Stortinget - Møte tirsdag den 6. mai 2025 *

Dato: 06.05.2025
President: Ingrid Fiskaa

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 10 [18:13:25]

Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2025

Talere

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Vi står i en geopolitisk brytningstid. Stormaktspolitikken er tilbake. Dette krever klokskap og langsiktighet i utenrikspolitikken. Vårt forhold til EU og til våre europeiske venner er om tenkelig blitt enda viktigere. Den franske diplomaten og arkitekten bak Schuman-planen, Jean Monnet, uttalte at Europa blir smidd i krisetider.

Evnen til å stå i krisene definerer oss. Norge og EU er bundet av både geografi og verdier. Sammen erfarer vi en skjebnetime for vårt kontinent. Det er ingen områder i norsk politikk hvor innenriks og utenriks er tettere sammenvevet enn i forholdet til Europa: kultur, historie og samfunn, arbeidsplasser, verdikjeder og industri, verdier, trygghet og velferd. Alt dette berøres direkte av den politiske og økonomiske utviklingen vi nå står i.

EUs politikk formes som respons på omveltninger i verden rundt. Samarbeidet styrkes i møte med stormaktsrivalisering, klimaendringer og press på folkerettens prinsipper.

Norge står EU nærmest, selv om vi ikke er medlem. Gjennom tre tiår har vårt samarbeid vokst seg dypere og bredere med EØS-avtalen som grunnmur.

For Arbeiderpartiet handler EØS først og fremst om trygghet og forankring i en urolig tid. EØS-avtalen gir bedriftene våre forutsigbarhet og markedsadgang. Den understøtter mange hundre tusen arbeidsplasser i hele landet, den sikrer nordmenn samme rettigheter som borgere i EU, og den sørger for at vi får ta del i Europas styrkede samarbeid innen sikkerhet, beredskap og styrket konkurransekraft.

Arbeiderparti-regjeringens mål i europapolitikken er å sikre norske interesser både gjennom EØS-avtalen og gjennom aktiv deltakelse i europeisk samarbeid. Det er i tider som disse at vi virkelig ser hva EØS-avtalen betyr for oss. Derfor er det naturlig for Arbeiderpartiet å stå fast på avtalen som del av vårt politiske prosjekt.

Det er avgjørende viktig for Norge at Europa lykkes. Geografien binder oss sammen. Det er i Europa vi finner vårt nærmeste interesse- og verdifellesskap, basert på menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.

EU spiller i dag en helt sentral rolle på alle områder av europeisk samarbeid. Helse, beredskap, klima, grønn industri, innovasjon, finans, sikkerhet og utenriks. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har satt et klart mål: Europa skal ikke sakke akterut, men komme styrket ut av krisene som preger verden der ute. Kompasskursen er satt mot økt konkurransekraft, vern om det indre markedet, mindre sårbarhet og mer autonomi.

EØS-avtalen danner grunnlag for bredt samarbeid mellom Norge og EU, der vi aktivt bidrar til å styrke den europeiske konkurransekraften og sikkerheten. Politikken som utvikles av EU-kommisjonen for å nå målene, spenner bredt. Mye havner innenfor det EØS-avtalen dekker, men en del havner utenfor. Dette stiller krav til både vår evne til å fremme norske interesser innenfor EØS, og til å knytte oss til en viktig ny politikkutvikling som skjer i EU.

Arbeiderparti-regjeringen jobber for at Norge skal ivareta samarbeidet under EØS-avtalen, men også styrke samarbeidet med EU der det er i vår interesse utenfor EØS. Ofte henger dette nøye sammen.

Et godt eksempel er mekanismen for justering av karbongrenser, kjent som CBAM. Gjennom CBAM, altså Carbon Border Adjustment Mechanism, bygger EU et vern for å unngå at europeisk industri som er underlagt strenge utslippsforpliktelser, utkonkurreres av import av produkter som er produsert med høye utslipp av klimagasser som det ikke er betalt for.

Teknisk sett ligger CBAM utenfor EØS-avtalen, men funksjonen er nettopp å beskytte det indre markedet. Det var derfor klart i norsk interesse, som medlem av det indre markedet, å slutte oss til mekanismen. Ved å delta i CBAM får Norge anledning til å være med og utvikle ordningen som får stor betydning for EUs klimainnsats. Norske bedrifter med utslippsintensiv aktivitet vil kunne delta i arbeidet med å utvikle ny teknologi, kutte utslipp og skape jobber i Europa.

Forsvar og beredskap, handel og økonomisk sikkerhet, klima og grønn omstilling er eksempler på områder der vi knytter oss tettere til EU, og der Norge har mye å bidra med. For hvert skritt på veien gjør vi grundige vurderinger av hva som er i norsk interesse.

Handelskrig har ingen vinnere. Økte tollsatser vil ramme bedrifter, arbeidsplasser og forbrukere. Trump-administrasjonens omskiftelige handelspolitikk og den sterke uroen den medfører, skaper store utfordringer for global regelbasert handel og internasjonal økonomi. Hvor alvorlig dette blir, er for tidlig å si. I verste fall kan det bli det største tilbakeslaget for verdenshandelen i vår tid, etter 80 år med nedbygging av tollbarrierer.

Tolløkninger kan føre til endrede varestrømmer globalt. Varer tiltenkt USA kan ende opp i Europa og forstyrre markedet der. For å unngå skader på europeisk industri kan EU innføre beskyttelsestiltak. Det er disse tiltakene regjeringen særlig jobber for å unngå å bli rammet av. Vi mener at det ikke gir mening å reise tollmurer på innsiden av det indre markedet. Det vil true markedets integritet og er i strid med EØS-avtalen.

For at Europa skal lykkes med å styrke sin konkurransekraft og økonomiske sikkerhet, er det viktig at Norge er med. Det er dette budskapet vi framfører systematisk og gjennomgående til våre EU-partnere.

For Norge innebærer dagens virkelighet en mer uforutsigbar handelssituasjon, der vi må navigere i et stadig mer komplekst landskap for å beskytte våre interesser og verdier. I denne stormen er EU og EØS-avtalen vår tryggeste havn.

Mer enn to tredjedeler av vår eksport går til EU-land. Norge er fullt og helt integrert i EUs indre marked. Norske bedrifter er tett integrert i europeiske verdikjeder, og bidrar til verdiskaping som vi har gjensidig interesse av å ivareta.

Som en mellomstor og åpen økonomi er det avgjørende for Norge at det indre markedet og EUs økonomi forblir åpen for oss. I dialogen med Kommisjonen og medlemsland er det full enighet om viktigheten av å stå sammen i møte med denne uroen i verdenshandelen. Statsministerens møte med kommisjonspresidenten den 7. april bekreftet igjen vårt sterke partnerskap og interessefellesskap.

Både EU, EFTA og Norge er avhengig av et velfungerende system for handel på tvers av land og kontinenter. Derfor er det viktig også i fortsettelsen å samarbeide med EU, samt med likesinnede frihandelsvennlige land verden rundt, om å forsvare og styrke det multilaterale handelssystemet med WTO, Verdens handelsorganisasjon, i spissen.

Norges forhold til EU handler om sikkerhet i bred forstand. Jeg viste kort til Schuman-planen innledningsvis. La meg dvele litt mer ved dens betydning. Planen foreslo opprettelsen av en union i Europa. Formålet var å bygge et fredsprosjekt som gjorde ny storkrig mellom tidligere stridsparter utenkelig.

Den europeiske union vokste fram med Schuman-planen som utgangspunkt. Nøkkelressurser som stål og kull ble brukt til å bygge et sterkere fellesskap. Målet var solidaritet, fred og økt levestandard for borgerne i et krigsherjet Europa.

Vi lever igjen i en tid der det på nytt er krig i Europa. Russlands angrepskrig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetstrussel og truer freden på vårt kontinent. Krigen er også et angrep på det europeiske verdifellesskapet, nettopp det som ukrainerne slåss for å være en del av og har slåss for siden de første demonstrantene tok til gatene under Euromajdan.

EUs svar på Russlands fullskala krigføring i Ukraina er samhold, solidaritet og sanksjoner. Samhold mellom medlemsland og nære partnere. Solidaritet med det ukrainske folk og støtte til Ukrainas forsvarskamp. Sanksjoner mot Russland, for å stanse finansieringen av det russiske krigsmaskineriet.

Tettere samarbeid om forsvar og sikkerhet mellom medlemslandene er en rød tråd i kommisjonens politiske prioriteringer. Økt usikkerhet og uforutsigbarhet fører europeiske allierte mye tettere sammen.

Norge, Norden og Europa eksisterer ikke i et vakuum. Vi lever i en tid med store omveltninger, hvor utenriks- og sikkerhetspolitikken kjennes nærmere enn på svært lenge. Bølger av geopolitiske omveltninger skaper imidlertid ringer også i vårt eget farvann.

Opprettholdelse av stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder, inkludert i nord, er en prioritert oppgave. Det gjør vi bl.a. gjennom en vesentlig styrking av Forsvaret, og gjennom fortsatt nært militært samarbeid med allierte. Dette er viktige bidrag til både vår egen og Europas sikkerhet.

EU tar i dag en tydeligere sikkerhetspolitisk rolle i Europa. Dette er ikke et alternativ til, men et supplement til samarbeidet i NATO. Vi ser i praksis at samarbeidet om sikkerhet i EU og NATO utfyller og styrker hverandre. Norge har en sterk interesse av å bidra til å styrke det europeiske sikkerhetsfellesskapet som nå vokser fram. Vi trenger både NATO og EU for å ivareta vår sikkerhet.

Europeisk sikkerhet er fortsatt kritisk avhengig av det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet, og ansvaret for det kollektive forsvaret av NATOs medlemsland ligger og skal ligge i NATO. Alle er enige om det.

Et større europeisk bidrag til forsvaret av Europa er imidlertid også et bidrag til en bedre byrdefordeling – og byrdeforskyvning – over Atlanteren innenfor rammen av NATO. Det er viktig for Norge, og for sikkerheten i Europa. For regjeringen er det viktig at EU utvikler sin forsvars- og sikkerhetspolitiske rolle i nært samarbeid med, og nettopp som et supplement til, NATO. Derfor vil vi bidra til at samarbeidet mellom de to organisasjonene videreutvikles i 2025. For Norge betyr det at det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU og europeiske allierte blir enda viktigere i tiden framover.

Schuman-forum for sikkerhet-, utenriks- og forsvarssamarbeid – som har fått sitt navn av unionens historiske opphav – har de siste årene lagt til rette for tettere en dialog mellom europeiske allierte. Jeg er glad for at regjeringen signerte et strategisk partnerskap med EU innen forsvar og sikkerhet på nettopp dette forumet for ett år siden. Det var daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram og jeg som undertegnet det på regjeringens vegne. Det har vært en veldig god investering.

Styrking av europeisk forsvarsevne vil kreve massive investeringer. Gjennom et historisk vedtak 18. mars besluttet den tyske Forbundsdagen å åpne for store investeringer i sikkerhet og forsvar. Alle utgifter til dette formålet utover 1 pst. av BNP fritas nå fra den såkalte gjeldsbremsen i den tyske grunnloven.

Dagen etter dette historiske linjeskiftet i tysk sikkerhetspolitikk la EU-kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, fram en felles europeisk forsvarsplan: European Defence Readiness 2030. Planen tar til orde for en kraftig opptrapping av europeisk forsvarsevne de neste fem årene. Medlemslandene vil kunne få mer finanspolitisk fleksibilitet til å øke forsvarsinvesteringene. Styrkingen av europeisk forsvarsevne vil også der skje i nært samarbeid med NATO. 

Forslaget gir norske myndigheter og norsk forsvarsindustri – med nøkkelaktører som Kongsberggruppen og NAMMO – mulighet til å delta på lik linje med EUs medlemsland. Vi fordyper vårt samarbeid og etablerer koalisjoner av villige. Det er EØS-avtalen pluss vårt strategiske partnerskap med EU om forsvar og sikkerhet som gir oss disse mulighetene. Norge er altså enn så lenge det landet som ligger helt inne i den europeiske forsvarsplanen jeg nettopp beskrev.

Samlingen av hele Norden i NATO tilfører Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid med EU en helt ny dimensjon. Finland og Sveriges inntreden i alliansen endrer det strategiske perspektivet på nordområdene, gjennom økt oppmerksomhet om vår region og de nordlige havområdene. Så sent som i dag underskrev forsvarsminister Tore O. Sandvik sammen med sine nordiske kolleger en ny MoU om forsterket nordisk forsvarspolitisk samarbeid nettopp i forlengelsen av dette.

Arbeidet med økt nordisk forsvarssamarbeid tas framover på bred basis i rammen av NORDEFCO, hvor både økt militær mobilitet og samordning av ammunisjonsproduksjon blir viktig.

Samtidig utdypes samvirket i den nordisk-baltiske kretsen, den såkalte NB8-gruppen. Der samarbeider vi bl.a. nært om støtten til Ukraina, om maritim sikkerhet og om hybride trusler. Nær, åpenhjertig og hyppig nordisk-baltisk kontakt styrker samhørigheten og felles situasjonsforståelse. Sammenkoblingen av hele området mellom Barentshavet i nord og Østersjøen i sør fremmer også regionens interesser overfor andre aktører. Vi merker at dette nå er blitt et kraftsentrum som mange andre nærstående land trekkes til.

For å ivareta norske interesser i EUs forsvarssamarbeid, vil vi prioritere dialogen med nærstående EU-land som Tyskland, Polen, Frankrike og Nederland, foruten våre nordiske og baltiske partnere. Dette omfatter bilateralt samarbeid så vel som i rammen av ordninger som Northern Group og Joint Expeditionary Force, der også Storbritannia spiller en viktig rolle.

Som en illustrasjon: I forrige uke møttes NB8-gruppen på utenriksministernivå med Weimar-gruppen, altså med Polen, Tyskland og Frankrike. Denne uken er det møte i Joint Expeditionary Force på regjeringssjefsnivå, og neste uke er det møte i Østersjørådet, CBSS, hvor NB8-gruppen møter med Tyskland og Polen. Dette er altså bare i løpet av tre uker – tre viktige møteplasser for alle disse spørsmålene, der både Ukraina, Arktis og helt sentrale sikkerhetsspørsmål som angår oss, blir diskutert.

Norge støtter Ukrainas motstandskraft. I mars økte vi vår støtte med 50 mrd. kr til 85 mrd. kr for 2025. Det er av stor verdi at et samlet politisk Norge og et samlet storting står bak viktige beslutninger som har betydning for vår trygghet og sikkerhet. Vår støtte til Ukraina er viktig for ukrainerne, men også for sikkerhet og trygghet i Norge og Europa. På sivil side er Norges støtte til energisektoren vårt viktigste bidrag. Norsk støtte gir strøm og varme til Ukrainas befolkning og kraft til industrien.

Gjennom EUs ordning for sivil beredskap, støtter vi Ukraina med varebistand og medisinsk evakuering av pasienter. Norge har også gitt omfattende militær støtte til Ukraina gjennom EUs militære støtteprogram EUMAM. Støtten har bestått av trening av ukrainsk militært personell og finansielle bidrag.

Jeg har besøkt Ukraina flere ganger siden krigen brøt ut. Det gjør alltid et sterkt inntrykk å være vitne til ødeleggelsene og lidelsene i Ukraina. Det gjør samtidig like sterkt inntrykk å være vitne til kampviljen, samholdet og moralen til det ukrainske folk.

Ukrainas forsvarskamp mot russisk invasjon er også en kamp for verdiene som det europeiske samarbeidet er tuftet på. Ukrainernes kamp er vår kamp. Vår framtid henger sammen.

Grunnleggende verdier som former det europeiske fellesskapet, er under sterkt press. Vi ser det når sivilsamfunnets eller skeives rettigheter innskrenkes, når medienes rom for kritisk blikk på styresmaktene i enkelte land blir mindre, når dommere blir politisk utnevnt.

Uavhengige og velfungerende rettsapparat og levende sivilsamfunn er selve livsnerven i et demokrati. Når rettsstaten undergraves i ett land får det betydning for hele det europeiske samarbeidet, for enkeltindivider, institusjoner, organisasjoner og næringslivet.

Det er urovekkende når ledere i enkelte europeiske land bruker sin maktposisjon nettopp til å undergrave demokrati og rettsstat. Den negative utviklingen vil kunne svekke europeisk samhold og gjennomslagskraft. Vår sikkerhet, økonomi og velferd er avhengig av at vi fortsatt er omgitt av stabile demokratier i Europa og at byggverket vi har reist siden annen verdenskrig ikke forvitrer.

Samtidig med opprettelsen av forsvarsalliansen NATO i 1949, ble Europarådet etablert basert på ideen om at demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er det beste forsvaret for å unngå en ny krig på det europeiske kontinentet. Der NATO og militært samarbeid utgjør den «spisse enden» av vår sikkerhetspolitikk, utgjør stabile demokratiske nabostater den «myke enden».

Regjeringen la 4. april fram en stortingsmelding om betydningen av disse verdiene og hvordan vi bedre kan forsvare dem. Meldingen legger særlig vekt på Norges innsats i Europarådet. Forsvaret av våre felles verdier er også selve kjernen i EØS-midlene. Gjennom EØS-midler støtter Norge opp om sivilsamfunnet og organisasjoner i Europa som har demokratibygging som sitt arbeidsområde.

Jeg er stolt over og glad for å ha fått på plass avtalen med Polen, som det største og første landet til å signere avtale for neste periode med EØS-midlene. Dette vil styrke båndene mellom våre to land ytterligere, i et felleseuropeisk forsvar av grunnleggende verdier. Gjennom EØS-midlene vil vi også forsterke samarbeidet med bl.a. Europarådet og EU for å overvåke og søke å hindre spredningen av hatefulle ytringer på nettet.

Russlands krig mot Ukraina har styrket europeisk samhold og motstandskraft. Det har også bidratt til å blåse nytt liv i spørsmålet om EUs utvidelse. Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan står i kø for å bli medlemmer i EU. Prosessen med å bli medlem er imidlertid ikke problemfri. Våren 2025 er situasjonen i flere av kandidatlandene på Vest-Balkan mer spent enn på lenge. Georgia har beveget seg i feil retning, med harde grep mot egen befolkning, som tar til gatene i protest mot regimets bevegelse vekk fra drømmen om EU-medlemskap og en europeisk vei.

Den positive kraften som ligger i europeisk integrasjon og utvidelsespolitikk kan ikke realiseres uten et felles verdigrunnlag. Norges støtte til institusjoner, sivilt samfunn og mediefrihet i kandidatlandene er derfor også støtte til forutsetningene for vellykket europeisk integrasjon.

Norge støtter alle land som oppfyller kriteriene for å ta del i det europeiske fellesskapet. Nye EU-medlemmer blir også EØS-medlemmer. Det er i vår nasjonale interesse at flere får ta del i vårt verdifellesskap og i vår felles verdiskaping.

EØS-avtalen er langt mer enn en handelsavtale – det er en unik konstruksjon som vi ikke ville klart å gjenskape i dag. Avtalen er selve hjørnesteinen i vårt samarbeid med EU. Det handler om trygghet for norske arbeidsplasser og økonomisk sikkerhet i en krevende tid. Gjennom årtier har den ikke bare vært tilpasningsdyktig, den har tjent norske interesser langt utover handel og verdikjeder.

Gjennom EØS har Norge full adgang til det indre markedet som består av 30 land og over 450 millioner innbyggere. Mange hundre tusen norske arbeidsplasser i eksportrettede næringer og relatert sysselsetting er direkte understøttet av EØS – og i bredere forstand hele den norske økonomien.

EØS-avtalen handler også om viktige rettigheter for norske borgere. Ikke minst gir den alle nordmenn rett til å oppholde og etablere seg fritt i de 29 andre EØS-landene med lik rett til trygde- og helseytelser i vertslandet.

Mye vann har rent i havet siden vi fikk avtalen for over 30 år siden. EU har vokst, og EFTA har krympet. Da EØS-avtalen ble undertegnet i 1992 var det 9 EU-borgere for hver EFTA-borger. I dag er det 30 EU-borgere for hver EFTA-borger. Holder vi Sveits utenfor, er overvekten i EUs favør langt høyere enn dette.

I denne situasjonen er det avgjørende viktig å gjøre det beste ut av den avtalen vi har – og alle de andre avtalene som til dels er bygd på EØS – framfor å snakke om alternativer. Jeg hører dem som tar til orde for noe mindre forpliktende enn avtalen vi har i dag. Det er greit å ønske seg noe mindre forpliktende enn EØS. Jeg mener imidlertid at kritikere av avtalen skylder velgerne å gjøre oppmerksom på at «noe mindre enn EØS» også betyr færre muligheter for norske bedrifter, arbeidstakere og forbrukere i Europa.

La meg være klar på dette: Å snakke om en reforhandling av EØS-avtalen, slik enkelte gjør, er å lokke med en løsning som ikke finnes. Det er helt urealistisk å forestille seg en reforhandling som beholder fordelene med EØS, men som reduserer våre forpliktelser. Ønsker man ikke EØS-avtalen, bør man være ærlig og si det, og ikke kalle sin løsning for en «reforhandling».

Ingen bør heller legge skjul på at EØS er en balanse mellom forpliktelser og fordeler. Balansegangen krever at avtalen forvaltes klokt. EØS er en folkerettslig avtale inngått mellom likeverdige parter. Det å innlemme relevante rettsakter er derfor ikke et valg, men en forpliktelse. Det er på samme måte som EU-siden er forpliktet til å respektere vår likeverdige status i det indre markedet.

Eldring-utvalget slo fast at EØS-avtalen har tjent norske interesser godt. Uten avtalen hadde vi hatt mindre markedsadgang, færre rettigheter for innbyggerne i Norge og mer byråkrati. Rapporten er samtidig tydelig på at avtalen må forvaltes smartere for fortsatt å tjene norske interesser. Etterslep må reduseres, og EØS-kompetansen i forvaltningen må styrkes. Regjeringen følger opp utvalgets arbeid og forslag til forbedringer. Vi vektlegger å styrke opplæringen om EU og EØS, inkludert for ledere i departementene. Ikke minst prioriterer vi å bidra til at kunnskap om avtalen øker i samfunnet.

EØS-etterslep er ikke bra for norske interesser. For at det indre markedet skal fungere, må regelverket være likt i hele EØS-området. Uten likt regelverk får vi ikke like vilkår for norsk næringsliv og norske borgere. For Norges del betyr det at EØS-relevante EU-rettsakter skal innlemmes i EØS-avtalen fortløpende.

Arbeiderparti-regjeringen har økt innsatsen for å redusere etterslepet betydelig. Samtlige statsråder har forpliktet seg til å gjennomgå alt etterslep som ligger i deres sektor med henblikk på raskere og langt mer effektiv framdrift. Vi har også satt inn ekstra innsats for rask innlemmelse av rettsakter som har stor betydning for norsk næringsliv, industri og forbrukere.

EØS-koordineringsutvalget spiller en viktig rolle i samarbeidet mellom departementene for å forvalte EØS-avtalen. Vi har gitt utvalget høyere politisk prioritet nettopp for å bidra til styrket innsats for å få ned etterslep og for å befeste vår evne til å koordinere norsk europapolitikk.

Energi er uløselig knyttet til europeisk konkurranseevne. Norge er Europas viktigste energieksportør, og dekker i dag rundt 30 pst. av det samlede gassforbruket i EU og Storbritannia. Norge skal fortsette å være en langsiktig og pålitelig energipartner. Samtidig samarbeider vi nært med både EU og Storbritannia om å akselerere avkarboniseringen av energisystemene våre.

De tre rettsaktene i etterslepet om fornybar energi, energieffektivisering og forbruk av energi i bygninger er eksempler på eldre regelverk som Norge nå innlemmer. Når disse tre direktivene med underliggende rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen, vil vi ha halvert etterslepet på energiområdet. Det er bra med tanke på etterslepet, men det er også bra fordi regelverket har positive konsekvenser for norsk næringsliv og støtter opp om viktige norske politiske mål om å fremme fornybar energi og energieffektivisering.

EU er, i likhet med Norge, opptatt av å få lavere og mer stabile strømpriser. Derfor har man foretatt endringer i markedsregelverket og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømprisene og bedre Europas konkurransekraft. Norge vil bidra inn i dette arbeidet og samarbeider med EU og europeiske land om forbedringer i energisystemet. Vi vil også ta initiativ til tett nordisk samarbeid om disse utfordringene.

Gjennom EØS-avtalen er Norge del av et arbeidsmarked bestående av minst 200 millioner arbeidstakere. Det har gitt norske virksomheter en ønsket og nødvendig tilgang på kompetanse og arbeidskraft, men det har også utfordret det norske arbeidslivsregimet. I kjølvannet av EU-utvidelsene østover har skiftende regjeringer iverksatt en lang rekke tiltak for å sikre at alle som jobber i Norge har anstendige vilkår.

Eldring-utvalget dokumenterte at svært få av disse tiltakene har vært i strid med EØS-retten. Der det har vært konflikt, er det stort sett funnet løsninger. Utvalget framhever også sterkt betydningen av tiltakene og tilrår at tiltak for å sikre et organisert arbeidsliv og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping videreføres og styrkes der det er nødvendig.

Arbeidslivspolitikken er altså i all hovedsak nasjonalstatenes eget ansvar. Men det betyr ikke at dette er «plain sailing» – her går det helt vesentlige skillelinjer i norsk politikk. Restriksjonene på innleie fra bemanningsforetak er et godt eksempel. Mange på høyresidens misnøye med den vedtatte politikken smitter åpenbart over på deres vurderinger av hvor stort det nasjonale handlingsrommet er innenfor EØS-avtalen. Regjeringens vurdering var at restriksjonene var nødvendige, proporsjonerte, og ikke i strid med EØS.

Konfliktene i denne saken har resultert i flere rettsprosesser, og det er gledelig – dog ikke uventet – at EFTA-domstolen anerkjenner at Norge kan ha slike restriksjoner på innleie. Saken viser hvor viktig det er at vi ikke bruker EØS som alibi for ikke å ta riktige og viktige grep for å sikre den norske arbeidslivsmodellen.

Konkurransekraft er for alvor satt på EUs dagsorden det seneste året. Dette berører våre interesser, arbeidsplasser og industri. EUs konkurransekraft og vår egen henger uløselig sammen. Norge spiller en viktig rolle i styrkingen av Europas evne til å hevde seg i verdensøkonomien. Vårt næringsliv er tett integrert i europeiske verdikjeder. Norsk prosessindustri – og aktører som Statkraft, Hydro, Yara, Equinor og DNB – har både evne og vilje til å bidra til Europas konkurransekraft.

Regjeringen følger nøye med på initiativer og politikkutvikling under EUs strategiske ramme for de neste fem årene, også omtalt som konkurranseevnekompasset. Dette er en oppfølging av Draghi-rapportens anbefalinger om innovasjon, avkarbonisering og sikkerhet. Regelverksforenklinger og initiativer for mobilisering av kapital er sentrale virkemidler. Alt dette har stor betydning for norske interesser.

Målet om å kutte utslipp og skape jobber fortsetter også i Ursula von der Leyens andre kommisjon. EUs Ren industriplan forener ambisiøs klimapolitikk med politiske virkemidler for å styrke europeisk industris konkurranseevne. Planen ser målene om avkarbonisering, reindustrialisering og innovasjon i sammenheng. Omstilling i energiintensiv industri og redusert avhengighet av kritiske råmaterialer fra tredjeland er viktige innsatsområder i planen.

I sum varsles det mange initiativer fra EU i tiden framover. Flere av disse vil favne områder som går utover rammene for EØS-avtalen, men som likevel kan få stor betydning for det indre marked og dermed for norske interesser. Regjeringen vil sørge for en god forståelse av nye initiativer som ledd i gjennomføringen av Ren industriplan og være med i diskusjonene mens de pågår i EU.

Vi ser altså at EU stadig utvikler ny politikk som faller enten delvis eller helt på utsiden av EØS-avtalens virkeområde. Flere tiltak og programmer er det i norsk interesse å være tettest mulig påkoblet. Satellittsamarbeid, helse- og beredskapssamarbeid og samarbeid innen forsknings- og innovasjonsprogrammer er eksempler på dette.

Regjeringen besluttet i mars 2023 å jobbe for deltakelse i EU-programmet Secure Connectivity. Norsk deltakelse her vil ha stor betydning for norske forsvars- og samfunnssikkerhetsinteresser. Deltakelse i programmet vil også være viktig for norsk næringsliv og norske bedrifter.

Vi jobber for full norsk deltakelse i EUs neste romprogram, som starter i 2028.

På helseområdet har vi nå nær dialog med Kommisjonen om norsk deltakelse i EUs helseberedskapsunion. Målet er å starte forhandlinger før sommeren. Vi ønsker et bredere tilslag, og vi samarbeider med Kommisjonen, men også med sentrale medlemsland for å oppnå nettopp dette.

Nært samarbeid med EU om sikkerhet og beredskap er viktig for Norge. Ikke bare fordi vi er inkludert i flere felleseuropeiske ordninger, men også fordi et sikrere og mer motstandsdyktig Europa vil gjøre Norge tryggere.  

Norge gjør det svært godt i flere EU-programmer. Programsamarbeidet bidrar videre til høyere kvalitet i utdanning og forskning, tilgang til ny kunnskap, nettverk og infrastruktur og økt konkurranseevne, kunnskap og beredskap.

EUs neste programmer starter opp i 2028, men Kommisjonen er godt i gang med arbeidet med forslagene til de nye programmene, inkludert et mulig konkurranseevnefond. Dette ventes å bli lagt fram allerede til høsten.

Norge har i dag gode muligheter til å medvirke i utviklingen av programmene gjennom å fremme tidlige og tydelige norske posisjoner. Alle gjennomganger vi har gjort siden vi ble med i EØS, viser at hvordan vi får mest påvirkning, er ved å velge våre slag, være godt forberedt og fremme gode felleseuropeiske standpunkter der vi har norske interesser. Vi får mer innflytelse hvis vi er tidlig på, enn hvis vi venter til EU er ferdig med sine prosesser.

Aktiv medvirkning bidrar til at programmene ivaretar norske prioriteringer, og dermed blir interessante for norske aktører. Dette legger igjen grunnlaget for god norsk deltakelse. 

Norge og EU er også nære partnere på grønn omstilling. Det blir enda viktigere når andre land med USA i spissen abdiserer fra en del av klimamålene de tidligere satte. Vi er avhengige av at EU lykkes også på dette feltet. Det er ikke slik at vi har råd til å være likegyldige til Europas omstilling. Vi følger med på lasset. Går det dårligere for Europa, er det dårlig nytt for oss. 

Dette fordrer nær kontakt mellom norske myndigheter og norsk næringsliv i tiden framover. I 2023 inngikk Norge samarbeid om en grønn allianse med EU. Målet er å styrke samarbeidet om klima, energi og industri. Samarbeidet favner bredt og er konkret på mulighetene innenfor karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen, kritiske råvarer, batterier og grønn skipsfart. Vi bruker den grønne alliansen strategisk som inngangsport til å diskutere alle disse temaene med våre partnere i EU, og som plattform for vårt samarbeid med tredjeland.

I støpeskjeen ser vi en ny multipolar verdensorden – for ikke å snakke om en uorden. Det betyr at vårt samarbeid og fellesskap med EU og verdiene vi deler der, blir enda viktigere enn før. Sikkerhet, økonomi og grunnleggende verdier er de fremste pilarene for det europeiske fellesskapet som Norge er en del av. Arbeiderparti-regjeringen vil jobbe for å styrke dette fellesskapet langs alle de tre pilarene.

Presidenten []: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2025 føres opp til behandling i et senere møte i Stortinget. – Det anses vedtatt.

Forrige kapittel
Neste kapittel