Presidenten [12:57:30 ]: Etter ynske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:58:00 ] (ordfører for saken): Vi
behandler i dag et representantforslag om fritt brukervalg. Først
har jeg som saksordfører lyst til å takke komiteen for samarbeidet
i saken. Jeg regner med at de enkelte partigruppene vil redegjøre
for sitt synspunkt i saken.
Høyre er opptatt av å organisere helse- og
omsorgstjenesten med utgangspunkt i pasienten og brukeren og ikke
med utgangspunkt i systemet. Veldig ofte er det ikke slik at alle
tjenester det offentlige har, passer den enkelte bruker og pasient.
Da er det viktig at vi har et supplement å spille på i den offentlige
helse- og omsorgstjenesten. Der er private og ideelle aktører veldig viktig
for at vi skal sørge for det. Pasienter og brukere er ikke like.
Pasienter og brukere har ulike behov, og da må vi sørge for at vi
har en helsetjeneste som ivaretar det på en god måte. Det er også
grunnen til at Høyre er for at vi skal ha mer valgfrihet og mangfold
i helse- og omsorgstjenesten, for vi har tillit og vil at folk skal
få lov til å bestemme mest mulig over egen hverdag.
I 2021 innførte Solberg-regjeringen godkjenningsmodellen
for fritt brukervalg. Det var et nasjonalt og standardisert regelverk
som bidro til at kommuner som ønsket å innføre fritt brukervalg,
kunne gjøre det på en rask, effektiv og enkel måte, og de måtte
ikke bruke masse kommunale ressurser på å utrede, tilpasse og det
ene og det andre. Et veldig godt eksempel er Tromsø kommune. De
vedtok innføring av fritt brukervalg i 2012, men det kom ikke i
gang før i 2015. Det tok hele tre år fordi man var nødt til å lage
et helt eget system for å kunne bidra til akkurat det.
Dessverre valgte Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet å avvikle godkjenningsmodellen for fritt brukervalg.
Vi ser at en rekke kommuner nå innfører fritt brukervalg, og de
kommunene må altså bruke mye ressurser på å gjøre utredninger istedenfor
å kunne bruke det nasjonale og standardiserte regelverket som Solberg-regjeringen
fikk på plass. Det er jo penger som kommunene heller kunne ha brukt
på å sørge for en god eldreomsorg.
Høyre støtter mye av intensjonen i Fremskrittspartiets
forslag, men vi mener at det ikke skal være slik at vi skal pålegge
kommunene dette. Vi mener at en skal sørge for at en har et nasjonalt
og standardisert regelverk kommunene kan benytte seg av hvis de
ønsker å gjøre det, istedenfor å gjøre denne lange utredningsjobben det
her er snakk om.
Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med
på i saken.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [13:00:42 ]: Representanten
Erlend Svardal Bøe har tatt opp det forslaget han refererte til.
Tove Elise Madland (A) [13:01:03 ] : Saka om fritt brukarval
og oppheving av ordninga blei behandla i vårsesjonen i 2022. Under
arbeidet med Prop. 63 L for 2021–2022 og på bakgrunn av høyringsfråsegnene
den gong kom det klart fram at det var lite støtte til ordninga
om fritt brukarval. Ordninga svarte heller ikkje på dei utfordringane
den kommunale helse- og omsorgstenesta stod overfor og framleis
står overfor i dag. Det blei raskt klart at ordninga med fritt brukarval
var ei ordning som skapte meirarbeid for den enkelte kommune. Ordninga
måtte følgjast opp frå kommunen si side, og om ein aktør trekte
seg, eventuelt ved ein konkurs, låg ansvaret på kommunen for å få
organisert eit nytt tilbod. Dette skapar ikkje berre meirarbeid;
det skapar òg ein utryggleik hos tenestemottakar. Difor ønskjer
ikkje Arbeidarpartiet at våre innbyggjarar skal oppleva akkurat
dette. For Arbeidarpartiet er tryggleik, hjelp og framsyn ein viktig
berebjelke i vår felles helseteneste.
Å privatisera for privatiseringa si skuld,
meiner Arbeidarpartiet er uklokt. Våre kommunar treng ordningar
som skapar trygge rammer og framsyn, og der målet er å auka kvaliteten
i tenesta. Vår helse- og omsorgsteneste er hardt pressa, og å få
rekruttert nok velkvalifisert helsepersonell er ei utfordring. Difor
må me bruka fagfolka våre på ein klok måte. God ressursbruk og god
og effektiv oppgåvedeling er avgjerande om me skal lukkast. Det
er tid for å slå ring om det helsepersonellet me har, og bruka dei
rett i vår felles helseteneste.
Fritt brukarval viste seg å vera ei ordning
for dei mest folkerike kommunane. Me høyrer utsegn som at det er
ein marknad for det. Helsetenesta skal vera ei teneste, ikkje ein
marknad. Landets kommunar er ulike. Vindafjord, med sine 9 000 innbyggjarar,
og Stavanger, med sine 150 000 innbyggjarar, vil ha ulike moglegheiter.
Me må sikra at alle som bur i ein kommune, stor eller liten, har
moglegheita til å få gode og føreseielege helsetenester.
Ordninga med fritt brukarval viste seg ikkje
å vera ei effektiv ordning. Det viste seg å vera ei ordning det
var vanskeleg å manøvrera i for den enkelte. Kvar og ein som treng
hjelp, skal få det, og skal ikkje måtta bruka tida si på å leita
etter ulike leverandørar for å få dekt sine behov. Det me treng,
er gode helsetenester med velkvalifisert personell som skapar tryggleik
i kvardagen.
Bård Hoksrud (FrP) [13:03:48 ] : Vi lever lenger, og det er
et flott gode. Flere eldre er ikke en byrde for samfunnet, det er
et sunnhetstegn, men med flere eldre øker også behovet for en eldreomsorg
som setter individet i sentrum, og som sikrer valgfrihet, verdighet
og kvalitet, uansett hvor man bor i landet.
I dag er eldreomsorg i stor grad prisgitt kommuneøkonomi
og lokalpolitisk vilje. Fremskrittspartiet mener det ikke skal være
postadressen som avgjør hvilken omsorg man får. Eldreomsorg skal
ikke være et postkodelotteri, der tilfeldigheter styrer hvilke tjenester
man får tilgang til. Det er ikke rettferdig, og det er ikke bærekraftig.
Derfor mener vi det er på tide å flytte finansieringsansvaret
for eldreomsorgen fra kommunene og til staten. Det handler om å
sikre gode, likeverdige tjenester i hele landet og et løft for en
sektor som i dag bærer preg av store forskjeller.
Vi mener også at fritt brukervalg må bli en
rettighet, ikke en valgfrihet for kommunepolitikere. I dag er det opp
til hver enkelt kommune om de vil tilby fritt brukervalg i helse-
og omsorgstjenestene. Det fører til et urettferdig system, og det
er derfor vi foreslår at alle kommuner over en viss størrelse skal
tilby fritt brukervalg, slik Danmark gjorde med suksess fra 2003.
Når eldre har fått et vedtak om hjelp, bør de selv kunne få lov
til å velge hvem som skal gi dem den hjelpen, enten det er det offentlige,
en ideell aktør eller en privat leverandør. Det handler om respekt
for enkeltmennesket og om å gi folk reell makt over eget liv.
Konkurranse i eldreomsorgen gir bedre kvalitet.
Erfaringer fra kommuner som Oslo viser høy tilfredshet blant brukerne
der det finnes reell valgfrihet. Når flere aktører konkurrerer,
skjerpes fokuset på kvalitet, service og brukertilpasning i både
offentlig og privat sektor.
Dette handler ikke om ideologi, det handler
om frihet og verdighet for dem som har bygd landet vårt. Det handler
om å gjøre eldreomsorgen bedre og mer tilpasset framtidens behov
og ønsker. Fremskrittspartiet mener tiden er inne for å ta et stort
skritt videre. Vi må sikre valgfrihet for alle eldre, og vi må løfte
ansvaret til staten, sånn at alle eldre får likeverdige tjenester,
uansett postnummer.
Jeg må bare si at dette ikke handler om å privatisere, som
Arbeiderpartiet prøver å late som. Dette handler om muligheten for
folk, også eldre mennesker, til å kunne få lov til å bestemme selv.
Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket. Vi har tro på det
å kunne få lov til å velge, å få bestemme selv hvem som f.eks. skal
få lov til å komme inn i hjemmet ditt, er en viktig greie.
Det morsomme er at i Oslo, hvor sosialistene
styrte i åtte år, var det én ting de ikke gjorde noe med. Det var muligheten
til fritt brukervalg, fordi folk var så godt fornøyde. Det er klart
at når man bor i en kommune som ikke har hatt den muligheten, vet
mange ikke hva de går glipp av. Det er det det handler om: å gi
folk mulighet til å kunne få lov til å velge.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten [13:06:45 ]: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [13:07:03 ] : Senterpartiet kjem ikkje til
å støtta dei framlagde forslaga. Det er gjort godt greie for argumentasjonen
i tidlegare innlegg frå Arbeidarpartiet, men eg vil knyta nokre
ord til det, for dette er ein stadig tilbakevendande debatt. Framstegspartiet forsøkjer
seg på omkamp om den godkjenningsordninga som ikkje var nokon suksess.
Eg vil understreka at kommunane i dag har moglegheit
til å velja ulike måtar å drifta sine helse- og omsorgstenester
på, både i eigen regi, gjennom interkommunalt samarbeid eller med
private leverandørar, etter det som er dagens lovgiving. Vi treng
ikkje ein statleg modell som vert tredd ned over hovudet på alle
kommunar, som eg trudde Framstegspartiet òg var oppteke av. Det er
eit paradoks at dei sjølve vil gjera eldreomsorga heilt statleg,
samstundes som dei kritiserer at kommunane ikkje gjer det Framstegspartiet
ønskjer i dag.
Det å påleggja alle kommunar over ein viss
storleik å ha fritt brukarval, vil ikkje fungera i praksis. Da vert
det parallelle system som skal konkurrera om dei eldre. Vi har i
mange saker i dag diskutert at vi manglar folk i helsevesenet. Da
å tru at vi skal få til den konkurransen i eldreomsorga over heile
landet – det vil uansett ikkje fungera slik.
Vi kjem tilbake til at dette faktisk er ideologi.
Det handlar faktisk om privatisering. Framstegspartiet og Høgre
sa i regjeringsplattforma frå 2013 rett ut at for dei partia er
produksjon av velferdstenester ikkje noko anna enn som produksjon
av andre varer og tenester. Det er dette som er den store forskjellen.
Det er utruleg viktig at vi får til ei betre
eldreomsorg, at eldre kan vera trygge på den hjelpa dei får, og
at dei òg sjølvsagt skal vera med og seia kva dei treng, og kunna velja
det tilbodet dei får. Å svekkja det offentlege helsevesenet, som
Framstegspartiet her gjer, vil ikkje vera til gode for dei eldre
når dei treng hjelp, om det no er i heimesjukepleia eller når dei
treng meir hjelp enn det.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [13:10:04 ] : For Kristelig Folkeparti
handler denne saken først og fremst om noe så enkelt og grunnleggende
som at mennesker skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag.
Når eldre personer med hjelpebehov skal få hjelp hjemme, handler
det ikke bare om tjenester. Det handler om trygghet, om tillit og
om å bli sett og hørt. Da må vi gi rom for at folk kan velge hvem
som skal komme inn døren deres, og hvem de ønsker å få omsorg fra.
Vi vet at eldreomsorgen i mange kommuner er
under hardt press. Mange eldre får hjelp av dyktige ansatte som
gjør sitt aller beste, men vi vet også at det er store forskjeller.
Vi vet om eldre som får ulike hjelpere innom hver uke, som opplever
liten forutsigbarhet, og som savner kontinuitet og trygghet. Vi
vet at pårørende ofte må bruke mye tid på å følge opp fordi de ikke
er trygge på at hjelpen faktisk kommer, eller at den er god nok.
Derfor foreslår Kristelig Folkeparti sammen
med Høyre at regjeringen utarbeider et standardisert regelverk som
kommunene kan bruke dersom de vil åpne for fritt brukervalg innen
hjemmetjenester og hjemmesykepleie. Dette vil gjøre det enklere
å tilby valgfrihet uten at hver kommune må utvikle hele systemet
fra bunnen av. Dette handler ikke om å presse kommuner til å privatisere;
det handler om å gi dem verktøy, og det handler om å gi brukere
reell innflytelse.
Vi vet at behovene er ulike, og valgfrihet
passer ikke like bra over alt, men valgfrihet må heller ikke være
forbeholdt de kommunene som har sterke administrative ressurser.
Derfor mener vi staten må bidra med rammer og modeller, sånn at
kommunene kan tilby valgmuligheter om de ønsker det.
Kristelig Folkeparti mener at fritt brukervalg
kan styrke brukernes stemme, bidra til mangfold og sikre tjenester
bedre tilpasset den enkeltes behov. Det krever kvalitet hos alle
aktører, offentlige, ideelle og private, men viktigst: Det setter
brukeren i sentrum. Derfor støtter vi dette forslaget og synes det
er beklagelig at flertallet vil stemme det ned.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:12:27 ] : Det er mye som
fungerer bra i eldreomsorgen vår, og det skulle bare mangle, for
alle som blir godt gamle i vårt land, skal være trygge på at de
får god hjelp når de trenger det. Likevel er det også utfordringer,
og det synes jeg det er positivt at representantene tar opp. Det
er for store kvalitetsforskjeller i tilbudene fra kommune til kommune
i dag. Vi vet at ikke alle kommuner klarer å tilby et tilstrekkelig
antall sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser. Vi er nødt
til å bygge mer framover, men ikke bare i den spisse enden av omsorgstrappen. Vi
må også sørge for at det er et mangfold av tilbud eldre kan velge
blant når det gjelder boliger.
Vi er ikke flinke nok til å bruke eldre som
en ressurs. Det er massevis av godt voksne folk i Norge – kvinner
og menn – som sitter på erfaring og kompetanse og kan bli brukt,
men som kjeder seg og ikke opplever at de er til nytte for samfunnet.
Vi har fortsatt en jobb med å sørge for å få nok kvalifisert kompetanse
inn i omsorgsyrkene våre, rett og slett fordi det for mange kommuner
kniper til. Det er vanskelig å ha nok personale til å gi eldre god kvalitet
i tjenestene.
Alt dette jobber vi med, og jeg imøteser gjerne
flere forslag til hvordan vi kan styrke kvaliteten i eldreomsorgen
vår. Det fortjener våre eldre.
Likevel: Det er ikke det dette forslaget handler
om. Dette forslaget handler altså om noe det allerede er adgang
til i gjeldende regelverk, nemlig at kommuner kan involvere private
omsorgstilbydere på ulike måter hvis de ønsker det, også gjennom
bruk av godkjenningsmodeller for fritt brukervalg. Derfor ser ikke
jeg noen grunn til at vi skal utrede eller foreslå lovendringer
innen dette området, når kommunene allerede kan gjøre det.
Vi må huske at det er de samme begrensede menneskelige
ressursene som skal jobbe i både offentlig og privat helse- og omsorgstjeneste,
og mangelen på kompetent arbeidskraft er ventet å bli vesentlig
større i årene framover. Denne regjeringen vil prioritere å legge til
rette for best mulig ressursbruk, fleksibel bruk av personell og
effektiv oppgavedeling i kommunesektoren. Vi mener at kommunene
skal ha frihet til selv å bestemme hvordan de skal innrette tjenestene
til innbyggerne sine, slik at vi får mer velferd for hver krone
og for hver ansatt.
Jeg opplever at dette forslaget går i motsatt
retning. Her ønsker man å tre én løsning nedover alle kommunene
våre, og det mener jeg er feil i møte med de utfordringene vi står
overfor nå.
Presidenten [13:14:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:15:10 ] : Det vi snakker om her,
godkjenningsmodellen for fritt brukervalg, er i utgangspunktet et
nasjonalt standardisert regelverk som gjør at kommunene istedenfor
å utrede innføringen av fritt brukervalg, heller kunne brukt et
nasjonalt system for å få til det. Nå har vi en rekke kommuner i Norge
som innfører fritt brukervalg i hjemmetjenesten – Trondheim, Sandefjord,
Kristiansand, Tønsberg og en rekke andre kommuner – som må bruke
ressursene på å utrede denne innføringen, istedenfor å kunne bruke et
nasjonalt system for å gjøre det.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Tenker
ikke statsråden at det hadde vært klokere at disse kommunene hadde
brukt de pengene på å sørge for en bedre eldreomsorg, framfor f.eks.
nå å bruke store ressurser på å utrede innføring av fritt brukervalg,
nettopp for å kunne spille på det offentlige, private og ideelle
samarbeidet?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:16:03 ] : Jeg tror ikke dette
er noe praktisk problem. Så vidt jeg hørte på opplistingen fra representanten,
er vel samtlige av disse kommunene det vises til, styrt av Høyre.
Hvis én kommune har utredet dette og ønsker å innføre dette for sine
innbyggere, er det vel ikke noe problem å dele den utredningen med
den neste kommunen, og så kan en gjøre det da. Vi kommer ikke til
å bruke nasjonale ressurser på å innføre nasjonale regler eller
gjøre noen nasjonale lovendringer som kommunene allerede i dag har
full mulighet til å gjøre. Det er mye på vår liste som er vesentlig
viktigere enn det, og jeg nevnte en del av de tiltakene fra Stortingets
talerstol som faktisk har betydning for kvaliteten de eldre får
i sin eldreomsorg.
Det er forskjeller blant partiene her. Jeg
mener det er viktig at vi har en sterk, god offentlig eldreomsorg.
Jeg registrerer nå, bl.a. i kommunen jeg bor i, Oslo, at sykehjem
skal konkurranseutsettes – på tvers av det eldre ønsker seg, på
tvers av det pårørende ønsker seg, på tvers av det personalet ønsker
seg, og da kan ikke jeg skjønne noe annet enn at det er et ideologisk
eksperiment, heller enn å gjøre det som faktisk virker.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:17:06 ] : Det er ikke et ideologisk
eksperiment. Det handler bl.a. om Kantars helsepolitiske barometer,
som viser at 82 pst. av befolkningen vil ha et tettere samarbeid
mellom det offentlige og private. Det handler ikke om ideologi,
det handler om hva folk ønsker i helsetjenesten vår, og de ønsker mer
samarbeid mellom det offentlige og private.
Jeg kan ta et eksempel fra en Arbeiderparti-styrt kommune,
Tromsø, som er min egen hjemkommune. Nå kom det fram i helgen at
hjemmetjenesten i Tromsø kommune nå må kutte praktisk bistand gjennom
sommeren fordi en har fått en dårligere kommuneøkonomi med Arbeiderpartiet,
en har ikke nok bemanning. Til tross for det står altså private
og ideelle aktører i Tromsø og sier at de kan og ønsker å bidra
til at pasientene får praktisk bistand i hjemmetjenesten gjennom
sommeren, men det var noe bl.a. Arbeiderpartiet avviklet i Tromsø
tilbake i 2019, da vi nettopp hadde fritt brukervalg der.
Da er spørsmålet mitt til statsråden: Hva har
han å si til de eldre menneskene i Tromsø som nå ikke får praktisk
bistand i hjemmetjenesten, og der en ikke velger å benytte seg av
et samarbeid mellom private og ideelle?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:18:10 ] : Det er flere kommuner
som opplever krevende økonomiske tider, bl.a. fordi vi har hatt
en veldig kostnadsvekst, som delvis er kompensert for.
Jeg er helt sikker på at kommunepolitikerne
i Tromsø og alle andre steder gjør så godt de kan for å prioritere de
ressursene, og for at eldre skal være trygge på at de får mest mulig
og best mulig hjelp – det skulle også bare mangle – men det er ikke
det denne saken handler om. Den handler om hvorvidt vi skal bruke
ressursene vi har på å gjøre lovendringer som er unødvendige, for
det er full adgang for kommunene til å gjøre dette i dag. Deler av
forslaget, som representanten ikke vil snakke så mye om, for det
viser et ganske stort sprik mellom Høyre og Fremskrittspartiet,
handler om å pålegge kommunene å bruke denne måten å etablere virksomheter
på.
Når det gjelder de eldre, er det en fordel
å snakke med dem som bor på de institusjonene som nå blir konkurranseutsatt.
Mitt klare bilde etter å ha vært på besøk flere steder, er at dette
er noe verken de ansatte, de pårørende eller de eldre selv har ønsket
seg. Da mener jeg det er feil bruk av ressurser, når vi heller burde
gjort det vi kunne for å styrke kvaliteten i vår felles omsorgstjeneste.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:19:13 ] : Spørsmålet mitt var hva
statsråden ville si til de eldre og hjemmetjenesten i Tromsø som
nå ikke får hjelp gjennom sommeren. Jeg registrerer at statsråden
ikke har noe å si til dem, i nettopp en Arbeiderparti-styrt kommune,
og det synes jeg er veldig trist, for dette er mennesker som har behov
for hjelp.
Jeg kan referere til regjeringens bo trygt
hjemme-reform. Der står det bl.a. at en skal ha tillitsbaserte tjenester,
at en skal legge til grunn at ideelle og private kan bidra i helsetjenesten,
som statsråden selv sa i forrige sak, men vi ser gang på gang, i
sak etter sak, at regjeringen ikke har tillit til eldre: En vil
ikke at eldre skal få lov til å velge selv gjennom fritt brukervalg,
en stemmer ned Høyres forslag om å innføre bruker- og pårørendeundersøkelser.
En avviklet altså Eldreombudet, til tross for at eldre ønsket å
ha det. Vi ser på Kantars helsepolitiske barometer at 70 pst. av
befolkningen mener at regjeringen ikke bidrar nok til å skape en
trygg eldreomsorg.
Da er spørsmålet mitt: Hva er grunnen til at
statsråden ikke har tillit slik at eldre kan få lov til å velge
selv mellom det offentlige og private og ideelle, og er statsråden
selv opptatt av at de skal kunne bidra inn i helsetjenesten?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:20:19 ] : Det er opp til
kommunene om de ønsker å drive alle sykehjemmene selv, eller om
de ønsker å samarbeide med ideelle og private, og dette diskuterer
vi vitterlig i hver eneste lokalvalgkamp. Ulike partier har ulikt
syn på dette, og det er opp til befolkningen å velge hva de mener
er riktig.
Vår jobb er å sikre at vi har felles tjenester
som holder høy kvalitet, som er tilgjengelige, og som er gode – bra
steder å jobbe, bra steder å være, trygge steder å bo – også for
de pårørende. Det er hele kvalitetsløftet vårt i eldreomsorgen.
Det er bekreftet bl.a. i bo trygt hjemme-reformen, som handler om
de ressursene som går til kommunene for å prioritere god eldreomsorg,
og i det arbeidet vi nå gjør for å utvikle nye kvalitetsindikatorer for
eldreomsorgen. Vi lanserer snart et nytt system for å se hvordan
det står til med kvaliteten, og alt det vi har gjort for kompetanseløft:
få inn flere heltidsstillinger, mindre stoppeklokkeomsorg, mer tid
til den enkelte eldre. Vi kan liste opp tiltak etter tiltak, og
det er det som betyr noe for kvaliteten til de eldre, ikke at vi
skal bruke lovgivningsressurser på å slå inn åpne dører.
Bård Hoksrud (FrP) [13:21:35 ] : Jeg skjønner at statsråden
synes at det er lokalpolitikerne som skal få lov til å bestemme
over vanlige folk – eldre mennesker som egentlig kunne fått frihet
til det hvis vi hadde sagt klart og tydelig at de skulle få det,
og hvis vi sørget for at vi fikk et regelverk som gjorde at kommunene
måtte sikre at også andre kunne få levere tjenestene.
Jeg hadde egentlig tenkt være litt positiv
nå, siden statsråden snakket om at vi trenger flere forskjellige
typer omsorgsboliger, sykehjem osv. Noe av utfordringen er at regelverket
er veldig rigid og vanskelig. For mange gir det ikke mer trygghet
eller bedre tjenester å flytte til en omsorgsbolig. Noe mange kanskje
gjerne skulle gjort, er å flytte til en moderne versjon av det vi
før kalte aldershjem, men det er altså ikke mulig for kommunene med
det regelverket man har i Husbanken nå. Er dette noe statsråden
vil se på? Det vil virkelig bety mye for mange, og jeg tror det
kunne gitt enda bedre tjenester for de samme pengene.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:22:40 ] : Takk for spørsmålet.
Det var gode poenger. Dette er vi i gang med å se på, bl.a. i eldreboligprogrammet.
Jeg er helt enig i at vi må se på om vi kan løse opp regelverket
noe. Når det gjelder spørsmålet representanten har tatt opp med
meg før også, om hva som er en omsorgsbolig og ikke, er det ganske
klart definert fra Husbanken. Det skal ikke være sånn at eldre mennesker
får tilbud om en omsorgsbolig, og så viser det seg at det ikke er
noen omsorg der. Da er det ikke en omsorgsbolig. Dette har vi ettergått
og sjekket, bl.a. etter de sakene som har vært i avisen, så jeg
føler meg ganske trygg på den definisjonen.
Tradisjonelt har vi tenkt at eldre kan bo i
eget hjem, kanskje med hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester,
ellers stiller vi opp i den andre enden av omsorgstrappen med heldøgns
omsorgsplasser og sykehjemsplasser. Sannheten er at eldre er like
mangfoldige som deg og meg, og like ulike, og har like forskjellige
behov. Det vi trenger, er at det bygges et mangfold av ulike seniorvennlige
boliger, fra ingen hjelp til mye hjelp, slik at den enkelte får
muligheten til å velge tilbud som passer for seg. Det er vi nå i
gang med å fase inn gjennom eldreboligprogrammet.
Bård Hoksrud (FrP) [13:23:41 ] : Jeg er veldig glad for at
statsråden sier det.
Tømmerkaia i Skien er et prosjekt hvor private
nå bygger ut omsorgsboliger for kommunen, med heldøgns tilbud i
tilknytning til dette. Det er det siste av denne typen prosjekter
som kommer til å bli bygd, fordi Husbanken nå sier at hvis kommunene
har fått investeringstilskudd, får ikke private lov til å låne av
Husbanken. Jeg vet at mange kommuner har vært i kontakt og ønsker
et lignende tilbud, for de ser at dette er en kjempebra måte å gi
et godt tilbud til mange eldre på. Vil statsråden, sammen med kommunalministeren
– for jeg tror dette ligger på kommunalministeren – se om det kan
være mulighet for at man både kan få tilskudd til kommunen og kunne
låne privat for å få ned kostnadene, sånn at vanlige folk, og kanskje
folk med litt dårligere råd, også har mulighet til å flytte inn
i den type bolig?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:24:37 ] : Allerede i fjor
høst ga vi Husbanken i oppdrag å se på nødvendige endringer av disse
finansieringsordningene. Jeg har også hatt flere møter med både
byggenæring, boligbyggelag, private utbyggere, seniororganisasjoner,
arkitektforbund og andre, for nettopp å se på om det går an å få
til en slags nasjonal fellesinnsats for å bygge mer, bedre og mer
mangfoldig. Vi kommer til å trenge veldig mange flere boliger for
eldre i årene framover.
Det er viktig at vi har nok sykehjemsplasser
og heldøgns omsorgsboliger for dem som trenger det, men en del trenger
ikke og ønsker ikke det. Derfor er det så viktig at det bygges nok
av andre typer boliger også. Jeg tror at Husbanken kan være et godt
redskap, sammen med raske, hurtige reguleringsprosesser. Å få til
gode offentlig-private samarbeid her, tror jeg er veldig bra. Det er
selvfølgelig viktig at dette blir et tilbud som alle eldre, uavhengig
av lommebok, kan nyte godt av. Derfor er det også viktig at vi bruker
de sosialpolitiske virkemidlene for å sørge for at det er rettferdighet
og likeverdighet i tilgangen.
Presidenten [13:25:39 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Truls Vasvik (A) [13:26:03 ] : Jeg tar egentlig ordet for å
opplyse om at min forvirring om Fremskrittspartiets politikk har
nådd nye høyder i løpet av de fem sakene vi har hatt her i dag.
Fremskrittspartiet vil ikke ha anbud, men de
vil at private skal ha fritt leide på skattebetalernes regning.
Jeg er litt spent på hvordan de har tenkt å løse det. Fremskrittspartiet
er veldig redd for at vi mangler folk. Samtidig ønsker de at alle
de private aktørene selvfølgelig skal kunne slåss om de samme hodene
vi mangler i de offentlige tjenestene. Fremskrittspartiet vil ha
statlig finansiering av eldreomsorgen, for da skal alle få lik behandling,
som representanten Hoksrud sier. Samtidig sier han at det er for
store forskjeller mellom de statlig finansierte sykehusene. De er
også opptatt av å ha minst mulig byråkrati. Samtidig må vi selvfølgelig
ha kontroll og tilsyn.
Det aller beste er at Fremskrittspartiet så
vidt jeg har skjønt, er imot statlige virkemidler i næringspolitikken –
siden næringsministeren kom nå, tenkte jeg det var greit å ta det
også – men det gjelder visstnok ikke innenfor helseteknologi. Det
kan næringsministeren merke seg. I det første forslaget til Fremskrittspartiet
står det at de ber regjeringen styrke og målrette insentivene for produksjon
av enkelte varer. Det er vel plukking av vinnere, som det heter.
Samtidig skal vi i forslag nr. 7 se på fleksible anskaffelsesstrategier
og tilrettelegge for andre anbudsmuligheter. Det aller siste er
at et parti som har uttalt at de ikke er noe særlig for EØS, og
er veldig usikre på hvordan vi skal forholde oss til Europa, ber
regjeringen styrke det internasjonale samarbeidet gjennom aktiv
deltagelse i EUs programmer.
Dette begynner å bli veldig krevende. Det er
106 dager igjen til valget. Jeg tror ikke det blir lettere for dem som
skal prøve å velge da. Bare fire timer debatt her har iallfall gjort
at jeg er ganske sikker på at jeg ikke skal stemme Fremskrittspartiet.
Det var jeg i og for seg før også, men forvirringen har nådd et
høyere nivå. Jeg gleder meg til Bård Hoksrud sikkert snart skal
svare på det, så har vi det i gang igjen. Vær så god!
Erlend Svardal Bøe (H) [13:28:19 ] : Dette er egentlig ikke
en så vanskelig sak, for det handler om hvordan vi kan ha en nasjonal
ramme, et standardisert regelverk kommunene kan velge å benytte
seg av eller ikke. Det er i hvert fall det forslaget Høyre har fremmet
i denne saken. Det fremmet vi nettopp fordi vi ser at en rekke kommuner
ønsker fritt brukervalg. Det handler om å unngå mer byråkrati i
kommunene, unngå at de må bruke store ressurser på det, men at en
heller kan bruke de pengene på å sørge for en bedre eldreomsorg
ute i sin kommune. Det er ikke en ideologisk diskusjon, det handler
om å ha et praktisk verktøy kommunene kan benytte seg av.
Det ble sagt fra representanten Madland litt
tidligere i debatten at vi har et hardt presset helsepersonell. Det
er jeg helt enig i. Det ser vi på Ventetidsløftet regjeringen nå
gjennomfører. Det er gang på gang meldinger fra helsepersonell som
opplever nettopp et skippertak, der en sliter seg ut for at regjeringen
rett før et valg skal prøve å få ned ventetidene. Svaret på det
pressede helsepersonellet er ikke å bygge ned samarbeidet mellom
det offentlige, private og ideelle, som vi egentlig har bygd velferdsstaten
og velferdssamfunnet vårt på i mange år. Svaret på det må være at
vi sørger for at vi spiller på alle gode krefter, til det beste
for pasientene, brukerne og de pårørende.
Det blir snakket en del om tillit i diskusjonen
her. Jeg opplever nok ikke at regjeringen har tillit til at folk kan
ta de valgene selv. Vi ser det i den saken der en ikke skal få lov
til å velge om en vil benytte seg av det offentlige eller private.
En stemmer imot forslag om bruker- og pårørendeundersøkelse, og
en avviklet eldreombudet, mot stemmene til de eldre selv. En kan
godt stå her og snakke om at private ideelle er viktige, men da
må en faktisk vise det i den praktiske politikken.
Vi snakker også om eldreomsorg, og representanten Hoksrud
tok opp bl.a. trygghetsboliger. Høyre la i statsbudsjettet for 2022
inn at vi ville sette i gang bygging av flere trygghetsboliger.
Regjeringen valgte å kutte det i statsbudsjettet for 2022, før en
høsten 2023 la inn igjen trygghetsboliger som en satsing, men da
uten at det fulgte med midler. Nå har det gått to år siden bo trygt
hjemme-reformen og fortsatt har ingenting skjedd med å bygge flere
trygghetsboliger.
En har også kuttet innen tiltak mot ensomhet,
som er en viktig del av det. Vi hadde en debatt i salen i forrige uke
om bl.a. eldre pleietrengende som dør hjemme, der vi trenger flere
tiltak, med både bemanning og støtte mot ensomhet.
Det å stå her og slå seg på brystet over at
en har satset på eldreomsorg, at en har gjort noe for at eldre skal
få bestemme mer, synes jeg blir veldig misvisende.
Bård Hoksrud (FrP) [13:31:01 ] : Ja, jeg hørte på representanten
Vasvik. Man kan stemme hemmelig, så han kan jo stemme på Fremskrittspartiet
hvis han vil det, men jeg tror kanskje ikke han kommer til å gjøre det,
som han sa.
Vi er altså for anbud, men vi er for at det
skal være gjort på en ordentlig måte, og det har definitivt ikke skjedd
i Helse sør-øst. Representanten Vasvik synes tydeligvis at Helse
sør-øst har hatt en god anbudsprosess. Det er i hvert fall jeg dypt
uenig i. Derfor ønsker vi å ha gode anbudsprosesser. Vi ønsker ikke
å ha dårlige anbudsprosesser.
Så er det dette med statlig eldreomsorg. Hva
handler det om? Det handler om at når man trenger en sykehjemsplass,
skal man få den sykehjemsplassen. Når man trenger heldøgns pleie,
skal man få den heldøgns pleien. Pasient- og brukerombudet hadde
i fjor over 2 000 klager. Det var en økning på ca. 500 fra 2023,
tror jeg. Det viser at det er mange der ute som ikke får de eldreomsorgstjenestene
de har krav på, og som de skulle ha hatt. Det er bare å se seg rundt,
snakke med pårørende og snakke med folk som ikke får den sykehjemsplassen.
Det er det det handler om. Når Arbeiderpartiet og statsministeren
i trontalen, i forbindelse med tiltredelseserklæringen og i tipunktsplanen
ikke har nevnt eldreomsorg med ett eneste ord, er det ganske provoserende
at man kommer hit og sier at man er opptatt av eldreomsorg. Det
første man gjorde, var altså å fjerne Eldreombudet, som i hvert
fall eldre var opptatt av at man skulle ha, og organisasjonene for
de eldre var veldig tydelig på at det var viktig å ha.
Når det gjelder helsesamarbeid, er det smart
å kunne ha det selv om man er kritisk til EU, stemmer imot EU og
er imot EU. Det går an å snakke med folk selv om man ikke er medlem.
Jeg mener faktisk at det er fullt mulig.
Det vi ønsker, er å slippe til private. Ofte
er dette kvinner som kanskje ikke lenger føler at de passer inn
i det offentlige helsevesenet. De ønsker gjerne å starte sin egen
bedrift, være gründer og drive innenfor omsorgsyrket, men det er
det mange kommunepolitikere rundt omkring fra Arbeiderpartiet som
vil nekte dem, for man vil ikke slippe dem til og la andre få lov
til å kunne være med og levere. I Oslo fungerer dette knallbra.
Arbeiderpartiet klarte ikke å fjerne det på åtte år, og jeg tror
heller ikke de torde å gjøre det, for da hadde de vel fått massivt med
tilbakemeldinger fra dem som får muligheten til å kunne få lov til
å velge. I mange kommuner har man ikke fått den muligheten, for
der Arbeiderpartiet styrer rundt omkring i landet, ønsker man jo
ikke at det skal være mulig for andre å levere, og at folk skal
kunne få den valgfriheten.
Fremskrittspartiet er opptatt av valgfrihet.
Det er viktig. Derfor fremmer vi dette forslaget. Vi vil subsidiært
støtte Høyres forslag i saken.
Presidenten [13:34:00 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se voteringskapittel