Stortinget - Møte tirsdag den 29. april 2025 (under arbeid)

Dato: 29.04.2025
President: Heidi Greni
Dokumenter: (Innst. 226 L (2024–2025), jf. Dokument 8:110 L (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 10 [15:38:24]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Trond Helleland om midlertidig lovhjemmel om unntak i plan- og bygningsloven ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid (Innst. 226 L (2024–2025), jf. Dokument 8:110 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Den alvorlige sikkerhetssituasjonen verden står overfor, med krig i Europa og ustabilitet som også truer Norges sikkerhet, krever politisk handlekraft.

Et tilsvarende forslag som det som foreligger, ble fremmet av regjeringen Solberg i forbindelse med flyktningkrisen i 2015. Forslaget ble nedstemt, og flertallet begrunnet dette bl.a. med at forslaget var for vidtrekkende, og at det ikke hadde vært på alminnelig høringsprosess i tråd med utredningsinstruksen. I etterkant av dette har Stortinget vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og bygningsloven i forbindelse med koronapandemien, og senest som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

En viktig forskjell mellom forslaget som ble fremmet av den forrige regjeringen og de gjeldende midlertidige reglene, er at myndigheten til å bruke de midlertidige beredskapsreglene i plan- og bygningsloven er lagt til kommunene, ikke til staten. Dette er i tråd med nærhetsprinsippet og ikke minst det grunnlovfestede hensynet til lokalt selvstyre.

Det må som utgangspunkt utvises stor varsomhet med å tilsidesette lovbestemmelser som Stortinget har vedtatt. Det er viktig å understreke at de alminnelige saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven som hovedregel skal følges. Dette må også så langt som mulig gjelde i ekstraordinære situasjoner.

Like fullt må nasjonale myndigheter kunne vurdere hvilke muligheter som finnes for å effektivisere prosesser og få fortgang i prioriterte politiske målsettinger, som opprusting av Forsvaret. Derfor er det nødvendig å benytte den fleksibiliteten som allerede ligger i regelverket, sånn at eksempelvis plan- og byggesaksprosesser kan foregå så raskt som mulig.

En sånn unntakshjemmel i plan- og bygningsloven som her foreslås, er lite treffende, all den tid en slik hjemmel ikke vil gjelde annen relevant sektorlovgivning eller forpliktelser som f.eks. dem som følger av bl.a. EØS-avtalen.

Det er også verdt å bemerke at det eksempelet som brukes i representantforslaget, gjelder innsigelse mot en reguleringsplan fra Kongsberg kommune som bl.a. berører Kongsberg Gruppens planer om et nytt bygg. Den 3. april godkjente statsråden den nevnte reguleringsplanen, noe som betyr at Kongsberg Gruppen kan få gå i gang med sine planer.

Mudassar Kapur (H) []: Russlands brutale angrep på Ukraina i februar 2022 markerte slutten på en optimistisk og fredelig periode som Europa har hatt siden Berlinmurens fall i 1989. I møte med den nye virkeligheten Norge nå står overfor, er det behov for handlekraft og at vi kan ta raske avgjørelser i enkelte saker.

Et konkret eksempel på hvordan treg respons og behandlingstid vil få konsekvenser for samfunnsviktige virksomheter, finner vi i Kongsberg. Kongsberg er en ledende by for norsk forsvarsindustri. På grunn av den økte etterspørselen etter forsvarsprodukter opplevde Kongsberg Gruppen et behov for utvidelser av kontorlokaler for å imøtekomme behovet. Sommeren 2024 ble det lagt inn innsigelser mot å bygge ut, og i april 2025 fikk Kongsberg Gruppen svar om at de kunne bygge. Kongsberg Gruppen var i et sterkt behov for en rask avklaring, men måtte avvente tradisjonelle og tidkrevende behandlingsprosesser i plan- og bygningssaker uten at det var mulighet for å skjære gjennom og ta nødvendige beslutninger.

Det som skjedde i Kongsberg, er et eksempel. Regjeringen godkjente til slutt Kongsberg Gruppens nye næringsbygg, men det finnes flere samfunnsviktige virksomheter over hele Norge som krever raske vedtak, eller vil kunne kreve raske vedtak i en krisesituasjon.

