljøet i FHI, inkludert Kreftregisteret. Det er av helt avgjørende betydning for meg og for departementet at det samarbeidet som registrene har med private aktører, kan fortsette. Det må selvsagt skje på en måte som gjør at tilliten til FHI som rådgiver og kunnskapsleverandør ikke svekkes. Vi har imidlertid gjort noen endringer som jeg mener legger til rette for mer industrisamarbeid, bl.a. på vaksinesiden. Det har vært en barriere for FHI å kunne samarbeide med legemiddelindustrien fordi de også har ansvaret for å anskaffe vaksiner. Det ansvaret flyttes nå til Direktoratet for medisinske produkter, og det gjør at jeg mener man skal være veldig godt rustet for et godt og produktivt samarbeid med private aktører.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 12. desember
Forrige kapittel
Neste kapittel