Presidenten [11:26:11 ]: Det blir nokre
endringar i den oppsette spørsmålslista, og presidenten viser i
den samanhengen til spørsmålslista i salappen.
Endringane var som følgjer:
Spørsmål 6, frå representanten Helge André
Njåstad til finansministeren, er overført til fiskeri- og havministeren
som rette vedkomande.
Spørsmål 7, frå representanten Marie Sneve
Martinussen til finansministeren, vil bli teke opp av representanten
Bjørnar Moxnes.
Spørsmål 15, frå representanten Tobias Drevland Lund
til klima- og miljøministeren, vil bli svara på av forskings- og
høgare utdanningsministeren på vegner av klima- og miljøministeren,
som er bortreist.
Spørsmål 16, frå representanten Sofie Marhaug
til justis- og beredskapsministeren, vil bli svara på av kunnskapsministeren
på vegner av justis- og beredskapsministeren.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:27:12 ]: Takk for spørsmålet.
Rehabilitering er et viktig fagområde, og Riksrevisjonens rapport
har gitt både nyttige og viktige innspill om mangler og forbedringstiltak,
som vi selvfølgelig tar på alvor og følger opp. Riksrevisjonen påpekte
blant annet mangelfull samhandling og at vi trenger bedre data om
rehabiliteringstjenestene for å sikre kvalitet og styring. Dette
tok vi opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan med tiltak for
å bedre datakvaliteten og klargjøring av ansvar mellom kommuner
og spesialisthelsetjenesten og behov for bedre samhandling. Som
Stortinget kjenner til, har Helsedirektoratet fått i oppdrag fra
oss å utarbeide en nasjonal plan for rehabilitering. Riksrevisjonens
funn skal følges opp gjennom denne handlingsplanen, og fagmiljøer
og brukerorganisasjoner tas naturligvis med i arbeidet.
Private rehabiliteringsinstitusjoner, som gjør
en viktig jobb, gir behandling som før fram til nye avtaler blir
inngått i oktober. I tråd med Stortingets behandling av Nasjonal
helse- og samhandlingsplan er arbeidsrettet rehabilitering ivaretatt
som et eget anbudsområde i de nye anskaffelsene.
Det er også lagt vekt på kronisk syke, f.eks.
pasienter med MS, parkinson og andre hjernesykdommer. De skal ivaretas
i anbudene i tråd med Stortingets føringer, som regjeringen selvfølgelig
følger lojalt opp. Det skulle bare mangle.
Riksrevisjonen viser til behov for endringer
i kjøpene av rehabilitering hos private og ideelle, og at mange avtaler
er bortimot ti år gamle. Ifølge Riksrevisjonen gjør dette «at en
del av tjenestene som kjøpes inn, ikke er i tråd med nyere kunnskap
om hvilken behandling som gir best effekt».
Regjeringen vil opprettholde desentraliserte
tilbud ved kjøp av rehabilitering fra private. Det er viktig at
pasientene tilbys rehabilitering som er i tråd med faglig utvikling
på feltet, og jeg er trygg på at helseregionene vil ivareta sitt
ansvar for å gi gode og forsvarlige helsetjenester, også når det
gjelder rehabilitering.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:29:20 ]: For det første er jeg
veldig glad for at Stortinget etter hardt påtrykk, blant annet fra
Høyre, var så tydelig på arbeidsrettet rehabilitering og løftet
det opp i behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan, men
det er altså sånn at i det anbudet som Helse Sør-Øst har ute, og
som nå er forsinket igjen, foreligger det en behovsanalyse som er
veldig tydelig på at rehabilitering i senfase skal reduseres, at
det er et mål i seg selv å ta ned et stort volum i senfase-rehabilitering
hos private leverandører. Det er private leverandører som Godthaab
og mange andre anerkjente rehabiliteringsinstitusjoner, private og
ideelle, som har drevet i mange år. Det er viktig å huske at rehabilitering
er det å gi liv til de dagene, kanskje også etter at vi har reddet
liv i norsk helsetjeneste. Jeg er alvorlig bekymret for rehabiliteringsfeltet.
Jeg er alvorlig bekymret for at dette anbudet fortsatt er utsatt, og
jeg vil gjerne høre hva regjeringen tenker om en rehabiliteringsplan,
som Stortinget jo har vært opptatt av.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:30:29 ]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Det siste svarte jeg på: Det kommer. Når det gjelder de pågående
anskaffelsene mener jeg det er veldig viktig at det skjer på en
så forutsigbar måte som mulig. Det gjelder for pasientene og for
dem som har behov for rehabilitering, og som gjerne er fornøyde
med det tilbudet som finnes i dag, men det gjelder jo i høyeste
grad også for de ansatte ved institusjonene og institusjonene i
seg selv. Dette er store, komplekse anskaffelsesprosesser. Det har
svært høy verdi. Det berører veldig mange, så det må gjøres grundig
og ordentlig. Jeg legger meg ikke opp i hvor raskt eller hvor sakte
helseregionene jobber med anskaffelsene. Det må de vurdere selv.
Men jeg er i hvert fall opptatt av at prosessen er grundig og skikkelig,
og at man også lærer av prosesser som ikke har gått så bra på andre
områder. Vi har blant annet bak oss en rusanskaffelsesprosess i
Helse Sør-Øst som jeg tror det er ett og annet å lære fra, og det
er viktig at sånne feil ikke skjer igjen. Men inntil de nye anskaffelsene
skjer, vil alle som har avtale, drive videre og tilby pasientene
god hjelp.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:31:36 ]: Det er ingen tvil om
at med de demografiske utviklingstrekkene vi ser, vil ikke behovet
for rehabilitering eller spesialisert rehabilitering gå ned i årene
som kommer. Det vil snarere øke, og derfor er vi jo bekymret for
dette veldig tydelige signalet fra Helse Sør-Øst om at man skal
ta ned et stort volum, særlig fordi Riksrevisjonen er så tydelig
på at kommunene, altså over 60 pst. av kommunene, mener det er vanskelig
å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.
Det har jo vært krevende å følge prosessene
i Helse Sør-Øst, både når det gjelder rusanbudet, og når det gjelder
dette rehabiliteringsanbudet, som ble ytterligere utsatt. Jeg vil
spørre direkte: Er gitt politiske signaler om å avvente avgjørelsene
om dette rehabiliteringsanbudet til etter valget?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:32:29 ]: Det er helseforetakene
som bestemmer framdrift og prosess og når dette skal skje, og jeg
tror de har merket seg at det har vært et stort engasjement mange
steder om dette. Det har vært noen uklarheter knyttet til anskaffelsesprosessen.
Det vi ga beskjed om i forbindelse med behandlingen av Nasjonal
helse- og samhandlingsplan, var at det var viktig at Stortinget
fikk sagt sitt, fordi det hadde vært veldig rart hvis Stortinget
i fjor sommer skulle ta stilling til en plan som la de overordnede
føringene og det samtidig ble tatt grep i helseregionene som hadde
stor betydning for framtiden, uten at Stortinget hadde fått sagt
sitt. Stortinget ga noen føringer på arbeidsrettet rehabilitering,
på at det skulle være gode tjenester i distriktene på enkelte fagområder
som skulle styrkes.
Når det gjelder spørsmålet om behovsvurderingen og
dimensjoneringen, er jo det et stort faglig spørsmål som den enkelte
helseregion må ta stilling til, basert på de framskrivningene de
har, basert på det behovet de har, basert på hvilke tjenester de
har i egen regi, og hvordan de kan organisere dette samarbeidet
best mulig.
Spørsmål 2
Guri Melby (V) [11:33:48 ] : «Jordmødre ved fødeavdelingen
på Oslo universitetssykehus uttrykker igjen dyp bekymring for pasientsikkerheten
foran sommeren 2025. De mangler jordmødre i sommerturnusen og frykter
at dette kan føre til uforsvarlig omsorg for kvinner i fødsel.
Ser statsråden også at situasjonen er kritisk
og rekrutteringen vanskelig på grunn av avviklingen av ABC-tilbudet
og fjerning av seniortillegget for jordmødre, og vil statsråden
foreta seg noe for å sørge for at Oslo universitetssykehus reetablerer
ordninger som gjør at jordmødre faktisk vil jobbe ved Oslos fødeavdelinger?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:34:26 ] : Takk for et godt
og viktig spørsmål. La meg først si, som jeg sa i den muntlige spørretimen,
at vi har et svært godt fødetilbud i Norge, med svært få skader
og komplikasjoner. Disse gode resultatene må vi bygge videre på.
Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan lagt fram
vår politikk for å videreutvikle tjenestene og sikre at det er et
trygt føde- og barseltilbud i hele landet. La meg understreke: Det
er trygt å føde ved norske sykehus.
Jeg var også veldig glad for å høre på NRK
Radio i dag tidlig at de tillitsvalgte som er intervjuet, sier at
det er trygt å føde ved norske sykehus, men det må aldri være en
unnskyldning for ikke å erkjenne mangler og feil. Vår oppgave som
politikere er tross alt å ta tak i det som ikke fungerer godt nok,
og jeg er enig med representanten i at det er rom for forbedring.
Det forteller jordmødrene oss, og det forteller også en del av de
fødende kvinnene og de som har født. Jeg har møtt flere av dem.
Noen er kjempefornøyd med tilbudet, men noen har også fortalt historier
hvor jeg tenker at vi ikke skal ha det sånn i vår felles helsetjeneste.
Jeg lytter like mye til de som er kritiske og de som er fornøyde,
for vi må jobbe for at alle skal være fornøyde.
Det er en realitet at den største utfordringen
nå er tilgang på kvalifisert kompetanse og gode fagfolk. Det betyr
at vi må utdanne flere, og det gjør vi. Jeg tror vi aldri har utdannet
flere jordmødre enn nå – iallfall ikke siden 2010, som vi har tall
for. Vi trenger også spesialsykepleiere, helsesykepleiere, barnepleiere
og andre faggrupper, og det er vi i gang med. Så må vi sørge for
å beholde de vi har i tjenesten, og da mener jeg at det er veldig
viktig å ta det på alvor når fagfolk og tillitsvalgte forteller
at det er høy arbeidsbelastning. Det er for lite fleksible turnus-
og vaktordninger, som gjør at mange føler at de sliter seg ut. Det
er for mange som sier at de ikke har god nok tid til å være fagperson,
også fordi det er et for svakt lag rundt den fødende kvinnen. Alt
dette er vi nødt til å gjøre noe med.
Hva gjør vi da konkret? Det ene er at vi fortsetter
å utdanne flere. Det andre er at vi har tiltak for å få til bedre
ansvars- og oppgavedeling i fødeklinikkene våre, hvor ulike personellgrupper
kan samarbeide godt sammen. Vi ber sykehusene om å samarbeide med
de tillitsvalgte om å ta i bruk mer fleksible arbeidstidsordninger, turnuser
og vaktplaner, fordi vi vet at det også påvirker både arbeidsbelastningen
og trivselen.
Når det gjelder situasjonen ved Oslo universitetssykehus,
har jeg stilt dette spørsmålet, og får da til svar at turnusen for
sommeren nå er lagt. Det virker som det fortsatt planlegges for
overtid, men jeg forstår at det er landet en turnus, og Oslo universitetssykehus
er veldig tydelig i sin kommunikasjon til oss om at verken kapasiteten
eller kvaliteten på fødetilbudet skal svekkes i sommer. Det er jeg
glad for. Alle som føder i Norge, uansett hvor og når på året, skal
være trygge på at de får et forsvarlig, godt og trygt tilbud.
Guri Melby (V) [11:37:32 ] : Jeg takker for svaret. Jeg har
også fulgt med på spørretimen tidligere og registrert at det er
et stort engasjement rundt dette temaet, noe jeg er veldig glad
for.
Jeg er enig med helseministeren i at utgangspunktet er
at fødetilbudet i Norge er trygt. Jeg har selv født to barn på Oslo
universitetssykehus og vært veldig fornøyd med tilbudet jeg har
mottatt der. Samtidig vet vi at det er folk som ikke er fornøyd,
ikke bare fordi de har hatt en negativ opplevelse, men det er også
folk som har opplevd helt forferdelige hendelser, f.eks. i 2021.
Da skjedde det verst tenkelige. Det var et nyfødt, friskt barn som døde
på Ullevål sykehus. Hun het Olina. Helsetilsynet konkluderte i 2022
med at samtidighetskonflikter og bemanningsutfordringer – altså
at jordmødre og leger hadde for mye å gjøre – var medvirkende til
denne tragedien.
Spørsmålet er: Selv om det nå jobbes mye med
å finne bedre løsninger for jordmødre på sikt, mener statsråden
at Helsedepartementet sammen med Oslo universitetssykehus og Ahus
har gjort nok for å unngå at en tilsvarende tragedie skal skje igjen?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:34 ] : Det er helt fryktelig
når sånne ting skjer. En kan bare forestille seg det meningsløse
og uerstattelige tapet for foreldre og alle rundt. Vi må gjøre alt
det vi kan for at sånne hendelser ikke skjer i helsetjenesten vår
– alt det vi kan for at det ikke skjer. Da må vi være villig til
å snu alle steiner, lære av de feilene som har skjedd, og sette
inn tiltak, beredskap, rutiner og kvalitetssystemer, som gjør at
det ikke skjer igjen. Min klare oppfordring er at det er trygt å
føde ved norske sykehus, og at en bør føde ved norske sykehus, med
kompetent personell til stede.
Når det gjelder Oslo universitetssykehus, har
det vært spørsmål om overordnet bemanning. Det de sier til oss,
er at det er verken planlagt for at man skal redusere bemanningen,
eller at det er gjennomført redusert bemanning. Noen har sluttet
og gått av med pensjon, men etter hva jeg forstår, er det ansatt
flere. Det er bra, for det må være nok folk på jobb.
Guri Melby (V) [11:39:40 ] : Som statsråden også sa, har vi
mistet mange av de mest erfarne jordmødrene ved Ullevål sykehus.
Det er også problemer ved Akershus universitetssykehus. De har et
av Norges travleste føde- og barseltilbud. Tre ledere der har levert
oppsigelse på grunn av lav bemanning og knappe ressurser, og tillitsvalgte
krever nå strakstiltak. Ifølge en bekymringsmelding fra tillitsvalgte
og verneombud er bemanningssituasjonen på bristepunktet. De skriver
også at intern kartlegging viser at fødeseksjonen var i rød drift 9 pst.
av tiden og utenfor vanlig drift 23 pst. av tiden.
Statsråden har nå i sine svar snakket om en
del tiltak som gjøres for å gjøre det mer attraktivt for folk å
jobbe, men det er jo helt konkrete tiltak som har blitt fjernet, bl.a.
jordmorstyrte enheter, som ABC-enheten ved Ullevål sykehus, og seniortillegg.
Vil statsråden vurdere å gjeninnføre denne typen tiltak, som gjør
det mer attraktivt for jordmødre?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:37 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Når det gjelder seniortillegg, avlønning og arbeidsbetingelser,
er det et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, så jeg skal
være litt forsiktig med å ha personlige meninger om det, selv om jeg
kanskje har det. Jeg tror det er viktig at det forhandles om lokalt,
og at man forsøker å bli enige. Jeg mener at grunnleggende premiss
er at en lytter til og samarbeider godt med fagfolk og tar alle
bekymringer fra alle tillitsvalgte, verneombud og ansatte på alvor.
Det har vi også tydeliggjort veldig klart i sykehusenes oppdragsdokumenter
– at de skal involvere ansatte på alle nivåer i alle viktige saker
– rett og slett fordi det er helt avgjørende å lytte til dem som
er nærmest pasientene, og som har skoene på.
Det var masse bra med ABC-tilbudet. Det ble
lagt ned bl.a. fordi det var mangel på fagfolk. Jeg tror veldig mye
av metodikken i ABC bør tas videre. Det de nå gjør i Drammen med
Min jordmor – som jeg gjerne vil spre til hele Norge, og jeg håper
Oslo og Oslo universitetssykehus kan samarbeide om noe tilsvarende
– er at det er det samme personellet som følger den fødende kvinnen gjennom
hele løpet. Det mener jeg vi absolutt bør se på om vi kan gjøre
mer av.
Spørsmål 3
Bård Hoksrud (FrP) [11:42:00 ] : «Høsten 2024 gikk mange sykehus
med store underskudd. Samtidig holdt RHF-ene Helse Sør-Øst og Helse
Vest tilbake mer penger enn det samlede underskuddet i sykehusene.
Den 22. november 2024 foreslo statsråden å styrke sykehusene med
2 mrd. kroner, ut over RNB-tildelingene, med begrunnelsen: ‘Når
de økonomiske resultatene så langt i år har vært dårligere enn forventet,
er det behov for å gjøre justeringer.’
Hvorfor ble midlene holdt tilbake av de regionale helseforetakene,
i stedet for å gå til pasientbehandling og kortere ventetider?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:42:35 ] : Takk for spørsmålet.
La meg forsikre representanten om at alle midlene til de regionale
helseforetakene benyttes og fordeles i tråd med Stortingets forutsetninger.
Det er selvfølgelig veldig viktig for oss å følge med på, og det rapporterer
vi også årlig på.
De regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar innebærer
et stort samfunnsansvar. Helseregionen har også ansvar for å utvikle
spesialisthelsetjenesten til gode for befolkningen, og for å kunne
håndtere spesielle forhold og samlet risiko ved uforutsette hendelser
holder de regionale helseforetakene i noen grad tilbake midler på
regionalt nivå. Dette gjelder i alle helseregionene. Det kan oppstå
– og har oppstått, og kommer nok også til å oppstå – uventede situasjoner,
både i driften og i de igangsatte byggeprosjektene, som helseregionen
må håndtere.
Deler av bevilgede midler budsjetteres også
sentralt, og den største budsjettposten som budsjetteres sentralt, er
kjøp av private helsetjenester, inkludert avtalespesialister. Når
våre felles sykehus nå har gjort en ekstraordinært god innsats gjennom
våren for å redusere ventetiden og helsekøene, har det bl.a. vært
løst gjennom at de regionale helseforetakene har finansiert tiltak
direkte over sine budsjetter for at de skal ha mest mulig effekt, og
for at de skal være kraftfulle nok.
Bevilgninger til å dekke ikke-betalbare kostnader som
avskrivninger kan gi mulighet til interne låneordninger, som sammen
med lån fra staten gir mulighet til å gjennomføre prioriterte investeringer
i helseforetakene raskere enn hvis vi ikke hadde hatt det.
Styresaker i Helse sør-øst og i Helse vest
viser at alle midler i revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen
i 2024, som representanten spør om, ble fordelt ut til helseforetakene
for å gå til pasientbehandling og kortere ventetider, samt oppnå
budsjetterte resultater. De økonomiske resultatene så langt i 2025
viser at det er en krevende økonomisk situasjon i flere helseforetak,
og det er særlig i de to nordligste regionene at situasjonen er
utfordrende. Bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten krever
god økonomisk styring og at driften tilpasses de økonomiske rammene.
Denne regjeringen har sørget for gode sykehusbudsjetter
og gjort viktige endringer i finansieringsmodellen og måten vi finansierer
investeringer på. Blant annet er egenkapitalkravet redusert. Økte
lån vil imidlertid gi økte rentekostnader, så dette er noe det enkelte
helseforetak selv må vurdere, sammen med det regionale helseforetaket
– og det til tross for at regjeringen har bedret rentebetingelsene
for sykehusene våre.
Til slutt: Vi har altså iverksatt ventetidsløftet.
Ved utgangen av april 2025 var ventetidene for påbegynt helsehjelp
seks dager kortere enn på samme tid i fjor. Ventetid for alle ventende
var redusert med hele 22 dager. Det er nå 64 000 færre som venter
enn for ett år siden, og det er 40 000 færre som venter på behandling
sammenlignet med oktober 2021, da denne regjeringen tiltrådte. Det
viser at pengene kommer fram, og at det bidrar til økt aktivitet
og kapasitet, som gir folk raskere helsehjelp.
Bård Hoksrud (FrP) [11:45:38 ] : Investeringsbudsjetter ser
vi sprekker. Og vi vet det er behov for større investeringer i sykehusene
også i årene som kommer. Jeg må innrømme at jeg mistenker litt at
de regionale helseforetakene, RHF-ene, forsøker å bygge opp kapital til
disse kommer, for man frykter store kostnadsoverskridelser.
Det gjør at midler som ble bevilget for å styrke
pasientbehandlingen, i stor grad blir værende i administrasjonen
i helseforetakene. De kommer ikke ut til sykehusene. Det skjer samtidig
som ventelistene fortsetter å vokse, og pasienter må vente på helsehjelp.
Mener statsråden at det er pasientenes beste
som står i sentrum når pengene holdes tilbake i systemet i stedet
for faktisk å gå til behandling og korte ned ventetiden, som jeg
oppfatter at statsråden har vært tydelig på at det er det pengene
skal gå til? Når store penger blir holdt igjen, altså at det er
mer penger som blir holdt igjen i RHF-ene enn det de lokale helseforetakene
går med i underskudd, gjør det at det er kjempetrøblete å klare
å levere for de lokale sykehusene.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:42 ] : Jeg forstår spørsmålet
godt. Det er slik at vi finansierer sykehusene gjennom en ramme,
og så har vi noen prioriteringer bl.a. i de årlige oppdragsbrevene.
Der er det veldig tydelig kommunisert – og tro meg, jeg har forsikret
meg om at alle helseregioner og helseforetak har oppfattet det – at
hovedprioriteten nå er å redusere ventetidene. Så jeg forventer
at økt økonomisk handlingsrom brukes til å redusere ventetidene.
Det handler om alt fra å utvide åpningstidene, la helsepersonell
som ønsker å jobbe ekstra, få mulighet til det også i den offentlige
helsetjenesten, investere i ny tidsbesparende teknologi, kunstig intelligens
og medisinsk-teknisk utstyr og å ha et godt samarbeid med private.
Det er vel nå også satt rekord i kjøp av private tjenester for å
bidra til at helsekøene skal reduseres.
Pengene kommer fram, men det kan være gode grunner
til at de regionale helseforetakene holder igjen noe, også for å
sørge for at de har bærekraft framover. Så lenge de når målene sine,
får det være opp til dem.
Bård Hoksrud (FrP) [11:47:45 ] : Regjeringen har også endret
finansieringsmodellene for sykehusene, slik at en mindre andel av
midlene går til innsatsstyrt finansiering, og en større andel gis
som en fast ramme uavhengig av hvor mange pasienter man faktisk
behandler. Det gjør at det rett og slett ikke lønner seg like mye
å øke aktiviteten. Vi ser at sykehus i noen tilfeller heller avlyser
operasjoner enn å hente inn vikarer ved sykdom. Denne modellen ble
innført omtrent samtidig med at ventetiden begynte å øke, og sammenhengen
er ganske tydelig. Likevel har regjeringen valgt å overse dette
og forsøker i stedet å løse problemet gjennom ventetidsløft, der
leger og helsepersonell får svært høye satser for å jobbe kveld
og helg. Jeg får mange tilbakemeldinger fra slitent helsepersonell.
Det er tydelig at lønnsnivået i ventetidsløftet driver opp kostnadene
og forventningene uten å løse de grunnleggende problemene.
Mener statsråden det er en god modell å holde
fast på, eller vil statsråden nå vurdere å øke innsatsstyrt finansiering,
slik at det faktisk lønner seg å behandle flere pasienter gjennom
normal drift på sykehusene?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:45 ] : Det viktigste med
ventetidsløftet er alle de tiltakene som iverksettes som gir varig,
permanent, positiv effekt. Jeg er helt enig i at ekstraordinær poliklinikk
og utvidede åpningstider kan vi gjøre av og til. Nå har det vært
helt nødvendig, for vi kunne ikke bare fortsette å skyve foran oss
titusenvis av pasienter som har ventet for lenge. Vi må huske på
at sykehusene nå gjennom vinteren og våren har behandlet titusenvis
flere pasienter. Det er derfor denne såkalte helsekøen raser nedover.
Det er veldig positivt for folk som får raskere helsehjelp. Men jeg
møter også mange helsepersonell som er veldig glad for dette, for
de sier at nå går de fra jobb og er litt mindre bekymret for at
det står noen i denne køen som burde hatt hjelp som ikke får det,
og at det også er faglig tilfredsstillende å se at resultatene kommer.
Jeg aksepterer at vi har ulikt syn på hvor
stor andel innsatsstyrt finansiering vi skal ha. Det var Arbeiderpartiet
i sin tid som innførte dette systemet. Vi er for dette systemet.
Men vi mener at den balansen vi nå har funnet, som er mer i tråd
med det fagfolkene og tillitsvalgte også sa i sykehusutvalget, er
riktig, og vi kommer til å beholde den balansen mellom grunnfinansiering
og innsatsstyrt finansiering, ISF.
Spørsmål 4
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:50:10 ] : «Halvparten av alle psykologer
som utdanner seg nå, gjør det i utlandet. Helsedirektoratet foreslår
å erstatte dagens lisensordning for psykologer med utdanning fra
utlandet med en egnethetstest, noe bl.a. Norsk psykologforening
og lederne ved universitetene som utdanner psykologer i Norge, advarer
kraftig mot.
Vil statsråden be direktoratet opprettholde
dagens lisensordning, slik at psykologer utdannet i utlandet har de
aller beste faglige forutsetninger for å gi god og trygg pasientbehandling
i tråd med faglig praksis i Norge?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:50:46 ] : Takk for et godt
og viktig spørsmål.
Som representanten påpeker, er det mange som
nå velger å utdanne seg til å bli psykolog i utlandet, og mange
av disse utdanner seg i Danmark og i Polen.
Psykologutdanning er, som kjent, en ikke-harmonisert
utdanning i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv, og det innebærer at
Helsedirektoratet ved søknader om autorisasjon, altså når folk vil
jobbe i Norge, må gjøre konkrete vurderinger av den enkelte søkers
kvalifikasjoner. Søkere som har kvalifikasjoner som vurderes å være
vesentlig forskjellige fra den norske utdanningen, må gjennomføre
såkalte utligningstiltak for å få autorisasjon for dette i Norge.
De gjennomfører i dag en prøveperiode med veiledet praksis.
Helsedirektoratet foreslår ikke å erstatte
dagens ordning med veiledet praksis. Norge er gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet
forpliktet til å gi disse søkerne valget mellom en prøveperiode
eller en egnethetsprøve. ESA sendte i september i fjor et formelt
åpningsbrev til norske myndigheter der de påpeker at Norge bryter med
våre forpliktelser i direktivet fordi vi ikke tilbyr disse egnethetsprøvene.
Retten til å velge mellom en prøveperiode eller
en egnethetsprøve er tatt inn i vår EØS-forskrift, men i praksis
har det ikke vært mulig for søkere å velge en egnethetsprøve, fordi
det ikke har vært tilbudt i Norge. Derfor har Helsedirektoratet
fått i oppdrag å opprette tilbud om egnethetsprøver. Jeg vil understreke
at muligheten for å gjennomføre veiledet praksis med lisens også
videreføres etter innføring av egnethetsprøver.
Også jeg har notert meg at de norske psykologutdanningene
og ikke minst Psykologforeningen, som vi samarbeider godt med, og
jeg har alltid tillit til det de forteller oss, mener at muligheten
for søkere til å velge egnethetsprøve som utligningstiltak utgjør
en risiko for pasientsikkerheten, og at de også mener at Norge bør søke
ESA om unntak fra kravet om søkers valgfrihet. På bakgrunn av det
og andre ting har altså Helse- og omsorgsdepartementet bedt Helsedirektoratet
om å gjøre en særskilt vurdering av om egnethetsprøve som utligningstiltak
for psykologer vil kunne utgjøre en risiko for pasientsikkerheten,
og det er et viktig kunnskapsgrunnlag for en eventuell beslutning
om å søke ESA om unntak fra dette kravet.
Som jeg håper representanten forstår, kan jeg
ikke forskuttere denne vurderingen, men jeg merker meg innvendingene,
jeg merker meg bekymringene. De mener jeg vi må ta på alvor. Samtidig
skal vi finne en balanse der vi ivaretar våre forpliktelser. Vi
kommer også framover til å ha nær dialog med de berørte aktørene,
og forhåpentligvis er det mulig å finne en løsning på dette.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:53:47 ] : Eg takkar for svaret.
Grunnen til at bekymringane vert tekne opp,
handlar ikkje berre om Psykologforeningen og dei som utdannar psykologar,
men òg om dei som i ulike situasjonar i livet har behov for psykolog.
Det er for dei dette er aller viktigast. Norske psykologar er sånn
sett i ei særstilling i Europa. Dei kan både diagnostisere og behandle aleine,
dei kan vurdere sjølvmordsrisiko og kunne ta stilling til bruk av
tvang og tvangsinnleggingar. Det er veldig alvorlege spørsmål.
Så til det som går på EØS-forpliktingar, for
i yrkeskvalifikasjonsdirektivet § 14-2 er det nettopp ei moglegheit
for unntak frå den valmoglegheita som statsråden viser til. Vil
Noreg i sin argumentasjon vise til den norske praksisen vi har,
og betydninga av å vidareføre han?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:48 ] : Takk for oppfølgingsspørsmålet.
Jeg mener at selv om vi skal etterleve EØS-forpliktelsene,
det er veldig viktig for oss, skal vi også tenke selv, og det er
veldig viktig at det også er litt kritisk, sunn fornuft, og at det
stilles spørsmål ved om dette egentlig passer så godt i Norge. Så
må vi ta på alvor, selvfølgelig, når det da sendes et åpningsbrev
fra ESA, at dette i realiteten kan bety at det åpnes en sak hvor
en mener at vi ikke etterlever de forpliktelsene vi har. Det må
vi også ta på alvor, og det er det vi og Helsedirektoratet har gjort.
Nå har vi, som sagt, bedt Helsedirektoratet
om å gjøre en vurdering av dette. Vi kan aldri gjøre ting i Norge som
utfordrer pasientsikkerheten, som svekker kvaliteten, og som gjør
at innbyggerne våre får et dårligere tilbud. Jeg mener at alle som
oppsøker psykolog og får hjelp av psykolog i Norge, skal være trygg
på at en får sterk, faglig hjelp, og at man er i trygge hender.
Og som sagt: Jeg kan ikke nå forskuttere hva konklusjonen på denne
vurderingen blir, men når vi har fått den vurderingen, får vi gjøre
oss opp en selvstendig oppfattelse av dette.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:55:55 ] : Vilkåret i EØS-avtalen
er å bidra til at ein skal ha samkvem over landegrensene, og i dette
tilfellet for psykologar som er utdanna i eit anna land. Det har
jo Noreg til gangs vist at ein har eit fungerande system for. Noreg
ligg vel i toppen òg med tanke på personar som er utdanna i andre land,
og som tek jobb i Noreg. Men då har ein viktig premiss nettopp vore
at sidan utdanninga i mange andre land er teoretisk, skal du ha
praktisk erfaring med rettleiing frå spesialisthelsetenesta gjennom
ein lisensperiode før du går vidare. Direktivet seier jo heilt konkret:
«Der en medlemsstat med hensyn til et
gitt yrke anser at det er nødvendig å fravike kravet i forrige ledd
om at medlemsstaten skal gi søkeren valget mellom prøveperiode og
en egnethetsprøve, skal den informere de andre medlemsstatene og
Kommisjonen på forhånd og legge fram en tilstrekkelig begrunnelse
for fraviket.»
Så det er jo ei konkret moglegheit som ligg
der. Vil statsråden melde til EU at det er det Noreg har til hensikt å
gjere?
Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:01 ] : Jeg takker igjen
for oppfølgingsspørsmålet.
Som jeg har sagt et par ganger nå, kan vi ikke
forskuttere den prosessen og de faglige vurderingene som Helsedirektoratet
nå gjør, hvor vi har bedt dem om å vurdere særskilt det som handler
om forsvarligheten og pasientsikkerheten, og om det er noen risiko
forbundet ved dette. Når den vurderingen kommer, får vi da gjøre oss
opp en mening. Det er veldig viktig å vite at det finnes fleksibilitet
også i direktivet, men samtidig er det jo sånn at ESA har sendt
et åpningsbrev på denne saken. Så vi må i hvert fall kunne slå fast
at de ikke har vært veldig fornøyde med svarene de har fått historisk
fra Norge.
Det er ikke slik at psykologer som utdannes
i Danmark, nødvendigvis er dårligere faglig stilt eller vil være dårligere
fagfolk en psykologer vi utdanner i Norge, så også vi er tjent med
at det er en viss mobilitet i dette arbeidsmarkedet. Men igjen:
Vi må aldri la det gå ut over pasientsikkerhet, forsvarlighet og
kvalitet. Det skal vi selvfølgelig sikre.
Spørsmål 5
Kjersti Toppe (Sp) [11:58:21 ] : «Legeforeningen trekker seg
fra arbeidet med regjeringens nettlegepilot. De mener det ikke kan
forsvares av faglige grunner. Et sentralt punkt i fastlegeordningen
er kontinuitet mellom pasient og lege. Tiltak som direkte svekker
denne, må unngås, og midler må i stedet brukes til å styrke fastlegeordningen.
Vil statsråden lytte til fastlegene og ikke
gå videre med en ordning med kommunal nettlege på utsiden av fastlegeordningen?»
Statsråd Jan Christian Vestre [11:58:54 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg er kjent med Legeforeningens beslutning og respekterer selvfølgelig
den. Så vil jeg gjerne si at fastlegeordningen er og forblir en
hjørnestein i vår felles helsetjeneste. Det er nesten 25 år siden
den ordningen ble innført. Da het helseministeren Tore Tønne, fra
Arbeiderpartiet. Når jeg reiser rundt i Europa og møter kollegaer,
er det som ofte trekkes fram med Norge, at vi har en så fremragende
god fastlegeordning.
Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet kom i regjering, var
fastlegeordningen i dyp krise. Mange fastleger sluttet, antallet
nordmenn uten fastlege eksploderte, og mange sa at de ikke ønsket
å stå i yrket. Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok felles grep,
vi bevilget 1 mrd. kr ekstra til ordningen og fikk snudd utviklingen.
Nå ser vi at det går mye bedre. De siste to årene har nesten 200 000 flere
nordmenn fått fastlege. Vi har aldri rekruttert flere fastleger
enn nå. Legene sier at de kan tenke seg å stå lenge i yrket. Dette
er kjempepositivt. Vi har reddet denne ordningen fra å forvitre,
og vi har slått fast at gullet i vår felles helsetjeneste og allmennlegetjeneste
er fastlegeordningen.
Da vi la fram en stortingsmelding om å fornye,
forsterke og forbedre allmennlegetjenestene våre var det i dyp kjærlighet
til fastlegeordningen, fordi vi ønsker at den også i framtiden skal
være innbyggernes førstevalg. Da må vi fortsatt jobbe for at alle
som ønsker det, får fastlege. Da trenger vi også at det rekrutteres
flere, og at fastlegene vil stå i yrket. Vi må sørge for at fastlegeordningen
også følger med i timen og tilbyr tjenester befolkningen ønsker.
Jeg er veldig glad for at Legeforeningen støtter regjeringens forslag
om både digital timebestilling, at det skal tilbys digitale konsultasjoner
og videokonsultasjoner for henvendelser som er egnet for det, og
en rekke andre grep vi gjør for å bidra til mer tverrfaglige fastlegekontor.
Vi må fornye, forsterke og forbedre velferden vår for å sørge for
at velferdstjenestene våre også har høy oppslutning framover.
Regjeringen har foreslått å gjennomføre et
begrenset prøveprosjekt med kommunal nettlege. Det handler om at
innbyggerne våre som i dag kanskje venter for lenge på fastlegetime,
kanskje ikke har fastlege eller har svært enkle konsultasjoner som
kan egne seg godt for et digitalt tilbud, får muligheten til å prøve
ut det. Derfor har vi invitert 10–20 kommuner til å være med i dette forsøket.
Det vil da fungere på den måten at pasienter som ønsker legetjeneste,
må gå inn på Helsenorge. Der må de først prøve å finne time hos
sin egen fastlege. Hvis fastlegen ikke har tid innen rimelig tid,
vil en ha muligheten til å se om det er andre allmennleger kommunen har
avtale med, som kan tilby legetjenester. Dette tror vi kan avlaste
fastlegene og legevaktene, men vi vil selvfølgelig evaluere forsøket,
lære av det og ta stilling til eventuell videre utrulling når vi
har fakta på bordet.
Kjersti Toppe (Sp) [12:02:02 ] : Senterpartiet har vore med
på ei styrking av fastlegeordninga da vi sat saman i regjering,
det er heilt rett, men vi er like tydelege på at vi er veldig imot
dette forslaget, fordi det vil svekkja fastlegeordninga, ikkje styrkja
ho. Det vil svekkja det som er gullet i fastlegeordninga, altså
kontinuiteten mellom lege og pasient. Statsråden seier at forslaget
er lagt fram i kjærleik til fastlegane, men den kjærleiken er ikkje
gjengjeld, i og med at dei har trekt seg frå desse forhandlingane.
Spørsmålet er om regjeringa vil køyra fram
denne piloten utan at fastlegane no er med på denne utforminga i
det heile. Det er lov til å snu når ein får så mykje motstand. Dette
er òg kritisert opp mot prioritering, fordi ein prioriterer den
friskaste delen av befolkninga, i staden for dei sjukaste, som fastlegane
kan prioritera sjølve.
Statsråd Jan Christian Vestre [12:03:08 ] : Det er en del av
disse argumentene jeg rett og slett ikke er enig i. Jeg synes at
de eventuelle negative konsekvensene av dette overdrives veldig
sterkt, og at det legges inn en hel haug med premisser som kanskje
slår til samtidig, men det kan også hende at det går ganske bra.
Når det gjelder dette med kontinuitet, er det
selvfølgelig viktig, men husk på at pasienter som i dag oppsøker
kommunale legevakter fysisk, ikke har noen kontinuitet med den legen.
Hvis hvem som helst skulle få øyekatarr og ha behov for antibiotikadråper,
vil hvilken som helst lege som har allmennkompetanse, kunne se dette
og foreskrive riktig medisiner, slik at man kan komme raskt i gang
med behandling og komme tilbake på jobb, skole eller utdanning,
hvis man ønsker det. Den ordningen vi foreslår, er egentlig en digital
legevakt. Med mindre en mener at vi ikke lenger skal ha legevakter
i Norge, fordi det bryter med kontinuitetsprinsippet, forstår jeg
ikke helt motstanden mot denne ordningen vi nå vil teste ut.
Kjersti Toppe (Sp) [12:04:14 ] : Det er faktisk eit mål i Noreg
at det er fastlegar som køyrer legevakt, så dei kan koma opp i sine
eigne pasientar. Dei har òg ei plikt til å yta augeblikkeleg hjelp,
og dei har plikt til å delta i legevakt. Det er ikkje sant, det
statsråden seier, at det ikkje er nokon samanheng mellom fastlege
og legevakt. Det er eit mål. Det er ikkje alltid slik at ein treff
på sin lege, men ofte gjer ein det, iallfall i små kommunar. Det
er ein stor styrke. Når vi no skal oppretta ei nettlegeordning,
er ein iallfall garantert éin ting: at ein ikkje kjenner den legen
ein da skal få behandling frå. Det tenkjer eg er i strid med det
som er hovudprinsippet i fastlegeordninga, at vi skal sørgja for
og streba etter ein kontinuitet.
Vi har fått vita at denne satsinga fører til
at dei må setja på vent alt anna arbeid for digitalisering av fastlegeordninga
i Helsenorge. Det har det vorte skrive ein kronikk om i Dagens Medisin,
der ein seier at dette vil føra til stans i alt anna arbeid. Kan
statsråden kommentera det?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:22 ] : Det gjør jeg selvfølgelig
gjerne. Det er en påstand jeg sterkt avviser, og som også Norsk
helsenett avviser. Det er ikke sånn at denne satsingen går ut over
andre digitaliseringsprosjekter, men det er en del av hele digitaliseringsstrategien.
Jeg synes det er litt rart at man er så mot
å innhente kunnskap, at en er så mot å teste litt nye måter å jobbe på.
Vi snakker altså om et ganske begrenset forsøk på 10–20 kommuner.
Vi vet at mange er fornøyd med fastlegeordningen, men vi vet også
at veldig mange ikke er fornøyd med tilgjengeligheten, og det gjelder
spesielt de yngre.
Jeg synes det er litt rart at representanten
ikke bekymrer seg for at vi i mange byer nå har en rivende rask utvikling
der helkommersielle digitale tjenester mange steder tar over den
viktige jobben fastlegene har hatt. Det er litt rart at man på en
måte synes det er helt greit at det skal skje i privat regi, men
når vi ønsker å teste det ut i kommunal regi – styrt, finansiert
og organisert av det offentlige, hvor det vil være mange av de samme
fastlegene som deltar i forsøket – er det så skummelt og vanskelig.
Jeg har lyst til å prøve, og så får vi se hvordan dette går.
Spørsmål 6
Presidenten [12:06:30 ]: Dette spørsmålet,
frå representanten Helge André Njåstad til finansministeren, er overført
til fiskeri- og havministeren som rette vedkomande.
Helge André Njåstad (FrP) [12:06:45 ] : «Regjeringen har auksjonert
ut til havbruksnæringen maksimalt tillatt biomasse (MTB) gjennom
flere år for mange milliarder kroner. Denne kjøpte MTB blir ofte
brukt som sikkerhet for finansiering av milliardbeløpet til staten
i vederlag. Når havbruksmeldingen til regjeringen nå viser at MTB
skal utgå, skaper det usikkerhet for næringen og finansnæringen.
Hva synes statsråden om at rammebetingelsene
og stabiliteten for en nærings investeringer endres slik?»
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:07:20 ] : Selskaps-MTB
er en øvre begrensning på mengden fisk et selskap kan ha i sjøen
til enhver tid, og gir ingen rett til å produsere en viss mengde
fisk. I dag brukes justering av selskaps-MTB i akvakulturtillatelser
for å regulere lusepåvirkning i et produksjonsområde. Dette har
vist seg å ikke fungere godt nok. Regjeringen foreslår derfor i havbruksmeldingen
å erstatte justeringen av MTB med en mer effektiv regulering av
lusepåvirkning. Når en mer effektiv luseregulering er på plass,
vil det ikke lenger være behov for MTB i tillatelser etter akvakulturloven.
Å oppheve selskaps-MTB-en vil gi aktørene fleksibilitet
til å tilpasse sin produksjon slik de selv finner mest lønnsomt,
innenfor rammene for akseptabel påvirkning. Alle oppdrettere får
videreført sine lokaliteter og produksjonsmuligheter. Akvakulturtillatelsen
vil fortsatt kunne omsettes og pantsettes.
Det er en vesentlig forutsetning i alt regelverk
at aktørene må forholde seg til de til enhver tid gjeldende reguleringer.
Kjøp av produksjonskapasitet på auksjon gir ikke beskyttelse mot
alle framtidige regulatoriske endringer. Verdien av et selskap er
drevet av forventede framtidige kontantstrømmer. Finansnæringen
verdsatte havbruksselskaper før selskaps-MTB ble innført, og de
vil kunne verdsette dem etter opphevelsen av selskaps-MTB.
Det er heller ikke noe i forslaget, isolert
sett, som legger opp til endringer i næringsstrukturen. Det nye systemet
kan imidlertid gi endringer i enkeltselskapers verdsetting. Enkeltaktørers
evne og vilje til å redusere sine utslipp og ivareta sine produksjonsdyr
vil få større betydning for verdsettelsen av selskapene. Dette vil
skje også om selskaps-MTB videreføres i et nytt system. Havbruksmeldingen
bygger på en flerårig tverrpolitisk enighet om behov for å justere
rammebetingelsene for å sikre størst mulig samlet verdiskaping innenfor
bærekraftige rammer.
Jeg ønsker ikke å pålegge næringslivet unødige
begrensninger. En videreføring av MTB-begrensning på selskapsnivå
vil føre til at uansett hvor store investeringer eller driftsomlegginger
aktørene foretar, vil de ikke kunne produsere mer enn MTB-grensen
tillater. Mengdebegrensningen vil derfor være en brems både for
verdiskaping og for innovasjon.
Helge André Njåstad (FrP) [12:10:05 ] : Eg trur dei som eg
har snakka med frå næringa, ikkje ser på mengdeavgrensinga som ein
brems, men dei ser heller på arbeidarpartiregjeringa sitt forslag
som ein brems for vidare utvikling. Spesielt på Vestlandet er ein
verkeleg bekymra for den føreslåtte endringa, og ein ser ikkje føre
seg at ho vil bidra til nokon vekst, snarare tvert imot. Det skapar
stor usikkerheit.
Det som er eit paradoks her, er at det er denne
regjeringa som har selt MTB. Ein har gått ut og hatt auksjonar for
å få inn pengar til statskassa og til havbruksfondet og selt MTB,
som ein no føreslår og gå vekk ifrå. 360 mrd. kr er faktisk pantsett
av MTB-verdiar, så å føreslå ein så dramatisk endring frå ein dag
til en annan skapar sjølvsagt usikkerheit for næringa, men òg for
finansnæringa, som skal finansiera havbruksnæringa.
Ser ikkje fiskeriministeren at det er ei utfordring
at ein først sel eit produkt og så seier etterpå at ein skal gå heilt
vekk ifrå det produktet som ein har selt, og som næringa og finansnæringa
har forhalde seg til?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:11:06 ] : Nå er det sånn
at vi har opprettholdt trafikklyssystemet og reguleringen som lå
til grunn da vi kom inn i regjeringskontorene. Det er også sånn
at investorer og finansielle aktører allerede i dag er opptatt av
bærekraft, men framover vil de nok legge mer vekt på den direkte
miljøpåvirkningen til det enkelte selskapet i sine vurderinger.
Med vårt forslag som nå er lagt fram, er evnen til å produsere med
lav miljøpåvirkning og god velferd ikke lenger bare et omdømme-
og risikospørsmål, men også noe som er avgjørende for lønnsomheten.
Vi mener at det vi har lagt til grunn nå, vil
være med å øke den samlede verdiskapingen for en veldig viktig næring
for Norge, som har stor betydning for arbeidsplasser, bosetting
og verdiskaping. Det er det vi med det forslaget som vi har lagt
fram, legger til rette for. Om vi fortsetter som i dag, vet vi at
vi styrer mot en brems i vekst og etter hvert stopp i nye tillatelser.
Helge André Njåstad (FrP) [12:12:06 ] : Eg trur det ikkje er
nokon andre enn næringa som ønskjer meir at dette skal skje på ein
berekraftig og sunn måte, men det er eit stort paradoks at ein behandlar
ulike næringar på ulikt vis. Viss ein reindriftseigar mistar ein
rein, får ein erstatning. Viss ein i landbruket mistar eit dyr,
får ein erstatning. Men viss ein oppdrettar mistar ein laks, får ein
bot. Det illustrerer den store forskjellen på korleis ein ser på
ulike næringar med denne regjeringa sitt syn.
Det starta eigentleg frå dag éin med denne
regjeringa. Då kom ein med lakseskatten frå ein dag til den andre.
Ein følgde opp no med ei havbruksmelding som næringa sjølv reagerer
på. Dette er den siste spørjetimen, og eg får det siste spørsmålet
til fiskeriministeren i denne perioden. Då er det passande å spørja
om det har vore planlagt frå denne regjeringa å plaga havbruksnæringa
så direkte, både med endringar og med ekstra skattar, eller har
det berre vorte slik?
Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:12:57 ] : Jeg vil være
veldig tydelig på at havbruksnæringen er viktig for Norge, og vi
har ingen som helst plan om å plage den næringen. Det vi legger
til rette for nå, er derimot at de skal kunne fortsette den viktige
jobben de gjør med å bidra til mat til verden og ikke minst store
eksportinntekter for Norge. Det er Norges nest største eksportnæring.
Det vi vet, er at hvis vi fortsetter innenfor
det systemet vi har i dag, vil vi ikke få til en økt samlet verdiskaping.
Næringen har vært veldig tydelig på at det systemet vi har i dag,
som handler om kollektiv innretning og ingen individuelle insentiver,
ikke vil gi de svarene næringen trenger for å kunne nå målene i
omstillingen vi står i.
Jeg stiller meg litt undrende til at representanten Njåstad
nå ivrer etter å videreføre en begrensning for aktørene, som hemmer
innovasjon og verdiskaping. Vi er nødt til å legge til rette for
at det lønner seg å drive bra, og at vi fremmer innovasjon, teknologiutvikling
og økt verdiskaping fra den næringen.
Spørsmål 7
Presidenten [12:13:54 ]: Dette spørsmålet,
frå representanten Marie Sneve Martinussen til finansministeren,
blir teke opp av representanten Bjørnar Moxnes.
Bjørnar Moxnes (R) [12:14:12 ] : «Fagsjef Aslak Skancke i oljefondets
Etikkråd har uttalt til NTB at «Det er utenfor rådets mandat å vurdere
eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold
til fondets investeringer». Da oljefondet fikk et sakkyndig råd
het det «Petroleumsfondets folkerettsråd», og Stoltenberg I-regjeringen
etablerte at brudd på Norges folkerettslige forpliktelser skulle
være grunnlaget for å ta selskaper ut.
I lys av at Etikkrådet nå sier det motsatte,
vil statsråden tydeliggjøre Norges ansvar i fondets retningslinjer?»
Statsråd Jens Stoltenberg [12:15:11 ] : Det er Finansdepartementets
ansvar å utforme et rammeverk for forvaltningen av pensjonsfondet
som ikke bryter med bindende regelverk, heller ikke med folkeretten.
Det er regjeringens klare oppfatning at rammeverket oppfyller dette
vilkåret.
Etikkrådet skal overvåke og vurdere selskaper
pensjonsfondet er investert i opp mot disse etiske retningslinjene.
Formålet med retningslinjene er å unngå at fondet er investert i
selskaper som forårsaker eller medvirker til alvorlige krenkelser
av grunnleggende etiske normer, inkludert folkeretten.
Etter § 4 i retningslinjene kan observasjon
eller utelukkelse besluttes for selskaper der det er «uakseptabel risiko
for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for» nærmere
bestemte normbrudd.
De etiske retningslinjene bygger på konvensjoner og
avtaler Norge har sluttet opp om. Kriteriene omhandler bl.a. grove
eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige
krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
og salg av våpen fra selskaper til stater som benytter disse på
en måte som strider mot folkeretten.
Retningslinjene er rettet mot selskaper, ikke
stater. Samtidig gjelder folkeretten for stater og ikke for selskaper.
Selskaper kan likevel medvirke til at stater bryter med folkeretten,
f.eks. ved å krenke menneskerettighetene eller humanitærretten.
Etikkrådet søker å avdekke om det er selskaper i fondet som kan
medvirke til staters folkerettsbrudd etter kriteriene i retningslinjene.
Regjeringen er trygg på at fondets investeringer,
de etiske retningslinjene og Etikkrådets anvendelse av dem er i
tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
Bjørnar Moxnes (R) [12:17:21 ] : FNs spesialrapportør har sendt
et nytt brev til Stoltenberg, hvor hun påpeker at nesten 7 pst.
av hele oljeformuen er investert i selskaper som gjør grove brudd
på folkeretten mulig i det okkuperte Palestina. Da jeg spurte finansministeren om
det forrige brevet, svarte han at dette er selskaper som «er til
stede på Vestbredden, men de bidrar ikke i noe vesentlig grad til
ulovlig okkupasjon, til folkerettsbrudd.»
Men FNs spesialrapportør understreker at Norge setter
terskelen altfor høyt, for enhver forretningsvirksomhet som gir
hjelp eller støtte til israelske styrker, bosettinger eller selskaper
i å fortsette sin ulovlige tilstedeværelse, bryter med folkeretten.
Dette er altså fra Albanese, som er FNs spesialrapportør.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor fastholder statsråden
at Norge gjennom oljefondet ikke skal etterleve de folkerettslige
forpliktelsene som FNs spesialrapportør viser til?
Statsråd Jens Stoltenberg [12:18:24 ] : Norge etterlever sine
folkerettslige forpliktelser. Det vi også gjør, er at vi går faktisk
utover de kravene folkeretten stiller og har vedtatt etiske retningslinjer
som går lenger enn folkeretten. FNs spesialrapportør vil om kort
tid få et omfattende svar, der vi redegjør for dette mer i detalj.
Men jeg tror hovedpoenget her er at vi trekker oss ut av selskaper
som medvirker til folkerettsbrudd, enten det er salg av våpen til
Israel, eller det er selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen
av Vestbredden.
Vi har trukket oss ut av en del selskaper,
andre selskaper er under løpende vurdering. Det kan godt hende vi
kommer til å trekke oss ut av flere. Men det er altså ikke slik
at vi trekker oss ut av alle selskaper som har tilstedeværelse på
Vestbredden. Det er selskaper som Coca Cola, Carlsberg og mange
andre selskaper, som selvfølgelig har virksomhet, tilstedeværelse,
på Vestbredden, men som Etikkrådet, basert på de politisk vedtatte
retningslinjer, ikke mener bidrar til brudd på folkeretten.
Bjørnar Moxnes (R) [12:19:29 ] : Da vil jeg anbefale finansministeren
å lese Etikkrådets årsmelding, hvor de sier at de tar ikke utgangspunkt
i Norges folkerettslige forpliktelser, men i de etiske retningslinjenes
ordlyd og forarbeider.
Disse retningslinjene er jo politisk bestemt
fra Finansdepartementet og behandles i disse dager av Stortinget.
FNs spesialrapportør påpeker punkt for punkt hvordan disse retningslinjene
skiller lag fra folkeretten. Og FN ber finansministeren sikre at
disse to stemmer overens.
Hvorfor skal oljefondets etiske retningslinjer
skille seg fra Norges folkerettslige forpliktelser påpekt av Francesca
Albanese? Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at fondets virksomhet
setter oss på kant med FN og folkeretten og dermed også undergraver
tilliten til Norge som stat?
Statsråd Jens Stoltenberg [12:20:31 ] : Det er riktig at Etikkrådet
ikke legger bare folkeretten til grunn, for de har mye mer ambisiøse
og krevende retningslinjer enn det folkeretten ville innebære. Det
er riktig som representanten Moxnes påpeker, at i utgangspunktet
i 2000, hadde vi et folkerettsråd som ga pensjonsfondet råd. Det
anbefalte utelukkelse av ett selskap. Nå har vi laget mer ambisiøse
retningslinjer, som går lenger enn folkeretten og har trukket oss
ut av 170 selskaper, tror jeg det var sist jeg så en oversikt. Og
det er en god del selskaper som er satt under administrasjon. Så
vi går lenger enn folkeretten, vi begrenser oss ikke bare til kravene
som folkeretten stiller.
Det finnes mange lister. FNs høykommissær for menneskerettigheter
har sendt en liste der jeg mener det er 97 selskaper. Av dem er
vi inne i, så vidt jeg husker, 13 selskaper, syv har vi trukket
oss ut av. Det viser bare at sett i forhold til de mange listene
som nå er ute, er vi ute av mange selskaper, men ikke av alle fordi
vi er uenig i noen av vurderingene.
Spørsmål 8
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:21:55 ] : «Senterpartiet og
Arbeiderpartiet gikk i regjering sammen for å få bygget ny Hamar
stasjon og slo fast dette i ny Nasjonal transportplan. Dette er
viktig både for togtrafikken og for byutviklingen i Hamar.
Kan statsråden redegjøre for framdriften i
prosjektet, og hva han gjør for å sikre at Hamar får realisert dette viktige
byutviklingsprosjekt raskest mulig?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:22:24 ] : Realiseringen av ny
Hamar stasjon er viktig for å få flere og raskere tog mellom Oslo
og Hamar, det er viktig for transport på Dovrebanen mellom Oslo
og Trondheim, og det er også viktig, som det ble sagt, for byutviklingen
i Hamar by. Jeg hadde gleden av – sammen med statsministeren og den
tidligere finansministeren – å slippe nyheten om at dette var et
prioritert prosjekt i ny nasjonal transportplan fra regjeringen,
på Hamar våren 2024.
Den nye stasjonen kommer til å bli et attraktivt
knutepunkt for de reisende. I tillegg legger den til rette for flere
person- og godstog på kort og lang sikt. Reguleringsplanen for stasjonen
ble godkjent i 2022, og Bane NOR arbeider nå med å sluttføre byggeplanene.
Når selve ombyggingen av stasjonen kommer i gang, vil avhenge av
budsjettprosessene. Høsten 2025 planlegger Bane NOR å gjennomføre
ekstern kvalitetssikring. Regjeringen tar deretter sikte på å fremme
forslag til kostnadsramme for Stortinget, som vanlig prosess er
i slike saker.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:23:28 ] : Som statsråden sier,
konkluderte jo Senterpartiet og Arbeiderpartiet – sammen – om at
vi ønsket å dra dobbeltsporet helt inn til Hamar stasjon, og at
vi ønsket et nytt stasjonsområde, at det skulle bygges, både for
å realisere de effektene det vil ha for norsk jernbane ved å binde sørlige
deler av landet sammen med Trondheim, og den effekten det har regionalt
på Hedmarken. Den nye stasjonen ville kreve mindre plass og er mer
effektiv, så det er fantastisk. Og den plassen som da blir frigjort, kunne
brukes til byutvikling, mange boliger og også en av de største norske
forskningsparkene.
Da er mitt spørsmål, når jeg hører positive
tegn her: Det var også viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet at
en skulle ha full framdrift i dette prosjektet, og det var også
det vi lanserte på Hamar. Når ser statsråden for seg at han vil
komme til Stortinget med det neste initiativet, som gjør at en kan
legge et grunnlag for en investeringsbeslutning?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:30 ] : Jeg deler representantens
synspunkt på at den type ferdigstillelse av infrastrukturen, også
med stasjonsløsning, vil være viktig for Hamar by. Først og fremst
er det viktig for jernbanen, for å få utviklet et godt kollektivknutepunkt og
et knutepunkt som vil gjøre det bedre for de reisende. For regjeringen
har det vært viktig å si at vi skal sluttføre det som vi har kalt
for indre intercity – da med både Hamar, Tønsberg og Fredrikstad
som viktige tiltak – i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan
har vi sagt at vi skal starte opp dette i den første seksårsperioden,
og det er det som ligger til grunn for regjeringen.
Så sa jeg i mitt første svar her at vi nå er
i en prosess hvor reguleringsplanen godkjent, og hvor det skal settes i
gang kvalitetssikring. Det må jo også til før man eventuelt kan
gå i gang med en investeringsbeslutning. Så vet jo representanten
– som tidligere finansminister – at vi kunngjør ikke akkurat her
i hvilket statsbudsjett det kan være aktuelt å starte opp.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:25:25 ] : Da vi hadde de forhandlingene
om nasjonal transportplan mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet,
var det kjempeviktig at vi sammen fikk landet at man ikke skulle dobbeltsporet
i Åkersvika, men dra det over – det var kostnadsestimert til litt
over 3 mrd. kr på det tidspunktet, men sånne ting justeres ofte
underveis – og at man i tillegg så det byutviklingsprosjektet med
å få ny Hamar stasjon: 500 boliger, en stor forskningspark, et mer
effektivt området, fantastiske muligheter. Det er også viktig at
Arbeiderpartiet – når Senterpartiet går ut av regjeringen – er like
forpliktet og like ivrig på å få dette til, for det er bare en vinn-vinn-situasjon.
Da er min siste klare oppfordring og tydelige melding: Ha full framdrift,
få dette så raskt som mulig fram, og man må bygge sammenhengende,
for hvis det skal bygges i to trinn, får vi ikke ut effekten.
Er statsråden enig med oss i Senterpartiet
at dette prosjektet bør bygges sammenhengende, slik at man ikke
rigger ned før man skal begynne å utbedre Hamar stasjon, og at dette
bør bygges i én bolk, slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsket
da vi la fram Nasjonal transportplan?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:28 ] : Ja, jeg deler ønsket
om å realisere ny stasjon på Hamar. Jeg er også enig i at det er
viktig for byene våre at vi har en jernbanepolitikk som gjør at
de byene som ligger relativt tett på Oslo, kan være gode pendler-omland
– og ikke bare det, men at de også kan ha mot-pendling og kan vokse, fordi
det er enkelt å reise til disse byene og både drive næring og bosette
seg. Så det ser jeg positivt på.
Når det gjelder akkurat hvordan man skal rigge
prosjektet, vet jeg at det har vært gjort vurderinger av dette med
å bygge helhetlig, eller om man skal ha det som opprinnelig tenkt
i to ulike prosjekter. Jeg klarer ikke på stående fot å svare ut
konklusjonene på det, men jeg ser at det åpenbart vil være fordeler
med å bygge helhetlig, hvis det er det som gir oss en rask løsning.
Men jeg har ikke noe detaljert kunnskap om det som jeg kan presentere
akkurat her og nå.
Spørsmål 9
Erlend Svardal Bøe (H) [12:27:33 ] : «Veiutbyggingen i Troms
har stoppet helt opp med Arbeiderpartiet i regjering, og det er
ingen store samferdselsprosjekter som vil vedtas eller realiseres
i denne stortingsperioden. Et godt eksempel på det er strekningen
E6 Nordkjosbotn–Hatteng som i Statens vegvesen sin nylig publiserte
prioritering havner på en 20. plass. Det gjøres også lite for å
ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet som er på fylkesveiene
i Troms.
Hva er grunnen til at Arbeiderpartiet i regjering
ikke har prioritert samferdselsutbygging i Troms?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:28:19 ] : Jeg vil innledningsvis
minne om at det pågår en omfattende utbygging av viktige riksveistrekninger
i Troms fylke. På Hålogalandsveien gjennomføres nå et av de aller
største samferdselsprosjektene som er gjennomført i Norge. Prosjektet
har en kostnadsramme på om lag 24 mrd. kr. Prosjektet startet opp
i 2023 og skal være ferdig i 2028/2029. Også på E8 Sørbotn–Laukslett
pågår nå utbyggingen for fullt. Her startet arbeidet opp i 2022,
og prosjektet har en kostnadsramme på om lag 4 mrd. kr. Denne omfattende
aktiviteten er et resultat av at regjeringen har bevilget midler
til prosjektene, fordi vi ser at dette er viktige prosjekter for
næringslivet og trafikanter for øvrig i området.
La meg også minne om at denne regjeringen høsten 2023
forhandlet fram og inngikk en tiårig byvekstavtale med Tromsø. I
inneværende år er det bevilget nærmere 210 mill. kr til denne avtalen.
I tillegg til den omfattende aktiviteten som
nå pågår, er regjeringen godt kjent med at det er flere trafikale utfordringer
langs riksveinettet i Troms, som det må gjøres noe med. Nettopp
derfor har regjeringen i Nasjonal transportplan for 2025–2036 også
prioritert oppstart av andre viktige prosjekter i Troms. Dette gjelder
prosjektene E6 Nordkjosbotn–Hatteng og E6 Olderdalen–Langslett,
som begge er prioritert i Statens vegvesens planportefølje.
Representanten Svardal Bøe viser i sitt spørsmål også
til etterslep på fylkesveinettet. Regjeringen legger i Nasjonal
transportplan opp til et kraftig løft for fylkesveiene, 16 mrd. kr
mer enn en flat videreføring av budsjettet i 2024, og regjeringen
følger opp Nasjonal transportplan med en økning på 480,5 mill. kr
til fylkesvei i 2025-budsjettet.
Størstedelen av økningen går til opprusting
og fornying av fylkesveinettet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Av økningen går 49,5 mill. kr til Troms. I tillegg til dette kommer
ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. Det
er en regelstyrt ordning som følger rentenivået. I 2025 utgjør det 22 mill. kr
for Troms fylkeskommune.
Regjeringen har i tillegg opprettet en ny tilskuddsordning
til militær mobilitet på fylkesveier. Tilskuddet er øremerket til
14 bruer, bl.a. i Troms. Tilskuddet setter fylkeskommunene i stand
til å gjennomføre tiltak på bruer som er viktige for militær mobilitet.
Summen av dette er en kraftfull satsing nå, og framover, på samferdsel
i Troms.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:30:54 ] : De prosjektene som statsråden
ramser opp, er prosjekter som er vedtatt og jobbet fram av Solberg-regjeringen.
Spørsmålet mitt var om nye prosjekter. Jeg registrerer ikke her
et eneste nytt prosjekt som er jobbet fram av arbeiderpartiregjeringen.
Det jeg har lyst til å spørre statsråden litt
mer om, er nettopp det vedlikeholdsetterslepet som er på fylkesveiene,
som bare blir større og større. I forrige uke var jeg på besøk på
Furudalsveien i Balsfjord. Der måtte jeg stå med halve kroppen min
nede i et hull på en fylkesvei, der var det gjørme på fylkesveien,
og barn kommer seg ikke til skolen der fordi skolebussen nekter
å kjøre på den fylkesveien.
Et av grepene som Høyre gjorde i regjering,
var at vi opprettet den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold
av fylkesveier. Høyre har også i Nasjonal transportplan prioritert
6 mrd. kr mer til bedre vedlikehold av fylkesveier enn det regjeringen
la opp til i sin nasjonale transportplan.
Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden
fornøyd med den satsingen som er gjort på fylkesveier, når en ser
det voldsomme vedlikeholdsetterslepet, f.eks. på Furudalsveien i
Balsfjord?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:00 ] : La meg begynne med å
gjenta at det nå pågår veldig store, viktige riksveiinvesteringer
i Troms, og det vil komme flere viktige riksveiinvesteringer i Troms.
Det ligger i Nasjonal transportplan, og vi skal selvfølgelig sørge
for at vi får gjennomført disse prosjektene. Det er på vår vakt
at det har blitt inngått en byvekstavtale med Tromsø, som de har
ønsket seg over lang tid. Det er en offensiv avtale som partene
er godt fornøyd med, og som vil bidra til at vi får til god byutvikling
og en grønn mobilitet i det byområdet.
Når representanten spør meg om fylkesveier,
vet han jo meget godt at fylkesveier håndteres av fylkeskommunene.
Fylkeskommunen har ansvar for det, og fylkeskommunen har ansvar
for sin prioritering. Regjeringen har bevilget mer penger til fylkeskommunene
i rammene i flere omganger, senest i budsjettet for 2025, og vi
har også denne ordningen, som spesifikt bidrar til å avhjelpe de
problemene man har på fylkesvei.
Erlend Svardal Bøe (H) [12:33:02 ] : Spørsmålet mitt var om
statsråden er fornøyd med den satsingen som regjeringen har gjort,
og det kunne ikke statsråden svare på. Jeg kan hvert fall si for
min egen del at jeg ikke er fornøyd, når jeg ser at vedlikeholdsetterslepet
på fylkesveiene øker og øker.
Statsråden kan gjerne stå her og pulverisere
ansvaret, hvem som har ansvar for hva, og hele den biten. Det jeg
er opptatt av, er hva folk opplever i sin hverdag. Grunnen til at
vi har dårlige fylkesveier, er tilbake i forvaltningsreformen i
2010, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet overførte 20 000 km
riksvei til å bli fylkesvei uten at det fulgte med penger til vedlikehold
og oppfølging av det. Det er grunnen til de store utfordringene
vi sliter med i dag. Det er også det som er grunnen til at Høyre
lanserte den første statlige tilskuddsordningen for bedre vedlikehold
av fylkesveier – det var nettopp for å bidra til å ta ned vedlikeholdsetterslepet
som er.
Jeg opplever at statsråden ikke har et offensivt
svar på dette og ikke en gang klarer å si om han er fornøyd eller
ikke. Det reagerer jeg på. Spørsmålet mitt er: Hva er det viktigste
løftet til Arbeiderpartiet for at en skal få bedre fylkesveier,
f.eks. i Troms, som har det største vedlikeholdsetterslepet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:09 ] : Jeg er ganske sikker
på at befolkningen verken i Troms eller andre steder er så veldig
opptatt av hva som ble gjort i en forvaltningsreform i 2010. Man
er nok mest opptatt av hva vi gjør framover. Da er det selvfølgelig
kjedelig å forklare at det er fylkeskommunene som har ansvaret for
fylkesveiene, men sånn er det jo, og det vet representanten Svardal
Bøe veldig godt.
Det er vårt ansvar å sørge for at fylkeskommunene er
finansiert for å takle de oppgavene de har. Siden vi tiltrådte,
har regjeringen gjennomført flere tiltak og økt rammeoverføringene
til fylkeskommunene. I tillegg har vi gjennom Nasjonal transportplan
lagt opp til å øke bevilgningene til fylkesveier spesifikt over
NTP-rammene med 16 mrd. kr mer enn en flat videreføring av 2024-budsjettet.
Det er en måte å hjelpe til.
Jeg vil ikke gå inn og gjøre vurderinger av
hvordan den enkelte fylkeskommune bruker sine midler, men jeg har
ikke noen grunn til å tro noe annet enn at de gjør så godt de kan,
og at de bruker pengene sine på å ta vare på fylkesveiene sine og
utvikle fylkesveiene sine. Det er selvfølgelig den oppgaven de har.
Spørsmål 10
Eivind Drivenes (Sp) [12:35:15 ] : «Nye veier planlegger å
bygge ny ringvei rundt Kristiansand. Det er lokalt behov for å øke
antall ‘dekningsrom’/tilfluktsrom. Her kan man benytte tverrslagsrom
som uansett skal bygges mellom tunnelløpene. Disse rommene kan
bygges større, og klargjøres for lengre opphold. Dette vil være
en rimelig og effektiv løsning for å øke sikkerheten til innbyggerne.
Hva kan statsråden gjøre for å se dette i en
større sammenheng enn bare samferdsel og bidra til økt sikkerhet
i krise situasjon?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:35:49 ] : Statens evne til å beskytte
sivilbefolkningen mot skader ved krigshandling er svært viktig for
regjeringen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap legger
nå ned et betydelig arbeid med å revitalisere det sivile beskyttelseskonseptet
og de sivile beskyttelsestiltakene. Jeg er enig med representanten
i at vi må tenke samfunnsøkonomisk ved etablering av dekningsrom
og tilfluktsrom, og at det kan være samferdselsprosjekter som i framtiden
også bør inneholde slike rom.
Som regjeringen har varslet og Stortinget har
sluttet seg til i totalberedskapsmeldingen, vil vi gjeninnføre plikten
til å bygge private tilfluktsrom raskt. Det vil skje gjennom at
vi sender forslag til ny forskrift med oppdaterte kriterier for
dette på ordinær høring. Private tilfluktsrom er tilfluktsrom som
er beregnet for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendom.
Det kan f.eks. være i et borettslag for dem som bor der, på en skole
for elever, på arbeidsplasser eller på et sykehus for pasienter
eller dem som jobber der.
Våpenutviklingen med hypersoniske missiler
gjør at varslingstiden fra vi vet hvor et angrep kommer, til vi eventuelt
får treff, er vesentlig kortere enn det vi kunne legge til grunn
under den kalde krigen, da de fleste av dagens eksisterende tilfluktsrom
ble etablert. Det gjør at det er viktig å ha et sted som gir beskyttelse
nær der folk oppholder seg. Nettopp derfor starter vi med å regulere plikten
til å bygge private tilfluktsrom og dekningsrom.
Offentlige tilfluktsrom er ment for folk som
oppholder seg i et område, eksempelvis dem som er utendørs i en
by. Dette er også et viktig tiltak, og regjeringen ser for seg at
vi i framtiden også skal etablere offentlige tilfluktsrom og dekningsrom
i tillegg til dem vi har i dag. Dette vil typisk være parkeringskjellere
og tuneller som er del av veisystemet. Det er behov for ytterligere
faglige utredninger av hvordan slike konsepter kan innrettes og utformes
for å gi ønsket beskyttelse med nåtidens trusselbilde. Dette er
et arbeid Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal prioritere
når vi har fått på plass et nytt konsept for private tilfluktsrom.
Det er derfor for tidlig å ta stilling til slike løsninger i det
enkelte veiprosjekt på det stadiet vi er på nå.
Eivind Drivenes (Sp) [12:38:10 ] : Jeg takker statsråden for
svaret, men det er jo litt trist når en ser at Norges dekningsgrad
for tilfluktsrom er på 45 pst. Eksempelvis Finland har dekningsrom
for 90 pst. av innbyggerne. Kristiansand by har 42 pst. og ligger
under landsgjennomsnittet. Det unike med ringveien rundt Kristiansand
og tilfluktsrommene der, er at to av innslagspunktene til tunnelen
er i relativ nærhet – altså i gangavstand – til store befolkningskonsentrasjoner
i Kristiansand sentrum. Vi får ikke bygd nok tilfluktsrom såpass
fort som vi kan få gjort det med denne tunnelen.
Jeg håper statsråden kan få dette gjennom,
for Nye veier planlegger nå, og vi kan ikke vente i årevis på en utredning.
Jeg håper statsråden kan klare å få dette litt fortere fram.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:39:08 ] : Som representanten er
kjent med, er ikke tilfluktsrom mitt primære ansvarsområde. Det
ligger under Justisdepartementet. Men fra samferdselssektorens side
er vi selvfølgelig innstilt på å hjelpe til der det vil være naturlig,
og det vil jo kunne være naturlig knyttet til noen sånne tunnelanlegg.
Jeg er innstilt på å utforske det og på at det er viktig at vi ser
på hvordan vi alle bidrar til totalberedskapen, også fra samferdselssektorens
side. Vi har for øvrig andre viktige roller når det gjelder samfunnssikkerhet
og beredskap, men også på dette området.
Jeg tar med meg innspillet, men det er noe
med at vi må pare beina med et tidsforløp, og jeg er ganske sikker på
at vi må ha gjort grundige vurderinger og utredninger før vi setter
i gang med den type arbeid. Så tror jeg representanten har rett
i at vi i hvert fall ikke skal forsinke de pågående samferdselsprosjektene
i påvente av noen utredninger om at vi kanskje også skal bruke dem
til andre formål. I den grad man har mulighet til å pare den type
prosesser, er jo det positivt.
Eivind Drivenes (Sp) [12:40:03 ] : Jeg takker igjen statsråden
for svaret og håper egentlig statsråden kan ha en samtale med Nye
veier der de fortsetter, for de har startet på en jobb, men de har
egentlig ikke hatt noe grunnlag for å gjøre jobben. Jeg håper egentlig statsråden
kan ta affære og faktisk be Nye veier planlegge dette. Så må selvfølgelig
de prosessene som må gå parallelt, gå parallelt, men det at Nye
veier faktisk kan klargjøre for dekningsrom/tilfluktsrom i veitunnelene rundt
Kristiansand, hadde jeg satt stor pris på om statsråden kunne ordne.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:40:39 ] : Jeg har for så vidt
ikke noe mer å melde om det. Jeg har merket meg innspillet. Det
pågår prosesser i Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan
man skal håndtere behovet for ytterligere offentlige tilfluktsrom,
og vi er nødt til å la dem gjøre den jobben. Så kan det hende at
disse tingene lar seg pare i akkurat dette prosjektet – det kan jeg
ikke avvise, men jeg kan heller ikke si at jeg skal ordne det, for
det tror jeg vil være litt for dristig å si her og nå.
Spørsmål 11
Siv Mossleth (Sp) [12:41:25 ] : «Bane NOR vil plutselig mangedoble
avgiften for malmtransport på jernbane. Dette skaper svært usikre
rammevilkår for en hjørnesteinsbedrift som Rana Gruber. Selskapet
vil få økte kostnader i mangemillionklassen. I utgangspunktet ville
det statlige selskapet Bane NOR øke kostnadene for bedriften fra
4 til 9 til 63 millioner.
Hva gjør statsråden for å unngå å øke avgiftene
og drastisk forverre rammevilkårene i forhold til en bedrift som
jobber å minske CO₂ -utslipp, mineralsatsingen og mineralstrategien?»
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:42:10 ] : Bane NOR har ikke varslet
noen avgiftsøkning i den størrelsesordenen som representanten beskriver.
Bane NOR har tidligere varslet en avgiftsøkning knyttet til et påslag
som særlig var rettet mot malmtransport, men denne ble stanset etter
et vedtak fra Statens jernbanetilsyn den 13. desember 2024. Bane NOR
anslo at denne økningen ville gi en gradvis økning i kostnader for
Rana Grubers transport, til om lag 20 mill. kr i 2028.
Etter vedtak fra tilsynet ble innkreving av
hele påslaget på avgiften stanset, ikke bare den foreslåtte økningen.
Bane NOR arbeider nå med å oppfylle påleggene fra Statens jernbanetilsyns
vedtak, slik at påslaget igjen kan innkreves. Det er for tidlig
å si hva den nye avgiften blir, og når innkrevingen vil starte.
Bane NOR har tidligere gitt godstrafikken insentiver ved
å gi rabatt på avgiftene på vesentlig underutnyttede strekninger.
Siden ingen strekninger i dag oppfyller kravene for å være vesentlig
underutnyttet, har Bane NOR startet en gradvis utfasing av rabatten
fra 2024 til 2028.
Regjeringen vil jobbe for å bedre forholdene
for godstransport på jernbane. I revidert nasjonalbudsjett har vi
foreslått en kompensasjon for den langvarige stengingen av Dovrebanen
tidligere i år, og en styrking av tilskuddsordningen for å overføre
gods fra vei til bane. Regjeringen følger situasjonen for godsoperatørene, og
vi vil vurdere ytterligere tiltak dersom situasjonen tilsier det.
Siv Mossleth (Sp) [12:43:45 ] : Næringsministeren har sagt
at metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det
grønne skiftet og det digitale skiftet. Det blir sagt at regjeringa
vil spille på lag med industrien, partene i arbeidslivet, miljøet
og lokalsamfunnene for å få fart på mineralnæringen. Rana Gruber
er et selskap som har god dialog med reindriften, og partene har
enighet. Er det ikke et paradoks at regjeringa vil satse på mineralnæringen,
mens et annet statlig foretak som Bane NOR jobber med intensjon
om betydelig å forverre rammevilkårene for den samme næringen?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:44:33 ] : Nå er det slik at det
som på et tidspunkt ble varslet av avgiftsøkning, ikke p.t. er en
realitet. Det ble stoppet, og det pågår nå prosesser med å finne
ut av hva som er riktig avgiftsnivå knyttet til den virksomheten
som bl.a. Rana Gruber bedriver når det gjelder bruken av jernbaneinfrastruktur. Det
er ikke snakk om at man skal motarbeide næringsaktører, det handler
om å finne riktig pris- eller avgiftsnivå for de godene man nyter
godt av når man benytter seg av fellesskapets infrastruktur.
Ellers er jeg enig med representanten i at
mineralnæringen er svært viktig, og at vi er nødt til å legge til
rette for at den kan utvikle seg i Norge. Det er viktig for Norge,
for verdiskaping og for å få til det grønne skiftet, men også viktig
i en sånn sikkerhetspolitisk situasjon.
Siv Mossleth (Sp) [12:45:25 ] : Ustabile rammevilkår og varsling
om skyhøye avgiftshopp reduserer konkurranseevnen både for jernbanen
og for Rana Gruber, som er en sjelden bedrift i norsk gruveindustri.
Arbeiderparti-regjeringa har sagt at de styrer videre på Hurdalsplattformen,
og der står det om gods på bane at regjeringa vil «bedre dagens
miljøstøtteordning for godstransport på jernbane» og «legge til
rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk
og godstrafikk» – det ser vi ingenting til på Nordlandsbanen, da.
Videre står det at regjeringa vil
«utarbeide tiltak sammen med godsnæringen
for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes
på jernbane».
Jeg hører hva ministeren sier: at varselet
er stoppet midlertidig. Kan da ministeren her og nå bekrefte at
det ikke blir økninger i avgiften for Rana Grubers malmtransport
på jernbane?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:46:28 ] : Vi er veldig opptatt
av at vi skal sørge for at godstransport på jernbane har en framtid.
Derfor har regjeringen gjennomført en rekke tiltak, og skal gjennomføre
en rekke tiltak. Jeg nevnte i mitt første svar at vi i RNB nylig
har foreslått å utvide den ordinære godsstøtteordningen, og vi har
også laget en ordning for å kompensere dem som fikk utfordringer
som følge av at Dovrebanen var satt ut av spill.
I Nasjonal transportplan ligger det også en
rekke tiltak for å bygge ut kapasiteten på gods, som utvidelser
av krysningsspor og den typen tiltak, både i nord og andre steder
i landet. Det er en tydelig prioritering, som vi er enig med Senterpartiet
om, i Nasjonal transportplan som ligger til grunn for det videre
arbeidet.
Jeg har sagt om akkurat denne saken at det
her ble et vedtak fra Jernbanetilsynet som gjorde at man måtte trekke
seg tilbake igjen og kjøre nye prosesser. Jeg kan ikke forskuttere
det – det er Bane NOR som gjør det – men det er en dialog hvor man
skal forsøke å finne et riktig avgiftsnivå.
Spørsmål 12
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:47:48 ] : «I kommunikasjonseininga
i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet jobbar det seks
personar. I Bane NOR jobbar litt over 30 personar med kommunikasjon.
Politiets IT-eining har eigen podkast og ein Instagram-profil med
over 150 publiserte innlegg. Miljødirektoratet har ein podkast med
over 70 episoder.
Korleis har talet statlege tilsette som jobbar
med kommunikasjon utvikla seg dei siste ti åra?»
Statsråd Karianne O. Tung [12:48:12 ] : Jeg ønsker å gjøre
forvaltningen så åpen, tilgjengelig og transparent som praktisk
mulig. Å la folk få vite hva vi gjør, hvorfor og hvordan, mener
jeg er viktig for tilliten til forvaltningen. Det innebærer også
at vi må teste ut nye måter å nå folk på, i de mediene de bruker.
Etter Grunnloven § 100 skal staten legge forholdene til
rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Grunnloven ligger
også til grunn for statens kommunikasjonspolitikk. Den har tre mål.
For det første skal innbyggerne få korrekt og klar informasjon om
sine rettigheter, plikter og muligheter. For det andre skal innbyggerne
ha tilgang til informasjon om statens virksomhet. For det tredje
skal innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk,
ordninger og tjenester.
En forutsetning for å nå disse målene er at
staten utnytter mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler.
Ifølge Medietilsynet har podkastbruken i den norske befolkningen
økt de siste årene. Da er det naturlig at også staten bruker podkast
som et medium, som f.eks. da tidligere forsvarsminister Bjørn Arild
Gram inviterte alle statsrådene inn for å lese opp langtidsplanen
for Forsvaret som podkast.
Kommunikasjonsarbeidet i forvaltningen er mangfoldig
og har utviklet seg de siste årene. Samtidig utfordres kommunikasjonsfunksjonen
i staten på kapasitet og kompetanse, ifølge Direktoratet for forvaltning
og økonomistyring. De har for øvrig også rapportert at andelen kommunikasjonsansatte
av totalt antall arbeidsforhold i staten har ligget stabilt på rundt
1 pst. siden 2016.
Ifølge PSTs nasjonale trusselvurdering for
2025 har fordekte påvirkningsoperasjoner og desinformasjon blitt
et sentralt virkemiddel for påvirkning. Da er det desto viktigere
at staten informerer og kommuniserer godt i kanaler befolkningen
bruker.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:50:10 ] : Eg er bekymra
for antal kommunikasjonstilsette i staten, og me manglar lærarar
og sjukepleiarar. Me i Senterpartiet er opptekne av å utføra jobben,
ikkje berre snakka om jobben. Då er det viktig at staten brukar
skattepengane våre på å levera best mogleg tenester til folk.
Samtidig produserer altså ei rekkje statlege
verksemder podkast. Datatilsynet har Personvernpodden, DFØ har DFØ-podden,
Direktoratet for strålevern og atomsikkerheit har Sikre kilder,
Havindustritilsynet har podkast med same namn, Konkurransetilsynet
har Konkurransepodden og Digitaliseringsdirektoratet har Digdir.
Er dette ei god utnytting av offentlege ressursar?
Statsråd Karianne O. Tung [12:50:49 ] : Som jeg nettopp sa
i svaret mitt, mener jeg at kommunikasjon til befolkningen er et
viktig virkemiddel for å sørge for tillit til forvaltningen. Når
det gjelder podkaster i statlig regi, styrer ikke vi i detalj hvilke
virkemidler de enkelte statlige virksomhetene ønsker å bruke i sin
kommunikasjonsvirksomhet. Det har jeg som statsråd heller ingen
intensjon om å drive detaljstyring av.
Jeg har tillit til at statlige virksomheter
vurderer sin virkemiddelbruk på en egnet måte. Spørsmål om den enkelte
virksomhets bruk av f.eks. podkast, som representanten her er inne
på, må besvares av den enkelte virksomhet.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:51:35 ] : Ein seier at me
går tom for folk før me går tom for pengar, så det er viktig at
politikarar i Noreg har eit edrueleg forhold til korleis me brukar
tilsette, spesielt statleg tilsette. Under Arendalsveka skal ei
rekkje statlege aktørar både stilla med stands, arrangera og delta
på debattar. Dette kostar pengar, og me brukar folk. Senterpartiet åleine
er invitert av Sørlandet sjukehus, Kriminalomsorgsdirektoratet,
Noregs geologiske undersøking, NTNU, Bane NOR, Statsbygg, Forsvarsbygg,
DSB og Nkom – berre for å nemna nokon.
Kvifor har det blitt slik at ei rekkje statlege
aktørar har som oppgåve å vera på Arendalsveka framfor berre å utføra
kjerneoppgåvene sine?
Statsråd Karianne O. Tung [12:52:16 ] : Jeg er helt enig i
at en av de største utfordringene i årene framover er mangel på
folk. Derfor er jeg som digitaliserings- og forvaltningsminister
også veldig opptatt av at vi evner å ta i bruk ny teknologi der
vi kan bruke teknologi, sånn at vi faktisk får bruke folkene våre
der vi trenger å bruke folk i årene framover. Vi skal ikke jakte
teknologien for teknologiens skyld, men vi skal bruke det som et
verktøy, nettopp for å løse mange utfordringer. Det kan vi gjøre
innenfor helsesektoren og samferdselssektoren, i samarbeid med næringslivet,
for å nevne noe.
Jeg er glad for at statlige virksomheter ønsker
å invitere både stortingsrepresentanter og statsråder til sine arrangement.
Jeg mener det er viktig for tilliten til oss som politikere, og
det er også viktig for tilliten til forvaltningen.
Spørsmål 13
Presidenten [12:53:02 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Geir Jørgensen til næringsministeren, vil bli tatt
opp av representanten Seher Aydar.
Seher Aydar (R) [12:53:20 ] : «Regjeringen har sagt at de vil
gå gjennom lov om god handelsskikk for å sikre at forhandlingene
mellom dagligvarekjeder og leverandører er så effektive som mulig.
Kan statsråden si hvilke grep regjeringen vil
gjennomføre for å få til bedre vilkår for leverandører i grossist-
og distribusjonsleddet som kan sikre oss lavere matpriser?»
Statsråd Cecilie Myrseth [12:53:46 ] : Jeg vil først takke
for spørsmålet. Dette har vi jo diskutert i viktig diskusjoner her
i Stortinget, ikke minst i forrige uke.
Det er det ingen tvil om at prisene på mat
og drikke har økt mye de siste årene, og regjeringen er også bekymret
for at konkurransen i bransjen ikke er så god som den kan og bør
være. Derfor jobber vi med ulike tiltak. Gode forhandlinger mellom
aktørene er viktig for både at bransjen skal fungere effektivt,
og at kundene skal få et godt tilbud. I forrige uke sendte regjeringen
forslag til endringer i lov om god handelsskikk på høring, og vi
foreslår å skjerpe regelverket på flere områder.
Blant annet foreslås det å lovfeste krav om
at betalingen for tjenesten skal stå i et rimelig forhold til kostnadene
med å levere tjenesten. Vi skjerper også kravet til skriftlige avtaler
om betalinger. Forslagene er også ment for å redusere risikoen for
urimelige tilgangsvilkår. Grepene vi foreslår, strammer inn mulighetene
til å bruke rabatter som ikke nødvendigvis er knyttet til en vare, som
f.eks. faste betalinger eller betalinger for tjenester. Det mener
vi kan bidra til at aktørene i større grad velger andre typer rabatter,
rabatter som i større grad er knyttet til varen. For jeg vet også
at det er mange aktører som er opptatt av nettopp at rabatten i
større grad skal følge varen.
Både leverandørene og detaljister er avhengige
av de tre store dagligvarekjedenes grossister for å selge varer
og tjenester, og det er derfor risiko for at aktørene tvinges til
å gå med på urimelige vilkår for å få tilgang. Regjeringen har fått
gjennomført en kartlegging av tilgangen til grossisttjenesten i
dagligvarebransjen, og den kartleggingen viser at verken detaljistene
eller leverandørene har blitt nektet tilgang. Men det var funn som kan
tyde på at små detaljister og leverandører har utfordringer med
å få konkurransedyktig tilgang. Regjeringen har derfor også bedt
om innspill til om loven bør regulere tilgang til grossist- og distribusjonstjenester,
f.eks. ved å kreve at det gis tilgang på ikke-diskriminerende vilkår.
Begrensninger i avtalefriheten kan gjøre grossisttjenestene dyrere,
så det kan føre til høyere priser for forbrukerne. Samtidig kan
reguleringer føre til at flere aktører får konkurransedyktig tilgang
til grossistleddet. Vi trenger derfor tilbakemeldinger fra bransjen
på dette nå, og de vil være viktige når vi skal legge fram endringer. Men
det er altså en grunn til at vi har lagt fram et forslag til lovendringer
som vi mener er skjerpende.
Seher Aydar (R) [12:56:15 ] : Det er riktig som statsråden
sier, at siden spørsmålet ble sendt inn, har regjeringen sendt regulering
av grossistleddet på høring. Det er bra, og det var absolutt på
tide. Allerede i 2021 gikk Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NHO
Mat og Drikke og Norges Bondelag ut med felles krav om å sikre tilgang
til distribusjonstjenester på like vilkår for aktører i verdikjeden.
Det er et krav som har blitt gjentatt av NNN og Bondelaget i høringssvaret
til arbeidet med Rødts dagligvareforslag som har blitt behandlet
her. Tar regjeringen nå sikte på å imøtekomme kravet fra fagbevegelsen,
NHO og Bondelaget – det er ingen hemmelighet at Rødt ikke pleier
å høre til NHO – om å sikre lik tilgang på like vilkår for aktører
i grossistleddet?
Statsråd Cecilie Myrseth [12:57:06 ] : Vi har jo sendt ut disse
forslagene på høring fordi vi mener at det trengs endringer, og
at det trengs innskjerpinger. Jeg skal være tydelig på å si at når
det gjelder mye av det som ble lagt fram i Rødts forslag som vi
behandlet i forrige uke, deler regjeringen mange av de beskrivelsene og
intensjonene. Mange av de målsettingene mener jeg også at man kan
oppnå gjennom en del av de forslagene vi nå har sendt ut på høring.
Det er viktig for oss nå å få de innspillene
på plass, sånn at vi kan gjøre flere gode tiltak. For det er ingen
tvil om at skal vi få gjort noe med det vi alle synes er et problem,
nemlig at matprisene er for høye, og sikre at forbrukerne får riktig
pris i butikken og kan ta opplyste valg, trengs det kontinuerlig
fokusering på og arbeid med dette. Det skal iallfall vi bidra til
å sørge for, og vi ønsker at alle som har de samme målene, blir
med på det.
Seher Aydar (R) [12:58:00 ] : Takk for svaret fra statsråden.
Det siste spørsmålet handler om at sist fredag innkalte statsråden
og statsministeren dagligvarekjedene til å svare for seg på statsministerens
kontor. Særlig statsministeren har vist seg nysgjerrige på hvorfor
en boks leverpostei er blitt så dyr i det siste. Fikk statsråden
svar på hvorfor en vare som i stor grad er produsert på råvarer
som ikke er blitt dyrere og ikke er rammet av toll, plutselig har
gått opp 80 pst. i pris, og hvorfor en vanlig familie må bruke 33 pst.
mer av pengene sine på mat i dag enn for tre år siden?
Statsråd Cecilie Myrseth [12:58:39 ] : Jeg er veldig glad for
at vi nå har en statsminister som bryr seg om dette. Det var vel
første gang en statsminister var med på å innkalle disse aktørene
til den type møte. Det mener jeg også gir et viktig signal om at
dette er det oppmerksomhet om på aller høyeste nivå.
Vi fikk vel noen svar, vi fikk ikke alle svar,
og jeg tenker at det er viktige spørsmål som stilles her. Det er spørsmål
som vi også lurer på. Det er viktig at aktørene er tydelige i sine
svar til forbrukerne om hvorfor prisene og endringene blir som de
blir. Det er nettopp det vi har vært ute etter å finne svar på.
Men jeg tror ikke man får ett, entydig svar når man har møte med
disse aktørene.
Spørsmål 14
Hege Bae Nyholt (R) [12:59:46 ] : «E24 og Utdanningsnytt har
vist hvordan barnehageeiendommer har blitt lukrative objekter for
noen av Norges rikeste å spekulere i. Nylig ble det også kjent at
Kjell Inge Røkke har gått tungt inn i barnehagebygg. Eiendomstransaksjoner
har tappet sektoren for milliarder av kroner.
Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å forhindre dette?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:00:13 ] : Jeg deler representantens
bekymring knyttet til utviklingen i markedet for barnehagebygg.
Det er bekymringsfullt med denne typen tilpassinger i barnehagesektoren
når dette resulterer i økte kostnader og høye husleier. Foreldrebetaling
og tilskudd til barnehagene skal gå til drift av barnehager og komme
barna til gode. Dersom pengene i stedet går til høyere husleier
for det samme barnehagebygget som tidligere var eid av barnehagen selv,
kommer ikke pengene barna til gode.
Både barnehagesektoren og de utfordringene
sektoren står i, har forandret seg mye siden barnehageforliket i
2003. Det er derfor avgjørende å få på plass et regelverk som tar
høyde for endringer i sektoren, og som i større grad sikrer at pengene
brukes på å gi barna våre et best mulig barnehagetilbud.
Som representanten Nyholt kjenner godt til,
la regjeringen den 25. april fram forslag til endringer i barnehageloven
for Stortinget. Forslaget tok utgangspunkt i enigheten et flertall
av partiene på Stortinget kom til høsten 2024, om rammene for et
nytt regelverk. De samme partiene kom til enighet om lovproposisjonen
tidligere i mai. Det er jeg glad for, for det vil legge til rette
for forutsigbare og gode rammevilkår, noe som er bra for barna,
foreldrene, de ansatte og barnehagene.
Forslaget til nytt regelverk stiller også tydeligere krav
til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Dette gjelder også for
husleiekostnader og andre kostnader til fast eiendom. De nye reglene
vil derfor forhindre at barnehager belastes for urimelig høye husleier.
Vi foreslår også å endre barnehageloven for å sikre at private barnehager
ikke kan handle med forretningsforbindelser som har felles økonomiske
interesser med den ansvarlige for barnehagen, eller med nærstående.
Det skal hindre at det kan inngås avtaler som ivaretar egen økonomisk
interesse foran barnehagens og barnas interesser. Dette kan hindre
utviklingen vi ser i bl.a. flere av sakene E24 har skrevet om, der
barnehager selger bygg og deretter leier dem tilbake med høy husleie.
Regjeringen har allerede innført krav til at
alle barnehager skal være selvstendige rettssubjekter. Det øker muligheten
til å kunne ettergå hva pengene brukes til i den enkelte barnehage,
og legger til rette for bedre økonomisk tilsyn. Det er viktig. Vi
skal, som foreldre og som samfunn, kunne ha tillit til at skattepengene
våre brukes til formålet.
Jeg vil bevare og bygge videre på det som er
bra med barnehagene i Norge i dag, og barna våre skal ha tilgang til
et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet i hele landet. Derfor
er det avgjørende å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling
går til kvalitet i barnehagetilbudet og kommer barna til gode.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Hege Bae Nyholt (R) [13:02:50 ] : Jeg noterer meg at den ellers
så tydelige statsråden svarer langt og med mange ord. La meg gjøre
det litt enklere: LOs nye leder, Kine Asper Vistnes, har kommentert
avsløringene i E24 og Utdanningsnytt, og hun sier: «Det sier seg
selv at disse milliardene bør brukes på viktigere ting enn skyhøye husleier.»
Likevel har Arbeiderpartiet latt Høyre og de kommersielle barnehagekonsernene
diktere den nye finansieringen av private barnehager.
Betyr det at statsråden er mer enig med Høyre
enn LO-lederen i barnehagepolitikken?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:03:26 ] : Jeg kan svare enkelt:
Jeg er enig med LO-lederen. Forslagene til nye bestemmelser i barnehageloven
stiller tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling.
Det vil si at kostnadene skal være av et omfang som er rimelig for
å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Dette gjelder også
husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. Barnehagene
skal ikke belastes med kunstig høy husleie. Jeg vil være helt tydelig
på det.
Jeg synes det er veldig bra at Rødt veldig
lenge var med i det arbeidet med ny lov. Jeg skulle ønsket at de hadde
blitt med helt til slutt – det er ikke for sent for det – for det
er veldig viktig at vi får vedtatt denne endringen. Det lovverket
vi har i dag, virker åpenbart ikke. E24-sakene bekrefter at det
ikke virker i det hele tatt til det beste for barna våre.
Hege Bae Nyholt (R) [13:04:24 ] : Så lenge klubba ikke har
falt, er det vel mulig å snu for begge parter. Statsråden og regjeringen
er stolt av at den nye barnehageloven skal si noe om at kostnader
skal være rimelige i forhold til anskaffelsens formål. Jeg har jobba
17 år i barnehage og skjønner helt ærlig ikke hva det betyr. Så jeg
vil prøve med et eksempel fra Grefsen i Oslo, hvor to ganske like
private barnehager ligger over gaten for hverandre. De er også omtalt
av E24 og Utdanningsnytt. Den ene eies av en nordmann, og den andre eies
av utlendinger.
Er det, med hensyn til ny lovtekst, rimelig
at den ene av disse betaler 10 000 kr mer i husleie hver måned bare fordi
eieren er utenlandsk? Hvis ikke: Hvilke sanksjoner finnes i det
nye regelverket som skal vedtas neste uke?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:05:09 ] : Nå får vi på plass
et regelverk som er bedre enn det som er i dag, og det er det aller
viktigste for oss. Vi ser at det som er i dag, åpenbart ikke fungerer.
Når det gjelder den konkrete saken representanten viser
til, og hvordan vi skal følge det opp, klarer jeg ikke på stående
fot å behandle enkeltsaker, så det er for tidlig for meg å si. Men
lovteksten er tydelig på at det skal ha et omfang som er rimelig
for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Det er også
viktig å si at denne regelen vil være aktuell ved kryssubsidiering
eller andre former for uberettiget uttak av midler gjennom overprising.
Så det vil være en konkret vurdering i den gitte sak, og vi må være
på i dette. Det er mye enklere for oss å være på nå, når barnehagene
også har blitt selvstendige rettssubjekter. Da klarer vi å føre
et nødvendig tilsyn med dette. Jeg vet at både representanten Nyholts
parti og mitt eget parti er opptatt av at reglene skal følges.
Spørsmål 15
Presidenten [13:06:07 ]: Dette spørsmålet,
fra Tobias Drevland Lund til klima- og miljøministeren, vil bli besvart
av forsknings- og høyere utdanningsministeren på vegne av klima-
og miljøministeren, som er bortreist.
Tobias Drevland Lund (R) [13:06:21 ] : «1,6 millioner mennesker
bor langs Oslofjorden. Den er en av de mest artsrike i Norge, men
er nå i full økologisk krise. Oslofjorden slammes ned og mottar
utslipp fra 118 kommuner. Oslofjorden lider av mangel på nitrogenrensing.
Fra årtusenskiftet har torskefiskebestandene kollapset.
Vil det komme ytterligere tiltak fra regjeringa
for å redde Oslofjorden og få livet tilbake i fjorden?»
Statsråd Sigrun Aasland [13:06:57 ] : Regjeringen ser alvorlig
på den dårlige tilstanden i Oslofjorden. Økosystemene er under stort
press. Påvirkningsbildet er sammensatt. De største påvirkningene
inkluderer avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp og fiskeri,
og det er også et sterkt press på arealene i strandsonen.
Regjeringen følger aktivt opp den helhetlige
tiltaksplanen for Oslofjorden, og vi er i gang med Krafttak for Oslofjorden.
Det er gjennomført og iverksatt mange viktige tiltak for å bedre
Oslofjordens tilstand siden den tiltaksplanen ble lagt fram. Vi
har tatt grep og styrket virkemidlene for å redusere utslipp fra
avløpssektoren og avrenning fra jordbruksarealer. Blant annet har
kommunene i nedbørsfeltet fått klar beskjed om at kravet om nitrogenrensing
av avløpsvannet kommer, og de må starte planleggingen nå. Vi har
også etablert en tilskuddsordning for å støtte kommunen i dette
arbeidet, og flere kommuner er nå i gang med dette viktige arbeidet.
Innen jordbruket har vi satset på Oslofjorden
i jordbruksoppgjørene, og i årets avtale foreslås en videreføring
av øremerkingen på 170 mill. kr til tiltak i Oslofjorden. I tillegg
har regjeringen fått på plass et nytt gjødselregelverk, og det er
vedtatt regionale miljøkrav i jordbruket for store deler av nedbørsfeltet.
Nå tar vi også tak i fiskeri. Nærings- og fiskeridepartementet
og Klima- og miljødepartementet sendte i januar forslag til nye
fiskeritiltak på høring. Blant annet foreslås det etablering av
tre store nullfiskeområder. Dette er omfattende tiltak som skal
bidra til å bygge opp økosystemene og fiskebestandene i fjorden.
Det har kommet inn et stort antall høringssvar, og det pågår nå en
grundig prosess med å vurdere alle innspillene.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å styrke
tiltak og virkemidler for å oppnå en ren og rik Oslofjord. Det forutsetter
samordnet bruk av virkningsfulle tiltak mot de viktigste påvirkningene,
og det er nødvendig at alle sektorer og myndigheter som påvirker
dette økosystemet, tar sine virkemidler i bruk.
Jeg vil særlig peke på at kommunene har en
nøkkelrolle i dette arbeidet, spesielt når det gjelder avløp og arealplanlegging.
Der har jeg, dvs. min kollega Andreas Bjelland Eriksen, oppfordret
kommunene til å delta aktivt, målrettet og effektivt med miljøtiltak
knyttet særlig til utslipp fra avløp, kantsoner langs vassdrag og
tiltak som sikrer vannmiljøet gjennom god arealplanlegging.
Vi er i gang med å beslutte nye tiltak for
Oslofjorden. De årlige rapporteringene til Oslofjordrådet viser
at det er stadig styrket framdrift og innsats. Samtidig må vi erkjenne
at det er langt igjen til vi når målet om en ren og rik fjord, men
vi vet at utviklingen kan snus. Alle berørte sektorer og aktører
må bidra for å sikre en ren og rik fjord til glede for nåværende
og framtidige generasjoner.
Tobias Drevland Lund (R) [13:09:43 ] : Jeg takker for svaret.
Statsråden brukte også en del tid på å snakke om nettopp nitrogenrensing,
og det er det jeg vil følge opp. Det er veldig bra at det kommer
strengere krav til nitrogenrensing for kommunene langs Oslofjorden.
Det er helt nødvendig at vi renser avløpsvannet vårt bedre. Men
det er en hake ved det, og det er selvfølgelig de økonomiske kostnadene.
Og dette overlates til kommuner – mange av dem med ganske slunkne
kommunekasser – og ikke minst til innbyggerne gjennom selvkost.
De betaler for vann- og avløpsavgifter, som eksploderer i mange
kommuner. Og det skjer midt i en dyrtid hvor mange allerede sliter
med økende priser på mat, drivstoff, strøm, for å nevne noe. Så
mitt spørsmål er: Kommer regjeringen med noen ytterligere økonomiske
bidrag både for å bøte på de investeringene som trengs for å bygge
nye avløpsanlegg, og også for å sørge for å holde vann- og avløpsgebyrene
nede på et forsvarlig og levelig nivå?
Statsråd Sigrun Aasland [13:10:45 ] : Norge har et betydelig
vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, og mange av renseanleggene
i dag overholder ikke dagens rensekrav. Det er kommunene som må
løse oppgavene i avløpssektoren. Det er et stort behov for at mange kommuner
oppgraderer sine renseanlegg raskt.
I utgangspunktet er finansiering av vann- og
avløpsinfrastruktur noe som skal finansieres av abonnentene gjennom
selvkost, og det er vi som brukere av avløpstjenestene, som må betale
for dette. Men regjeringen ønsker at bedre rensing kommer raskt
på plass, derfor bidrar vi også gjennom tilskuddsordningen for planlegging
og prosjektering av nitrogenfjerning, som i år er på over 50 mill. kr.
Tobias Drevland Lund (R) [13:11:32 ] : 50 mill. kr hjelper
lite når det er snakk om beløp i milliardklassen, men det er nå
en ting. Noe annet jeg har lyst til å spille litt videre på, er
nettopp det som blir nevnt om fiskeriforbudssoner, som er veldig
bra. Det er et virkemiddel som vi vet fungerer. I min egen hjemkommune,
Kragerø, har man hatt totalfredningssone for hummer, og vi ser at
bestanden faktisk kommer tilbake av nettopp den grunn. Derfor lurer
jeg på om regjeringen da også vurderer å ha flere fiskeriforbudssoner
og fredningssoner for hummer, slik at vi får den økologiske bestanden i
Oslofjorden vår opp på et levelig nivå igjen..
Statsråd Sigrun Aasland [13:12:12 ] : Som jeg var inne på i
mitt første innlegg, skal vi utforske mange tiltak i mange sektorer,
og mange aktører er nødt til å være med. Nå skal vi først og fremst
følge opp både det store engasjementet og de viktige forslagene
som er sendt på høring for Oslofjorden. Det har vært stort engasjement
for tiltakene, og det har kommet inn mange høringssvar. Jeg kan
forsikre om at det pågår en grundig prosess for å vurdere disse
høringsinnspillene, og de vil selvfølgelig også være relevant å
lære av videre.
Spørsmål 16
Presidenten [13:12:44 ]: Dette spørsmålet,
fra representanten Sofie Marhaug til justis- og beredskapsministeren,
vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av justis- og beredskapsministeren.
Sofie Marhaug (R) [13:12:55 ] : «I Bergen har det borgerlige
byrådet foreslått å legge ned syv skoler. Flere av disse ligger
i Åsane, der en av skolene er et direkte resultat av folkeaksjonen
«Flaktveit vi bryr oss». Aksjonen kom i stand som en reaksjon på
sosiale problemer og ungdomskriminalitet. Nå står ikke bare denne,
men en rekke skoler i fare.
Hva er statsråden sin vurdering av mulige konsekvenser,
særlig med tanke på ungdomskriminalitet, av å fjerne velfungerende
skoler i Bergen?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:13:31 ] : Arbeiderparti-regjeringen
prioriterer å bekjempe kriminalitet på både kort og lang sikt. Det
skal være mer lukrativt å velge et liv på rett side av loven enn
å livnære seg på kriminell virksomhet. Vi vet at det kan være mange
og sammensatte årsaker til at folk blir kriminelle. I et langsiktig
perspektiv har denne regjeringen tro på å legge til rette for at
folk er inkludert i samfunnslivet, bl.a. gjennom en trygg oppvekst.
Skolen, arbeid og bolig er viktig for folk, og det er en slags grunnmur
i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Mye av det som gjøres i et velferdsperspektiv,
er kriminalitetsforebyggende, uten at en reduksjon i kriminalitet
er tiltakenes eneste siktemål. Skolen er en av flere viktige institusjoner
i kommunen som kan være kriminalitetsforebyggende arenaer. Særlig
gjelder dette når skolen samarbeider med politi, helsemyndigheter
og andre i kommunen som jobber godt for å skape gode og trygge miljøer
rundt barn og unge.
Det er den enkelte kommune som avgjør hvor
mange skoler som trengs, og hvor disse skal lokaliseres i kommunen.
Begge de høyrestyrte kommunene Bergen og Oslo har nylig sendt skolebehovsplaner
på høring. Planene er kommunens viktigste dokument for å planlegge
framtidig skolestruktur. Forslaget til ny skolebehovsplan for Bergen
kommune har høringsfrist 20. juni. Jeg skal ikke mene noe om deres
plan, og det er byrådet i Bergen som treffer en endelig beslutning.
I Oslo er det avgitt 1 200 uttalelser innen
høringsfristen 14. mai. Politiet i Oslo har i sitt høringsinnspill påpekt
at skolene er viktige for kriminalitetsforebygging og trygghet i
sårbare nærområder. Ut fra konkrete vurderinger av tre skoler med
tilhørende lokalmiljø advarer politiet i Oslo om at nedleggelser
kan øke kommunens utgifter på andre områder.
Oslo politidistrikt mener videre at skolebehovsplanen
i Oslo i for stor grad fokuserer på rent skoletekniske forhold og
ikke godt nok tar innover seg et mer helhetlig perspektiv på hvor
viktig institusjon en skole er i et lokalsamfunn.
Sofie Marhaug (R) [13:15:30 ] : Tusen takk for svaret.
Vi har veldig mange debatter i Stortinget om
kriminalitet og kriminalitetsforebygging, der vi ofte fokuserer på
strenge straffer og politiet. De tingene må vi også diskutere, men
jeg savner en debatt om årsakene og den tidlige forebyggingen, som
statsråden her er inne på. Det er helt riktig at skolene og nærskolen
er en grunnmur i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.
Når vi har den bakgrunnen fra Åsane, med Flaktveit –
der det var ganske alvorlig kriminalitet for noen tiår siden, og
der vi har klart å snu den trenden, men ser litt tendenser til det
igjen – er spørsmålet: Hva vil konsekvensene være av å legge ned
en ungdomsskole som er viktig for nærmiljøet? Det er et litt stort
spørsmål, men har statsråden noen tanker om konsekvensene for kriminalitet
og potensiell kriminalitet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:16:34 ] : Ja, det er et veldig
stort spørsmål representanten her stiller. Jeg er en ekstrem tilhenger
av en helhetlig tilnærming til barn og unge. Det er sånn jeg mener
vi kan få ønskede resultater og få bukt med kriminalitet. Det at
elevene og ungene opplever mestring i hverdagen sin, at de opplever
trivsel, er utrolig viktig. Det er nøkkelen til å få leve et godt
liv. Da blir ofte kriminalitetsforekomsten lavere. Det er tryggere
for alle og ikke minst er det lettere for den enkelte. Det ligger
mitt hjerte veldig, veldig nært.
Å jobbe helhetlig med dette handler f.eks.
om å se på ulike undersøkelser. I Utdanningsnytt for ikke så lenge
siden skrev to psykologspesialister at økningen av vold i skolen
kan skyldes økt skjermbruk, at ungene ikke trenes i å kontrollere
og regulere sine egne følelser, fordi de ikke er trent på å lese
andre mennesker. Det tenker jeg er noe vi må ha med oss i et forebyggingsperspektiv, men
her må vi tenke stort på dette. Det handler om mer lek i skolen,
og det handler om å satse på det viktigste, bl.a. lesing.
Sofie Marhaug (R) [13:17:39 ] : Tusen takk for svaret.
Siden statsråden også er statsråd for utdanning
og jobber med skole, tillater jeg meg å spørre litt mer om skoleperspektivet.
Det vi opplever i Bergen, f.eks., er at målet og hensikten med den
skolebehovsplanen er å presse kapasiteten på noen få skoler og legge
ned skoler – egentlig ganske store skoler i nasjonal sammenheng
– for å ha flest mulig elever per lærer. Samtidig har vi mange debatter
om at læreren skal se den enkelte eleven, skal ha tid til den enkelte
eleven.
Det jeg lurer på da, er: Er det et mål til
enhver tid at man alltid skal være presset på den lærernormen, eller er
det greit at noen skoler har litt ekstra kapasitet til å se hver
enkelt elev, ikke minst med tanke på forebygging av f.eks. kriminalitet?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:18:40 ] : Det er viktig at
vi jobber på kort og lang sikt. Når det gjelder spørsmål om skolestruktur,
ligger det til de lokale folkevalgte. De har fått et mandat fra
sine innbyggere og egentlig fra Stortinget om at dette er beslutninger
de er ment å fatte. Det betyr noe hvem som styrer den enkelte kommune
og by. Der tenker jeg at de rundene som nå går i kommunene, er viktige.
Det er viktig at alle instanser som jobber med barn og unge, er
med på å synliggjøre behovene. Kanskje det er argumenter som tilsier
at en bør tenke annerledes om strukturen, eller beholde den strukturen
man har i dag, men alle sider må bli hørt. Høringsprosessene med
dem som jobber med barn og unge i dette, er utrolig viktige.
På kort sikt vil jeg spesielt framheve satsingen
vi har på å forebygge barne- og ungdomskriminalitet i stort. Vi jobber
sammen med Justisdepartementet og andre departement om dette og
gjør noe nybrottsarbeid. Det tenker jeg er interessant for representanten
å vite om. Det er nettopp satsingen på beredskapsteam og skolemiljø
i kommuner med størst utfordringer, på hele 100 mill. kr.
Spørsmål 17
Margret Hagerup (H) [13:19:58 ] : «Kompetansegapet i norsk
arbeidsliv øker, bedriftene skriker etter kompetanse. Høyre børstet
støv av kompetansepolitikken med en kompetansereform i 2020 med
mål om at ingen skulle gå ut på dato i arbeidslivet. Fleksibel og
desentralisert utdanning har nådd flere, og Høyres fullføringsreform
har vært avgjørende for å sikre at alle kan fullføre. Støre-regjeringen
har gitt lite drahjelp.
Hvordan mener statsråden at regjeringens kompetansepolitikk
vil styrke Norges konkurransekraft og arbeidstakernes muligheter
i fremtidens arbeidsliv?»
Statsråd Sigrun Aasland [13:20:36 ] : Tilgang på kompetanse
er en av de aller største oppgavene vi står overfor. Humankapital
er vår knappeste og viktigste ressurs i årene som kommer, slik det
også framgår av perspektivmeldingen.
Så må jeg innrømme at jeg ikke kjenner meg
igjen i representantens virkelighetsoppfatning, for er det noe denne
regjeringen prioriterer, er det kompetansepolitikken. Vi har lagt
fram en stortingsmelding om mangel på kompetanse, og vi har fulgt
opp med en rekke tiltak jeg mener vil bidra til å styrke Norges
konkurransekraft og arbeidstakernes muligheter i framtidas arbeidsliv.
Vi har satt ned et partssammensatt kompetansereformutvalg som har
utredet hvordan vi kan lykkes med livslang læring i arbeidslivet.
Dette utvalgets NOU er nå på høring. Vi jobber med å få flere inn
i utdanning fra ufaglært arbeid i flere sektorer.
Siden vi kom inn i regjering i 2021, har vi
lagt stor vekt på å styrke fagskolene, satse på kompetanseutvikling
i arbeidslivet, samarbeide tett med partene i arbeidslivet om læring
hele livet og investere i desentraliserte utdanningsmuligheter.
Regjeringen har som mål å få flere fagskoleutdannede,
slik at arbeidslivet får dekket kompetansebehovet i større grad
enn i dag. Stortinget har nettopp behandlet regjeringens fagskolemelding
og tilslutter seg regjeringens forslag om å gi fagskolene et skikkelig
løft. Det er jeg veldig glad for.
Fagskolene tilbyr praksisnære arbeidslivsrettede
utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt arbeidsliv, og som
er tilpasset behovene i arbeidslivet og studentenes bosteds- og
livssituasjon. I 2025 er det statlige driftstilskuddet til fagskoler
på 1,6 mrd. kr, og i denne regjeringsperioden har dette tilskuddet
økt med 325 mill. kr.
Så investerer vi og satser på fleksible utdanningstilbud
ved universiteter og høyskoler for å møte behovene i arbeidslivet
i hele Norge. I 2024 og 2025 har vi til sammen økt rammebevilgningen
til universiteter og høyskoler med 320 mill. kr for å styrke det
fleksible og desentraliserte studietilbudet.
For å redusere kompetansegapet er læring gjennom hele
livet viktig i alle faser. Derfor har kompetanseprogrammet – med
bl.a. bransjeprogram og Kompetansepluss – også vært en viktig satsning
for denne regjeringen. I 2024 styrket vi bransjeprogrammet med 15 mill. kr
for å videreføre bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen.
I tillegg opprettet vi to nye bransjeprogrammer. Så langt i år har
vi tildelt over 60 mill. kr gjennom bransjeprogrammer – i tillegg
til 87 mill. kr til opplæring gjennom Kompetansepluss, som har til
hensikt å gi arbeidstakere med lav formell utdanning opplæring i grunnleggende
ferdigheter.
Dette er bare noen av tiltakene denne regjeringen har
iverksatt for å sikre mer og relevant kompetanse for flere gjennom
hele livet og i hele landet.
Margret Hagerup (H) [13:23:28 ] : Det er veldig bra at regjeringen
har videreført satsingen på fagskolene, og at en har videreført
satsingen på fleksibel og desentralisert utdanning. Det er ingen
tvil om at kompetansepolitikk er helt avgjørende i et arbeidsliv
i omstilling, og da må en også ivareta dem som faktisk er i jobb. Kompetansereformutvalget
er et av flere som har presisert betydningen av bransjeprogrammene,
som ministeren var inne på. Fafo har evaluert disse til at de treffer
målgruppen særlig godt. De treffer særlig dem med lite formell kompetanse,
og bransjen får tilgang på god kompetanseutvikling.
Spørsmålet mitt blir da: Hva er grunnen til
at en ikke har økt satsningen på nettopp bransjeprogrammene gjennom
fire år i regjering?
Statsråd Sigrun Aasland [13:24:13 ] : Jeg er også glad i bransjeprogrammene.
De er et av flere viktige verktøy, og derfor har vi styrket bransjeprogrammene
med 15 mill. kr for å videreføre programmet for industri- og byggenæringen.
I tillegg oppretter vi altså to nye bransjeprogrammer – et for solkraftbransjen
og et for helse- og omsorgssektoren.
I tillegg har vi styrket finansieringen av
fagskolene og opprettet 2 000 nye studieplasser. Vi har, i samarbeid med
SV og Senterpartiet, satt i gang arbeidet med en pilot for finansiering
av etter- og videreutdanning for flere i arbeidslivet, og vi jobber
med flere tiltak for arbeidsbasert utdanning for å få f.eks. ufaglærte
lærere og barnehagelærere gjennom utdanningsløpet og ut i trygge
jobber.
Margret Hagerup (H) [13:25:00 ] : Dette spørsmålet gjaldt jo
spesifikt bransjeprogrammer. Det er bra at ministeren er glad i
bransjeprogrammer, men det har alle foregående ministre også vært.
Borten Moe sa i 2022 at en ikke hadde kuttet i bransjeprogrammene,
men at de var videreført i et noe mindre omfang. Borch sa i 2023 at
en var helt enig i at bransjeprogrammene bør utvikles. Hoel sa i
2024 at bransjeprogrammene har en svært viktig funksjon i kompetansepolitikken,
men at nivået på dem kom til å komme i satsingen i de årlige budsjettene.
Det har ministrene sagt nå gjennom de siste tre, snart fire, årene.
Faktum er at andelen bransjeprogrammer har
gått dramatisk ned etter at regjeringen Solberg satt i regjering,
og bedriftene får ikke den omstillingen de trenger i dag. Dette
er en ordning partene i arbeidslivet etterspør. Bransjene sier den
fungerer. Vi har hatt høring etter høring i utdanningskomiteen,
der de ber oss om å satse på dette og bevilge mer penger for flere
programmer. Hvorfor har ikke regjeringen satset mye mer på dette
enn det den har gjort, og bare videreført regjeringen Solbergs satsing?
Statsråd Sigrun Aasland [13:26:02 ] : Jeg vet ikke hvor interessant
det er med en konkurranse om hvem som elsker bransjeprogrammene
mest. Som sagt har denne regjeringen også satset på bransjeprogrammene. Vi
har en veldig god dialog med arbeidslivets parter om bransjeprogrammene.
Vi har styrket bransjeprogrammene med 15 mill. kr for å videreføre
bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen. I tillegg oppretter vi
to nye bransjeprogrammer – et for solkraftbransjen og et for helse-
og omsorgssektoren.
Jeg forstår fortsatt ikke helt representantens
virkelighetsbeskrivelse, men jeg kan bekrefte at bransjeprogrammer
er viktige, og at de satses på.
Presidenten [13:26:39 ]: Vi går til
fireårsperiodens aller siste spørretimespørsmål.
Spørsmål 18
Kari-Anne Jønnes (H) [13:26:51 ] : «Duodji og reindrift er
veldig viktige deler av samisk kultur og på mange måter det materielle
grunnlaget. For å gjøre samisk ungdom i samiske næringer robuste,
har storsamfunnet et ansvar for at kunnskap om duodji og reindrift har
en naturlig plass også innen høyere yrkesfaglig utdanning. I tillegg
vil det gjøre næringene mer robuste.
Vil statsråden bidra til å gjenoppta forsøket
med en samisk fagskole i samarbeid med Samisk videregående skole
og reindriftsskole i Kautokeino?»
Statsråd Sigrun Aasland [13:27:32 ] : Takk for spørsmålet og
et viktig spørsmål å avslutte med. Først vil jeg understreke at
regjeringen er opptatt av samisk kultur, språk og identitet og oppfatter
både duodji og reindrift som viktige tradisjonsfag.
Høsten 2024 ble et nytt felles bygg for Samisk
videregående skole og reindriftsskole og Beaivváš, det samiske nasjonalteateret,
ferdig i Kautokeino. Bygget er en samlokalisering av skolen og teateret,
og jeg mener det bygget er meget viktig for å styrke samisk kultur
og håndverkstradisjon.
Det er riktig at skolen tilbake i 2018 søkte
om å starte opp et forsøk med fagskoletilbud i duodji og reindrift gjennom
den ordinære forsøksordningen. Det tilbudet ble ikke startet opp
innen utgangen av den innvilgede forsøksperioden i 2021. I og med
bygging av ny skole og samlokalisering med teateret har skolen de
siste årene brukt ressurser på andre saker. Spørsmålet om fagskoletilbud
har nok derfor ikke blitt aktualisert på nytt.
Hvis skolen nå signaliserer at de ønsker å
utvikle fagskoletilbud, forutsetter det et bredt forankret arbeid
ved skolen. NOKUT er et faglig uavhengig organ i sin behandling
av akkrediteringssøknader, og fagskoleutdanningen må oppfylle vilkårene
til akkreditering. Tilbudet kan starte opp hvis NOKUT godkjenner
søknaden.
I motsetning til andre videregående skoler,
er dette en statlig skole. Utdanningsdirektoratet er skoleeier,
og vi har i dialog med direktoratet vært opptatt av at skolen skal
prioritere å ivareta de elevene som går der, og utvikle et godt
samarbeid med det samiske nasjonalteateret, som de nå er samlokalisert
med. Skolen har også et fjernundervisningstilbud for elever. Det
krever innsats og ressursbruk, og for oss som eier er det viktig
at skolen prioriterer dette før de eventuelt tar på seg å utvikle
nye fagtilbud på et nytt utdanningsnivå.
Som nevnt er regjeringen svært opptatt av at
vi som storsamfunn tar vare på fagene duodji og reindrift. Jeg er derfor
glad for at vi nylig kunne åpne Norges første museum og videregående
skole med slaktefasiliteter, som er viktige bærere av samisk kultur
og identitet. Det er likevel skolen som står nærmest til å vurdere
om det er naturlig å ta opp igjen arbeidet med å utvikle en fagskoleutdanning.
Det er viktig at oppgaver som nå skal løses, settes først, og at
man etter det bygger videre med potensielle framtidige fagskoleutdanninger.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:30:02 ] : Takk for svaret. Det er
ingen tvil om at det har skjedd mye positivt, og det er ingen tvil
om at det nye bygget og samlokaliseringen er utrolig positivt for
samisk kultur, språk og samfunnsliv.
Det er helt tilbake i 2013 at Norske Reindriftssamers Landsforbund
tok initiativ overfor Samisk videregående skole og reindriftsskole
om etablering av en fagskole. Behovet for kompetanse i reindriftsnæringen
har ikke blitt mindre siden den gang. Det er mangel på kompetanse. Det
er mange som driver reindrift på en god måte, men samlet sett, på
landsbasis, er det et begrenset antall personer med reindriftsfaglig
kompetanse. Det er behov for å bruke de ressursene mer effektivt,
sånn at vi kan videreføre kompetansen. Vil statsråden bidra til
å sette denne saken på dagsordenen?
Statsråd Sigrun Aasland [13:31:02 ] : Jeg er opptatt av at
det viktige arbeidet som gjøres på Samisk videregående skole og
reindriftsskole, kommer godt i gang, og at elevene som går der,
og elevene som mottar fjernundervisning, får et godt tilbud. Når
det er på plass, er det ikke noe i veien for også å videreutvikle
en fagskoleutdanning. Da må den søkes om på ordinær måte, ettersom
det tilbudet som ble søkt og innvilget en forsøksordning for, ikke
ble startet.
Vi må også ha respekt for at det er kapasitetsbegrensninger
alle steder, og man må komme godt i gang med den ene oppgaven før
man tar fatt på den neste. Det tror jeg en fornuftig vurdering,
også av Samisk videregående skole.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:31:47 ] : Fagskoler landet over tilbyr
skreddersydde utdanninger i tråd med næringslivets behov og arbeidslivets
behov. Det er et begrenset antall elever som går på Samisk videregående skole
og reindriftsskole. De elevene som går der, ønsker å drive aktiv
reindrift på en bærekraftig måte i årene som kommer, og de ønsker
å føre kulturen og tradisjonen videre.
Som statsråden var inne på, er det lange køer
hos NOKUT, men det er sånn at vi som storsamfunn må sørge for at
de som går på samisk skole og reindriftsskole ikke begrenses i sin
mulighet til å ta utdanning på et høyere nivå. Jeg hørte statsråden
si at hun mener de skal konsentrere seg om nåværende oppgaver først,
men siden det er en statlig skole, kan vel statsråden ta initiativ til
å se på det initiativet som den gang var, sånn at det kommer i gang
på nytt.
Statsråd Sigrun Aasland [13:32:56 ] : Jeg helt enig i det viktige
kompetansebehovet. Derfor er jeg også så opptatt av at elevene på
Samisk videregående skole og reindriftsskole får et best mulig tilbud,
både de som er i Kautokeino, og de som mottar fjernundervisning.
Det er nok ikke NOKUT som er begrensningen her.
Vi må sørge for at vi har gode tilbud og god
oppfølging av elevene som er på Samisk videregående skole og reindriftsskole,
før vi går videre med å videreutvikle spennende ideer, som jeg vet
også finnes på Samisk videregående skole og reindriftsskole, og
som det var åpning for å utvikle forsøk på. Det kommer vi gjerne
tilbake til når tiden for det er moden.
Presidenten [13:33:36 ]: Den ordinære
spørretimen er avsluttet.