Høyre fremmer derfor et forslag om å innføre en midlertidig lovhjemmel for å sikre regjeringen mulighet til å behandle denne typen samfunnskritiske saker raskere og uten sendrektighet knyttet til innsigelser under saksbehandlingen. Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Mudassar Kapur tatt opp det forslaget han refererte til.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Plan- og bygningsloven har allerede i dag unntak som sikrer raskere prosesser ut fra bl.a. sikkerhetsmessige hensyn. Loven har et omfattende unntak for nettopp Forsvaret, med en forskriftshjemmel som gjør det mulig å vedta ytterligere unntak dersom Forsvaret mener det er behov for dette. Det er også unntak for såkalt skjermingsverdige objekter. Senterpartiet kan derfor ikke se at forslaget til Høyre skal kunne sørge for raskere og bedre prosesser i byggingen av viktig infrastruktur.

Vi i Senterpartiet mener at det ikke er kommunene som er «bremsen» i planprosesser. Det er statlige etater, slike som Miljødirektoratet eller statsforvalteren, som forsinker planprosessene. Forslaget til Høyre vil ta fra kommunene mulighet til å bestemme i plan- og bygningssaker. Her må det heller gjøres en jobb med å redusere statlige etaters innsigelser. De overstyrer og forsinker i praksis kommuner som forsøker å gjøre gode avveininger når det gjelder bygging i sin kommune. Vi er skeptisk til i hvilken grad, hvis i det hele tatt, kommunene vil bli involvert, slik forslaget er formulert.

Det er kommunene som må leve med konsekvensene, og det er helt sentralt at de blir lyttet til. Vi mener derfor forslaget vil svekke den kommunale selvråderetten, og det går ikke Senterpartiet med på. Vi bør lytte til de lokale folkevalgte, ikke overstyre dem.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Med all respekt: Forrige taler hevdet at det først og fremst er statlige myndigheter som står i veien. Ja, jeg er helt enig i at statlige myndigheter i mange tilfeller står i veien for gode og fornuftige planprinsipper og effektive prosesser, men det er det ikke bare staten som gjør. Det gjør kommunene, det gjør fylkeskommunene, og jeg tror kanskje man glemmer de verste av dem alle: Sametinget og reindriftsnæringen, når vi snakker om Nord-Norge. Forsvar handler som kjent veldig mye om Nord-Norge, så dersom man ikke har klart å realitetsorientere seg såpass at man forstår at reindriftsnæringen og Sametinget er et problem når vi snakker om saker som dette, har man ikke fått med seg mye. Dernest kan jeg når det gjelder dette forslaget, som kommer fra Høyre, si at Fremskrittspartiet har et relativt ambivalent forhold til det.

For det første var bakgrunnen for forslaget i sin tid egentlig godt begrunnet i det å opprette en rekke asylmottak uten at kommunene skulle ha for mye å si. Det er en bruk av en slik bestemmelse som Fremskrittspartiet vil motsette seg. Dersom ikke forslagsstillerne klart og tydelig kan si fra talerstolen at det ikke er den slags saker man ønsker en slik lovhjemmel for, er Fremskrittspartiet usikker på om vi kan støtte lovforslaget, slik det ligger nå. Det handler litt om den avgrensingen som er nødvendig. For Fremskrittspartiet handler det primært om å ivareta nasjonale interesser, vår forsvarsevne. Den bruken som f.eks. var påtenkt i 2015 og tiden etter det, eksempelvis å opprette asylmottak i kommuner som ikke ønsket det, eller hvor det ikke lå til rette for det planmessig, er ikke en type anvendelse av en slik lovbestemmelse som Fremskrittspartiet ønsker. Jeg ønsker at Høyre klargjør det fra talerstolen, før vi kan slutte oss til som medforslagsstiller og støtte forslaget. Jeg håper Høyre kan komme tilbake til det.

En rekke partier står her og sier at man har de virkemidlene man trenger – man har de mulighetene som er nødvendig i dagens plan- og bygningslov, gjennom bestemmelser, forskrift osv. – men hvorfor går det da så tregt? Hvorfor skjer ikke ting fortere? Er det at man ikke klarer å bruke de mulighetene man allerede har i dag?

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Når forslag frå høgresida om å vedta unntakslov som set alminneleg saksgang til side i fredstid, blir lagt fram for stortinget, greier eg ikkje å la vere å tenkje på sjokkdoktrinen som den kanadiske journalisten og forfattaren Naomi Klein i 2007 lanserte i boka med den same tittelen. I boka skildrar ho korleis marknadsliberale reformer blir innførte på autoritært vis i krisetider. Ei krise kan bli utnytta av autoritære leiarar og næringsinteresser for å fjerne reguleringar og setje til side grunnleggjande demokratiske spelereglar og lover som er der for å sikre lokalsamfunn og innbyggjarar innsyn og medverknad og for å verne om miljøet og ivaretakinga av grunnleggjande menneskerettar.

Det kan sjølvsagt oppstå situasjonar der det er nødvendig å handle raskt, men SV meiner det er ekstremt viktig å ha på plass tydelege demokratiske kontrollmekanismar som ivaretek maktfordelingsprinsippet i unntakslover, noko som dette lovforslaget, slik eg ser det, ikkje har – sjølv om det er presisert at det berre er når eit statleg organ eller ein kommune krev det. Å gje Kongen, det vil seie regjeringa, mynde til å setje til side kapitla IV og V i forvaltningslova i fredstid, ut over dei unntaka som allereie finst, er difor noko SV ikkje støttar.

I krise er det ekstra viktig å ta vare på tilliten og samhaldet i samfunnet og følgje grunnleggjande sakshandsamingsreglar. Det er viktig å sørgje for at grunnleggjande menneskerettar ikkje blir sette til side. Overkøyring kan tære på det mest grunnleggjande i samfunnet, og det er tilliten til styresmaktene.

For det første er ikkje dette lovforslaget utgreidd og sendt på høyring. For det andre er det allereie ein unntaksregel som sikrar rask sakshandsaming dersom situasjonen krev det. For det tredje meiner vi at det er prinsipielt viktig at det ikkje er regjeringa sjølv som skal vurdere å setje forvaltningslova til side utan at det er ein tydeleg kontrollmekanisme med involvering av Stortinget på plass.

Som vi peiker på i innstillinga, meiner vi det er fullt mogleg å gjennomføre raske planprosessar i fredstid utan å setje forvaltningslova til side.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg er helt enig med det flere av representantene har sagt fra talerstolen, om at det er behov for handlekraft i møtet med en ny virkelighet som vi nå står overfor. Representantene foreslår midlertidige endringer i plan- og bygningsloven i tråd med et tidligere forslag til beredskapshjemmel som Høyre fremmet fra regjering og fikk nedstemt i 2016. Da mente flertallet i Stortinget at forslaget gikk for langt. Jeg mener Stortingets innvendinger fortsatt er like aktuelle. Forslaget innebærer en tidsbegrenset bestemmelse der regjeringen ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære sitasjoner blir gitt myndighet til å fatte beslutninger om unntak fra plan- og bygningsloven for flere midlertidige tiltak.

Stortinget har vedtatt midlertidige beredskapsregler i plan- og bygningsloven i forbindelse med koronapandemien og nå senest som følge av Russlands invasjon av Ukraina, som gjelder fram til 1. juli 2026. Myndigheten til å bruke de midlertidige beredskapsreglene i plan- og bygningsloven er lagt til kommunene. Det er som nevnt i tråd med nærhetsprinsippet og ikke minst de grunnlovfestede hensynene til lokalt selvstyre. Evalueringer som er gjort av de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven, viser også at de i all hovedsak fungerer godt. Jeg er enig i dette og vil også gi ros til tidligere kommunalministere fra Høyre og Senterpartiet som gjorde et veldig godt arbeid med midlertidige lover.

Jeg støtter ikke representantenes forslag. I den grad det er mulig, mener jeg at ordinære saksbehandlingsprosesser i plan- og bygningsloven bør følges, selv i ekstraordinære situasjoner. Jeg oppfatter at det er sikkerhetspolitiske hensyn som ligger bak representantforslaget, og at det særlig er innsigelsesinstituttet representantene mener er utfordrende. Forslaget er lite treffende som løsning for å ivareta sikkerhetspolitiske hensyn siden det er begrenset til å gjelde unntak for enkelte midlertidige tiltak, ikke varige tiltak.

Det er i forslaget vist til innsigelsessaker på Kongsberg. Det er to innsigelser som jeg nylig har avklart, men representantens forslag gjelder unntak for enkelte midlertidige tiltak. Midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven er i utgangspunktet tiltak med en varighet på inntil to år. Forslaget vil derfor ikke ha noen betydning for innsigelsessaker som gjelder varige tiltak, slik tilfellet er på Kongsberg.

Jeg vil også understreke at plan- og bygningsloven allerede i dag har unntak som sikrer raskere prosesser ut fra bl.a. sikkerhetsmessige hensyn. Jeg utelukker ikke at det kan være aktuelt å fremme forslag om å innføre en permanent beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven som kan omfatte ulike typer ekstraordinære hendelser. Likevel mener jeg at viktige prinsipper i loven, som det kommunale selvstyret, ikke skal tilsidesettes.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg skal stille et enkelt og greit spørsmål. Dette handler jo til syvende og sist om å ha fortgang i viktige saker og ikke minst en forutsigbarhet for den enkelte kommune, som må ha en litt annen prosess enn å vente på at statsråden til slutt kommer inn og ordner opp med pressen på slep. Det er fine oppslag, det, men det viktigste er å få fortgang i sakene. Så jeg lurer på: Hva vil statsråden gjøre, og hvordan vil statsråden sørge for at vi framover får både fortgang i slike saker og har bedre og mer forutsigbarhet, slik at vi ikke igjen står i lignende saker som i Kongsberg?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Ja, jeg hadde med meg pressen på slep, og også en veldig lykkelig Høyre-ordfører. Det var en glede å få løst den saken, og det var også nødvendig.

Jeg vil bestrebe meg etter å løse innsigelsessaker raskere og bidra til at saker kan løses raskere ute i kommunene. Jeg er helt enig med representantene som her har sagt at vi bruker for lang tid. Det er kompliserte interesser som står mot hverandre, enten det handler om reindrift, klimatiltak, naturhensyn og samfunnshensyn, som vi vet at ofte er med på å forsinke sakene. Jeg vil gjøre et arbeid i tråd med det Stortinget har sagt, om at vi må lette styringstrykket på kommunene og få til mer effektivitet. Det skal jeg komme tilbake til. Jeg er opptatt av at vi skal ta på alvor at veldig mange saker tar for lang tid.

Mudassar Kapur (H) []: Vil statsråden peke på noen utfordringer i lovverket eller forskriftene som man da kan eller bør gjøre noe med, slik at den type innsigelsessaker ikke står i veien for løsningen i en gitt sak som er i samfunnets interesse, og som egentlig alle ønsker?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg tror noe av det viktigste jeg kan bidra med nå, er at vi i hop med de ulike innsigelsesmyndigheter – statsforvalter, samferdselsinnsigelser, fylkeskommunen, det er ganske mange – setter oss ned og ser på hvordan vi kan få til mer avklaringer og samarbeid tidlig. Det tror jeg er noe av det viktigste vi kan gjøre, slik at en kan forebygge en del innsigelser. Innsigelser er nødvendige, men de tar ofte for lang tid.

Jeg vil bl.a. i samarbeid med statsforvalterne diskutere hvordan de som ansvarlig myndighet for å koordinere innsigelser kan bidra til at dette løses raskere.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Etter å ha lyttet til debatten ønsker ikke Fremskrittspartiet å være medforslagsstiller eller støtte forslaget fra Høyre. Det er rett og slett fordi vi egentlig ikke ser behovet for å ha en sånn bestemmelse i loven. Hvis man er ute etter å redusere antall innsigelsesinstanser og få til raskere beslutninger, har Fremskrittspartiet lagt frem en lang liste som kommer til behandling i denne komiteen på et senere tidspunkt. Det handler om både tidsfrister, å redusere antall innsigelsesinstanser og mer effektive tiltak for å oppnå de ønskede mål, dersom det er det man er ute etter.

Dette er en type beredskapslovgivning som flytter beslutninger ut av denne sal og inn i regjeringen. All erfaring tilsier at det er særdeles lite nødvendig. Jeg husker at forrige regjering i forbindelse med koronapandemien søkte å gjøre noe av det samme, flytte makt fra storting til regjering. Vi protesterte ganske tydelig på det – Fremskrittspartiet i front – og det ble dermed trukket tilbake. Vi gjorde oss også noen ganske gode erfaringer, nettopp at Stortinget fungerte utmerket godt i pandemien, og at det ikke var behov for den slags forflytning av makt. Så lenge Stortinget kan samles, skal ikke Stortinget gi fra seg makt. Det er bare så enkelt.

I så måte, når jeg tenker gjennom hvordan en slik lovhjemmel kan brukes, «worst case»-scenario, hvis man skal legge virkelig ond hensikt til grunn, så er dette en formulering vi ikke trenger i loven. Derfor støtter ikke Fremskrittspartiet dette lovforslaget. Det gjorde vi for øvrig heller ikke ved forrige anledning. La oss heller finne ut hvordan vi kan gjøre dagens system mer effektivt, la oss diskutere det, istedenfor å flytte makt fra storting til regjering.

Roy Steffensen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel