Stortinget - Møte onsdag den 8. januar 2025 *

Dato: 08.01.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:11:59]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det foreligger i dag ingen endringer i den oppsatte spørsmålslisten.

Spørsmål 1

Mímir Kristjánsson (R) []: «NHO har det siste halve året drevet en stadig mer aggressiv kampanje mot sykelønnsordningen, godt hjulpet fram av partiene på høyresiden. Før jul førte NHOs ultimatum om å kutte i sykelønna til brudd i IA-forhandlingene. Den kompromissløse linjen fra arbeidskjøperne har ført til full isfront mellom LO og NHO. Blant annet boikotter LO i dag NHOs årskonferanse og velger heller å stå utenfor og demonstrere.

Er statsråden bekymret for at en stadig mer aggressiv arbeidskjøperside skal undergrave hele den norske modellen?»

Statsråd Tonje Brenna []: Det korte svaret på spørsmålet om hvorvidt jeg er bekymret for den norske modellen, er egentlig nei. Den norske modellen er laget for å håndtere konflikt og for å håndtere til dels sterke interessemotsetninger. Det tror jeg vi skal klare også denne gangen. Jeg er likevel bekymret for det vi står i fare for å risikere på vegne av arbeidsfolk i Norge, dersom en del av de ordningene og endringene som særlig de borgerlige partiene ivrer etter, får gjennomslag.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende og egentlig ganske urovekkende at Venstre nå foreslår å redusere ytelsen til den som er sykmeldt over lang tid, med en reduksjon på utbetalingene ned til 80 pst. etter seks måneder. Jeg tror det er en veldig effektiv måte for å ramme den som faktisk er aller sykest, med tanke på å endre en sykelønnsordning på den måten. Det bekymrer meg at Fremskrittspartiet til dels er helt uklare på hva de mener, men samtidig mener at man skal måtte ta større ansvar for det korte fraværet sitt selv, som vel er en snikmåte å beskrive karensdager på. Jeg lytter og lytter, men jeg blir altså ikke klokere på hva Erna Solberg og Høyre mener når de på den ene side utsteder garantier og nyttårsløfter og på den annen side åpner døren for at man kan endre ordningen, gitt at man rammer på en måte som ikke er urettferdig mellom folk, men som allikevel kan føre til endringer i sykelønnsordningen.

Jeg er bekymret for hva de politiske partiene på borgerlig side kan komme til å gjøre med en veldig viktig velferdsordning dersom de skulle få flertall etter valget, mer enn jeg er urolig for at vår modell for samarbeid mellom arbeidslivets parter er truet.

Suksessoppskriften for norsk arbeids- og næringsliv har egentlig vært to ting. Det ene er et sterkt og godt partssamarbeid hvor folk er medlem i en fagforening og bedriftene er godt organisert. Det har Arbeiderpartiet alltid vært opptatt av, og derfor har vi bl.a. prioritert å øke fagforeningsfradragene i våre budsjetter, rett og slett fordi det skal være billigere å være organisert. Forutsetning nummer én er altså et godt organisert arbeidsliv. Den andre forutsetningen er at vi er trygge, produktive og orientert mot det å utdanne stadig ny arbeidskraft i dette landet, som jo er den viktigste forutsetningen bedriftene har for å kunne tjene penger, nemlig at vi spleiser på et felles utdanningssystem som gjør at folk kan det de har bruk for å kunne når de kommer ut i arbeidslivet.

Begge disse to sidene ved vår modell og vår samfunnsmodell mener jeg får for lite oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at representanten er enig i det. Noe av det som gjør det mulig å bli rik i dette landet, er nettopp at man har tilgang på den kompetente arbeidskraften som vi gjennom vår felles arbeidsinnsats sammen er med og spleiser på. Det er jeg veldig stolt av.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er representanten enig i, og representanten er også enig i at det er fullstendig umulig å forstå hva som er borgerlig sides eventuelle forslag til endringer i sykelønnsordningen, hvis de skulle få flertall etter valget. En av løsningene NHO har lansert – som i mine øyne er litt spesiell, partssamarbeidet tatt i betraktning – er en såkalt svensk modell. Også NHO innser hvor urettferdig det ville blitt hvis alle som jobber i offentlig sektor, og alle som egentlig har en godt betalt kontorjobb, beholder full sykelønn, mens de på golvet ender opp med kutt i sykelønnen. Dermed har de sett på en løsning som er innført i Sverige, der staten rett og slett ved å trekke økonomisk støtte skal gå inn og egentlig straffe bedrifter som gir full sykelønn til sine ansatte. Slik vil man frata muligheten til å forhandle fram bedre ordninger på jobben. Vil ikke en slik løsning i alle fall være et slags inngrep i avtalefriheten i Norge og det partssamarbeidet vi har?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er i alle fall stikk motsatt av hvordan vi har gjort det i dette landet bestandig. I Norge har det vært enighet om at Stortinget legger en del rammer for reglene i arbeidslivet, og at partene løser det lokalt, det som måtte oppstå, eller det som er spesielt for ulike bransjer. Den store fordelen for oss da er at vi slipper å lovregulere alt mulig, men heller sier at makten ligger hos dem som er organisert, og som kan finne løsningene i fellesskap. Jeg tror det er en enorm styrke for Norge.

Det beste eksemplet på hvorfor det er så bra, er måten vi driver lønnsdannelse på. Vi har ikke en lov som sier noe om minstelønn. Vi har sterke fagforeninger og arbeidsgivere som sørger for en sammenpresset lønnsdannelse, men også at næringslivet er produktivt og kan tjene penger selv om folk får være med på veksten når det går bra i den enkelte bedrift. Jeg vil egentlig advare mot en ordning som den man har i Sverige, rett og slett fordi jeg tror det er bra at noen av ordningene våre er felles, f.eks. sykelønnsordningen. Detaljene utover det må partene gjerne gå lenger i å gjøre bedre for den enkelte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Takk for svaret.

Det har begynt å lekke ut noen nyheter fra Oslo Spektrum og NHOs årskonferanse i dag. En av dem er at Stein Erik Hagen gir 14 mill. kr til de borgerlige partiene. Halvparten, 7 mill. kr, skal gå til det suverent største partiet nå, nemlig Fremskrittspartiet. En annen nyhet er at milliardæren Johan H. Andresen er «drittlei», som han sier – jeg beklager uparlamentarisk språkbruk, men det er et sitat – av LO og deres markeringsbehov i sykelønnssaken. Dette føyer seg inn i rekken av at rike mennesker engasjerer seg mer og mer ikke bare med stemmen sin, men med pengene sine i norsk politikk på borgerlig side, og vi kan stå overfor samlede pengegaver til borgerlig side på nærmere 100 mill. kr.

Er statsråden bekymret når hun ser hvordan kapitalen i økende grad bruker pengemakten til å sikre seg politisk påvirkning i viktige spørsmål som f.eks. dette?

Statsråd Tonje Brenna []: Noe av styrken ved det norske demokratiet er at hver og en av oss har en stemme og kan delta ved valg. Det er også at vi kan følge pengestrømmene. Det er forholdsvis gjennomsiktig – vi vet hvor pengene kommer fra – og vi har tydelige regler som rammer inn partiene og finansieringen av partiene. Jeg mener det ikke er bra om det er sånn at den som har veldig mye penger, kan kjøpe seg mer innflytelse. På den annen side er det ikke så rart om noen av Norges rikeste mennesker har et ønske om at de borgerlige partiene skal vinne valget. For eksempel har Fremskrittspartiet et opplegg for formuesskatt hvor de skal kutte 34 mrd. kr til den 1 pst. rikeste delen av befolkningen vår. Det tilsvarer 1 mill. kr i skattekutt til de 5 000 rikeste i Norge. Da får man ganske mye penger igjen for å ha bevilget f.eks. 14 mill. kr til den valgkampen. Det betyr at med det borgerlige opplegget skal en enkelt fagarbeider i Norge betale den samme skatten, mens den aller rikeste i Norge skal få to hele årslønner til en fagarbeider i skattekutt. Det er ikke å bygge opp under fellesskapet i Norge og sørge for at det er likhet mellom folk – det er det motsatte.

Spørsmål 2

Bård Hoksrud (FrP) []: «Den 1. januar ble det i Telemarksavisa gjort klart at sykehusene mener de selv er best egnet til å ha kontroll med og oppfølging av private leverandører som skal ta over pasienter etter fristbrudd.

Mener statsråden det vil være positivt for pasientenes rettigheter dersom sykehusene som har ansvar for at fristene brytes, og at pasienter ikke får behandling tidsnok, også skal få ansvar for oppfølgingen av de private som skal rette opp fristbruddene?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet, og godt nytt år!

Det aller viktigste for å unngå fristbrudd er å redusere ventetidene. Det tror jeg også at representanten Hoksrud er helt enig i. I forbindelse med ventetidsløftet jobber vi nært sammen med partene i arbeidslivet og sammen med sykehusene – både i offentlig sektor og i privat sektor – for å få til en nedgang i ventetidene. Det er nå iverksatt hundrevis av tiltak i hele Sykehus-Norge, og de begynner å få effekt.

Av de siste novembertallene kunne vi se at det er 16 000 færre som venter på helsehjelp. Da fjoråret begynte, var det fem og elleve dager lenger for henholdsvis påbegynt helsehjelp og gjennomsnittlig ventetid for ventende enn året før. Ved utgangen av november i fjor så vi at vi hadde tatt igjen hele det gapet. Ventetiden for ventende var sågar fire dager kortere enn året før. Det er gledelig, og det er grunn til å takke alt av fremragende helsepersonell som står på for at folk skal vente kortere på helsehjelp.

Når det gjelder innretningen på fristbruddordningen, er formålet med den at sykehusene skal stimuleres til å unngå fristbrudd, og om nødvendig inngå egne avtaler og benytte totalkapasiteten i det offentlige. Fristbruddordningen trer i kraft når de regionale helseforetakene ikke klarer å oppfylle ansvaret de har etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Både en rapport fra Helsedirektoratet i 2023 og saker som over tid har vært belyst i media, viser at det ikke er tilstrekkelig kontroll med kostnadene i ordningen og kvaliteten på tjenestene som ytes. Sykehusene våre har også lite informasjon om hva de betaler for, og fristbruddleverandørene rapporterer heller ikke i tilstrekkelig grad til Norsk Pasientregister. Det mener jeg er viktig at vi tar tak i, og det tror jeg representanten Hoksrud er enig i.

Jeg mener at fristbruddordningen er en viktig sikkerhetsventil og en viktig pasientrettighet. Vi kommer ikke til å svekke den pasientrettigheten, men hvis vi ender opp med dårligere pasientforløp eller ineffektive tjenester, må vi alltid være villige til å se på om det går an å forbedre ordningen. Det er det jeg har bedt Helsedirektoratet om å se på.

Noe av det som direktoratet har vurdert, og som Stortinget har anmodet om, er om det er fordeler og ulemper ved å la kontraktsansvaret for fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene. Vi mottok rapporten om dette like før jul, og jeg ber derfor om å få litt tid til å gjennomgå den og vurdere den før vi kan ta endelig stilling til hvilke tiltak som bør settes i verk på både kort og kanskje lengre sikt. Det inkluderer en vurdering av hvordan en eventuell overføring av kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene vil påvirke pasientenes rettigheter, som representanten Hoksrud spør om. Når den jobben er gjort, vil jeg naturligvis komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi er veldig enige om at det helt sikkert er ting som bør gjøres med den ordningen som er i dag, men jeg tror det er viktig at man passer på at man sikrer og ivaretar pasientrettighetene.

Med Arbeiderpartiets helsepolitikk de siste tre årene har antallet fristbrudd per måned gått fra 407 i 2019 til 827. I perioden fra januar 2023 til august 2024 har det gått fra 3 297 fristbrudd per måned til over 5 300. Det betyr at det er sykehus som ikke klarer å levere de operasjonene de skal levere. Dette mener jeg er kjempealvorlig.

Tror statsråden virkelig at når sykehusene ikke klarer å levere per i dag, skal de klare å gjøre det ved å overta ansvaret og være de som bestemmer hvor mange som skal få lov til å levere, og når man skal få lov til å levere disse tjenestene til pasientene, og da ivareta pasientsikkerheten?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig i at det er for mange fristbrudd, både i antall og i andel. Så er det gledelig å se at som en del av ventetidsløftet går også fristbruddene ned. Det skulle pinadø bare mangle, for dette er en avtale vi har med innbyggerne våre. Når sykehusene våre setter en tidsfrist og sier til innbyggerne at de skal få behandling innen en viss dato, og vi ikke klarer å ivareta den avtalen, har vi brutt vår del av den avtalen. Det bør få konsekvenser. Så vi må gjøre alt vi kan for å få ned fristbruddene.

Fristbrudd henger veldig nært sammen med økende ventetider, og ventetidene begynte å stige i 2017. Så kom pandemien, og veldig mange konsultasjoner ble utsatt. Vi har også fått nye tall fra det tekniske beregningsutvalget som viser at sykehusene våre ble underfinansiert med kanskje 3 mrd. kr i andre del av Erna Solbergs regjeringsperiode. Det er klart at når sykehusene skal spare mer og mer penger, blir det et lavere aktivitetsnivå for å behandle flere. Derfor er vi nå i gang med en opptrapping av sykehusøkonomien. Vi kommer ikke til å svekke pasientrettighetene – det kan jeg garantere.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er veldig bra at statsråden ikke skal svekke pasientrettighetene. Det skulle bare mangle om en helseminister gikk løs på disse rettighetene.

Jeg opplever at statsråden sier han er godt fornøyd med det som skjer, med bakgrunn i alle de tiltakene som er satt i verk, men han hadde noen klare og tydelige løfter for 2024. Tallene for 2024 kommer vel om veldig kort tid, og vi venter på dem. Vil statsråden ha nådd de målene han satte for 2024, eller har han ikke klart det? Jeg regner med at statsråden allerede vet det, for det er ikke mange dagene til de nye tallene kommer.

Det er fortsatt over 250 000 mennesker som står i helsekø. Jeg tror mange av dem er ganske provosert over at statsråden er fornøyd med at det er 17 000 færre. Vi vet også at veldig mange nå ikke får behandling fordi de ikke lenger står på listene. Det er også en utfordring knyttet til denne problematikken.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det vil jo til enhver tid være ventende. Det har det vært under alle regjeringer. Hvis det ikke er ventende, er det noe alvorlig galt, for det ville bety at det ikke henvises pasienter, eller at all medisinsk forskning har tatt slutt. Det vil alltid være slik at når vi gjør medisinske gjennombrudd, når vi sørger for at folk kan behandles, når vi sørger for at folk kan leve lenger, og når vi kan kurere sykdommer vi ikke kunne kurere før, blir det en flaskehalsproblematikk i starten. Så vi må ikke se oss blinde på tallet for hvor mange som venter, vi må være opptatt av hvor lenge de venter. Målet vårt er at folk skal vente kortere tid.

Hvis man blir akutt eller alvorlig syk i Norge, får man rask og god hjelp umiddelbart. Man får hjelp fra det som kanskje er verdens beste helsetjeneste. Men når det gjelder en del av de planlagte behandlingene – de såkalt elektive behandlingene – er det for mange som venter for lenge. Det er grunnen til at vi satte i gang ventetidsløftet.

Når tallene kommer, får vi se. Jeg har ikke sett dem ennå, men de kommer fra fagmyndighetene våre. Målet har vært klart: Vi skal snu trenden. Det blir veldig spennende å se desember 2024 opp mot desember 2023. Så skal vi gjennom dette året få til en markant nedgang i ventetider, og det akter jeg å innfri.

Spørsmål 3

Geir Jørgensen (R) []: Takk for sist til statsråden – det er ikke så lenge siden.

«Første juledag ble alle tog i Norge stående stille i over 13 timer. Over 60 000 reisende ble rammet. Dette er alvorlig for de reisende som ble rammet, og fordi det viser en svakhet i vår beredskap. Norsk Lokomotivførerforbund og Delta Jernbane har etterspurt en ekstern gransking av hendelsen. Norsk Jernbaneforbund peker på at Solberg-regjeringens oppsplitting av jernbanen har ført til at ingen har full kontroll over norsk jernbane.

Hvilken gransking av denne hendelsen, og svakhetene den viste, setter regjeringen i gang?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er jo et debattert tema allerede, men vi skal svare.

Sikkerheten må prioriteres høyt på jernbanen, og da det ble oppdaget feil på kommunikasjonssystemet, vurderte Bane NOR at sikkerheten ikke var tilstrekkelig til å kjøre tog store deler av 1. juledag. Grunnet usikkerheten valgte Bane NOR heller ikke å ta i bruk alternative systemer for å holde trafikken i gang.

Togstansen 1. juledag avdekket en sårbarhet i jernbanesystemet. Hvordan en slik feil kan lamme hele jernbanenettet, er et viktig spørsmål som vi er nødt til å få svar på. Raskt etter togstansen kalte jeg inn Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Statens jernbanetilsyn til et møte for å få klarhet i hva som hadde skjedd, hvordan det kunne skje, og hva vi kan gjøre for å unngå å havne i en slik situasjon igjen. Det møtet ble som kjent gjennomført i går.

Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet på jernbanen og skal føre tilsyn med aktørene i sektoren. I tillegg skal de også være markedsovervåker. De vil nå gjennomføre et større tilsynsarbeid knyttet til hendelsen 1. juledag. Tilsynet vil bl.a. se på innretningen på Bane NORs kommunikasjonssystemer, hvordan Bane NOR håndterte hendelsen, i hvilken grad jernbanen er sårbar for å bli utsatt for sabotasje fra utenforstående, og hvordan beredskapen hos togselskapene, Jernbanedirektoratet og Bane NOR er for å håndtere kunder i en slik situasjon.

Jeg mener det er naturlig at Statens jernbanetilsyn igangsetter et slikt tilsyn. De har hovedansvaret for tilsynet med sikkerheten på norsk jernbane og skal også bidra til at aktørene i jernbanesektoren ivaretar sitt ansvar knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. Statens jernbanetilsyn arbeider nå med det konkrete mandatet og innretningen for det videre arbeidet.

Spørsmålsstiller viser til påstander om at Solberg-regjeringens oppsplitting av jernbanen har ført til at ingen har full kontroll over norsk jernbane. Som jeg viste til i gårsdagens stortingsdebatt om Riksrevisjonens jernbaneundersøkelse, har regjeringen tatt mange grep for å stanse oppsplittingen og styrke den statlige styringen av jernbanen. Spordrift er blitt tilbakeført til Bane NOR, og rolledelingen i sektoren er tydeligere, bl.a. gjennom endringer i jernbaneforskriften. Jeg har også gitt flere konkrete oppdrag til aktørene som styrker den statlige styringen, som jeg selvfølgelig vil følge tett opp.

Geir Jørgensen (R) []: Jeg takker for svaret. Som det framkommer også i Riksrevisjonens rapport og kritikk, er det ingen som egentlig har den fulle oversikten, men det fulle ansvaret ligger jo hos statsråden. Når det gjelder Jernbanetilsynet, er dette et uavhengig organ, og Rødt er enig i at det skal være sånn. Samtidig er det regjeringens ansvar å sørge for at alle fakta kommer på bordet i saken. Kan statsråden nå garantere at det kommer en gransking som går utover kontroll med risiko og overholdelse av regler, som er det Statens jernbanetilsyn vanligvis ser på?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er to ting som skal skje nå. Statens jernbanetilsyn skal ha en bredt anlagt tilsynsgjennomgang, eller rapport, og så skal også Bane NOR ha en intern gjennomgang av hvordan denne saken spilte seg ut. Begge de tingene vil kunne gi kunnskap – vi kan få informasjon som gjør at vi må gjøre andre typer tiltak. Jeg kan ikke foregripe det nå.

Mitt mål er at vi hele tiden skal jobbe med å få best mulig oppetid på norsk jernbane. Jeg er opptatt av at det aller viktigste vi skal gjøre, er å bruke mer penger på å ta vare på den jernbanen vi har, og det er jeg glad for at også Stortinget i stort har sluttet seg til.

Geir Jørgensen (R) []: Kan statsråden da i det minste garantere at det blir gransket på hvilken måte oppsplittingen av jernbanen har bidratt til de feilene vi har sett i jernbanesektoren i det siste?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I Hurdalsplattformen sier vi at vi skal gå gjennom jernbanesektoren nettopp med tanke på hvordan jernbanereformen og oppsplittingen har påvirket, og det har vi gjort. Vi gjorde det ganske tidlig i valgperioden. Vi har tatt strukturelle grep. Vi har slått sammen Spordrift med Bane NOR igjen, nettopp fordi vi mener at å samle den kompetansen er det beste for å få mest mulig ut av vedlikeholdet og fornyelsesarbeidet på norsk jernbane. Vi har tatt grep med å stramme opp styringsstrukturen, med endringer i jernbaneforskriften, og vi har innført oppdragsbrev for å styre Bane NOR på en tydeligere måte. Slik jobber vi hele tiden med å forbedre, for vi er selvfølgelig ikke der at styringsstrukturen er optimal. Derfor må vi hele tiden lete etter forbedringspunkter, og det arbeidet vil jo alltid fortsette.

Presidenten []: Den ordinære spørretimen er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel