Stortinget - Møte torsdag den 13. februar 2025 *

Dato: 13.02.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 117 L (2024–2025), jf. Prop. 66 LS (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 1 [10:05:42]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kringkastingsloven mv. (gjennomføring av endringsdirektiv til direktiv om audiovisuelle medietjenester mv.) (Innst. 117 L (2024–2025), jf. Prop. 66 LS (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: På vegner av saksordføraren, som er Torstein Tvedt Solberg, vil eg seie at dette er ein gledesdag. Vi har endeleg gjort det som mange har vurdert og jobba med i mange år. Difor har komiteen feira innstillinga med kake saman med bransjen.

Eg vil på vegner av saksordføraren starte med å takke komiteen for eit veldig godt og konstruktivt samarbeid. På papiret har vi nok brukt lang tid, men med god grunn, for vi avventa OECD-forhandlingar, slik proposisjonen gjer greie for. Det var klokt å vente når den politiske forpliktinga fall bort og opna for lovvedtak i saka, og tiår med lovarbeid kan difor endeleg få sin konklusjon. Skulle forhandlingane igjen bli tekne opp og finne si løysing, er Stortinget budd til å gjere tilpassingar deretter, slik ein viser til i merknadene.

Arbeidarpartiet er veldig glad for at vi har fått til eit samla, breitt fleirtal der berre Framstegspartiet står utanfor. Gjennom reelle forhandlingar har vi jobba fram ei god løysing. Løysinga balanserer godt det historiske prinsippet i Norge – f.eks. med tanke på både dvd-avgifta og kinoavgifta – om at dei som tener pengar på å vise norsk innhald, òg skal bidra til produksjon og til at Noreg framleis er attraktivt å investere i. Det gjeld òg ei fortsetjing av ein tydeleg språkpolitikk for å ivareta norsk språk, kultur og identitet.

Vi blir no det 17. landet i Europa som innfører forpliktingar forankra i AMT-direktivet. Vi har i arbeidet sett til Spania og Nederland, som har modellar som av bransjen blir framheva som enkle og ubyråkratiske, og som ivaretek den nemnde balansen. Vi har òg sett til Danmark og erfaringane dei har gjort seg med sitt kulturbidrag.

Eg trur difor vi har landa på ei løysing som er godt tilpassa norske forhold, og som òg har teke med seg erfaringar frå andre land, slik at vi får den best moglege modellen her til lands. Dette er resultatet av eit langt arbeid. Mange kulturministrar har jobba med dette. Difor er kritikken frå Framstegspartiet i merknadene litt uvanleg, då saka er godt belyst og har vore på ei omfattande høyring. Det som gjenstod, var å lande ei løysing, og det har vi no gjort.

Eg ser at eg hadde på mykje på hjartet, men taletida går fort, så eg får be om ordet ved neste anledning.

Tage Pettersen (H) []: Dette er en stor dag for norsk filmmiljø og for alle dem som er glad i å se norsk film på lerret eller skjerm. «All makt i denne sal» er et kjent begrep, og i denne saken har vi vist det til fulle med medfinansieringsdelen av loven. Jeg tror statsråden er fornøyd med at komiteen har påtatt seg den jobben, da dette opprinnelig ikke var med i proposisjonen levert Stortinget.

Selv om han ikke er her, vil jeg takke saksordføreren for jobben og ikke minst for å ha sørget for det lovtekniske, som har blitt avklart underveis, mens vi har jobbet her på huset. Jeg vil også, ikke minst, takke alle dem vi har hatt møte med i både inn- og utland i denne prosessen.

Før jeg glemmer det, vil jeg også få lov til å trekke fram de nye lovkravene vi stiller til bl.a. universell utforming, som teksting, tegnspråktolking mv., på alle plattformer, men også strengere krav til å beskytte barn mot skadelig innhold og allmennheten mot visse typer ulovlig innhold. Dette er også viktige elementer i loven.

Norge blir nå det syttende landet i Europa som innfører en slik medfinansiering, eller investeringsplikt. Det har vært utredet lenge, og seks kulturministre har vært innom prosessen. Jeg ser at enkelte mener norsk filmbransje har gått glipp av store penger i løpet av disse årene. Det kan godt hende, men vi må ikke glemme produksjoner som «Troll», som ble den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix noensinne, «Troll 2», som de lager nå, «Nr. 24» eller «Hjem til jul», for å nevne noen. Totalt 24 originalserier og filmer siden 2020 er cv-en til bare Netflix, og dette er investeringer gjort i Norge.

Derfor var det viktig for Høyre å lande på en modell med en investeringsplikt. Mange ønsket en modell med en avgift til Filmfondet, men det tror vi hadde virket begrensende på bransjen. Jeg er glad for at vi endte på en investeringsplikt på 4 pst., som er medianen i de andre europeiske landene med ordning.

Det har også vært svært viktig at komiteen er enige om at avtalefriheten i norsk rett skal ligge til grunn, og at det ikke skal legges begrensninger på hvilke typer avtaler tilbyder og uavhengig produsent kan inngå om deling av rettigheter.

Vi trenger å se historier og fortellinger på vårt språk og fra egen kultur. Når det lages bra innhold, fører det også til at andre oppdager norsk kultur og kanskje har lyst til å komme til oss. Det sikrer vi nå, og jeg er sikker på at vi har landet på en modell som jeg tror alle kan leve godt med.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Ved å vedta dette lovforslaget i dag gjøres det en omfattende modernisering av kringkastingsloven. Dette er svært gledelig. Det foreslås bl.a. at viktige reguleringer som vil gi økt beskyttelse mot skadelig og ulovlig innhold i videodelingsplattformer, nå reguleres, og det blir skjerpede krav til universell utforming av innhold i audiovisuelle medietjenester. Det blir også økt krav til uavhengighet for Medietilsynet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter ved tilsyn på dette feltet, og det kommer et etterlengtet forbud mot at personopplysninger om mindreårige som har blitt samlet inn av teletilbydere, benyttes kommersielt.

Det aller mest gledelige mener jeg er at vi endelig får på plass det jeg har snakket om på inn- og utpust helt siden forrige periode, da jeg også var filmpolitisk talsperson for Senterpartiet, nemlig at vi får en medfinansieringsplikt i Norge – eller mer presist, slik det er beskrevet i loven nå, at tilbyderne av audiovisuelle bestillingstjenester skal investere direkte et beløp som tilsvarer 4 pst. av tilbyderens brutto årsomsetning, i norske audiovisuelle verk.

Dette blir veldig viktig for å stimulere til filmpolitisk måloppnåelse, kulturelt og kunstnerisk mangfold og den språklige utviklingen i Norge. Det er viktig for et lite land som vårt, med vårt eget lille språk. Det er også viktig for identiteten vår, røttene våre og fellesskapet vårt at vi med dette sikrer ytterligere at norske historier og norsk språk blir vist på skjermer.

Jeg vil takke flertallet i komiteen for veldig godt samarbeid – og ikke minst saksordføreren for vedkommendes veldig gode, men også omfattende arbeid for å lose dette i havn. Så vil jeg takke bransjen for både lytting og dytting og tålmodighet overfor oss politikere, slik at timingen ble riktig. Jeg vil også takke både Kulturdepartementet og Finansdepartementet, som bisto i jobben med å lose dette i havn, selv etter at lovforslaget var levert til Stortinget.

Vi har justert forslaget etter tilbakemeldinger fra bransjen, og vi landet altså på at en ren investeringsforpliktelse er det som best balanserer de ulike innspillene som har kommet i prosessen, og som samtidig tar vare på det vi ønsker å oppnå kulturpolitisk. Vi har for øvrig også tatt hensyn til at tilbyderne opererer med lang planleggingshorisont, og vi har derfor bestemt at tilbydere som investerer et høyere beløp enn det som følger av forpliktelsen, innenfor ett og samme regnskapsår, vil kunne regne den investeringen inn i ett eller begge av de to påfølgende regnskapsårene. Det tror jeg blir viktig.

Det var altså forhandlingene i OECDs Framework Pillar 1 som sto litt i veien. Heldigvis viser det seg at vi nå kan gjøre dette lovvedtaket, men Stortinget legger da til grunn at vi skal tilpasse, stille i bero eller oppheve denne investeringsforpliktelsen dersom det strider mot framtidige forpliktelser.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Pisk og gulrot – eller burde me i dette tilfellet berre snakke om pisk? Det er tydeleg at fleirtalet i denne salen er mest glad i pisk, og dei forstår ikkje at hesten går betre dersom han får gulrot. Fleirtalet vel å innføre ei stivbeint ordning med krav og strenge avgrensingar. Ordninga er ikkje eingong skikkeleg utgreidd.

Fleirtalet viser til at andre land har innført ulike strøymeavgifter, men fleirtalet overser fullstendig at Noreg har blant dei aller dårlegaste insentivordningane. Regelstyrte produksjonsinsentiv er meir effektive i å tiltrekkje seg varige investeringar enn eit slikt krav som fleirtalet i dag vedtek. Insentiv forårsakar ikkje marknadsvridingar. Ved å adressere marknadssvikt, slik som høge produksjonskostnader og risiko, kan desse insentiva auke investeringane og minimere vridingar.

I gjennomsnitt fører implementering av program med beskjedne insentivnivå til ein auke på 6,5 pst. i investering i lokalt innhald. Analysar viser at land med meir restriktive retningslinjer, særleg kvotar for lokalt innhald, kan oppleve dårlege investeringsnivå i produksjonen av lokalt innhald. Desse restriksjonane gjev kostnader som kan hindre evne og vilje til å investere. I gjennomsnitt blir lokale investeringar reduserte med 8,2 pst. når ein innfører ein politikk som liknar på innhaldskvotar. Eller sagt på ein annan måte: Regelstyrte insentivordningar er mykje meir effektive enn slike ordningar som fleirtalet i dag vedtek.

Til slutt vil eg òg nemne at det fleirtalet vedtek i dag, ikkje har gjennomgått nokon konsekvensanalyse, så ingen veit noko om moglege utilsikta konsekvensar. Det blir heller ikkje innført noko tilsvarande krav for lineær tv. Dette er konkurransevridande. Dessverre vel fleirtalet i dag pisk – utan gulrot. Framstegspartiet vil stemme imot endringane.

Kathy Lie (SV) []: Jeg er glad for at vi endelig har landet denne saken med bred enighet. Det er en gladnyhet for norsk filmbransje. Jeg mener at det vi har landet på, altså investeringsplikt, er en god løsning, som vi mener er en god modell med lavt konfliktpotensial. Dette var en av de avgjørende tingene for oss i SV at vi fikk til.

Nå blir Norge det 17. landet som innfører medfinansiering, eller – mer presist – en plikt for strømmeplattformene til å investere i norske film- og serieproduksjoner. Vi har lyttet mye til bransjen, både til den norske filmbransjen og til strømmeleverandørene. Norsk filmbransje har jobbet for dette i minst 15 år, og derfor er jeg så glad for at vi klarte å ha et bredt og godt samarbeid i Stortinget om denne saken. Jeg må bare berømme saksordfører Torstein Tvedt Solberg, selv om han ikke er her, for det nitide arbeidet han har gjort med å undersøke, sjekke opp med departementet, komme tilbake til oss og ta de samtalene som var nødvendige for at vi skulle kunne enes om et så bredt flertall i denne saken.

Jeg har lyst til å nevne at denne proposisjonen også inneholder en del andre ting, som også har vært nevnt av flere andre her. Det handler om kravene til universell utforming, teksting, tegnspråktolking og så videre, som det er viktig at mediene forholder seg til, det at hele befolkningen skal ha muligheten til å oppleve og se og høre mediene våre og filmene våre.

Så er jeg glad for at vi har fått forsterkning på dette med beskyttelse av barn mot skadelig innhold. Det er en viktig sak å holde fast i, for barn utsettes i dag for altfor mye innhold som de ikke burde ha sett.

Alt i alt synes jeg dette er blitt en gladsak, som jeg er fornøyd med, og som jeg er glad for at vi alle, unntatt Fremskrittspartiet, skal stemme for i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Komitéleiaren frå Venstre, Grunde Almeland, er sjuk i dag, men på vegner av han og Venstre vil eg takke for det gode samarbeidet, særleg mellom dei partia som utgjer fleirtalet i denne saka.

Dette er ei sak som handlar om fleire endringar i kringkastingslova, men eg skal nytte tida på det komiteen trass alt har brukt mest tid på.

For Venstre har det vore viktig lenge å få på plass ei god ordning for medfinansiering. Den prosessen som landar her i dag, er eit døme på korleis ein gjennom velvilje, ærlege samtalar og gode innspel frå mange aktørar i lag kan lande det eg og Venstre meiner er eit godt lovverk. Det er også verdt å seie at det er fleire kulturministrar enn dagens kulturminister som har gjort viktig forarbeid, heilt tilbake til kulturminister Trine Skei Grande, som til saman ligg til grunn for at vi i dag kan gjere dei framlagde vedtaka.

Fleire har riktig nok undra seg over kvifor ei sak som blei send til Stortinget i april i fjor, stadig blei utsett og først blir handsama no. Eg trur innstillinga som er fremja, og lova som vi skal stemme over i dag, talar for seg sjølv, men eg vil likevel knyte nokre kommentarar til denne semja.

Etter at fleire ulike modellar for medfinansiering har vore høyrt og drøfta, er Venstre nøgd med at vi har landa på ei rein investeringsplikt. For oss er det viktig at ordninga vi har i Noreg, treffer balansen mellom det å sikre at det blir gjort investeringar i Noreg som kjem den norske filmbransjen til gode, samtidig som vi har ei ordning som framleis gjer Noreg til eit attraktivt land å investere i, med konkurransedyktige vilkår.

Difor har det vore viktig at alle reelle investeringar skal teljast med når det skal reknast ut om investeringsplikta er oppfylt. Det har også vore viktig at lovverket er tilpassa den røynda filmbransjen opererer i. Då kan ein ikkje berre sjå på investeringar i kvart enkelt år, men også gje rom for at det er mogleg å planleggje for større, kapitalkrevjande produksjonar, som då kan medverke til å oppfylle prosenten i påfølgjande år.

Eg er også glad for at innstillinga er heilt klar på at det ikkje ligg inne heimlar for regjeringa til i forskrift å avgrense avtalefridomen mellom partane. Full avtalefridom er det klare utgangspunktet i norsk rett. Lovparagrafane, slik dei blir vedtekne i dag, gjev ikkje rom for avgrensingar på kva typar avtalar tilbydar og uavhengig produsent kan inngå om deling av rettar.

Vi har også registrert ei rekkje spørsmål til detaljar i bl.a. utrekning av investeringar, alternativ for oppfylling av forpliktinga, osv. Ein del av spørsmåla er omtala i merknadene, medan andre har vi meint at det er riktig at departementet i samråd med bransjen finn ut av detaljane i, og eventuelt avklarar i forskrift.

I den samanheng er det også mi og Venstre si klare oppmoding til sitjande statsråd å ta seg tid til ein god runde med heile breidda i bransjen før ein klargjer dei gjenståande spørsmåla. Eg reknar også med at statsråden set seg godt inn i dei merknadene som på ein god måte skildrar semja mellom det breie fleirtalet her på Stortinget.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg er glad for at komiteen i hovedsak støtter regjeringens forslag til hvordan endringsdirektivet til direktivet om audiovisuelle medietjenester, det såkalte AMT-direktivet, skal gjennomføres i norsk rett. Det blir gjort ved endringer i kringkastingsloven, bildeprogramloven, tobakksskadeloven, alkoholloven og legemiddelloven.

Forslagene i proposisjonen innebærer en omfattende modernisering av kringkastingsloven. Lovforslaget vil være positivt for norske mediebrukere. Det foreslås bl.a. at alle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester skal utforme programmene sine universelt. Endrede seervaner og TV-mediets sentrale betydning for folk flest tilsier at tiden er overmoden for å utvide kravene om universell utforming til å gjelde alle TV-tjenester. I dag er det bare NRK og de største fjernsynskanalene som har krav til universell utforming. Det vil vi gjøre noe med, fordi det er viktig for å sikre et mer inkluderende samfunn. Det foreslås også at meldinger fra myndighetene som fjernsynstilbydere pålegges å sende i krisesituasjoner, skal utformes universelt.

Lovforslaget utvider kringkastingslovens virkeområde til å omfatte videodelingsplattformtjenester. Videodelingsplattformer er bl.a. sosiale medier der videoinnhold utgjør en vesentlig funksjon. Slike tjenester må bl.a. sørge for å treffe tiltak slik at barn ikke eksponeres for skadelig innhold. De mest brukte videodelingsplattformene er ikke etablert i Norge og vil derfor ikke omfattes av de foreslåtte norske reglene. Tjenester som er etablert i andre EØS-land, som f.eks. YouTube, må likevel følge AMT-direktivets regler. Medietilsynet vil kunne ha dialog med tilsynsmyndigheter i andre land for å sikre at tjenestene overholder direktivets regler, slik at også norske brukere beskyttes. Direktivet bidrar derfor til å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på internett i Norge.

Lovforslaget stiller økte krav til uavhengighet for Medietilsynet, Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter ved tilsyn med norske bestemmelser som gjennomfører AMT-direktivet. Det er viktig for å sikre befolkningens tillit til de audiovisuelle medienes uavhengighet.

Jeg er glad for at flertallet har lagt fram et forslag til investeringsplikt som balanserer hensynet til norsk audiovisuell produksjon og aktørene som blir pålagt nye forpliktelser. Investeringsplikten vil omfatte norske tilbydere og tilbydere etablert i andre EØS-stater, dersom de retter tilbudet mot et norsk publikum. Dette vil bidra til å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av norske audiovisuelle produksjoner og slik stimulere til filmpolitisk måloppnåelse, kulturelt og kunstnerisk mangfold og språklig utvikling i Norge.

Investeringsforpliktelsen vil få positive ringvirkninger i form av økt produksjon av filmer og serier i Norge. Enkelte av aktørene som vil bli omfattet, investerer allerede betydelige beløp hvert år i norske filmer og serier, og de vil ikke berøres merkbart av reguleringen. Andre aktører tar ikke i dag et rimelig ansvar for å finansiere norske filmer og serier. Disse aktørene vil bli forpliktet til å investere i produksjon i det norske markedet, der de henter sine inntekter.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: La meg si gratulerer med dagen til statsråden.

Her er vi enige. Det som skiller denne lovbehandlingen fra de aller, aller fleste, er at arbeidet har skjedd her på huset og ikke i departementet. Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden først på dette med avtalefrihet. Der har vi en veldig tydelig merknad, som alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, står bak, hvor vi skriver:

«Flertallet vil understreke at avtalefriheten er et klart utgangspunkt i norsk rett. Flertallet ønsker ikke å begrense avtalefriheten mellom partene i denne sammenhengen og understreker derfor at bestemmelsen, med tilhørende forskrifter, ikke skal legge begrensninger på hvilke typer avtaler tilbyder og uavhengig produsent kan inngå om deling av rettigheter.»

Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan tolker hun komiteens veldig tydelige vektlegging av dette om avtalefrihet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det er helt klart at den tydelige merknaden fra Stortinget er noe som departementet må følge opp når man skal utforme forskriften. Så det tenker jeg ikke vil være noen stor utfordring i fortsettelsen av det arbeidet.

Tage Pettersen (H) []: Spørsmål to handler om nivået på – eller praktiseringen av –investeringsplikten. Vi har valgt å gå for en investeringsplikt, og vi har landet på 4 pst. Man har også mulighet til, hvis det er en stor investering, å kunne få den godskrevet over de påfølgende årene – det man investerte i år én. De gangene man eventuelt ikke når 4 pst., står det noe i komiteens merknad om tvangsmulkt. Men før man kommer til tvangsmulkt, er vel intensjonen at differansen mellom investeringsnivået og 4 pst. skal innbetales, f.eks. til Filmfondet, eller til et annet sted. Hva legger statsråden i vurderingen av den 4-prosenten?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det er helt riktig at dette lovforslaget er utformet her i Stortinget, men også med bistand fra både Finansdepartementet og Kulturdepartementet.

Jeg er opptatt av, når vi skal skrive den delen av forskriften – for resten av disse endringene trer jo i kraft så fort som mulig – at vi må lage en egen forskrift på akkurat det som går på investeringsplikten, og som vi tar sikte på å innføre fra 1. januar 2026. Da vil vi måtte gå inn i dette, og vi ønsker dialog med bransjen på hvordan vi best kan sikre at de får mest mulig ut av denne investeringsplikten.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil også gratulere med dagen.

Så vil eg trekkje fram ein fleirtalsmerknad som ligg i innstillinga:

«Flertallet vil fremheve at en investeringsforpliktelse er et kulturpolitisk tiltak som må fungere i kompaniskap med andre tiltak rettet mot samme bransje. Flertallet viser videre til erfaringene fra andre europeiske land, der spesielt samspillet mellom nivået på en investeringsforpliktelse og nivået på filmincentivordningen er avgjørende. Flertallet vil på veien videre følge med på at disse to ordningene utfyller hverandre på en god måte.»

Nettopp dette med nivået på filminsentivordninga er ei sak som ikkje er løyst gjennom dette framlegget. Er statsråden einig i at det no framover blir viktig å styrkje filminsentivordninga ytterlegare, og at målet må vere å gjere dette til ei regelstyrt refusjonsordning?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg vil benytte anledningen til å gratulere flertallet i Stortinget med den gode jobben som er gjort for at vi nå får dette til.

Så til spørsmålet fra representanten: Jeg er enig i at vi må se disse to tingene i sammenheng, men de virker på ulikt vis, det er det også viktig å understreke: Alle som produserer film i Norge, kan etter søknad få vurdert å få støtte fra filminsentivordningen, det er ikke krav om norsk innhold, så i prinsippet kan Tom Cruise få masse penger og ta dem med ut av Norge. Dette med investeringsplikten vil gjøre at man vil skape norsk innhold. Det er viktig å se disse to tingene i sammenheng.

Så har jeg vært helt tydelig siden jeg ble kultur- og likestillingsminister på at mitt ønske er å øke insentivordningen. Det har jeg gjort én gang. Målet mitt er å gjøre det flere ganger, og så må vi komme tilbake til regelstyringen etter det.

Presidenten []: Da er replikkordskiftet avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg tenkte eg skulle ta opp nokre viktige presiseringar i den nye lova, på vegner av saksordføraren. For det fyrste er fleirtalets vurdering, som mange har teke opp, at reglane er forholdsmessige, ikkje-diskriminerande og i tråd med AMT-direktivet.

Når det gjeld språk, vil forslaget etter fleirtalets vurdering bidra til å styrkje kulturelt og språkleg mangfald i både Noreg og Europa. Norske myndigheiter fører ein aktiv språkpolitikk ved å leggje til rette for bruk, utvikling og styrking av både bokmål, nynorsk, samiske språk og dei nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes. Ei slik investeringsplikt varetek dette med eit legitimt omsyn og sikrar eit minimum av produksjon for det norske språkområdet, noko eg meiner er forholdsmessig innretta for å oppnå dette målet. Det er ei løysing ikkje ulik det ein har i andre land i Europa.

Så vil eg presisere ein del av unntaka. I samsvar med endringsdirektivet er det lagt inn forslag om at tenester med låg omsetjing og lågt publikumstal skal bli unnateke frå plikta. Vidare er det òg gjort unntak for NRK AS og for tilbydarar som ikkje tilbyr spelefilm, dokumentarfilm, dramaseriar og dokumentarseriar. Enkelte høyringsinstansar har kritisert at investeringsplikta ikkje skal omfatte tilbydarar av fjernsyn, men lineære fjernsynskanalar blir jo unnateke på grunnlag av rimelegheitsvurdering i lys av føremålet med reguleringa og sikrar at aktørar som tener på å tilby audiovisuelle verk, i form av drama, film og dokumentarar, òg bør bidra til å produsere slike verk.

Eg må òg belyse at om det skulle vere tvil om vilkåra for investering, vil fleirtalet framheve at det i lova er etablert ein direkte samanheng mellom tenesta som blir omfatta, og type investering som skal telje, som investeringar i drama, dokumentarar og spelefilm. Det har heller ikkje vore intensjon om at det skal opnast for godkjenning av investeringar i f.eks. underhaldningsprogram, realityshow o.l. Då vil effekten av investeringsplikta òg vatnast ut.

Som statsråden var inne på, vil regjeringa kome tilbake til dei meir konkrete avgrensingane i forskrifta, men la meg gjenta at fleirtalets føremål med lova er å sikre at dei aktørane som i dag tener pengar på å vise innhald i Noreg, òg må bidra finansielt til produksjon her. Det er eg veldig glad for at vi får eit stort fleirtal for i dag.

Heilt avslutningsvis vil eg berre gjere merksam på at det i papirutgåva av innstillinga ved ein inkurie har blitt ein feil i lovforslaget på side 12. Der står det: «Ny § 22-2 skal lyde». Det skal rettast til «Ny § 2-22 skal lyde».

Presidenten []: Det er notert.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel