Guri Melby (V) [11:37:32]: Jeg takker for svaret. Jeg har også fulgt med på spørretimen tidligere og registrert at det er et stort engasjement rundt dette temaet, noe jeg er veldig glad for.

Jeg er enig med helseministeren i at utgangspunktet er at fødetilbudet i Norge er trygt. Jeg har selv født to barn på Oslo universitetssykehus og vært veldig fornøyd med tilbudet jeg har mottatt der. Samtidig vet vi at det er folk som ikke er fornøyd, ikke bare fordi de har hatt en negativ opplevelse, men det er også folk som har opplevd helt forferdelige hendelser, f.eks. i 2021. Da skjedde det verst tenkelige. Det var et nyfødt, friskt barn som døde på Ullevål sykehus. Hun het Olina. Helsetilsynet konkluderte i 2022 med at samtidighetskonflikter og bemanningsutfordringer – altså at jordmødre og leger hadde for mye å gjøre – var medvirkende til denne tragedien.

Spørsmålet er: Selv om det nå jobbes mye med å finne bedre løsninger for jordmødre på sikt, mener statsråden at Helsedepartementet sammen med Oslo universitetssykehus og Ahus har gjort nok for å unngå at en tilsvarende tragedie skal skje igjen?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:38:34]: Det er helt fryktelig når sånne ting skjer. En kan bare forestille seg det meningsløse og uerstattelige tapet for foreldre og alle rundt. Vi må gjøre alt det vi kan for at sånne hendelser ikke skjer i helsetjenesten vår – alt det vi kan for at det ikke skjer. Da må vi være villig til å snu alle steiner, lære av de feilene som har skjedd, og sette inn tiltak, beredskap, rutiner og kvalitetssystemer, som gjør at det ikke skjer igjen. Min klare oppfordring er at det er trygt å føde ved norske sykehus, og at en bør føde ved norske sykehus, med kompetent personell til stede.

Når det gjelder Oslo universitetssykehus, har det vært spørsmål om overordnet bemanning. Det de sier til oss, er at det er verken planlagt for at man skal redusere bemanningen, eller at det er gjennomført redusert bemanning. Noen har sluttet og gått av med pensjon, men etter hva jeg forstår, er det ansatt flere. Det er bra, for det må være nok folk på jobb.

Guri Melby (V) [11:39:40]: Som statsråden også sa, har vi mistet mange av de mest erfarne jordmødrene ved Ullevål sykehus. Det er også problemer ved Akershus universitetssykehus. De har et av Norges travleste føde- og barseltilbud. Tre ledere der har levert oppsigelse på grunn av lav bemanning og knappe ressurser, og tillitsvalgte krever nå strakstiltak. Ifølge en bekymringsmelding fra tillitsvalgte og verneombud er bemanningssituasjonen på bristepunktet. De skriver også at intern kartlegging viser at fødeseksjonen var i rød drift 9 pst. av tiden og utenfor vanlig drift 23 pst. av tiden.

Statsråden har nå i sine svar snakket om en del tiltak som gjøres for å gjøre det mer attraktivt for folk å jobbe, men det er jo helt konkrete tiltak som har blitt fjernet, bl.a. jordmorstyrte enheter, som ABC-enheten ved Ullevål sykehus, og seniortillegg. Vil statsråden vurdere å gjeninnføre denne typen tiltak, som gjør det mer attraktivt for jordmødre?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:40:37]: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Når det gjelder seniortillegg, avlønning og arbeidsbetingelser, er det et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, så jeg skal være litt forsiktig med å ha personlige meninger om det, selv om jeg kanskje har det. Jeg tror det er viktig at det forhandles om lokalt, og at man forsøker å bli enige. Jeg mener at grunnleggende premiss er at en lytter til og samarbeider godt med fagfolk og tar alle bekymringer fra alle tillitsvalgte, verneombud og ansatte på alvor. Det har vi også tydeliggjort veldig klart i sykehusenes oppdragsdokumenter – at de skal involvere ansatte på alle nivåer i alle viktige saker – rett og slett fordi det er helt avgjørende å lytte til dem som er nærmest pasientene, og som har skoene på.

Det var masse bra med ABC-tilbudet. Det ble lagt ned bl.a. fordi det var mangel på fagfolk. Jeg tror veldig mye av metodikken i ABC bør tas videre. Det de nå gjør i Drammen med Min jordmor – som jeg gjerne vil spre til hele Norge, og jeg håper Oslo og Oslo universitetssykehus kan samarbeide om noe tilsvarende – er at det er det samme personellet som følger den fødende kvinnen gjennom hele løpet. Det mener jeg vi absolutt bør se på om vi kan gjøre mer av.

Bård Hoksrud (FrP) [11:45:38]: Investeringsbudsjetter ser vi sprekker. Og vi vet det er behov for større investeringer i sykehusene også i årene som kommer. Jeg må innrømme at jeg mistenker litt at de regionale helseforetakene, RHF-ene, forsøker å bygge opp kapital til disse kommer, for man frykter store kostnadsoverskridelser.

Det gjør at midler som ble bevilget for å styrke pasientbehandlingen, i stor grad blir værende i administrasjonen i helseforetakene. De kommer ikke ut til sykehusene. Det skjer samtidig som ventelistene fortsetter å vokse, og pasienter må vente på helsehjelp.

Mener statsråden at det er pasientenes beste som står i sentrum når pengene holdes tilbake i systemet i stedet for faktisk å gå til behandling og korte ned ventetiden, som jeg oppfatter at statsråden har vært tydelig på at det er det pengene skal gå til? Når store penger blir holdt igjen, altså at det er mer penger som blir holdt igjen i RHF-ene enn det de lokale helseforetakene går med i underskudd, gjør det at det er kjempetrøblete å klare å levere for de lokale sykehusene.

Statsråd Jan Christian Vestre [11:46:42]: Jeg forstår spørsmålet godt. Det er slik at vi finansierer sykehusene gjennom en ramme, og så har vi noen prioriteringer bl.a. i de årlige oppdragsbrevene. Der er det veldig tydelig kommunisert – og tro meg, jeg har forsikret meg om at alle helseregioner og helseforetak har oppfattet det – at hovedprioriteten nå er å redusere ventetidene. Så jeg forventer at økt økonomisk handlingsrom brukes til å redusere ventetidene. Det handler om alt fra å utvide åpningstidene, la helsepersonell som ønsker å jobbe ekstra, få mulighet til det også i den offentlige helsetjenesten, investere i ny tidsbesparende teknologi, kunstig intelligens og medisinsk-teknisk utstyr og å ha et godt samarbeid med private. Det er vel nå også satt rekord i kjøp av private tjenester for å bidra til at helsekøene skal reduseres.

Pengene kommer fram, men det kan være gode grunner til at de regionale helseforetakene holder igjen noe, også for å sørge for at de har bærekraft framover. Så lenge de når målene sine, får det være opp til dem.

Bård Hoksrud (FrP) [11:47:45]: Regjeringen har også endret finansieringsmodellene for sykehusene, slik at en mindre andel av midlene går til innsatsstyrt finansiering, og en større andel gis som en fast ramme uavhengig av hvor mange pasienter man faktisk behandler. Det gjør at det rett og slett ikke lønner seg like mye å øke aktiviteten. Vi ser at sykehus i noen tilfeller heller avlyser operasjoner enn å hente inn vikarer ved sykdom. Denne modellen ble innført omtrent samtidig med at ventetiden begynte å øke, og sammenhengen er ganske tydelig. Likevel har regjeringen valgt å overse dette og forsøker i stedet å løse problemet gjennom ventetidsløft, der leger og helsepersonell får svært høye satser for å jobbe kveld og helg. Jeg får mange tilbakemeldinger fra slitent helsepersonell. Det er tydelig at lønnsnivået i ventetidsløftet driver opp kostnadene og forventningene uten å løse de grunnleggende problemene.

Mener statsråden det er en god modell å holde fast på, eller vil statsråden nå vurdere å øke innsatsstyrt finansiering, slik at det faktisk lønner seg å behandle flere pasienter gjennom normal drift på sykehusene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:48:45]: Det viktigste med ventetidsløftet er alle de tiltakene som iverksettes som gir varig, permanent, positiv effekt. Jeg er helt enig i at ekstraordinær poliklinikk og utvidede åpningstider kan vi gjøre av og til. Nå har det vært helt nødvendig, for vi kunne ikke bare fortsette å skyve foran oss titusenvis av pasienter som har ventet for lenge. Vi må huske på at sykehusene nå gjennom vinteren og våren har behandlet titusenvis flere pasienter. Det er derfor denne såkalte helsekøen raser nedover. Det er veldig positivt for folk som får raskere helsehjelp. Men jeg møter også mange helsepersonell som er veldig glad for dette, for de sier at nå går de fra jobb og er litt mindre bekymret for at det står noen i denne køen som burde hatt hjelp som ikke får det, og at det også er faglig tilfredsstillende å se at resultatene kommer.

Jeg aksepterer at vi har ulikt syn på hvor stor andel innsatsstyrt finansiering vi skal ha. Det var Arbeiderpartiet i sin tid som innførte dette systemet. Vi er for dette systemet. Men vi mener at den balansen vi nå har funnet, som er mer i tråd med det fagfolkene og tillitsvalgte også sa i sykehusutvalget, er riktig, og vi kommer til å beholde den balansen mellom grunnfinansiering og innsatsstyrt finansiering, ISF.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:53:47]: Eg takkar for svaret.

Grunnen til at bekymringane vert tekne opp, handlar ikkje berre om Psykologforeningen og dei som utdannar psykologar, men òg om dei som i ulike situasjonar i livet har behov for psykolog. Det er for dei dette er aller viktigast. Norske psykologar er sånn sett i ei særstilling i Europa. Dei kan både diagnostisere og behandle aleine, dei kan vurdere sjølvmordsrisiko og kunne ta stilling til bruk av tvang og tvangsinnleggingar. Det er veldig alvorlege spørsmål.

Så til det som går på EØS-forpliktingar, for i yrkeskvalifikasjonsdirektivet § 14-2 er det nettopp ei moglegheit for unntak frå den valmoglegheita som statsråden viser til. Vil Noreg i sin argumentasjon vise til den norske praksisen vi har, og betydninga av å vidareføre han?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:54:48]: Takk for oppfølgingsspørsmålet.

Jeg mener at selv om vi skal etterleve EØS-forpliktelsene, det er veldig viktig for oss, skal vi også tenke selv, og det er veldig viktig at det også er litt kritisk, sunn fornuft, og at det stilles spørsmål ved om dette egentlig passer så godt i Norge. Så må vi ta på alvor, selvfølgelig, når det da sendes et åpningsbrev fra ESA, at dette i realiteten kan bety at det åpnes en sak hvor en mener at vi ikke etterlever de forpliktelsene vi har. Det må vi også ta på alvor, og det er det vi og Helsedirektoratet har gjort.

Nå har vi, som sagt, bedt Helsedirektoratet om å gjøre en vurdering av dette. Vi kan aldri gjøre ting i Norge som utfordrer pasientsikkerheten, som svekker kvaliteten, og som gjør at innbyggerne våre får et dårligere tilbud. Jeg mener at alle som oppsøker psykolog og får hjelp av psykolog i Norge, skal være trygg på at en får sterk, faglig hjelp, og at man er i trygge hender. Og som sagt: Jeg kan ikke nå forskuttere hva konklusjonen på denne vurderingen blir, men når vi har fått den vurderingen, får vi gjøre oss opp en selvstendig oppfattelse av dette.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:55:55]: Vilkåret i EØS-avtalen er å bidra til at ein skal ha samkvem over landegrensene, og i dette tilfellet for psykologar som er utdanna i eit anna land. Det har jo Noreg til gangs vist at ein har eit fungerande system for. Noreg ligg vel i toppen òg med tanke på personar som er utdanna i andre land, og som tek jobb i Noreg. Men då har ein viktig premiss nettopp vore at sidan utdanninga i mange andre land er teoretisk, skal du ha praktisk erfaring med rettleiing frå spesialisthelsetenesta gjennom ein lisensperiode før du går vidare. Direktivet seier jo heilt konkret:

«Der en medlemsstat med hensyn til et gitt yrke anser at det er nødvendig å fravike kravet i forrige ledd om at medlemsstaten skal gi søkeren valget mellom prøveperiode og en egnethetsprøve, skal den informere de andre medlemsstatene og Kommisjonen på forhånd og legge fram en tilstrekkelig begrunnelse for fraviket.»

Så det er jo ei konkret moglegheit som ligg der. Vil statsråden melde til EU at det er det Noreg har til hensikt å gjere?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:57:01]: Jeg takker igjen for oppfølgingsspørsmålet.

Som jeg har sagt et par ganger nå, kan vi ikke forskuttere den prosessen og de faglige vurderingene som Helsedirektoratet nå gjør, hvor vi har bedt dem om å vurdere særskilt det som handler om forsvarligheten og pasientsikkerheten, og om det er noen risiko forbundet ved dette. Når den vurderingen kommer, får vi da gjøre oss opp en mening. Det er veldig viktig å vite at det finnes fleksibilitet også i direktivet, men samtidig er det jo sånn at ESA har sendt et åpningsbrev på denne saken. Så vi må i hvert fall kunne slå fast at de ikke har vært veldig fornøyde med svarene de har fått historisk fra Norge.

Det er ikke slik at psykologer som utdannes i Danmark, nødvendigvis er dårligere faglig stilt eller vil være dårligere fagfolk en psykologer vi utdanner i Norge, så også vi er tjent med at det er en viss mobilitet i dette arbeidsmarkedet. Men igjen: Vi må aldri la det gå ut over pasientsikkerhet, forsvarlighet og kvalitet. Det skal vi selvfølgelig sikre.

Kjersti Toppe (Sp) [12:02:02]: Senterpartiet har vore med på ei styrking av fastlegeordninga da vi sat saman i regjering, det er heilt rett, men vi er like tydelege på at vi er veldig imot dette forslaget, fordi det vil svekkja fastlegeordninga, ikkje styrkja ho. Det vil svekkja det som er gullet i fastlegeordninga, altså kontinuiteten mellom lege og pasient. Statsråden seier at forslaget er lagt fram i kjærleik til fastlegane, men den kjærleiken er ikkje gjengjeld, i og med at dei har trekt seg frå desse forhandlingane.

Spørsmålet er om regjeringa vil køyra fram denne piloten utan at fastlegane no er med på denne utforminga i det heile. Det er lov til å snu når ein får så mykje motstand. Dette er òg kritisert opp mot prioritering, fordi ein prioriterer den friskaste delen av befolkninga, i staden for dei sjukaste, som fastlegane kan prioritera sjølve.

Statsråd Jan Christian Vestre [12:03:08]: Det er en del av disse argumentene jeg rett og slett ikke er enig i. Jeg synes at de eventuelle negative konsekvensene av dette overdrives veldig sterkt, og at det legges inn en hel haug med premisser som kanskje slår til samtidig, men det kan også hende at det går ganske bra.

Når det gjelder dette med kontinuitet, er det selvfølgelig viktig, men husk på at pasienter som i dag oppsøker kommunale legevakter fysisk, ikke har noen kontinuitet med den legen. Hvis hvem som helst skulle få øyekatarr og ha behov for antibiotikadråper, vil hvilken som helst lege som har allmennkompetanse, kunne se dette og foreskrive riktig medisiner, slik at man kan komme raskt i gang med behandling og komme tilbake på jobb, skole eller utdanning, hvis man ønsker det. Den ordningen vi foreslår, er egentlig en digital legevakt. Med mindre en mener at vi ikke lenger skal ha legevakter i Norge, fordi det bryter med kontinuitetsprinsippet, forstår jeg ikke helt motstanden mot denne ordningen vi nå vil teste ut.

Kjersti Toppe (Sp) [12:04:14]: Det er faktisk eit mål i Noreg at det er fastlegar som køyrer legevakt, så dei kan koma opp i sine eigne pasientar. Dei har òg ei plikt til å yta augeblikkeleg hjelp, og dei har plikt til å delta i legevakt. Det er ikkje sant, det statsråden seier, at det ikkje er nokon samanheng mellom fastlege og legevakt. Det er eit mål. Det er ikkje alltid slik at ein treff på sin lege, men ofte gjer ein det, iallfall i små kommunar. Det er ein stor styrke. Når vi no skal oppretta ei nettlegeordning, er ein iallfall garantert éin ting: at ein ikkje kjenner den legen ein da skal få behandling frå. Det tenkjer eg er i strid med det som er hovudprinsippet i fastlegeordninga, at vi skal sørgja for og streba etter ein kontinuitet.

Vi har fått vita at denne satsinga fører til at dei må setja på vent alt anna arbeid for digitalisering av fastlegeordninga i Helsenorge. Det har det vorte skrive ein kronikk om i Dagens Medisin, der ein seier at dette vil føra til stans i alt anna arbeid. Kan statsråden kommentera det?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:05:22]: Det gjør jeg selvfølgelig gjerne. Det er en påstand jeg sterkt avviser, og som også Norsk helsenett avviser. Det er ikke sånn at denne satsingen går ut over andre digitaliseringsprosjekter, men det er en del av hele digitaliseringsstrategien.

Jeg synes det er litt rart at man er så mot å innhente kunnskap, at en er så mot å teste litt nye måter å jobbe på. Vi snakker altså om et ganske begrenset forsøk på 10–20 kommuner. Vi vet at mange er fornøyd med fastlegeordningen, men vi vet også at veldig mange ikke er fornøyd med tilgjengeligheten, og det gjelder spesielt de yngre.

Jeg synes det er litt rart at representanten ikke bekymrer seg for at vi i mange byer nå har en rivende rask utvikling der helkommersielle digitale tjenester mange steder tar over den viktige jobben fastlegene har hatt. Det er litt rart at man på en måte synes det er helt greit at det skal skje i privat regi, men når vi ønsker å teste det ut i kommunal regi – styrt, finansiert og organisert av det offentlige, hvor det vil være mange av de samme fastlegene som deltar i forsøket – er det så skummelt og vanskelig. Jeg har lyst til å prøve, og så får vi se hvordan dette går.

Helge André Njåstad (FrP) [12:10:05]: Eg trur dei som eg har snakka med frå næringa, ikkje ser på mengdeavgrensinga som ein brems, men dei ser heller på arbeidarpartiregjeringa sitt forslag som ein brems for vidare utvikling. Spesielt på Vestlandet er ein verkeleg bekymra for den føreslåtte endringa, og ein ser ikkje føre seg at ho vil bidra til nokon vekst, snarare tvert imot. Det skapar stor usikkerheit.

Det som er eit paradoks her, er at det er denne regjeringa som har selt MTB. Ein har gått ut og hatt auksjonar for å få inn pengar til statskassa og til havbruksfondet og selt MTB, som ein no føreslår og gå vekk ifrå. 360 mrd. kr er faktisk pantsett av MTB-verdiar, så å føreslå ein så dramatisk endring frå ein dag til en annan skapar sjølvsagt usikkerheit for næringa, men òg for finansnæringa, som skal finansiera havbruksnæringa.

Ser ikkje fiskeriministeren at det er ei utfordring at ein først sel eit produkt og så seier etterpå at ein skal gå heilt vekk ifrå det produktet som ein har selt, og som næringa og finansnæringa har forhalde seg til?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:11:06]: Nå er det sånn at vi har opprettholdt trafikklyssystemet og reguleringen som lå til grunn da vi kom inn i regjeringskontorene. Det er også sånn at investorer og finansielle aktører allerede i dag er opptatt av bærekraft, men framover vil de nok legge mer vekt på den direkte miljøpåvirkningen til det enkelte selskapet i sine vurderinger. Med vårt forslag som nå er lagt fram, er evnen til å produsere med lav miljøpåvirkning og god velferd ikke lenger bare et omdømme- og risikospørsmål, men også noe som er avgjørende for lønnsomheten.

Vi mener at det vi har lagt til grunn nå, vil være med å øke den samlede verdiskapingen for en veldig viktig næring for Norge, som har stor betydning for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping. Det er det vi med det forslaget som vi har lagt fram, legger til rette for. Om vi fortsetter som i dag, vet vi at vi styrer mot en brems i vekst og etter hvert stopp i nye tillatelser.

Helge André Njåstad (FrP) [12:12:06]: Eg trur det ikkje er nokon andre enn næringa som ønskjer meir at dette skal skje på ein berekraftig og sunn måte, men det er eit stort paradoks at ein behandlar ulike næringar på ulikt vis. Viss ein reindriftseigar mistar ein rein, får ein erstatning. Viss ein i landbruket mistar eit dyr, får ein erstatning. Men viss ein oppdrettar mistar ein laks, får ein bot. Det illustrerer den store forskjellen på korleis ein ser på ulike næringar med denne regjeringa sitt syn.

Det starta eigentleg frå dag éin med denne regjeringa. Då kom ein med lakseskatten frå ein dag til den andre. Ein følgde opp no med ei havbruksmelding som næringa sjølv reagerer på. Dette er den siste spørjetimen, og eg får det siste spørsmålet til fiskeriministeren i denne perioden. Då er det passande å spørja om det har vore planlagt frå denne regjeringa å plaga havbruksnæringa så direkte, både med endringar og med ekstra skattar, eller har det berre vorte slik?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [12:12:57]: Jeg vil være veldig tydelig på at havbruksnæringen er viktig for Norge, og vi har ingen som helst plan om å plage den næringen. Det vi legger til rette for nå, er derimot at de skal kunne fortsette den viktige jobben de gjør med å bidra til mat til verden og ikke minst store eksportinntekter for Norge. Det er Norges nest største eksportnæring.

Det vi vet, er at hvis vi fortsetter innenfor det systemet vi har i dag, vil vi ikke få til en økt samlet verdiskaping. Næringen har vært veldig tydelig på at det systemet vi har i dag, som handler om kollektiv innretning og ingen individuelle insentiver, ikke vil gi de svarene næringen trenger for å kunne nå målene i omstillingen vi står i.

Jeg stiller meg litt undrende til at representanten Njåstad nå ivrer etter å videreføre en begrensning for aktørene, som hemmer innovasjon og verdiskaping. Vi er nødt til å legge til rette for at det lønner seg å drive bra, og at vi fremmer innovasjon, teknologiutvikling og økt verdiskaping fra den næringen.

Bjørnar Moxnes (R) [12:17:21]: FNs spesialrapportør har sendt et nytt brev til Stoltenberg, hvor hun påpeker at nesten 7 pst. av hele oljeformuen er investert i selskaper som gjør grove brudd på folkeretten mulig i det okkuperte Palestina. Da jeg spurte finansministeren om det forrige brevet, svarte han at dette er selskaper som «er til stede på Vestbredden, men de bidrar ikke i noe vesentlig grad til ulovlig okkupasjon, til folkerettsbrudd.»

Men FNs spesialrapportør understreker at Norge setter terskelen altfor høyt, for enhver forretningsvirksomhet som gir hjelp eller støtte til israelske styrker, bosettinger eller selskaper i å fortsette sin ulovlige tilstedeværelse, bryter med folkeretten. Dette er altså fra Albanese, som er FNs spesialrapportør.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor fastholder statsråden at Norge gjennom oljefondet ikke skal etterleve de folkerettslige forpliktelsene som FNs spesialrapportør viser til?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:18:24]: Norge etterlever sine folkerettslige forpliktelser. Det vi også gjør, er at vi går faktisk utover de kravene folkeretten stiller og har vedtatt etiske retningslinjer som går lenger enn folkeretten. FNs spesialrapportør vil om kort tid få et omfattende svar, der vi redegjør for dette mer i detalj. Men jeg tror hovedpoenget her er at vi trekker oss ut av selskaper som medvirker til folkerettsbrudd, enten det er salg av våpen til Israel, eller det er selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Vestbredden.

Vi har trukket oss ut av en del selskaper, andre selskaper er under løpende vurdering. Det kan godt hende vi kommer til å trekke oss ut av flere. Men det er altså ikke slik at vi trekker oss ut av alle selskaper som har tilstedeværelse på Vestbredden. Det er selskaper som Coca Cola, Carlsberg og mange andre selskaper, som selvfølgelig har virksomhet, tilstedeværelse, på Vestbredden, men som Etikkrådet, basert på de politisk vedtatte retningslinjer, ikke mener bidrar til brudd på folkeretten.

Bjørnar Moxnes (R) [12:19:29]: Da vil jeg anbefale finansministeren å lese Etikkrådets årsmelding, hvor de sier at de tar ikke utgangspunkt i Norges folkerettslige forpliktelser, men i de etiske retningslinjenes ordlyd og forarbeider.

Disse retningslinjene er jo politisk bestemt fra Finansdepartementet og behandles i disse dager av Stortinget. FNs spesialrapportør påpeker punkt for punkt hvordan disse retningslinjene skiller lag fra folkeretten. Og FN ber finansministeren sikre at disse to stemmer overens.

Hvorfor skal oljefondets etiske retningslinjer skille seg fra Norges folkerettslige forpliktelser påpekt av Francesca Albanese? Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at fondets virksomhet setter oss på kant med FN og folkeretten og dermed også undergraver tilliten til Norge som stat?

Statsråd Jens Stoltenberg [12:20:31]: Det er riktig at Etikkrådet ikke legger bare folkeretten til grunn, for de har mye mer ambisiøse og krevende retningslinjer enn det folkeretten ville innebære. Det er riktig som representanten Moxnes påpeker, at i utgangspunktet i 2000, hadde vi et folkerettsråd som ga pensjonsfondet råd. Det anbefalte utelukkelse av ett selskap. Nå har vi laget mer ambisiøse retningslinjer, som går lenger enn folkeretten og har trukket oss ut av 170 selskaper, tror jeg det var sist jeg så en oversikt. Og det er en god del selskaper som er satt under administrasjon. Så vi går lenger enn folkeretten, vi begrenser oss ikke bare til kravene som folkeretten stiller.

Det finnes mange lister. FNs høykommissær for menneskerettigheter har sendt en liste der jeg mener det er 97 selskaper. Av dem er vi inne i, så vidt jeg husker, 13 selskaper, syv har vi trukket oss ut av. Det viser bare at sett i forhold til de mange listene som nå er ute, er vi ute av mange selskaper, men ikke av alle fordi vi er uenig i noen av vurderingene.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:23:28]: Som statsråden sier, konkluderte jo Senterpartiet og Arbeiderpartiet – sammen – om at vi ønsket å dra dobbeltsporet helt inn til Hamar stasjon, og at vi ønsket et nytt stasjonsområde, at det skulle bygges, både for å realisere de effektene det vil ha for norsk jernbane ved å binde sørlige deler av landet sammen med Trondheim, og den effekten det har regionalt på Hedmarken. Den nye stasjonen ville kreve mindre plass og er mer effektiv, så det er fantastisk. Og den plassen som da blir frigjort, kunne brukes til byutvikling, mange boliger og også en av de største norske forskningsparkene.

Da er mitt spørsmål, når jeg hører positive tegn her: Det var også viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet at en skulle ha full framdrift i dette prosjektet, og det var også det vi lanserte på Hamar. Når ser statsråden for seg at han vil komme til Stortinget med det neste initiativet, som gjør at en kan legge et grunnlag for en investeringsbeslutning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:24:30]: Jeg deler representantens synspunkt på at den type ferdigstillelse av infrastrukturen, også med stasjonsløsning, vil være viktig for Hamar by. Først og fremst er det viktig for jernbanen, for å få utviklet et godt kollektivknutepunkt og et knutepunkt som vil gjøre det bedre for de reisende. For regjeringen har det vært viktig å si at vi skal sluttføre det som vi har kalt for indre intercity – da med både Hamar, Tønsberg og Fredrikstad som viktige tiltak – i Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan har vi sagt at vi skal starte opp dette i den første seksårsperioden, og det er det som ligger til grunn for regjeringen.

Så sa jeg i mitt første svar her at vi nå er i en prosess hvor reguleringsplanen godkjent, og hvor det skal settes i gang kvalitetssikring. Det må jo også til før man eventuelt kan gå i gang med en investeringsbeslutning. Så vet jo representanten – som tidligere finansminister – at vi kunngjør ikke akkurat her i hvilket statsbudsjett det kan være aktuelt å starte opp.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:25:25]: Da vi hadde de forhandlingene om nasjonal transportplan mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet, var det kjempeviktig at vi sammen fikk landet at man ikke skulle dobbeltsporet i Åkersvika, men dra det over – det var kostnadsestimert til litt over 3 mrd. kr på det tidspunktet, men sånne ting justeres ofte underveis – og at man i tillegg så det byutviklingsprosjektet med å få ny Hamar stasjon: 500 boliger, en stor forskningspark, et mer effektivt området, fantastiske muligheter. Det er også viktig at Arbeiderpartiet – når Senterpartiet går ut av regjeringen – er like forpliktet og like ivrig på å få dette til, for det er bare en vinn-vinn-situasjon. Da er min siste klare oppfordring og tydelige melding: Ha full framdrift, få dette så raskt som mulig fram, og man må bygge sammenhengende, for hvis det skal bygges i to trinn, får vi ikke ut effekten.

Er statsråden enig med oss i Senterpartiet at dette prosjektet bør bygges sammenhengende, slik at man ikke rigger ned før man skal begynne å utbedre Hamar stasjon, og at dette bør bygges i én bolk, slik Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsket da vi la fram Nasjonal transportplan?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:26:28]: Ja, jeg deler ønsket om å realisere ny stasjon på Hamar. Jeg er også enig i at det er viktig for byene våre at vi har en jernbanepolitikk som gjør at de byene som ligger relativt tett på Oslo, kan være gode pendler-omland – og ikke bare det, men at de også kan ha mot-pendling og kan vokse, fordi det er enkelt å reise til disse byene og både drive næring og bosette seg. Så det ser jeg positivt på.

Når det gjelder akkurat hvordan man skal rigge prosjektet, vet jeg at det har vært gjort vurderinger av dette med å bygge helhetlig, eller om man skal ha det som opprinnelig tenkt i to ulike prosjekter. Jeg klarer ikke på stående fot å svare ut konklusjonene på det, men jeg ser at det åpenbart vil være fordeler med å bygge helhetlig, hvis det er det som gir oss en rask løsning. Men jeg har ikke noe detaljert kunnskap om det som jeg kan presentere akkurat her og nå.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:30:54]: De prosjektene som statsråden ramser opp, er prosjekter som er vedtatt og jobbet fram av Solberg-regjeringen. Spørsmålet mitt var om nye prosjekter. Jeg registrerer ikke her et eneste nytt prosjekt som er jobbet fram av arbeiderpartiregjeringen.

Det jeg har lyst til å spørre statsråden litt mer om, er nettopp det vedlikeholdsetterslepet som er på fylkesveiene, som bare blir større og større. I forrige uke var jeg på besøk på Furudalsveien i Balsfjord. Der måtte jeg stå med halve kroppen min nede i et hull på en fylkesvei, der var det gjørme på fylkesveien, og barn kommer seg ikke til skolen der fordi skolebussen nekter å kjøre på den fylkesveien.

Et av grepene som Høyre gjorde i regjering, var at vi opprettet den første statlige tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesveier. Høyre har også i Nasjonal transportplan prioritert 6 mrd. kr mer til bedre vedlikehold av fylkesveier enn det regjeringen la opp til i sin nasjonale transportplan.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden fornøyd med den satsingen som er gjort på fylkesveier, når en ser det voldsomme vedlikeholdsetterslepet, f.eks. på Furudalsveien i Balsfjord?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:00]: La meg begynne med å gjenta at det nå pågår veldig store, viktige riksveiinvesteringer i Troms, og det vil komme flere viktige riksveiinvesteringer i Troms. Det ligger i Nasjonal transportplan, og vi skal selvfølgelig sørge for at vi får gjennomført disse prosjektene. Det er på vår vakt at det har blitt inngått en byvekstavtale med Tromsø, som de har ønsket seg over lang tid. Det er en offensiv avtale som partene er godt fornøyd med, og som vil bidra til at vi får til god byutvikling og en grønn mobilitet i det byområdet.

Når representanten spør meg om fylkesveier, vet han jo meget godt at fylkesveier håndteres av fylkeskommunene. Fylkeskommunen har ansvar for det, og fylkeskommunen har ansvar for sin prioritering. Regjeringen har bevilget mer penger til fylkeskommunene i rammene i flere omganger, senest i budsjettet for 2025, og vi har også denne ordningen, som spesifikt bidrar til å avhjelpe de problemene man har på fylkesvei.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:33:02]: Spørsmålet mitt var om statsråden er fornøyd med den satsingen som regjeringen har gjort, og det kunne ikke statsråden svare på. Jeg kan hvert fall si for min egen del at jeg ikke er fornøyd, når jeg ser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene øker og øker.

Statsråden kan gjerne stå her og pulverisere ansvaret, hvem som har ansvar for hva, og hele den biten. Det jeg er opptatt av, er hva folk opplever i sin hverdag. Grunnen til at vi har dårlige fylkesveier, er tilbake i forvaltningsreformen i 2010, hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet overførte 20 000 km riksvei til å bli fylkesvei uten at det fulgte med penger til vedlikehold og oppfølging av det. Det er grunnen til de store utfordringene vi sliter med i dag. Det er også det som er grunnen til at Høyre lanserte den første statlige tilskuddsordningen for bedre vedlikehold av fylkesveier – det var nettopp for å bidra til å ta ned vedlikeholdsetterslepet som er.

Jeg opplever at statsråden ikke har et offensivt svar på dette og ikke en gang klarer å si om han er fornøyd eller ikke. Det reagerer jeg på. Spørsmålet mitt er: Hva er det viktigste løftet til Arbeiderpartiet for at en skal få bedre fylkesveier, f.eks. i Troms, som har det største vedlikeholdsetterslepet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:09]: Jeg er ganske sikker på at befolkningen verken i Troms eller andre steder er så veldig opptatt av hva som ble gjort i en forvaltningsreform i 2010. Man er nok mest opptatt av hva vi gjør framover. Da er det selvfølgelig kjedelig å forklare at det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiene, men sånn er det jo, og det vet representanten Svardal Bøe veldig godt.

Det er vårt ansvar å sørge for at fylkeskommunene er finansiert for å takle de oppgavene de har. Siden vi tiltrådte, har regjeringen gjennomført flere tiltak og økt rammeoverføringene til fylkeskommunene. I tillegg har vi gjennom Nasjonal transportplan lagt opp til å øke bevilgningene til fylkesveier spesifikt over NTP-rammene med 16 mrd. kr mer enn en flat videreføring av 2024-budsjettet. Det er en måte å hjelpe til.

Jeg vil ikke gå inn og gjøre vurderinger av hvordan den enkelte fylkeskommune bruker sine midler, men jeg har ikke noen grunn til å tro noe annet enn at de gjør så godt de kan, og at de bruker pengene sine på å ta vare på fylkesveiene sine og utvikle fylkesveiene sine. Det er selvfølgelig den oppgaven de har.

Eivind Drivenes (Sp) [12:38:10]: Jeg takker statsråden for svaret, men det er jo litt trist når en ser at Norges dekningsgrad for tilfluktsrom er på 45 pst. Eksempelvis Finland har dekningsrom for 90 pst. av innbyggerne. Kristiansand by har 42 pst. og ligger under landsgjennomsnittet. Det unike med ringveien rundt Kristiansand og tilfluktsrommene der, er at to av innslagspunktene til tunnelen er i relativ nærhet – altså i gangavstand – til store befolkningskonsentrasjoner i Kristiansand sentrum. Vi får ikke bygd nok tilfluktsrom såpass fort som vi kan få gjort det med denne tunnelen.

Jeg håper statsråden kan få dette gjennom, for Nye veier planlegger nå, og vi kan ikke vente i årevis på en utredning. Jeg håper statsråden kan klare å få dette litt fortere fram.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:39:08]: Som representanten er kjent med, er ikke tilfluktsrom mitt primære ansvarsområde. Det ligger under Justisdepartementet. Men fra samferdselssektorens side er vi selvfølgelig innstilt på å hjelpe til der det vil være naturlig, og det vil jo kunne være naturlig knyttet til noen sånne tunnelanlegg. Jeg er innstilt på å utforske det og på at det er viktig at vi ser på hvordan vi alle bidrar til totalberedskapen, også fra samferdselssektorens side. Vi har for øvrig andre viktige roller når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men også på dette området.

Jeg tar med meg innspillet, men det er noe med at vi må pare beina med et tidsforløp, og jeg er ganske sikker på at vi må ha gjort grundige vurderinger og utredninger før vi setter i gang med den type arbeid. Så tror jeg representanten har rett i at vi i hvert fall ikke skal forsinke de pågående samferdselsprosjektene i påvente av noen utredninger om at vi kanskje også skal bruke dem til andre formål. I den grad man har mulighet til å pare den type prosesser, er jo det positivt.

Eivind Drivenes (Sp) [12:40:03]: Jeg takker igjen statsråden for svaret og håper egentlig statsråden kan ha en samtale med Nye veier der de fortsetter, for de har startet på en jobb, men de har egentlig ikke hatt noe grunnlag for å gjøre jobben. Jeg håper egentlig statsråden kan ta affære og faktisk be Nye veier planlegge dette. Så må selvfølgelig de prosessene som må gå parallelt, gå parallelt, men det at Nye veier faktisk kan klargjøre for dekningsrom/tilfluktsrom i veitunnelene rundt Kristiansand, hadde jeg satt stor pris på om statsråden kunne ordne.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:40:39]: Jeg har for så vidt ikke noe mer å melde om det. Jeg har merket meg innspillet. Det pågår prosesser i Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan man skal håndtere behovet for ytterligere offentlige tilfluktsrom, og vi er nødt til å la dem gjøre den jobben. Så kan det hende at disse tingene lar seg pare i akkurat dette prosjektet – det kan jeg ikke avvise, men jeg kan heller ikke si at jeg skal ordne det, for det tror jeg vil være litt for dristig å si her og nå.

Siv Mossleth (Sp) [12:43:45]: Næringsministeren har sagt at metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet og det digitale skiftet. Det blir sagt at regjeringa vil spille på lag med industrien, partene i arbeidslivet, miljøet og lokalsamfunnene for å få fart på mineralnæringen. Rana Gruber er et selskap som har god dialog med reindriften, og partene har enighet. Er det ikke et paradoks at regjeringa vil satse på mineralnæringen, mens et annet statlig foretak som Bane NOR jobber med intensjon om betydelig å forverre rammevilkårene for den samme næringen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:44:33]: Nå er det slik at det som på et tidspunkt ble varslet av avgiftsøkning, ikke p.t. er en realitet. Det ble stoppet, og det pågår nå prosesser med å finne ut av hva som er riktig avgiftsnivå knyttet til den virksomheten som bl.a. Rana Gruber bedriver når det gjelder bruken av jernbaneinfrastruktur. Det er ikke snakk om at man skal motarbeide næringsaktører, det handler om å finne riktig pris- eller avgiftsnivå for de godene man nyter godt av når man benytter seg av fellesskapets infrastruktur.

Ellers er jeg enig med representanten i at mineralnæringen er svært viktig, og at vi er nødt til å legge til rette for at den kan utvikle seg i Norge. Det er viktig for Norge, for verdiskaping og for å få til det grønne skiftet, men også viktig i en sånn sikkerhetspolitisk situasjon.

Siv Mossleth (Sp) [12:45:25]: Ustabile rammevilkår og varsling om skyhøye avgiftshopp reduserer konkurranseevnen både for jernbanen og for Rana Gruber, som er en sjelden bedrift i norsk gruveindustri. Arbeiderparti-regjeringa har sagt at de styrer videre på Hurdalsplattformen, og der står det om gods på bane at regjeringa vil «bedre dagens miljøstøtteordning for godstransport på jernbane» og «legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk» – det ser vi ingenting til på Nordlandsbanen, da. Videre står det at regjeringa vil

«utarbeide tiltak sammen med godsnæringen for å nå målet om at en større andel av godsvolumet kan fraktes på jernbane».

Jeg hører hva ministeren sier: at varselet er stoppet midlertidig. Kan da ministeren her og nå bekrefte at det ikke blir økninger i avgiften for Rana Grubers malmtransport på jernbane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:46:28]: Vi er veldig opptatt av at vi skal sørge for at godstransport på jernbane har en framtid. Derfor har regjeringen gjennomført en rekke tiltak, og skal gjennomføre en rekke tiltak. Jeg nevnte i mitt første svar at vi i RNB nylig har foreslått å utvide den ordinære godsstøtteordningen, og vi har også laget en ordning for å kompensere dem som fikk utfordringer som følge av at Dovrebanen var satt ut av spill.

I Nasjonal transportplan ligger det også en rekke tiltak for å bygge ut kapasiteten på gods, som utvidelser av krysningsspor og den typen tiltak, både i nord og andre steder i landet. Det er en tydelig prioritering, som vi er enig med Senterpartiet om, i Nasjonal transportplan som ligger til grunn for det videre arbeidet.

Jeg har sagt om akkurat denne saken at det her ble et vedtak fra Jernbanetilsynet som gjorde at man måtte trekke seg tilbake igjen og kjøre nye prosesser. Jeg kan ikke forskuttere det – det er Bane NOR som gjør det – men det er en dialog hvor man skal forsøke å finne et riktig avgiftsnivå.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:50:10]: Eg er bekymra for antal kommunikasjonstilsette i staten, og me manglar lærarar og sjukepleiarar. Me i Senterpartiet er opptekne av å utføra jobben, ikkje berre snakka om jobben. Då er det viktig at staten brukar skattepengane våre på å levera best mogleg tenester til folk.

Samtidig produserer altså ei rekkje statlege verksemder podkast. Datatilsynet har Personvernpodden, DFØ har DFØ-podden, Direktoratet for strålevern og atomsikkerheit har Sikre kilder, Havindustritilsynet har podkast med same namn, Konkurransetilsynet har Konkurransepodden og Digitaliseringsdirektoratet har Digdir. Er dette ei god utnytting av offentlege ressursar?

Statsråd Karianne O. Tung [12:50:49]: Som jeg nettopp sa i svaret mitt, mener jeg at kommunikasjon til befolkningen er et viktig virkemiddel for å sørge for tillit til forvaltningen. Når det gjelder podkaster i statlig regi, styrer ikke vi i detalj hvilke virkemidler de enkelte statlige virksomhetene ønsker å bruke i sin kommunikasjonsvirksomhet. Det har jeg som statsråd heller ingen intensjon om å drive detaljstyring av.

Jeg har tillit til at statlige virksomheter vurderer sin virkemiddelbruk på en egnet måte. Spørsmål om den enkelte virksomhets bruk av f.eks. podkast, som representanten her er inne på, må besvares av den enkelte virksomhet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:51:35]: Ein seier at me går tom for folk før me går tom for pengar, så det er viktig at politikarar i Noreg har eit edrueleg forhold til korleis me brukar tilsette, spesielt statleg tilsette. Under Arendalsveka skal ei rekkje statlege aktørar både stilla med stands, arrangera og delta på debattar. Dette kostar pengar, og me brukar folk. Senterpartiet åleine er invitert av Sørlandet sjukehus, Kriminalomsorgsdirektoratet, Noregs geologiske undersøking, NTNU, Bane NOR, Statsbygg, Forsvarsbygg, DSB og Nkom – berre for å nemna nokon.

Kvifor har det blitt slik at ei rekkje statlege aktørar har som oppgåve å vera på Arendalsveka framfor berre å utføra kjerneoppgåvene sine?

Statsråd Karianne O. Tung [12:52:16]: Jeg er helt enig i at en av de største utfordringene i årene framover er mangel på folk. Derfor er jeg som digitaliserings- og forvaltningsminister også veldig opptatt av at vi evner å ta i bruk ny teknologi der vi kan bruke teknologi, sånn at vi faktisk får bruke folkene våre der vi trenger å bruke folk i årene framover. Vi skal ikke jakte teknologien for teknologiens skyld, men vi skal bruke det som et verktøy, nettopp for å løse mange utfordringer. Det kan vi gjøre innenfor helsesektoren og samferdselssektoren, i samarbeid med næringslivet, for å nevne noe.

Jeg er glad for at statlige virksomheter ønsker å invitere både stortingsrepresentanter og statsråder til sine arrangement. Jeg mener det er viktig for tilliten til oss som politikere, og det er også viktig for tilliten til forvaltningen.

Seher Aydar (R) [12:56:15]: Det er riktig som statsråden sier, at siden spørsmålet ble sendt inn, har regjeringen sendt regulering av grossistleddet på høring. Det er bra, og det var absolutt på tide. Allerede i 2021 gikk Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NHO Mat og Drikke og Norges Bondelag ut med felles krav om å sikre tilgang til distribusjonstjenester på like vilkår for aktører i verdikjeden. Det er et krav som har blitt gjentatt av NNN og Bondelaget i høringssvaret til arbeidet med Rødts dagligvareforslag som har blitt behandlet her. Tar regjeringen nå sikte på å imøtekomme kravet fra fagbevegelsen, NHO og Bondelaget – det er ingen hemmelighet at Rødt ikke pleier å høre til NHO – om å sikre lik tilgang på like vilkår for aktører i grossistleddet?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:57:06]: Vi har jo sendt ut disse forslagene på høring fordi vi mener at det trengs endringer, og at det trengs innskjerpinger. Jeg skal være tydelig på å si at når det gjelder mye av det som ble lagt fram i Rødts forslag som vi behandlet i forrige uke, deler regjeringen mange av de beskrivelsene og intensjonene. Mange av de målsettingene mener jeg også at man kan oppnå gjennom en del av de forslagene vi nå har sendt ut på høring.

Det er viktig for oss nå å få de innspillene på plass, sånn at vi kan gjøre flere gode tiltak. For det er ingen tvil om at skal vi få gjort noe med det vi alle synes er et problem, nemlig at matprisene er for høye, og sikre at forbrukerne får riktig pris i butikken og kan ta opplyste valg, trengs det kontinuerlig fokusering på og arbeid med dette. Det skal iallfall vi bidra til å sørge for, og vi ønsker at alle som har de samme målene, blir med på det.

Seher Aydar (R) [12:58:00]: Takk for svaret fra statsråden. Det siste spørsmålet handler om at sist fredag innkalte statsråden og statsministeren dagligvarekjedene til å svare for seg på statsministerens kontor. Særlig statsministeren har vist seg nysgjerrige på hvorfor en boks leverpostei er blitt så dyr i det siste. Fikk statsråden svar på hvorfor en vare som i stor grad er produsert på råvarer som ikke er blitt dyrere og ikke er rammet av toll, plutselig har gått opp 80 pst. i pris, og hvorfor en vanlig familie må bruke 33 pst. mer av pengene sine på mat i dag enn for tre år siden?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:58:39]: Jeg er veldig glad for at vi nå har en statsminister som bryr seg om dette. Det var vel første gang en statsminister var med på å innkalle disse aktørene til den type møte. Det mener jeg også gir et viktig signal om at dette er det oppmerksomhet om på aller høyeste nivå.

Vi fikk vel noen svar, vi fikk ikke alle svar, og jeg tenker at det er viktige spørsmål som stilles her. Det er spørsmål som vi også lurer på. Det er viktig at aktørene er tydelige i sine svar til forbrukerne om hvorfor prisene og endringene blir som de blir. Det er nettopp det vi har vært ute etter å finne svar på. Men jeg tror ikke man får ett, entydig svar når man har møte med disse aktørene.

Hege Bae Nyholt (R) [13:02:50]: Jeg noterer meg at den ellers så tydelige statsråden svarer langt og med mange ord. La meg gjøre det litt enklere: LOs nye leder, Kine Asper Vistnes, har kommentert avsløringene i E24 og Utdanningsnytt, og hun sier: «Det sier seg selv at disse milliardene bør brukes på viktigere ting enn skyhøye husleier.» Likevel har Arbeiderpartiet latt Høyre og de kommersielle barnehagekonsernene diktere den nye finansieringen av private barnehager.

Betyr det at statsråden er mer enig med Høyre enn LO-lederen i barnehagepolitikken?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:03:26]: Jeg kan svare enkelt: Jeg er enig med LO-lederen. Forslagene til nye bestemmelser i barnehageloven stiller tydeligere krav til bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Det vil si at kostnadene skal være av et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Dette gjelder også husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom. Barnehagene skal ikke belastes med kunstig høy husleie. Jeg vil være helt tydelig på det.

Jeg synes det er veldig bra at Rødt veldig lenge var med i det arbeidet med ny lov. Jeg skulle ønsket at de hadde blitt med helt til slutt – det er ikke for sent for det – for det er veldig viktig at vi får vedtatt denne endringen. Det lovverket vi har i dag, virker åpenbart ikke. E24-sakene bekrefter at det ikke virker i det hele tatt til det beste for barna våre.

Hege Bae Nyholt (R) [13:04:24]: Så lenge klubba ikke har falt, er det vel mulig å snu for begge parter. Statsråden og regjeringen er stolt av at den nye barnehageloven skal si noe om at kostnader skal være rimelige i forhold til anskaffelsens formål. Jeg har jobba 17 år i barnehage og skjønner helt ærlig ikke hva det betyr. Så jeg vil prøve med et eksempel fra Grefsen i Oslo, hvor to ganske like private barnehager ligger over gaten for hverandre. De er også omtalt av E24 og Utdanningsnytt. Den ene eies av en nordmann, og den andre eies av utlendinger.

Er det, med hensyn til ny lovtekst, rimelig at den ene av disse betaler 10 000 kr mer i husleie hver måned bare fordi eieren er utenlandsk? Hvis ikke: Hvilke sanksjoner finnes i det nye regelverket som skal vedtas neste uke?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:05:09]: Nå får vi på plass et regelverk som er bedre enn det som er i dag, og det er det aller viktigste for oss. Vi ser at det som er i dag, åpenbart ikke fungerer.

Når det gjelder den konkrete saken representanten viser til, og hvordan vi skal følge det opp, klarer jeg ikke på stående fot å behandle enkeltsaker, så det er for tidlig for meg å si. Men lovteksten er tydelig på at det skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen. Det er også viktig å si at denne regelen vil være aktuell ved kryssubsidiering eller andre former for uberettiget uttak av midler gjennom overprising. Så det vil være en konkret vurdering i den gitte sak, og vi må være på i dette. Det er mye enklere for oss å være på nå, når barnehagene også har blitt selvstendige rettssubjekter. Da klarer vi å føre et nødvendig tilsyn med dette. Jeg vet at både representanten Nyholts parti og mitt eget parti er opptatt av at reglene skal følges.

Tobias Drevland Lund (R) [13:09:43]: Jeg takker for svaret. Statsråden brukte også en del tid på å snakke om nettopp nitrogenrensing, og det er det jeg vil følge opp. Det er veldig bra at det kommer strengere krav til nitrogenrensing for kommunene langs Oslofjorden. Det er helt nødvendig at vi renser avløpsvannet vårt bedre. Men det er en hake ved det, og det er selvfølgelig de økonomiske kostnadene. Og dette overlates til kommuner – mange av dem med ganske slunkne kommunekasser – og ikke minst til innbyggerne gjennom selvkost. De betaler for vann- og avløpsavgifter, som eksploderer i mange kommuner. Og det skjer midt i en dyrtid hvor mange allerede sliter med økende priser på mat, drivstoff, strøm, for å nevne noe. Så mitt spørsmål er: Kommer regjeringen med noen ytterligere økonomiske bidrag både for å bøte på de investeringene som trengs for å bygge nye avløpsanlegg, og også for å sørge for å holde vann- og avløpsgebyrene nede på et forsvarlig og levelig nivå?

Statsråd Sigrun Aasland [13:10:45]: Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep på avløpsområdet, og mange av renseanleggene i dag overholder ikke dagens rensekrav. Det er kommunene som må løse oppgavene i avløpssektoren. Det er et stort behov for at mange kommuner oppgraderer sine renseanlegg raskt.

I utgangspunktet er finansiering av vann- og avløpsinfrastruktur noe som skal finansieres av abonnentene gjennom selvkost, og det er vi som brukere av avløpstjenestene, som må betale for dette. Men regjeringen ønsker at bedre rensing kommer raskt på plass, derfor bidrar vi også gjennom tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning, som i år er på over 50 mill. kr.

Tobias Drevland Lund (R) [13:11:32]: 50 mill. kr hjelper lite når det er snakk om beløp i milliardklassen, men det er nå en ting. Noe annet jeg har lyst til å spille litt videre på, er nettopp det som blir nevnt om fiskeriforbudssoner, som er veldig bra. Det er et virkemiddel som vi vet fungerer. I min egen hjemkommune, Kragerø, har man hatt totalfredningssone for hummer, og vi ser at bestanden faktisk kommer tilbake av nettopp den grunn. Derfor lurer jeg på om regjeringen da også vurderer å ha flere fiskeriforbudssoner og fredningssoner for hummer, slik at vi får den økologiske bestanden i Oslofjorden vår opp på et levelig nivå igjen..

Statsråd Sigrun Aasland [13:12:12]: Som jeg var inne på i mitt første innlegg, skal vi utforske mange tiltak i mange sektorer, og mange aktører er nødt til å være med. Nå skal vi først og fremst følge opp både det store engasjementet og de viktige forslagene som er sendt på høring for Oslofjorden. Det har vært stort engasjement for tiltakene, og det har kommet inn mange høringssvar. Jeg kan forsikre om at det pågår en grundig prosess for å vurdere disse høringsinnspillene, og de vil selvfølgelig også være relevant å lære av videre.

Sofie Marhaug (R) [13:15:30]: Tusen takk for svaret.

Vi har veldig mange debatter i Stortinget om kriminalitet og kriminalitetsforebygging, der vi ofte fokuserer på strenge straffer og politiet. De tingene må vi også diskutere, men jeg savner en debatt om årsakene og den tidlige forebyggingen, som statsråden her er inne på. Det er helt riktig at skolene og nærskolen er en grunnmur i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Når vi har den bakgrunnen fra Åsane, med Flaktveit – der det var ganske alvorlig kriminalitet for noen tiår siden, og der vi har klart å snu den trenden, men ser litt tendenser til det igjen – er spørsmålet: Hva vil konsekvensene være av å legge ned en ungdomsskole som er viktig for nærmiljøet? Det er et litt stort spørsmål, men har statsråden noen tanker om konsekvensene for kriminalitet og potensiell kriminalitet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:16:34]: Ja, det er et veldig stort spørsmål representanten her stiller. Jeg er en ekstrem tilhenger av en helhetlig tilnærming til barn og unge. Det er sånn jeg mener vi kan få ønskede resultater og få bukt med kriminalitet. Det at elevene og ungene opplever mestring i hverdagen sin, at de opplever trivsel, er utrolig viktig. Det er nøkkelen til å få leve et godt liv. Da blir ofte kriminalitetsforekomsten lavere. Det er tryggere for alle og ikke minst er det lettere for den enkelte. Det ligger mitt hjerte veldig, veldig nært.

Å jobbe helhetlig med dette handler f.eks. om å se på ulike undersøkelser. I Utdanningsnytt for ikke så lenge siden skrev to psykologspesialister at økningen av vold i skolen kan skyldes økt skjermbruk, at ungene ikke trenes i å kontrollere og regulere sine egne følelser, fordi de ikke er trent på å lese andre mennesker. Det tenker jeg er noe vi må ha med oss i et forebyggingsperspektiv, men her må vi tenke stort på dette. Det handler om mer lek i skolen, og det handler om å satse på det viktigste, bl.a. lesing.

Sofie Marhaug (R) [13:17:39]: Tusen takk for svaret.

Siden statsråden også er statsråd for utdanning og jobber med skole, tillater jeg meg å spørre litt mer om skoleperspektivet. Det vi opplever i Bergen, f.eks., er at målet og hensikten med den skolebehovsplanen er å presse kapasiteten på noen få skoler og legge ned skoler – egentlig ganske store skoler i nasjonal sammenheng – for å ha flest mulig elever per lærer. Samtidig har vi mange debatter om at læreren skal se den enkelte eleven, skal ha tid til den enkelte eleven.

Det jeg lurer på da, er: Er det et mål til enhver tid at man alltid skal være presset på den lærernormen, eller er det greit at noen skoler har litt ekstra kapasitet til å se hver enkelt elev, ikke minst med tanke på forebygging av f.eks. kriminalitet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [13:18:40]: Det er viktig at vi jobber på kort og lang sikt. Når det gjelder spørsmål om skolestruktur, ligger det til de lokale folkevalgte. De har fått et mandat fra sine innbyggere og egentlig fra Stortinget om at dette er beslutninger de er ment å fatte. Det betyr noe hvem som styrer den enkelte kommune og by. Der tenker jeg at de rundene som nå går i kommunene, er viktige. Det er viktig at alle instanser som jobber med barn og unge, er med på å synliggjøre behovene. Kanskje det er argumenter som tilsier at en bør tenke annerledes om strukturen, eller beholde den strukturen man har i dag, men alle sider må bli hørt. Høringsprosessene med dem som jobber med barn og unge i dette, er utrolig viktige.

På kort sikt vil jeg spesielt framheve satsingen vi har på å forebygge barne- og ungdomskriminalitet i stort. Vi jobber sammen med Justisdepartementet og andre departement om dette og gjør noe nybrottsarbeid. Det tenker jeg er interessant for representanten å vite om. Det er nettopp satsingen på beredskapsteam og skolemiljø i kommuner med størst utfordringer, på hele 100 mill. kr.

Margret Hagerup (H) [13:23:28]: Det er veldig bra at regjeringen har videreført satsingen på fagskolene, og at en har videreført satsingen på fleksibel og desentralisert utdanning. Det er ingen tvil om at kompetansepolitikk er helt avgjørende i et arbeidsliv i omstilling, og da må en også ivareta dem som faktisk er i jobb. Kompetansereformutvalget er et av flere som har presisert betydningen av bransjeprogrammene, som ministeren var inne på. Fafo har evaluert disse til at de treffer målgruppen særlig godt. De treffer særlig dem med lite formell kompetanse, og bransjen får tilgang på god kompetanseutvikling.

Spørsmålet mitt blir da: Hva er grunnen til at en ikke har økt satsningen på nettopp bransjeprogrammene gjennom fire år i regjering?

Statsråd Sigrun Aasland [13:24:13]: Jeg er også glad i bransjeprogrammene. De er et av flere viktige verktøy, og derfor har vi styrket bransjeprogrammene med 15 mill. kr for å videreføre programmet for industri- og byggenæringen. I tillegg oppretter vi altså to nye bransjeprogrammer – et for solkraftbransjen og et for helse- og omsorgssektoren.

I tillegg har vi styrket finansieringen av fagskolene og opprettet 2 000 nye studieplasser. Vi har, i samarbeid med SV og Senterpartiet, satt i gang arbeidet med en pilot for finansiering av etter- og videreutdanning for flere i arbeidslivet, og vi jobber med flere tiltak for arbeidsbasert utdanning for å få f.eks. ufaglærte lærere og barnehagelærere gjennom utdanningsløpet og ut i trygge jobber.

Margret Hagerup (H) [13:25:00]: Dette spørsmålet gjaldt jo spesifikt bransjeprogrammer. Det er bra at ministeren er glad i bransjeprogrammer, men det har alle foregående ministre også vært. Borten Moe sa i 2022 at en ikke hadde kuttet i bransjeprogrammene, men at de var videreført i et noe mindre omfang. Borch sa i 2023 at en var helt enig i at bransjeprogrammene bør utvikles. Hoel sa i 2024 at bransjeprogrammene har en svært viktig funksjon i kompetansepolitikken, men at nivået på dem kom til å komme i satsingen i de årlige budsjettene. Det har ministrene sagt nå gjennom de siste tre, snart fire, årene.

Faktum er at andelen bransjeprogrammer har gått dramatisk ned etter at regjeringen Solberg satt i regjering, og bedriftene får ikke den omstillingen de trenger i dag. Dette er en ordning partene i arbeidslivet etterspør. Bransjene sier den fungerer. Vi har hatt høring etter høring i utdanningskomiteen, der de ber oss om å satse på dette og bevilge mer penger for flere programmer. Hvorfor har ikke regjeringen satset mye mer på dette enn det den har gjort, og bare videreført regjeringen Solbergs satsing?

Statsråd Sigrun Aasland [13:26:02]: Jeg vet ikke hvor interessant det er med en konkurranse om hvem som elsker bransjeprogrammene mest. Som sagt har denne regjeringen også satset på bransjeprogrammene. Vi har en veldig god dialog med arbeidslivets parter om bransjeprogrammene. Vi har styrket bransjeprogrammene med 15 mill. kr for å videreføre bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen. I tillegg oppretter vi to nye bransjeprogrammer – et for solkraftbransjen og et for helse- og omsorgssektoren.

Jeg forstår fortsatt ikke helt representantens virkelighetsbeskrivelse, men jeg kan bekrefte at bransjeprogrammer er viktige, og at de satses på.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:30:02]: Takk for svaret. Det er ingen tvil om at det har skjedd mye positivt, og det er ingen tvil om at det nye bygget og samlokaliseringen er utrolig positivt for samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Det er helt tilbake i 2013 at Norske Reindriftssamers Landsforbund tok initiativ overfor Samisk videregående skole og reindriftsskole om etablering av en fagskole. Behovet for kompetanse i reindriftsnæringen har ikke blitt mindre siden den gang. Det er mangel på kompetanse. Det er mange som driver reindrift på en god måte, men samlet sett, på landsbasis, er det et begrenset antall personer med reindriftsfaglig kompetanse. Det er behov for å bruke de ressursene mer effektivt, sånn at vi kan videreføre kompetansen. Vil statsråden bidra til å sette denne saken på dagsordenen?

Statsråd Sigrun Aasland [13:31:02]: Jeg er opptatt av at det viktige arbeidet som gjøres på Samisk videregående skole og reindriftsskole, kommer godt i gang, og at elevene som går der, og elevene som mottar fjernundervisning, får et godt tilbud. Når det er på plass, er det ikke noe i veien for også å videreutvikle en fagskoleutdanning. Da må den søkes om på ordinær måte, ettersom det tilbudet som ble søkt og innvilget en forsøksordning for, ikke ble startet.

Vi må også ha respekt for at det er kapasitetsbegrensninger alle steder, og man må komme godt i gang med den ene oppgaven før man tar fatt på den neste. Det tror jeg en fornuftig vurdering, også av Samisk videregående skole.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:31:47]: Fagskoler landet over tilbyr skreddersydde utdanninger i tråd med næringslivets behov og arbeidslivets behov. Det er et begrenset antall elever som går på Samisk videregående skole og reindriftsskole. De elevene som går der, ønsker å drive aktiv reindrift på en bærekraftig måte i årene som kommer, og de ønsker å føre kulturen og tradisjonen videre.

Som statsråden var inne på, er det lange køer hos NOKUT, men det er sånn at vi som storsamfunn må sørge for at de som går på samisk skole og reindriftsskole ikke begrenses i sin mulighet til å ta utdanning på et høyere nivå. Jeg hørte statsråden si at hun mener de skal konsentrere seg om nåværende oppgaver først, men siden det er en statlig skole, kan vel statsråden ta initiativ til å se på det initiativet som den gang var, sånn at det kommer i gang på nytt.

Statsråd Sigrun Aasland [13:32:56]: Jeg helt enig i det viktige kompetansebehovet. Derfor er jeg også så opptatt av at elevene på Samisk videregående skole og reindriftsskole får et best mulig tilbud, både de som er i Kautokeino, og de som mottar fjernundervisning. Det er nok ikke NOKUT som er begrensningen her.

Vi må sørge for at vi har gode tilbud og god oppfølging av elevene som er på Samisk videregående skole og reindriftsskole, før vi går videre med å videreutvikle spennende ideer, som jeg vet også finnes på Samisk videregående skole og reindriftsskole, og som det var åpning for å utvikle forsøk på. Det kommer vi gjerne tilbake til når tiden for det er moden.