Stortinget - Møte tirsdag den 29. april 2025 (under arbeid)

Dato: 29.04.2025
President: Heidi Greni
Dokumenter: (Innst. 213 S (2024–2025), jf. Dokument 3:9 (2023–2024))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 3 [10:31:39]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarsdepartementets etterlevelse av krav til levetidskostnader for F-35 og Oppfølging av Dokument 3:11 (2018-2019) Riksrevisjonens undersøkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne (Innst. 213 S (2024–2025), jf. Dokument 3:9 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): Riksrevisjonen har levert en samlerapport om innfasingen av kampflyet F-35. Rapporten består av to undersøkelser; en om levetidskostnader og en oppfølgingsundersøkelse om operativ evne.

Den fullstendige rapporten er sikkerhetsgradert, men Riksrevisjonen har i samarbeid med Forsvarsdepartementet utarbeidet en ugradert versjon som er offentlig tilgjengelig. Det må jeg understreke at er bra. Det er også i tråd med prinsippet om at det skal utarbeides ugraderte versjoner av rapporter fra Riksrevisjonen, som ble knesatt av stortingsflertallet i behandlingen av Harberg-utvalgets rapport.

I den første undersøkelsen, om levetidskostnader, konkluderer Riksrevisjonen overordnet med at Forsvarsdepartementet ikke fullt ut etterlever Stortingets vedtak og forutsetninger for levetidskostnadene for F-35, fordi levetidskostnadene for kampflyanskaffelsen er undervurdert, og at Forsvarsdepartementet ikke har budsjettert slik at Stortingets mål for kampflyanskaffelsen kan nås innen 2025. Grunnen er undervurdering av behovet for bemanning og midler til eiendom, bygg og anlegg.

I den andre undersøkelsen, som er en oppfølgingsundersøkelse, konkluderer Riksrevisjonen med at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp funn og anbefalinger i Riksrevisjonens undersøkelse fra 2019, som Stortinget har tilsluttet seg. Konsekvensen er at kampflyvåpenet ikke når full operativ kapasitet i løpet av 2025, slik Stortinget har vedtatt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger om at Forsvarsdepartementet i framtidige budsjettframlegg for Stortinget inkluderer alle direkte og indirekte kostnader til F-35 i estimatet for levetidskostnadene, for å sikre at Stortinget har fullstendig beslutningsgrunnlag. Komiteen understreker også at kostnadsestimater som framlegges for Stortinget, skal reflektere de reelle kostnadene det er rimelig å forvente at en proposisjon vil medføre, i tråd med fullstendighetsprinsippet i bevilgningsreglementet § 3, slik at Stortinget kan fatte informerte vedtak.

Dette er klargjøringer som presiserer hva praksis må være for at Stortinget skal kunne gjøre jobben sin når vi bevilger penger, og ikke minst føre kontroll med regjeringen. Dette bør få konsekvenser for hvordan departementet framlegger større innkjøp for Stortinget i framtiden, f.eks. fregattene, som ble vedtatt innkjøpt i forsvarsforliket.

Det vedvarende behovet knyttet til personellmangel ble departementet og flere også advart om. Det ble ikke imøtekommet til å begynne med, og det ser vi at også er en feil som ikke burde gjenta seg framover.

Det er ingen hemmelighet at Rødt siden dag én har vært motstander av Norges kjøp av F-35-kampflyene, så nå skal jeg gå over til å snakke litt mer fra partiets perspektiv. F-35 er et angrepsfly som ikke er bygget for forsvar. De massive beløpene som har blitt brukt på kampflyprogrammet, kunne vi heller brukt på andre investeringer. Hovedmotivasjonen bak beslutningen om å gå til innkjøp av F-35 virker ikke bare å ha vært å forsvare norsk territorium mot eksterne trusler, men å utvise lojalitet overfor USA. I både Riksrevisjonens rapport og høringen komiteen avholdt, har det kommet fram at kampflyprogrammet er sterkt avhengig av vedvarende amerikansk understøttelse, bl.a. når det gjelder reservedeler for å holde flyene på vingene. Det er også grunnen til at flere land revurderer sine innkjøp av F-35 nå, deriblant Portugal og Canada.

Den uforutsigbare Trump-administrasjonens gjentatte trusler om å annektere Grønland, Canada og Panama viser at det er uklokt å gjøre seg avhengig av USA. Ikke bare har USA-avhengigheten som er innbakt i kampflyprogrammet potensiale til å utgjøre en kritisk sårbarhet for Norges nasjonale forsvarsevne, men det kan også brukes som pressmiddel av Trump for å få norske regjeringer til å dilte etter USA i sikkerhetspolitikken. Dette illustrerer behovet for at det gjennomføres en systematisk kartlegging av sårbarheter i det nasjonale forsvaret knyttet til avhengighet av systemer kontrollert av stormakter.

