Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 270 S (2024–2025), jf. Dokument 8:98 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:27:25]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Helge André Njåstad og Dagfinn Henrik Olsen om et program for vedlikehold og utbedringer av fylkesveier (Innst. 270 S (2024–2025), jf. Dokument 8:98 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) []: (ordførar for saka): Saka vi behandlar i dag, er eit forslag frå Framstegspartiet om statleg plan for utbetring av fylkesvegane med ein søkbar pott der fylkeskommunane òg bidreg, utan opning for bruk av bompengar.

Fylkesvegnettet i Noreg er i svært dårleg forfatning, og det må jobbast målretta over lang tid for å klare å hente inn etterslepet. Konsekvensane for fylkeskommunen er òg alvorlege. I ein pressa økonomisk situasjon vert drift og vedlikehald av fylkesvegar anten nedprioritert, eller så går vedlikehaldet ut over andre tenester fylket skal levere til innbyggjarane.

Det finst i dag ingen god oversikt over den faktiske tilstanden på fylkesvegane. Stortinget får levert estimat, men ikkje noko verktøy som kan leggje til rette for målretta innsats. Fleirtalet i komiteen ber difor regjeringa om å gjennomføre ei kartlegging av tilstanden og kome med forslag til korleis ein kan løyse desse utfordringane. Komiteen ber òg regjeringa om å bidra til å heve standarden på fylkesvegane. Eg vil takke komiteen for det gode samarbeidet.

Vi i Senterpartiet vil prioritere utbetring og vedlikehald av fylkesvegane på same måten som vi vil prioritere vedlikehald og fornying av jernbane- og riksvegnettet. For å få til dette må Stortinget forplikte seg overfor fylkeskommunane til ei økonomisk opptrapping som varer over mange år.

I motsetning til Framstegspartiet og Høgre, som vil leggje ned fylkeskommunane, vil Senterpartiet styrkje fylka og meiner det må leggjast inn minst 10 mrd. kr ekstra til fylkesvegane gjennom tabell C i løpet av dei neste fire åra.

Dermed tek eg opp mindretalsforslaget frå Senterpartiet.

Presidenten []: Representanten Geir Inge Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marte Mjøs Persen (A) []: Vi behandler i dag et representantforslag om program for vedlikehold og utbedring av fylkesveier. Problembeskrivelsen om utfordringene på fylkesveinettet er noe hele komiteen er kjent med gjennom befaringer, fylkesreiser, henvendelser og høringer i komiteen, og det er en problemstilling vi deler. Det er også bakgrunnen for satsingen som regjeringen la fram i Nasjonal transportplan i fjor, og som er fulgt opp i budsjettet for 2025. I tillegg er fortsatt rammene for den fylkeskommunale økonomien viktig, all den tid det er fylkeskommunene selv som har ansvar for sine egne veier.

Styrking av vedlikeholdet har mange fordeler. Mange steder handler det om ras- og skredsikring og tunnelsikkerhet på hverdagsveiene, der mange ferdes hver eneste dag. Det handler også om trafikksikkerhet mer generelt, for fylkesveiene er ulykkesutsatt. Sist, men ikke minst, handler det i våre dager om beredskap. Våtere, villere og varmere vær skaper oftere stengte veier enn før, oftere ras og skred og oftere overvann i veibanen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør redundans særlig viktig. Mange av fylkesveiene er ikke bare viktige omkjøringsveier, men også viktige for å frakte folk, materiell og forsyninger.

Arbeiderpartiet har tillit til at fylkeskommunene best kjenner sine behov og hvor de skal prioritere vedlikehold. Derfor er det bra at Arbeiderparti-regjeringen følger opp vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene gjennom konkrete tiltak og styrking av økonomien i fylkeskommunene langs de linjer som også representantforslaget tar opp.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er med stor uro me ser korleis forfallet på fylkesvegane aukar. Me støttar forslagsstillarane, som meiner at denne regjeringa ikkje gjer nok for å prioritera vedlikehald og utbetring av fylkesvegane våre. Det er alvorleg for trafikksikkerheita, og det er alvorleg for næringslivet og alle som dagleg er avhengige av desse vegane.

Under behandlinga av Nasjonal transportplan 2025–2036 skreiv komiteen følgjande:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier, og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesvei.»

Dette står framleis ved lag. Vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane er berekna til over 100 mrd. kr, og det aukar stadig.

I vår alternative NTP 2025–2036 set me av heile 6 mrd. kr meir til fylkesveg enn det regjeringa gjorde. Det er heilt nødvendige investeringar i infrastruktur som syter for at Noreg kan fungera, at folk kjem seg på jobb, skule og fritidsaktivitetar.

Me har følgt opp med handling. I vårt alternative budsjett for 2025 aukar me løyvinga til fylkesvegar med over 300 mill. kr. I tillegg står me fast ved at den øyremerkte ordninga for fylkesveg, som me innførte i NTP 2022–2033, skal liggja fast.

Det handlar ikkje berre om asfalt og vedlikehald. Det handlar òg om at fiskebilen skal nå marknaden med ferske varer, om at ambulansen skal fram til pasienten, og om at familiemora skal koma trygt heim til familien etter enda arbeidsdag.

Me treng ikkje fleire vedtak om dette temaet. Det me treng no, er gjennomføringskraft og pengar i budsjetta.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Dette er ei sak om fylkesvegane og det å styrkje fylkesvegane, få ned vegvedlikehaldsetterslepet og hindre alle dei ulykkene som skjer på fylkesvegane. Dette er også ei sak der vi oppfattar at mange parti prinsipielt er ganske einige om at det må takast grep.

Vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane fortset å auke. Om det var sånn som representanten frå Arbeidarpartiet og regjeringa seier, at det er gjeve mykje pengar til fylkeskommunane og det er auka løyvingar til fylkesvegar: Kvifor aukar vegvedlikehaldsetterslepet likevel? Det gjer det fordi den same regjeringa også har ein skatte- og avgiftspolitikk og ein kostnadspolitikk som gjer at berre innanfor dette området har prisstigninga auka med over 28 pst. Vi ser at fylkeskommunane går med skikkeleg raude tal med omsyn til å kunne ta ned vedlikehaldsetterslepet. Dei har inga moglegheit til å klare det.

Omtrent halvparten av ulykkene skjer på fylkesvegar. Difor er det også veldig viktig å få gjort noko med fylkesvegane. Det er også mange dårlege fylkesvegar rundt omkring i Noreg.

Framstegspartiet har i vår alternative Nasjonal transportplan lagt inn 1 mrd. kr ekstra per år. Regjeringa varsla at det skulle kome ein stor pakke. Det gjorde ikkje det. Det dekte ikkje løns- og prisveksten eingong. Etterslepet fortset, ulykkene fortset, og det vert ikkje gjort noko med det.

Utgangspunktet er at ein er nøydd til å øyremerkje midlane til fylkeskommunen. Kvifor? Det er fordi dagens fylkeskommune ikkje er i stand til å prioritere det som er viktig. Difor meiner Framstegspartiet at vi må øyremerkje midlane. Eg skal vise eit døme.

Framstegspartiet er det største partiet i Møre og Romsdal. Vi sit i posisjon i Møre og Romsdal. Vi fremja eit budsjettforslag med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, og berre 3 minutt etter at det budsjettframlegget var vedteke, hoppa Høgre over til Senterpartiet og Arbeidarpartiet med eit forslag om å flytte 16 mill. kr frå vegbudsjettet til andre sektorar. Det er sånn ein driv i fylkeskommunane. Ein flyttar pengar som er tilførte kommunane til veg og andre område, og brukar dei på administrasjon, kultur og alt mogleg anna. Det er problemet. Nokre prøver å la vere å ta innover seg at det er fakta, men sånn er det.

Når pengane tilkjem fylkeskommunane på desse viktige områda, for å ta ned antal drepne og hardt skadde på fylkesvegane, må ein forvente at pengane går dit. Difor ønskjer vi å øyremerkje. Eg trur det er på høg tid at vi får ein pakke med ein forpliktande plan om faktisk å gjere noko for å ta ned vegvedlikehaldsetterslepet. Det er grunnlaget for vårt forslag. Dessverre er det nyansar mellom forslag frå ulike parti, så eg er redd for at ingen klarer å støtte kvarandre i det, og då blir det heller ikkje kake, for å seie det slik. Men vi fremjar forslaget vårt.

Presidenten []: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: De siste årene er det blitt bevilget enorme summer til å bygge motorveier, mens de vanlige veiene over hele landet forfaller. Man er nødt til å snu de store midlene i samferdselssektoren bort fra firefelts motorveier og over til trygge og gode hverdagsveier. I dag brukes kun hver femte veikrone på å ta vare på de veiene vi allerede har.

Det burde vært selvsagt at man prioriterer de veiene som er i dårligst forfatning, men sånn er det ikke. Veiene folk kjører på hver dag, skriker etter vedlikehold. Tilstanden på fylkesveiene er alvorlig og etterslepet enormt. Det er fare for ras mange steder i landet, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet. De norske hverdagsveiene forfaller mens det bygges rådyre motorveier noen få steder i landet. Bygging av nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken at det er i ferd med å ta knekken på eksisterende veinett.

I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2025–2036 la de opp til en økt satsing på vedlikehold i veisektoren. Vi støtter regjeringens intensjon, men vi mener det burde bli tatt større grep, spesielt på rassikring og på fylkesvei. Det må tas større grep, skal man nå det nivået som trengs for å holde forfallet unna. Mange fylkesveier i hele Norge trenger oppgradering, og det er et enormt etterslep på rassikring på fylkesveier. Det arbeidet må styrkes, bl.a. ved å legge til rette for teknologisk innovasjon innen skredsikring. Dette vil kunne sikre flere av veiene våre.

Tilstanden på fylkesveiene har alvorlige konsekvenser for trafikksikkerheten. Riksrevisjonen har slått fast at dårlige veier er årsaken til at i snitt 30 personer mister livet hvert eneste år. Det omkommer dobbelt så mange på fylkesveiene som på riksveiene.

Det har gjennom årene bygd seg opp et enormt vedlikeholdsetterslep på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag og for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold er viktig fordi det sikrer framkommelighet og et trafikksikkert veinett. Manglende vedlikehold av veinettet har mange negative konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen og gjør at veiene oftere må stenges.

André N. Skjelstad (V) []: Det er ingen tvil om at fylkesveiene ikke har den standarden vi gjerne skulle hatt. Viktigheten av dem er stor. Det er et formidabelt etterslep. Vi kan gjerne stå her og legge fram forskjellig om hva som blir prioritert. Vi i Venstre prioriterte i vårt alternativ 1,5 mrd. kr mer enn det regjeringen gjorde. Det er for så vidt litt forunderlig at bare kort tid etter at Senterpartiet har kommet ut av korridorene, kommer de med et løfte som de bare tar fra luften.

Det er ingen tvil om at asfalten smuldrer opp på fylkesveiene. De er ofte smale, og det er dårlig standard. Når de blir asfaltert en gang til, blir de ofte enda litt smalere. Derfor er det helt nødvendig at vi får en tiltakspakke som er stor nok. Jeg tror at fylkeskommunene skjønner best hva som må gjøres, men da må de også ha de musklene som er nødvendig for dette.

Det er mange som snakker om at dette er hverdagsveier. Ja, alle, i hvert fall vi distriktsrepresentanter, har forskjellige fylkesveier av ymse standard. Noen ganger kan det likevel være hendig at fylkesveiene er av en såpass dårlig standard. For fire–fem år siden var jeg på hjortejakt etter at jeg hadde vært på valgkamp, og jeg hadde selvfølgelig ikke spist all verden. Da satte jeg en kjøttbit fast i halsen – og den kjøttbiten satt der. Ambulansen kom, og man prøvde med brannmannsløft osv. – ikke mulig. Jeg kom inn i sykebilen og lå der i ca. to mil, og det ristet så mye på fylkesveien at den kjøttbiten faktisk kom ut (munterhet i salen). Så jeg kaller det ikke bare næringsveier, men kombinasjonsveier – så vi kan også spare helsevesenet, men jeg håper ikke det er meningen framover. Vi må bruke mer penger på fylkesveiene.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Den fylkeskommunen var i hvert fall helsevennlig – på sitt vis.

Fylkesveinettet er omfattende, og det har viktige funksjoner som sikrer et helhetlig veinett for persontransport og næringsliv, som flere allerede har vært inne på.

Jeg er også godt kjent med at det er et utfordrende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene våre. Regjeringen la som kjent fram Nasjonal transportplan 2025–2036 i fjor. I denne planen prioriterer regjeringen opprusting av fylkesveinettet. Satsingen innebærer en økning på om lag 16 mrd. kr over en tolvårsperiode, sammenlignet med en flat videreføring av 2024-budsjettet. Det har vi fulgt opp gjennom at vi i statsbudsjettet for inneværende år har styrket bevilgningen til fylkesvei med 480 mill. kr.

De økte rammene bidrar til at fylkeskommunene også framover kan ta vare på de veiene de har, med tiltak innenfor fornying, ras- og skredsikring og tunnelsikkerhet. Dette bidrar også til å trygge trafikksikkerheten.

Fylkeskommunene har som kjent ansvar for eget veinett. Staten har tillit til at fylkeskommunene selv prioriterer de veistrekningene der behovene er størst.

Så vet salen her, inkludert meg, også veldig godt at fylkeskommunene i all hovedsak får midlene sine gjennom rammetilskudd. Regjeringen har også i flere omganger styrket kommuneøkonomien gjennom å øke overføringene.

De økonomiske rammene er viktige, men jeg er også opptatt av at hele veisektoren skal fungere best mulig, og at det er en del å hente dersom Statens vegvesen, fylkeskommunene og Nye veier AS samarbeider og deler informasjon og erfaringer. I midten av mars fikk de nevnte aktørene et større oppdrag om veinettets tilstand, med frist for å levere i desember. Kjernen i det oppdraget er å få fram konsekvensene av manglende drift, vedlikehold og fornying – hva det betyr for trafikksikkerhet, og hva det betyr for samfunnssikkerhet og beredskap.

Vi har også fått på plass et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur, der den første rapporten kommer i juni. Dette skal bidra til å inkludere militære behov i transportplanleggingen.

Jeg har merket meg komiteens forslag til vedtak om en kartlegging av det aller dårligste veinettet. Kombinasjonen av en tilstandskartlegging og rammeverk vil gi mer og bedre informasjon om tilstanden på veinettet, og om hvor evnen til å ivareta veinettets funksjon er dårligst. Min vurdering er at dette langt på vei er i tråd med komiteens merknad.

Jeg mener regjeringen følger opp vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei med målrettede tiltak, i tråd med representantforslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Takk for at statsråden ønskjer å vektleggje fylkesvegane. I NTP-en var det veldig tydeleg kva vi ønskte, då me sat i regjering i lag med Arbeidarpartiet: Det var å leggje vekt på å ta vare på eksisterande infrastruktur, utbetre der det er mogleg, og byggje nytt der det er nødvendig.

Forslagsstillaren seier at det er ca. 100 mrd. kr i etterslep på fylkesvegane. Eg snakka i dag med fylkesordføraren vår. Det har vore gjort ein del undersøkingar, og i Møre og Romsdal fylke er det eit etterslep på ca. 18 mrd. kr. Det er betydelege summar.

Når komiteen no har bedt regjeringa om å gjennomføre ei kartlegging over tilstanden og kome med forslag til korleis ein kan løyse desse problema eller utfordringane, korleis vil då regjeringa og statsråden gjere dette, for å nå dei måla Stortinget ber om?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg opplever at vi i utgangspunktet har det samme målet. Vi ønsker å bidra til å hjelpe fylkeskommunene gjennom den ordningen vi har med NTP-midler. Men det aller viktigste er at sektoren er rammefinansiert, og der har heldigvis Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV blitt enige om å styrke rammene til fylkeskommunen i gjentatte runder, og det er de viktigste forutsetningene. Så må fylkeskommunene gjøre sine prioriteringer, og jeg er helt sikker på at de er godt i stand til å gjøre prioriteringer av hvilke veier som er viktigst. Som kjent er det slik at et beregnet vedlikeholdsetterslep i seg selv ikke sier alt om hvordan veiens tilstand er, for det er oppetiden på de viktigste veiene som er aller viktigst. Det jobber selvfølgelig også fylkeskommunene godt med når de skal gjøre sine prioriteringer.

Geir Inge Lien (Sp) []: Vi er heilt einig i rammefinansiering, at vitet er godt fordelt utover i landet, og at fylkeskommunale og kommunale politikarar greier å prioritere ut frå dei budsjettmidlane dei får, men no ber Stortinget statsråden og regjeringa om å kome fram til korleis ein kan hjelpe fylka. Tenkjer statsråden at det då går an å kome med eit eller anna tiltak for korleis ein skal nå dei måla som Stortinget her ber om? Fylkeskommunane er no i ein posisjon der det er trong økonomi, det er vanskeleg, og det er harde prioriteringar. Korleis ser statsråden føre seg at dette kan løysast på ein god og effektiv måte? Stortinget er no utolmodig når det gjeld det dårlege fylkesvegnettet som me har rundt om, som er viktig for næringsliv og folk som ferdast der.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nettopp derfor har vi i Nasjonal transportplan lagt opp til en økning på én milliard i snitt den første seksårsperioden og litt høyere i neste seksårsperiode. Arbeidet med å øke bevilgningene er allerede påbegynt gjennom at vi gjennom statsbudsjettet for 2025 økte det med 480 mill. kr. Så ser jeg her at man nå ønsker en kartlegging av de aller dårligste veiene. Vi får komme tilbake til hvordan vi skal følge opp det helt konkret, men som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, er vi i gang med et arbeid som i hvert fall i noen grad er parallelt med det Stortinget her ber om.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden snakka om at løyvingane til fylkesvegane skal aukast, og at det kom 480 mill. kr i 2025-budsjettet. Av dei 480 millionane var det løyvingar til rassikring og til utbetring av bruer. Senterparti-representantar har reist rundt i Møre og Romsdal fylke og sagt at dei vil kome med 100 mill. kr. Vi fekk ikkje 100 mill. kr, vi fekk nokre få titals millionar kroner til utbetring, som ikkje dekte inn løns- og prisstigning eingong – altså ingen reell auke.

Spørsmålet mitt er rett og slett: Kor vart det av denne aukinga på fylkesveg? Korleis kan statsråden hevde at løyvingane til fylkesveg vart auka, når det faktisk ikkje er reelt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vet ikke hvordan det er med Frank Sves regnekunnskaper, men 480 mill. kr er 480 mill. kr, som er tilført fylkeskommunene på tabell C. Det betyr at fylkeskommunene selv har stor frihet i hvordan de prioriterer disse midlene, på samme måte som med den øvrige rammefinansieringen.

Det som er et faktum, er at Fremskrittspartiet i enkelte budsjettår har kuttet til fylkeskommunene. De tar med den ene hånden og gir med den andre, og det blir ikke mer fylkesvei av det heller.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Då trur eg statsråden må finne fram kuleramma eller rekneboka si, for dette heng ikkje heilt på greip, rett og slett. Det Framstegspartiet gjorde i vårt alternative budsjett for 2025, var å kutte i fylkeskommunalt byråkrati, men vi auka dei same summane til samferdsel. Den tek vi berre ikkje til oss – det dreier seg om faktisk å lese budsjetta for statsråden også.

Når det er sagt, treng ein ikkje å ha rekneferdigheiter for å lese det regjeringa sjølv skriv om dei 480 mill. kr. Det er overføringar både til rassikring og til utbetring av bruer. Når ein ser på heilskapen, forheld eg meg berre til det administrasjonen til fylkeskommunen har lagt fram. Eg trur dei er ganske flinke til å rekne med omsyn til kva som er realitetane, og kva pengar dei kan bruke på fylkesveg.

Mitt spørsmål er framleis: Kor vart det av dei pengane fylkeskommunen liksom skulle bruke til å ta inn etterslep og auke utbetring av fylkesvegane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan ikke ta ansvar for Møre og Romsdal fylkeskommunes prioriteringer. Det kan imidlertid representanten Sve i noen grad gjøre, siden han sitter i det fylkestinget. Det som er et faktum, er at vi har tildelt fylkeskommunene 480 mill. kr, som er en økning målt mot 2024-budsjettet. Det er fordelt etter fordelingsmekanismer, hvor det tikker litt ulikt ut, men vestlandsfylkene kommer relativt godt ut av det. Så er det opp til den enkelte fylkeskommune hvordan de bruker de pengene, for det er ikke slik at det er øremerking i den bevilgningen regjeringen og Stortinget har sluttet seg til.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har lyst til å utfordre ministeren på rassikring. Den 23. april gikk det et stort ras på E10 i Lofoten, som traff bilen til en sambygding av meg, Dagfinn. Han ble sittende fast i bilen i over en halv time, midt inne i raset, med fare for at flere steiner skulle falle ned fra fjellet, og med mange titalls tonn store steinblokker rundt seg. Bilen var knust sønder og sammen. Dagfinn priser seg lykkelig for at han lever, og at kona ikke var med på turen. Det ville åpenbart ikke gått bra.

