Presidenten [10:04:54 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [10:05:21 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene nr. 2 og 3): Skatte- og avgiftspolitikken skal bidra
til trygge arbeidsplasser, verdiskaping og folks hverdagsøkonomi
i urolige tider.
Norge har muligens et av verdens beste skattesystemer.
Brede flertall i denne salen har vært enige om å utforme et system
med lave satser og brede grunnlag. De to siste årene har det blitt
gjort betydelige grep for å gjøre skattesystemet mer effektivt og
mer rettferdig. Blant annet for grunnrentenæringer som vannkraft, havbruk
og fra 1. januar 2024 også vindkraft på land har vi endret eksisterende
og innført nye grunnrenteskatter, slik at næringene som benytter
seg av felles naturressurser, må dele mer av superprofitten med
fellesskapet.
Grunnrenteskatter er effektive, for riktig
utformet bidrar de til å opprettholde investeringer samtidig som skattleggingen
blir mer rettferdig og omfordelende. Inntekter fra skattene kan
brukes til å redusere andre skatter eller styrke velferden. I budsjettet
for 2024 gjør vi begge deler, bl.a. på grunn av inntektene fra den
nye grunnrenteskatten på havbruk.
I 2024 blir det moderate og forutsigbare endringer
i skatter og avgifter. Formuesskatten og inntektsskatten reduseres
noe, mens selskapsskatt og utbytteskatt holdes uendret. Den midlertidig
økte arbeidsgiveravgiften blir trappet ned ved at innslagspunktet
øker med 100 000 kr.
Det er en krevende situasjon også for mange
bedrifter nå. Det viktigste vi kan gjøre for å trygge folks privatøkonomi,
er å holde arbeidsledigheten nede – altså holde bedriftene flytende
gjennom urolige tider. Det er derfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har ønsket et forutsigbart skatte- og avgiftsopplegg for 2024, og
det får vi flertall for her i dag.
Til tross for den lave arbeidsledigheten er
mange familier bekymret for egen økonomi på grunn av økte priser
og renter nå. Derfor har vi gjort inntektsskattesystemet mer omfordelende
de siste årene, slik at folk med vanlige inntekter betaler mindre
skatt. Vi har også redusert skatten for alle, ikke slik som Høyre,
som gir med én hånd, men tar tilbake med den andre hvis en skulle
finne på å være medlem i en fagforening.
De urolige tidene reflekteres også i avgiftsopplegget som
vedtas i dag. Klimaavgiftene økes i tråd med det et bredt flertall
på Stortinget ble enige om i 2021. Samtidig vet vi at avgifter kan
treffe både sosialt og geografisk skjevt. Derfor sørger vi for å
kompensere tilbake gjennom redusert trafikkforsikringsavgift og
veibruksavgift når CO2 -avgiften øker, slik at stort sett
alle bileiere kommer bedre ut.
Høyresiden kommer også i denne debatten til
å tegne et bilde av landet vårt som ikke stemmer med virkeligheten.
Vi kommer til å høre at de høye skattene nærmest kveler næringsvirksomhet.
Det vil skapes et inntrykk av at vi ligger skyhøyt over andre lands
skattenivå, og at formuesskatten er rekordhøy. Heldigvis er ingenting
av dette riktig.
Den effektive formuesskatten for aksjer er
lavere i 2023 enn i 2013. Samlet skatt på selskapsutbytte er om lag
på nivå med Danmark, Frankrike og Storbritannia. Kapitalbeskatningen
i Norge er godt under gjennomsnittet i OECD-sammenheng. Samtidig
er investeringene i næringslivet skyhøye, og arbeidsledigheten er
lav.
I en tid med høye priser og renter er det viktig
å ta vare på de gode utviklingstrekkene i økonomien vår. Derfor
er skatteopplegget for 2024 forutsigbart, med noen lettelser. Samlet
næringsbeskatning går ned, i likhet med det totale skatte- og avgiftsnivået.
Klimaavgiftene går opp, i tråd med tidligere vedtak i Stortinget.
Folks privatøkonomi er trangere nå med økte
priser og renter. Ingen politisk beslutning i Norge kan forhindre
det. Samtidig må vi hele tiden være oss vårt ansvar bevisst og føre
en politikk som ikke sørger for enda høyere priser eller renter.
Det gjør vi gjennom ansvarlige budsjetter godt under handlingsregelen,
det gjør vi med en skatte- og avgiftspolitikk for 2024 som gir forutsigbarhet
og noen lettelser, og det gjør vi selvsagt gjennom en bedre, billigere
og mer tilgjengelig velferd, som vi debatterte i finansdebatten
forrige uke.
Til slutt: Når det gjelder endringer i skatteregler
for barnepensjon, Prop. 14 L, Innst. 129 L, vil saksordfører, Lise
Christoffersen, holde et eget innlegg om den saken i debatten.
Helge Orten (H) [10:10:26 ] : Vi lever i en urolig tid, med
krig i våre nærområder, og den sikkerhetspolitiske situasjonen er
mer alvorlig enn på lenge. Etter mange år med stabilitet i norsk
økonomi har vi de siste to årene opplevd økte priser og renter og
ustabilitet i energimarkedene.
En av konsekvensene er redusert kjøpekraft
og en mer krevende privatøkonomisk situasjon for veldig mange. Bedriftene
merker at utgiftene til viktige innsatsfaktorer har økt, og at lånerenten
har blitt høyere.
I denne situasjonen er det viktig å vise en
annen retning og prioritere det viktigste først. I Høyres alternative budsjett
for 2024 prioriterer vi folks privatøkonomi og det vi skal leve
av i framtida, samtidig som vi skal gi landet økt trygghet og beredskap.
Vi reduserer skatter og avgifter for folk og næringsliv.
Skatte- og avgiftssystemet er grunnlaget for
finansieringen av velferdsstaten og våre fellesgoder og må bidra
til trygghet for både personlig økonomi og langsiktig verdiskaping
i hele Norge. Norske bedrifter skaper verdier og eksportinntekter
og er avgjørende for finansiering av vår felles velferd. Når vi
besøker bedrifter rundt om i landet, er det første vi møter, krav
om forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Skattesystemet
er en viktig del av dette.
Solberg-regjeringa reduserte skattene for folk
og næringsliv betydelig. Det gjorde vi fordi det var viktig at folk
kunne beholde mer av egen inntekt, og at norske bedrifter opplevde
at de hadde et skattesystem som var konkurransedyktig og moderat.
En gjennomsnittsfamilie fikk med Solberg-regjeringa en skattereduksjon
på 14 000 kr i året. Det bidro til å styrke kjøpekraften til norske
husholdninger.
Vi viderefører denne politikken i våre alternative budsjetter.
I 2024 vil en vanlig familie få om lag 5 000 kr i skattelette. I
tillegg øker vi barnetrygden. Det styrker kjøpekraften til husholdningene
i en tid med økende priser og økte renter og gir alle noe mer å
rutte med.
Regjeringa har i løpet av de to siste årene
økt skatter og avgifter med 38 mrd. kr, i hovedsak for norske bedrifter
og arbeidsplasser. Formuesskatten for arbeidende kapital er doblet.
Det er innført en ny, ekstraordinær arbeidsgiveravgift, og det er
innført grunnrenteskatt på havbruk. Dette står i sterk kontrast
til det Solberg-regjeringa gjorde i sin regjeringsperiode, som reduserte
selskapsskatten og formuesskatten på arbeidende kapital nettopp
for å sikre at næringslivet har konkurransedyktige rammebetingelser,
og at det skal være attraktivt å investere i norske bedrifter og
arbeidsplasser.
I vårt alternative budsjett for 2024 prioriterer
vi særlig å fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften, som
denne regjeringa har innført. I tillegg reduserer vi formuesskatten
på arbeidende kapital ved å øke aksjerabatten. Den ekstraordinære
arbeidsgiveravgiften rammer kompetansearbeidsplasser i hele landet.
Det er ingen god begrunnelse for en slik ekstraavgift, som kommer
på toppen av alle de andre skatteøkningene.
Regjeringa har hevdet at avgiftsøkningen er
midlertidig. Så langt er det lite som tyder på at det er tilfellet.
En midlertidig avgift som finansierer permanente økninger av utgiftene,
har dessverre en tendens til å bli permanent. Derfor har det hele
tida vært en viktig prioritering for oss å fjerne den ekstraordinære
arbeidsgiveravgiften.
I vårt alternative budsjett for 2024 gjør vi
også en del andre endringer. En av dem er å øke CO2 -avgiften
noe mer enn det regjeringa legger opp til, noe som vil bidra til
å redusere utslippene ytterligere. Avgiftsøkningen følges opp med
betydelige skattereduksjoner for både folk og bedrifter. Samtidig
setter vi av 1,5 mrd. kr til et punktutslippsprogram for industrien,
noe som vil bidra ytterligere til nødvendig grønn omstilling.
Det kan være uenighet om både retning og nivå
i skattepolitikken, men store og brå skatteøkninger bidrar til uforutsigbarhet.
De siste to årene har vi fått store økninger i eierbeskatning, innføring
av grunnrenteskatt for havbruk med tilbakevirkende kraft og en ekstraordinær
arbeidsgiveravgift. Dette har skapt en usikkerhet knyttet til skattesystemet,
noe som påvirker investeringer og har bidratt til at bedriftseiere
har flyttet ut av landet. Det er uheldig på både kort og lang sikt.
Helt til slutt en kort kommentar til Prop.
14 L for 2023–2024, om barnepensjon, som for så vidt handler om
mye mer enn barnepensjon: Vi støtter forslagene i proposisjonen,
med unntak av endringen i skatteloven som gjelder prisråd og grunnrenteskatt
for havbruk. Det er en naturlig følge av at vi også stemte imot
den grunnrenteskatten da den ble behandlet her i Stortinget. Utover
det vil jeg ta opp de forslagene Høyre står bak.
Presidenten [10:15:07 ]: Representanten
Helge Orten har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [10:15:25 ] : Forrige mandag vedtok
Stortinget rammene for hvordan landet skal styres det kommende året.
Sammen med SV sikret Senterpartiet og Arbeiderpartiet flertall for
et trygt og ansvarlig budsjett, som tar Norge gjennom den krevende
tiden vi står i. I en usikker tid har det vært viktig for Senterpartiet
å prioritere tiltak for å bedre hverdagsøkonomien til folk, fortsette
jobben med tiltak for distriktene, sørge for forutsigbare rammevilkår
for næringslivet og bidra til å styrke den lokale og nasjonale beredskapen.
Budsjettet som er vedtatt for 2024, bidrar til å nå disse målene.
Statsbudsjettet er først og fremst utformet
for å få prisstigningen ned, stabilisere renten og fortsatt holde rekordmange
nordmenn i arbeid. Det er et budsjett som er stramt, og hvor oljepengebruken
er trygt innenfor ansvarlige rammer. Det er flere positive signaler
som viser at denne økonomiske politikken virker. Prisveksten avtar,
sysselsettingen er fortsatt høy, og det er grunn til å håpe at renten
vil gå ned i året som kommer.
I dag er tiden kommet for å diskutere hvordan
fellesskapet skal finansieres gjennom skatter og avgifter, hvordan
regningen skal fordeles. I Senterpartiet er vi opptatt av at skattesystemet
skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling, og at
det skal være forutsigbart for enkeltpersoner og for bedrifter.
I budsjettet for inneværende år gjennomførte vi viktige endringer
i skatte- og avgiftssystemet som følge av krigen i Ukraina og økte
utgifter i folketrygden, herunder pensjonsutgifter på grunn av en
aldrende befolkning. Regjeringens grep for å gjøre skattesystemet
mer rettferdig og velfungerende blir avgjørende i møte med stadig
økende utgifter tilknyttet demografiske endringer.
Før årets budsjett var vi i Senterpartiet tydelige
på at vi ikke ønsket økte skatter eller store endringer for norske
bedrifter og norsk næringsliv. Denne forutsigbarheten ligger også
til grunn for enigheten som ble oppnådd med SV. For oss har det
vært viktig å sikre stabile rammevilkår for norske bedrifter, og
budsjettet er derfor gjort opp uten store skatte- og avgiftsøkninger.
Tvert om gir vi en skattelette på 4,5 mrd. kr neste år. Høyprisbidraget ble
avviklet fra 1. oktober 2023. Innslagspunktet for den forhøyede
arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kr. Videre reduseres skattene
for næringsliv og bedrifter ved at formuesskatten reduseres for
næringseiendom lokalisert utenfor storbyene.
Regjeringen fortsetter å stille opp for arbeidsfolk. Det
skal lønne seg å jobbe, og vi gjør hverdagen litt enklere gjennom
å redusere skattene for flere yrkesgrupper. I fjorårets budsjett
økte vi kostsatsene for arbeidere og pendlere som bor på brakke,
etter at de ble kraftig redusert under Solberg-regjeringen. Vi har
også oppjustert satsen for langtransportsjåfører. I statsbudsjettet
for 2024 viderefører vi disse prioriteringene. Det foreslås også
moderate justeringer i personskatten for neste år. Personer med
lave og middels inntekter får redusert eller uendret inntektsskatt,
mens personer med de høyeste inntektene får økt inntektsskatten
sin noe. Endringene bidrar til utjamning og til at folk får mer igjen
for å arbeide.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har med budsjettforslaget
vist at vi fortsetter prosjektet med å styrke tryggheten, utjevne
sosiale forskjeller og utvikle hele Norge. Budsjettavtalen forsterker
linjen i vårt eget budsjett med sosial og geografisk omfordeling,
en tydelig satsing på grønn industri og en kraftig satsing på energieffektivisering.
Det er noe vi i Senterpartiet er svært fornøyd med.
Det vedtatte budsjettet for 2024 er egnet til
å ta folk og næringsliv gjennom denne tøffe tiden. Vi kan ikke politisk
fjerne alle konsekvensene av den tiden vi lever i, men vi kan dempe
utfordringene for folk flest og derigjennom skape trygghet for økonomi,
bolig og arbeid. Gjennom trygg styring øker vi sannsynligheten for
en myk landing og for forutsigbarhet for næringsliv og folk.
Roy Steffensen (FrP) [10:19:30 ] : Jeg registrerte at Høyre
kritiserte de store skatte- og avgiftsøkningene som har vært i løpet
av de siste årene. Jeg vil bare minne salen, og spesielt Høyre,
på at de faktisk har stemt for de aller fleste. Med unntak av arbeidsgiveravgiften,
som vi har en felles kamp mot, har de altså stemt for de fleste av
de ca. 40 mrd. kr i skatte- og avgiftsøkninger.
Komitéleder Knutsen var litt bekymret for at
høyresiden skulle tegne et bilde av landet som ikke stemmer. Jeg
kan berolige ham med at det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal istedenfor
sitere statsminister Støre, som i forrige uke, da han sto på denne
talerstolen, innledet innlegget sitt i budsjettdebatten med følgende:
«En av de største endringene i Norge
de siste årene er at veldig mange har fått dårligere råd.»
Jeg vet ikke om det var dette daværende opposisjonsleder
Jonas Gahr Støre hadde i tankene da han 10. september 2021 sa at
folk skal få merke fra dag én at landet får en ny regjering, men
det er nå engang det som har skjedd, for ting har blitt dyrere,
og folk merker det godt. Eksempelvis har prisen på mat økt med 25 pst.
på halvannet år, fra starten av 2022 til sommeren 2023. Strømprisene
har, som vi alle kjenner til, skutt i været, og selv om det nå er
forholdsvis gode løsninger for husholdningene, er det fortsatt veldig
dyrt for dem med fritidsbolig, og ikke minst merker spesielt næringslivet
i min region de høye prisene godt. Ellers har prisene på drivstoff
skutt i været. Mens gjennomsnittsprisen var 16–17 kr i 2021, har
den nå i snart to år ligget stabilt på 22 kr, altså en økning på
om lag 40 pst., noe som har fordyret drivstoffutgiftene for en gjennomsnittlig
bilist med om lag 4 000–5 000 kr per år. På toppen av det har vi
fått stadig økende rente. For igjen å sitere statsministeren:
«De to siste årene har prisene på de
varene og tjenestene vi kjøper, i snitt økt med nesten 15 pst., og
styringsrenten er økt 13 ganger. I sum: Priser og renter gir utslag
i folks økonomi. For en familie med gjennomsnittslån på 3,5 mill. kr
betyr renteøkningene om lag 100 000 kr i økte utgifter årlig.»
Det er 100 000 kr mer bare i årlige renter
i tillegg til 5 000 kr dyrere bensin, 25 pst. dyrere mat og mye
dyrere strøm. Hva er så regjeringens svar? Jo, det er å skylde på internasjonale
forhold som pandemi, inflasjon og krig i våre nærområder, for så
å toe sine hender. Vel, vi er ikke det eneste landet som har disse
utfordringene. Mens regjeringen har valgt å øke de totale drivstoffavgiftene
på bensin fra 6,38 kr til 7,34 kr neste år, har eksempelvis Tyskland,
med Miljøpartiet De Grønnes søsterparti i regjering, valgt å gå
motsatt vei og redusert avgiftene for å redusere folks og næringslivets
kostnader for varer som er nødvendige for å få hverdagen til å gå
i hop.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett foreslått
å redusere drivstoffavgiftene. Vi har tatt initiativ til en forbedret
strømstøtteordning som også skal gjelde hyttefolk og næringslivet,
og vi har foreslått en halvering av matmomsen. I fjor stilte Fremskrittspartiet spørsmål
til Finansdepartementet om hva disse tre konkrete tiltakene ville
gjøre med prisstigningen, og vi fikk til svar at den ville vært
lavere. Det ville altså ha bidratt til lavere prisstigning og mindre
grunn for Norges Bank til å øke renten. Kostnadene for folk og næringsliv
ville blitt lavere.
Fremskrittspartiet foreslår i dag å redusere
skatter og avgifter med henholdsvis 16 mrd. kr og 19 mrd. kr. Dessverre
må vi konstatere at vi blir stående alene om disse forslagene, men
vi teller ned til stortingsvalget i 2025.
Vi har dessverre fått en regjering som har
bidratt til å gjøre varer og tjenester dyrere. Vi har på disse årene fått
rekordhøye skatter og avgifter samlet sett. Noen av dem er sågar
blitt innført overraskende, med tilbakevirkende kraft, og noen av
dem har vært dårlig utredet. Resultatet er at norske bedriftseiere
flytter utenlands, mens politisk risiko er blitt noe investorer
nå må kalkulere inn når de skal fatte investeringsbeslutninger i
Norge.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:24:21 ] : Skattesystemet i
Norge har to funksjoner. Det første er å finansiere felles velferd,
og det andre er å få ned forskjellene når man fordeler regningen.
I de andre debattene her i stortingssalen har Rødt argumentert godt
for hvorfor vi mener at vi skal finansiere mer i fellesskap, altså
ta mange av de regningene som vi i dag betaler av egen lomme – om
det er tannlegen, om det er egenandelene i helse, eller om det er
skolematen til ungene – og finansiere dem over skatteseddelen i
stedet for med vår egen lommebok.
Grunnen til at det er spesielt viktig nå, er
at lommeboka til folk blir mer og mer forskjellig. For noen er det nesten
ikke merkbart at man går til tannlegen, bortsett fra at det er vondt
og ubehagelig, mens det for andre betyr at man etterpå både må spare
og nesten angre på at man har tatt seg råd til å gå til tannlegen.
Derfor legger Rødt fram et skatteforslag der vi øker skatteinntektene til
staten betydelig, og vi har sett på hvordan vi kan gjøre det på
en måte som får ned forskjellene.
De én prosent rikeste i Norge betaler mindre
skatt per krone de tjener, enn vanlige sykepleiere og rørleggere.
Det er ikke noe som vi her i Stortinget har bestemt: jeg tror det
er en ganske stor felles enighet om at vi skal ha et progressivt
og rettferdig skattesystem. Det har likevel utviklet seg hull i
skattesystemet som gjør det lett, spesielt for store bedrifter og
konserner, å tilpasse seg og unngå skatt. En del av de hullene hører
ikke hjemme i statsbudsjettet, og disse har Rødt fremmet i mange
andre sammenhenger, men en del av de tingene hører hjemme i statsbudsjettet.
For når SSB skal se på utviklingen i skattebetaling de siste 10–20
årene, peker de nettopp på det: at skattesystemet har blitt mindre
progressivt, og at den rikeste prosenten betaler en mindre andel av
inntekten sin i skatt nå enn de gjorde for 10–15 år siden.
Årsakene til det finner vi bl.a. i statsbudsjettet.
Det gjelder selskapsskatten, fordi selskapsskatten har blitt redusert
veldig mye. For folk som eier selskapene, er overskuddet i selskapene
et sted der deres inntekter finnes. Så det å øke selskapsskatten
er en av de mest målrettede måtene å sikre et mer progressivt skattesystem
på, spesielt fordi selskapsskatten jo går på overskudd – og dermed
skiller mellom selskap som sliter med økte strømpriser, og selskap
som har store overskudd.
I tillegg er aksjerabatten i formuesskatten
én årsak som SSB foreslår. Rødt foreslår å fjerne denne rabatten, fordi
den egentlig forfordeler – jeg kan ikke helt meningen av det ordet,
men aksjerabatten gjør det i hvert fall mer lønnsomt for folk som
har pengene sine i aksjer, enn om de har pengene f.eks. i den lokale
sparebanken, og som går til investeringer i lokalt næringsliv, eller
til å støtte opp om breddeidretten. Det er en forskjell som Rødt
ikke synes er logisk på noen som helst måte.
Skjermingsfradraget har jeg en personlig hang-up på,
for i Norge er det slik at alt vi får inn på konto, skal man skatte
av, med mindre man vinner i lotto. En av grunnene til at man spiller
lotto, er så klart at gleden over skattefrie inntekter er enda større
enn gleden over inntekter man må skatte av. Men skjermingsfradraget gjør
at folk som tar utbytte fra aksjeselskaper, egentlig har rett på
uendelig store skattefrie inntekter, for det finnes ikke noe øvre
tak for hvor mye du kan ta ut i skjermet utbytte, altså skattefritt
utbytte. Så å fjerne det skjermingsfradraget mener jeg er et veldig
viktig grep for å få et mer progressivt og rettferdig skattesystem.
Når vi har spurt Finansdepartementet om hvordan disse milliardene
i skattefritak som det fradraget utgjør, fordeler seg, er det helt
tydelig og åpenbart at folk med de største formuene, med de største
utbyttene, får nyte best av det fradraget.
I den andre enden har Rødt i sitt skatteopplegg
for 2024 foreslått ganske mange skattekutt. Vi har foreslått å kutte
12 mrd. kr i inntektsskatt for folk med inntekt under 800 000 kr.
Det betyr at 80 pst. i Norge ville fått lavere inntektsskatt med
Rødt. I tillegg foreslår vi å kutte i flate avgifter, i momsen,
på det vi kan kalle miljøvennlig forbruk, med 2,9 mrd. kr.
Jeg mener at Rødts skatteopplegg viser to ting:
Det ene er at vi har råd til mer felles velferd, og det andre er at
vi kan fordele regningen mer rettferdig.
Sveinung Rotevatn (V) [10:29:26 ] : Saksordføraren innleidde
med å vise til at det finst land i verda som har eit høgare skattetrykk
enn Noreg. Det er ein korrekt observasjon, men det skulle nesten
berre mangle når godt over 20 pst. av statsbudsjettet og statens
utgifter no er finansierte av oljepengar. Det som det heller ikkje
kan vere nokon tvil om, er at skatte- og avgiftstrykket har auka
i Noreg dei siste to åra – det har auka betrakteleg, særleg for
eigarar av norske bedrifter. Så det å få skatte- og avgiftstrykket
ned er ei viktig prioritering for Venstre, og det bør også vere
ei viktig prioritering for det som forhåpentlegvis kan verte ei
ny regjering etter neste val.
Vi hadde den store budsjettdebatten i førre
veke, så eg skal ikkje gjenta alt som vart sagt då, men nokre ord skal
eg likevel seie om skatte- og avgiftsprofilen i Venstres budsjettalternativ.
For å starte med konklusjonen: Vi føreslår å senke det samla skatte-
og avgiftstrykket med 4,9 mrd. kr, og det gjer vi på ei rekkje ulike
måtar.
Vi føreslår å auke personfrådraget og frikortgrensa, som
vil gje ei skattelette til dei aller fleste i dette landet. Den
store prioriteringa i kroner og øre er å avvikle den ekstra arbeidsgjevaravgifta
som regjeringa har føreslått, trass i at ingen har gått til val
på ho, og som ein iherdig insisterer på at er eit midlertidig tiltak,
sjølv om ein gjer statsbudsjettet meir og meir avhengig av inntektene
frå den avgifta, som ein i inneverande år antok ville ta inn 8 mrd. kr,
og som ein neste år antek vil ta inn 10 mrd. kr påløpt. Det vert
ikkje noko enklare å utfase og til og med fjerne heile den såkalla
midlertidige avgifta jo meir pengar ho tek inn, og jo meir ho skal
finansiere utgiftssida til budsjettet. Det er vel også ein grunn
til at dei aller fleste – inkludert både Sosialistisk Venstreparti,
LO og andre – peikar på at dette er ei uheldig avgift. Ho forstyrrar
lønsdanninga, og ho dreg inn pengar frå bedriftene på ein måte som
det er vanskeleg å forstå grunngjevinga for, utover at finansministeren
treng pengar. Så den største prioriteringa i vårt skatte- og avgiftsopplegg
er å fjerne heile den avgifta – det trur vi er nødvendig.
Vi tek også ein del andre grep. Vi føreslår
å senke formuesskatten med om lag 2 mrd. kr. Ikkje minst har vi også
eit samla skatte- og avgiftsopplegg som vil bidra til eit grønt
skatteskifte. Dette er ein profil som bør vere til å kjenne att
for dei som har følgt med på Venstres budsjett over nokre år. Vi
aukar ulike miljøavgifter, slik at det skal straffe seg meir å bruke
fossile drivstoff, og så lettar vi på skattane på andre område,
både for personar og for bedrifter, slik at netto skattelette vert
betydeleg, men ein får ei tydeleg vriding.
Noko av det vi gjer, er å auka CO2 -avgifta
meir enn regjeringa gjer. Det er fordi vi i utgangspunktet hadde
eit mål om at CO2 -avgifta skulle nå 2 000 kr i 2030.
Det skulle bidra til at vi skulle nå klimamåla våre. Utfordringa
er at sidan det målet vart sett, har regjeringa uthola effekten
av det gjennom å fjerne grunnavgifta for mineralolje, senke vegbruksavgifta
og andre ting, noko som gjer at ein ikkje kjem i mål med klimakutta
likevel, fordi effekten av avgifta ikkje vert så stor som han elles
ville ha vore. Det betyr at målet for kor høg den avgifta bør vere
i 2030, bør justerast opp noko – det bør verte justert til 3 000 kr
i 2030. Då vil ein kunne kome i mål med klimakutta likevel. Det
er ein ting vi gjer, men vi tek også ei rekkje andre grøne avgiftsgrep
i budsjettforslaget vårt.
Vi tek også nokre grep når det gjeld moms,
bl.a. for å leggje betre til rette for at folk skal kjøpe sunn mat,
for at det skal verte billegare å gjennomføre reparasjonar, og for
at det skal verte eit gunstigare momsregime for dei mediehusa som
vert ramma av endringar i mediemomsen no. Alt dette går sjølvsagt
fram av budsjettet vårt.
Summen vert ei netto senking av skatte- og
avgiftstrykket, men det går fint, for vi reduserer dei offentlege utgiftene
mykje meir, noko som også gjer at den samla oljepengebruken er lågare.
Til slutt vil eg ta opp forslaga til Venstre
og varsle at vi kjem til å stemme for forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre,
i sak nr. 2.
Presidenten [10:34:02 ]: Representanten
Sveinung Rotevatn har tatt opp de forslagene han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [10:34:21 ] : Det aller viktigste for
folk som i hvert fall i prinsippet har interesse av å høre denne
debatten, er at vi er inne i en dyrtid hvor folk sliter med å få
endene til å møtes. Det er en realitet at mange i Norge hopper over
måltider og ikke er mette når de går til sengs. Det er en realitet
at matkøene blir lengre, og at vi begynner å se konturene av en
ny samfunnsklasse: nordmenn som har jobb, men ikke klarer å betale
regningene sine. Det er det viktigste å få gjort noe med i dette
statsbudsjettet.
Regjeringen har ikke vært særlig musikalsk
i sin omtale av de problemene folk sliter med. Det har vært sådd tvil
om hvorvidt de som står i matkø, faktisk har behov for mathjelp,
og finansministeren har heller ikke vært særlig musikalsk når han
har bedt folk «stå opp om morran» og komme seg på jobb. Det vil
folk flest – hvis de har en jobb å komme seg til.
Dessverre viser det seg altså at Norges sikkerhetsnett
ikke er godt nok for dem som faller utenfor. Det er ikke alle som
kan stå i full jobb, og det er ikke alle som finner en jobb. Dem
må vi ta vare på, og Miljøpartiet De Grønne har i sitt alternative
budsjett foreslått en dyrtidspakke med tiltak som hjelper dem som
har størst problemer, og de vanlige familiene som trenger hjelp.
Ett av de største grepene her er å halvere
matmomsen. Billigere mat vil være konkret hjelp til unge og gamle,
småbarnsfamilier, studenter, uføretrygdede og folk med fast jobb
som ikke har høy nok inntekt. Når maten blir dyrere, dropper mange
den sunne maten først. Derfor foreslår vi å fjerne momsen helt på
grønt og økologisk og frukt, for å motvirke den tendensen. Vi foreslår
i tillegg en sterk og rettferdig omfordeling over skatteseddelen
ved at alle med inntekt under 800 000 kr må betale mindre skatt.
Sånne gode dyrtidstiltak lar folk beholde mer av sine egne penger
og sørger for at de som ikke omfattes av ulike hjelpetiltak, får
mer å rutte med.
Regjeringen har i sitt budsjettforslag latt
være å bruke et av de viktigste verktøyene mot økte forskjeller, nemlig
arveavgiften. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative
statsbudsjett å innføre en arveavgift med bunnfradrag på 7 mill. kr
og en progressiv beskatning av stor arv.
Regjeringen bruker dyrtid som et argument mot
klima- og naturpolitikk, men det å skyve sårbare grupper foran seg
for å slippe å ta grepene som trengs for å løse klimakrisen, er
ikke langsiktig politikk. Regjeringen øker CO2 -avgiften,
men så reduserer den veibruksavgiften like mye og nuller ut klimaeffekten.
Miljøavgifter er altså at det skal koste å
forurense. Det kan være urettferdig eller ramme urettferdig, men løsningen
er ikke å droppe dem. Det er en mye bedre løsning å dele ut igjen
de inntektene som regjeringen tar inn på slike avgifter, jevnt til
folk gjennom en klimabonus eller en miljøbonus, slik vi f.eks. foreslår
å gjøre med inntektene fra flyseteavgiften og flypassasjeravgiften. Slik
vil de som har lavest inntekt og forurenser minst, relativt sett
få mest igjen.
Så slo NRK i forrige uke fast at det Miljøpartiet
De Grønne hele tiden har sagt om strømstøtteordningen, er riktig:
De som har mest fra før, får mest igjen i form av penger med statens
og regjeringens strømstøtte. Det lønner seg ikke å spare strøm.
Den ordningen som Miljøpartiet De Grønne har foreslått lenge, går
ut på at statens inntekter fra økte strømpriser deles likt ut til
folk. Det er det som anbefales av ekspertene, og det er det som
er både sosialt rettferdig og effektivt for å redusere strømforbruket.
Grønn skattepolitikk gjør at det lønner seg
å satse på bedrifter som gir løsninger som Norge trenger, samtidig
som det bremser utviklingen av økende ulikheter i Norge. Det er
spesielt viktig nå når Norge skal gjennom veldig store omstillinger,
og muligheter og makt over samfunnsutviklingen ikke må samles på
få hender. Tvert imot: Alle skal med, som andre partier pleier å
si. Det kan bare skje gjennom en grønn skattepolitikk.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:39:30 ] : For Kristelig Folkeparti
har det vært viktig å innrette skatte- og avgiftspolitikken sånn
at den i størst mulig grad bidrar til velferd og bedre fordeling,
og også at skatter og avgifter i minst mulig grad hemmer verdiskaping
og viktig sysselsetting. Flere har vært inne på den situasjonen
vi er i, som er krevende både for folk og for næringsliv. Der vi har
sett en regjering som har vært opptatt av å øke skatter, parallelt
med at næringslivet har hatt store utfordringer, f.eks. knyttet
til økte strømpriser, ønsker Kristelig Folkeparti en annen retning
når vi legger fram vårt alternative statsbudsjett.
Jeg skal gå gjennom noen av de hovedsatsingene
vi har. Det er bl.a. å fjerne den såkalt midlertidig forhøyede arbeidsgiveravgiften.
Det er et påløpt beløp på vel over 10 mrd. kr som vi tar bort i
Kristelig Folkepartis alternative budsjett. Det er viktig for veldig
mye av næringslivet, for dette er en tung ekstraskatt, enten det
er for distriktsbedrifter eller for bedrifter som er avhengig av
kompetanse i grønn omstilling. Derfor mener vi at den burde vært
tatt vekk. Jeg registrerer at det er noe reduksjon, men langt på
vei så mye som burde vært gjort.
Vi reduserer også verdsettelsen av arbeidende
kapital, og med det skatten på arbeidende kapital, fra 80 pst. til
75 pst. Det er et påløpt proveny på 1,4 mrd. kr og et skritt i den
retningen vi mener at vi bør bevege oss, med å redusere og på sikt
fjerne skatten på arbeidende kapital.
Vi tar også et grep når det gjelder strømstøtte.
Vi har en løsning der vi mener at husholdningene bør få kompensert
100 pst. over 50 øre. Det er en kostnad på 4,3 mrd. kr. Representanten
Rasmus Hansson var innom den sosiale vridningen, at de som har høye
inntekter, også får mer strømstøtte. Da vil jeg anbefale Kristelig Folkepartis
modell, der vi finansierer dette gjennom høyere skatt på trinn 4
og 5. De som har ca. 1 mill. kr og mer i inntekt, vil få en noe
høyere skatt, som vil finansiere den forhøyede strømstøtten, som
koster 4,3 mrd. kr. Det er et grep vi legger inn her, og som jeg
mener er viktig, spesielt for dem som sliter.
Vi tar også et annet, litt større grep på avgiftssiden. Vi
innretter det både i et folkehelseperspektiv og i et miljøperspektiv.
Innenfor folkehelse velger vi en ganske god økning på tobakk og
sukker. Vi innfører differensiert sukkeravgift igjen. Vi velger
også en videre økning på alkohol, mens vi fjerner momsen på frukt
og grønt. Vi mener at det er et viktig grep å ta.
Vi gjør også mer på klima, bl.a. en videre
økning i CO2 -avgiften. Vi har en økning på 20 pst. utover
regjeringas forslag. Som en utsending som nettopp har vært på klimatoppmøtet,
må jeg innrømme at er det noe vi skulle ha lyktes med i denne verdenen,
er det en prising av CO2 , i mye større grad. Vi skal
være så glade for det samarbeidet vi har med EU, og det systemet
som vi har, som fungerer, vil fungere og vil få ned utslippene.
Jeg er blitt bare mer og mer overbevist om at nøkkelen er å gjøre
det dyrere å forurense, og parallelt å gjøre det billigere og lettere
å velge grønt. Det er løsningen for å få ned utslippene. I den sammenhengen
ønsker vi å støtte forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre. De handler
om avfall, om å unngå å eksportere søppel til Sverige og få CCS
og forbrenningsanleggene i Norge til å fungere bedre.
Jeg vil ta opp det forslaget vi har alene.
Presidenten [10:43:07 ]: Representanten
Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:43:23 ] : Det har vært
et turbulent år, og mange har merket det på sin privatøkonomi. Vi
hadde også mye uro i fjor om hvordan dette året skulle bli. En av
de tingene vi var opptatt av å klare, var å holde ledigheten lav
og sysselsettingen høy. Der er vi. Det er utrolig viktig å klare
å holde ledigheten lav, spesielt i perioder der det har vært høy
prisvekst, og der det er høyere rente enn folk er vant med. Da ville
også høy ledighet vært den aller, aller største utfordringen. Ledigheten
er lav.
Regjeringens viktigste jobb er å sikre Norge
– det er punkt én. Punkt to er trygg økonomisk styring – å trygge folks
hverdagsøkonomi. Trygghet har en kostnad. Skatter og avgifter gjør
det mulig å finansiere universelle og gode velferdsordninger som
er avgjørende for at Norge skal være et trygt og godt land å bo
i, og for at vi skal kunne sikre et godt forsvar. Skatte- og avgiftspolitikken
skal dessuten bidra til rettferdig fordeling og legge til rette
for vekst, verdiskaping, god helse og godt miljø i hele Norge. Sammen
med SV har Senterpartiet og Arbeiderpartiet blitt enige om at vi
i 2024 vil gi skatte- og avgiftslettelser på til sammen 4,5 mrd. kr.
Dette er lettelser som kommer både folk og bedrifter til gode.
Aktiviteten i næringslivet er høy. Norge er
et av de OECD-landene med høyest vekst i bedriftsinvesteringene
etter pandemien, både i 2022 og også i år. Regjeringen legger vekt
på å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet,
og i 2024 har vi avviklet det midlertidige høyprisbidraget – akkurat
som vi sa at vi skulle gjøre – og vi har startet utfasing av den
ekstra arbeidsgiveravgiften. Det er ikke riktig som det blir framstilt,
at det skjer saktere enn varslet. Disse to tingene har skjedd litt
raskere enn varslet.
Vi reduserer også formuesskatten for dem som
har næringseiendom utenfor de store byene, og selskapsskatten ligger
fast på 22 pst. Regjeringen har lagt fram forslag til skatteregler
som bidrar til at overskudd i store multinasjonale selskap får en
minimumsskatt på 15 pst. Sammen med andre land innfører vi dette
for å unngå at store beløp forsvinner til lavskatteland, en stor
og viktig reform som egentlig skjer på tvers av hele verden etter hvert.
I Norge har vi en lang tradisjon for at verdier
som skapes av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til
gode. Olje og vannkraft er gode eksempler på hvor viktig grunnrenteskattene
er. Grunnrenteskatten på havbruk vil gi rundt 5 mrd. kr i skatteinntekter.
Da vi så det handlingsrommet vi hadde, ble det en hovedprioritering
for regjeringen at de pengene skulle gå bl.a. til alle norske barnefamilier
ved at barnehageprisen går ned fra 3 000 kr til 2 000 kr i hele
landet, og fra 3 000 kr til 1 500 kr i de delene av landet der det
har vært lavest fødselstall, i sentralitetsklasse 5 og 6.
Det viktigste for folks velstand og økonomiske trygghet
er at prisstigningen kommer ned, og at de har en jobb å gå til.
Regjeringens skattelettelser for folk med lave og middels inntekter
bidrar også til å lette byrdene ved den høye prisstigningen. Skatte-
og avgiftsnivået for folks inntekter har blitt redusert med 3,8 mrd. kr
siden denne regjeringen tiltrådte. 85 pst. av skattyterne vil få om
lag uendret eller lavere inntektsskatt med regjeringens forslag
for 2024. Personer med lave og middels inntekter får redusert eller
om lag uendret inntektsskatt, men de som har de høyeste inntektene,
får noe høyere inntektsskatt. Samlet går inntektsskatten noe ned
i 2024, og det skal lønne seg å jobbe. Skatteendringene bidrar til
både utjamning og at folk får mer igjen av å jobbe.
For tredje år på rad reduserer vi trygdeavgiften.
Regjeringen vil fortsatt stille opp for arbeidsfolk. Vi øker kostsatsene
til 400 kr for langtransportsjåfører og arbeidere og pendlere som
bor på brakke. Dette betyr lavere skatt for dem med mange timer
bak rattet, og for mange andre som jobber og bor langt hjemmefra.
Regjeringen prioriterer tiltak rettet mot barnefamilier
og unge voksne som vil bo og arbeide i tiltakssonen i Finnmark og
Nord-Troms. Vi samler og forenkler virkemidler på skatteområdet,
og finnmarksfradraget økes fra drøyt 20 000 kr til 30 000 kr.
Vi fører en klimapolitikk der vi tar hensyn
til hvordan ting slår ut for folk. Derfor har vi også redusert veibruksavgiften
og trafikkforsikringsavgiften, og vi har en klar plan for å få ned
våre CO2 -utslipp uten at man lager stor konflikt rundt
det.
Vi lever i en urolig tid. I dette stortinget
klarer vi å lande et godt budsjett, og vi gjør det sammen, så jeg
takker for samarbeidet også med komiteen.
Presidenten [10:48:13 ]: Det blir replikkordskifte.
Helge Orten (H) [10:48:24 ] : Jeg har en viss følelse av at
vi har hatt denne debatten før, men jeg kan nå godt gjenta den en
liten runde til. Jeg har lyst til å spørre finansministeren om den
ekstraordinære arbeidsgiveravgiften. Når en finansierer permanente
utgifter over statsbudsjettet med en midlertidig avgiftsøkning,
har sånne typer avgifter en tendens til å bli permanente. I statsbudsjettet,
sånn som det blir vedtatt i Stortinget, er det jo en veldig minimal
nedtrapping finansministeren legger opp til, med å øke innslagspunktet
fra 750 000 kr til 850 000 kr. Har finansministeren en plan om en
raskere nedtrapping enn det ligger an til per nå?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:49:10 ] : Vi gjorde to
midlertidige endringer av den typen i fjor. Den ene var høyprisbidraget.
Fordi det var spesielt høy inntjening i en del av kraftsektoren,
mente vi det var viktig at den bidro mer tilbake til fellesskapet.
Det satte vi en tidsbestemt dato på. Vi endret det litt tidligere
enn vi hadde varslet. Det er faktumet der. Vi kunne egentlig hatt
det fortsatt, i henhold til det vi varslet til Stortinget. Så sa
vi at vi også skulle ha en situasjonsbestemt arbeidsgiveravgift,
og vi begynner å trappe den ned nå. Hvis man ser på de to grepene
vi gjorde, har vi en raskere nedtrapping enn det vi varslet Stortinget
om under budsjettbehandlingen i fjor, og vi kommer til å legge til rette
for det framover også.
Helge Orten (H) [10:49:58 ] : Jeg tror de fleste er enige om
at det var fornuftig å fjerne det ekstraordinære høyprisbidraget
så raskt som overhodet mulig, og det har også Stortinget vært opptatt
av. Spørsmålet mitt gjaldt egentlig den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften,
for foreløpig er det minimale endringer i den. Vi ser den som en
ekstra kostnad knyttet både til omstilling og til kompetanse og
arbeidsplasser i hele landet, og en unødvendig utgift for norske
bedrifter. Jeg tror norske bedrifter også trenger forutsigbarhet
med hensyn til hvor raskt de kan forvente å få den trappet ned.
Så spørsmålet mitt gikk mer direkte på den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften:
Hvor fort kan vi forvente at den blir trappet ned og fjernet? Gjerne
i det tempoet som finansministeren har lagt til rette for når det
gjelder høyprisbidraget – hvis vi kan ha tilsvarende tempo for arbeidsgiveravgiften,
og han kan gi oss en plan for det, ville det vært fint.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:50:56 ] : Først vil jeg
bare kommentere en ting, for det jeg reagerer på at Høyre og litt
for mange andre også gjør, er at man definerer noe som kompetansearbeidsplasser.
Jeg tror det er litt ubevisst egentlig, at man definerer det som
kompetansearbeidsplasser når det er over 850 000 kr, for det er
det som blir grensen nå. Men en lærer, f.eks., eller en rørlegger
eller andre – det krever enormt mye kompetanse å være en god sykepleier
også. Så jeg synes egentlig at alle vi som har en offentlig talerstol,
skal slutte å definere noe som kompetansearbeidsplasser så lenge
det er høy inntekt, og andre ting som ikke-kompetansearbeidsplasser.
De som kjører gravemaskin hjemme hos meg, f.eks., som har gjort
en jobb for meg den siste måneden, er utrolig kompetente folk, men
jeg tror ikke de har en inntekt over 850 000 kr. Vi skal gjøre det
vi har sagt når det gjelder de midlertidige skattene, vi bare gjør
det litt raskere, og det er den holdningen jeg kommer til å ha også
i det budsjettarbeidet som kommer.
Helge Orten (H) [10:51:48 ] : Det var ikke et forsøk på å definere
kompetansearbeidsplasser som over eller under 850 000 kr. Jeg er
fullt innforstått med at det finnes mange kompetente folk i alle
typer yrker rundt omkring i det ganske land, og det tror jeg vi
skal respektere, alle og enhver. Men det er iallfall en type arbeidsplasser som
også er viktig i den omstillingen som næringslivet står i. I tillegg,
når vi nå ser på statsbudsjettet, ønsker vi jo alle, forhåpentligvis,
å få trappet ned denne arbeidsgiveravgiften. Jeg skal prøve å tolke
finansministeren positivt i den retning. Men vi trenger større tempo
i å fjerne og trappe ned denne arbeidsgiveravgiften, og når en nå
i tillegg salderer årets budsjett med en engangsreduksjon i en tapsavsetning,
betyr det at en har ytterligere midlertidighet i finansieringen
av de løpende utgiftene over statsbudsjettet, som gjør det enda
vanskeligere i framtida å trappe ned en sånn type midlertidig avgift. Så
spørsmålet mitt er igjen: Går det an å få en framdriftsplan for
når denne avgiften er fjernet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:52:49 ] : Jeg kommer med
skatte- og avgiftsopplegget i hvert enkelt statsbudsjett, og selvfølgelig,
noen ganger er det mindre justeringer også i revidert budsjett,
men hovedlinjene er i hvert enkelt statsbudsjett.
Så er det dette med midlertidig, som Høyre
har vært opptatt av. Der er det litt viktig, når vi ser hele statsbudsjettet
for i år under ett, at vi har gjort en beregning på kostnadene vi
har i forbindelse med krigen i Ukraina. Vi har beregnet dem til
– det er en beregning, så en kan sikkert stille spørsmål om akkurat
hva som skal defineres innenfor og utenfor – rundt 42–43 mrd. kr.
Det er direkte. Forhåpentligvis er mange av de kostnadene også mer midlertidige.
Men vi vet jo ikke hvor lenge den varer, så derfor må man vedta
– og vi vedtar i Norge – budsjett år for år. Vi har også satt av
midler til tapsavsetninger i budsjettet i år, til Eksfin, fordi
vi skal investere mer i grønn industri. Forhåpentligvis vil det
ikke være tap, men det blir akkurat som at vi tok tilbake igjen
tapsavsetninger. Så jeg synes det er mange tall i dette budsjettet
som gjør at vi bør gjøre opp hvert budsjett årlig.
Roy Steffensen (FrP) [10:54:09 ] : Representanten fra Høyre
stilte spørsmål om en dato og framdriftsplan for når denne midlertidige,
ekstraordinære arbeidsgiveravgiften skal fjernes. Det skjønner jeg
kan være litt vanskelig å svare på, for finansministeren sier at
det er en situasjonsbestemt avgift. Men da er det kanskje lettere å
forklare hva som må endre seg med hensyn til situasjonen i landet
og i verden for at den avgiften skal fjernes.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:38 ] : Når det gjelder
i fjor og disse to grepene vi har gjort: Kostnadene over statsbudsjettet
økte helt enormt, som et direkte og indirekte resultat av krigen
i Ukraina, som var hovedforklaringen på de enorme endringene fra
våren – altså da man begynte å planlegge det budsjettet i februar/mars
– til det endelige budsjettet. Nå har økonomien på mange måter tatt
mye mer høyde for det som i fjor kom som en veldig sterk bølge.
Derfor, selv om det er mye mer urolig farvann rundt oss enn vi har
vært vant til, ligger båten tryggere. Derfor begynte vi med den
utfasingen som vi nå gjorde i budsjettet, vi tok bort høyprisbidraget,
og vi begynner å fase ut den midlertidige arbeidsgiveravgiften.
Når vi har gitt lettelser, har vi prioritert
lettelser til vanlige arbeidsfolk. For eksempel på skatteskjerpelser som
Fremskrittspartiet innførte, at de som bodde på brakkerigg, f.eks.,
skulle få mer skatt, der har vi ulike syn. Vi har vært mer opptatt
av å gi skattelettelser til arbeidsfolk rundt omkring i landet,
og det gjennomfører vi.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:55:46 ] : Først må jeg si at
i forbindelse med Prop. 14 L, den såkalte barnepensjonen, er vi
ved en såkalt inkurie på side 4 i innstillinga ikke inne på Høyres
merknad. Vi er altså imot prisrådet i proposisjonen.
Mitt spørsmål går på grunnrente på vann. Senterpartiet
har vært et parti som har vært ivrig på å legge om skattesystemet
på oppjustering og opprusting av nye vannkraftverk og produsere
mer kraft. Høyprisbidraget er vi veldig glad for at statsråden har
fått fjernet, og vi er glad for at Stortinget vedtar det. Men når
det gjelder grunnrenteskatten, økte den fra 37 pst. til 45 pst.
Er det noe statsråden er interessert i å få redusert igjen, gitt
at det går ut over både kapitalen til selskapene og også viktige
verdier for mange distriktskommuner?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:37 ] : Vi mener det
vi gjorde da det gjaldt høyprisbidrag i fjor, var helt riktig, for
det kom så mange økte kostnader i folks økonomi. Det var å få inn
inntekter fra noen som hadde hatt enorme overskudd, grunnet noe
de selv ikke var skyld i. Og husk, vi fikk inn ca. 8 mrd. kr på
høyprisbidraget, som vi brukte på å skape trygghet i Norge.
Når det gjelder grunnrenteskatten på vann,
mener vi at det er klokt at det ligger stabilt over tid, og at det
ligger på det nivået det har gjort. Nå er jeg fornøyd med at vi
har fått til et bredt forlik når det gjelder grunnrenteskatt på
vind, og vi har fått grunnrenteskatt på havbruk. Kristelig Folkeparti
valgte å stå på feil side av historien når det gjelder grunnrenteskatt
på havbruk. Tradisjonelt har Kristelig Folkeparti ønsket å være
med på den type løsninger, men nå gjorde de det ikke. De pengene
vi fikk inn på grunnrenteskatt på havbruk, bruker vi nå på billigere
barnehager rundt omkring i hele Norge. Det er klassisk omfordeling,
og det er klassisk at de som har de aller største overskuddene,
må bidra litt mer tilbake til fellesskapet.
Presidenten [10:57:36 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Lise Christoffersen (A) [10:57:57 ] (ordfører for sak nr.
4): I forrige stortingsperiode, den 10. desember 2020, vedtok det
daværende flertallet etter forslag fra Erna Solbergs regjering å
fjerne etterlatterettighetene i folketrygden. I praksis rammer dette
usosiale kuttet først og fremst etterlatte kvinner, fordi kvinner
jobber mer deltid, tjener mindre og sparer mindre til egen pensjon enn
menn. Arbeiderpartiet og resten av den daværende opposisjonen stemte
imot. I takt med økende likestilling ville utbetalingene til etterlatte
blitt borte av seg selv, uten at vi hadde trengt å ta ytelsene fra
de pensjonistene som i dag har aller dårligst råd, men høyrepartiene
ville det altså annerledes.
Det som var positivt den gangen, var at Stortinget enstemmig
vedtok en forbedret barnepensjon, ikke til fylte 18 år, slik Solberg-regjeringa
foreslo, men til fylte 20 år. Den nye barnepensjonen skal utgjøre
1 G per barn når en forelder er død, 2,25 G per barn når begge foreldrene
er døde. For de aller fleste betyr det en vesentlig økning.
Det vi ikke diskuterte, var hvordan den forbedrede barnepensjonen
skulle beskattes, men det lå i kortene at ny barnepensjon burde
skattlegges som lønn. I Prop. 14 L, som vi behandler i dag, samler
imidlertid et enstemmig storting seg om Støre-regjeringas forslag
til en gunstigere beskatning. Barnepensjon, både fra trygden og
fra andre ordninger, foreslås skattlagt som kapitalinntekt, ikke
lønnsinntekt, dvs. uten trygdeavgift og trinnskatt, og dessuten
med et fradrag på 30 000 kr. Reglene blir enklere, også for barnepensjon
i kombinasjon med lønnsinntekt hos barnet selv og/eller hos gjenlevende
forelder. De nye skattereglene vil gi større likhet i beskatning
av barnepensjon for ulike grupper av barnepensjonister etter alder
og inntekt. Det er positivt.
Det er også positivt at skatteetaten vil bidra
til å hindre at barnepensjonistene får baksmell på skatten for 2024,
i påvente av at trekkplikt blir vurdert. Så har vi dem, både barnepensjonister
og andre, som er i motsatt situasjon, med penger til gode. Som hovedregel
skal utbetaling skje til konto. Der har komiteen merket seg at det
kan gjøres unntak for dem som av gode grunner ikke har egen bankkonto,
og komiteen støtter det.
Proposisjonen gjelder også eventuell kompensasjon
når vedtak om tilleggsskatt kommer for seint, utvidet frist for
endring av klagenemndsvedtak, eierinntekt for dødsbo og konkursbo
samt en del andre opprettinger og presiseringer i skatteloven og
lov om Statens pensjonsfond. Med unntak av klargjøringen av saksbehandlingsreglene
for prisråd mv. er komiteens innstilling enstemmig.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:01:03 ] : Det går mot høytid
i landet vårt, og vi har en fin tradisjon i Norge med bl.a. kviss
i julen. På NRK har man noe som heter Julenøtter, som mange i Norge
har stor glede av. I avgiftspolitikken er det mange detaljer som
kanskje ikke er så kjent, så derfor tenkte jeg vi kunne ha Juleavgiftsnøtter
her i Stortinget i dag.
Den lille historien starter med Petter og Kari
fra Drammen. De skal på juleferie til Trøndelag og kjører inn på
Circle K for å fylle sin Toyota bensinbil. Da spør de betjeningen,
for de har hørt om en avgiftsdebatt: Er det SVs budsjettforlik eller
Høyres budsjettforslag som ville gitt høyest avgift på bruken av
bensinbil?
Videre kjører Petter og Kari gjennom Østerdalen
og kommer til Tørresvangen gårdsysteri – rett ved siden av der Bjørnstjerne
Bjørnson er vokst opp, på Kvikne. De har fått VM-gull for både fetaosten
og brunosten sin. De har hørt om en avgiftsdebatt der noen foreslår
å avgiftslegge geita på gården. Petter er opptatt av norsk næringsliv,
og han er gründer. Han synes det høres litt kommunistisk ut, som
han spøkefullt sier, å avgiftslegge geita på gården, så han spør:
Er det Rødt eller Høyre som foreslår å ilegge en egen avgift på
geitene?
Videre kommer de fram til Trøndelag, til Melhus, hvor
de skal på Kiwi. Tanteungene til Kari er veldig glad i Biola med
bringebærsmak, så i meieridisken henter hun fram en Biola til tanteungene
sine. Men så har hun hørt om et parti som ønsker å ilegge en egen
avgift på melkekartongen, og Kari spør: Er det Miljøpartiet De Grønne
eller Høyre som ønsker en egen avgift på melkekartongen?
Til slutt kommer de fram til familien. Faren
til Petter, som vi kan si heter Vidar, har tidligere vært medlem av
Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og
offentlige inngrep. Vidar har sett representanten Roy Steffensen
på NRK under spørretimen i Stortinget, men han er veldig i stuss
om hvilke partier representanten Steffensen skal samarbeide med.
Han sier til Petter og Kari – etter alt de har opplevd både på Circle K
i Drammen, på gårdsysteriet i Kvikne og på Kiwi: Hvem er dette avgiftspartiet
som foreslår alle disse avgiftene?
Svaret kan letes fram i denne innstillingen,
som heter Innst. 3 S. Med det ønsker vi en god jul, forhåpentligvis
uten for mange usosiale avgifter.
Presidenten [11:03:52 ]: Det var en
interessant kjørerute.
Bjørnar Skjæran (A) [11:04:08 ] : Den kvissen kunne vi nok
alle blitt vinnere av hvis vi hadde tatt oss tid til det.
Det er krevende tider for mange. I går fikk
Stortinget høre president Zelenskyjs sterke fortelling om frihetskampen
det ukrainske folket står midt oppe i etter 658 dager med fullskala
krig. Jeg tror ikke det er mulig å forstå helt og fullt hvilke prøvelser
ukrainerne utsettes for. Dette skjer i vårt nabolag, og det påvirker
også oss. Selv om det selvsagt ikke på noen som helst måte kan sammenlignes,
gjør det det.
Krig i Europa har på nytt gitt dyrtid i Norge,
sånn det var under både første og annen verdenskrig. Den økonomiske
politikken må svare på dette. Både bevilgningene i budsjettet og
skatte- og avgiftsopplegget må bidra til å trygge arbeidsplasser,
holde folk i arbeid, gi forutsigbarhet for næringslivet og ikke
minst trygge husholdningenes økonomi.
Etter åtte år der de som har mest fra før,
ble prioritert ved hver eneste korsvei, måtte det tas store grep
for igjen å få på plass et omfordelende skattesystem. Skattesystemet
er derfor gjennom de to årene vi har bak oss, blitt mer rettferdig.
For 2024 blir det moderate endringer. Selskapsskatten beholdes uendret,
inntektsskatten reduseres noe, med en sosial profil, og formuesskatten
reduseres.
I denne situasjonen er det påfallende å se
hvordan høyresiden kappes om å angripe fagforeningsfradraget. Arbeidsfolk
som velger å organisere seg, noe som står helt sentralt i den norske
arbeidslivsmodellen, skal altså ta regningen for skattekuttene til
noen av dem som sitter best i det i landet vårt. Høyres skatteopplegg
er også målrettet mot landbruksbefolkningen. Ikke bare kutter de
milliardbeløp i en inngått jordbruksavtale, de vil også påføre landbruket
økte avgifter på nesten 1 mrd. kr. Landbruket vaklet før regjeringsskiftet.
Med Høyres skatteopplegg ville næringen stått overfor en ny usikker tid,
og den redningsoperasjonen som Arbeiderpartiet og Senterpartiet
har gjennomført i regjering, ville blitt svekket betydelig.
Krumspringene til Høyre når det gjelder havbruksnæringen,
fortsetter. De har allerede skapt usikkerhet om bunnfradraget, som
selvsagt har størst betydning for de mindre og lokaleide selskapene.
Nå legger altså Høyre opp til å øke produksjonsavgiften til 2,70 kr per
kilo. Der finnes det ikke noe bunnfradrag, og en sånn avgift tar
heller ikke hensyn til hvordan året har gått for det enkelte selskap.
Jeg tenker Høyre burde ta fram argumentasjonsheftet sitt fra formuesskattdebattene
og tenke gjennom hvordan de argumentene passer inn i denne diskusjonen.
Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:07:31 ] : Opposisjonen har hatt
ganske så heftig kritikk både av statsbudsjettet vi vedtok i fjor,
og av statsbudsjettet vi vedtar for neste år. Men vi har lagt fram
budsjett som har vært helt nødvendige for å ha en trygg styring
av Norge.
Den beste måten for å måle om vi har trygg
styring av Norge, er å se hva som faktisk skjer i Norge. Da må vi bl.a.
se på sysselsettingen. I løpet av de siste to årene har det kommet
130 000 flere personer i jobb. Vi har altså en rekordhøy sysselsetting
i Norge. Vi har rekordhøye investeringer i næringslivet. Fastlandsinvesteringene
har aldri vært så høye som de er nå. Jeg vil også legge til et tredje
punkt, som kommer av politiske prioriteringer, og det er at det
er rekordhøy befolkningsvekst i distriktskommunene i Norge, noe
som er svært, svært gledelig.
Så må jeg bruke litt tid på Fremskrittspartiets
kritikk. Et par ting må kommenteres. Det første er drivstoff. Når
representanten Steffensen kritiserer avgiftene på drivstoff og bilbruk,
må jeg minne om at målt i faste kroner er de samlede avgiftene på
bensin lavere nå enn de var hvert eneste år da Fremskrittspartiet
hadde finansministeren. De er lavere nå enn hvert eneste år med
finansminister fra Fremskrittspartiet. De samlede avgiftene på diesel,
CO2 -avgift pluss veibruksavgift er lavere nå enn de var
hvert eneste år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – hvert
eneste år. Årsavgiften på bil blir lavere neste år enn den var hvert
eneste år da Fremskrittspartiet hadde finansministeren – hvert eneste
år.
Jeg oppfordrer representanten til å ettergå
tallene, de er helt sikre. Avgiftene på både bensin og diesel –
og årsavgiften på bil – er lavere når Senterpartiet og Arbeiderpartiet
styrer, enn hvert eneste år Fremskrittspartiet hadde ansvaret, med
ansvarlig statsråd.
Så kort om strømpris for næringslivet. Ja,
det er åpenbart at det er en stor utfordring, og som Senterpartiet
har påpekt: De to siste utenlandskablene skulle aldri vært bygd.
Makten over hvordan man regulerer strømmen gjennom dem, skulle ikke
vært gitt ut. Men når Fremskrittspartiet kritiserer regjeringen
for strømprisen for næringslivet, må vi forvente at Fremskrittspartiet
da har lagt inn penger i sitt alternative budsjett for å gi strømstøtte
til næringslivet. Jeg har lett og lett og lett, og jeg har ikke
funnet en eneste post på det. Det tyder bare på én ting: at Fremskrittspartiet
ikke har inndekning for hva man argumenterer for.
Helge Orten (H) [11:10:41 ] : Etter å ha vært med på biltur
med representanten Nils Kristen Sandtrøen var jeg nødt til å ta
et innlegg til. Som siste taler sa: Vi må se hva som skjer i landet,
og akkurat nå har Norges Bank måttet sette opp renta ytterligere.
Noe som virkelig påvirker folks hverdag, enten det er folks privatøkonomi eller
bedriftenes kostnader, er jo nettopp renteutviklingen og presset
på inflasjonen. Vi står i en situasjon der det er noe vi i fellesskap
også må løse gjennom hvordan vi innretter finanspolitikken.
I vårt budsjett omprioriterer vi ca. 20 mrd. kr.
Vi bruker det bl.a. til å prioritere det vi mener er viktigst akkurat
nå. Det går på trygghet, det går på beredskap, det går på folks
privatøkonomi, og det går på å redusere skatter og avgifter, slik
at vi har en konkurransedyktig økonomi. Vi reduserer formuesskatten
på arbeidende kapital, vi fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften
og gir skattelette til en vanlig familie på rundt 5 000 kr. Det
er også penger som kan brukes til å betale de løpende utgiftene,
og gi et bidrag til at situasjonen blir litt lettere for veldig
mange. I tillegg øker vi barnetrygden.
Så er det jo litt spesielt å bli kritisert
for avgiftsprofilen i vårt alternative budsjett av parti som har
innført en midlertidig arbeidsgiveravgift på 10 mrd. kr. Det er
veldig spesielt at en er så høy og mørk på avgiftsområdet når en
har den innretningen i sin egen avgiftspolitikk. Nå skal jeg ikke
bruke mye mer tid på dette, jeg føler at vi har debattert det opp
og ned og att og fram både nå og i forrige runde, den 4. desember,
men jeg har lyst til å påpeke det faktum at er det noen som virkelig
bidrar til avgiftsøkninger her, er det nettopp regjeringa og regjeringspartiene,
i samarbeid med SV, gjennom denne typen midlertidig finansiering
av statsbudsjettet.
Presidenten [11:12:54 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 2–4.
Votering, se voteringskapittel