Presidenten [13:18:43 ]: Etter ynske
frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på
inntil 3 minutt.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:19:04 ] : På vegner av saksordføraren
vil eg begynne med å takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid
i behandlinga av denne saka, som altså dreier seg om endringar i
universitets- og høgskulelova, fagskulelova og studentsamskipnadslova.
I denne saka er det omtale av det rettslege
grunnlaget for bruk av studentarbeid i såkalla plagiatkontroll,
det vil seie kontroll av tekstlikskap for å avdekkje mistanke om
fusk. Komiteen er einig om at det er viktig med klare og tydelege
rettslege grunnlag for vurdering av studentarbeid for å sikre likebehandling
av studentar i vurderingssituasjonen.
Komiteen merkar seg vidare at det i lovproposisjonen også
er forslag til nokre mindre justeringar i reglane om studentombod
i fagskulelova for å leggje til rette for etablering av eit nasjonalt
studentombod. Det er gledeleg når ein i lengre tid har jobba for
etablering av eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentar.
Eit nasjonalt studentombod for fagskulestudentar er viktig for å
sikre dei likeverdige rettar.
Eg går over til å gjere kort greie for Venstre
sitt syn i saka. Venstre har over lengre tid vore pådrivar for at
også fagskulestudentane skal få eit studentombod, og er glad for
at det no er landa på ein god måte.
Juks og plagiat er eit tema som har vore gjenstand
for debatt i denne salen og i samfunnet elles. For Venstre er det
viktig å understreke kor viktig det er med ein einskapleg og rettferdig
praksis på tvers av institusjonane, og at det er god informasjon
til studentane om reglar for plagiat og juks. Det er ein føresetnad
for at regelverket skal opplevast som rettferdig.
Eit tidlegare stortingsfleirtal har bede regjeringa
vurdere eit forslag om korleis studentar som sjølve ønskjer det,
kan få utsett iverksetjing av vedtak om utestenging fram til ei
eventuell klage på vedtaket er avgjord. Det opplever vi frå Venstre si
side at regjeringa ikkje har følgt godt nok opp i proposisjonen.
Juks og plagiat skal få konsekvensar, og det gjer det. Det er alvorleg
for dei som blir tekne. Men desto viktigare er det at ein kan sikre
at studentane kan klage på vedtaket før straffa blir iverksett.
Slik kan ein unngå at studentar blir utestengde på feil eller for
tynt grunnlag.
Difor støttar Venstre forslaget om at institusjonen,
dersom ein student ber om det, skal utsetje iverksetjinga av eit vedtak
om utestenging til klagefristen er ute eller klaga er endeleg avgjord,
og vi beklagar at ikkje fleirtalet i komiteen støttar dette forslaget.
Det meiner vi gjer at vi mister ein viktig sikkerheitsventil som
vi har i mange andre tilfelle.
Det er mange fallgruver med tanke på å få fleire
studentar til å fullføre utdanninga si, vi treng ikkje fleire. Juks
skal ha konsekvensar, men iverksetjing av straff før ein har fått
moglegheit til å prøve saka si gjennom eit klageorgan, er ikkje
vegen å gå. Med det tek eg opp forslaget som Venstre er med på.
Presidenten [13:22:07 ]: Representanten
Alfred Jens Bjørlo har teke opp det forslaget han refererte til.
Lise Selnes (A) [13:22:16 ] : I denne lovproposisjonen er det
flere endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven
og studentsamskipnadsloven, og det er flere forslag som samlet sett
vil bidra til en mer fleksibel og moderne regulering av både universiteter,
høyskoler og fagskoler.
Jeg vil spesielt løfte fram endringen i fagskoleloven
som legger til rette for nasjonalt studentombud. Dette har vært
et etterlengtet vedtak fra fagskolestudentene, og det vil sikre
at de får et bedre tilbud om råd og hjelp i studentsaker. Det å
få på plass et fagskoleombud er omtalt i Arbeiderpartiets partiprogram,
det er omtalt i Hurdalsplattformen, og her blir det levert på det.
Jeg vil spesielt takke ONF for godt samarbeid i denne saken.
Det ligger inne forslag om at det skal utarbeides
ulike standarder for plagiat og selvplagiat osv. Dette er ikke et
forslag Arbeiderpartiet støtter, selv om vi vil understreke at det er
veldig viktig at studenter håndteres mest mulig likt når slike saker
dukker opp. Det er viktig å understreke at ulike fagretninger og
ulike institusjoner har ulike typer eksamener, og dette er i stadig
utvikling, og et sett av standarder bestemt politisk vil kunne begrense
mulighetene for dette.