Akkurat dette er ikke et forslag vi behandler i dag, det har Rødt foreslått på Stortinget ellers, men det er viktig å se på hvordan vi gjør oss avhengig av uforutsigbare administrasjoner når vi går til innkjøp av så store våpen. Når det også kommer fram i både rapporten og høringen at vi har gjort oss avhengig av reservedeler for å holde flyene på vingene, er det en sårbarhet vi må passe oss for.

Frode Jacobsen (A) []: Først vil jeg takke saksordføreren for innlegget og arbeidet med saken, og så vil jeg takke Riksrevisjonen for en viktig rapport. I går ble de to siste F-35-flyene overlevert til Luftforsvaret. Med 52 fly er samtlige fly nå levert, og hele den planlagte F-35- anskaffelsen er gjennomført, 13 år etter at Stortinget gjorde sitt vedtak.

Samtidig med overleveringen av de to siste flyene markerte gårsdagen også starten på leveransen av Joint Strike Missile, JSM. JSM er et norskutviklet missil som vil gi Forsvaret og F-35 helt ny evner til å ivareta norsk og alliert sikkerhet. JSM-programmet var en del av vedtaket med å anskaffe flyene i 2012.

I forbindelse med komiteens arbeid med saken var det nyttig å supplere rapporten fra Riksrevisjonen med høring i komiteen og besøk på kampflybasen på Ørland flystasjon.

Vi er ikke i mål med full operativ evne, i tråd med de vedtak og forutsetninger Stortinget satte ved det historiske vedtaket, men vi er ikke langt unna. Nå ser det ut til å skje i 2027. Målet var 2025, men med et så komplisert og omfattende program som F-35-anskaffelsen og innføringen av JSM er, har vi kommet svært langt. Norges operative evne er i dag bedre enn noen gang. Vi har en luftkampkraft vi aldri før har sett maken til. Det er dessverre viktigere i dag enn det var da Stortinget satte i gang prosessen med å kjøpe inn nye fly til erstatning for F-16. Det skjedde på et tidspunkt med dyp fred – situasjonen i dag er en annen.

Spørsmålet om levetidskostnader har stått sentralt i diskusjonen i forlengelse av Riksrevisjonens rapport. Dette var også et viktig tema i høringen, der seks tidligere forsvarsministre svarte på spørsmål. Alle de tidligere statsrådene og fagmyndighetene som deltok, var ganske samstemte i at kravene til oppstilling av levekostnader er gjort i tråd med det anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren, ARF-en, tilsier.

De poengterte også at hva som skal inkluderes i indirekte kostnader, alltid vil være omfattet av en viss grad av skjønn, fordi det kan være vanskelig å skille mellom behov for bolig, bygg og anlegg som følger av F-35, i dette tilfellet, og hvilke behov som følger av annen drift i Forsvaret. Når det åpenbart hersker uenighet mellom Riksrevisjonen på den ene siden og Forsvarsdepartementet på den andre siden om hvilke indirekte kostnader som skal være medregnet som en del av kampflyanskaffelsen, bør det avklares hvilken forståelse som skal gjelde i rapporteringen til Stortinget.

Uavhengig av hvordan den interne prosjektstyringen under departementene er organisert, har Stortinget behov for å avklare hvilke kostnader de trenger å få seg forelagt i forkant av framtidige anskaffelser. Derfor er det viktig at komiteen

«understreker at uten en omforent forståelse av hvordan kostnader skal estimeres og presenteres for Stortinget, kan ikke Stortinget slå fast at det fikk forelagt tilstrekkelig informasjon da det vedtok valget av F-35 som kampfly, da det ga fullmakt til å anskaffe 52 kampfly og da det vedtok å etablere hovedbase for dem på Ørlandet.»

Det er også nødvendig å si noen ord om hva som skal regnes inn i kostnadene ved anskaffelser av forsvarsmateriell. Uansett om det er F-35 eller et annet fly, om det var Ørlandet eller et annet sted, så måtte en del grunnleggende ting på plass.

  • Nye fly må beskyttes av luftvern.

  • Nye fly trenger hangarer og må parkeres i noe mer enn telt.

  • Nye fly trenger personell som skal fly, vedlikeholde og gjøre arbeid på basen.

  • Vi trenger å utdanne fagfolk før flyene er her.

  • Personellet trenger et sted å bo når flyene er på plass.

Selv om vi har hatt god tid, er det heller ikke noen tvil om at innkjøpet av F-35 ble besluttet og planlagt i langt fredeligere tider enn dem vi er i nå. Verden har gått i negativ retning. Det har det ikke vært planlagt godt nok for, og vi har ikke fått på plass det vi burde hatt på plass, men heldigvis er dette i ferd med å rettes opp, ikke minst som følge av enighet om langtidsplanen for Forsvaret her i Stortinget. Derfor er det bra at det nå er satt fart på å utdanne fagfolk. Det er satt fart på å bygge boliger på Ørlandet. Det kommer luftvern og flere sheltere.

Det er mye å lære av dette, mye som må forbedres til senere prosesser, men viktigst av alt: Vår operative evne er mye bedre. Nye fly med nytt våpensystem er med på å gjøre Norge og våre allierte tryggere.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): F-35-programmet handler om Norges sikkerhet og militære slagkraft. Det tok oss en verdenskrig og ganske store ofre å bygge opp den totale dominansen i luftrommet som sikret oss frihet den gangen, og som har sikret frihet i 80 år siden den gang. F-35-programmet sikrer oss dominans i luftrommet også for kommende generasjoner. Det er verdt hver eneste krone som er brukt, men det er også snakk om veldig, veldig mange kroner. Derfor er det helt naturlig at det blir en grundig kontroll med prosjektet, og at man ettergår både potensielle kostnadsoverskridelser og ikke minst at tidsrammen og tidsplanen har vært fulgt godt.

Det er fint å se at til tross for ulike partifarger og ulikt grunnleggende syn på kjøpet av spesifikt F-35 har komiteen i all hovedsak klart å samle seg om de mest sentrale funnene og anbefalingene i rapporten.

Jeg vil også gi noen kommentarer fra Høyres side til noen av de mest diskuterte punktene i saken, og vi må først innom anskaffelsesreglementet.

Det sentrale spørsmålet for oss i gjennomgangen har vært de vedtakene som Stortinget har gjort, og de forpliktelser og forsikringer som regjeringen har gitt overfor Stortinget i prosessen. Det har kommet fram – helt tydelig – en ulik forståelse av hvordan anskaffelsesreglementet for Forsvaret skulle leses. Dette har fått en sentral plass i Riksrevisjonens rapport og i korrespondansen mellom Riksrevisjonen og departementene. Senere ble det også sentralt i høringen vi gjennomførte.

Høyre har sluttet seg til det flertallet som mener at eieren av reglementet er nærmest til å tolke hvordan det skal forstås. Med det som utgangspunkt må det selvfølgelig også være en rimelig tolkning av regelverket. Det mener vi også at det har vært i dette tilfellet. Vi anerkjenner at det kan leses på ulike måter, slik bl.a. Riksrevisjonen har gjort, og man kan gjerne mene at regelverket burde vært annerledes, men det vi ser, er at Forsvaret og Forsvarsdepartementet har først anlagt det vi oppfatter som en rimelig tolkning, og deretter – like viktig – har de vært konsekvent og fulgt det konsekvent i perioden, slik vi ser det. De har også vært konsekvent og hatt den samme tolkningen i anvendelsen av reglementet i andre sammenhenger og andre saker.

Høyre slutter seg altså til det flertallet som mener at håndteringen på det punktet ikke kan gi grunnlag for kritikk.

Jeg har også noen korte kommentarer til tidsplanen. Det har vært fremmet sterk kritikk, bl.a. fordi tidsplanen for dette programmet ikke har vært holdt hundre prosent. Flertallet, hvor Høyre da inngår, har et litt mer nyansert syn på akkurat dette med tidsrammen. Det er nå en kjensgjerning at full operativ evne ikke blir oppnådd før i 2026 eller kanskje i 2027, altså ett eller to år etter planen. Det er selvsagt ikke optimalt, ikke på noen måte, men det er fortsatt slik at denne situasjonen fortsatt vil innebære en betydelig kampkraft for Norge. Det er opplyst at man vil kunne ha samtidig oppdragsløsning tre forskjellige steder. Det utgjør en betydelig kampkraft.

Med det sagt vil jeg takke Riksrevisjonen for et veldig viktig og grundig arbeid med saken. Jeg takker også saksordføreren for måten hun har ledet arbeidet i komiteen.

Eivind Drivenes (Sp) []: Dette er en stor sak som har engasjert Forsvaret, Stortinget, regjeringen og store deler av befolkningen.

Innkjøpet av F-35-flyene var en stor og viktig avgjørelse for hvordan Luftforsvaret skulle se ut i framtiden. Debatten var stor om hvilke fly vi skulle kjøpe, og ikke minst om hvor de skulle stasjoneres. Alle vedtak ble i sin tid i landet, og det er egentlig her denne saken starter – eller letter, om du vil.

For en lekmann virker det å beregne levetidskostnadene for 30 år på 52 jagerfly av typen F-35 nesten som å ta ned månen. Og det er kanskje det både Forsvaret, departementet og alle involverte har et lite snev av følelsen av, at dette er vanskelig.

Jeg ble selv bombet ned i saken litt ute i prosessen. Noe av det første jeg var med på, var en komitéreise til Ørland for å se og høre om vedlikehold, lagring og kostnader rundt driften av F-35-flyene. Turen til Ørland var interessant. Vi fikk høre fra dem som drifter flyene, om hvilke utfordringer de står i i det daglige arbeidet, vi fikk høre om hvilke konsekvenser det har for et lokalsamfunn å ha en sånn base i sin midte, og ikke minst fikk vi se flyene i det store forsvarsbildet i NATO. Spørsmålet jeg satt igjen med etter turen til Ørland, var: Skal alt EBA være en del av levetidskostnadene?

I et av mine tidligere yrker har jeg solgt traktorer, og jeg får litt den samme følelsen her. Selger er Luftforsvaret, og kjøperen er Stortinget. Jeg som selger pynter litt på det meste, kanskje, også driftskostnader og vedlikehold, herunder EBA. Det ligger litt i sakens natur når en skal ha utvikling. Luftforsvaret vil ha utvikling. De vil ha større forsvarsevne og større slagkraft i luften. Stortinget som vedtok det, stilte nok spørsmålene, men de var også opptatt av å få utvikling, og vi skulle handle med en viktig alliert. Det å fornye hele flyparken ville føre til andre kostnader enn vi hadde før. Det er nye krav til sikkerhet rundt flyene, det er nye miljøkrav, og det er nye krav til personalet og ikke minst fra samfunnet rundt, som har gått videre i levestandard, og folkene som drifter flyene, skal ha det bra.

Vi skal nesten beregne kostnadene ved å utvikle samfunnene som får disse flyene i sin midte. En så stor utvikling som det basene for F-35-flyene har sett, er ikke hverdagskost i små og mellomstore kommuner. Dette er levetidskostnader for flyene som er vanskelige å forutse.

Vi behandler i saken i dag Riksrevisjonens rapport om levetidskostnadene, som retter kritikk mot Forsvaret. Spørsmålet er hvor sterk kritikken skal være. Flertallet, som Senterpartiet er en del av, viser til Riksrevisjonens konklusjon og kritikk – vi slutter oss ikke til den – det er hovedforskjellen i saken.

I etterpåklokskapens navn, som er den eneste fasiten, burde det nok vært tatt inn litt større kostnader, spesielt på teknikk og per skrog. Dette ble det varslet om fra Luftforsvaret, men det ble vel kanskje ikke fulgt godt nok opp. En viktig del av vårt arbeid med behandlingen av denne rapporten er læringsaspektet. Riksrevisjonen og komiteen mener det er viktig at erfaringene fra disse store innkjøpene må brukes i de neste store innkjøpene Forsvaret står overfor i den kommende tiden.

Dessverre vil vi måtte bruke mye penger på store investeringer for å kunne forsvare oss i årene som kommer. Så må Stortinget selv også ta lærdom i denne saken og stille spørsmålene i de neste sakene om store investeringer i forsvarsmateriell.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg og Senterpartiet er glad for økt slagkraft i luften.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg nærmer meg slutten av min tid som stortingsrepresentant, 24 år etter at jeg ble valgt inn for første gang. Denne saken om F-35 har liksom vært en følgesvenn nesten hele den tiden jeg har vært her – helt fra jeg var med i debatten om hva slags fly Norge burde kjøpe, for rundt 20 år siden, via de mange kontroversene og kostnadssprekkene underveis i innkjøpsprosessen og til dagens uro knyttet til både Riksrevisjonens rapporter og den store avhengigheten av USA som de nye flyene innebærer.

SV har i årevis argumentert langs to linjer i den saken. Vi foreslo å begrense antallet fly som ble kjøpt inn, så ikke prislappen skulle bli en møllestein rundt halsen på resten av Forsvaret, og vi har vært bekymret for valget av amerikanske fly, fordi det så sterkt ville binde Norge til USA, teknologisk og politisk. Jeg må få lov til å si at begge innvendingene i dag har vist seg å være forutseende og godt begrunnet. Flyene ble svært dyre, og den politiske situasjonen i USA i dag viser hvor sårbare vi har gjort oss ved å knytte norsk sikkerhet så tett og så sterkt til én stormakt.

Jeg slutter meg til saksordfører Seher Aydars gjennomgang av Riksrevisjonens funn og hennes begrunnelse for hvorfor komiteen burde slutte seg til kritikk, konklusjoner og anbefalinger på alle punkt. Det er grunn til å understreke at det er veldig sjelden at et flertall i komiteen ikke gjør det fullt ut. Jeg synes ikke flertallets merknader gir en god nok begrunnelse for ikke å gjøre det i denne saken. Jeg forstår at både sittende og tidligere regjeringspartier har behov for å forsvare seg selv, men vi har god tradisjon for å legge sånt bort i behandlingen av saker fra Riksrevisjonen. For SVs del synes vi ikke grunnlaget for ikke å gjøre det denne gangen er solid nok.

Komiteen er likevel enige om viktige ting i innstillingen, f.eks. følgende merknad:

«Komiteen understreker at uten en omforent forståelse av hvordan kostnader skal estimeres og presenteres for Stortinget, kan ikke Stortinget slå fast at det fikk forelagt tilstrekkelig informasjon da det vedtok valget av F-35 som kampfly, da det ga fullmakt til å anskaffe 52 kampfly og da det vedtok å etablere hovedbase for dem på Ørlandet.»

Denne merknaden oppsummerer alvoret i dette og betydningen av at tvil rundt hvordan anskaffelsesreglementet skal forstås, må ryddes av veien. For Stortinget er det selvfølgelig – som Riksrevisjonen har påpekt – de totale kostnadene som er det avgjørende. Stortinget må ha hele bildet for å kunne utøve kontroll.

Derfor må også resultatet av denne saken bli at Forsvarsdepartementet inkluderer alle direkte og indirekte kostnader i utarbeidelsen av framtidige budsjettforslag som skal framlegges for Stortinget. Det gjelder levetidskostnader for F-35, og det gjelder i nye anskaffelser, som f.eks. fregattanskaffelsen. Til tross for de ulike vurderingene knyttet til sider ved Riksrevisjonens konklusjoner i denne rapporten, håper jeg at enighet rundt dette kan føre til en bedre praksis, mer i tråd med det Riksrevisjonen mener har vært det gjeldende – som jeg er enig i – for videre oppfølging av både denne saken og andre anskaffelser.

Det er grunn til å minne om at vi har saker i denne komiteen fra Riksrevisjonen knyttet til forsvarssektoren på løpende bånd, og at forsvarsministeren har en stor oppgave knyttet til det store løftet vi er enige om for Forsvaret vårt. Det må følges av en intens innsats for bedre kostnadskontroll og effektiv bruk av de pengene Stortinget bevilger.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Dagens sikkerhetspolitiske alvor understreker viktigheten av at Forsvarets systemer er effektive, og at de er tilstrekkelig understøttet med infrastruktur og støttefunksjoner.

Jeg har merket meg komiteens merknader i denne saken. Kampflyvåpenet er en av de aller tyngste bidragsyterne til Forsvarets operative evne. Jeg deler Riksrevisjonens oppfatning av at situasjonen er utfordrende på en rekke områder. Det er kjente utfordringer innenfor eiendom, bygg og anlegg, personell med nok utdanning og erfaring, og innenfor materiell.

Denne regjeringen satser på Forsvaret, sammen med Stortinget. Utenom militær støtte til Ukraina har forsvarsbudsjettet økt med nær 39 mrd. kr siden 2021.

Hvilke elementer som skulle inngå i levetidskostnadene til F-35, ble grundig vurdert og beregnet før beslutningen ble fattet i 2012. Vurderingene ble gjort av Forsvarets egne eksperter, av Forsvarets forskningsinstitutt. De ble eksternt kvalitetssikret, og de ble godt dokumentert i beslutningsmaterialet. Vurderingen av hva som var relevant, ble gjort i konteksten av at kampflyene skulle operere som en del av virksomheten på Luftforsvarets nye hovedbase på Ørlandet, og at resultatet skulle være egnet til alternative valg og videre oppfølging.

Kravet til realistisk budsjettering i bevilgningsreglementet er at en tar med alle utgifter som en antar det vil være behov for, basert på tidligere erfaringer, prognoser og etter beste skjønn. Jeg mener vi kan legge til grunn at kampflyanskaffelsen har fulgt de kriteriene.

Utfordringene som omhandler personell og kompetanse, er sammensatt, og det har kommet fram økende behov etter hvert som man i stadig større omfang har tatt i bruk F-35. I langtidsplanen legger regjeringen opp til et ambisiøst løft. Sammen med Forsvaret har vi budsjettert for, prioritert og iverksatt en rekke tiltak for å øke bemanningen. Personell og kompetanse er et høyt prioritert område for regjeringen, og Riksrevisjonens kritikk har vært et viktig innspill når vi har utformet tiltak innenfor personell, utdanning og industristøtte.

Jeg ønsker å understreke at nødvendige bygg og anlegg til kampflyene i hovedsak har vært ferdigstilt i takt med leveranse av flyene. Det har vært utfordringer med forlegnings- og boligkapasiteten på Ørlandet. Dette forbedres gjennom den gjeldende langtidsplanens økte rammer, og det vil dekke planlagt behov for å understøtte virksomheten ved flyplassen.

I Prop. 99 S for 2024–2025 fremmet regjeringen et nytt prosjekt som skal sørge for at det bygges 250 nye befalskvarter på Ørlandet hovedflystasjon. Byggeprosjektet har en kostnadsramme på 713 mill. kr, og det skal etter planen gjennomføres i løpet av perioden 2025–2029.

Det er viktig for meg å poengtere at Norge i dag har en betydelig økt operativ kampflyevne i forhold til det vi hadde med F-16, slik sjefen for Luftforsvaret sa under høringen. Jeg vil understreke at hva som er nødvendig operativ evne, må ses i konteksten av hvilken sikkerhetssituasjon vi befinner oss i.

Full operativ evne har vært et nyttig begrep i F-35-anskaffelsen, men når vi nå snart har fullført investeringsprosjektet, må fokus flyttes over mot videreutvikling som står i forhold til det forventede trusselbildet flyene vil møte. Det gjenstår én kapabilitet før Forsvaret når sin ambisjon om full operativ evne for F-35. Dette oppnås ved integrasjon av våpensystemet Joint Strike Missile, JSM, som er planlagt i 2026. Forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, viste under høringen til at JSM er det som nå mangler for at Forsvaret skal kunne løse hele bredden i oppdragene.

Når nye, store investeringsprosjekter nå skal gjennomføres, vil vi gjøre jevnlige beregninger av levetidskostnader med både direkte og relevante indirekte kostnader, der omfanget er godt klarert med Stortinget. Jeg vil understreke at det er et langsiktig arbeid å løse store, sammensatte utfordringer. Det betyr at allerede iverksatte tiltak må få tid til å virke, samtidig som nye ytterligere tiltak besluttes og iverksettes.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Seher Aydar (R) []: Takk til statsråden for innlegget. I komiteens kontrollhøring sa Forsvarets forskningsinstitutt, som er tungt involvert i å lage kostnadsmodeller som Forsvarsdepartementet bruker, at deres folk vil bruke metodikken fra kampflyanskaffelsene, osv. I lys av at en enstemmig komité ber regjeringen inkludere både direkte og indirekte kostnader i framlegg for Stortinget om F-35, og i lys av det statsråden sa i sitt innlegg nå nettopp, vil statsråden sørge for at flere typer kostnader inkluderes når regjeringen fremmer proposisjon til Stortinget om å anskaffe fregattene? Er det nå slik å forstå?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Ja, det er slik å forstå at vi tar betydelig lærdom av det Riksrevisjonen har påpekt, men også av kampflyprogrammet som helhet og måten man har beregnet levetidskostnader på. Fregattanskaffelsen kommer til å bli en enorm anskaffelse som vil gi de samme utfordringene knyttet til det som skal være støttefunksjoner, og til andre beregninger som må tas med. Statsråden kan bekrefte at det vil være en del av anskaffelsen og hvordan vi følger opp det, også når det gjelder å avklare med Stortinget hva som skal være med.

Seher Aydar (R) []: Takk til statsråden for en viktig avklaring. Dette viser at det viktige arbeidet Riksrevisjonen gjør, og som kontrollkomiteen kan samles om, gir resultater.

Mens vi behandlet denne saken, har varsellampene begynt å gå i Europa om at F-35 gjør brukerlandene avhengig av hva USA tenker og gjør – i en tid som er spesielt ustabil og uforutsigbar. Portugals forsvarsminister har sagt at de heller vil se etter en europeisk kampflyleverandør, mens Canada vurderer å droppe eller kraftig nedskalere sitt kjøp. Norge fikk nettopp levert våre siste, og vi står på den måten ikke med blanke ark, men basert på det utgangspunktet vi har, vurderer regjeringen i den varslede stortingsmeldingen å ta grep for å redusere USAs mulighet til å påvirke våre kampfly og beskrive hvordan vi eventuelt skal kunne ha full styring over kampflyene selv?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Anskaffelsen av kampflyene er et stort program der vi har mange partnerland. Norge har egne partnerskapsavtaler som sikrer både tilgangen til de behovene vi har, og videre samarbeid med USA. Regjeringen legger til grunn at vi har et tett og godt samarbeid med USA. Det er fortsatt Norges aller viktigste og største allierte for å sikre norsk sikkerhet. Vi opererer daglig med kampflyene i tett samarbeid med amerikanske militære. Kampflyene gir oss en enorm kampkraft, og utviklingsprogrammet vil fortsette sammen med gode partnere. Vi er trygg på at USA vil levere på det. Norge ivaretar USAs sikkerhet ved det arbeidet vi gjør som NATOs øyne og ører i nord. USA er ikke her bare fordi de synes Norge er et fint land, men fordi USA er helt avhengig av at vi ivaretar sikkerhet for dem. Det er den jobben vi gjør sammen med amerikanerne, britene og våre NATO-allierte i nord, og der er F-35 en del av løsningen.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tegnet meg under det siste svaret, for jeg må bare sjekke om det virkelig var svaret på spørsmålet fra Aydar. Etter at den nye canadiske statsministeren ble valgt, sa han at valgresultatet i Canada er et svar på det han kaller et forræderi fra USA. Det kan ikke være sånn at den norske forsvarsministeren på alvor mener at her har ingenting skjedd som han trenger å forholde seg til. Det regner jeg med er feil. Vi vet at disse flyene gjør oss svært avhengig av teknologisk oppdatering og reservedeler som er under amerikansk kontroll. Jeg forventer at regjeringen tar en seriøs diskusjon om hvordan man reduserer sårbarheten i det. Hvis svaret virkelig er at det tenker ikke regjeringen på, for de regner med at alt går fint og at forholdet er like bra som før, vet jeg ikke hva slags ord jeg skal bruke om det – jeg bare regner med at det er feil. Kan forsvarsministeren gjøre et nytt forsøk på å svare på spørsmålet til representanten Aydar?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det er ingenting i Norges sikkerhetspolitiske samarbeid med USA som tilsier at vi skal ta ekstraordinære grep knyttet til F-35. Vi følger F-35-programmet, og fortsatt skal det oppdateres. Hvis det skulle vise seg at det skulle oppstå en situasjon der det endrer seg, må man selvfølgelig ha en stor diskusjon om det, men det som er situasjonen med det samarbeidet vi har med USA, er at vi samarbeider tett. Norge passer på i nordområdene for USA, USA passer på oss gjennom NATO-samarbeidet, sammen med andre allierte. Kampflyprogrammet er et stort program, og jeg er trygg på at vi sammen med andre i partnerskapet i kampflyprogrammet fortsatt kommer til å få de oppdateringene vi har behov for, og vi har eierskap til det som allerede er implementert. Vi kommer til å fortsette å utvikle kampflyprogrammet, og kampflyene er i tråd med det som er i avtalene vi har med amerikanerne og i programmet.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg ville bare få bekreftet at det er forsvarsministerens og regjeringens syn at det ikke er noen ting i den politiske situasjonen som gjør at sterk avhengighet av USA er mer problematisk enn før, eller verdt å se på. Er det virkelig regjeringens syn?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Regjeringen har fortsatt et tett og godt samarbeid med USA. Det er også synliggjort gjennom besøket i Det hvite hus i forrige uke fra statsminister Støre og finansminister Stoltenberg. Vi følger opp gjennom de forpliktelsene vi har i NATO-samarbeidet. Vi har fortsatt et tett samarbeid med USA. Vi har økt kontakten med USA for å avklare at alle sikkerhetsgarantier står ved lag. Det er et pågående arbeid, men det er ingenting som tilsier at sikkerhetssamarbeidet med USA er svekket knyttet til det som foregår i nordområdene og til NATO-samarbeidet. Det innebærer likevel at Europa må ta større sikkerhetsansvar, og at Norge må ta større ansvar for egen sikkerhet sammen med resten av Europa, innenfor rammene av NATO-samarbeidet. Det arbeidet er vi i gang med, og det er også langtidsplanen et godt eksempel på, men det kommer også til å stille større krav til hvordan vi samarbeider framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Seher Aydar (R) []: Jeg tegnet meg egentlig for å takke komiteen, men jeg ble litt sjokkert, og jeg takker også representanten Lysbakken for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg har blitt sjokkert over svarene vi får. Den uforutsigbare Trump-administrasjonen har truet med å annektere Grønland, Canada og Panama. Det viser hvor uklokt det er å gjøre seg avhengig av USA. Når det kommer fram i både Riksrevisjonens rapport og kontrollhøringen at vi er avhengig av USA når det gjelder reservedelene i kampflyene, har vi gjort oss avhengige på en måte som gjør at hvis USA ikke lenger liker hvordan Norge oppfører seg i utenrikspolitikken, sikkerhetspolitikken, eller kanskje til og med innenrikspolitikken, kan de nekte oss reservedeler. Det er slik å forstå. Det er ganske alvorlig at regjeringen ikke søker å faktisk frigjøre seg mer for at vi i Norge skal ha hundre prosent kontroll over vår egen forsvarsevne, at den skal være avhengig av de valgene vi tar selv, og at de valgene Norge tar, skal være til beste for befolkningen.

Jeg har lyst til å presisere en ting til når jeg først har ordet. Ingen av partiene i komiteen er uenig i at kostnadene ved kampfly ble undervurdert, og en enstemmig komité peker bl.a. på at behovet for personell – til tross for at departementet gjentatte ganger ble advart om dette – har vært problematisk. Det gjelder bl.a. at det har vært urealistisk budsjettering av eiendom, bygg og anlegg – det understreker også komiteen – og at det får konsekvenser. Det får også konsekvenser basert på at man har måttet flytte ressurser fra andre deler av Forsvaret til kampfly. Vi må også se at det ikke bare handler om hvor mye penger man bruker på et område. Det handler også om hva som flyttes, og hva det går ut over. Det kom også fram i komiteens høring.

Jeg tror vi også skal gjøre oss litt oppmerksomme på perspektivet når det gjelder kontrollør og den som blir kontrollert. Det vi ser i både rapporten, statsrådens svar og komiteens høring, er at det er en uenighet mellom kontrollør og den kontrollerte om hvilke kostnader som skulle inkluderes. Det som har vært viktig for komiteen – det må jeg bare understreke – er å presisere hva som er viktig for Stortinget å vite. Vi legger oss egentlig ikke opp i hvordan departementet anvender sin interne instruks når det gjelder anskaffelsesregelverket, men hele komiteen understreker at etter Stortingets bevilgningsreglement må folkevalgte se den fulle og hele kostnaden før vi fatter vedtak, og det er egentlig det vi er opptatt av. Jeg ville gjøre et skille – et skille jeg føler at vi har måttet gjøre basert på noen av innleggene som ble holdt herfra.

Til slutt vil jeg takke både Riksrevisjonen og komiteen for samarbeidet, og så håper jeg på en mer USA-uavhengig framtid for Norge.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg tenkte ikke jeg skulle forlenge debatten, men jeg følte allikevel behov for å si noen ord. Jeg er jo ørlending og militærunge, og jeg har også en gang på 1980-tallet jobbet for NATO på Ørland flystasjon, med å revidere håndbøker for det norske forsvaret. Det var håndbøker til F-16 og til ulikt forsvarsmateriell. Mye av det var levert av norsk forsvarsindustri, men mye var fra leverandører både i USA og i Europa.

Norge er et lite land og vil alltid være sårbart og avhengig av internasjonalt samarbeid, og det gjør vi gjennom NATO. Situasjonen med USA og ikke minst situasjonen med Russland og Ukraina, og kanskje også Kina, har gjort at land rundt oss ser annerledes på ting, noe vi også gjør. Det nordiske samarbeidet, med inntreden av Finland og Sverige i NATO, styrker oss, og det pågår et stort arbeid.

Tilbake til det som egentlig er saken, nemlig F-35 og hva som skal være med i levetidskostnader: I 2012 ble Ørland valg til hovedflybase. Før det var det et femårig arbeid med en langtidsplan, noe som gjorde at det ikke foregikk en eneste investering på Ørland. Ingen torde å satse på Ørland, for basen skulle kanskje legges ned. Så det var et betydelig etterslep på både det sivile og det forsvarsmessige arbeidet. Dette var i en helt annen tid, i en fredstid, men jeg må si at i de ti årene etterpå har jeg vært frustrert over mangelen på statens vilje til flyruter, til infrastruktur for de ansatte, til utdanningssystemet, til boliger og til utbyggingen på stasjonen. Men nå er det en utrolig bedring. F-35 krever en betydelig annerledes kompetanse enn F-16 gjorde. Det er på plass, med flyfaglinje i nærheten og med lærlingplasser. I fjor ble det bevilget 6 mrd. kr ekstra til Ørland for å bygge opp boligsituasjonen, og staten har tatt ansvar for den pendlerruten som forsvarsansatte trenger for å kunne stå i den jobben de er satt til, og den endringen som har skjedd i Forsvaret.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel