Stortinget - Møte torsdag den 10. april 2025 *

Dato: 10.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 194 S (2024–2025), jf. Dokument 8:90 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [17:54:24]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt om tilpasninger i arbeidstidsbestemmelser for fiskeri- og sjømatnæringen (Innst. 194 S (2024–2025), jf. Dokument 8:90 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke for samarbeidet i saken.

Komiteen fikk fem skriftlige innspill. For SVs del vil jeg bare si at dette representantforslaget virkelig bør legges merke til. Her viser virkelig høyresiden kortene sine. Her viser Fremskrittspartiet hva slags arbeidsliv de vil åpne opp for hvis de kommer i maktposisjon. De viser også hva som kan bli konsekvensene for kystsamfunnene.

Norsk arbeiderbevegelse har kjempet fram et arbeidsliv for de mange, ikke bare for de få på toppen. Gjennom organisering, rettigheter og lovverk har arbeidsfolk kjempet til seg frihet – frihet fra utnyttelse og frihet til å ha ord med i laget i arbeidslivet og til ikke å stå i et skjevt og vilkårlig avhengighetsforhold til sjefen. Den friheten og makten til arbeidsfolk handler om fellesskap og organisering. Istedenfor at hver enkelt alene må vinne sjefens gunst, står vi sammen og krever rettigheter. Det utjevner maktforskjeller.

Derfor er denne typen såkalt fleksibilitet som høyresiden ønsker seg, bl.a. med dette forslaget om mindre arbeidstidsvern og i forbindelse med et annet forslag, som handler om mer innleie, stikk i strid med arbeidsfolks frihet. Når vår kollektive lovbeskyttelse svekkes, blir det åpnet opp for mer utnytting.

I sjømatnæringen er det allerede problemer. Arbeidstilsynet, fagbevegelsen, politiet og flere andre har pekt på det: Arbeidsfolks rettigheter blir ikke innfridd, folk får for lite betalt, og folk får for lite fri. Da er det å svekke lovverket i denne næringen ekstra ille. Vi burde tvert imot gjøre mer for å sikre ryddige og trygge arbeidsforhold i en så viktig næring. Det kunne jo hende at det også hjalp på rekrutteringen til yrket.

Her velger Fremskrittspartiet og resten av høyresiden heller å lytte til arbeidsgiverne enn å lytte til dem som representerer arbeidsfolkene. Fagbevegelsen er krystallklar i sin advarsel mot dette. Ikke bare vil det ramme arbeidsfolk i denne næringen; det kan også føre til press i andre sesongbransjer. Hvis det blir innført unntak her, hvorfor skal ikke reiseliv eller andre næringer være de neste?

Kystsamfunnene prøver å bygge opp bosetning og verdiskaping jevnt utover året, og dette forslaget vil gå i motsatt retning når det gjelder det også.

SV er glad for at høyresiden viser hva slags arbeidsliv de ønsker, for da kan folk velge: frihet og trygghet for arbeidsfolk med oss eller svekkede rettigheter med Fremskrittspartiet og resten av høyresiden.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Arbeiderpartiet har bidratt til å få 135 000 flere i arbeid, og vi skal få 150 000 flere i arbeid innen 2030. Vi kan ikke godta at folk står utenfor. Vi må ha et inkluderende arbeidsliv der det er lett å komme inn og lett å stå i arbeid. Det er sånn vi ruster Norge for framtiden, og da må vi ha et trygt og rettferdig arbeidsliv for alle, med faste, hele stillinger, skikkelige lønns- og pensjonsvilkår og et godt arbeidsmiljø der en trives på jobb.

