Stortinget - Møte tirsdag den 19. desember 2023

Dato: 19.12.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram 47 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 3–5, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 6, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 9, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 10–14, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 15 og 16, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 17 og 18, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 19 og 20, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslagene nr. 21 og 22, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 23–28, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet og Pasientfokus

  • forslagene nr. 29–41 og 44–46, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 42, fra Seher Aydar på vegne av Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 43, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 47, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Forslagene nr. 33, 37 og 39 er identiske med forslag som ble votert over i finansdebatten den 4. desember, og de vil derfor ikke bli tatt opp til votering i dag, jf. Stortingets forretningsorden § 38 femte ledd første punktum.

Det voteres over forslag nr. 47, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens før FN sitt planlagde høgnivåmøte om antibiotikaresistens hausten 2024.»

Høyre og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 69 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammevilkår, og legge til rette for flere kontorer.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.28.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 42, fra Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle helseforetak har ordninger med egen vikarpool/bemanningsenhet, med fast ansatte vikarer, som har som mål å dekke bemanningsbehovet i helseforetaket.»

Votering:

Forslaget fra Rødt og Pasientfokus ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 29 og 34, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene økes til minst 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 35, 36 og 38, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette et kommunalt forsøksprosjekt i løpet av 2024, der eldre som bor hjemme, får bestille mat levert på døren til selvkost.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 videreføre posten på statsbudsjettet med tilskudd til netto tilvekst av nye heldøgns omsorgsplasser, slik at det vil bli flere plasser, og at kommunene settes i stand til å møte det økte behovet.»

Forslag nr. 38 lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.29.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30, 31 og 41, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å forenkle reglene for markedsføring av vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk og andre lignende mindre helseskadelige produkter.»

Forslag nr. 41 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.05)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32 og 40, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en geriatrisk sengepost i Alta kommune i løpet av 2024.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente ‘Inn på tunet’-gårder som ikke er medlemmer i Inn på tunet Norge SA, kan motta tilskudd etter søknad.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig følgeevaluering av innføring av anbud på blå resept der pasienter og fagmiljøene deltar. Evalueringen bør skje over en periode på tre år. Regjeringen bes legge frem evalueringen for Stortinget på hensiktsmessig måte.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45 og 46, fra Fremskrittspartiet.

Forslag 45 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at legene fortsatt har myndighet til å rekvirere det legemiddelet de anser som best for den enkelte pasient, uten unødvendig byråkrati.»

Forslag 46 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen pasienter tvinges til å bytte legemiddel til anbudsvinner.»

Høyre og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.30.59)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 27, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen skrote forslaget om å innføre anbud på blåreseptområdet som en permanent ordning fra 2024.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en fullverdig fødeavdeling i Alta kommune i løpet av 2024.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25, 26 og 28, fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2024 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere ‘inn på tunet’-tilbud for å sikre forskjellige typer tilbud til personer som har demens, sliter psykisk og/eller med rus.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 overføre finansieringsansvaret for kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) for personer med diabetes type 2 som bruker insulin, fra spesialisthelsetjenesten til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2024.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.31.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å øremerke 10 mill. kroner til Livslosen og arbeidet med å styrke den forebyggende innsatsen mot selvmord.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for etablering av et voksenvaksinasjonsprogram i 2025.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 78 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i 2024 komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon i egenandelstaket.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 80 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.32.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir kutt i døgnplasser i psykiatrien ved Oslo universitetssykehus.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt ble med 76 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Høyre.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om at deler av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten til også å gjelde øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 77 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15 og 16, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen tilskuddsordning for Ønsketransporten, hos Helsedirektoratet, etter modell av tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenhus Norge.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la pasienter få beholde sine opprinnelige medisiner, dersom anbud på blåreseptområdet mot formodning blir innført.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.33.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10, 11 og 13, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at ingen av de nåværende akuttenhetene eller fødetilbudene blir lagt ned i den planlagte omstruktureringsprosessen i Helse Nord.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eldre som mottar hjemmetjenester, får den tannbehandlingen de har krav på.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 80 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag inntil St. Olavs hospital er på normalt aktivitets- og bemanningsnivå og feilrettinger i henhold til Helsetilsynets rapport er gjennomført.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 77 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.34.50)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å endre BPA-ordningen over fra et kommunalt ansvar til en statlig ordning i regi av Nav. Dette må skje uten at noen mister eller står i fare for å miste plass i ordningen.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.11)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ’Den gylne regel’ som sikrer at psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg har større vekst enn somatikken i sykehusene.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere stillinger som nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefjordmor.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres vurderinger av alternativer for avvikling av Helseplattformen dersom St. Olav ikke kan nå normalt aktivitets- og bemanningsnivå innen rimelig tid.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.35.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene opprettholdes på 50 pst. for å sikre effektivitet og kortest mulig ventetider for pasientene.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 63 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene, i nært samarbeid med pasienters fastlege.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet for å redusere de lange helsekøene.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 60 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter som er en del av overgangsordningen etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, som har behov for lengre tid i behandling, sikres god oppfølging fra sitt helseforetak.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.36.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og erfaring fra primærhelseteamene bidrar til videre utvikling av en tverrfaglig fastlegetjeneste til det beste for pasientene.»

Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 15
(Helse)
I

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter

299 351 000

701

Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

378 751 000

60

Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

56 700 000

70

Norsk Helsenett SF

72 244 000

73

Tilskudd til innføring av helseteknologi i kommunal sektor, kan overføres

43 225 000

702

Beredskap

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

36 073 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

4 635 000

72

Kompensasjon til legemiddelgrossister

74 892 000

703

Internasjonalt samarbeid

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

12 813 000

71

Internasjonale organisasjoner

271 917 000

72

Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

22 453 000

704

Norsk helsearkiv

1

Driftsutgifter

70 924 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 498 000

709

Pasient- og brukerombud

1

Driftsutgifter

87 193 000

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

296 402 000

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

221 809 000

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

115 000 000

712

Bioteknologirådet

1

Driftsutgifter

14 040 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

120 362 000

22

Gebyrfinansierte ordninger

33 041 000

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

96 118 000

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

205 504 000

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

22 880 000

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

69 372 000

717

Legemiddeltiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 544 000

70

Tilskudd

71 610 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

20 731 000

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

2 564 629 000

71

Resultatbasert finansiering, kan overføres

646 145 000

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

76 032 508 000

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

26 840 189 000

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

19 922 744 000

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

17 203 337 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

39 062 601 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

4 187 644 000

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 492 468 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

9 981 658 000

81

Protonsenter, kan overføres

212 563 000

82

Investeringslån, kan overføres

9 711 108 000

83

Byggelånsrenter, overslagsbevilgning

1 193 000 000

86

Driftskreditter

6 118 000 000

733

Habilitering og rehabilitering

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

3 832 000

70

Behandlingsreiser til utlandet

116 949 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

3 716 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter

88 589 000

21

Spesielle driftsutgifter

15 942 000

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

3 327 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

468 571 000

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

14 618 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

97 511 000

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 538 891 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

123 091 000

741

Norsk pasientskadeerstatning

1

Driftsutgifter

248 422 000

70

Advokatutgifter

54 780 000

71

Særskilte tilskudd

34 931 000

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

1

Driftsutgifter

188 514 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

16 907 000

745

Folkehelseinstituttet

1

Driftsutgifter

1 488 121 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

173 657 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

14 856 000

746

Direktoratet for medisinske produkter

1

Driftsutgifter

429 548 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

44 434 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter

172 686 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14 908 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

5 350 000

748

Statens helsetilsyn

1

Driftsutgifter

184 385 000

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

1

Driftsutgifter

44 226 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

149 871 000

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

10 410 000

61

Vertskommuner

807 853 000

63

Investeringstilskudd - rehabilitering, kan overføres, kan nyttes under post 69

1 980 235 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag

916 600 000

67

Utviklingstiltak

90 767 000

68

Kompetanse og innovasjon

455 440 000

69

Investeringstilskudd - netto tilvekst, kan overføres

479 530 000

71

Frivillig arbeid mv.

29 784 000

72

Landsbystiftelsen

96 365 000

73

Særlige omsorgsbehov

51 359 000

75

Andre kompetansetiltak

15 786 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

157 868 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

216 111 000

60

Forebyggende helsetjenester

481 355 000

61

Vertskommunetilskudd -Tjenester til innsatte og internerte

217 202 000

63

Allmennlegetjenester

715 802 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

93 869 000

73

Seksuell helse, kan overføres

66 267 000

74

Stiftelsen Amathea

20 779 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

217 811 000

60

Kommunale tjenester, kan overføres

363 697 000

62

Rusarbeid, kan overføres

469 953 000

71

Brukere og pårørende, kan overføres

168 931 000

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

582 957 000

73

Utviklingstiltak mv.

161 930 000

74

Kompetansesentre, kan overføres

388 119 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

299 329 000

770

Tannhelsetjenester

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

37 321 000

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

429 405 000

780

Forskning

50

Norges forskningsråd mv.

413 114 000

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79

16 653 000

79

Tilskudd, kan nyttes under post 21

56 819 000

783

Personell

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

35 049 000

61

Tilskudd til kommuner

243 714 000

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

47 295 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp

2 932 000 000

71

Psykologhjelp

467 000 000

72

Tannbehandling

2 890 000 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt

1 280 600 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

13 875 500 000

71

Legeerklæringer

20 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell

2 350 000 000

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak

8 390 200 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

545 000 000

70

Allmennlegehjelp

7 235 200 000

71

Fysioterapi, kan nyttes under post 62

1 637 900 000

72

Jordmorhjelp

90 000 000

73

Kiropraktorbehandling

135 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling

326 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land

13 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv.

480 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

321 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag

268 000 000

Totale utgifter

277 739 188 000

Inntekter

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

3

Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet

200 000 000

3704

Norsk helsearkiv

2

Diverse inntekter

3 380 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg

224 486 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter

12 713 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån

463 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

838 000 000

87

Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

227 000 000

3740

Helsedirektoratet

2

Diverse inntekter

22 644 000

4

Gebyrinntekter

42 857 000

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

76 000 000

3741

Norsk pasientskadeerstatning

2

Diverse inntekter

7 633 000

50

Premie fra private

26 018 000

3742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

50

Premie fra private

2 380 000

3745

Folkehelseinstituttet

2

Diverse inntekter

214 879 000

3746

Direktoratet for medisinske produkter

2

Diverse inntekter

38 455 000

4

Registreringsgebyr

90 898 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter

14 476 000

4

Gebyrinntekter

42 354 000

3748

Statens helsetilsyn

2

Diverse inntekter

1 044 000

Totale inntekter

2 548 217 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 704 post 21

kap. 3704 post 2

kap. 710 post 22

kap. 3710 post 3

kap. 714 post 22

kap. 3714 post 4

kap. 740 postene 1 og 21

kap. 3740 postene 2 og 4

kap. 741 post 1

kap. 3741 postene 2 og 50

kap. 742 post 1

kap. 3742 post 50

kap. 745 post 1

kap. 3710 post 3

kap. 745 post 1

kap. 3714 post 4

kap. 745 postene 1 og 21

kap. 3745 post 2

kap. 746 postene 1 og 21

kap. 3746 post 2 og 4

kap. 746 post 1

kap. 5572 post 74

kap. 747 postene 1 og 21

kap. 3747 postene 2 og 4

kap. 748 post 1

kap. 3748 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

710

Vaksiner mv.

21

Spesielle driftsutgifter

290 mill. kroner

22

Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

130 mill. kroner

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

761

Omsorgstjeneste

63

Investeringstilskudd – rehabilitering

4 707,6 mill. kroner

79

Andre tilskudd

1,0 mill. kroner

V
Investeringslån og driftskredittramme til regionale helseforetak

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 aktiverer investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak i statens kapitalregnskap.

VI
Oppgjørsordninger under Helfo (nettoføring)

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 i tilknytning til oppgjørsordninger som forvaltes av Helfo, kan føre utgifter og inntekter uten bevilgninger over kap. 740 Helsedirektoratet på følgende poster:

  • post 60 Oppgjørsordning gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

  • post 61 Oppgjørsordning covid-19-vaksinering

  • post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land

  • post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

  • post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

  • post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Netto mellomregning føres ved årets slutt i kapitalregnskapet for hver av ordningene.

VII
Fullmakt til føring mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet kan gi Folkehelseinstituttet fullmakt til regnskapsføring av legemiddeldetaljistavgiften mot mellomværendet med statskassen.

VIII
Fullmakt til å donere eller kassere koronavaksiner

Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2024 får fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.

IX
Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 328, 18. desember 2020, oppheves.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.37.49)

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.

II

Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av rett til tannbehandling for personer som tidligere har vært rusavhengig, slik at tannhelseproblemer som skyldes tidligere rusavhengighet, blir utbedret og en akseptabel tannhelsetilstand gjenopprettes. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte, og senest i budsjettet for 2025.

III

Stortinget ber regjeringen om at det gjennomføres en forsvarlig utredning og åpen høring før innføring av anbud på blå resept innføres som en permanent ordning.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.38.23)

Votering i sak nr. 2, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Helse- og omsorgsdepartementet (Innst. 144 S (2023–2024), jf. Prop. 18 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram ett forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75,økes med

2 370 500 000

fra kr 2 490 706 000 til kr 4 861 206 000»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling I kapittel 732 post 70.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70, blir auka med

7 300 000

frå kr 245 356 000 til kr 252 656 000

703

Internasjonalt samarbeid

71

Internasjonale organisasjoner, blir auka med

118 170 000

frå kr 145 917 000 til kr 264 087 000

710

Vaksiner mv.

22

Salgs- og beredskapsprodukter mm., kan overførast, blir redusert med

7 800 000

frå kr 256 202 000 til kr 248 402 000

23

Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overførast, blir redusert med

690 517 000

frå kr 1 103 857 000 til kr 413 340 000

714

Folkehelse

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under postene 70, 74 og 79, blir redusert med

2 000 000

frå kr 104 398 000 til kr 102 398 000

22

Gebyrfinansierte ordninger, blir redusert med

13 350 000

frå kr 27 400 000 til kr 14 050 000

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, blir redusert med

3 000 000

frå kr 23 048 000 til kr 20 048 000

70

Særskilte tilskudd, kan overførast, kan nyttast under postene 72, 73, 74 og 75, blir auka med

370 500 000

frå kr 2 490 706 000 til kr 2 861 206 000

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsløyving, blir redusert med

92 300 000

frå kr 37 275 384 000 til kr 37 183 084 000

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsløyving, blir auka med

179 700 000

frå kr 3 790 289 000 til kr 3 969 989 000

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsløyving, blir auka med

594 000 000

frå kr 8 955 988 000 til kr 9 549 988 000

83

Byggelånsrenter, overslagsløyving, blir auka med

455 000 000

frå kr 595 000 000 til kr 1 050 000 000

86

Driftskreditter, blir auka med

1 287 000 000

frå kr 8 138 000 000 til kr 9 425 000 000

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

1

Driftsutgifter, blir auka med

8 000 000

frå kr 87 321 000 til kr 95 321 000

21

Spesielle driftsutgifter, blir redusert med

750 000

frå kr 15 447 000 til kr 14 697 000

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, blir auka med

21 600 000

frå kr 315 417 000 til kr 337 017 000

737

Historiske pensjonskostnader

70

Tilskudd, overslagsløyving, blir redusert med

21 650 000

frå kr 93 608 000 til kr 71 958 000

747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

1

Driftsutgifter, blir redusert med

4 300 000

frå kr 158 165 000 til kr 153 865 000

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 79, blir redusert med

2 000 000

frå kr 188 035 000 til kr 186 035 000

64

Kompensasjon for renter og avdrag, blir redusert med

35 400 000

frå kr 938 400 000 til kr 903 000 000

68

Kompetanse og innovasjon, blir redusert med

8 400 000

frå kr 415 899 000 til kr 407 499 000

73

Særlige omsorgsbehov, blir redusert med

1 500 000

frå kr 49 303 000 til kr 47 803 000

79

Andre tilskudd, kan nyttast under post 21, blir redusert med

1 000 000

frå kr 156 349 000 til kr 155 349 000

762

Primærhelsetjeneste

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 70, blir auka med

4 000 000

frå kr 220 469 000 til kr 224 469 000

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 72, blir redusert med

27 000 000

frå kr 192 604 000 til kr 165 604 000

60

Kommunale tjenester, kan overførast, blir redusert med

67 000 000

frå kr 355 302 000 til kr 288 302 000

75

Vold og traumatisk stress, kan overførast, blir redusert med

4 800 000

frå kr 282 706 000 til kr 277 906 000

770

Tannhelsetjenester

70

Tilskudd, kan overførast, kan nyttast under post 21, blir redusert med

34 800 000

frå kr 400 276 000 til kr 365 476 000

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

70

Spesialisthjelp, blir auka med

150 000 000

frå kr 2 610 000 000 til kr 2 760 000 000

71

Psykologhjelp, blir auka med

17 000 000

frå kr 419 000 000 til kr 436 000 000

72

Tannbehandling, blir auka med

35 534 000

frå kr 2 634 466 000 til kr 2 670 000 000

76

Private laboratorier og røntgeninstitutt, blir redusert med

40 599 000

frå kr 1 225 599 000 til kr 1 185 000 000

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler, blir auka med

2 500 000

frå kr 12 897 500 000 til kr 12 900 000 000

71

Legeerklæringer, blir redusert med

3 000 000

frå kr 19 000 000 til kr 16 000 000

72

Medisinsk forbruksmateriell, blir auka med

20 000 000

frå kr 2 220 000 000 til kr 2 240 000 000

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak, blir auka med

114 900 000

frå kr 8 035 100 000 til kr 8 150 000 000

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

62

Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttast under post 71, blir auka med

76 000 000

frå kr 484 000 000 til kr 560 000 000

70

Allmennlegehjelp, blir auka med

369 800 000

frå kr 6 541 700 000 til kr 6 911 500 000

71

Fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med

123 500 000

frå kr 1 450 000 000 til kr 1 573 500 000

72

Jordmorhjelp, blir auka med

5 000 000

frå kr 82 000 000 til kr 87 000 000

73

Kiropraktorbehandling, blir auka med

8 000 000

frå kr 214 000 000 til kr 222 000 000

75

Logopedisk og ortoptisk behandling, blir auka med

19 000 000

frå kr 280 000 000 til kr 299 000 000

2756

Andre helsetjenester

70

Helsetjenester i annet EØS-land, blir redusert med

8 320 000

frå kr 15 320 000 til kr 7 000 000

71

Helsetjenester i utlandet mv., blir auka med

30 282 000

frå kr 409 718 000 til kr 440 000 000

72

Helsetjenester til utenlandsboende mv., blir auka med

59 126 000

frå kr 280 874 000 til kr 340 000 000

2790

Andre helsetiltak

70

Bidrag, blir auka med

5 949 000

frå kr 244 051 000 til kr 250 000 000

Inntekter

3700

Helse- og omsorgsdepartementet

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente midler, blir redusert med

37 500 000

frå kr 200 000 000 til kr 162 500 000

3701

E-helse, helseregistre mv.

(NY)

3

Tilbakebetaling fra Felles kommunal journal interim AS, blir løyvd med

38 000 000

3710

Vaksiner mv.

3

Vaksinesalg, blir auka med

10 800 000

frå kr 244 186 000 til kr 254 986 000

3714

Folkehelse

4

Gebyrinntekter, blir redusert med

8 150 000

frå kr 11 040 000 til kr 2 890 000

3732

Regionale helseforetak

80

Renter på investeringslån, blir redusert med

11 000 000

frå kr 326 000 000 til kr 315 000 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008, blir redusert med

19 000 000

frå kr 725 000 000 til kr 706 000 000

(NY)

87

Avdrag på tilskudd til Helseplattformen, blir løyvd med

32 000 000

3740

Helsedirektoratet

5

Helsetjenester til utenlandsboende mv., blir redusert med

6 000 000

frå kr 72 000 000 til kr 66 000 000

3746

Statens legemiddelverk

4

Registreringsgebyr, blir redusert med

25 070 000

frå kr 87 067 000 til kr 61 997 000

3747

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

2

Diverse inntekter, blir redusert med

4 300 000

frå kr 18 837 000 til kr 14 537 000

5572

Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

74

Tilsynsavgift, blir redusert med

3 770 000

frå kr 3 770 000 til kr 0

75

Sektoravgift tobakk, blir redusert med

9 100 000

frå kr 18 952 000 til kr 9 852 000

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.39.02)

Presidenten: Det voteres over resten av I.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Klima- og miljødepartementet, kap. 1429 Riksantikvaren (Innst. 141 S (2023–2024), jf. Prop. 21 S (2023–2024) kap. 1429)

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter, reduseres med

5 000 000

fra kr 163 110 000 til kr 158 110 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning,kan overføres, økes med

6 000 000

fra kr 30 366 000 til kr 36 366 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap,kan overføres, reduseres med

2 000 000

fra kr 145 808 000 til kr 143 808 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,kan overføres, økes med

1 000 000

fra kr 62 637 000 til kr 63 637 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2023 under Kultur- og likestillingsdepartementet (Innst. 145 S (2023–2024), jf. Prop. 23 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

315

Frivillighetsformål

61

Midlertidig tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som følge av ekstraordinære strømpriser, reduseres med

255 000 000

fra kr 255 000 000 til kr 0

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres, økes med

430 000 000

fra kr 2 068 252 000 til kr 2 498 252 000

78

Frivillighetstiltak, økes med

133 000 000

fra kr 26 806 000 til kr 159 806 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, reduseres med

9 246 000

fra kr 370 808 000 til kr 361 562 000

86

Idrettstiltak, reduseres med

590 000

fra kr 37 829 000 til kr 37 239 000

320

Norsk kulturråd

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m., økes med

120 000

fra kr 367 253 000 til kr 367 373 000

322

Bygg og offentlige rom

01

Driftsutgifter, reduseres med

3 100 000

fra kr 30 581 000 til kr 27 481 000

323

Musikk og scenekunst

01

Driftsutgifter, reduseres med

2 400 000

fra kr 103 997 000 til kr 101 597 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

16 000 000

fra kr 67 420 000 til kr 51 420 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner, økes med

13 400 000

fra kr 2 738 201 000 til kr 2 751 601 000

325

Allmenne kulturformål

01

Driftsutgifter, reduseres med

3 000 000

fra kr 78 802 000 til kr 75 802 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

5 400 000

fra kr 28 995 000 til kr 23 595 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres, reduseres med

24 200 000

fra kr 99 991 000 til kr 75 791 000

326

Språk- og bibliotekformål

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, økes med

9 000 000

fra kr 17 555 000 til kr 26 555 000

328

Museer m.m.

78

Andre museums- og kulturverntiltak, reduseres med

120 000

fra kr 89 656 000 til kr 89 536 000

329

Arkivformål

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, reduseres med

4 000 000

fra kr 5 077 000 til kr 1 077 000

334

Film- og dataspillformål

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres, reduseres med

3 000 000

fra kr 20 488 000 til kr 17 488 000

351

Likestilling

70

Tilskudd til likestilling, økes med

5 481 000

fra kr 56 822 000 til kr 62 303 000

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold, økes med

5 519 000

fra kr 36 556 000 til kr 42 075 000

Inntekter

3323

Musikk og scenekunst

02

Billett- og salgsinntekter m.m., reduseres med

16 000 000

fra kr 31 040 000 til kr 15 040 000

3326

Språk- og bibliotekformål

02

Inntekter ved oppdrag, økes med

9 000 000

fra kr 17 564 000 til kr 26 564 000

3329

Arkivformål

02

Inntekter ved oppdrag, reduseres med

4 000 000

fra kr 5 505 000 til kr 1 505 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 5, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3) (Innst. 14 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Grunde Almeland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 7–8, fra Grunde Almeland på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 9–11, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 12–15, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

  • forslag nr. 16, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utvikle flere avlastningstilbud for aleneforeldre etter modell fra Rødhette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 69 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.40.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Venstre.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene i rapporten «En barndom for livet» fra ekspertgruppen om barn i fattige familier, ved å øke barnetrygden, skattlegge den og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere av trygdeytelser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 94 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fars uttaksrett av foreldrepenger ikke påvirkes av aktivitetskrav til mor.»

Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 89 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 90 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.41)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre merverdiavgiftsloven slik at § 6-2 gjeninnføres, og at lov eller forskrift endres slik at momsfritak for elektroniske nyhetstjenester betinger at innholdet er rettet mot allmennheten i Norge. Kriteriet bør avgrenses negativt i den forstand at det klargjøres at internasjonalt produserte nyhetstjenester som sendes med samme innhold i en rekke land, ikke i tilstrekkelig grad vil anses å være rettet mot allmennheten i Norge.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å vurdere om staten skal overta finansieringen av Norsk Hestesenter samt oppgaver knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Regjeringen bes også endre forskriften til fordeling av overskuddet på hestespill, slik at andelen til de som er premissleverandører for spillet, trav- og galoppsporten, opprettholdes og økes.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.41.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging i helselovgivningen.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.15)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år, inntil ordningen omlegges til en regelstyrt ordning.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for filminsentivordningen. Året opptrappingsplanen oppfylles bes regjeringen fremme forslag om å legge om filminsentivordningen til en regelstyrt ordning.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.42.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetsrommet, innenfor enerettsmodellens og EØS-rettens rammer, for heving av lotterienes omsetningstak, sammenslåing av tillatelser og fjerning av utløpsdato på lotteritillatelser.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prisjustere omsetningsgrensen for store lotterier med omsetning inntil 360 mill. kroner.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige endringer i regelverket for private lotterier for å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon så snart som praktisk mulig, på lik linje med Norsk Tipping.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 60 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Regjeringen bes vurdere justeringer i forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner for å sikre at flere humanitære organisasjoner igjen kan inkluderes som søknadsberettiget i ordningen. Konkret må det sees på ordlyden om at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som kommer ‘offentlige oppgaver til gode’, jf. forskriften § 3 tredje ledd, bokstav f, og videre at det ikke gis kompensasjon til virksomhet som det offentlige kan ‘påvirke eller legge føringer for’, jf. § 3 tredje ledd, bokstav e.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilken effekt en utvidelse av grensen for skattefradraget, for eksempel en dobling, vil ha for de uavhengige inntektene til frivillige lag og organisasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.43.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 2
(Familie, forbruker, kirke og trossamfunn)
I

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

167 418 000

21

Spesielle driftsutgifter

10 882 000

50

Norges forskningsråd

52 821 000

840

Tiltak mot vold og overgrep

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846, post 62

31 774 000

61

Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

123 250 000

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21 og post 61 og kap. 858, post 1

144 720 000

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

39 232 000

841

Samliv og konfliktløsning

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

13 516 000

22

Opplæring, forskning, utvikling mv.

6 698 000

23

Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

6 001 000

842

Familievern

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

405 764 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

26 809 000

70

Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

265 392 000

843

Adopsjonsstøtte

70

Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

7 900 000

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

913 710 000

845

Barnetrygd

70

Tilskudd, overslagsbevilgning

25 731 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

54 581 000

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge, kan nyttes under post 71

758 299 000

62

Utvikling i kommunene

58 740 000

70

Barne- og ungdomsorganisasjoner

201 318 000

71

Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 og post 62

77 216 000

79

Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres

12 015 000

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter, kan overføres

16 968 000

848

Barneombudet

1

Driftsutgifter

24 344 000

853

Barneverns- og helsenemndene

1

Driftsutgifter

256 524 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter

53 045 000

22

Barnesakkyndig kommisjon

15 855 000

23

Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttes under post 72

58 029 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 164 000

61

Utvikling i kommunene

71 264 000

62

Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 23

29 230 000

71

Utvikling og opplysningsarbeid mv.

41 712 000

72

Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overføres, kan nyttes under post 23

134 945 000

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 22

4 518 812 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

28 248 000

22

Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

3 576 857 000

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

468 235 000

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

651 388 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 846 000

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

92 340 000

51

Markedsportaler

32 199 000

862

Stiftelsen Miljømerking i Norge

70

Driftstilskudd

16 580 000

865

Forbrukerpolitiske tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50

3 129 000

50

Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21

8 541 000

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

1 840 000

79

EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

7 547 000

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

134 849 000

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 567 435 000

71

Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet

120 143 000

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter

2 301 000

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

1 101 231 000

77

Nasjonaljubileet 2030

9 479 000

78

Ymse faste tiltak

17 761 000

882

Kirkebygg og gravplasser

60

Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

111 497 000

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

14 327 000

883

Kirkebevaringsfondet

1

Driftsutgifter

15 636 000

70

Driftstilskudd bevaringsstrategi

5 000 000

2530

Foreldrepenger

70

Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

24 250 000 000

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

715 000 000

72

Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

595 000 000

73

Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

41 000 000

2531

Bidragsforskott

70

Forskott til utbetaling

690 000 000

Totale utgifter

69 631 357 000

Inntekter

3841

Samliv og konfliktløsning

1

Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

26 498 000

3842

Familievern

1

Diverse inntekter

865 000

3847

EUs ungdomsprogram

1

Tilskudd fra Europakommisjonen

5 964 000

3855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Diverse inntekter

3 541 000

2

Barnetrygd

3 959 000

60

Kommunale egenandeler

2 641 496 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

452 869 000

60

Kommunale egenandeler

2 700 000

3858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Diverse inntekter

568 000

3868

Forbrukertilsynet

2

Tilskudd

2 745 000

5706

Bidragsforskott

70

Refusjon fra bidragspliktige

195 000 000

Totale inntekter

3 336 205 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 842 post 1

kap. 3842 post 1

kap. 847 post 1

kap. 3847 post 1

kap. 855 post 1

kap. 3855 postene 1, 2 og 60

kap. 856 post 1

kap. 3856 post 1

kap. 858 post 1

kap. 3858 post 1

kap. 868 post 1

kap. 3868 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2024 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2024 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 18 120 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV
Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte for barn i alderen 13–23 måneder fra 1. januar 2024 til 31. juli 2024. Fra 1. august til og med 31. desember 2024 kan kontantstøtten utbetales for barn i alderen 13–19 måneder. Satsene fremgår av tabellen under:

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn per måned

Ikke bruk av barnehageplass

100

7 500

Til og med 8 timer

80

6 000

Fra 9 til og med 16 timer

60

4 500

Fra 17 til og med 24 timer

40

3 000

Fra 25 til og med 32 timer

20

1 500

33 timer eller mer

0

0

V
Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2024 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

B.
Rammeområde 3
(Kultur og likestilling mv.)
I

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

196 369 000

21

Spesielle driftsutgifter

1 210 000

78

Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

12 730 000

79

Til disposisjon

16 290 000

315

Frivillighetsformål

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

10 850 000

60

Tilskudd til frivilligsentraler

259 250 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

2 440 000 000

71

Strømstøtteordning for frivillige organisasjoner, kan overføres

140 400 000

73

Tilskudd til studieforbund m.m.

191 000 000

75

Aktivitetsstøtta

5 378 000

78

Frivillighetstiltak

31 050 000

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

389 800 000

86

Idrettstiltak

43 000 000

320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

1

Driftsutgifter

210 676 000

51

Fond for lyd og bilde

52 240 000

55

Norsk kulturfond

1 003 160 000

71

Statsstipend

7 000 000

72

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

301 170 000

73

Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

180 530 000

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

378 495 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

310 955 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

26 073 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

43 610 000

50

Kunst i offentlige rom

12 500 000

70

Nasjonale kulturbygg, kan overføres

398 300 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter

105 740 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

70 000 000

22

Forsvarets musikk

56 230 000

60

Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

25 400 000

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 852 495 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter

72 057 000

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

31 500 000

52

Norges forskningsråd

30 510 000

71

Kultur som næring

21 000 000

72

Kultursamarbeid i nordområdene

13 530 000

73

Bodø - Europeisk kulturhovedstad 2024

32 270 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

140 160 000

78

Barne- og ungdomstiltak

33 940 000

82

Nobels Fredssenter

37 500 000

86

Talentutvikling

55 000 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter

817 877 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 235 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

60 400 000

73

Språktiltak

38 550 000

74

Det Norske Samlaget

23 475 000

75

Tilskudd til ordboksarbeid

14 650 000

80

Bibliotek- og litteraturtiltak

102 750 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter

82 732 000

21

Spesielle driftsutgifter

4 680 000

70

Utenlandske krigsgraver i Norge

4 320 000

71

Tilskudd til regionale pilegrimssentre

9 180 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 523 800 000

78

Andre museums- og kulturverntiltak

93 305 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

452 315 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

5 270 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 500 000

78

Arkivtiltak

10 210 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter

135 897 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

7 420 000

50

Filmfondet

655 000 000

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, kan overføres

42 000 000

73

Regionale filmvirksomheter, kan overføres

145 000 000

75

Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

21 330 000

78

Film- og dataspilltiltak

39 265 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter

62 113 000

21

Spesielle driftsutgifter

3 980 000

70

Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

150 000 000

71

Mediestøtte

490 030 000

73

Medietiltak

15 420 000

74

Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

23 000 000

79

Norsk rikskringkasting AS - NRK

7 216 454 000

337

Kompensasjons- og vederlagsordninger

70

Kompensasjon for kopiering til privat bruk

58 090 000

71

Vederlagsordninger mv., kan overføres

299 850 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

101 568 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6 695 000

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter

31 393 000

351

Likestilling

21

Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

37 440 000

70

Tilskudd til likestilling

61 030 000

72

Kjønns- og seksualitetsmangfold

38 155 000

73

Likestillingssentre

23 470 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning

53 380 000

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

161 243 000

21

Spesielle driftsutgifter

31 777 000

22

Flerårige prosjekter kulturminneforvaltning, kan overføres

32 185 000

60

Kulturminnekompetanse i kommunene

9 406 000

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

41 522 000

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap, kan overføres

151 889 000

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

62 298 000

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

57 850 000

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

75 120 000

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

18 552 000

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

7 986 000

79

Tilskudd til verdensarven, kan overføres

56 785 000

1432

Norsk kulturminnefond

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

132 298 000

Totale utgifter

25 077 508 000

Inntekter

3300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Ymse inntekter

100 000

3320

Kulturdirektoratet og Kulturrådet m.m.

1

Ymse inntekter

4 881 000

3322

Bygg og offentlige rom

1

Ymse inntekter

155 000

2

Inntekter ved oppdrag

35 853 000

3323

Musikk og scenekunst

1

Ymse inntekter

388 000

2

Billett- og salgsinntekter m.m.

32 405 000

3325

Allmenne kulturformål

1

Ymse inntekter

2 444 000

3326

Språk- og bibliotekformål

1

Ymse inntekter

23 672 000

2

Inntekter ved oppdrag

18 336 000

3327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Ymse inntekter

34 589 000

2

Inntekter ved oppdrag

4 620 000

3329

Arkivformål

1

Ymse inntekter

2 444 000

2

Inntekter ved oppdrag

5 747 000

3334

Film- og dataspillformål

1

Ymse inntekter

6 723 000

2

Inntekter ved oppdrag

7 738 000

3335

Medieformål

2

Inntekter ved oppdrag

4 101 000

3339

Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

2

Gebyr - lotterier

8 695 000

4

Gebyr - stiftelser

220 000

7

Inntekter ved oppdrag

7 870 000

3350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

85

Tvangsmulkt

1 000 000

4429

Riksantikvaren

2

Refusjoner og diverse inntekter

1 404 000

9

Internasjonale oppdrag

4 200 000

Totale inntekter

207 585 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 300 post 1

kap. 3300 post 1

kap. 320 post 1

kap. 3320 postene 1 og 3

kap. 322 post 1

kap. 3322 post 1

kap. 322 post 21

kap. 3322 post 2

kap. 323 post 1

kap. 3323 post 1

kap. 323 post 21

kap. 3323 post 2

kap. 325 post 1

kap. 3325 post 1

kap. 326 post 1

kap. 3326 post 1

kap. 326 post 21

kap. 3326 post 2

kap. 327 post 1

kap. 3327 post 1

kap. 327 post 21

kap. 3327 post 2

kap. 329 post 1

kap. 3329 post 1

kap. 329 post 21

kap. 3329 post 2

kap. 334 post 1

kap. 3334 post 1

kap. 334 post 21

kap. 3334 post 2

kap. 335 post 21

kap. 3335 post 2

kap. 339 post 1

kap. 3339 post 2 og 4

kap. 339 post 1

kap. 5568 post 71

kap. 339 post 21

kap. 3339 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

322

Bygg og offentlige rom

50

Kunst i offentlige rom

5,6 mill. kroner

70

Nasjonale kulturbygg

448,4 mill. kroner

334

Film- og dataspillformål

72

Insentivordningen for film- og serieproduksjoner

130,0 mill. kroner

IV
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

  • 1. det ordinære offentlige driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

  • 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera og Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

V
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2024 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1429 post 1

kap. 4429 postene 2 og 9

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1429

Riksantikvaren

70

Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

61 mill. kroner

71

Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljøer og kulturlandskap

15 mill. kroner

72

Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

10 mill. kroner

73

Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring

17 mill. kroner

74

Tilskudd til fartøyvern

10 mill. kroner

75

Tilskudd til fartøyvernsentrene

1 mill. kroner

77

Tilskudd til verdiskapningsarbeid på kulturminneområdet

5 mill. kroner

79

Tilskudd til verdensarven

20 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.08)

Votering i sak nr. 6, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en opptrappingsplan for barnetrygden (Innst. 153 S (2023–2024), jf. Dokument 8:201 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Hege Bae Nyholt satt fram fire forslag på vegne av Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om en justering av barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, til samme nivå som for barn mellom 0 og 6 år.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hindrer avkorting av andre ytelser som eksempelvis bidragsforskuddet og stønad til beboere i asylmottak mot barnetrygden.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for videre opptrapping av barnetrygden for alle barn.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som skal sørge for en årlig regulering av barnetrygden knyttet til prisvekst.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 94 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.44.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:201 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om en opptrappingsplan for barnetrygden – vedtas ikke.

Presidenten: Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 90 stemmer for komiteens innstilling og 6 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 21.45.10)

Presidenten: Det er flere stemmer som ikke er registrert. Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 92 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.45.53)

Votering i sak nr. 7, debattert 19. desember 2023

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Barne- og familiedepartementet (Innst. 146 S (2023–2024), jf. Prop. 16 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 vert det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

841

Samliv og konfliktløysing

21

Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving, blir auka med

1 100 000

frå kr 12 947 000 til kr 14 047 000

71

Bidragsforskot, blir redusert med

28 350 000

frå kr 683 350 000 til kr 655 000 000

843

Adopsjonsstønad

70

Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving, blir redusert med

3 500 000

frå kr 9 500 000 til kr 6 000 000

845

Barnetrygd

70

Tilskot, overslagsløyving, blir redusert med

311 857 000

frå kr 21 651 857 000 til kr 21 340 000 000

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskot til å inkludere barn og unge, kan nyttast under post 71, blir auka med

9 000 000

frå kr 694 942 000 til kr 703 942 000

62

Utvikling i kommunane, blir redusert med

2 300 000

frå kr 106 740 000 til kr 104 440 000

79

Tilskot til internasjonalt ungdomssamarbeid m.m., kan overførast, blir redusert med

1 500 000

frå kr 11 533 000 til kr 10 033 000

853

Barneverns- og helsenemndene

1

Driftsutgifter, blir auka med

14 000 000

frå kr 258 890 000 til kr 272 890 000

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

22

Barnesakkunnig kommisjon, blir redusert med

2 700 000

frå kr 15 399 000 til kr 12 699 000

23

Kompetansehevingstiltak i barnevernet, kan nyttast under post 72, blir redusert med

5 500 000

frå kr 56 412 000 til kr 50 912 000

72

Tilskot til forsking og kompetanseutvikling i barnevernet, kan overførast, kan nyttast under post 23, blir auka med

500 000

frå kr 121 656 000 til kr 122 156 000

855

Statleg forvalting av barnevernet

1

Driftsutgifter, blir auka med

20 000 000

frå kr 4 457 101 000 til kr 4 477 101 000

881

Tilskot til trussamfunn m.m.

21

Spesielle driftsutgifter, blir redusert med

850 000

frå kr 8 816 000 til kr 7 966 000

70

Tilskot til trus- og livssynssamfunn, overslagsløyving, blir auka med

19 254 000

frå kr 1 008 533 000 til kr 1 027 787 000

78

Ymse faste tiltak, blir auka med

10 850 000

frå kr 16 571 000 til kr 27 421 000

882

Kyrkjebygg og gravplassar

60

Rentekompensasjon – kyrkjebygg, kan overførast, blir redusert med

34 744 000

frå kr 121 516 000 til kr 86 772 000

2530

Foreldrepengar

70

Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving, blir redusert med

780 000 000

frå kr 23 600 000 000 til kr 22 820 000 000

71

Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, blir auka med

27 163 000

frå kr 707 837 000 til kr 735 000 000

72

Feriepengar av foreldrepengar, overslagsløyving, blir redusert med

20 000 000

frå kr 615 000 000 til kr 595 000 000

73

Foreldrepengar ved adopsjon, overslagsløyving, blir redusert med

10 000 000

frå kr 40 000 000 til kr 30 000 000

Inntekter

3841

Samliv og konfliktløysing

70

Refusjon frå bidragspliktige, blir redusert med

1 000 000

frå kr 188 000 000 til kr 187 000 000

3856

Barnevernets omsorgssenter for einslege, mindreårige asylsøkjarar

04

Refusjon av ODA-godkjende utgifter, blir redusert med

56 461 000

frå kr 348 208 000 til kr 291 747 000

60

Kommunale eigendelar, blir redusert med

900 000

frå kr 2 700 000 til kr 1 800 000

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Samferdselsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Trond Helleland på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Frank Edvard Sve på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i prosjektene knyttet til «dødsveiene» E16 Skaret–Hønefoss og E39 Veibust–Blindheim–Moa.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.46.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig fremdrift i veiprosjektet rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger.»

Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.15)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen holde planlagt fremdrift med forberedende arbeider og anleggsstart for Stad skipstunnel.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Numedalsbanen, inkludert strekningen Flesberg–Rødberg, forblir en del av det nasjonale jernbanenettet og at det legges til rette for drift av veterantog på banen.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.47.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I

På statsbudsjettet for 2024 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

916

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

1 155 600 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

36 100 000

22

Driftsutgifter brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 46

1 050 434 000

30

Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres

903 778 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

191 479 000

46

Større utstyrsanskaffelser og brukerfinansierte tjenester, kan overføres, kan nyttes under post 22

21 329 000

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

77 492 000

71

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres

123 950 000

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

182 900 000

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

37 000 000

71

Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

81 800 000

1301

Forskning og utvikling mv.

21

Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

11 900 000

50

Norges forskningsråd mv., kan overføres

145 200 000

70

Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

30 000 000

1310

Flytransport

70

Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

1 934 600 000

1313

Luftfartstilsynet

1

Driftsutgifter

305 500 000

1314

Statens havarikommisjon

1

Driftsutgifter

99 000 000

1315

Tilskudd til Avinor AS

71

Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

2 887 300 000

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 566 100 000

22

Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

9 720 700 000

28

Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

2 429 600 000

29

OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

4 619 000 000

30

Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332, post 66

10 349 700 000

61

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

376 000 000

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres

22 400 000

65

Tilskudd til fylkesveier, kan overføres

415 300 000

66

Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres

23 600 000

72

Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

3 284 000 000

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

740 000 000

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

6 507 700 000

1323

Vegtilsynet

1

Driftsutgifter

20 400 000

1330

Særskilte transporttiltak

60

Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

337 400 000

70

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

1 240 300 000

76

Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

138 100 000

77

Kjøp av tjenester fra Entur AS

21 300 000

78

Tettere samarbeid om data

32 300 000

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

2 571 500 000

66

Tilskudd til byområder, kan overføres

3 907 900 000

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

386 400 000

21

Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres

144 200 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

5 368 800 000

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70

8 930 100 000

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74

17 366 100 000

74

Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

10 600 000

75

Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

101 000 000

76

Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

39 400 000

77

Tilskudd til godstogselskaper etter ekstremværet «Hans», kan overføres

150 000 000

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter

109 700 000

1370

Posttjenester

70

Kjøp av posttjenester, kan overføres

1 680 600 000

1541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70

15 924 000

60

Bredbåndsutbygging

400 031 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22

34 908 000

1542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter

5 100 000

70

Internasjonale program, kan overføres

476 782 000

1543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter, kan overføres

260 092 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

16 886 000

70

Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres

187 992 000

71

Funksjonell internettilgang til alle, kan overføres

10 573 000

Totale utgifter

96 293 850 000

Inntekter

3916

Kystverket

2

Andre inntekter

11 107 000

4300

Samferdselsdepartementet

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

900 000

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter

175 000 000

4320

Statens vegvesen

1

Salgsinntekter m.m.

179 900 000

2

Diverse gebyrer

469 800 000

3

Refusjoner fra forsikringsselskaper

131 300 000

4

Billettinntekter fra riksveiferjedriften

688 200 000

4330

Særskilte transporttiltak

1

Gebyrer

21 300 000

4352

Jernbanedirektoratet

1

Diverse inntekter

5 900 000

4354

Statens jernbanetilsyn

1

Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

15 000 000

4542

Internasjonalt samarbeid

1

Refusjon fra Utenriksdepartementet

3 541 000

4543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Diverse gebyrer

322 000

70

Inntekter fra gjennomførte frekvensauksjoner

583 600 000

5619

Renter av lån til Avinor AS

80

Renter

4 000 000

Totale inntekter

2 289 870 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan:

  • 1.

    overskride bevilgningen under

    mot tilsvarende merinntekter under

    kap. 916 post 1

    kap. 3916 post 2

    kap. 916 post 22

    kap. 5574 post 77

    kap. 916 post 45

    kap. 3916 post 2

    kap. 916 post 46

    kap. 5574 post 77

    Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

    Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

  • 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner under kap. 3916 post 2 til følgende formål under kap. 916 post 30:

    • a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget.

    • b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

III
Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 916 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

IV
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Kystverket fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning under kap. 916 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser med inntil 1 390 mill. kroner.

V
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

916

Kystverket

60

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

77,2 mill. kroner

71

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

176 mill. kroner

VI
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

VII
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekt under

kap. 1313 post 1

kap. 4313 post 2

kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30

kap. 4320 post 1

kap. 1320 post 28

kap. 4320 post 2

kap. 1320 post 22

kap. 4320 post 3

kap. 1320 post 72

kap. 4320 post 4

kap. 1352 post 1

kap. 4352 post 1

kap. 1354 post 1

kap. 4354 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VIII
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

1301

Forskning og utvikling mv.

70

Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

15 mill. kroner

1320

Statens vegvesen

64

Utbedring på fylkesveier for tømmertransport

24 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

74

Tilskudd til togmateriell mv.

700 mill. kroner

IX
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

  • 1.

    gjennomføre disse tidligere godkjente investeringsprosjektene, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn:

    Under kap./post

    innenfor endret kostnadsramme på:

    E8 Sørbotn–Laukslett

    1320/30

    3 925 mill. kroner

    E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen

    1320/30

    6 014 mill. kroner

    Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Kostnadsrammen er oppgitt i 2024-kroner. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å pris- og valutakursjustere kostnadsrammen i senere år.

  • 2. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    2025

    2026

    2027

    2028

    1352

    Jernbanedirektoratet

    73

    Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

    57 300 mill. kroner

    15 630 mill. kroner

    14 760 mill. kroner

    13 890 mill. kroner

    13 020 mill. kroner

  • 3. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    1320

    Statens vegvesen

    30

    Riksveiinvesteringer:

    Prosjekter uten kostnadsramme

    8 460 mill. kroner

    3 810 mill. kroner

  • 4. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, for planlegging mv. av prosjekter med kostnadsanslag over 1 000 mill. kroner, men der kostnadsramme ikke er lagt frem for Stortinget inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    1320

    Statens vegvesen

    30

    Riksveiinvesteringer:

    Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv

    500 mill. kroner

X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan:

  • 1. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    1320

    Statens vegvesen

    22

    Drift og vedlikehold av riksveier

    13 800 mill. kroner

    5 450 mill. kroner

  • 2. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd, inntil følgende beløp:

    Kap.

    Post

    Betegnelse

    Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

    Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

    2025

    2026

    2027

    2028

    1352

    Jernbanedirektoratet

    71

    Kjøp av infrastrukturtjenester – Drift og vedlikehold

    29 470 mill. kroner

    8 040 mill. kroner

    7 590 mill. kroner

    7 140 mill. kroner

    6 700 mill. kroner

XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1320

Statens vegvesen

72

Tilskudd til riksveiferjedriften

20 400 mill. kroner

3 250 mill. kroner

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog

31 700 mill. kroner

5 300 mill. kroner

XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser

Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

26 000 mill. kroner

6 500 mill. kroner

XIII
Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

XIV
Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

  • a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 7 600 mill. kroner

  • b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 12 320 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

XV
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2024 kan gi Statens vegvesen fullmakt knyttet til forpliktelser ved forskutteringer som skal føres opp i statenskapitalregnskap konto 840013 Deposita og avsetninger under Samferdselsdepartementet med motpostering mellomværende med statskassen.

XVI
Endring av bompengetakst

Stortinget samtykker i at gjennomsnittstaksten i Bypakke Ålesund endres fra 19,50 2021-kroner til 14,50 2021-kroner.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.48.24)

Votering i sak nr. 9, debattert 19. desember 2023

Innstilling frå transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Samferdselsdepartementet, Endringar i statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet og Endringar i statsbudsjettet 2023 under Nærings- og fiskeridepartementet (Innst. 142 S (2023–2024), jf. Prop. 27 S (2023–2024), Prop. 22 S (2023–2024) kap. 541 og 542 og Prop. 25 S (2023–2024) kap. 916 og romertall III til kap. 916)

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

541

IT- og ekompolitikk

22

Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken,

kan overførast, kan nyttast under post 70, blir redusert med

400 000

frå kr 26 528 000 til kr 26 128 000

70

Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttast under post 22,

blir auka med

4 340 000

frå kr 40 275 000 til kr 44 615 000

542

Internasjonalt samarbeid

1

Driftsutgifter, blir redusert med

4 800 000

frå kr 4 851 000 til kr 51 000

70

Internasjonale program, kan overførast, blir auka med

46 274 000

frå kr 364 520 000 til kr 410 794 000

916

Kystverket

1

Driftsutgifter, kan nyttast under post 45,blir auka med

41 672 000

frå kr 2 261 786 000 til kr 2 303 458 000

30

Nyanlegg og større vedlikehald, kan overførast, blir auka med

35 200 000

frå kr 690 806 000 til kr 726 006 000

45

Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 1,blir redusert med

42 000 000

frå kr 203 450 000 til kr 161 450 000

60

Tilskot til fiskerihamneanlegg, kan overførast,blir redusert med

35 200 000

frå kr 36 943 000 til kr 1 743 000

71

Tilskot til effektive og miljøvennlege hamner, kan overførast, blir redusert med

29 500 000

frå kr 118 988 000 til kr 89 488 000

1300

Samferdselsdepartementet

70

Tilskot til internasjonale organisasjonar, blir auka med

4 300 000

frå kr 30 845 000 til kr 35 145 000

1315

Tilskot til Avinor AS

71

Tilskot til pålagde oppgåver, kan overførast, blir auka med

23 500 000

frå kr 1 145 456 000 til kr 1 168 956 000

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehald av riksvegar, kan overførast, kan nyttast under post

29 og post 30, blir auka med

62 693 000

frå kr 10 598 717 000 til kr 10 661 410 000

72

Tilskot til riksvegferjedrifta, kan overførast, blir redusert med

50 000 000

frå kr 3 213 809 000 til kr 3 163 809 000

1330

Særskilde transporttiltak

70

Kjøp av sjøtransporttenester på strekninga Bergen–Kirkenes, blir

redusert med

114 700 000

frå kr 1 075 000 000 til kr 960 300 000

1352

Jernbanedirektoratet

21

Spesielle driftsutgifter – utgreiingar, kan overførast,

blir redusert med

20 000 000

frå kr 138 803 000 til kr 118 803 000

70

Kjøp av persontransport med tog, kan overførast, kan nyttast under post

71, blir redusert med

114 100 000

frå kr 5 318 320 000 til kr 5 204 220 000

71

Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald, kan nyttast under

post 70, blir auka med

1 100 000 000

frå kr 8 011 231 000 til kr 9 111 231 000

73

Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar, kan nyttast under post 74,

blir redusert med

1 650 000 000

frå kr 17 855 913 000 til kr 16 205 913 000

74

Tilskot til togmateriell mv., kan overførast, blir redusert med

136 397 000

frå kr 136 397 000 til kr 0

1354

Statens jernbanetilsyn

1

Driftsutgifter, blir redusert med

6 000 000

frå kr 105 694 000 til kr 99 694 000

1370

Posttenester

70

Kjøp av posttenester, kan overførast, blir auka med

92 300 000

frå kr 1 366 600 000 til kr 1 458 900 000

Inntekter

4313

Luftfartstilsynet

1

Gebyrinntekter, blir redusert med

26 500 000

frå kr 167 600 000 til kr 141 100 000

4330

Særskilde transporttiltak

1

Gebyr, blir auka med

427 000

frå kr 20 000 000 til kr 20 427 000

4352

Jernbanedirektoratet

1

Ymse inntekter, blir auka med

1 000 000

frå kr 4 500 000 til kr 5 500 000

4354

Statens jernbanetilsyn

1

Gebyr for tilsyn med tau- og kabelbaner og moroinnretningar,

blir auka med

2 000 000

frå kr 14 400 000 til kr 16 400 000

II
Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan føye til stikkordet «kan overførast» på kap. 1301 Forsking og utvikling mv., post 70 Pilotprosjekt for utsleppsfrie anleggsplassar.

III
Tilsegnsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan gi tilsegn om tilskot utover gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

Kap.

Post

Føremål

Samla ramme

1352

Jernbanedirektoratet

74

Tilskot til togmateriell mv.

850 mill. kroner

IV
Restverdisikring for eksisterande materiell, oppgraderingar av eksisterande materiell og investeringar i nytt materiell

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

  • a. gi ein restverdigaranti for bokførte verdiar på inntil 7 820 mill. kroner

  • b. gi ytterlegare restverdigaranti til oppgraderingar og nyinvesteringar innanfor ei ramme på inntil 14 020 mill. kroner. Det blir lagt til grunn 75 pst. restverdigaranti.

V
Fullmakt til å nettoføre i statsrekneskapen og postere mot mellomværet med statskassa

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2023 kan gi Statens vegvesen fullmakt til å:

  • 1. nettoføre innbetalte midlar frå bompengeselskap og tilskot frå eksterne til riksvegprosjekt på kap. 1320, post 1 Driftsutgifter, post 29 OPS-prosjekt og 30 Riksveginvesteringar. For kap. 1320, post 1 gjeld fullmakta utgifter i samband med utvikling av innkrevingssystem for bompengar.

  • 2. føre i mellomværet med statskassa overskytande bompengar fram til dei blir nytta og blir nettoførte på kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringar.

VI
Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2023 kan:

  • 1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:

    Kap.

    Post

    Nemning

    Samla ramme

    916

    Kystverket

    71

    Tilskot til effektive og miljøvennlege hamner

    145,7 mill. kroner

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 10, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2023 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 143 S (2023–2024), jf. Prop. 19 S (2023–2024) unntatt kap. 480, 490, 491 og 3490 samt romertall IV)

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2023 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Utgifter

400

Justis- og beredskapsdepartementet

23

Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres,økes med

1 200 000

fra kr 38 948 000 til kr 40 148 000

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1 og kap. 411, post 1, økes med

35 000 000

fra kr 3 003 525 000 til kr 3 038 525 000

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

1 700 000

fra kr 105 219 000 til kr 103 519 000

22

Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres,reduseres med

78 000

fra kr 2 911 000 til kr 2 833 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter, økes med

13 913 000

fra kr 322 734 000 til kr 336 647 000

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 431, post 1, økes med

18 000 000

fra kr 5 343 822 000 til kr 5 361 822 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

10 000 000

fra kr 60 457 000 til kr 70 457 000

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

1

Driftsutgifter, økes med

3 000 000

fra kr 234 246 000 til kr 237 246 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1 og kap. 443, post 1, økes med

579 198 000

fra kr 20 876 612 000 til kr 21 455 810 000

22

Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med

3 024 000

fra kr 3 359 000 til kr 335 000

23

Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, reduseres med

12 060 000

fra kr 35 543 000 til kr 23 483 000

25

Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning, reduseres med

15 000 000

fra kr 267 528 000 til kr 252 528 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

27 235 000

fra kr 89 367 000 til kr 62 132 000

73

Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med

334 800 000

fra kr 644 490 000 til kr 309 690 000

74

Midlertidig destruksjonspant for enkelte typer halvautomatiske rifler, reduseres med

1 000 000

fra kr 2 000 000 til kr 1 000 000

441

Politidirektoratet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, reduseres med

797 000

fra kr 404 889 000 til kr 404 092 000

443

Påtalemyndigheten i politiet

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, reduseres med

2 671 000

fra kr 1 488 069 000 til kr 1 485 398 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter, økes med

104 900 000

fra kr 1 359 739 000 til kr 1 464 639 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter, økes med

25 530 000

fra kr 1 252 588 000 til kr 1 278 118 000

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

5 700 000

fra kr 25 473 000 til kr 31 173 000

22

Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres,økes med

30 000 000

fra kr 540 394 000 til kr 570 394 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter, reduseres med

6 063 000

fra kr 930 255 000 til kr 924 192 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,reduseres med

354 793 000

fra kr 1 481 998 000 til kr 1 127 205 000

455

Redningstjenesten

21

Spesielle driftsutgifter, økes med

12 000 000

fra kr 30 567 000 til kr 42 567 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

01

Driftsutgifter, økes med

31 000 000

fra kr 446 797 000 til kr 477 797 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1

Driftsutgifter, økes med

15 000 000

fra kr 1 333 475 000 til kr 1 348 475 000

467

Norsk Lovtidend

1

Driftsutgifter, reduseres med

2 211 000

fra kr 10 066 000 til kr 7 855 000

469

Vergemålsordningen

21

Spesielle driftsutgifter, reduseres med

8 000 000

fra kr 94 209 000 til kr 86 209 000

470

Fri rettshjelp

1

Driftsutgifter, reduseres med

175 312 000

fra kr 815 312 000 til kr 640 000 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, økes med

60 199 000

fra kr 439 801 000 til kr 500 000 000

Inntekter

3410

Domstolene

1

Rettsgebyr, reduseres med

35 861 000

fra kr 270 861 000 til kr 235 000 000

2

Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene, økes med

1 650 000

fra kr 20 850 000 til kr 22 500 000

4

Vernesaker jordskiftedomstolene, økes med

407 000

fra kr 2 426 000 til kr 2 833 000

3430

Kriminalomsorgen

4

Tilskudd, økes med

18 000 000

fra kr 2 647 000 til kr 20 647 000

3432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

3

Andre inntekter, økes med

3 000 000

fra kr 1 173 000 til kr 4 173 000

3440

Politiet

1

Gebyr – pass og våpen, reduseres med

110 000 000

fra kr 718 795 000 til kr 608 795 000

2

Refusjoner mv., reduseres med

70 000 000

fra kr 222 506 000 til kr 152 506 000

3

Salgsinntekter, reduseres med

10 000 000

fra kr 51 651 000 til kr 41 651 000

4

Gebyr – vaktselskap og etterkontroll av deaktiverte skytevåpen, reduseres med

1 000 000

fra kr 4 828 000 til kr 3 828 000

6

Gebyr – utlendingssaker, reduseres med

106 344 000

fra kr 412 587 000 til kr 306 243 000

7

Gebyr – sivile gjøremål, reduseres med

30 000 000

fra kr 721 078 000 til kr 691 078 000

8

Refusjoner fra EUs grense- og visumfinansieringsordninger, reduseres med

22 867 000

fra kr 102 900 000 til kr 80 033 000

3451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Gebyr, reduseres med

8 600 000

fra kr 128 403 000 til kr 119 803 000

5

Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett, økes med

30 000 000

fra kr 514 236 000 til kr 544 236 000

6

Refusjoner, økes med

12 000 000

fra kr 7 425 000 til kr 19 425 000

3457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Inntekter, økes med

11 000 000

fra kr 35 338 000 til kr 46 338 000

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

100 000

fra kr 2 549 000 til kr 2 449 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, økes med

33 000

fra kr 53 209 000 til kr 53 242 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

325 669 000

fra kr 3 947 065 000 til kr 3 621 396 000

5

Refusjonsinntekter, økes med

593 000

fra kr 2 678 000 til kr 3 271 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, reduseres med

865 000

fra kr 19 140 000 til kr 18 275 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

2 223 000

fra kr 23 783 000 til kr 21 560 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter, reduseres med

168 000

fra kr 40 284 000 til kr 40 116 000

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

II
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2023 kan starte opp investeringsprosjektet Nye studenthyblar ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund innenfor en kostnadsramme på 447 mill. kroner. Kostnadsrammen er oppgitt i 15.9.2023-kroner. Fullmakt til å forplikte staten utover budsjettåret innenfor kostnadsrammen er lagt til Kommunal- og distriktsdepartementet.

III
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2023 kan starte opp, bestille og forplikte staten utover budsjettåret for brukerutstyrsprosjektet Nye studenthyblar ved brann- og redningsskolen i Tjeldsund innenfor en kostnadsramme på 30 mill. kroner. Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår. Samlede utbetalinger og gjenstående forpliktelser skal til enhver tid holdes innenfor den vedtatte kostnadsrammen. Kostnadsrammen er oppgitt i 15.9.2023-kroner. Justis- og beredskapsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

IV
Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2023 kan pådra staten forpliktelser ut over den gitte bevilgningen til skredsikring av Longyearbyen, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementet sitt kap. 480, post 50, jf. Svalbardbudsjettet kap. 0007 Tilfeldige utgifter, post 30 Skred- og boligtiltak.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 11, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (Innst. 131 S (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Kari Elisabeth Kaski satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vann- og vindkraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 44,9 pst.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.49.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i vannkraftforetak og vindkraftanlegg

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 57,7 pst. Av grunnrenteinntekt i vindkraftanlegg fastsatt i medhold av skatteloven § 18-10 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 75 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.50.29)

Votering i sak nr. 12, debattert 19. desember 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft (Innst. 124 L (2023–2024), jf. Prop. 2 LS (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Prop. 2 LS (2023–2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.51.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3 skal lyde:

3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger etter §§ 14-40 til 14-43 av driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen. For driftsmidler som avskrives etter § 14-51 skal satsene i § 14-43 benyttes. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43. Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum.

Ny § 18-10 tredje ledd bokstav b skal lyde:

b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler knyttet til vindkraftproduksjon som utgiftsføres umiddelbart etter bokstav a nr. 5 første punktum, skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en metode for å fryse inntektene fra grunnrenteskatt fra vindkraftanlegg, hvor rettsvesenet har konkludert med at konsesjonsvedtaket bryter med menneskerettighetene og vindkraftanlegg som har pågående saker i rettssystemet hvor brudd på menneskerettighetene anføres.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 21.51.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 9-3 syvende ledd skal lyde:

(7) Gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i § 18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Det samme gjelder ved samlet realisasjon av driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstav c og akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1 for grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet, og ved samlet realisasjon av driftsmidler i grunnrenteskattepliktig vindkraftvirksomhet.

§ 18-1 første ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for skattlegging av inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av vannkraft og vindkraft på land i Norge.

§ 18-1 annet ledd ny bokstav e skal lyde:
  • e. Med vindkraftanlegg menes en eller flere vindturbiner, med tilhørende elektrisk utrustning for produksjon av elektrisk energi fra vindenergi, herunder interne elektriske anlegg (kabler eller luftledninger), interne transformatoranlegg og produksjonslinjer, samt andre bygningstekniske konstruksjoner, styrings- og overvåkningsanlegg mv. som hører til anlegget.

Ny deloverskrift til §§ 18-2 til 18-8 skal lyde:

Skattlegging av vannkraft

Ny deloverskrift til §§ 18-10 og 18-11 skal lyde:

Skattlegging av landbasert vindkraft

Ny § 18-10 skal lyde:
§ 18-10 Grunnrenteskatt til staten for vindkraftanlegg

(1) Eier av vindkraftanlegg skal svare skatt til staten på grunnlag av grunnrenteinntekt beregnet ved det enkelte vindkraftanlegget. Grunnrenteinntekten fastsettes etter bestemmelsene i annet til åttende ledd. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

(2) Grunnrenteskatt ilegges kraft som er produsert i landbaserte vindkraftanlegg. Skatteplikten omfatter også kraft produsert utenfor vindkraftanleggets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende. Kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i vindkraftanlegget og energi fra eventuell hjelpegenerator omfattes ikke av skatteplikten. Beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt av løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet er brutto salgsinntekter som fastsettes på følgende måte:

  • a. Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser per time multiplisert med faktisk produksjon ved vindkraftanlegget i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak:

    • 1. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått før 28. september 2022, verdsettes til kontraktsprisen. Kraft som leveres til spotmarkedspris, der det før 28. september 2022 er inngått avtale med uavhengig part om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen i prisområdet der kraften er levert, eller mot nordisk systempris, verdsettes til sikret pris. Forrige punktum omfatter avtaler om sikring som er inngått av konsernforbundet selskap, jf. § 10-4. Ved avtale om sikring som omfattes av annet punktum skal gevinst eller tap knyttet til markedsutviklingen for elektrisk kraft for inntektsåret inngå i grunnrenteinntekten. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av kjøpekontrakt som nevnt i første punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Forrige punktum gjelder også ved oppgjør før tiden av avtale om sikring som nevnt i annet punktum, for så vidt gjelder gevinst eller tap for inntektsåret og gjenstående sikringsperiode. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.

    • 2. Kraft som leveres til en strømleverandør i henhold til langsiktig fastpriskontrakt, og som leveres videre i henhold til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet, verdsettes til kontraktsprisen. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.

    • 3. Kraft som leveres i henhold til kjøpekontrakt mellom uavhengige parter inngått i perioden 2024 til 2030, verdsettes til kontraktsprisen. Dette nummer gjelder avtaler som er inngått i perioden 2024 til 2030 med formål om å prissikre leveranser av kraft fra vindkraftanlegg for prosjekter som etableres i perioden 2024 til 2030. Avtaler som har vært omfattet av § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2 omfattes ikke av dette nummer. Med uavhengig part menes i dette nummer kontraktspart som ikke har direkte eller indirekte interessefellesskap med selger, jf. § 13-1. Ved oppgjør før tiden av avtaler som nevnt i første og annet punktum, skal gevinsten eller tapet ved oppgjøret inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Den nærmere avgrensningen og retningslinjene for unntaket fastsettes av departementet i forskrift.

  • b. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i vindkraftproduksjon, tillegges brutto salgsinntekter. For driftsmidler som nevnt i tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler gjelder reglene i §§ 14-44 til 14-46.

  • c. Driftsstøtte til produksjon av ny vindkraft tillegges brutto salgsinntekter.

  • d. Inntekt fra utstedte elsertifikater tillegges brutto salgsinntekter.

  • e. Inntekt fra utstedte opprinnelsesgarantier tillegges brutto salgsinntekter.

(3) Grunnrenteinntekten for løpende inntekt fra vindkraftvirksomhet fremkommer ved at det i beregningsgrunnlaget gis følgende fradrag:

  • a. I brutto salgsinntekter etter annet ledd fradras følgende påløpte kostnader som har eller vil få sammenheng med produksjonen ved vindkraftanlegget:

    • 1. Driftskostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere og rettighetshavere for tap av inntekt fra virksomhet som må opphøre helt eller delvis ved etablering av vindkraftanlegget og tap ved realisasjon av driftsmidler som ikke omfattes av nr. 6 første punktum. Tap ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i forrige punktum fradragsføres etter reglene i §§ 14-44 til 14-46. Det gis ikke fradrag for ervervskostnader til grunn eller andre ytelser til grunneier, kommuner mv. Det gis heller ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finanskostnader. Det gis likevel fradrag for kostnader som påløper ved innmating av kraft til nettet. Kostnader som etter sin art faller inn under første punktum, og som er til nytte ved produksjonen i flere vindkraftanlegg som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert vindkraftanlegg. Tilsvarende fordeling skal foretas for kostnader som er til nytte for både vindkraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver. Pådratte kostnader til fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av område etter vilkår i konsesjon, kan føres til fradrag.

    • 2. Eiendomsskatt for vindkraftanlegget.

    • 3. Inntektsårets skattemessige avskrivninger for driftsmidler som er knyttet til vindkraftproduksjonen beregnes på følgende måte:

      • a. For skattepliktig som for inntektsåret 2023 eller tidligere inntektsår ikke har avskrevet driftsmidlene etter §§ 14-40 til 14-43 med maksimale satser, reduseres grunnlaget for avskrivninger som om maksimale satser var benyttet.

      • b. For driftsmidler ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, som har vært avskrevet etter de særskilte bestemmelsene i § 14-51, skal grunnlaget for avskrivninger etter første punktum fastsettes som om driftsmidlene ikke har vært avskrevet etter § 14-51, men med maksimale satser etter §§ 14-40 til 14-43.

      • c. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter a. og b. multipliseres med 1,4. Samlet grunnlag for avskrivninger kan likevel ikke overstige 85 pst. av anskaffelsesverdien for anleggets fysiske avskrivbare driftsmidler. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

      • d. Beregnet grunnlag for avskrivninger etter c. avskrives med like store årlige beløp over fem år.

      Det ses bort fra avskrivninger for driftsmidler som omfattes av bokstav a nr. 6 første punktum.

    • 4. I tillegg gis et fradrag tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdiene av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i anlegget, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Ved beregning av fradrag etter første punktum blir kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra og med inntektsåret det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller innfri kostnaden.

    • 5. Kostnader etter denne bokstav som er pådratt i byggetiden kan føres til fradrag fra tidspunktet den skattepliktige begynner å aktivere investeringskostnader for anlegget for fastsetting av alminnelig inntekt.

    • 6. Inntektsårets kostnader som ellers er aktiveringspliktige, fradras umiddelbart i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. Kostnader til erverv av vindkraftanlegg kan ikke fradras umiddelbart.

  • b. I beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt skal en særlig beregnet selskapsskatt for det grunnrenteskattepliktige vindkraftanlegget, føres til fradrag. Ved beregningen medtas de samme inntekts- og kostnadsstørrelsene som brukes ved fastsettelse av grunnrenteskatten. Kostnader til driftsmidler skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler, og fradras i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Grunnlaget for avskrivninger for driftsmidler ervervet før 1. januar 2024 fastsettes på samme måte som i bokstav a nr. 3 a. til c. Driftsmidler som avskrives etter § 14-51 i alminnelig inntektsskatt skal likevel avskrives med samme beløp som i alminnelig inntektsskatt, mens den oppjusterte delen etter bokstav a nr. 3 b. og c. avskrives etter skattelovens alminnelige regler. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår uten rente.

(4) Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten for vindkraftanlegget blir negativ, skal differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt beregnet ved vindkraftanlegget. Differansen fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift.

(5) Ved opphør av driften, med fjerning av vindkraftanlegg og tilbakeføring av området i samsvar med konsesjon, skal det foretas et inntektsoppgjør for driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen. Dersom årets grunnrenteinntekt, inkludert fremført, negativ grunnrenteinntekt fra tidligere inntektsår, blir negativ, utbetales skatteverdien av den negative grunnrenteinntekten fra staten ved avregningsoppgjøret for inntektsåret etter skattebetalingsloven.

(6) Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et vindkraftanlegg.

(7) Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon av vindkraftanlegg fastsettes på følgende måte:

  • a. For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen ved vindkraftanlegget og eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring, jf. fjerde ledd. Skattemessig verdi for driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke ved beregningen av fradrag etter første punktum. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras i grunnrenteinntekt beregnet for det realiserte vindkraftanlegget for samme eller tidligere inntektsår, med tillegg av rente fastsatt av departementet i forskrift.

  • b. Vindkraftanlegg kan realiseres uten beskatning som nevnt i bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom vindkraftanlegget overføres samlet og overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Kostnader til driftsmidler som omfattes av tredje ledd bokstav a nr. 6 første punktum, inngår ikke i skattemessige verdier etter første punktum. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt etter fjerde ledd og fremført produksjonsavgift etter § 18-10 femte ledd, på overdragelsestidspunktet, overdras til overtaker.

  • c. Når vindkraftanlegg overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold.

(8) Av produksjon i vindkraftanlegg med generatorer som har en samlet maksimal installert effekt i henhold til konsesjon under 1 MW, fastsettes ikke grunnrenteinntekt. For vindkraftanlegg med mer enn fem vindturbiner fastsettes likevel grunnrenteinntekt.

(9) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Ny § 18-11 skal lyde:
§ 18-11 Avgift på landbasert vindkraft

(1) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt som kan henføres til vindkraftanlegget. Dersom eier av vindkraftanlegget ikke er innehaver av konsesjonen, må eieren av vindkraftanlegget kunne dokumentere at avgiften ikke inngår i fradragsberettiget vederlag til driftsoperatøren. Dersom avgiften overstiger grunnrenteskatt for inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag i senere inntektsår med rente som departementet fastsetter i forskrift.

(2) Avgift etter Stortingets vedtak om avgift på landbasert vindkraft, kan ikke fradras i alminnelig inntekt. Forrige punktum gjelder ikke avgift for vindkraftanlegg som den avgiftspliktige ikke eier.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 18-10 fjerde ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Istedenfor fremføring utbetales skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt for nye vindkraftanlegg på land når anlegget blir satt i drift og Skatteetaten har gjennomført kontroll av fastsatt skatt. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Endringene under II trer i kraft trer i kraft fra Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 18-10 tredje ledd bokstav a nr. 3, I § 18-10 tredje ledd bokstav b samt II og III.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 73 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.22)

Presidenten: Det voteres over resten av I.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.52.41)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 74 mot 25 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.53.05)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.