Nikolai Astrup (H) [10:06:04]: Det skulle bare mangle at det er fattet mange energipolitiske beslutninger de siste to årene med tanke på den situasjonen vi har stått i! Men statsråden kan ikke snakke seg bort fra at det er gitt konsesjon til kun 0,3 TWh med ny kraftproduksjon.

Statsråden svarte heller ikke på det som var mitt spørsmål. Er det akseptabelt at enkle saker som er helt ukontroversielle, må vente to og et halvt år på å få tildelt saksbehandler? De har fortsatt ikke fått det, så de venter fortsatt. Det ligger 30 slike saker i NVE om oppgradering av eksisterende småkraftverk. Skal alle de 30 vente i to og et halvt år på å få saksbehandler? Vel, da kommer dette til å ta fryktelig lang tid. Da har statsråden helt rett i at det er et taktskifte, men det er altså et taktskifte i betydningen full brems og ikke full fart forover.

Statsråd Terje Aasland [10:07:01]: Saksbehandlingskapasiteten økes i NVE. Den har økt i inneværende år og kommer til å øke neste år. Jeg forutsetter at ingen må stå å vente så lenge på saksbehandlingskapasitet i NVE etter den opptrappingen som denne regjeringen har gjort. Problemet er at det burde vært gjort for lenge siden. Det burde vært startet for fem–seks år siden, med en opptrapping og en oppskalering av NVE. Da burde man også tatt tak i forenklede konsesjonsprosesser, raskere konsesjonsprosesser og mer kapasitet. Det samme gjelder nettkapasiteten, som også burde vært gjort for lenge siden. Men vi er godt i gang med det.

Vi har god kontroll på utviklingen i NVE med både styrking av saksbehandlingskapasiteten og enklere prosedyrer for konsesjonssøknader når det gjelder både produksjon og nett, som er helt vesentlig for at vi skal lykkes med det. Så det er et taktskifte, ja – ikke i den betydningen som representanten Astrup insinuerer at det er, men det er en betydelig opptrapping av tempoplanen for mer utbygging av nett, mer utbygging av kraft og ikke minst bedre enøkhåndtering.

Nikolai Astrup (H) [10:08:09]: Statsråden kan ikke snakke seg bort fra at til tross for alle de fagre ord som han her leverer, så leveres det veldig, veldig lite på nye konsesjonssøknader. Det er altså gitt konsesjoner til ett – ett – småkraftverk i 2022 og null i 2023. Det er realiteten. Og statsråden kan gjerne snakke om at det er ansatt masse folk, men hva gjør disse folkene? Man kan gjerne si at man burde gjort det for lenge siden, men da vi satt i regjering, ble det faktisk behandlet masse småkraftkonsesjoner, virksomheter som da fikk konsesjon. Det skjer ikke under denne regjeringen.

Så hva skal skje for å få det til? Er det aktuelt å innføre strammere tidsfrister for NVE? Er det aktuelt å innføre et hurtigspor for behandling av mindre konfliktfylte søknader om ny kraftproduksjon, slik man har gjort på nettsiden, eller har statsråden lite å by på annet enn prat?

Statsråd Terje Aasland [10:09:11]: Vi har ikke endret rammebetingelsene for småkraftutbygging i Norge, Tvert om er de egentlig forsterket gjennom den situasjonen vi har hatt i det siste, hvor kraftbehovet veldig tydelig kommer klart fram. Det er absolutt en oppfordring til alle som har søkt, og søker, og som også har fått innvilget småkraftprosjekter, at de strekker seg til investeringene.

Det er ingen tvil om at det er gjort et temposkifte når det gjelder konsesjonsbehandlingstid, kapasitet og forenklet regelverk rundt konsesjonssøknadene. Det gjøres et godt arbeid nå for å utvide også nettkapasiteten i tilknytning til det. Så jeg har en optimistisk inngang til det som ligger framfor oss, at det kommer til å komme på plass veldig mye mer fornybar energi og ikke minst også en raskere utbygging av nettet, som er selve fundamentet for at vi skal lykkes med dette.

Nikolai Astrup (H) [10:10:10]: Det er ikke mulig å finne igjen resultatene av de tiltakene statsråden snakker om, i den offisielle statistikken til NVE. Det gis knapt konsesjoner, og de som har søkt om oppgraderinger, må altså vente i to og et halvt år på å få saksbehandler. Jeg registrerer at statsråden ikke er interessert i å foreta seg stort for å få det til.

Men et annet spørsmål: Tidligere i høst lanserte NVE sin prisprognose for 2030, og de forventer en kraftpris på 80 øre i 2030. Det er en brutal dom over regjeringens kraftpolitikk. Mangel på kraft og nett er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen og sender også sjokkbølger inn i lommebøkene til folk og bedrifter. Regjeringens indre organer, Statnett og NVE, er helt på kollisjonskurs med den retorikken som statsråden har på dette feltet. Mens Statnett og NVE mener vi styrer mot kraftunderskudd, svarer regjeringen at de er i gang med et taktskifte. I Finnmark skal det ikke bare bli et taktskifte, men et kraftløft, som skal innfris allerede i 2030, men NVE mener det ikke kommer noe mer kraft før etter 2030. Spørsmålet er derfor: Hvem har rett, statsråden eller NVE?

Statsråd Terje Aasland [10:11:16]: Jeg er helt sikker på at kraftløftet som vi har lansert for Finnmark, kommer til å realisere mulighetene i Finnmark, og det er ganske mange fantastiske av dem. Grunnlaget for det er at vi får en rask saksbehandling av den utvidelsen av nettkapasiteten som er helt nødvendig både for å tiltrekke seg mer og realisere mer kraftutbygging, og også realisere de mange mulighetene i næringslivet der oppe. Og så er det ingen tvil: Det har vært et taktskifte i løpet av de siste to årene når det gjelder muligheten for å behandle ulike former for konsesjoner og gi tillatelser og så videre innenfor hele fornybar energi-feltet, og jeg er helt overbevist om at det kommer vi til å se resultatene av i årene og tiden framover. Konsekvensene disse to siste årene tror jeg henger sammen med de rammebetingelsene og de forutsetningene som var lagt før vi tiltrådte regjeringskontorene. Jeg skal ikke skylde på det – vi har tatt tak i det, har gjort noe med det, og nå er det et helt annet tempo nettopp når det gjelder søkelyset på å få opp mer fornybar energi i Norge.

Nikolai Astrup (H) [10:12:20]: Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på spørsmålet. Statsråden snakker om et taktskifte, et temposkifte, men NVE, som skal stå for dette temposkiftet og taktskiftet i praksis, anslår at det ikke kommer noen ny kraft i Finnmark før etter 2030. Samtidig har statsråden lovet et kraftløft som en forutsetning for elektrifisering av Melkøya. Den skal være på plass og innfridd innen 2030. Da er spørsmålet mitt igjen: Er det statsråden eller er det regjeringens fagetat og ekspert på disse områdene, de som skal behandle konsesjonssøknadene om nett og ny produksjon, som har rett?

Statsråd Terje Aasland [10:12:59]: Det at nettet er på plass innen 2030, har vi forutsatt i kraftløftet. Det har vi hatt god dialog med både NVE og Statnett om, og det kommer til å være på plass innen 2030. Det er grunnlaget for også å få mer kraft inn i Finnmarksregionen: Det er et forsømt politisk område gjennom mange år når det gjelder nettutvikling og er årsaken til at en ikke allerede har fått realisert f.eks. vindkraftutbygginger som det er gitt konsesjon til. Så det kraftløftet som regjeringen har fremmet, står seg godt, og vi kommer til å ha mer ny kraft inn i Finnmarksregionen i løpet av 2030.

Sofie Marhaug (R) [10:13:58]: På forrige spørrer kunne vi få inntrykk av at vi løser strømpriskrisen med å bygge ut mer kraft, men det stemmer ikke. Atle Rostad i Fellesforbundet har formulert denne problemstillingen bedre enn meg. Han peker på at omkvedet om at mer kraft vil løse krisen, ikke holder:

«Det krever vanvittige 40 TWh i overskudd for å frikoble norske priser fra de europeiske.»

Mer kraft er med andre ord bare en retorisk hvilepute i møte med de høye strømprisene. Norge har allerede et høyt kraftoverskudd. Vi ligger an til å eksportere langt mer i år enn både i 2022 og i 2021. Så det er ikke kraftmangel som i dag gir oss høye strømpriser, men prissmitte. Derfor lurer jeg på om statsråden er enig i at så lenge vi er knyttet til et europeisk markedsbasert børssystem, vil det ikke hjelpe å bygge ut mer kraft for å få lavere priser.

Statsråd Terje Aasland [10:15:06]: Det vil absolutt hjelpe å få på plass mer fornybar energi, et bedre kraftnett og bedre bruk av energien i forhold til det som er prissituasjonen nå.

Så er det ingen tvil om at de høye prisene er et uttrykk for usikkerhet i energimarkedene. Ja, det er prissmitte fra de utenlandskablene vi har, men det er ingen tvil om at jo mer overskudd vi har, jo bedre nett vi har, og jo bedre vi bruker strømmen, jo større fordeler vil det ha for prisnivået i Norge. Energikommisjonen, strømprisutvalget, alle utvalg som har vært nedsatt, understreker nettopp det og behovet for det.

Sofie Marhaug (R) [10:15:40]: Strømprisutvalget har slått fast at vi kommer til å ha høye og ustabile strømpriser i lang tid framover. De siste ukene har folk og bedrifter betalt over én krone for strømmen i Sør-Norge. Likevel er ikke Arbeiderpartiet villig til å røre strømmarkedet.

På den annen side skorter det ikke på innspill. Partiet har opprettet en slags forslagskasse i forbindelse med programarbeidet sitt, og de mest populære forslagene handler om kraft. En som kaller seg Gunhild fra Trondheim, skriver: Trekk Norge ut av ACER og få norske strømpriser igjen. Ta tilbake kontrollen over vannkraften, skriver en pensjonist fra Austevoll.

Statsråden lytter kanskje ikke til Rødt, men er han villig til å høre på folk som Gunhild og gjøre noe med den markedsstyrte strømpolitikken, og kanskje oppnå det som mange velgere sier at de ønsker seg, nemlig at Arbeiderpartiet blir Arbeiderpartiet igjen?

Statsråd Terje Aasland [10:16:39]: For det første har vi satt i verk en rekke tiltak for å sørge for at høye strømpriser ikke får dramatiske konsekvenser, ikke minst for husholdningene, men også for næringslivet, som kan velge fastpriskontrakter og søke løsninger på det. Det trengs fremdeles større engasjement både fra kraftprodusentene og fra næringslivet for å få dette fastprismarkedet til å fungere.

Så til påstanden om «trekk Norge ut av ACER», som jeg har sett Rødt bruke ved flere anledninger: ACER har ingenting med strømprisene å gjøre, og det er ingen realitet knyttet til dette. Strømprisene og den situasjonen vi har, blir håndtert slik den er nå. Høye strømpriser er et uttrykk for at det er knapphet på energi. Derfor er det viktig at vi får bygd ut mer fornybar energi, bedre nett, at vi bruker strømmen mer effektivt, nettopp for å få stabilitet og forutsigbarhet i det spørsmålet.

Sofie Marhaug (R) [10:17:33]: Jeg siterte Gunhild; det var ikke noe jeg hadde sagt. Det jeg stilte spørsmål om, var det børsbaserte markedet og om regjeringen er villig til å røre det, eller om denne regjeringen skal fortsette å føre den samme markedsliberale politikken som Høyre fører.

Jeg tror at veldig mange av de velgerne som har forsvunnet fra Arbeiderpartiet, har forsvunnet bl.a. på grunn av dette. Når velgerne snakker om at Arbeiderpartiet må bli Arbeiderpartiet igjen, er det fordi Arbeiderpartiet i fortiden ikke var sterk tilhenger av et børsbasert kraftsystem. Arbeiderpartiet i fortiden var opptatt av politisk regulering. Det var makspris og høyere pris på overforbruk. Det var politisk styring og kontroll, ikke bare av eierskapet, men også av distribusjonen av kraft. Spørsmålet som ikke bare Rødt, men også veldig mange velgere stiller seg, er: Finnes det Arbeiderpartiet?

Statsråd Terje Aasland [10:18:40]: Det er jo en viss likhet mellom Gunnhild og Rødt, for det er ingen tvil om at Rødt har brukt ACER som begrunnelse for de høye strømprisene en rekke ganger. Jeg vil bare igjen understreke: ACER har ingenting med strømprisene å gjøre. Det er tilbud og etterspørsel som danner grunnlaget for prisfastsettelsen. Derfor er det viktig at vi får bukt med knappheten på energi for å få stabilitet og forutsigbarhet, ikke bare i en norsk kontekst, men også i en europeisk kontekst.

Strømforbruket i Norge skal øke. Ifølge NVEs siste markedsanalyse skal forbruket øke med 56 TWh fram til 2040. For å dekke opp det og sørge for at vi får stabilitet i prisbildet fram til 2040, er det betydelige kraftutbygginger som må til. Da må vi bruke alle virkemidler, både oppgradering av vannkraft, vindkraft på land, havvind, en bedre utbygging av nettet og mer lokal energiproduksjon.

Sofie Marhaug (R) [10:19:43]: Statsråden erkjente i sitt svar på det første spørsmålet at det er prissmitten som gir de høye prisene. Likevel fortsetter statsråden å snakke om at vi kan bygge oss ut av de høye strømprisene. Det stemmer ikke.

Jeg har et annet spørsmål, som dreier seg om noen av konsekvensene av de høye strømprisene, nemlig de høye flaskehalsinntektene Norge får av det. Regjeringen har skrytt av denne ordningen og sagt at de bruker flaskehalsinntektene til å redusere nettleien. Den ordningen har blitt videreført, men realiteten er at staten går i et voldsomt overskudd. Fire ganger i år har reguleringsmyndigheten for energi fattet vedtak som holder tilbake til sammen 3 mrd. kr av flaskehalsinntektene. Dette er penger Statnett har gjort tilgjengelig, og som kunne blitt brukt til å redusere nettleien ytterligere, noe som dermed kunne gitt lavere strømpriser.

Hvorfor bruker ikke regjeringen disse pengene til å kutte nettleien enda mer?

Statsråd Terje Aasland [10:20:42]: Det er nettopp det som gjøres. En stor andel av disse flaskehalsinntektene går direkte til høyprisområdene for å dempe konsekvensene av de høye strømprisene, f.eks. eventuelle nettleieøkninger som måtte komme som en følge av det. Den øvrige delen går til å bygge ut mer nett og sørge for at en får driftet nettet uten å måtte ta inn betalinger av den grunn. Flaskehalsinntektene går i sum til å dempe konsekvensene av nettleieprisutviklingen i tiden framover. Så det representanten tar opp her, stemmer ikke. Det er full kontroll på flaskehalsinntektene. De brukes til å bygge nett og dempe konsekvensene av de høye strømprisene for nettleien i høyprisområdene.

Sofie Marhaug (R) [10:21:29]: Det jeg sier, stemmer jo. Det er ikke alle flaskehalsinntektene som blir tilbakebetalt i form av redusert nettleie. Statsråden kan selvfølgelig begrunne det og argumentere for at det skal være slik, men det stemmer jo.

Jeg har et spørsmål om prismekanismen for strøm, som det har blitt sendt ut et lovforslag om – og det skjer egentlig ett og et halvt år etter at statsråden sa at den skulle bli innført. Denne prismekanismen vil først og fremst bruke produksjonen for å unngå rasjonering, altså redusere produksjonen før man eventuelt begynner å begrense eksport. Strømprisutvalget slår fast at det er begrensninger i eksportkapasiteten ved lav fyllingsgrad som virkelig vil holde prisen nede samtidig.

Er statsråden enig i at ordningen med produksjonsbegrensninger, som regjeringen nå foreslår, kan gi økt strømpris for kundene?

Statsråd Terje Aasland [10:22:33]: Aller først må jeg påpeke at det representanten tar opp om flaskehalsinntektene, er direkte feil. Dette er penger som går til å betjene, håndtere, bygge ut og drifte nettet vårt. De pengene er ikke noe staten tar inn eller Statnett sitter på. Dette er penger som går direkte tilbake til nettet, og som får konsekvenser for strømkundenes nettleie.

Vi har ikke foreslått en prismekanisme – det er også feil – vi har foreslått en styringsmekanisme og framlagt det for Stortinget. Den skal ivareta forsyningssikkerheten i perioder det er krevende forhold, f.eks. lite vann i magasinene våre. Den har rullet og gått siden i fjor, med rapporteringsplikt og med mulighet for å sette begrensninger på det. En kan regulere både eksporten og produksjonen hvis det skulle vise seg å være riktig i en situasjon med en anstrengt kraftsituasjon.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:27:07]: Det er riktig at vi har et annet fyllingsnivå i Norge, vi har en annen situasjon, men det er også et faktum at situasjonen for landet som helhet er at vi har en lavere fyllingsgrad i år kontra på samme tid i fjor.

Statsråden virker her nå å bagatellisere denne styringsmekanismen i litt større grad. Dette er jo noe som har vært fremmet av regjeringen som en løsning, som noe som virkelig skal trygge forsyningssikkerheten, som skal være en framtidig løsning, og som vi skulle få på plass nå før denne vinteren for å sikre oss. Men er det sånn å forstå at mekanismen egentlig er såpass svak at den har liten betydning?

Statsråd Terje Aasland [10:28:01]: Styringsmekanismen vil ha stor betydning hvis vi får unormale situasjoner igjen, sånn vi hadde i fjor sommer. Da vil den være av stor betydning, og jeg bagatelliserer ikke denne. Den er svært viktig, og det er et helt nytt verktøy for å håndtere energisikkerheten i Norge. Høsten 2021 så vi at i hvert fall enkelte av vannkraftprodusentene valgte å kjøre vannmagasinene svært hardt uten i tilstrekkelig grad å ha som forutsetning at en skulle få god fylling igjen etterpå. Så styringsmekanismen er særdeles viktig.

Å lovfeste produsentenes ansvar for forsyningssikkerheten er et viktig skritt i den retningen. Rapporteringen viser seg å fungere etter hensikten. Energiforvaltningen, energimyndighetene, får mer kunnskap om hvordan vannkraftprodusentene tenker. At de må rapportere på en strategi for hvordan de underbygger energisikkerheten, er viktig. Det er også viktig å ha denne nødbremsen hvis vi kommer i en situasjon hvor det igjen er aktuelt å tenke på rasjonering av strøm, slik at en kan justere både produksjon og eksport.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:29:07]: I proposisjonen leser vi at styringsmekanismen har flere trinn, og at selve tiltakene for trygging av forsyningssikkerheten først slår til når det er fare for knapphet på kraft. Før man kommer dit, eller når man kommer dit, gis selskapene i oppdrag å utarbeide strategier for hvordan man skal unngå dette. Så regjeringen og Olje- og energidepartementet har fremdeles gitt ansvaret for forsyningssikkerheten til selskapene, i første grad.

Krafteksporten er meget høy i år. Den er ca. 53 pst. høyere enn i fjor. Til sammen har vi eksportert 18,5 TWh. For å sette dette i sammenheng tilsvarer det mer enn fem Snøhvit-elektrifiseringer og mer enn trettisju Alta-kraftverk. Vi ser i EU at de har satt en minste fyllingsgrad på gasslagrene i EU på 90 pst. fulle magasiner innen 1. november. Hvorfor setter ikke regjeringen tilsvarende krav til fyllingsgrad i Norge?

Statsråd Terje Aasland [10:30:12]: Det ville vært å kortslutte hele kvaliteten med vannkraftsystemet vårt. At vi har fleksibilitet og kan produsere når det er mye vann i magasinene og situasjonen er trygg, er en bra ting med vannkraftsystemet. Det har vært situasjonen i år. Energisikkerheten er god, etter NVEs vurderinger. Nå er det ikke fare for knapphet på kraft gjennom denne vinteren. Da synes jeg det er vannkraftprodusentene som i utgangspunktet skal disponere dette. Hadde en satt et krav til magasinfylling på 90 pst., tror jeg selv representanten Nilsen vet hvordan det ville slått ut. Da ville vi nesten ikke hatt produksjon gjennom hele vinteren for å opprettholde en magasinfyllingskapasitet som var svært uansvarlig, ikke minst med tanke på både prisene og energisikkerheten i Norge.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:31:03]: Fyllingsgradnivået er brukt som et eksempel. Det var mer det at EU kan innføre krav til fyllingsgrad og på det viset styrke sin forsyningssikkerhet.

Jeg vil over til strømstøtte og tall. Vi leser at det per oktober er utbetalt 6,4 mrd. kr i strømstøtte til husholdningene, og at det for neste år anslås at man skal utbetale 9,75 mrd. kr i strømstønad. Sammen med kraftprognoser betyr det at regjeringen forventer vedvarende høye strømpriser også det neste året. Det regjeringen har kommet med så langt, er styringsmekanismen for forsyningssikkerhet, men det står ingen ting om strømpriser, og ei heller bygges det mye ny kraft.

Hvilke konkrete grep jobber regjeringen med for å få ned strømprisene? Strømprisutvalget har uttalt at større kraftoverskudd er en av løsningene, men det er først i 2030 vi ser noe havvind.

Statsråd Terje Aasland [10:32:08]: Jeg vil aller først si noe om fyllingsgraden. Vi kan ut fra energisikkerhetsformål sette den fyllingsgraden vi mener er riktig. Det har vi gjort gjennom styringsmekanismen, der vi har en tilnærming til den problemstillingen.

Når representanten bruker eksempler som utgangspunkt, må jeg forvente at han faktisk mener det var det som burde vært gjort i norske vannkraftmagasiner. Da hadde de imidlertid ikke vært til stor hjelp, for verken å holde prisene stabile eller energisikkerheten oppe.

Når det gjelder strømstøtteordningen, forventer vi at prisene er høye også gjennom 2024. Derfor har vi videreført denne strømstøtteordningen, som betydelig reduserer kostnadene ved husholdningenes strømutgifter når prisene er ekstremt høye. Vår klare retning for dette er at vi skal sørge for at husholdningene er trygge i en tid da det er uroligheter og prisene er høye.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:33:07]: Jeg skal legge meg på minne at jeg skal være varsom med hvilke eksempler jeg bruker, men det var bare som et eksempel på at Tyskland, EU og andre kan innføre krav til fyllingsgrad. Det har vært veldig varierende hvilke argumenter og hvilket svar man har fått fra regjeringen om det.

Jeg vil tilbake til strømprisutvalget og kraftoverskudd. Hvis det ikke kommer mye ny kraft framover, vil det bety at man ikke oppnår større kraftoverskudd og resulterende lave strømpriser. Vi har mye næringsliv i Norge som nå sliter på grunn av vedvarende høye strømpriser. Neste år antar regjeringen at det blir to til fire ganger høyere i NO2 enn den historiske normalen. Er det slik at regjeringens plan for å få større kraftoverskudd er å vente på at næringsliv og kraftintensiv industri skal gå dukken, sånn at man frigjør kraft – eller hva planlegger regjeringen å gjøre for å få prisene ned til et fornuftig nivå?

Statsråd Terje Aasland [10:34:12]: Jeg vil igjen starte med å si noe om den fyllingsgraden vi setter. Det er fyllingsgrader i norske magasiner i dag. Vi kan sette den på det nivået vi ønsker og mener er riktig ut fra et energisikkerhetsperspektiv. Jeg har ikke opplevd at Fremskrittspartiet har fremmet noen andre forslag om det enn det som foreligger. Det opprettholder fleksibiliteten, og effektkapasiteten i vannkraften er særdeles viktig.

Det er viktig å få på plass mer fornybar energi. Regjeringen har et veldig klart mål for det med både havvind, oppgraderinger av vannkraften vår, utbygging av mer nett sånn at vi kan få mer flyt gjennom de ulike prisområdene, og ikke minst vindkraft på land. Derfor er jeg veldig glad for at man i Stortinget i går ble enige om en bred løsning på grunnrenteproblematikken når det gjelder vindkraft på land, sånn at vi kan få opp investeringene der. Det er kanskje det viktigste enkelttiltaket, men det er jo et tiltak Fremskrittspartiet ikke ønsker å være med på.

Lars Haltbrekken (SV) [10:37:15]: Olje- og energiministeren sier at vi er i gang med å omstille oss. Samtidig kan vi i dagens nyheter lese om nye tall fra Offshore Norge eller Norsk olje og gass. De forventer nå investeringer på 240 mrd. kr på sokkelen i 2024, en vekst på om lag 9 pst. fra inneværende år. Det er et historisk høyt investeringsnivå. Det skal investeres i olje- og gassproduksjon, som kommer til å dure og gå lenge etter 2050 – når vi skal ha omstilt oss bort fra fossile energisystemer, ifølge avtalen fra Dubai. Da er spørsmålet mitt: Hvordan i alle dager kan dette være i tråd med avtalen fra Dubai?

Statsråd Terje Aasland [10:38:08]: At vi har investeringer i dag som begrenser fallet i norsk olje- og gassproduksjon, er særdeles viktig. Vi er en viktig energileverandør til Europa, vi er grunnlaget for energisikkerheten i Europa. Det er viktig at vi gjør det, men vi må gjøre det med to tanker i hodet. Vi må også kutte klimagassutslipp fra olje- og gassindustrien vår, ha et veldig tydelig mål om at vi skal nå de ambisiøse målene som er satt for utslippsreduksjoner knyttet til produksjonen, men også anstrenge oss for å se på hvordan vi kan anvende den fossile energien uten utslipp, både med tanke på å etablere hydrogenverdikjeder, og å sørge for at vi kan lagre CO₂ på norsk sokkel. Der mener jeg vi har et veldig godt bidrag til energiomstillingen som vi står foran. Samtidig er det viktig å minne om at vi må øke investeringene i fornybar energi betydelig, for omstillingen går for sakte.

Lars Haltbrekken (SV) [10:39:05]: Statsråden sier at vi må få investeringer som begrenser fallet, men dagens nyheter viser jo at vi skal ha rekordhøye investeringer på norsk sokkel neste år. Fallet skal ikke bli mindre; vi skal investere mer enn noen gang før. I januar skal regjeringen dele ut nye lisenser i den såkalte TFO 2023-runden. Da vil jeg gjerne spørre: Vil enigheten fra Dubai om å omstille oss bort fra fossil energi få noe som helst å si for den utdelingen?

Statsråd Terje Aasland [10:39:52]: Vi vet at produksjonskapasiteten på norsk sokkel vil avta. Den vil avta dramatisk etter 2030 hvis det ikke gjøres investeringer nå. Det å sørge for at en demper noe av nedgangen i produksjonskapasiteten på norsk sokkel, er viktig for europeisk energisikkerhet og for vår troverdighet som en langsiktig og trygg leverandør av energi til det europeiske markedet, som virkelig trenger det. Da er det som jeg sier viktig at vi klarer å gjøre dette også innenfor de klimaforpliktelsene vi har satt om å kutte klimagassutslipp fra produksjon av olje og gass – vi er godt i gang med det – samtidig som vi fokuserer på hvordan vi kan utvikle teknologi og anvendelsesområder for den fossile energien som ikke medfører utslipp. Jeg mener at blått hydrogen og det å kickstarte hydrogenmarkedet i Europa med bl.a. bruk av naturgass med karbonfangst, vil være en god mulighet for akkurat det.

Når det gjelder TFO 2023, synes jeg representanten Haltbrekken kan glede seg til januar når vi annonserer hva vi gjør med hensyn til det.

Lars Haltbrekken (SV) [10:40:57]: Jeg fikk vel ikke helt svar på spørsmålet mitt om avtalen fra Dubai kommer til å få noen konsekvenser for TFO 2023. Jeg hører også at statsråden fortsatt snakker om å dempe fallet, mens realiteten er at vi skal ha rekordhøye investeringer på norsk sokkel.

Ledende klimaforskere har i mange år sagt at det ikke er rom for flere kull-, olje- eller gassprosjekt. Det samme sier FNs generalsekretær. Det gjør også det regjeringsoppnevnte klimautvalget i Norge samt Det internasjonale energibyrået. Det internasjonale energibyrået sier også at det ikke lenger holder å vente på at markedet skal etterspørre mindre fossil energi, vi må også strupe produksjonen om vi skal nå 1,5-gradersmålet. Når alle disse personene og institusjonene kommer med så tydelige råd, hvem er det regjeringen venter på at skal komme med det samme rådet før man faktisk sier nei til ny letevirksomhet på norsk sokkel?

Statsråd Terje Aasland [10:42:03]: Alle analyser viser med all tydelighet at vi kommer til å forbruke en stor mengde fossil energi i 2050. Det viser IEAs analyser. Alle «Energy Outlook»-ene som er presentert i inneværende år, viser at vi har et stort volum av fossil energi i 2050. Det at Norge bidrar til at produksjonen på norsk sokkel ikke dupper mer enn nødvendig, tror jeg er riktig ut fra det perspektivet at vi har strenge klimarammer rundt vår olje- og gassproduksjon. I europeisk kontekst, hvor forbruket foregår, er det også strenge regler og oppfølging av Parisavtalen og det som kommer i COP28 nå, rundt disse rammebetingelsene. Jeg er helt overbevist om at det er riktig å ha en utviklingshorisont på norsk sokkel som demper produksjonsfallet, samtidig som vi fokuserer på hvordan vi skal kutte klimagassutslippene fra både produksjon og forbruk av fossil energi.

Lars Haltbrekken (SV) [10:43:05]: Jeg har vel ikke fått svar på mitt hovedspørsmål her i dag, nemlig om det utenriksministeren har kalt en historisk avtale fra Dubai, og som slår fast at verden skal omstille seg bort fra fossil energi, kommer til å få noen betydning for norsk olje- og gasspolitikk framover. Vi har fått høre at vi har en CO₂-avgift på norsk sokkel, men om dette skal bli en historisk avtale, er da statsråden enig med meg i at den må få praktiske konsekvenser også for norsk olje- og gasspolitikk langt utover det vi har av tiltak og virkemidler i dag?

Jeg vil gi statsråden en siste sjanse til å svare: Hvilke konsekvenser kommer dette til å få for norsk olje- og gasspolitikk i årene framover?

Statsråd Terje Aasland [10:44:08]: Jeg mener vi har rammeverket for omstilling bort fra fossil energibruk i europeisk kontekst. Det har vi etablert gjennom kvotesystemet, og ikke minst i Norge med CO₂-prisingen, en gradvis opptrapping av den. Jeg mener at det rammeverket som en nå sier er en historisk omtale globalt – som jeg er helt enig i – har vi etablert i en europeisk-norsk kontekst. Det er viktig at vi følger opp den – at vi står fast ved at de klimamålene som er satt, følges opp, og at vi når de målene – samtidig som vi klarer å ha den tanken i hodet at en demping av produksjonsfallet på norsk sokkel også er av stor betydning for energisikkerheten i Europa, i en tid da vi virkelig trenger å gire opp investeringene i mer fornybar energi.

Ola Elvestuen (V) [10:45:16]: Når jeg hører statsrådens svar, må jeg si at jeg er fryktelig skuffet. Jeg håper inderlig regjeringen har en mer offensiv holdning til den avtalen som nettopp er inngått. Når avtalen nå sier at vi skal ha en omstilling fra produksjon og bruk av olje og gass – vi skal nå netto null i verden i 2050 – vil jeg bare minne om at COP-president Sultan Al Jaber sa: En avtale er bare så god som implementeringen vår. Vi er hva vi gjør, ikke hva vi sier.

Det statsråden presenterer, er at man i Norge, selv om vi har skrevet under avtalen, selv om vi ønsker et sterkere språk med utfasing av olje og gass, skal fortsette akkurat som før.

Jeg hadde i hvert fall forventet at det man betegner som en historisk avtale, ville føre til endringer. Da blir mitt spørsmål: Hvilke planer vil regjeringen komme med for å følge opp denne avtalen?

Statsråd Terje Aasland [10:46:21]: Nå er det vel egentlig ikke min oppgave å glede representanten Elvestuen når jeg skal svare her.

Jeg mener vi har fått på plass de helt nødvendige rammeverkene for nettopp å ta den omstillingen og sørge for at omstillingen blir gjennomført gjennom kvotesystemet og CO₂-prisingen. Jeg er litt forundret over at representanten Elvestuen, som så til de grader understreker betydningen av at vi i Europa har en felles tilnærming til klimaarbeidet, faktisk underkjenner de rammene som er lagt i en europeisk kontekst. Det forundrer meg veldig.

Jeg mener vi har et godt rammeverk. Kvotesystemet blir strammet til for hvert år som går. CO₂-prisene øker for hvert år som går. Det blir dyrere og vanskeligere å slippe ut klimagasser. Dette gjelder også olje- og gassindustrien og vil selvfølgelig få konsekvenser for olje- og gassindustrien over tid. Derfor omstiller de nå. Derfor velger de tiltak som gjør at de kutter fra produksjonsfasen, og en ser også på mulighetene for å kutte i bruk av fossil energi.

Ola Elvestuen (V) [10:47:25]: Nå er det vel ikke jeg som burde være skuffet over statsrådens svar. Det er små øystater og mange land som vil forvente at Norge også skal gjøre endringer. Ja, vi skal følge opp klimaavtalen med EU, som forrige regjering inngikk, og jeg skulle ønske regjeringen nå hadde langt flere tiltak på plass for å nå de målene.

Også i klimaavtalen med EU er det utslippskutt på forbrukssiden som er i fokus. Det som ligger i denne avtalen nå, og som var tema på klimatoppmøtet, er at man også må se på produksjonssiden og hvor man selger den oljen og gassen vi produserer. Det må også bli reduksjoner på produksjonssiden siden vi allerede har funnet dobbelt så mye olje og gass i verden som vi kan bruke opp.

Hvis vi ser på oss som ett av mange oljeproduserende land, mener statsråden at alle oljeproduserende land bare kan fortsette som før?

Statsråd Terje Aasland [10:48:30]: Nei, det mener jeg ikke. Jeg mener at alle oljeproduserende land i utgangspunktet burde ha tilsvarende rammeverk som i EUs samarbeid med Norge, for det hadde virkelig gjort en forskjell. Det å ha kvoter som strammes inn regelmessig, og ha CO₂-prising som grunnlag for å kutte klimagassutslipp på både produksjonssiden og forbrukssiden – det tror jeg ville vært en svært viktig overføring av våre erfaringer i Norge til andre land for å kutte klimagassutslipp. Jeg mener vi har et godt rammeverk som legger til rette for at vi skal kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalens forutsetninger og 1,5-gradersmålet. Det følger vi selvfølgelig opp, og jeg er veldig opptatt av at vi faktisk lykkes med det.

Ola Elvestuen (V) [10:49:17]: Betyr det at regjeringen ikke vil endre noe på politikken sin for letevirksomhet eller produksjon av olje og gass i Norge på bakgrunn av avtalen i Dubai?

Statsråd Terje Aasland [10:49:36]: Regjeringens politikk er at vi ønsker å utvikle aktiviteten på norsk sokkel, sørge for at vi kutter klimagassutslipp, og delta i prosjekter som kan lykkes med å kutte utslipp også fra bruken av fossil energi. Det mener jeg er veldig godt. Det vil også være viktige teknologier og erfaringer som kan bringes ut globalt.

Jeg tror det er viktig at de erfaringene vi har med både kvotesystemet og CO₂-prisingen, også overføres til andre land, sånn at de kan bli gjenstand for virkemidler der, så en når COP28s klare forutsetninger om en sterk omstilling bort fra fossil energibruk og over til mer fornybare energikilder.

Margret Hagerup (H) [10:54:04]: Jeg registrerer at en har videreført kompetansereformen til regjeringen Solberg, der en nettopp fokuserte på desentralisert utdanning.

Det er ingen tvil om at den grønne omstillingen er i gang. Ifølge kompetansebehovsutvalget stiller det store krav til læring i arbeidslivet, der en må ha gode systemer for etter- og videreutdanning og samarbeid om kompetanseutvikling på arbeidsplassene. En ser at de sysselsattes tilbøyelighet til å delta i etter- og videreutdanning har vært stabil og synkende, og en ser at de med kortest utdanning deltar minst.

Kompetansepolitikken er avgjørende i et arbeidsliv i rask omstilling. Lykkes en ikke med dette, blir det økt frafall og arbeidsledighet. Bransjeprogrammene trekkes unisont fram av partene i arbeidslivet som en god modell for å lykkes med det. Da er det rart at regjeringen stadig kutter i disse.

I fjor sa statsråd Borten Moe:

«Vi har ikke kuttet i bransjeprogrammene. Bransjeprogrammene lever i beste velgående, vi har sågar lansert nye bransjeprogram i det året som har gått, men de er videreført i et noe mindre omfang enn det den forrige regjeringen la opp til.»

Spørsmålet er: Hvorfor prioriterer ikke regjeringen bransjeprogrammene i sitt budsjett?

Statsråd Sandra Borch [10:55:13]: Regjeringen prioriterer bransjeprogrammene. Det har vært enighet i denne salen om at de midlene som ble tilført under koronapandemien, skulle fases ut. Jeg er egentlig helt enig med representanten Hagerup i at bransjeprogrammene også er viktig å utvikle videre.

Jeg skjønner at Høyres løsninger ikke nødvendigvis samsvarer med denne regjeringens løsninger, men jeg mener at denne regjeringen nettopp prioriterer utdanning – og desentralisert utdanning. Det ser vi gjennom finansieringssystemet, som nå skal behandles i Stortinget, hvor vi premierer de universitetene og høgskolene som har flere campuser. Jeg tror det er nøkkelen til å nå ut til flere. At alle har mulighet til å ta en utdanning, er også nøkkelen til å få flere i arbeid.

Regjeringen jobber også med mange viktige meldinger som skal lanseres det neste halve året, bl.a. en stortingsmelding om profesjonsutdanning og ikke minst en stortingsmelding om opptakssystemet, som kommer til å bli veldig viktig for denne sektoren.

Margret Hagerup (H) [10:56:17]: Jeg registrerer at statsråden har lite lyst til å snakke om bransjeprogrammene. Det var Høyres forslag, men det er ikke Høyres løsning, for nå er det unisont fra partene i arbeidslivet de siste to årene under høring at dette er noe som fungerer. Målet er økt deltakelse i kompetanseutvikling innenfor aktuelle bransjer, og at bransjene får tilgang til relevant kompetanseutvikling.

Da Fafo evaluerte bransjeprogrammene i mars 2022, fant de svært gode resultater. De fant at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammene har fungert etter intensjonen, det har samsvart med behovene i bransjen, og det har truffet målgruppen på en særlig god måte. De fant også at det traff dem med lite formell kompetanse, som kanskje aldri ellers ville tatt etter- og videreutdanning. Utdannings- og forskningskomiteen har hørt på disse innspillene fra partene i arbeidslivet, som er unisone både i fjor og i år, og en samlet komité har i budsjettinnstillingen skrevet at bransjeprogrammene bør videreutvikles og omfatte flere bransjer.

Vil regjeringen lytte til en samlet utdanningskomité og sørge for at det virkelig kommer en satsing på bransjeprogrammene?

Statsråd Sandra Borch [10:57:23]: Jeg er helt enig i at bransjeprogrammene bør utvikles. De bør utvikles i tråd med de endringene man ser i samfunnet. Det er en selvfølge.

Regjeringen har også satt ned kompetansereformutvalget, som skal levere sitt arbeid i løpet av det neste året. Det kommer til å bli viktig med tanke på tiltak som vi skal innføre nettopp for å få folk i utdanning og i arbeid.

Vi vet at mangel på kompetanse er en av de største hindringene vi har for omstilling. Mangel på kompetanse rammer næringer, det rammer det offentlige, og innen bransjene som er særlig viktige, gjelder det grønn omstilling, teknologiindustri og energi. Det er åpenbart at det er store og udekkede kompetansebehov på dette området. Det kommer til å bli en stor utfordring framover, og det handler til syvende og sist om at vi mangler folk til disse viktige yrkene.

Margret Hagerup (H) [10:58:27]: Det er bra å høre at statsråden har en rett problembeskrivelse, men den har vi hatt i ganske mange år. Senterpartiet og Arbeiderpartiet satt åtte år i opposisjon og mente at de kunne styre landet langt bedre. Så langt har de videreført regjeringen Solbergs arbeid med kompetansepolitikken, snakket om en tillitsreform og pekt fram mot utredninger og meldinger.

Først varslet de utsynsmeldingen, som vi ventet lenge på. Den beskriver det vi allerede vet, at det er behov for stor omstilling både i og utenfor arbeidslivet. Nå varsler regjeringen en kompetansereform for livslang læring som skal svare på behovene. Reformen skal visstnok utformes i dialog med partene i arbeidslivet. Regjeringspartienes medlemmer i utdanningskomiteen skriver i budsjettet at de har store forventninger til dette utvalget. Det har jeg også, men det har nå gått to og et halvt år uten konkrete tiltak. Regjeringen har i kjent positur inntatt en vente-og-se-holdning.

Det siste spørsmålet blir: Hva slags vurderinger ligger bak at regjeringen velger å redusere antall bransjeprogrammer, og når kan en vente konkrete tiltak?

Statsråd Sandra Borch [10:59:29]: Det er merkelig at representanten mener vi fører Høyre-politikk og samtidig mener det går så dårlig i utdanningspolitikken. Det merker jeg meg.

Jeg mener at regjeringen satser på kompetanse. Vi satser på utdanning. Når vi ser det alternative budsjettet til Høyre, som kutter nærmere 280 mill. kr i denne sektoren, er det bekymringsfullt. Vi har en regjering i dag som prioriterer høyere utdanning høyere enn det Høyre gjør i sitt alternative budsjett. Det er jeg stolt av, og det viser at også denne regjeringen tar de utfordringene samfunnet står overfor, på alvor.

Så kan vi erkjenne, og det tror jeg også representanten gjør, at det definitivt ikke er noen enkle løsninger som gjør at vi kan løse disse utfordringene i morgen. Dette er langsiktig arbeid som regjeringen har fokusert sterkt på, og som også vil vise seg i Stortinget det neste halve året, når vi skal levere en rekke stortingsmeldinger på dette området.

Himanshu Gulati (FrP) [11:04:06]: Jeg er glad for det statsråden sier, og for at hun tar dette temaet på alvor, men i denne sal i fjor valgte regjeringspartiene å stemme mot et representantforslag fra Fremskrittspartiet som omhandlet nettopp en strategi for å sikre akademisk frihet. I representantforslaget ba man bl.a. regjeringen komme med konkrete tiltak for å sikre økt ytringsfrihet, undervisningsfrihet og forskningsfrihet ved akademiske institusjoner, og man ba også regjeringen presisere og styrke betydningen av akademisk frihet som en hjørnestein innen utdanning og forskning i de eksisterende styringsdokumentene i sektoren.

På bakgrunn av denne saken og de problemstillingene den viser til, lurer jeg på om statsråden likevel vil si seg enig i behovet for det Fremskrittspartiet fremmet i denne sal i fjor.

Statsråd Sandra Borch [11:04:56]: Regjeringen har sluttet seg til Kierulf-utvalgets vurderinger både i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov og i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Jeg vil si at den styrkingen vi gjør rundt vernet av den akademiske ytringsfriheten i UH-loven, er en direkte oppfølging av det Kierulf-utvalget kom med.

Jeg mener det er bra at vi har en debatt om den akademiske ytringsfriheten, som jeg tror kommer til å bli enda viktigere framover, når vi ser de utfordringene som er i samfunnet, og de raske samfunnsendringene som skjer på området. Med tanke på klimaendringer og det som er, tror jeg også ytringsfriheten til forskere kommer til å bli særdeles viktig i årene som kommer.

Himanshu Gulati (FrP) [11:05:47]: Så til en litt annen og kanskje enda mer alvorlig side ved universiteter og høyskolers ytringsfrihet.

I fjor ble det foretatt en arrestasjon i Tromsø som satte fokus på etterretningstrusselen fra land som ikke ønsker oss vel. Som følge av denne saken uttalte statsminister Gahr Støre i en toppsak på Dagsrevyen for omtrent et år siden at vi trenger strengere gransking av gjesteforskere.

Fremskrittspartiet fremmet tidligere i år et representantforslag om nettopp dette, hvor vi bl.a. tok til orde for å avslutte forskningssamarbeidet med land som aktivt driver etterretning mot Norge. Regjeringspartiene stemte dessverre ned dette forslaget.

Mitt spørsmål til statsråden er hva regjeringen har gjort for å få mer kontroll med gjesteforskere etter at statsministeren for cirka et år siden uttalte på Dagsrevyen at vi trenger strengere kontroll av gjesteforskere.

Statsråd Sandra Borch [11:06:41]: Noe av det første jeg gjorde som statsråd i denne posten, var å dra til nettopp Tromsø og lansere en ny veileder for universitets- og høyskolesektoren om hvordan man håndterer sånne typer situasjoner.

Det er ingen tvil om at vi må være oppmerksomme. Jeg har også hatt egne møter med sektoren for ikke veldig lenge siden og tatt for meg trusselbildet. Der deltok bl.a. også PST.

Til syvende og sist er det institusjonene selv som må ta et ansvar her. La meg også understreke at internasjonalt samarbeid er viktig for norske universiteter og høgskoler, men man må være påpasselig i denne situasjonen, og i hvert fall med enkelte land, med den trusselsituasjonen vi opplever i verden nå.

Grete Wold (SV) [11:07:47]: Som statsråden var inne på, er det nå et drøyt år siden vi fikk Kierulf-utvalgets rapport, som så på hvordan vi kunne styrke den akademiske ytringsfriheten. Uavhengig forskning er helt essensielt, den må vernes om, og den må gis trygge rammer. Et av målene med å sette ned utvalget var å beskrive trusler mot den akademiske ytringsfriheten. Slike trusler må vi selvfølgelig fjerne, for vi trenger en uavhengig forskning og tydelige fagstemmer på alle de arenaer som tar opp viktige samfunnsspørsmål. Da er den situasjonen vi nå ser utspille seg ved NTNU, hvor ledelsen går hardt ut mot enkeltforskeres uttalelser, meget uheldig. Her er det også betimelig å stille spørsmålet om næringslivets interesser står sterkere enn de ansattes akademiske ytringsfrihet.

Både denne aktuelle saken og andre saker viser at det er behov for å se på hvilket samarbeid vi bør ha – eller kanskje rettere sagt ikke bør ha – mellom næringsliv og akademia, og hvordan vi kan forhindre at samarbeidsavtaler eventuelt skaper barrierer og trusler mot ytringsfriheten. Hvordan vil statsråden konkret følge opp de rådene som ble gitt i NOU-en om akademisk ytringsfrihet?

Statsråd Sandra Borch [11:08:53]: Jeg er helt enig med representanten i at akademisk ytringsfrihet og forskerfrihet er en helt nødvendig forutsetning for all akademisk virksomhet som vi driver. Hvis vi skal kunne stole på vitenskapen, må vi være sikre på at akademikere kan tale fritt, uten å måtte ta andre hensyn enn dem som følger av de vitenskapelige arbeidsmetodene. Regjeringen følger dette opp i ny universitets- og høyskolelov. Der verner vi om den akademiske ytringsfriheten i større grad.

Jeg mener at den debatten vi har i salen nå, er viktig. Vi er også nødt til å løfte debatten ut av denne salen, for dette er et viktig område som vi trenger mer debatt rundt. Jeg tror, som jeg var inne på tidligere, at dette kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer.

Turid Kristensen (H) [11:13:34]: Jeg er glad for at vi er enige om det siste der. Det er litt betryggende å høre om de signalene statsråden sier at hun sender, men faktum er også at etter at Lotteri- og stiftelsestilsynet påla Norsk Tipping å redusere kostnadene til markedsføring med minst 45 mill. kr, har Kampanje skrevet om at reklameverdiene på de tv-sendingene som er, f.eks. Lotto-sendingene, kan være på så mye som 80 mill. kr. Dette var ikke tatt med i beregningene da de vedtok kuttet på 45 mill. kr. Flere mener at det nå må tas med, og Lotteri- og stiftelsestilsynet har uttalt at dette er noe de må ta med seg framover.

Det er fint at vi har et tilsyn som tar grep når det er nødvendig, men jeg skulle ønske at statsråden nå var ganske proaktiv og sørget for at så mye som mulig av omsetningen nettopp går til formålene. Det er godt å høre om dette brevet som er sendt, men kan statsråden si noe om hvorvidt man har vært tydeligere enn man har vært tidligere på at man må ta ned markedsføringstrykket, i tråd med de signalene som kommer, og ikke bare at man skal øke omsetningen så mye som mulig?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:14:41]: Nå er det ikke sendt et brev, bare for å oppklare den misforståelsen. Vi har vår styringsdialog med Norsk Tipping, og det skjer både i brevs form og i møteform. Nå når årsskiftet kommer, sender man ut beskjed om hva oppdraget handler om, og da er det en del av den biten.

Når det gjelder Lotteri- og stiftelsestilsynet, er det nettopp som representanten sier, at vi har et tilsyn som skal påse og også gå Norsk Tipping og Norsk Tippings virksomhet etter i sømmene.

Jeg har Lotteri- og stiftelsestilsynet som en underliggende etat, og de har nettopp det oppdraget at de skal følge med på både Norsk Tipping og også andre aktører knyttet til pengespill. Lotteri- og stiftelsestilsynet må få lov til å gjøre jobben sin, og så må Norsk Tipping levere på det tilsynet gir dem pålegg om, men det er ikke forbudt for Norsk Tipping å markedsføre f.eks. Lotto, som er en viktig del av inntekten, og som igjen gjør at vi kan fordele inntekter til barn og unge.

Turid Kristensen (H) [11:15:44]: Det er ikke forbudt, og de skal gjøre det, men det handler om å finne balansen.

Jeg er også veldig glad for at vi har Lotteri- og stiftelsestilsynet, og at de gjør jobben sin, men det burde kanskje være unødvendig å gå de rundene man nå har gått, med mer enn ett år med det jeg vil kalle tilnærmet krangling, ganske sterk språkbruk og protester mot å gjøre nettopp det Lotteri- og stiftelsestilsynet har pålagt.

Om det nå er i en muntlig dialog eller i brevs form, har forventningen om å sørge for at så mye som mulig kommer formålstakerne til gode, ligget der hele tiden. Jeg ønsker meg at statsråden sier noe om hvorvidt man vil være enda tydeligere på det. Regjeringen har gjort en del, og det er jeg glad for, men behovene i denne dyrtiden er så enormt store at vi må gjøre alt vi kan – noe regjeringen også har sagt den vil – for å kunne hjelpe så mange som mulig. Det gjelder mange familier, men også idrettslagene og organisasjonene er viktige å hjelpe.

Kan statsråden si litt mer om hvorvidt hun vil ta en litt mer proaktiv rolle overfor Norsk Tipping for å sørge for at man ikke eventuelt må gå en ny runde med Lotteri- og stiftelsestilsynet for å få dette til?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:16:50]: Jeg noterer meg representantens bekymring og utfordring og tar selvsagt dette med meg videre i mitt arbeid overfor Norsk Tipping.

Det er jo denne enerettsmodellen som sikrer at vi faktisk kan fordele et overskudd hvert eneste år. Senest i statsråd i forrige uke gikk noe av den fordelingen bl.a. til Stiftelsen Dam, til Norges Idrettsforbund, til Tverga og til antidopingarbeidet her til lands. Det er fordi denne regjeringen har vært tydelig på at vi ikke ønsker bl.a. utenlandske spillselskaper, som tar markedsandeler og gjør at vi får mindre penger å fordele.

Vi har også tatt grep utenfor enerettsmodellen. Vi har gitt penger også over statsbudsjettet. Senest i nysalderingen bevilget regjeringen 100 mill. kr i sitt forslag, og jeg er glad for at det følges opp her i Stortinget. Det går nettopp til lokale aktivitetstiltak i idrettslagene for barn og unge rundt omkring i hele landet.