Forslagsstiller Fremskrittspartiet er tydeligvis av en annen oppfatning. De vil ha et unntak i arbeidsmiljøloven, sånn at folk som jobber i sjømatindustrien, skal ha mindre beskyttelse enn f.eks. dem som jobber på kontor her i Oslo. Allerede i dag kan arbeidsgiver og arbeidstaker avtale 10 timers arbeidsdager i intensive perioder. I bedrifter med tariffavtaler er det mulig å lage avtaler med 12,5 timers arbeidsdager. Det er til og med mulig å søke Arbeidstilsynet om 13 timers arbeidsdager i en periode. Da er spørsmålet: Er det virkelig fleksibilitet i arbeidstid som er det viktigste grepet for å få flere arbeidstakere til å velge sjømatindustrien?

Skal liksom sjømatindustrien bli mer attraktiv hvis ansatte må jobbe mer enn 10, 11, 12 eller kanskje opp mot 13 timer i døgnet? Selvsagt ikke. Det er kanskje heller ikke det som teller mest for Fremskrittspartiet når det kommer til stykket. Nei, dette handler nok mer om bunnlinjen til arbeidsgiver, mens de som jobber i fileteringen må ta regningen i form av mindre muligheter til å kunne kombinere jobb og livet ellers, f.eks. å hente egne unger i barnehagen. Sånn sett er dette en debatt vi har hatt før. Arbeiderpartiet vil ha en trygg og rettferdig velferdsstat. Vi sier nei til Høyres og Fremskrittspartiets usosiale kutt som tar tryggheten fra folk, og vi sier nei til at folk som jobber i sjømatindustrien skal ha mindre trygghet og beskyttelse enn det som er normen i arbeidslivet ellers.

Som LO skriver i høringssvaret sitt:

«LO meiner dette forslaget vil innebere eit brot med både fiskeripolitiske mål, arbeidsmiljølovas formål, og vil føre til ytterlegare useriøsitet og fare for auka sosial dumping i fiskeindustrien.»

De går til og med så langt som å kalle forslaget både historieløst og uforståelig.

Det er til å forstå at fagbevegelsen bruker utestemme. Den norske modellen er bygget på tillit og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I denne saken vil forslagsstillerne ikke bare svekke vernet for folk i sjømatindustrien, de gjør det også helt uten å involvere fagbevegelsen først. Det sier nok det meste om hva Fremskrittspartiet mener om den norske modellen.

Aleksander Stokkebø (H) []: Fiskeindustrien er sesongpreget. Tilgangen på råstoff er uforutsigbar, og man må være beredt til å ta imot fangst også på kveldstid og i helger. Samtidig vet vi at industrien opplever mangel på arbeidskraft, og at Støre-regjeringens innleieinnstramminger har gjort situasjonen verre. Det er derfor behov for å bedre tilgangen på arbeidskraft og kapasitet til nytte og glede for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor foreslår Høyre og Fremskrittspartiet å be regjeringen vurdere behovet for justeringer av arbeidstidsbestemmelsene.

Vi må også innom innleieinnstrammingene, som har gjort det krevende – noen ganger umulig – for bedriftene å leie inn arbeidskraft. Det var et dårlig utredet forslag, og konsekvensene merker vi allerede. Tusenvis av fast ansatte har mistet jobben og blitt skjøvet ut i arbeidsledighet. Byråkrati og kostnader har eksplodert, og det er vanskeligere for næringslivet å få tak i folk. Det gjelder også i sjømatnæringen.

Denne fadesen har Støre-regjeringen altså brukt mange titalls millioner kroner på. Samtidig går de største skurkene fri fordi Arbeidstilsynet ikke har nok kapasitet til å avdekke og slå ned på dem. Høyre vil en annen kurs. I stedet for å stramme inn mot hele næringslivet og hele sjømatnæringen og gjøre det vanskeligere for de seriøse, vil vi prioritere kampen mot den faktiske arbeidslivskriminaliteten. Derfor foreslår vi at næringslivet igjen skal få leie inn arbeidskraft ved behov, i tråd med reglene som gjaldt fra 2019, slik at Arbeidstilsynet kan bruke ressursene sine bedre, slik at bedriftene kan bruke tiden på å skape verdier, og slik at flere kan komme i jobb.

Det er på tide å få fornuften tilbake i norsk arbeidslivspolitikk. Innleiereglene er bare ett av mange eksempler på hvorfor vi trenger en ny regjering og et sterkt Høyre etter høstens valg. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det var et sterkt innlegg vi hørte nå. Vi skulle få fornuften tilbake, og vi skulle rette opp en fadese. Jeg må si at det som denne regjeringa, som Senterpartiet var en del av, har gjort på arbeidslivsområdet, er jeg veldig stolt av. Det var ingen fadese, det var fornuft. Det var i den beste norske tradisjonen, nemlig at de som arbeider i en bedrift, skal være direkte ansatt i bedriften. At Høyre gjør seg til talsperson for en annen kultur i arbeidslivet, er viktig å få fram for folk, for det er jeg rimelig sikker på ikke har støtte sjøl i brede Høyre-kretser.

Det som har skjedd med innleiebestemmelsene, er at de har fungert meget bra. De har fungert meget bra fordi det har blitt mye ryddigere og bedre forhold. Det er ikke umulig i dag for fiskeforedlingsbedrifter å bruke bemanningsselskaper, men da må de ha tariffavtale med en fagforening som har innstillingsrett, eksempelvis NNN, og da må du altså ha et velorganisert arbeidsliv. Men hvis en ikke har en sånn tariffavtale, nei vel, da er mulighetene til bruk av bemanningsselskaper tatt bort, og det er bra.

Når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, er det sånn at det er ikke noe problem å ha mye lengre arbeidsdager, under forutsetning av at du har et godt organisert arbeidsliv på arbeidsplassen din. Det er i det hele tatt lagt opp til at vi skal ha en arbeidsmiljølov som er tilpasset den virkeligheten som vi har.

Høyre og Fremskrittspartiet snakker om at en skal justere arbeidstidsbestemmelsene – ganske interessant. De kommer aldri med konkrete forslag til hvordan det skal gjøres. Skal det være bare for fiskeindustrien? Skal det være for andre deler av næringslivet? Det er overskrifter som ikke er operasjonalisert i praktisk politikk.

Jeg tar innlegget til Stokkebø med den største ro. Jeg er stolt over hva vi har fått til. Det er ingen fadese, det er grundig utredet. Og når det gjelder skurker i norsk arbeidsliv, tror jeg få regjeringer har gjort mer for å ta skurkene enn denne regjeringa, som Senterpartiet var en del av. Vi har ikke gjort nok, men det arbeidet fortsetter vi med, og vi er ikke tilhengere av skurker enten de bor her eller der i verden.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Det var interessant å høre på noen av innleggene her. Jeg vil vel si det sånn at det ikke er historieløst, men historiefornektelse fra dem som er imot å se på endringer. Det er nemlig slik at noen av innspillene, bl.a. fra NNN – Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund – sier at det er en bransje som allerede i dag sliter med rekruttering og tilgang til norsk arbeidskraft. Det har skjedd over flere tiår fordi næringen er blitt sesongbetont og norsk ungdom ikke kan gå i banken og ta opp huslån, for de har ikke fast arbeid hele året. Det er sesongarbeid. Den dagen man ikke lenger klarer å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, står man i fare for at alle arbeidsplassene forsvinner fordi det er umulig å holde åpen døren på fiskebruket.

Vårt forslag sier ikke noe annet enn at man ber regjeringen komme tilbake, og så kan man jo se på hvilke deler av sjømatnæringen og fiskerinæringen de egentlig snakker om. I stort monn, i alle fall i nord, er det hvitfisknæringen. Det er hvitfisknæringen som sliter, og det er ikke bunnlinjen der som er tellende, men det er bunnlinjen for dem som kommer til Norge og skal jobbe. Det er dem bunnlinjen teller for. Det er dem som sitter og gjør seg opp en mening om den svake kronen og de høye prisstigningene vi har hatt i Norge, som gjør at de sitter igjen med mer penger i pengeboka når de har vært i Tyskland og jobbet i tre eller seks måneder, enn de gjør i Norge.

For å bøte på noe av dette har altså noen av dem som driver fiskerinæring i Norge, startet alternativ virksomhet, f.eks. innen entreprenørbransjen, som gjør at de som jobber på fiskebruket, kan snekre eller male når de ikke får lov til å jobbe flere timer der. Da er vi ute å kjøre. Det er det dette tar utgangspunkt i – ikke noe som helst annet.

Mange av dem står inne og sløyer fisk på fiskebrukene i dag, og det var noe som fiskeren gjorde selv for ti–tolv år siden. Da gikk de inn på kaia og sløyde fisken. Var det en annen arbeidstidsbestemmelse for dem der? Nei, det var det selvfølgelig ikke. Det var jo dem selv som gjorde jobben. Nå er det bare noen andre som gjør den, men i utgangspunktet er det den samme jobben.

Det høres ut som folk tar skade av å jobbe mer enn sju og en halv times dag. Det er ikke sånn. Jeg har jobbet turnus hele mitt liv, men jeg har jobbet tolvtimersdager. Det er det mulig for andre mennesker også å gjøre. Det er det dette har som utgangspunkt. Den gjennomsnittsberegningen noen prater om, som man ikke fullfører alle setningene om, løser heller ikke problemet, for den betyr at man må jobbe kortere andre deler av sesongen for å få lov til til å gjøre det sånn. Da blir to streker under svaret fortsatt for lite, og problemet blir større og større. Det er det som er realiteten i dag. Det har blitt et større og større problem å klare å rekruttere både norsk og utenlandsk arbeidskraft.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg vil gjerne ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for at stortingsflertallet avviser forslaget om en særskilt arbeidstidsordning for de landbaserte fiskeri- og sjømatbedriftene. Jeg er rett og slett ikke enig med forslagsstillerne i at det å jobbe på en fiskebåt er direkte sammenlignbart med jobb på de landbaserte bedriftene som mottar og behandler fangsten. Om bord på fartøy både jobber og bor man på samme sted, mens de som jobber i en bedrift på land, skal reise hjem mellom arbeidsstedet og hjemmet og ellers kunne leve et liv ved siden av jobben.

Det er en grunn til at reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven er som de er. De skal verne arbeidstakere mot uforsvarlig ordninger. Lange arbeidsdager med manglende tid til hvile er forbundet med økt risiko for både helseskader, helseplager og ulykker. Derfor er det nødvendig at det settes en grense for hvor lenge man kan jobbe, og at man sikres nødvendig hvile og fritid.

Så vil jeg si at dagens regler likevel gir en rekke muligheter til å ha lengre arbeidsdager i en periode mot lengre friperioder senere. Et viktig trekk ved den norske arbeidslivsmodellen er den muligheten for fleksibilitet som kan oppnås gjennom avtaler med de tillitsvalgte. Dette gjelder særlig arbeidstid. Gjennom tariffavtalene skapes en større balanse mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det gjør det også mulig å inngå særskilte avtaler om lengre arbeidsdager i en periode. Det er også mulig å inngå avtaler med fagforeninger med innstillingsrett om omfattende unntak fra arbeidstidsreglene. Dette forutsetter at arbeidsgivere er villige til å inngå tariffavtaler.

Det er nettopp her magien i den norske modellen oppstår. Et godt organisert arbeidsliv gir et større rom for fleksibilitet og for å avtale seg imellom hvordan arbeidsdagen skal organiseres.

Det er påfallende hvordan Fremskrittspartiet og Høyre galant overser det følgende: Nemlig at etter innleiereglene ble strammet inn, og med de reglene vi har for arbeidstid i dag, har allikevel mer enn 145 000 flere kommet i jobb. Det å vite at man har en jobb å gå til også i morgen, betyr enormt mye for den enkelte. Det betyr lønn på konto, at man kan betale regningene sine, at man hører til i det samme arbeidsfellesskapet også i morgen, og at noen etterlyser en hvis man ikke møter opp. Det betyr å høre til et sted. Midlertidige ansettelser gjør det vanskeligere å vite hvor man hører til i morgen. De gjør det vanskeligere å vite om man får lån i banken, og de gjør det vanskeligere å vite om man har trygghet for morgendagen.

Arbeiderpartiet vil alltid prioritere at folk skal ha trygghet for morgendagen, når det gjelder både arbeidsplassen deres og livet for øvrig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg skal ikke spørre om det jeg egentlig tenkte – om man visste hvordan arbeidstiden var på en fiskebåt, om det var slik at man trodde at alle som jobber på en fiskebåt, var borte fra familien sin over flere måneder, for det er faktisk ikke slik.

Det jeg egentlig skal spørre om, er: Når man er så bastant og avviser dette og mener at dette vil ødelegge rekrutteringen, så regner jeg med at statsråden kanskje også har gjort seg opp en mening og har en oppskrift på hvordan man skal klare å rekruttere flere nordmenn til denne type jobb, som man ikke har klart over de siste tre tiår?

Statsråd Tonje Brenna []: Man kan f.eks. gjøre enda mer av den viktige jobben NNN – Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund – gjør, nemlig å organisere folk som jobber i denne bransjen. Dette er en bransje som har høyere tariffdekning enn det norske arbeidslivet for øvrig. 64 pst. av dem som jobber i denne bransjen, er organisert – også på tross av, kanskje, at tre fjerdedeler av dem er utenlandske arbeidstakere. Det betyr at potensialet for å avtale seg til fleksibilitet er enormt, og det er måten vi gjør det på i dette landet. Vi inngår avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi skaffer oss fleksibilitet til å løse oppgavene på den måten som er aller best på den enkelte arbeidsplass, samtidig som vi tar vare på tryggheten til den enkelte arbeidstaker.

Jeg synes det er påfallende hvordan det alltid brukes som et argument at man skal redusere den enkelte arbeidstakers trygghet av hensyn til noe annet i arbeidslivspolitikken til Fremskrittspartiet. Det er fullt mulig å jobbe med rekruttering og samtidig sørge for at folk har trygghet på arbeidsplassen sin, og det er fullt mulig å gjøre andre grep for å få fleksibilitet, f.eks. inngå tariffavtaler og øke organisasjonsgraden.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Realiteten er at norsk fiskerinæring ikke hadde vært mulig å drive – i hvert fall ikke innenfor hvitfisk – hvis det ikke var for de 5 000–6 000 utenlandske arbeiderne som kommer til Norge i løpet av vintersesongen, dersom man får dem. De siste to–fire årene har man faktisk slitt med å finne dem.

Det er interessant når man hevder at NNN driver god rekruttering og i så måte lykkes med det, men da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor har man da ikke lyktes på Værøy, på Røst, i Lødingen, på Myre, oppover Finnmarkskysten, med faktisk å få bosatte nordmenn til å jobbe? Realiteten er at det er sesongarbeid man ikke kan gå i banken og ta seg opp et lån basert på og stifte en familie i disse kommunene.

Statsråd Tonje Brenna []: Hvis en skulle fulgt dette resonnementet fullt ut, ville logikken tilsi at alle bransjer som i dag sliter med mangel på arbeidskraft, også skal få unntak fra bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Jeg tror ikke jeg kommer på en eneste bransje som per nå vil oppgi at de er overbemannet. Bedriftene skriker etter arbeidskraft.

Det er egentlig det som er avslørende i dette replikkordskiftet og i denne saken, for nå er det altså mangelen på arbeidskraft som er begrunnelsen for å svekke arbeidstakernes rettigheter. Jeg mener at det å sørge for høy organisasjonsgrad, et godt organisert arbeidsliv og et trygt arbeidsliv, er den aller beste måten å vise fram at en bransje er god å jobbe innenfor på, og også det som kan overbevise f.eks. unge norske mennesker om at de har lyst til å gå inn i denne bransjen.

Mangel på arbeidskraft er ikke et argument for å svekke den enkeltes verken stillingsvern eller rett til å ha hvile mellom vaktene. Tvert imot, et trygt arbeidsliv er et arbeidsliv det er lettere å rekruttere til enn et utrygt.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg synes statsråden drar det vel langt når man signaliserer at dette dreier seg om hele arbeidslivet, for det gjør det ikke. Det dreier seg om dette fenomenet, hvor man faktisk må importere denne arbeidskraften inn til Norge. Da er det slik at man sliter fordi vi plutselig har blitt et dyrt land å reise til, og kronen er svak. Det er det dette dreier seg om, det å finne avbøtende tiltak som gjør at industrien går rundt, at fiskeren har en plass de kan få levert fisken. Hva tenker statsråden rundt den situasjonen, hvis fiskeren ikke lenger har et fiskebruk å levere til?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er opptatt av at vi skal kunne både fange fisken, foredle den og spise den i dette landet, og nettopp derfor er jeg opptatt av at dette må være en bransje hvor folk har lyst til å jobbe.

Det er ganske mange bransjer som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Helse og omsorg er det, hotell- og restaurantvirksomhet har i stor grad utenlandsk arbeidskraft, landbruket bruker en del sesongarbeid, servering, vakthold – vi kan ramse opp mange bransjer som går rundt på grunn av innvandrerne våre som deltar i de bransjene. Det er ikke et argument for å gjøre det mindre trygt å jobbe i de bransjene. Tvert imot er jeg helt overbevist om at skal man overbevise norsk ungdom om at de skal gå inn i de bransjene hvor vi trenger flere av dem som arbeidstakere, må vi også vise fram at dette er trygge bransjer, trygge jobber, et sted vi tar vare på dem, et sted hvor man har karrieremuligheter, et sted hvor man kan bruke arbeidslivet sitt innenfor gode rammer. Den motsetningen mellom å få flere inn i disse bransjene og behovet for å svekke den enkelte arbeidstakers stillingsvern, er rett og slett et premiss jeg ikke mener er relevant for denne debatten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter har ordet, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Det er nok ikke mange i denne salen som har erfaring fra jobb på fiskebruk, men det har jeg. Det å jobbe i fiskeindustrien er en del av min yrkeserfaring. I flere år jobbet jeg på filetfabrikk. Der hadde vi dager med hvitfiskproduksjon fra halv sju om morgenen til klokken halv fire. Da loddene seg inn i fjorden, var de avhengig av at vi jobbet dobbelt skift og jobbet til klokken elleve om kvelden for å få jobben gjort. Vi var glade i penger, og vi var unge, men vi fikk høre fra andre som jobbet der: Kom dere ut, få dere en utdanning. Her er ikke noe sted å være. Det er kaldt på føttene, det er kaldt på fingrene, gjør noe annet.

Fiskeindustrien er full av paradokser. Det heter seg at industrien skal skape og sikre distriktsarbeidsplasser, men hvor mange i denne salen vil sende ungene sine oppover til Finnmarkskysten eller Nordlandskysten for å jobbe i fiskeindustrien? Bare rekk opp hånden, så skal jeg se. Det blir lett å telle, for jeg tror ikke det er en eneste hånd som kommer opp. Jeg har sagt selv i denne salen at vi er nødt til å ta vare på folk på kysten. Spør vi kystfolket selv, sier også de reis ut og ta dere en utdanning. Det gjør de fortsatt. Fiskeindustrien er altså ikke førstevalget for vår egen ungdom på kysten. Hvem skal da jobbe i industrien? Jo, vi henter utlendinger til fiskeværene. På noen arbeidsplasser er det faktisk ikke folk som snakker norsk i det hele tatt. Det er viktig at vi tar vare på den utenlandske arbeidskraften vi har, for uten dem hadde vi faktisk ikke fått gjort noe i industrien på kysten.

Dagfinn Henrik Olsen har rett i at vi er nødt til å gjøre grep for å få norsk ungdom til å satse på en karriere i fiskeindustrien, men veien Fremskrittspartiet og Høyre velger, er ikke bærekraftig for ungdommen. I innstillingen vi nå behandler, foreslår man det motsatte av å gjøre fiskeindustrien til en mer attraktiv arbeidsplass. Det er ingen blant norsk ungdom som frivillig vil jobbe sånn, så lenge som man sier, for å tjene mer penger.

Jeg er altså en erfaren fiskearbeider. Pasientfokus vil i dag framheve unntaket i arbeidsmiljøloven, som gjør at sjømatbedrifter kan gjøre avtaler om å utvide antall arbeidstimer betydelig i sesongtoppene. Det får vi forholde oss til. Endringer i arbeidstidsbestemmelsene er det motsatte av det vi trenger for å gjøre fiskeindustrien til en attraktiv arbeidsplass for egen ungdom. Derfor stemmer Pasientfokus imot mindretallsforslagene i innstillingen. Jeg gjør det ikke fordi jeg skal være tverr, men fordi jeg har erfaring. Jeg vet hva det vil si å stå der i timevis og jobbe hardt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Dagfinn Olsen fra Fremskrittspartiet stilte et veldig viktig spørsmål: Hva må til i fiskeforedlingen for at en skal kunne rekruttere flere mennesker som bor i Norge? Det har vært en diskusjon her i denne salen så lenge jeg har vært her, i 24 år. Det er virkelig et tankekors at vi – selv om de fleste oppfatter som virkeligheten at Norge uten fiskeforedling ikke er Norge – er i den situasjonen at det å foredle fisk ikke er blitt gjort attraktivt for norsk ungdom. Det er akkurat det samme i primærnæringene. Det er altså slik at i de to grønneste næringene vi har, i de næringene som foredler de fornybare naturressursene, er lønns- og arbeidsvilkårene for dem som jobber der, enten som selvstendige, eller som ansatte, så svake at en har gjort seg avhengig av arbeidsfolk som kommer fra andre land, land med enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

Så det som representanten Olsen tok opp, er utrolig viktig. Jeg hadde håpet veldig på at det kunne blitt et større forlik her i salen, hvor ulike partier kunne bli enige om at lønns- og arbeidsvilkårene i næringen må bedres, men at forutsetningen for å bedre det er at lønnsomheten i fiskeforedlingen må bedres. Jeg var sjøl med på å få endret lønnsomheten i skipsfartsvirksomheten gjennom rederibeskatningen, som jeg er veldig stolt av fordi det førte til en aktivitet, og det førte til en oppblomstring der, for det ble mer lønnsomt, og dermed ble det også tryggere lønns- og arbeidsvilkår for dem som jobber der.

Jeg har hele tiden hatt et problem i min tid her i Stortinget, nemlig at vi har hatt næringsnøytralitet som det bærende prinsippet. En skulle ikke ha rammebetingelser som var særlig gunstige for de næringene som slet, og det fører selvsagt til at fiskeforedling er blant dem som fortsatt har en veldig svak posisjon. Og ikke minst er dette til de grader trist: Når en nå reiser langs kysten og opplever det ene store fiskerisamfunnet og fiskerikommunen etter den andre, hvor hele samfunnet står og vakler. Havøysund i Måsøy kommune er ett eksempel, hvor det virkelig er så mye fisk at det bugner, men hvor det nesten ikke er folk som er fast ansatt i virksomheten. Det fører til at vi ikke bygger samfunn.

Så det spørsmålet som representanten Olsen kom med, er et betimelig spørsmål, og jeg hadde håpet på at en kunne gått sammen – de som ønsker et velorganisert arbeidsliv, og de som ønsker bedre lønnsomhet i fiskeforedlingsindustrien.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg sa det i stad, det er ikke bare historieløst, men kunnskapsløst å avvise denne debatten. Som jeg prøvde å synliggjøre i spørsmålsrunden med statsråden, er det faktisk slik at det er mange fiskebåter hvor du går ut på sjøen og kommer i land sent på kvelden, men du går ut på natt/morgen, kommer i land sent på kvelden og er i lag med familien og dine barn. Det er ikke sånn at du er borte i flere måneder. Ja, undertegnede har vært tre måneder på Øst-Grønland på rekefiske, men jeg har også drevet eget garnfiske og dratt hjem på ettermiddagen. Så det er fullt mulig å gjøre det. Dette dreier seg ikke om å rasere arbeidslinja, det dreier seg om å løse et problem som i dag er i næringen.

Det er heller ikke slik at man kan sammenligne seg med andre næringer, som helsetjenester og vakttjenester etc., som også har innleie. Det er ikke sesongbetont. Syke er vi hele året, absolutt hele året. Vakttjenester har vi hver dag hele året. Men dette dreier seg om noen av aktørene og segmentene innenfor fiskerinæringen og sjømatnæringen, som er sesongbetont. Det er det dette prøver å løfte.

Jeg er helt enig med Irene Ojala i at det ikke er en ønskesituasjon. Men ønskesituasjonen er at vi klarer å videreforedle fisk langsetter kysten i samfunnene her, som gjør at man kan få helårs arbeidsplasser. Det har vi svært få steder i Norge i dag, og i nord veldig få. Det er stort sett fisk inn på kaia og ut på traileren og ut på kontinentet – det er stort sett det dreier seg om i hvitfisknæringen iallfall. Det problemet løser vi ikke med de arbeidstidsbestemmelsene som noen skisserer at vi kan bruke, for det er fortsatt for lite igjen på bunnlinja til dem som skal komme og hjelpe oss å holde næringen i gang, slik at det ikke stopper helt opp.

Irene Ojala (PF) []: Jeg har bare en kort merknad.

Å gjøre noe med arbeidstiden, som er ønsket her, er ikke noen god løsning, men vi er nødt til å ta grep for å få norsk ungdom til å satse på en karriere i fiskeindustrien. Det er ingen kvikkfiks. Mye handler om å skape helårige arbeidsplasser. Da må det jobbes på flere fronter, bl.a. handelspolitisk, med å få ned tollsatsene på bearbeidede produkter. Hvis vi klarer å få til helårs arbeidsplasser på kysten, er vi kommet betraktelig lenger – og det er en mye bedre løsning.

Presidenten []: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Bare en kort kommentar til helårs arbeidsplasser: Når trålerne fikk unntak fra deltakerloven, var det nettopp fordi de skulle medvirke til flere helårsarbeidsplasser. Det har vært en gjentakende sak her i Stortinget at leveringsplikten skulle opprettholdes, men det har ikke vært nødvendig støtte fra de partiene som er nært knyttet til trålernæringen, å sikre leveringsforpliktelsene.

Punkt to – til dette med sesongarbeidsplasser: Jeg skulle gjerne se den representant eller det parti som greide å drive fiskerisektoren uten sesongarbeidsplasser. Det er omtrent likedan som å prøve å gjennomføre korndyrking eller jordbærdyrking uten sesongarbeidsplasser. Det er en del av virkeligheten. Vi må dermed organisere samfunnet sånn at en kan ha noe annet å kombinere med, for det er en del av det som tross alt er kjernen i hele næringslivet.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Det ringes til votering.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel