Voteringer

Meld feil

Votering

Presidenten [21:25:53]: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 47 forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslagene nr. 3–5, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 6, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslagene nr. 7 og 8, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 9, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 10–14, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus
forslagene nr. 15 og 16, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
forslagene nr. 17 og 18, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre
forslagene nr. 19 og 20, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt
forslagene nr. 21 og 22, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 23–28, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Pasientfokus
forslagene nr. 29–41 og 44–46, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 42, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Pasientfokus
forslag nr. 43, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti
forslag nr. 47, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Forslagene nr. 33, 37 og 39 er identiske med forslag som ble votert over i finansdebatten den 4. desember, og de vil derfor ikke bli tatt opp til votering i dag, jf. Stortingets forretningsorden § 38 femte ledd første punktum.

Det voteres over forslag nr. 47, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens før FN sitt planlagde høgnivåmøte om antibiotikaresistens hausten 2024.»

Høyre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 69 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammevilkår, og legge til rette for flere kontorer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har ordninger med egen vikarpool/bemanningsenhet, med fast ansatte vikarer, som har som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 34, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene økes til minst 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35, 36 og 38, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et kommunalt forsøksprosjekt i løpet av 2024, der eldre som bor hjemme, får bestille mat levert på døren til selvkost.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 videreføre posten på statsbudsjettet med tilskudd til netto tilvekst av nye heldøgns omsorgsplasser, slik at det vil bli flere plasser, og at kommunene settes i stand til å møte det økte behovet.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30, 31 og 41, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å forenkle reglene for markedsføring av vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk og andre lignende mindre helseskadelige produkter.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32 og 40, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en geriatrisk sengepost i Alta kommune i løpet av 2024.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente ‘Inn på tunet’-gårder som ikke er medlemmer i Inn på tunet Norge SA, kan motta tilskudd etter søknad.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig følgeevaluering av innføring av anbud på blå resept der pasienter og fagmiljøene deltar. Evalueringen bør skje over en periode på tre år. Regjeringen bes legge frem evalueringen for Stortinget på hensiktsmessig måte.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45 og 46, fra Fremskrittspartiet.

Forslag 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at legene fortsatt har myndighet til å rekvirere det legemiddelet de anser som best for den enkelte pasient, uten unødvendig byråkrati.»

Forslag 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen pasienter tvinges til å bytte legemiddel til anbudsvinner.»

Høyre og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 27, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrote forslaget om å innføre anbud på blåreseptområdet som en permanent ordning fra 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en fullverdig fødeavdeling i Alta kommune i løpet av 2024.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25, 26 og 28, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2024 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere ‘inn på tunet’-tilbud for å sikre forskjellige typer tilbud til personer som har demens, sliter psykisk og/eller med rus.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 overføre finansieringsansvaret for kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) for personer med diabetes type 2 som bruker insulin, fra spesialisthelsetjenesten til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2024.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å øremerke 10 mill. kroner til Livslosen og arbeidet med å styrke den forebyggende innsatsen mot selvmord.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for etablering av et voksenvaksinasjonsprogram i 2025.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 78 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i 2024 komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon i egenandelstaket.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 80 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir kutt i døgnplasser i psykiatrien ved Oslo universitetssykehus.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 76 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Høyre.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om at deler av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten til også å gjelde øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 77 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen tilskuddsordning for Ønsketransporten, hos Helsedirektoratet, etter modell av tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenhus Norge.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la pasienter få beholde sine opprinnelige medisiner, dersom anbud på blåreseptområdet mot formodning blir innført.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10, 11 og 13, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen av de nåværende akuttenhetene eller fødetilbudene blir lagt ned i den planlagte omstruktureringsprosessen i Helse Nord.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eldre som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 80 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag inntil St. Olavs hospital er på normalt aktivitets- og bemanningsnivå og feilrettinger i henhold til Helsetilsynets rapport er gjennomført.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 77 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å endre BPA-ordningen over fra et kommunalt ansvar til en statlig ordning i regi av Nav. Dette må skje uten at noen mister eller står i fare for å miste plass i ordningen.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ’Den gylne regel’ som sikrer at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg har større vekst enn somatikken i sykehusene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere stillinger som nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefjordmor.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres vurderinger av alternativer for avvikling av Helseplattformen dersom St. Olav ikke kan nå normalt aktivitets- og bemanningsnivå innen rimelig tid.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene opprettholdes på 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene, i nært samarbeid med pasienters fastlege.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet for å redusere de lange helsekøene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 60 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter som er en del av overgangsordningen etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, som har behov for lengre tid i behandling, sikres god oppfølging fra sitt helseforetak.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og erfaring fra primærhelseteamene bidrar til videre utvikling av en tverrfaglig fastlegetjeneste til det beste for pasientene.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 15

(Helse)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
700		Helse- og omsorgsdepartementet
	1	Driftsutgifter	299 351 000
701		Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	378 751 000
	60	Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste	56 700 000
	70	Norsk Helsenett SF	72 244 000
	73	Tilskudd til innføring av helseteknologi i kommunal sektor, kan overføres	43 225 000
702		Beredskap
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	36 073 000
	70	Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21	4 635 000
	72	Kompensasjon til legemiddelgrossister	74 892 000
703		Internasjonalt samarbeid
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 813 000
	71	Internasjonale organisasjoner	271 917 000
	72	Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)	22 453 000
704		Norsk helsearkiv
	1	Driftsutgifter	70 924 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	9 498 000
709		Pasient- og brukerombud
	1	Driftsutgifter	87 193 000
710		Vaksiner mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	296 402 000
	22	Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres	221 809 000
	23	Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres	115 000 000
712		Bioteknologirådet
	1	Driftsutgifter	14 040 000
714		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79	120 362 000
	22	Gebyrfinansierte ordninger	33 041 000
	60	Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21	96 118 000
	70	Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	205 504 000
	74	Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	22 880 000
	79	Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21	69 372 000
717		Legemiddeltiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 544 000
	70	Tilskudd	71 610 000
732		Regionale helseforetak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	20 731 000
	70	Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75	2 564 629 000
	71	Resultatbasert finansiering, kan overføres	646 145 000
	72	Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres	76 032 508 000
	73	Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres	26 840 189 000
	74	Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres	19 922 744 000
	75	Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres	17 203 337 000
	76	Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning	39 062 601 000
	77	Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning	4 187 644 000
	78	Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres	1 492 468 000
	80	Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning	9 981 658 000
	81	Protonsenter, kan overføres	212 563 000
	82	Investeringslån, kan overføres	9 711 108 000
	83	Byggelånsrenter, overslagsbevilgning	1 193 000 000
	86	Driftskreditter	6 118 000 000
733		Habilitering og rehabilitering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79	3 832 000
	70	Behandlingsreiser til utlandet	116 949 000
	79	Andre tilskudd, kan nyttes under post 21	3 716 000
734		Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
	1	Driftsutgifter	88 589 000
	21	Spesielle driftsutgifter	15 942 000
	70	Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.	3 327 000
	71	Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede	468 571 000
	72	Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus	14 618 000
737		Historiske pensjonskostnader
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	97 511 000
740		Helsedirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 538 891 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	123 091 000
741		Norsk pasientskadeerstatning
	1	Driftsutgifter	248 422 000
	70	Advokatutgifter	54 780 000
	71	Særskilte tilskudd	34 931 000
742		Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
	1	Driftsutgifter	188 514 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	16 907 000
745		Folkehelseinstituttet
	1	Driftsutgifter	1 488 121 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	173 657 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	14 856 000
746		Direktoratet for medisinske produkter
	1	Driftsutgifter	429 548 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	44 434 000
747		Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
	1	Driftsutgifter	172 686 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	14 908 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 350 000
748		Statens helsetilsyn
	1	Driftsutgifter	184 385 000
749		Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
	1	Driftsutgifter	44 226 000
761		Omsorgstjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79	149 871 000
	60	Kommunale kompetansetiltak, kan overføres	10 410 000
	61	Vertskommuner	807 853 000
	63	Investeringstilskudd - rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69	1 980 235 000
	64	Kompensasjon for renter og avdrag	916 600 000
	67	Utviklingstiltak	90 767 000
	68	Kompetanse og innovasjon	455 440 000
	69	Investeringstilskudd - netto tilvekst, kan overføres	479 530 000
	71	Frivillig arbeid mv.	29 784 000
	72	Landsbystiftelsen	96 365 000
	73	Særlige omsorgsbehov	51 359 000
	75	Andre kompetansetiltak	15 786 000
	79	Andre tilskudd, kan nyttes under post 21	157 868 000
762		Primærhelsetjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70	216 111 000
	60	Forebyggende helsetjenester	481 355 000
	61	Vertskommunetilskudd -Tjenester til innsatte og internerte	217 202 000
	63	Allmennlegetjenester	715 802 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	93 869 000
	73	Seksuell helse, kan overføres	66 267 000
	74	Stiftelsen Amathea	20 779 000
765		Psykisk helse, rus og vold
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72	217 811 000
	60	Kommunale tjenester, kan overføres	363 697 000
	62	Rusarbeid, kan overføres	469 953 000
	71	Brukere og pårørende, kan overføres	168 931 000
	72	Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	582 957 000
	73	Utviklingstiltak mv.	161 930 000
	74	Kompetansesentre, kan overføres	388 119 000
	75	Vold og traumatisk stress, kan overføres	299 329 000
770		Tannhelsetjenester
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	37 321 000
	70	Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21	429 405 000
780		Forskning
	50	Norges forskningsråd mv.	413 114 000
781		Forsøk og utvikling mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79	16 653 000
	79	Tilskudd, kan nyttes under post 21	56 819 000
783		Personell
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79	35 049 000
	61	Tilskudd til kommuner	243 714 000
	79	Andre tilskudd, kan nyttes under post 21	47 295 000
2711		Spesialisthelsetjeneste mv.
	70	Spesialisthjelp	2 932 000 000
	71	Psykologhjelp	467 000 000
	72	Tannbehandling	2 890 000 000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt	1 280 600 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler	13 875 500 000
	71	Legeerklæringer	20 000 000
	72	Medisinsk forbruksmateriell	2 350 000 000
2752		Refusjon av egenbetaling
	72	Egenandelstak	8 390 200 000
2755		Helsetjenester i kommunene mv.
	62	Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71	545 000 000
	70	Allmennlegehjelp	7 235 200 000
	71	Fysioterapi, kan nyttes under post 62	1 637 900 000
	72	Jordmorhjelp	90 000 000
	73	Kiropraktorbehandling	135 000 000
	75	Logopedisk og ortoptisk behandling	326 000 000
2756		Andre helsetjenester
	70	Helsetjenester i annet EØS-land	13 000 000
	71	Helsetjenester i utlandet mv.	480 000 000
	72	Helsetjenester til utenlandsboende mv.	321 000 000
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag	268 000 000
		Totale utgifter		277 739 188 000
Inntekter
3700		Helse- og omsorgsdepartementet
	3	Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet	200 000 000
3704		Norsk helsearkiv
	2	Diverse inntekter	3 380 000
3710		Vaksiner mv.
	3	Vaksinesalg	224 486 000
3714		Folkehelse
	4	Gebyrinntekter	12 713 000
3732		Regionale helseforetak
	80	Renter på investeringslån	463 000 000
	85	Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008	838 000 000
	87	Avdrag på tilskudd til Helseplattformen	227 000 000
3740		Helsedirektoratet
	2	Diverse inntekter	22 644 000
	4	Gebyrinntekter	42 857 000
	5	Helsetjenester til utenlandsboende mv.	76 000 000
3741		Norsk pasientskadeerstatning
	2	Diverse inntekter	7 633 000
	50	Premie fra private	26 018 000
3742		Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
	50	Premie fra private	2 380 000
3745		Folkehelseinstituttet
	2	Diverse inntekter	214 879 000
3746		Direktoratet for medisinske produkter
	2	Diverse inntekter	38 455 000
	4	Registreringsgebyr	90 898 000
3747		Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
	2	Diverse inntekter	14 476 000
	4	Gebyrinntekter	42 354 000
3748		Statens helsetilsyn
	2	Diverse inntekter	1 044 000
		Totale inntekter		2 548 217 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 704 post 21	kap. 3704 post 2
kap. 710 post 22	kap. 3710 post 3
kap. 714 post 22	kap. 3714 post 4
kap. 740 postene 1 og 21	kap. 3740 postene 2 og 4
kap. 741 post 1	kap. 3741 postene 2 og 50
kap. 742 post 1	kap. 3742 post 50
kap. 745 post 1	kap. 3710 post 3
kap. 745 post 1	kap. 3714 post 4
kap. 745 postene 1 og 21	kap. 3745 post 2
kap. 746 postene 1 og 21	kap. 3746 post 2 og 4
kap. 746 post 1	kap. 5572 post 74
kap. 747 postene 1 og 21	kap. 3747 postene 2 og 4
kap. 748 post 1	kap. 3748 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
710		Vaksiner mv.
	21	Spesielle driftsutgifter	290 mill. kroner
	22	Salgs- og beredskapsprodukter m.m.	130 mill. kroner

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
761		Omsorgstjeneste
	63	Investeringstilskudd – rehabilitering	4 707,6 mill. kroner
	79	Andre tilskudd	1,0 mill. kroner

Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 aktiverer investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak i statens kapitalregnskap.

Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 i tilknytning til oppgjørsordninger som forvaltes av Helfo, kan føre utgifter og inntekter uten bevilgninger over kap. 740 Helsedirektoratet på følgende poster:

post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger
post 61 Oppgjørsordning covid-19-vaksinering
post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land
post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler
post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg
post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Netto mellomregning føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.

VII

Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi Folkehelseinstituttet fullmakt til regnskapsføring av legemiddeldetaljistavgiften mot mellomværendet med statskassen.

VIII

Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 får fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020, oppheves.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.49)

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.

Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av rett til tannbehandling for personer som tidligere har vært rusavhengig, slik at tannhelseproblemer som skyldes tidligere rusavhengighet, blir utbedret og en akseptabel tannhelsetilstand gjenopprettes. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte, og senest i budsjettet for 2025.

III

Stortinget ber regjeringen om at det gjennomføres en forsvarlig utredning og åpen høring før innføring av anbud på blå resept innføres som en permanent ordning.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.38.23)

Votering i sak nr. 2, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 144 S (2023–2024), jf. Prop. 18 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak
	70	Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med	2 370 500 000
		fra kr 2 490 706 000 til kr 4 861 206 000»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling I kapittel 732 post 70.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
701		E-helse, helseregistre mv.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70, blir auka med	7 300 000
		frå kr 245 356 000 til kr 252 656 000
703		Internasjonalt samarbeid
	71	Internasjonale organisasjoner, blir auka med	118 170 000
		frå kr 145 917 000 til kr 264 087 000
710		Vaksiner mv.
	22	Salgs- og beredskapsprodukter mm., kan overførast, blir redusert med	7 800 000
		frå kr 256 202 000 til kr 248 402 000
	23	Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overførast, blir redusert med	690 517 000
		frå kr 1 103 857 000 til kr 413 340 000
714		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under postene 70, 74 og 79, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 104 398 000 til kr 102 398 000
	22	Gebyrfinansierte ordninger, blir redusert med	13 350 000
		frå kr 27 400 000 til kr 14 050 000
732		Regionale helseforetak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med	3 000 000
		frå kr 23 048 000 til kr 20 048 000
	70	Særskilte tilskudd, kan overførast, kan nyttast under postene 72, 73, 74 og 75, blir auka med	370 500 000
		frå kr 2 490 706 000 til kr 2 861 206 000
	76	Innsatsstyrt finansiering, overslagsløyving, blir redusert med	92 300 000
		frå kr 37 275 384 000 til kr 37 183 084 000
	77	Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsløyving, blir auka med	179 700 000
		frå kr 3 790 289 000 til kr 3 969 989 000
	80	Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsløyving, blir auka med	594 000 000
		frå kr 8 955 988 000 til kr 9 549 988 000
	83	Byggelånsrenter, overslagsløyving, blir auka med	455 000 000
		frå kr 595 000 000 til kr 1 050 000 000
	86	Driftskreditter, blir auka med	1 287 000 000
		frå kr 8 138 000 000 til kr 9 425 000 000
734		Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak
	1	Driftsutgifter, blir auka med	8 000 000
		frå kr 87 321 000 til kr 95 321 000
	21	Spesielle driftsutgifter, blir redusert med	750 000
		frå kr 15 447 000 til kr 14 697 000
	71	Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, blir auka med	21 600 000
		frå kr 315 417 000 til kr 337 017 000
737		Historiske pensjonskostnader
	70	Tilskudd, overslagsløyving, blir redusert med	21 650 000
		frå kr 93 608 000 til kr 71 958 000
747		Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	4 300 000
		frå kr 158 165 000 til kr 153 865 000
761		Omsorgstjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 79, blir redusert med	2 000 000
		frå kr 188 035 000 til kr 186 035 000
	64	Kompensasjon for renter og avdrag, blir redusert med	35 400 000
		frå kr 938 400 000 til kr 903 000 000
	68	Kompetanse og innovasjon, blir redusert med	8 400 000
		frå kr 415 899 000 til kr 407 499 000
	73	Særlige omsorgsbehov, blir redusert med	1 500 000
		frå kr 49 303 000 til kr 47 803 000
	79	Andre tilskudd, kan nyttast under post 21, blir redusert med	1 000 000
		frå kr 156 349 000 til kr 155 349 000
762		Primærhelsetjeneste
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 70, blir auka med	4 000 000
		frå kr 220 469 000 til kr 224 469 000
765		Psykisk helse, rus og vold
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 72, blir redusert med	27 000 000
		frå kr 192 604 000 til kr 165 604 000
	60	Kommunale tjenester, kan overførast, blir redusert med	67 000 000
		frå kr 355 302 000 til kr 288 302 000
	75	Vold og traumatisk stress, kan overførast, blir redusert med	4 800 000
		frå kr 282 706 000 til kr 277 906 000
770		Tannhelsetjenester
	70	Tilskudd, kan overførast, kan nyttast under post 21, blir redusert med	34 800 000
		frå kr 400 276 000 til kr 365 476 000
2711		Spesialisthelsetjeneste mv.
	70	Spesialisthjelp, blir auka med	150 000 000
		frå kr 2 610 000 000 til kr 2 760 000 000
	71	Psykologhjelp, blir auka med	17 000 000
		frå kr 419 000 000 til kr 436 000 000
	72	Tannbehandling, blir auka med	35 534 000
		frå kr 2 634 466 000 til kr 2 670 000 000
	76	Private laboratorier og røntgeninstitutt, blir redusert med	40 599 000
		frå kr 1 225 599 000 til kr 1 185 000 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, blir auka med	2 500 000
		frå kr 12 897 500 000 til kr 12 900 000 000
	71	Legeerklæringer, blir redusert med	3 000 000
		frå kr 19 000 000 til kr 16 000 000
	72	Medisinsk forbruksmateriell, blir auka med	20 000 000
		frå kr 2 220 000 000 til kr 2 240 000 000
2752		Refusjon av egenbetaling
	72	Egenandelstak, blir auka med	114 900 000
		frå kr 8 035 100 000 til kr 8 150 000 000
2755		Helsetjenester i kommunene mv.
	62	Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttast under post 71, blir auka med	76 000 000
		frå kr 484 000 000 til kr 560 000 000
	70	Allmennlegehjelp, blir auka med	369 800 000
		frå kr 6 541 700 000 til kr 6 911 500 000
	71	Fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med	123 500 000
		frå kr 1 450 000 000 til kr 1 573 500 000
	72	Jordmorhjelp, blir auka med	5 000 000
		frå kr 82 000 000 til kr 87 000 000
	73	Kiropraktorbehandling, blir auka med	8 000 000
		frå kr 214 000 000 til kr 222 000 000
	75	Logopedisk og ortoptisk behandling, blir auka med	19 000 000
		frå kr 280 000 000 til kr 299 000 000
2756		Andre helsetjenester
	70	Helsetjenester i annet EØS-land, blir redusert med	8 320 000
		frå kr 15 320 000 til kr 7 000 000
	71	Helsetjenester i utlandet mv., blir auka med	30 282 000
		frå kr 409 718 000 til kr 440 000 000
	72	Helsetjenester til utenlandsboende mv., blir auka med	59 126 000
		frå kr 280 874 000 til kr 340 000 000
2790		Andre helsetiltak
	70	Bidrag, blir auka med	5 949 000
		frå kr 244 051 000 til kr 250 000 000
		Inntekter
3700		Helse- og omsorgsdepartementet
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente midler, blir redusert med	37 500 000
		frå kr 200 000 000 til kr 162 500 000
3701		E-helse, helseregistre mv.
(NY)	3	Tilbakebetaling fra Felles kommunal journal interim AS, blir løyvd med	38 000 000
3710		Vaksiner mv.
	3	Vaksinesalg, blir auka med	10 800 000
		frå kr 244 186 000 til kr 254 986 000
3714		Folkehelse
	4	Gebyrinntekter, blir redusert med	8 150 000
		frå kr 11 040 000 til kr 2 890 000
3732		Regionale helseforetak
	80	Renter på investeringslån, blir redusert med	11 000 000
		frå kr 326 000 000 til kr 315 000 000
	85	Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008, blir redusert med	19 000 000
		frå kr 725 000 000 til kr 706 000 000
(NY)	87	Avdrag på tilskudd til Helseplattformen, blir løyvd med	32 000 000
3740		Helsedirektoratet
	5	Helsetjenester til utenlandsboende mv., blir redusert med	6 000 000
		frå kr 72 000 000 til kr 66 000 000
3746		Statens legemiddelverk
	4	Registreringsgebyr, blir redusert med	25 070 000
		frå kr 87 067 000 til kr 61 997 000
3747		Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
	2	Diverse inntekter, blir redusert med	4 300 000
		frå kr 18 837 000 til kr 14 537 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	74	Tilsynsavgift, blir redusert med	3 770 000
		frå kr 3 770 000 til kr 0
	75	Sektoravgift tobakk, blir redusert med	9 100 000
		frå kr 18 952 000 til kr 9 852 000

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.39.02)

Presidenten: Det voteres over resten av I.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Klima- og miljødepartementet, kap. 1429 Riksantikvaren (Innst. 141 S (2023–2024), jf. Prop. 21 S (2023–2024) kap. 1429)

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter, reduseres med	5 000 000
		fra kr 163 110 000 til kr 158 110 000
	22	Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres, økes med	6 000 000
		fra kr 30 366 000 til kr 36 366 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap,kan overføres, reduseres med	2 000 000
		fra kr 145 808 000 til kr 143 808 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres, økes med	1 000 000
		fra kr 62 637 000 til kr 63 637 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Kultur- og likestillingsdepartementet (Innst. 145 S (2023–2024), jf. Prop. 23 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
315		Frivillighetsformål
	61	Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser, reduseres med	255 000 000
		fra kr 255 000 000 til kr 0
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres, økes med	430 000 000
		fra kr 2 068 252 000 til kr 2 498 252 000
	78	Frivillighetstiltak, økes med	133 000 000
		fra kr 26 806 000 til kr 159 806 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, reduseres med	9 246 000
		fra kr 370 808 000 til kr 361 562 000
	86	Idrettstiltak, reduseres med	590 000
		fra kr 37 829 000 til kr 37 239 000
320		Norsk kulturråd
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med	120 000
		fra kr 367 253 000 til kr 367 373 000
322		Bygg og offentlige rom
	01	Driftsutgifter, reduseres med	3 100 000
		fra kr 30 581 000 til kr 27 481 000
323		Musikk og scenekunst
	01	Driftsutgifter, reduseres med	2 400 000
		fra kr 103 997 000 til kr 101 597 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med	16 000 000
		fra kr 67 420 000 til kr 51 420 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner, økes med	13 400 000
		fra kr 2 738 201 000 til kr 2 751 601 000
325		Allmenne kulturformål
	01	Driftsutgifter, reduseres med	3 000 000
		fra kr 78 802 000 til kr 75 802 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med	5 400 000
		fra kr 28 995 000 til kr 23 595 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres, reduseres med	24 200 000
		fra kr 99 991 000 til kr 75 791 000
326		Språk- og bibliotekformål
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med	9 000 000
		fra kr 17 555 000 til kr 26 555 000
328		Museer m.m.
	78	Andre museums- og kulturverntiltak, reduseres med	120 000
		fra kr 89 656 000 til kr 89 536 000
329		Arkivformål
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med	4 000 000
		fra kr 5 077 000 til kr 1 077 000
334		Film- og dataspillformål
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres, reduseres med	3 000 000
		fra kr 20 488 000 til kr 17 488 000
351		Likestilling
	70	Tilskudd til likestilling, økes med	5 481 000
		fra kr 56 822 000 til kr 62 303 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold, økes med	5 519 000
		fra kr 36 556 000 til kr 42 075 000
		Inntekter
3323		Musikk og scenekunst
	02	Billett- og salgsinntekter m.m., reduseres med	16 000 000
		fra kr 31 040 000 til kr 15 040 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	02	Inntekter ved oppdrag, økes med	9 000 000
		fra kr 17 564 000 til kr 26 564 000
3329		Arkivformål
	02	Inntekter ved oppdrag, reduseres med	4 000 000
		fra kr 5 505 000 til kr 1 505 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er

forslagene nr. 1–6, fra Grunde Almeland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslagene nr. 7–8, fra Grunde Almeland på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
forslagene nr. 9–11, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 12–15, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre
forslag nr. 16, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utvikle flere avlastningstilbud for aleneforeldre etter modell fra Rødhette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 69 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.40.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Venstre.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene i rapporten «En barndom for livet» fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, ved å øke barnetrygden, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av trygdeytelser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 90 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre merverdiavgiftsloven slik at § 6-2 gjeninnføres, og at lov eller forskrift endres slik at momsfritak for elektroniske nyhetstjenester betinger at innholdet er rettet mot allmennheten i Norge. Kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses å være rettet mot allmennheten i Norge.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å vurdere om staten skal overta finansieringen av Norsk Hestesenter samt oppgaver knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Regjeringen bes også endre forskriften til fordeling av overskuddet på hestespill, slik at andelen til de som er premissleverandører for spillet, trav- og galoppsporten, opprettholdes og økes.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging i helselovgivningen.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år, inntil ordningen omlegges til en regelstyrt ordning.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for filminsentivordningen. Året opptrappingsplanen oppfylles bes regjeringen fremme forslag om å legge om filminsentivordningen til en regelstyrt ordning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prisjustere omsetningsgrensen for store lotterier med omsetning inntil 360 mill. kroner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket for private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig, på lik linje med Norsk Tipping.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Regjeringen bes vurdere justeringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner for å sikre at flere humanitære organisasjoner igjen kan inkluderes som søknadsberettiget i ordningen. Konkret må det sees på ordlyden om at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som kommer ‘offentlige oppgaver til gode’, jf. forskriften § 3 tredje ledd, bokstav f, og videre at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som det offentlige kan ‘påvirke eller legge føringer for’, jf. § 3 tredje ledd, bokstav e.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken effekt en utvidelse av grensen for skattefradraget, for eksempel en dobling, vil ha for de uavhengige inntektene til frivillige lag og organisasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 2

(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
800		Barne- og familiedepartementet
	1	Driftsutgifter	167 418 000
	21	Spesielle driftsutgifter	10 882 000
	50	Norges forskningsråd	52 821 000
840		Tiltak mot vold og overgrep
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62	31 774 000
	61	Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning	123 250 000
	70	Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1	144 720 000
	73	Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres	39 232 000
841		Samliv og konfliktløsning
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning	13 516 000
	22	Opplæring, forskning, utvikling mv.	6 698 000
	23	Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning	6 001 000
842		Familievern
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70	405 764 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	26 809 000
	70	Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1	265 392 000
843		Adopsjonsstøtte
	70	Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning	7 900 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	913 710 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	25 731 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71	54 581 000
	61	Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71	758 299 000
	62	Utvikling i kommunene	58 740 000
	70	Barne- og ungdomsorganisasjoner	201 318 000
	71	Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62	77 216 000
	79	Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres	12 015 000
847		EUs ungdomsprogram
	1	Driftsutgifter, kan overføres	16 968 000
848		Barneombudet
	1	Driftsutgifter	24 344 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter	256 524 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	21	Spesielle driftsutgifter	53 045 000
	22	Barnesakkyndig kommisjon	15 855 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72	58 029 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 164 000
	61	Utvikling i kommunene	71 264 000
	62	Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23	29 230 000
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv.	41 712 000
	72	Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23	134 945 000
855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 22	4 518 812 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	28 248 000
	22	Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1	3 576 857 000
856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	1	Driftsutgifter	468 235 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Driftsutgifter	651 388 000
	21	Spesielle driftsutgifter	21 846 000
860		Forbrukerrådet
	50	Basisbevilgning	92 340 000
	51	Markedsportaler	32 199 000
862		Stiftelsen Miljømerking i Norge
	70	Driftstilskudd	16 580 000
865		Forbrukerpolitiske tiltak
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50	3 129 000
	50	Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21	8 541 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 21	1 840 000
	79	EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres	7 547 000
868		Forbrukertilsynet
	1	Driftsutgifter	134 849 000
880		Den norske kirke
	70	Rammetilskudd til Den norske kirke	2 567 435 000
	71	Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet	120 143 000
881		Tilskudd til trossamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter	2 301 000
	70	Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning	1 101 231 000
	77	Nasjonaljubileet 2030	9 479 000
	78	Ymse faste tiltak	17 761 000
882		Kirkebygg og gravplasser
	60	Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres	111 497 000
	70	Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser	14 327 000
883		Kirkebevaringsfondet
	1	Driftsutgifter	15 636 000
	70	Driftstilskudd bevaringsstrategi	5 000 000
2530		Foreldrepenger
	70	Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning	24 250 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning	715 000 000
	72	Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning	595 000 000
	73	Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning	41 000 000
2531		Bidragsforskott
	70	Forskott til utbetaling	690 000 000
		Totale utgifter		69 631 357 000
Inntekter
3841		Samliv og konfliktløsning
	1	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag	26 498 000
3842		Familievern
	1	Diverse inntekter	865 000
3847		EUs ungdomsprogram
	1	Tilskudd fra Europakommisjonen	5 964 000
3855		Statlig forvaltning av barnevernet
	1	Diverse inntekter	3 541 000
	2	Barnetrygd	3 959 000
	60	Kommunale egenandeler	2 641 496 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	452 869 000
	60	Kommunale egenandeler	2 700 000
3858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten
	1	Diverse inntekter	568 000
3868		Forbrukertilsynet
	2	Tilskudd	2 745 000
5706		Bidragsforskott
	70	Refusjon fra bidragspliktige	195 000 000
		Totale inntekter		3 336 205 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 842 post 1	kap. 3842 post 1
kap. 847 post 1	kap. 3847 post 1
kap. 855 post 1	kap. 3855 postene 1, 2 og 60
kap. 856 post 1	kap. 3856 post 1
kap. 858 post 1	kap. 3858 post 1
kap. 868 post 1	kap. 3868 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 18 120 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte for barn i alderen 13–23 måneder fra 1. januar 2024 til 31. juli 2024. Fra 1. august til og med 31. desember 2024 kan kontantstøtten utbetales for barn i alderen 13–19 måneder. Satsene fremgår av tabellen under:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke	Kontantstøtte i prosent av full sats	Kontantstøtte per barn per måned
Ikke bruk av barnehageplass	100	7 500
Til og med 8 timer	80	6 000
Fra 9 til og med 16 timer	60	4 500
Fra 17 til og med 24 timer	40	3 000
Fra 25 til og med 32 timer	20	1 500
33 timer eller mer	0	0

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Rammeområde 3

(Kultur og likestilling mv.)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Driftsutgifter	196 369 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 210 000
	78	Tilskudd til priser og konkurranser m.m.	12 730 000
	79	Til disposisjon	16 290 000
315		Frivillighetsformål
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 850 000
	60	Tilskudd til frivilligsentraler	259 250 000
	70	Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner	2 440 000 000
	71	Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner, kan overføres	140 400 000
	73	Tilskudd til studieforbund m.m.	191 000 000
	75	Aktivitetsstøtta	5 378 000
	78	Frivillighetstiltak	31 050 000
	82	Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg	389 800 000
	86	Idrettstiltak	43 000 000
320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Driftsutgifter	210 676 000
	51	Fond for lyd og bilde	52 240 000
	55	Norsk kulturfond	1 003 160 000
	71	Statsstipend	7 000 000
	72	Kunstnerstipend m.m., kan overføres	301 170 000
	73	Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning	180 530 000
	74	Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.	378 495 000
	75	Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.	310 955 000
322		Bygg og offentlige rom
	1	Driftsutgifter	26 073 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	43 610 000
	50	Kunst i offentlige rom	12 500 000
	70	Nasjonale kulturbygg, kan overføres	398 300 000
323		Musikk og scenekunst
	1	Driftsutgifter	105 740 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	70 000 000
	22	Forsvarets musikk	56 230 000
	60	Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge	25 400 000
	70	Musikk- og scenekunstinstitusjoner	2 852 495 000
325		Allmenne kulturformål
	1	Driftsutgifter	72 057 000
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres	31 500 000
	52	Norges forskningsråd	30 510 000
	71	Kultur som næring	21 000 000
	72	Kultursamarbeid i nordområdene	13 530 000
	73	Bodø - Europeisk kulturhovedstad 2024	32 270 000
	75	EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres	140 160 000
	78	Barne- og ungdomstiltak	33 940 000
	82	Nobels Fredssenter	37 500 000
	86	Talentutvikling	55 000 000
326		Språk- og bibliotekformål
	1	Driftsutgifter	817 877 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	18 235 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	60 400 000
	73	Språktiltak	38 550 000
	74	Det Norske Samlaget	23 475 000
	75	Tilskudd til ordboksarbeid	14 650 000
	80	Bibliotek- og litteraturtiltak	102 750 000
327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Driftsutgifter	82 732 000
	21	Spesielle driftsutgifter	4 680 000
	70	Utenlandske krigsgraver i Norge	4 320 000
	71	Tilskudd til regionale pilegrimssentre	9 180 000
328		Museer m.m.
	70	Det nasjonale museumsnettverket	2 523 800 000
	78	Andre museums- og kulturverntiltak	93 305 000
329		Arkivformål
	1	Driftsutgifter	452 315 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	5 270 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	19 500 000
	78	Arkivtiltak	10 210 000
334		Film- og dataspillformål
	1	Driftsutgifter	135 897 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 420 000
	50	Filmfondet	655 000 000
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres	42 000 000
	73	Regionale filmvirksomheter, kan overføres	145 000 000
	75	Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres	21 330 000
	78	Film- og dataspilltiltak	39 265 000
335		Medieformål
	1	Driftsutgifter	62 113 000
	21	Spesielle driftsutgifter	3 980 000
	70	Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting	150 000 000
	71	Mediestøtte	490 030 000
	73	Medietiltak	15 420 000
	74	Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres	23 000 000
	79	Norsk rikskringkasting AS - NRK	7 216 454 000
337		Kompensasjons- og vederlagsordninger
	70	Kompensasjon for kopiering til privat bruk	58 090 000
	71	Vederlagsordninger mv., kan overføres	299 850 000
339		Pengespill, lotterier og stiftelser
	1	Driftsutgifter	101 568 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	6 695 000
350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	1	Driftsutgifter	31 393 000
351		Likestilling
	21	Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	37 440 000
	70	Tilskudd til likestilling	61 030 000
	72	Kjønns- og seksualitetsmangfold	38 155 000
	73	Likestillingssentre	23 470 000
353		Likestillings- og diskrimineringsombudet
	50	Basisbevilgning	53 380 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter	161 243 000
	21	Spesielle driftsutgifter	31 777 000
	22	Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres	32 185 000
	60	Kulturminnekompetanse i kommunene	9 406 000
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres	41 522 000
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres	151 889 000
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres	62 298 000
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres	57 850 000
	74	Tilskudd til fartøyvern, kan overføres	75 120 000
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres	18 552 000
	77	Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres	7 986 000
	79	Tilskudd til verdensarven, kan overføres	56 785 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	132 298 000
		Totale utgifter		25 077 508 000
Inntekter
3300		Kultur- og likestillingsdepartementet
	1	Ymse inntekter	100 000
3320		Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.
	1	Ymse inntekter	4 881 000
3322		Bygg og offentlige rom
	1	Ymse inntekter	155 000
	2	Inntekter ved oppdrag	35 853 000
3323		Musikk og scenekunst
	1	Ymse inntekter	388 000
	2	Billett- og salgsinntekter m.m.	32 405 000
3325		Allmenne kulturformål
	1	Ymse inntekter	2 444 000
3326		Språk- og bibliotekformål
	1	Ymse inntekter	23 672 000
	2	Inntekter ved oppdrag	18 336 000
3327		Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.
	1	Ymse inntekter	34 589 000
	2	Inntekter ved oppdrag	4 620 000
3329		Arkivformål
	1	Ymse inntekter	2 444 000
	2	Inntekter ved oppdrag	5 747 000
3334		Film- og dataspillformål
	1	Ymse inntekter	6 723 000
	2	Inntekter ved oppdrag	7 738 000
3335		Medieformål
	2	Inntekter ved oppdrag	4 101 000
3339		Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
	2	Gebyr - lotterier	8 695 000
	4	Gebyr - stiftelser	220 000
	7	Inntekter ved oppdrag	7 870 000
3350		Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda
	85	Tvangsmulkt	1 000 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter	1 404 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 200 000
		Totale inntekter		207 585 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1	kap. 3300 post 1
kap. 320 post 1	kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1	kap. 3322 post 1
kap. 322 post 21	kap. 3322 post 2
kap. 323 post 1	kap. 3323 post 1
kap. 323 post 21	kap. 3323 post 2
kap. 325 post 1	kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1	kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21	kap. 3326 post 2
kap. 327 post 1	kap. 3327 post 1
kap. 327 post 21	kap. 3327 post 2
kap. 329 post 1	kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21	kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1	kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21	kap. 3334 post 2
kap. 335 post 21	kap. 3335 post 2
kap. 339 post 1	kap. 3339 post 2 og 4
kap. 339 post 1	kap. 5568 post 71
kap. 339 post 21	kap. 3339 post 7

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
322		Bygg og offentlige rom
	50	Kunst i offentlige rom	5,6 mill. kroner
	70	Nasjonale kulturbygg	448,4 mill. kroner
334		Film- og dataspillformål
	72	Insentivordningen for film- og serieproduksjoner	130,0 mill. kroner

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.
2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2024 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1429		Riksantikvaren
	70	Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner	61 mill. kroner
	71	Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap	15 mill. kroner
	72	Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner	10 mill. kroner
	73	Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring	17 mill. kroner
	74	Tilskudd til fartøyvern	10 mill. kroner
	75	Tilskudd til fartøyvernsentrene	1 mill. kroner
	77	Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet	5 mill. kroner
	79	Tilskudd til verdensarven	20 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.08)

Votering i sak nr. 6, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en opptrappingsplan for barnetrygden (Innst. 153 S (2023–2024), jf. Dokument 8:201 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Hege Bae Nyholt satt fram fire forslag på vegne av Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en justering av barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, til samme nivå som for barn mellom 0 og 6 år.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hindrer avkorting av andre ytelser som eksempelvis bidragsforskuddet og stønad til beboere i asylmottak mot barnetrygden.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for videre opptrapping av barnetrygden for alle barn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som skal sørge for en årlig regulering av barnetrygden knyttet til prisvekst.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:201 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en opptrappingsplan for barnetrygden – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 90 stemmer for komiteens innstilling og 6 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 21.45.10)

Presidenten: Det er flere stemmer som ikke er registrert. Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.45.53)

Votering i sak nr. 7, debattert 19. desember 2023

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Barne- og familiedepartementet (Innst. 146 S (2023–2024), jf. Prop. 16 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 vert det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
841		Samliv og konfliktløysing
	21	Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving, blir auka med	1 100 000
		frå kr 12 947 000 til kr 14 047 000
	71	Bidragsforskot, blir redusert med	28 350 000
		frå kr 683 350 000 til kr 655 000 000
843		Adopsjonsstønad
	70	Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving, blir redusert med	3 500 000
		frå kr 9 500 000 til kr 6 000 000
845		Barnetrygd
	70	Tilskot, overslagsløyving, blir redusert med	311 857 000
		frå kr 21 651 857 000 til kr 21 340 000 000
846		Familie- og oppveksttiltak
	61	Tilskot til å inkludere barn og unge, kan nyttast under post 71, blir auka med	9 000 000
		frå kr 694 942 000 til kr 703 942 000
	62	Utvikling i kommunane, blir redusert med	2 300 000
		frå kr 106 740 000 til kr 104 440 000
	79	Tilskot til internasjonalt ungdomssamarbeid m.m., kan overførast, blir redusert med	1 500 000
		frå kr 11 533 000 til kr 10 033 000
853		Barneverns- og helsenemndene
	1	Driftsutgifter, blir auka med	14 000 000
		frå kr 258 890 000 til kr 272 890 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	22	Barnesakkunnig kommisjon, blir redusert med	2 700 000
		frå kr 15 399 000 til kr 12 699 000
	23	Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttast under post 72, blir redusert med	5 500 000
		frå kr 56 412 000 til kr 50 912 000
	72	Tilskot til forsking og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overførast, kan nyttast under post 23, blir auka med	500 000
		frå kr 121 656 000 til kr 122 156 000
855		Statleg forvalting av barnevernet
	1	Driftsutgifter, blir auka med	20 000 000
		frå kr 4 457 101 000 til kr 4 477 101 000
881		Tilskot til trussamfunn m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, blir redusert med	850 000
		frå kr 8 816 000 til kr 7 966 000
	70	Tilskot til trus- og livssynssamfunn, overslagsløyving, blir auka med	19 254 000
		frå kr 1 008 533 000 til kr 1 027 787 000
	78	Ymse faste tiltak, blir auka med	10 850 000
		frå kr 16 571 000 til kr 27 421 000
882		Kyrkjebygg og gravplassar
	60	Rentekompensasjon – kyrkjebygg, kan overførast, blir redusert med	34 744 000
		frå kr 121 516 000 til kr 86 772 000
2530		Foreldrepengar
	70	Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving, blir redusert med	780 000 000
		frå kr 23 600 000 000 til kr 22 820 000 000
	71	Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, blir auka med	27 163 000
		frå kr 707 837 000 til kr 735 000 000
	72	Feriepengar av foreldrepengar, overslagsløyving, blir redusert med	20 000 000
		frå kr 615 000 000 til kr 595 000 000
	73	Foreldrepengar ved adopsjon, overslagsløyving, blir redusert med	10 000 000
		frå kr 40 000 000 til kr 30 000 000
		Inntekter
3841		Samliv og konfliktløysing
	70	Refusjon frå bidragspliktige, blir redusert med	1 000 000
		frå kr 188 000 000 til kr 187 000 000
3856		Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar
	04	Refusjon av ODA-godkjende utgifter, blir redusert med	56 461 000
		frå kr 348 208 000 til kr 291 747 000
	60	Kommunale eigendelar, blir redusert med	900 000
		frå kr 2 700 000 til kr 1 800 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 2, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
forslagene nr. 3 og 4, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i prosjektene knyttet til «dødsveiene» E16 Skaret–Hønefoss og E39 Veibust–Blindheim–Moa.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.46.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i veiprosjektet rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.15)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen holde planlagt fremdrift med forberedende arbeider og anleggsstart for Stad skipstunnel.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Numedalsbanen, inkludert strekningen Flesberg–Rødberg, forblir en del av det nasjonale jernbanenettet og at det legges til rette for drift av veterantog på banen.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
916		Kystverket
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45	1 155 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	36 100 000
	22	Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46	1 050 434 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres	903 778 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1	191 479 000
	46	Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22	21 329 000
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres	77 492 000
	71	Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres	123 950 000
1300		Samferdselsdepartementet
	1	Driftsutgifter	182 900 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	37 000 000
	71	Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.	81 800 000
1301		Forskning og utvikling mv.
	21	Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.	11 900 000
	50	Norges forskningsråd mv., kan overføres	145 200 000
	70	Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser	30 000 000
1310		Flytransport
	70	Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres	1 934 600 000
1313		Luftfartstilsynet
	1	Driftsutgifter	305 500 000
1314		Statens havarikommisjon
	1	Driftsutgifter	99 000 000
1315		Tilskudd til Avinor AS
	71	Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres	2 887 300 000
1320		Statens vegvesen
	1	Driftsutgifter	4 566 100 000
	22	Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30	9 720 700 000
	28	Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres	2 429 600 000
	29	OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30	4 619 000 000
	30	Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66	10 349 700 000
	61	Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene	376 000 000
	64	Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres	22 400 000
	65	Tilskudd til fylkesveier, kan overføres	415 300 000
	66	Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres	23 600 000
	72	Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres	3 284 000 000
	73	Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene	740 000 000
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd til Nye Veier AS	6 507 700 000
1323		Vegtilsynet
	1	Driftsutgifter	20 400 000
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres	337 400 000
	70	Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes	1 240 300 000
	76	Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres	138 100 000
	77	Kjøp av tjenester fra Entur AS	21 300 000
	78	Tettere samarbeid om data	32 300 000
1332		Transport i byområder mv.
	63	Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres	2 571 500 000
	66	Tilskudd til byområder, kan overføres	3 907 900 000
1352		Jernbanedirektoratet
	1	Driftsutgifter	386 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres	144 200 000
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71	5 368 800 000
	71	Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70	8 930 100 000
	73	Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74	17 366 100 000
	74	Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres	10 600 000
	75	Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane	101 000 000
	76	Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren	39 400 000
	77	Tilskudd til godstogselskaper etter ekstremværet «Hans», kan overføres	150 000 000
1354		Statens jernbanetilsyn
	1	Driftsutgifter	109 700 000
1370		Posttjenester
	70	Kjøp av posttjenester, kan overføres	1 680 600 000
1541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70	15 924 000
	60	Bredbåndsutbygging	400 031 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22	34 908 000
1542		Internasjonalt samarbeid
	1	Driftsutgifter	5 100 000
	70	Internasjonale program, kan overføres	476 782 000
1543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Driftsutgifter, kan overføres	260 092 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	16 886 000
	70	Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres	187 992 000
	71	Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres	10 573 000
		Totale utgifter		96 293 850 000
Inntekter
3916		Kystverket
	2	Andre inntekter	11 107 000
4300		Samferdselsdepartementet
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	900 000
4313		Luftfartstilsynet
	1	Gebyrinntekter	175 000 000
4320		Statens vegvesen
	1	Salgsinntekter m.m.	179 900 000
	2	Diverse gebyrer	469 800 000
	3	Refusjoner fra forsikringsselskaper	131 300 000
	4	Billettinntekter fra riksveiferjedriften	688 200 000
4330		Særskilte transporttiltak
	1	Gebyrer	21 300 000
4352		Jernbanedirektoratet
	1	Diverse inntekter	5 900 000
4354		Statens jernbanetilsyn
	1	Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger	15 000 000
4542		Internasjonalt samarbeid
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	3 541 000
4543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Diverse gebyrer	322 000
	70	Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner	583 600 000
5619		Renter av lån til Avinor AS
	80	Renter	4 000 000
		Totale inntekter		2 289 870 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 916 post 1	kap. 3916 post 2
kap. 916 post 22	kap. 5574 post 77
kap. 916 post 45	kap. 3916 post 2
kap. 916 post 46	kap. 5574 post 77

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner under kap. 3916 post 2 til følgende formål under kap. 916 post 30:
- a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget.
- b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 916 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Kystverket fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning under kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser med inntil 1 390 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
916		Kystverket
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg	77,2 mill. kroner
	71	Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner	176 mill. kroner

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1313 post 1	kap. 4313 post 2
kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30	kap. 4320 post 1
kap. 1320 post 28	kap. 4320 post 2
kap. 1320 post 22	kap. 4320 post 3
kap. 1320 post 72	kap. 4320 post 4
kap. 1352 post 1	kap. 4352 post 1
kap. 1354 post 1	kap. 4354 post 1

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1301		Forskning og utvikling mv.
	70	Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser	15 mill. kroner
1320		Statens vegvesen
	64	Utbedring på fylkesveier for tømmertransport	24 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	74	Tilskudd til togmateriell mv.	700 mill. kroner

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

gjennomføre disse tidligere godkjente investeringsprosjektene, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn:	Under kap./post	innenfor endret kostnadsramme på:
E8 Sørbotn–Laukslett	1320/30	3 925 mill. kroner
E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen	1320/30	6 014 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Kostnadsrammen er oppgitt i 2024-kroner. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å pris- og valutakursjustere kostnadsrammen i senere år.

2. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
				2025	2026	2027	2028
1352		Jernbanedirektoratet
	73	Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer	57 300 mill. kroner	15 630 mill. kroner	14 760 mill. kroner	13 890 mill. kroner	13 020 mill. kroner

3. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

Riksveiinvesteringer:

Prosjekter uten kostnadsramme

8 460 mill. kroner

3 810 mill. kroner

4. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for planlegging mv. av prosjekter med kostnadsanslag over 1 000 mill. kroner, men der kostnadsramme ikke er lagt frem for Stortinget inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

1320

Statens vegvesen

Riksveiinvesteringer:

Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv

500 mill. kroner

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

1. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	22	Drift og vedlikehold av riksveier	13 800 mill. kroner	5 450 mill. kroner

2. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd, inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
				2025	2026	2027	2028
1352		Jernbanedirektoratet
	71	Kjøp av infrastrukturtjenester – Drift og vedlikehold	29 470 mill. kroner	8 040 mill. kroner	7 590 mill. kroner	7 140 mill. kroner	6 700 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	72	Tilskudd til riksveiferjedriften	20 400 mill. kroner	3 250 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	70	Kjøp av persontransport med tog	31 700 mill. kroner	5 300 mill. kroner

XII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd til Nye Veier AS	26 000 mill. kroner	6 500 mill. kroner

XIII

Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

XIV

Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 7 600 mill. kroner
b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 12 320 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan gi Statens vegvesen fullmakt knyttet til forpliktelser ved forskutteringer som skal føres opp i statenskapitalregnskap konto 840013 Deposita og avsetninger under Samferdselsdepartementet med motpostering mellomværende med statskassen.

XVI

Endring av bompengetakst

Stortinget samtykker i at gjennomsnittstaksten i Bypakke Ålesund endres fra 19,50 2021-kroner til 14,50 2021-kroner.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.48.24)

Votering i sak nr. 9, debattert 19. desember 2023

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Samferdselsdepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 142 S (2023–2024), jf. Prop. 27 S (2023–2024), Prop. 22 S (2023–2024) kap. 541 og 542 og Prop. 25 S (2023–2024) kap. 916 og romertall III til kap. 916)

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken,
		kan overførast, kan nyttast under post 70, blir redusert med	400 000
		frå kr 26 528 000 til kr 26 128 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22,
		blir auka med	4 340 000
		frå kr 40 275 000 til kr 44 615 000
542		Internasjonalt samarbeid
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	4 800 000
		frå kr 4 851 000 til kr 51 000
	70	Internasjonale program, kan overførast, blir auka med	46 274 000
		frå kr 364 520 000 til kr 410 794 000
916		Kystverket
	1	Driftsutgifter, kan nyttast under post 45,blir auka med	41 672 000
		frå kr 2 261 786 000 til kr 2 303 458 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehald, kan overførast, blir auka med	35 200 000
		frå kr 690 806 000 til kr 726 006 000
	45	Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 1,blir redusert med	42 000 000
		frå kr 203 450 000 til kr 161 450 000
	60	Tilskot til fiskerihamneanlegg, kan overførast,blir redusert med	35 200 000
		frå kr 36 943 000 til kr 1 743 000
	71	Tilskot til effektive og miljøvennlege hamner, kan overførast, blir redusert med	29 500 000
		frå kr 118 988 000 til kr 89 488 000
1300		Samferdselsdepartementet
	70	Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir auka med	4 300 000
		frå kr 30 845 000 til kr 35 145 000
1315		Tilskot til Avinor AS
	71	Tilskot til pålagde oppgåver, kan overførast, blir auka med	23 500 000
		frå kr 1 145 456 000 til kr 1 168 956 000
1320		Statens vegvesen
	22	Drift og vedlikehald av riksvegar, kan overførast, kan nyttast under post
		29 og post 30, blir auka med	62 693 000
		frå kr 10 598 717 000 til kr 10 661 410 000
	72	Tilskot til riksvegferjedrifta, kan overførast, blir redusert med	50 000 000
		frå kr 3 213 809 000 til kr 3 163 809 000
1330		Særskilde transporttiltak
	70	Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes, blir
		redusert med	114 700 000
		frå kr 1 075 000 000 til kr 960 300 000
1352		Jernbanedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter – utgreiingar, kan overførast,
		blir redusert med	20 000 000
		frå kr 138 803 000 til kr 118 803 000
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overførast, kan nyttast under post
		71, blir redusert med	114 100 000
		frå kr 5 318 320 000 til kr 5 204 220 000
	71	Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald, kan nyttast under
		post 70, blir auka med	1 100 000 000
		frå kr 8 011 231 000 til kr 9 111 231 000
	73	Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar, kan nyttast under post 74,
		blir redusert med	1 650 000 000
		frå kr 17 855 913 000 til kr 16 205 913 000
	74	Tilskot til togmateriell mv., kan overførast, blir redusert med	136 397 000
		frå kr 136 397 000 til kr 0
1354		Statens jernbanetilsyn
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	6 000 000
		frå kr 105 694 000 til kr 99 694 000
1370		Posttenester
	70	Kjøp av posttenester, kan overførast, blir auka med	92 300 000
		frå kr 1 366 600 000 til kr 1 458 900 000
Inntekter
4313		Luftfartstilsynet
	1	Gebyrinntekter, blir redusert med	26 500 000
		frå kr 167 600 000 til kr 141 100 000
4330		Særskilde transporttiltak
	1	Gebyr, blir auka med	427 000
		frå kr 20 000 000 til kr 20 427 000
4352		Jernbanedirektoratet
	1	Ymse inntekter, blir auka med	1 000 000
		frå kr 4 500 000 til kr 5 500 000
4354		Statens jernbanetilsyn
	1	Gebyr for tilsyn med tau- og kabelbaner og moroinnretningar,
		blir auka med	2 000 000
		frå kr 14 400 000 til kr 16 400 000

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan føye til stikkordet «kan overførast» på kap. 1301 Forsking og utvikling mv., post 70 Pilotprosjekt for utsleppsfrie anleggsplassar.

III

Tilsegnsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan gi tilsegn om tilskot utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Føremål	Samla ramme
1352		Jernbanedirektoratet
	74	Tilskot til togmateriell mv.	850 mill. kroner

Restverdisikring for eksisterande materiell, oppgraderingar av eksisterande materiell og investeringar i nytt materiell

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

a. gi ein restverdigaranti for bokførte verdiar på inntil 7 820 mill. kroner
b. gi ytterlegare restverdigaranti til oppgraderingar og nyinvesteringar innanfor ei ramme på inntil 14 020 mill. kroner. Det blir lagt til grunn 75 pst. restverdigaranti.

Fullmakt til å nettoføre i statsrekneskapen og postere mot mellomværet med statskassa

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan gi Statens vegvesen fullmakt til å:

1. nettoføre innbetalte midlar frå bompengeselskap og tilskot frå eksterne til riksvegprosjekt på kap. 1320, post 1 Driftsutgifter, post 29 OPS-prosjekt og 30 Riksveginvesteringar. For kap. 1320, post 1 gjeld fullmakta utgifter i samband med utvikling av innkrevingssystem for bompengar.
2. føre i mellomværet med statskassa overskytande bompengar fram til dei blir nytta og blir nettoførte på kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringar.

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.	Post	Nemning	Samla ramme
916		Kystverket
	71	Tilskot til effektive og miljøvennlege hamner	145,7 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 10, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 143 S (2023–2024), jf. Prop. 19 S (2023–2024) unntatt kap. 480, 490, 491 og 3490 samt romertall IV)

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	23	Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med	1 200 000
		fra kr 38 948 000 til kr 40 148 000
410		Domstolene
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 411, post 1, økes med	35 000 000
		fra kr 3 003 525 000 til kr 3 038 525 000
	21	Spesielle driftsutgifter, reduseres med	1 700 000
		fra kr 105 219 000 til kr 103 519 000
	22	Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres,reduseres med	78 000
		fra kr 2 911 000 til kr 2 833 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter, økes med	13 913 000
		fra kr 322 734 000 til kr 336 647 000
430		Kriminalomsorgen
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1, økes med	18 000 000
		fra kr 5 343 822 000 til kr 5 361 822 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med	10 000 000
		fra kr 60 457 000 til kr 70 457 000
432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	1	Driftsutgifter, økes med	3 000 000
		fra kr 234 246 000 til kr 237 246 000
440		Politiet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1, økes med	579 198 000
		fra kr 20 876 612 000 til kr 21 455 810 000
	22	Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med	3 024 000
		fra kr 3 359 000 til kr 335 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, reduseres med	12 060 000
		fra kr 35 543 000 til kr 23 483 000
	25	Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning, reduseres med	15 000 000
		fra kr 267 528 000 til kr 252 528 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med	27 235 000
		fra kr 89 367 000 til kr 62 132 000
	73	Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med	334 800 000
		fra kr 644 490 000 til kr 309 690 000
	74	Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler, reduseres med	1 000 000
		fra kr 2 000 000 til kr 1 000 000
441		Politidirektoratet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, reduseres med	797 000
		fra kr 404 889 000 til kr 404 092 000
443		Påtalemyndigheten i politiet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, reduseres med	2 671 000
		fra kr 1 488 069 000 til kr 1 485 398 000
444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	1	Driftsutgifter, økes med	104 900 000
		fra kr 1 359 739 000 til kr 1 464 639 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter, økes med	25 530 000
		fra kr 1 252 588 000 til kr 1 278 118 000
	21	Spesielle driftsutgifter, økes med	5 700 000
		fra kr 25 473 000 til kr 31 173 000
	22	Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres,økes med	30 000 000
		fra kr 540 394 000 til kr 570 394 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter, reduseres med	6 063 000
		fra kr 930 255 000 til kr 924 192 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med	354 793 000
		fra kr 1 481 998 000 til kr 1 127 205 000
455		Redningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter, økes med	12 000 000
		fra kr 30 567 000 til kr 42 567 000
457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	01	Driftsutgifter, økes med	31 000 000
		fra kr 446 797 000 til kr 477 797 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter, økes med	15 000 000
		fra kr 1 333 475 000 til kr 1 348 475 000
467		Norsk Lovtidend
	1	Driftsutgifter, reduseres med	2 211 000
		fra kr 10 066 000 til kr 7 855 000
469		Vergemålsordningen
	21	Spesielle driftsutgifter, reduseres med	8 000 000
		fra kr 94 209 000 til kr 86 209 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter, reduseres med	175 312 000
		fra kr 815 312 000 til kr 640 000 000
473		Statens sivilrettsforvaltning
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, økes med	60 199 000
		fra kr 439 801 000 til kr 500 000 000
		Inntekter
3410		Domstolene
	1	Rettsgebyr, reduseres med	35 861 000
		fra kr 270 861 000 til kr 235 000 000
	2	Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene, økes med	1 650 000
		fra kr 20 850 000 til kr 22 500 000
	4	Vernesaker jordskiftedomstolene, økes med	407 000
		fra kr 2 426 000 til kr 2 833 000
3430		Kriminalomsorgen
	4	Tilskudd, økes med	18 000 000
		fra kr 2 647 000 til kr 20 647 000
3432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	3	Andre inntekter, økes med	3 000 000
		fra kr 1 173 000 til kr 4 173 000
3440		Politiet
	1	Gebyr – pass og våpen, reduseres med	110 000 000
		fra kr 718 795 000 til kr 608 795 000
	2	Refusjoner mv., reduseres med	70 000 000
		fra kr 222 506 000 til kr 152 506 000
	3	Salgsinntekter, reduseres med	10 000 000
		fra kr 51 651 000 til kr 41 651 000
	4	Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen, reduseres med	1 000 000
		fra kr 4 828 000 til kr 3 828 000
	6	Gebyr – utlendingssaker, reduseres med	106 344 000
		fra kr 412 587 000 til kr 306 243 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål, reduseres med	30 000 000
		fra kr 721 078 000 til kr 691 078 000
	8	Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, reduseres med	22 867 000
		fra kr 102 900 000 til kr 80 033 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Gebyr, reduseres med	8 600 000
		fra kr 128 403 000 til kr 119 803 000
	5	Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett, økes med	30 000 000
		fra kr 514 236 000 til kr 544 236 000
	6	Refusjoner, økes med	12 000 000
		fra kr 7 425 000 til kr 19 425 000
3457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Inntekter, økes med	11 000 000
		fra kr 35 338 000 til kr 46 338 000
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, reduseres med	100 000
		fra kr 2 549 000 til kr 2 449 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med	33 000
		fra kr 53 209 000 til kr 53 242 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med	325 669 000
		fra kr 3 947 065 000 til kr 3 621 396 000
	5	Refusjonsinntekter, økes med	593 000
		fra kr 2 678 000 til kr 3 271 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med	865 000
		fra kr 19 140 000 til kr 18 275 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med	2 223 000
		fra kr 23 783 000 til kr 21 560 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med	168 000
		fra kr 40 284 000 til kr 40 116 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2023 kan starte opp investeringsprosjektet Nye studenthyblar ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund innenfor en kostnadsramme på 447 mill. kroner. Kostnadsrammen er oppgitt i 15.9.2023-kroner. Fullmakt til å forplikte staten utover budsjettåret innenfor kostnadsrammen er lagt til Kommunal- og distriktsdepartementet.

III

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2023 kan starte opp, bestille og forplikte staten utover budsjettåret for brukerutstyrsprosjektet Nye studenthyblar ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund innenfor en kostnadsramme på 30 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er oppgitt i 15.9.2023-kroner. Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over den gitte bevilgningen til skredsikring av Longyearbyen, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementet sitt kap. 480, post 50, jf. Svalbardbudsjettet kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 11, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (Innst. 131 S (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vann- og vindkraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 44,9 pst.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.49.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak og vindkraftanlegg

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.50.29)

Votering i sak nr. 12, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (Innst. 124 L (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 2 LS (2023–2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.51.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:

3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger etter §§ 14-40 til 14-43 av driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen. For driftsmidler som avskrives etter § 14-51 skal satsene i § 14-43 benyttes. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum.

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart etter bokstav a nr. 5 første punktum, skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en metode for å fryse inntektene fra grunnrenteskatt fra vindkraftanlegg, hvor rettsvesenet har konkludert med at konsesjonsvedtaket bryter med menneskerettighetene og vindkraftanlegg som har pågående saker i rettssystemet hvor brudd på menneskerettighetene anføres.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.51.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i skatteloven

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 9-3 syvende ledd skal lyde:

(7) Gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i § 18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Det samme gjelder ved samlet realisasjon av driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c og akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1 for grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet, og ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet.

§ 18-1 første ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft og vindkraft på land i Norge.

§ 18-1 annet ledd ny bokstav e skal lyde:

e. Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.

Ny deloverskrift til §§ 18-2 til 18-8 skal lyde:

Skattlegging av vannkraft

Ny deloverskrift til §§ 18-10 og 18-11 skal lyde:

Skattlegging av landbasert vindkraft

Ny § 18-10 skal lyde:

§ 18-10 Grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg

(1) Eier av vindkraftanlegg skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte vindkraftanlegget. Grunnrenteinntekten fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende ledd. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

(2) Grunnrenteskatt ilegges kraft som er produsert i landbaserte vindkraftanlegg. Skatteplikten omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftanleggets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende. Kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra eventuell hjelpegenerator omfattes ikke av skatteplikten. Beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt av løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte:

a. Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser per time multiplisert med faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak:
- 1. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Forrige punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.
- 2. Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.
- 3. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, verdsettes til kontraktsprisen. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått i perioden 2024 til 2030 med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes i dette nummer kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av avtaler som nevnt i første og annet punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.
b. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i vindkraftproduksjon, tillegges brutto salgsinntekter. For driftsmidler som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler gjelder reglene i §§ 14-44 til 14-46.
c. Driftsstøtte til produksjon av ny vindkraft tillegges brutto salgsinntekter.
d. Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter.
e. Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter.

(3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende fradrag:

a. I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget:
- 1. Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra virksomhet som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget og tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke omfattes av nr. 6 første punktum. Tap ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i forrige punktum fradragsføres etter reglene i §§ 14-44 til 14-46. Det gis ikke fradrag for ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. Det gis heller ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere vindkraftanlegg som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver. Pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon, kan føres til fradrag.
- 2. Eiendomsskatt for vindkraftanlegget.
- 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen beregnes på følgende måte:
  - a. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet.
  - b. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43.
  - c. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter a. og b. multipliseres med 1,4. Samlet grunnlag for avskrivninger kan likevel ikke overstige 85 pst. av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.
  - d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter c. avskrives med like store årlige beløp over fem år.
  Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum.
- 4. I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i anlegget, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden.
- 5. Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden kan føres til fradrag fra tidspunktet den skattepliktige begynner å aktivere investeringskostnader for anlegget for fastsetting av alminnelig inntekt.
- 6. Inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Kostnader til erverv av vindkraftanlegg kan ikke fradras umiddelbart.
b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Grunnlaget for avskrivninger for driftsmidler ervervet før 1. januar 2024 fastsettes på samme måte som i bokstav a nr. 3 a. til c. Driftsmidler som avskrives etter § 14-51 i alminnelig inntektsskatt skal likevel avskrives med samme beløp som i alminnelig inntektsskatt, mens den oppjusterte delen etter bokstav a nr. 3 b. og c. avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.

(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten for vindkraftanlegget blir negativ, skal differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved vindkraftanlegget. Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift.

(5) Ved opphør av driften, med fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av området i samsvar med konsesjon, skal det foretas et inntektsoppgjør for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Dersom årets grunnrenteinntekt, inkludert fremført, negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten fra staten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven.

(6) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et vindkraftanlegg.

(7) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av vindkraftanlegg fastsettes på følgende måte:

a. For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift.
b. Vindkraftanlegg kan realiseres uten beskatning som nevnt i bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom vindkraftanlegget overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt etter fjerde ledd og fremført produksjonsavgift etter § 18-10 femte ledd, på overdragelsestidspunktet, overdras til overtaker.
c. Når vindkraftanlegg overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold.

(8) Av produksjon i vindkraftanlegg med generatorer som har en samlet maksimal installert effekt i henhold til konsesjon under 1 MW, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. For vindkraftanlegg med mer enn fem vindturbiner fastsettes likevel grunnrenteinntekt.

(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Ny § 18-11 skal lyde:

§ 18-11 Avgift på landbasert vindkraft

(1) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt som kan henføres til vindkraftanlegget. Dersom eier av vindkraftanlegget ikke er innehaver av konsesjonen, må eieren av vindkraftanlegget kunne dokumentere at avgiften ikke inngår i fradragsberettiget vederlag til driftsoperatøren. Dersom avgiften overstiger grunnrenteskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag i senere inntektsår med rente som departementet fastsetter i forskrift.

(2) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan ikke fradras i alminnelig inntekt. Forrige punktum gjelder ikke avgift for vindkraftanlegg som den avgiftspliktige ikke eier.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 18-10 fjerde ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Istedenfor fremføring utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt for nye vindkraftanlegg på land når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Endringene under II trer i kraft trer i kraft fra Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3, I § 18-10 tredje ledd bokstav b samt II og III.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 73 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.22)

Presidenten: Det voteres over resten av I.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.41)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 74 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.53.05)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2023

Voteringer