Jeg er ikke i tvil: En burde prioritere rassikring på en helt annen måte for å unngå sånne ulykker. Likevel fortsetter samferdselsminister etter samferdselsminister å bruke de store pengene på miljøfiendtlige motorveier. Er ministeren enig, og hva har ministeren gjort for å prioritere rassikring når de store pengene skal fordeles?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er enig i at ras- og skredsikring er veldig viktig, nettopp av de grunner representanten er inne på. Det handler om liv og helse. Denne regjeringen har tatt veldig tydelige grep. For det første prioriterer vi i Nasjonal transportplan drift, vedlikehold, fornyelse og utbedring langt høyere. Mindre investeringer skal også være et område som skal styrkes. Det vil nettopp styrke rassikring.

I tillegg har denne regjeringen i sin portefølje, når det gjelder de store veiprosjektene, prioritert prosjekter som tikker godt ut på ras- og skredsikring. Vi har nylig sendt en proposisjon til Stortinget om Norges største ras- og skredsikringsprosjekt noensinne, som heter Arna–Stanghelle. Vi kan også ta med oss Kløfta, E45, som er et annet prosjekt som handler om ras- og skredsikring. Denne regjeringen leverer helt konkrete prosjekter på nettopp det representanten spør om.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Folk skal ferdes trygt, og bedriftene skal få varene sine raskt ut til markedet. Det er ingen tvil om at god infrastruktur er viktig for å lykkes med det.

Vi har veldig mye fylkesvei i Norge som trenger en solid oppgradering. I mitt eget hjemfylke, Troms, er vedlikeholdsetterslepet på 12 mrd. kr. Hvis vi tar utgangspunkt i det samlede nasjonale vedlikeholdsetterslepet, som er på 100 mrd. kr, står Troms for 12 pst. av det vedlikeholdsetterslepet og med kun 3 pst. av befolkningen. Så kan vi godt diskutere grunnen til at vi er der vi er. Mye av grunnen til at vi har det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, er noe som skjedde tilbake i 2010, da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV omklassifiserte 20 000 km riksvei til fylkesvei, uten at det fulgte med mye penger til det. Det er grunnen til at vi står og diskuterer den saken som vi nå gjør.

Det er utrolig interessant å se på Senterpartiet etter tre og et halvt år i regjering og etter store løfter tilbake i valgkampen i 2021: Når en nå er ute av regjering, har en plutselig mye penger til å gjøre noe med fylkesveiene. Det er ikke troverdig i det hele tatt. Jeg tror folk er lei av store ord og store løfter om hva en skal gjøre med fylkesveiene. Folk vil se at det skjer noe, at det vises handlekraft.

Derfor er jeg veldig glad for at vi i Høyre har prioritert fylkesveiene. Da vi la fram Nasjonal transportplan i 2021, var det vi som innførte den første statlige tilskuddsordningen for vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. Det er grunnen til at de f.eks. på Senja har fått oppgradering fra Huselv til Husøy, som gjør at sjømatnæringen får ut sjømaten enklere. Det var også vi som la 6 mrd. kr mer på bordet i den nasjonale transportplanen vi akkurat har lagt fram – 6 mrd. kr mer enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde i regjering. Det var også Høyre som la inn 0,5 mrd. kr mer i alternativt statsbudsjett for å sørge for at vi satser på vedlikehold av fylkesveiene.

Det er veldig fint å stå her i salen og komme med store løfter, komme med nye forslag og kaste om seg med milliarder av kroner, men folk vil se at en leverer, folk vil se at en faktisk følger dette opp, og det klarte Høyre å vise at vi gjorde i regjering. Det er klart at fylkesveiene er viktig for folk.

Jeg ser at revidert nasjonalbudsjett er lagt fram i dag. Der settes det av mye mer penger til godstransport, til jernbane og hele den biten – store deler av et budsjett som Nord-Norge ikke kan være en del av, fordi vi ikke har de samme transportalternativene som en har andre plasser i landet.

Vi er helt tydelige i Høyre: Vi skal levere på fylkesveier. Vi har vist at vi klarer det, og vi skal klare det igjen hvis vi til høsten får tilliten til å sitte i regjering.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg trur eg startar med å seie at ein skal høyre mykje før øyra dett av. Representanten Erlend Svardal Bøe hadde no eit innlegg som eg ikkje kjenner meg igjen i – i det landskapet og Høgres eventyrforteljing.

Ei av dei viktigaste årsakene til at vedlikehaldsetterslepet er stort, er underfinansieringa av kommunane og fylkeskommunane som har skjedd over tid. Her må mange ta ansvar. Der kommunane og fylkeskommunane tidlegare kunne leggje til rette for vekst, verdiskaping og gode lokalsamfunn, handlar prioriteringane no om korleis ein skal kutte for å få budsjetta til å gå i hop. Senterpartiet trur på fylkeskommunane. Dei sikrar regionalt demokrati, lokalkunnskap og engasjement når avgjerder om tenestenivå skal takast. No må det takast grep, og det ansvaret må òg vi her i stortingssalen ta på alvor.

Senterpartiet fekk gjennomslag for eit særskilt tilskot på 700 mill. kr for 2024 og det same tilskotet for 2025, mens vi sat i regjering. Grepa løyser ikkje problema, men gjev meir pusterom i ein elles krevjande økonomisk situasjon. Senterpartiet meiner òg at den mest effektive pengebruken er ei rammefinansiering, slik at det lokale handlingsrommet er størst mogleg.

Ein søkbar pott med vesentlege vilkår, slik Framstegspartiet føreslår, vil ikkje berre detaljstyre sektoren, det vil òg vere ineffektiv bruk av pengane. Med ein søkbar pott vil det oppstå ein situasjon der fylkeskommunen planlegg vegprosjekt utan å ha garantiar for nødvendig finansiering. Dette betyr at prosjekta vert forsinka i påvente av statlege bidrag. Ein søkbar pott, slik han er føreslått, vil òg medføre auka sentralt byråkrati. Det er litt underleg at eit parti som seier at dei er for fridom og minst mogleg stat, til stadigheit føreslår grep som medfører auka byråkrati. Det kan nok hende at det ligg ein tanke bak, men eg er litt i tvil.

Eg er glad for at vi har fått større fokus på fylkesvegane her i dag. Senterpartiet trur på fylkeskommunen, og vi vil gjere det vi kan for å sikre det nødvendige handlingsrommet, slik at ein kan satse på å få til gode vegnett for både folk og næringsliv. Eg takkar for den gode debatten som har vore i saka, og eg er glad for at vi har hatt eit så godt fokus og ein så god debatt i ei så viktig sak. Takk for debatten.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg lurer på om jeg skal begynne med å fortelle at i dag tidlig, rundt kl. 6, fikk jeg beskjed om at det var kolonnekjøring mellom Berlevåg og Båtsfjord. Vi har litt ulike utfordringer rundt omkring.

Dette med fylkesveier som Svardal Bøe tar opp, og spesielt det som har med nord å gjøre, støtter jeg. Vi er nødt til å bruke mer penger på fylkesveier, spesielt i nord, og jeg er veldig glad hvis Høyre går inn i valgkampen framover med en sånn holdning.

Det er et enormt behov for penger for å utbedre fylkesveiene. Vi har hørt at vi ikke kan bruke så veldig mye penger, for da blir det overoppheting. La det bli litt overoppheting. Jeg vil gjerne ha overoppheting i nord, slik at vi kanskje får litt tørrere veier og litt bedre veier. Fylkeskommunen har hatt for lite penger å rutte med. Vi må styrke fylkeskommunen enda mer. Vi må ta på alvor de signalene som lenge har kommet fra dem. Det er et enormt behov for penger.

Da synes jeg det er litt rart at Fremskrittspartiet kjører som de gjør, når de samtidig sier at vi skal gi mindre penger til fylkeskommunen, som har ansvaret for fylkesveiene. Det henger ikke helt på greip. Jeg håper at Fremskrittspartiet vil sikre at vi får bedre veier. De fleste her har vært med til f.eks. Finnmark, da vi reiste fra Langfjorden til Øksfjord og prøvde den veien. Det var en prøvelse for mange av dere, går jeg ut ifra. Skal den veien opp og gå til normaltilstandene vi har ellers i landet, må man sikkert bruke en milliard. Det har ikke fylkeskommunen penger til, har jeg skjønt.

Det jeg skal avslutte med å si, er: Fylkesveiene rundt omkring mange plasser er mye bedre om vinteren enn om sommeren. Det har å gjøre med at om vinteren er det snø der, og da dekkes en del av de verste hullene.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg hørte representanten Lien fra Senterpartiet si at det var en eventyrfortelling jeg kom med, men han brukte ikke et eneste sekund i sitt innlegg på å motbevise det jeg snakket om i mitt innlegg. Det kan jeg igjen utfordre Senterpartiet på å motbevise. Er det feil at vi hadde en forvaltningsreform i 2010, som Senterpartiet sto bak, som overførte 20 000 km riksvei til fylkesvei? Er det feil at vi fikk den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier i Nasjonal transportplan i 2021? Er det feil at Høyre har fått på plass en halv milliard mer til fylkesveier i vårt alternative statsbudsjett? Kom gjerne opp og motbevis det – men det går ikke.

Det er dette som er litt av problemet med Senterpartiet: En forholder seg bare til retorikk, ikke til fakta, og en klarer ikke å levere når en har muligheten til å gjøre det i regjering. Jeg tror folk har avslørt det for lenge siden. Det blir for lett, og det blir for lite troverdig, og det tror jeg folk ser. Jeg kan ta et eksempel fra et valgløfte som Senterpartiet kom med i mitt eget hjemfylke, Troms, i valgkampen i 2021. En skulle sette av 24 mrd. kr mer til fylkesveier. Det en har satt av i Nasjonal transportplan, er 16 mrd. kr. Hvor er de resterende 8 mrd. kr som Senterpartiet ikke fikk gjennom? Er det Senterpartiet som ikke leverte i regjering, eller er det Senterpartiet som ikke fikk gjennomslag i regjering?

Utgangspunktet er at vi er nødt til å gjøre noe med fylkesveiene. Da må vi bygge videre på den tilskuddsordningen som Høyre etablerte i Nasjonal transportplan, der vi faktisk turte å prioritere og være tydelig på at vi skulle prioritere de næringsrettede fylkesveiene, fordi det er der de største behovene er. Jeg husker veldig godt da vi var i regjering sammen med bl.a. Fremskrittspartiet tilbake i 2020, da vi fikk på plass tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier, først på sjømatveier, som gjorde at en på Senja nå har fått veldig mange gode fylkesveier.

Kom gjerne opp og forklar hva som var feil i min eventyrfortelling, for jeg vil gjerne ha en debatt som er fundert på fakta, og ikke bare på retorikk, som man i Senterpartiet er altfor god til.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er noko med historieforteljinga, som førre talar var inne på, og då var det umogleg å la påstandane til Senterpartiet berre gli rett av garde. I Senterpartiet har ein gløymt at ein sat med samferdselsministeren i åtte år – før den borgarlege regjeringa eigentleg tok over ei branntomt når det gjeld samferdsel. Det var altså så dårleg og så mykje vegvedlikehaldsetterslep på både riksveg og fylkesveg at det likna ingenting.

Det er ingen som kan ta frå Framstegspartiet og Høgre at vi gjorde noko med samferdsel. Vi bygde veg så det lukta asfalt over heile Noreg. Vi bygde 280 km med motorveg. Vi har aldri nokon gong – eg har sete 20 år i fylkestinget – hatt betre økonomi i overføringar til fylkeskommunane enn med Framstegspartiet og Høgre i regjering. Det kan ingen motbevise, og det førte til at vi fekk gjort veldig mykje, også på fylkesvegane.

Tenk å stå her med direkte svada om at vi ikkje leverte i regjering – det er ikkje sant. Det er ikkje sant, og det er noko med å ha ein reieleg debatt, at vi kan diskutere på eit skikkeleg grunnlag. Kva har dagens regjering gjort? Kva har Senterpartiet gjort i regjering?

Underteikna og Framstegspartiet har fremja mange forslag som Senterpartiet fremja då dei var i opposisjon til den borgarlege regjeringa, bl.a. om fylkeskommunale pakker. Kva gjorde Senterpartiet i regjering? Dei stemde imot sine eigne forslag, som dei var for i førre periode, med referanse til den debatten vi hadde tidlegare om å vere imot det ein er for, og for det ein er imot. Det er heilt håplaust.

Det som er utgangspunktet, er at Framstegspartiet og Høgre viste at vi ville gjere noko med vegane, og vi gjorde noko med vegane. Det dagens regjering, med Senterpartiet, har klart å gjere, er å sørgje for at prisane innanfor bygg og anlegg skyt i vêret, noko som gjer at ein ikkje klarer å byggje veg. Så har dei kutta dei fleste prosjekta og hatt ein NTP med mål som er 24 pst. lågare enn det regjeringa Solberg la fram i 2021. Det er realitetane. Det er den store satsinga som samferdselspersonar i Senterpartiet snakkar om. Ho eksisterer ikkje. Og så er dei redde for å øyremerkje slik at pengane blir brukte til det dei skal. Det forstår eg rett og slett ikkje, men ein kan gjerne meine det.

Realiteten er i alle fall: Framstegspartiet og Høgre i regjering leverte på samferdsel. Det er umogleg å fjerne. Dei pengane vi i Framstegspartiet har teke ut frå fylkeskommunale budsjett på byråkrati, har vi putta inn igjen i samferdsel. Det er berre å ta fram det alternative budsjettet vårt og lese det, så ser ein det. Det er også fakta. Ein må halde seg litt til realitetane. Framstegspartiet og Høgre bygde landet i regjering, og det har vi tenkt å gjere i ei ny regjering også.

Presidenten []: Presidenten vil minne om at vi skal behandle andre representanters innlegg med respekt.

André N. Skjelstad (V) []: Det er vel ikke helt nødvendig å bruke utestemmen inne i hus. Det høres vel uansett hva vi måtte si.

Jeg har kjørt på mange eksotiske fylkesveier. Adelsten Iversen har rett i at den i Øksfjord er eksotisk, men det finnes også en god del flere som er i særdeles dårlig forfatning. Det er interessant, for jeg vet at vi la inn mest penger til fylkesveier i det budsjettet som foreligger, uten at det trenger å være noen nøkkel i seg selv, for vi vet at etterslepet er så ekstremt. Da er det kanskje på tide at vi, i konkurransen om hvem som har den største forherligelsen, gjør dette på en litt annen måte. Jeg er, og det vet de fleste her, svært for det tredje nivået, det regionale nivået, men det er ikke sikkert det er framtiden at vi skal bruke rammeoverføring når etterslepet er så enormt som det er – over 100 mrd. kr, og det er en såpass dårlig standard.

Vi kan godt ha runde på runde. Senterpartiet har altså sittet elleve år i regjering de siste tjue årene, og åtte av dem med samferdselsministeren. Det er ingen tvil om at det skjedde mer på motorveier da regjeringsmakten lå hos både Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, men det glemte punktet er fylkesveier. Da bør vi kanskje vurdere om dette kan gjøres på en litt annen måte, når etterslepet er for stort til at man klarer å dekke det opp over kort tid.

Det holder virkelig på å bli ille rundt omkring. Som jeg sa i mitt første innlegg, kan det være noen fordeler, som at en kan få ut en kjøttklump fra halsen, men isolert sett tror jeg vi er nødt til å komme oss videre. Vi kan ikke holde på å utsette det store, store etterslepet som er, over tid. Vi kan godt ha en konkurranse om hvem som klarer å love mest, men jeg tror altså at vi ikke kommer i mål uten å ta et nytt grep på transportsiden og ikke minst fylkesveiene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er litt usikker på om jeg klarer å snakke med innestemme. Det er viktig med utestemme, for dette er en viktig sak. I motsetning til foregående taler er jeg ikke for en trenivåmodell. Jeg er mye mer opptatt av at vi skal bruke pengene på å gjøre noe med veistandarden i fylkene, istedenfor å bruke dem på byråkrati i fylkeskommunen.

Jeg hører Senterpartiets representant Lien sier at man skal høre mye før ørene detter av. Når jeg hører på Senterpartiet, må jeg i hvert fall si at man skal høre mye rart fra denne talerstolen, som en historiefortelling av hvordan virkeligheten er. Det var Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV som sørget for forvaltningsreformen – å ta det aller, aller dårligste man har i staten, over til et forvaltningsnivå som ikke i det hele tatt er i stand til å gjøre noe med det. Det var med helt egen, fri vilje de gjorde det, og det ble gjort uten at det fulgte med penger i det hele tatt. Det var nettopp for å sette fylkespolitikere og dem som har ansvar i fylkene, i en håpløs situasjon.

I mitt hjemfylke, Telemark, er det enkelte steder sånn at bilen er i ferd med å bli byttet ut med traktor, og de som bruker gebiss, må enten holde fast i det gebisset eller ta det ut og legge det trygt i lommen – så dårlig er det på enkelte av disse veiene. Det er tragisk, og det er derfor Fremskrittspartiet kommer med forslag til hvordan vi skal løse det.

Jeg synes debatten her dreier seg mye om hvorfor man er uenig, istedenfor å tenke på at alle sier de er enig i at vi må gjøre noe med fylkesveiene. Ja, da kommer det et forslag fra Fremskrittspartiet som vi utfordrer de andre partiene til å bli med på. Hvis Senterpartiet er opptatt av at dette er viktig å gjøre noe med, burde de støtte forslaget. Hvis ikke er det klart at man bare kan fortsette å holde på.

Vi bør slutte å krangle og heller gjøre noe med dette. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det bygd – det luktet asfalt nesten over hele landet. Det var til og med sånn at folk faktisk ble litt frustrert, for de måtte stå og vente fordi det var asfaltarbeid. Det er grusomt deilig når det asfaltarbeidet er ferdig, og man kan kjøre på en ny, flott, fin vei – eller i hvert fall asfaltert vei.

Jeg vil mye heller oppfordre Senterpartiet til å bli med. Det er ikke tvil om forskjellen mellom da Fremskrittspartiet og Høyre satt i regjering, og den regjeringen som har sittet nå. Da var det full gass, bygg på, sørg for at det skjer noe, men med denne regjeringen – med Senterpartiet og Arbeiderpartiet – har bremsen vært satt brått på. Fremskrittspartiet ønsker ikke noen brems, vi ønsker fullt trøkk, både på fylkesveier og på statens veier. Det er bakgrunnen for dette forslaget.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) 11:16:19: (leiar i komiteen): Eg merkar meg at det er mange frå både Høgre og Framstegspartiet som forsøkjer seg på litt kreativ historieforteljing. I staden for berre å heve stemma på talarstolen kan det vere greitt at ein går inn i tala og ser på kva som faktisk har skjedd når det gjeld fylkesvegar. 2013 var det året då Framstegspartiet kom i regjering og fekk både finansministeren og samferdselsministeren, som dei sat med gjennom ei årrekkje. I 2013 vart vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar berekna til ein plass mellom 45 mrd. kr og 75 mrd. kr. Etter kroneverdien i 2023 ville det ha vore snakk om ein plass mellom 60 mrd. kr og oppimot 100 mrd. kr, mens vedlikehaldsetterslepet i 2023 vart berekna til å vere i øvre intervall av det – og faktisk kanskje litt over. Det er realiteten. Gjennom dei åra som Framstegspartiet og Høgre sat og styrte, reduserte ein ikkje vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar i det heile. Sannsynlegvis heldt det fram med å auke. Ein kan stå her og snakke i store ord om kva ein hadde ambisjon om, men det er det som er realiteten.

Til representanten Svardal Bøe: Ja, eg er heilt einig i at det viktige ikkje er kva ein står og seier frå ein talarstol, men det er kva ein konkret føreslår i budsjettsamanheng. Det gjeld ikkje berre den perioden då Høgre sat i regjering og styrte, men òg når ein er i opposisjon. Seinast i alternativt budsjett for 2025, som er det budsjettet ein ville ha styrt på no, viss Høgre hadde fått viljen sin, føreslo Høgre å kutte over 1,1 mrd. kr til fylkeskommunane, samanlikna med det budsjettet som fekk fleirtal i denne salen. Då ville altså ikkje fylka fått meir pengar til å bruke på fylkesvegar og andre viktige føremål som dei har; dei ville fått mindre pengar til det.

Eg er oppteken av at vi må sjå framover. Det Senterpartiet har føreslått i denne saka, er ei utstrekt hand til alle dei partia som seier at dei er opptekne av å bruke meir pengar på fylkesvegar, om ikkje berre å seie det i ord, men òg konkretisere det, slik at vi faktisk kan få ei opprioritering i neste periode. Så viss representanten Svardal Bøe og Høgre og representanten Sve og andre frå Framstegspartiet reelt sett er opptekne av at vi no i neste fireårsperiode skal prioritere fylkesvegane opp, burde ein stemme for Senterpartiets forslag om ei konkret ramme på 10 mrd. kr i neste periode.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel