Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2023

Dato: 19.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 124 L (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [20:46:47]

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (Innst. 124 L (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.

Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører for sakene): Først vil jeg takke alle partier som deltok i konstruktive forhandlinger om innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, også de partiene som til slutt ikke ble med på forliket som får flertall her i kveld.

De siste årene har det blitt tatt store grep i skattesystemet. Vi har en aldrende befolkning, en ny sikkerhetspolitisk situasjon og store behov i velferden vår som gir oss større behov for langsiktige inntektskilder til fellesskapet. En god måte å styrke spleiselaget på er gjennom grunnrenteskatter. De er basert på at staten og fellesskapet tar sin andel av investeringskostnadene, samtidig som en får tilbake samme andel av overskuddet.

Gjennom arbeidet med grunnrenteskatt på landbasert vindkraft har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært opptatt av to ting. For det første skal fellesskapet ta del i nåværende og framtidig overskudd som baserer seg på bruk av våre felles naturressurser. For det andre ønsker vi at det framover skal investeres i fornybar energiproduksjon. Derfor foreslo vi for Stortinget en nøytral kontantstrømskatt med rause overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.

Med det brede forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti kan bedrifter, investorer, kraftselskap, kommuner og andre være trygge på at dette grunnrenteskattesystemet står seg over tid, sånn at det blir forutsigbarhet i investeringsbeslutningene. Det er bra for fellesskapet og framtidige inntekter fra grunnrenteskatten, det er bra for klimaet at det investeres i fornybar energi, og det er trygt for dem som skal investere kapitalen sin i prosjektene.

I forliket mellom de seks partiene er vi enige om at den effektive grunnrenteskattesatsen settes til 25 pst., at eksisterende vindkraftanlegg får rause overgangsordninger inn i et nytt skattesystem, og at nye vindkraftanlegg få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.

Dagens vedtak føyer seg inn i en stolt tradisjon, fra grunnrenteskatt på petroleum på 1970-tallet, på vannkraft, som ble innført på 1990-tallet, på havbruk fra 2023 – og nå på vindkraft på land, fra 2024. Jeg vil takke Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti for konstruktive forhandlinger med regjeringspartiene, der vi klarte å legge forskjeller til side og bli enige om et skattesystem for landbasert vindkraft som kan stå seg over tid.

Tina Bru (H) []: I dag vedtar vi å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Jeg er glad for at vi har klart å samle et bredt flertall om viktige rammebetingelser for en næring som er helt avgjørende om vi skal lykkes med våre mål om å sikre nok kraft og kutte i klimagassutslippene.

Høyre gikk inn i disse forhandlingene med et sterkt ønske om å bidra til at det bygges ut nok kraft for fremtiden, samtidig ville vi sikre at Norge fortsatt skal oppleves som et trygt land å investere i. Regjeringens opprinnelige forslag ivaretok ikke dette godt nok. Vi er glad for at vi med dette forliket sørger for et betydelig bedre skattesystem.

Vi kom ikke i mål med alt som Høyre ville få til. Vi mente – og mener fortsatt – at det riktigste ville vært å unnta eksisterende vindkraftanlegg fra grunnrenteskatten. Dette er investeringer som er gjort under helt andre forutsetninger, og som ikke kunne forventes å bli pålagt en ny skatt. Vi klarte ikke å oppnå dette i forhandlingene, dessverre.

Samtidig har vi registrert et tydelig ønske fra næringen om et bredt forlik på Stortinget. Så til tross for at vi ikke lykkes med å unnta eksisterende kraftverk fra skatten, er vi samtidig glad for at vi klarte å få til en kraftig forbedring i overgangsordningene for disse kraftverkene. Samtidig har vi fått gjennomslag for en lavere skattesats, som også er av stor betydning for de eksisterende anleggene.

Et annet viktig hensyn for oss har vært at grunnrenteskatten må innrettes slik at den virker investeringsnøytralt. Dette har vi klart å sikre for nye kraftverk ved at disse vil få utbetalt den negative grunnrenteskatten, etter samme prinsipp som på vannkraft og olje og gass. Dette er vi godt fornøyd med at vi klarte å oppnå gjennom gode diskusjoner med regjeringspartiene.

Det er verdt å minne om at vindkraft er en relativt ny næring i Norge. Den første vindkraftparken ble åpnet allerede i 1991, men det er først de siste fem årene at vi har fått en betydelig vekst i produksjonen fra vind. I dag står vindkraft for over 10 pst. av vår kraftproduksjon i et normalår. Med disse endringene i grunnrenteskatten legger vi grunnlaget for at vindkraftsektoren skal bidra enda mer til fellesskapet, både nasjonalt og lokalt, parallelt med den rollen vannkraften har spilt i mange år.

Vi er helt avhengige av nye investeringer i ny, grønn kraft om vi skal lykkes med å holde strømprisene på et rimelig nivå. Uten nok kraft klarer vi ikke å kutte i klimagassutslipp eller legge til rette for ny industri i Norge. Vindkraft er sårt tiltrengt, men også dessverre mye utskjelt de siste årene. Solberg-regjeringen la frem omfattende endringer i konsesjonssystemet for vindkraft i 2020 for å gi bedre lokal forankring av vindkraftproduksjon og ta sterkere hensyn til natur og miljø. Samtidig ble det innført en produksjonsavgift, slik at mer av verdiskapingen tilfaller kommunene. Nå innfører vi grunnrenteskatt. Mitt håp er at dette sammen skal gi et bedre grunnlag for flere investeringer fremover og mer ro rundt næringen, slik at vi får produsert den kraften vi så sårt trenger.

Til slutt vil jeg takke komiteen og flertallspartiene for gode og konstruktive samtaler i arbeidet med denne saken. Jeg er glad for at vi kom i mål til slutt.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Grunnrenteskatten har lang tradisjon i Norge. Det handler om at det skal lønne seg å skape verdier på våre felles naturverdier, samtidig som fellesskapet får en god andel av overskuddet fra de verdiene som skapes.

Vannkraften, juvelen i kraftsystemet vårt, har i lang tid vært omfattet av grunnrenteskatt, og i en tid der behovet for mer kraft blir stadig mer framtredende, har det vokst fram en næring knyttet til vindkraft. I dag kommer om lag 12 pst. av strømmen vår fra vindkraften.

Det er både likheter og forskjeller på vind- og vannkraft. Den største forskjellen er kanskje at store deler av vannkraften er regulerbar, mens vindkraften ikke er det. Det er også noen klare fellesnevner, bl.a. de stedegne egenskapene som kreves for å utnytte energipotensialet best mulig. De befinner seg ofte et stykke fra der kraften brukes, og begge energiformer medfører relativt store naturinngrep.

I Norge har vi en lang historie knyttet til at de som har naturinngrepene i sitt lokalsamfunn, skal få kompensert for det. Det bidrar til at verdiene som skapes lokalt, blir igjen lokalt, og at vi sprer kapital ut i landet og bidrar til legitimitet for næringen.

I en tid der vi utvilsomt trenger mer kraft, trenger vi også vindkraft som en del av den miksen, og det å ha grunnrenteskatt som bidrar til å spre disse verdiene, vil bidra til at lokalsamfunn kan ta mer veloverveide valg.

Gjennom forliket mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne skaper vi nå en forutsigbarhet for næringen og rettferdighet for lokalsamfunnene, og vi sikrer fellesskapet en del av overskuddet. Jeg registrerer at det er bred enighet om prinsippet om grunnrenteskatt i denne salen, også utover de som har inngått et forlik, med unntak av Fremskrittspartiet, som tydeligvis er mer opptatt av at selskap registrert i skatteparadis skal kunne utnytte norske naturressurser.

Fordelen med en godt utformet grunnrenteskatt, slik vi nå presenterer det, er at den ikke påvirker selskapenes insentiver til å investere. Gjennom grunnrenteskatten dekker staten samme andel av kostnadene som den mottar av inntektene, tilsvarende skattesatsen. Når grunnrenteskatten utformes på den måten, vil aktivitet som er lønnsom før grunnrenteskatt, også være lønnsom etter.

Vindkraft er fortsatt en ung næring her i landet. Da regjeringen lanserte forslaget om å innføre grunnrenteskatt, vakte det er en del reaksjoner. Etter en omfattende høringsrunde rundt i landet kom regjeringen tilbake med et nytt forslag, der en ivaretok en rekke innspill. Så har vi altså i Stortinget hatt ambisjon om å lande et bredt forlik for å få på plass en ordning som står seg over tid. Endringene skal sikre grunntanken om at lokalsamfunn og fellesskap sitter igjen med mer av inntektene, samtidig som det tas hensyn til flere av tilbakemeldingene fra næringen.

Jeg vil takke partiene som er med på forliket, for godt samarbeid og vilje til kompromisser.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Roy Steffensen (FrP) []: Regjeringen har de siste årene kommet med flere endringer i skatte- og avgiftspolitikken, deriblant innført høyprisbidrag, økt satsen for grunnrente på vannkraft, innført ekstraordinær midlertidig arbeidsgiveravgift, innført grunnrenteskatt på havbruk, i tillegg til generelle skatte- og avgiftsøkninger som bl.a. rammer næringslivet og bedriftseiere hardt. Flere av grepene har vært overraskende, delvis hatt tilbakevirkende kraft samt vært preget av dårlige prosesser. En konsekvens av politikken som er blitt ført, er at «politisk risiko» er blitt et begrep som nevnes når investeringsbeslutninger skal gjøres, både av norske og av utenlandske investorer.

I kveld har vi til behandling en sak om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft. Fremskrittspartiet mener at for å redusere politisk risiko og gjenopprette tilliten hos investorer må vi sette bremsene på. Vi foreslår derfor å sende saken i retur. Tiden er inne for å ta en fot i bakken. Med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen blir skattepolitikken behandlet nærmest som et lappeteppe, der det hver høst diskuteres en ny grunnrente. Dette har bidratt til stor skepsis blant investorer for å investere i Norge, der begrepet «politisk risiko» plutselig nevnes.

Til dagens sak ønsker Fremskrittspartiet primært et teknologinøytralt skatteregime der vindkraft burde vært likebehandlet med vannkraft, men vi mener at sånn som den politiske situasjonen er nå – hvor vi ser at utenlandske investorer har solgt seg ut i fem kvartaler på rad, og hvor norske kapitaleiere flykter fra landet – bør ikke denne beslutningen tas nå. Fremskrittspartiet ønsker derfor å sende saken i retur og i stedet få en bredere, mer helhetlig og prinsipiell debatt rundt grunnrente.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Roy Steffensen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi trenger mer fornybar energi for å lykkes med klimaomstillingen, og vi må gjøre oss uavhengige av fossil energi og erstatte den med ren kraft uten klimagassutslipp – sånn som vindkraft. Derfor har vi i mange år bygd ut mye vindkraft i hele Norge, og vi kommer også i årene framover til å måtte bygge ut mer ren kraft.

Vindkraftnæringen representerer nå en av de mest lønnsomme teknologiene for fornybar energi og har eksklusiv tilgang på verdifulle arealer der selskaper driver med næringsvirksomhet. Det er ofte snakk om arealer med store naturverdier, med verdi for allmennheten til rekreasjon og verdi som følge av svært gode vindforhold. Regjeringen slår i proposisjonen som vi har til behandling, fast at vindnæringen kan oppnå grunnrente som en følge av utnyttelse av en stedbunden naturressurs, gode vindforhold i Norge og begrenset ressurstilgang på grunn av konsesjonssystemet.

Vi er i den underlige situasjonen i dag at regjeringen kunne fått flertall for sin framlagte proposisjon, men velger å stemme ned sitt eget forslag. SV mener regjeringens opprinnelige forslag er en god og balansert grunnrenteskatt, med rause overgangsordninger for eksisterende vindkraftproduksjon. Brede skatteforlik kan absolutt ha noe for seg for å skape forutsigbarhet og stabilitet i forbindelse med skattereformer og større endringer av hele skattesystemet.

Det er underlig når Arbeiderpartiet og Senterpartiet med åpne øyne lar høyresiden nærmest forhandle vekk grunnrenteskatten, som regjeringen ønsker å innføre, og som saksordføreren også argumenterte så godt for her, gjennom å innføre store skattekutt til eksisterende vindkraftprodusenter.

I forbindelse med komitébehandlingen opplyser finansministeren i et svar til SV at grunnrenteskatten med den modellen som flertallet har framforhandlet, på sikt kan gi et positivt proveny. Det er foreløpig uklart hvorvidt det kommer til å bli positivt proveny, og når det eventuelt blir det, som følge av de rause overgangsordningene for eksisterende vindkraftproduksjon. I tillegg til det er det å gå i gang med umiddelbar utbetaling av den negative grunnrenteinntekten for nye vindkraftprosjekter risikabelt og kan føre til at staten taper penger. Dette er en ny skatt som innføres i en bransje preget av kompliserte eierstrukturer med forgreninger til skatteparadis, og grunnrenteskatten burde fått virke lenger og bransjen blitt mer moden før umiddelbar utbetaling blir gjennomført. SV er for prinsippet om en grunnrenteskatt på vindkraft på land, men modellen er jo ikke likegyldig, så vi stemmer for regjeringens opprinnelige forslag og mot flertallets innstilling.

Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen med Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er òg prinsipiell tilhenger av grunnrenteskatt. Når bedrifter tjener ekstraordinært mye på å bruke vår felles natur, skal fellesskapet sitte igjen med sin andel av verdiene. Det gjelder fossefallene, oljen, fjordene og nå òg fjellene. Fagfolk i SSB og andre steder har slått fast at det har vært store grunnrenteinntekter på landbasert vind, og de har anbefalt grunnrenteskatt med et høyt skattenivå. Derfor støttet Rødt hovedtrekkene i regjeringens eget forslag, som de la fram i september.

Vi deltok i forhandlinger om et forlik her på Stortinget, men regjeringen har gjort sånn som de har gjort mange ganger før: De har latt høyrepartiene og vindlobbyen få vanne ut og svekke deres egen politikk. Når vi nå voterer over dette, vil det bli helt tydelig for alle. Regjeringen hadde flertall for sitt opprinnelige forslag. Rødt kommer til å stemme for en grunnrenteskatt som ligner den regjeringen la fram, men mot forliket, som i praksis er en gavepakke til utenlandske oppkjøpsfond som har kjøpt seg opp i norsk natur. I forhandlinger med høyresiden har regjeringen latt seg presse til å gå med på overgangsordninger som er så rause at de utgjør milliarder i skattelette for eksisterende kraftverk på kort sikt, og på lang sikt er det usikkert om disse kraftverkene i det hele tatt kommer til å betale mer skatt med dette forliket, som forrige taler var inne på.

Vindkraftbransjen er vår tids fossespekulanter. Da utenlandske eiere kom til Norge for å profittere på fossene våre for over 100 år siden, satte Stortinget foten ned. Sånn har det ikke vært med vindkraftutbyggingen. To tredjedeler av vindkraften i Norge er utenlandsk eid, og syv av de ti største selskapene kan spores tilbake til skatteparadis. De har tjent fett på høye strømpriser, de har fått utnytte felles naturressurser og har fått rasere livsgrunnlaget for andre næringer. De har òg ødelagt sårbar natur.

Vindkraftutbyggingen har til og med gått så langt at deler av den er menneskerettighetsstridig. Fosen-saken er fortsatt ikke over, og Rødt foreslår, sammen med SV, at inntektene derfra fryses. Flere av turbinene der burde vært revet. Dette er altså selskaper som har ødelagt norsk natur og gjemt penger i skatteparadis, som høyresiden har kjempet for, og som nå får flere milliarder i redusert skatt som følge av forliket.

Jeg skulle ønske regjeringen sto på sin egen politikk og sikret flertall med hele venstresiden. Da hadde vi fått en rettferdig grunnrenteskatt der verdiene som produseres av fellesskapets ressurser, òg tilfaller fellesskapet.

Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre er for grunnrenteskattlegging for den typen økonomisk aktivitet der ein tek i bruk felles ressursar og felles gode, og der det er ein ekstraordinær profitt. Difor har vi også stilt oss bak dei historiske grunnrenteskattane, difor var vi med på forliket om grunnrenteskatt på havbruk tidlegare i år, og difor er vi med på dette tverrpolitiske forliket i dag.

Likevel er det viktig at dersom ein faktisk trur at det er grunnrente i slike bransjar, må staten vere ein reell medinvestor som også er med og tek risiko på lik linje med andre investorar. Difor har vi ønskt å gjere endringar i det forslaget som har lege på bordet, konkret ved å betre forholda for dei eksisterande verka som allereie er bygde under eit anna skatteregime, og å sørgje for at ein får direkte utbetaling av negativ grunnrente for nye kraftverk som vil verte sette i drift. Det har vi fått til gjennom at alle har vore villige til å gje og ta. Det har vorte bra, og i tillegg er sjølve satsen senka til 25 pst., som er same nivå som det som er innført for havbruksnæringa.

Så vart det tidlegare her stilt spørsmål frå SV om det i det heile vil verte nokon inntekter for staten med dette opplegget. Ja, det vil jo det – dersom det faktisk er grunnrente i denne næringa, og dersom det faktisk vert god inntening framover, vil det verte inntekter for staten. I motsett fall vil det ikkje det, men det er jo heile premissen for at vi i det heile diskuterer dette. Så når regjeringa meiner at det ligg føre ei grunnrente og trur at det her vil verte store inntekter framover, får vi tru dei på det, og då vil også staten etter kvart kome godt ut. Samtidig er ein jo ein medinvestor, og medinvestorar må vere med og finansiere.

Vi treng fornybarutbygging framover. Halvparten av energiforbruket i dette landet er framleis fossil. Den halvparten skal verte fornybar, og då trengst det kraft. Det betyr ikkje at vindkraftutbygging på land er uproblematisk. Det finst dårlege prosjekt ein bør seie nei til, det er viktige omsyn ein skal ta til natur, og det er urfolksrettar og andre ting. Det er likevel ikkje noko vi løyser i skattesystemet. Skattesystemet skal sørgje for at samfunnsøkonomisk lønsame utbyggingar vert bygde ut, og at det også vert inntekter til fellesskapet, og så er det forvaltningsavgjerder kva prosjekt som faktisk får konsesjon.

Eg vil også takke dei ulike partia som har vore villige til å gje og ta for å kome i mål med dette forliket som i tillegg til at det er tverrpolitisk, også er breitt – eg vil seie omtrent så breitt som det får vorte, all den tid to av dei tre partia som står utanfor, er prinsipielt mot å byggje ut vindkraft på land. Eg trur iallfall det er bra at dei av oss som er for den typen utbygging, samlar oss om eit skatteregime som kan sørgje for at dette vert gjort på ansvarlege måtar framover, og at staten kan ta del i den ekstraordinære profitten dersom og når han kjem.

Med det vil eg seie takk til partia som har samla seg rundt dette vedtaket i dag, og eg trur at det kjem til å fungere godt, både for Noreg, for skattebetalarane og for vindkraftutbyggjarane.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil takke regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for gode og konstruktive forhandlinger.

For Miljøpartiet De Grønne er det viktig at det skal lønne seg å investere i fornybar energi. Hvis vi skal forhindre skadelige klimaendringer, er Norge helt avhengig av å bygge ut fornybar energi og ha en skattepolitikk som gjør det mulig. Miljøpartiet De Grønne ønsker å bygge ut mer vind i industriområder, langs motorveier og på steder som allerede er bygget ned, og til havs – ikke i urørt natur.

Jeg er fornøyd med at et bredt flertall er blitt enig om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Med denne avtalen får både eksisterende og framtidige kraftverk mer gunstige og forutsigbare rammevilkår enn opprinnelig foreslått. Det er rimelig å betale grunnrenteskatt når man tjener penger på bruk av vår felles natur.

Samtidig har vi vært opptatt av at Norge skal være et forutsigbart og attraktivt land å investere i. Derfor har Miljøpartiet De Grønne helst ønsket å unnta eksisterende anlegg. Når det ikke var mulig, har vi vært opptatt av at overgangsordningene skal sørge for at de fleste vindkraftverkene kommer bedre ut. Enigheten sikrer også en nøytral utforming av grunnrenteskatten for nye anlegg.

Jeg vil takke regjeringspartiene, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for gode forhandlinger. Jeg opplever at regjeringen har vært forhandlingsvillig. Det fortjener de honnør for.

Prinsippet om grunnrenteskatt på vindkraft på land står seg bedre når et bredt flertall på Stortinget er enig. Derfor har et bredt forlik også vært viktig for Miljøpartiet De Grønne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Før jeg også sier noen hyggelige ord, vil jeg vil si litt om bakteppet, selv om jeg skjønner at dette ikke er tidspunktet for den store skattedebatten.

Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at regjeringa gjennom de siste årene har ført en uheldig skattepolitikk. Den har vært brå, med innføring av nye skatter med tilbakevirkende kraft, og det har vært en dårlig prosess, det har vært uforutsigbart, og det har vært en stor skattebyrde. Denne saken er også et eksempel på det, for dette ble egentlig foreslått for et år tilbake, og så ble det utsatt.

Med det som bakteppe mener jeg at det var veldig klokt av regjeringspartiene å ønske et forlik og også være så konstruktive som de var i samtaler om denne saken. Jeg synes det er mange som har sagt kloke ting. Når det foreligger grunnrente, er vi i Kristelig Folkeparti veldig positive til den type beskatning. Så lenge den er nøytral, betyr det at en får inn penger som kan brukes til å styrke velferden i landet, og en kan også bruke dem til å senke andre skatter som er mer skadelige.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt var å unnta eksisterende kraftverk, nettopp fordi de er bygd under et annet skatteregime, som flere har vært inne på. De har hatt en helt annen forståelse av regelverket når de har investert, og dermed er det krevende når det kommer nye regler i etterkant. Vi har også vært opptatt av det som vi lykkes med – utbetaling av negativ grunnrente.

Vi oppnådde ikke fullt ut de kravene vi hadde, men vi fikk til gode endringer som styrker de eksisterende kraftverkenes situasjon. Selv om de ikke ble unntatt, som jeg fortsatt mener ville vært det beste, er det iallfall en mye bedre situasjon. Jeg vil legge til at for noen av disse, som da har investert i et annet regime, ville det i realiteten vært å tappe verdi ut av selskapene fra statens side. Og når vi har fått til det regelverket vi har fått for nye kraftverk, mener jeg at vi har fått et godt regelverk på plass, som gir inntekter til velferd og til å senke andre skadelige skatter, og som også gir mulighet for ny produksjon.

Når jeg hører på noen av de innleggene som har vært, enten en refererer til at selskaper raserer norsk natur eller ei, så vil jeg si at det er jo vi i denne sal, eller regjeringa, som har gitt konsesjoner, som i så fall må ta ansvar for det. Så er diskusjonen om hvor det skal bygges ny vindkraft, en helt annen diskusjon enn den i denne saken.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt har vært at vi ønsker en nøytral skatt som kan gi inntekter, men som også kan legge til rette for ny produksjon, og så er det andre reguleringer som eventuelt skal begrense eller legge til rette for mer vindkraft.

Jeg vil takke forlikspartnerne, takke for konstruktive samtaler, og jeg er glad for at vi klarte å oppnå en enighet. Jeg skulle ønske vi fikk det til enda mer i noen av disse sakene – så igjen: Det ligger en rapport i skuffen til finansministeren som han burde tatt opp og søkt et bredt skatteforlik.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har tre poeng som jeg har lyst til å dra fram.

Punkt én er historien til grunnrenteskatten. I Norge har den en lang historie. Når man har store inntekter gjennom bruk av norsk natur, utover det som er normalavkastning, har vi et prinsipp i Norge om grunnrenteskatt. Det er klokt.

Punkt to er lokalsamfunn. I dette forliket legger man opp til at lokalsamfunn som har lagt til rette for vindkraft, neste år får 390 mill. kr i inntekter for det. Også kommuner som legger til rette for vindkraft framover, vil bli kompensert for det, og det vil styrke lokalsamfunnene.

Punkt tre er at det er et bredt forlik. Det er riktig, som SV og Rødt påpeker, at vi primært hadde et annet forslag i vår proposisjon, men vi mente at det var av stor verdi at det var et bredt forlik. Nå har bredden av Stortinget sluttet seg til prinsippet om grunnrenteskatt, og det er en langsiktig skattlegging som vil tjene Norge godt. Dette stortinget vil ikke få glede av økte inntekter, men norske lokalsamfunn vil få glede av økte inntekter. Men vi sitter ikke her bare for å tjene dette stortinget. Vi må finne langsiktige, gode løsninger – og det mener jeg vi nå har gjort i fellesskap – som vil legge til rette for satsing på vindkraft, men også for at kommende storting vil få økte inntekter fra den næringen, og norske lokalsamfunn vil få det allerede neste år.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er helt riktig at SV, i likhet med Rødt, mener at det opprinnelige forslaget fra regjeringen var godt, selv om også det var et forslag som hadde enda rausere overgangsordninger for eksisterende vindkraftverk enn det som lå til grunn for det opprinnelige høringsutkastet. I denne prosessen har den framforhandlede enigheten kommet så sent på plass at det har vært vanskelig å få oversikt over de reelle konsekvensene av den enigheten og hva den faktisk vil ha å si, både for potensielt proveny eller potensiell kostnad framover, alt ettersom, og nøyaktig hvor rause overgangsordningene for de eksisterende vindkraftverkene er. De har altså også nytt godt av betydelige statlige subsidier underveis etter hvert som de har blitt etablert.

Jeg lurer på om finansministeren kan hjelpe meg med å få klargjort en ting: Er det riktig forstått at med den nye ordningen vil de eksisterende vindkraftverkene i praksis nå ikke betale grunnrenteskatt fordi overgangsordningene utligner grunnrenteskatten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det vil jo variere, for det er ganske forskjellig fra vindkraftverk til vindkraftverk etter lønnsomheten i det og hvilken strømpris de har hatt. For eksempel har en del av vindkraftverkene hatt veldig gode år på grunn av de høye strømprisene. Det er riktig som representanten Kaski legger til grunn for spørsmålet sitt, at det ikke vil bli vesentlige inntekter til staten eller til fellesskapet som kan brukes her. Inntektene de første årene vil gå til lokalsamfunn og norske kommuner, men vi ser på dette som en langsiktig investering, og kommende storting vil få glede av denne reformen. Det vil legge til rette for at det blir lønnsomt å bygge ut vindkraft i Norge, og det vil gi en langsiktig inntektsstrøm til fellesskapet nasjonalt, mens lokalt kommer inntektsstrømmen allerede neste år.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det at det skal være penger igjen lokalt, er vi jo enige om. Det har også ligget til grunn for den produksjonsavgiften som har vært for vindkraftverkene. Jeg vil egentlig følge opp spørsmålet om konsekvensene av de rause overgangsordningene for eksisterende vindkraftverk. Vil vi kunne anta – jeg skjønner at dette avhenger av framtidig kraftpris – at dersom det ikke bygges ny vindkraft på land, som da vil få denne ordningen uten overgangsordninger, vil det ikke være positivt proveny? Man er altså egentlig i praksis avhengig av at det kommer nye vindkraftverk for å få et positivt proveny til staten fra denne grunnrenteskatten, gitt overgangsordningene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: På sikt er vår vurdering at det kommer til å bli positivt proveny av denne grunnrenteskatten, men det er selvfølgelig veldig avhengig av kraftprisene og inntektene til det enkelte anlegget, f.eks. etter hvilken del av landet man er i. Det er vår vurdering. Vi har gjort den investeringen i dette forliket, og vi har lagt til grunn at vi ikke får positivt proveny til staten de første årene. Vi mener at det skaper ro rundt grunnrenteskattdebatten, i tillegg til at det nå er en fellessats på både havbruk og vindkraft på 25 pst. Det stabiliserer også hele diskusjonen rundt grunnrenteskatt, som vi mener er en langsiktig og god beskatning som sikrer at det norske fellesskapet får ta del i de store overskuddene vi har i noen av våre naturressursbaserte næringer, som har en eksklusiv tilgang til norsk natur.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11 og 12.

Det vil bli ringt til votering.