Det er som er viktig, er at institusjonene
– gjennom arbeidet i UHR, og i samarbeid – får fram en mest mulig
lik praksis i møte med ulike typer eksamensformer, i en verden der
bl.a. kunstig intelligens både gir store muligheter og samtidig
utfordrer måten eksamen gjennomføres på. Det skal være trygt for
institusjonene, og det skal være tydelig for studentene hvordan
eksamen gjennomføres og bedømmes.
Til slutt vil jeg løfte fram at regjeringen
ikke går videre med forslaget om å åpne opp for egenbetaling for
gjentak av tidligere beståtte eksamener. Det er bra å støtte opp
om prinsippet for gratis høyere utdanning.
Kjersti Bjørnstad (Sp) [13:24:46 ] : Senterpartiet støtter de
fleste forslagene i denne proposisjonen. Dette er endringer som
styrker regelverket og gir mer forutsigbarhet, både for universiteter,
for høyskoler og for fagskoler.
I likhet med andre representanter som har vært
på talerstolen i dag, er vi også særlig fornøyd med at det nasjonale studentombudet
for fagskolestudenter nå endelig blir realisert, og at det legges
til Tromsø. Det har vi jobbet for lenge. Nå får også fagskolestudentene
en uavhengig instans å støtte seg på, og vi får sikret like rettigheter
uavhengig av institusjonstype. Det er gledelig.
Senterpartiet mener det er klokt å flytte hovedelementene for
institusjonskategoriene fra forskrift til lov. Det gir større forutsigbarhet,
tydeligere forventninger og politisk forankring. Vi må stille krav
til kvalitet og være tydelige på hva som kreves for å være universitet
eller høyskole.
Vi støtter også at ansettelser i ekstraerverv
i særskilte tilfeller kan gjøres uten utlysning, men understreker
at dette må være unntak, og at hovedregelen fortsatt skal være utlysning. Her
er det viktig å balansere effektivitet med medvirkning.
Når det gjelder plagiatkontroll, støtter vi
at det etableres klare rettslige rammer for bruk av studentarbeider.
Samtidig er også vi opptatt av rettssikkerhet for studentene og
tydelige, rettferdige reaksjoner. Å skille mellom plagiat og selvplagiat, og
å sikre gode klagemuligheter, er helt grunnleggende.
Men vi er nødt til å prate litt om egenbetaling:
Regjeringen velger å skrote forslaget om å ta betalt for gjentak
av beståtte eksamener, men lar kuttet i bevilgningene til utdanningsinstitusjonene
stå. Det gir verken faglig eller økonomisk mening. For Senterpartiet
er det viktig at studenter fullfører sine studieløp på normert tid,
og at vi tar inn over oss merkostnadene det har for samfunnet, institusjonene
og studentene selv at studieløpet forlenges stadig vekk grunnet
gjentatte eksamensforsøk.
Det er grunn til å lure på om statsråden har
tatt inn over seg at nær 30 pst. av dem som melder seg opp til eksamen, ikke
møter opp. Hvorfor er det rimelig at videregående elever skal punge
ut for å ta opp igjen fag, mens studenter ikke skal betale for nye
forsøk? Senterpartiet mener at institusjonene selv bør få vurdere
om de vil kreve egenbetaling, særlig når de samtidig får mindre
midler å rutte med.
Med det tar jeg opp forslaget som Senterpartiet
står bak.
Presidenten [13:27:38 ]: Då har representanten
Kjersti Bjørnstad teke opp det forslaget ho refererte til.
Himanshu Gulati (FrP) [13:27:51 ] : Jeg vil begynne med å si
at proposisjonen inneholder flere forslag som samlet sett vil bidra
til en mer fleksibel, tydelig og moderne regulering av sektoren.
Det er bra. Jeg vil spesielt trekke fram det positive ved at man
med dette også legger til rette for et nasjonalt studentombud. Det
er også veldig bra.
Når det gjelder spørsmålet om fusk, er jo dette
noe som har vært høyt på dagsordenen de siste årene. Vi har dessverre hatt
flere sterke historier i mediene, hvor studenter har blitt utestengt
fra universiteter og høyskoler fordi de er blitt anklaget for fusk
som etterpå har vist seg å ikke være fusk. I noen tilfeller handler
det om at folk er blitt utestengt fordi man tror de har kopiert
noen, og så har det vist seg etterpå at noen andre har kopiert dem,
og derfor har dette gitt utslag i kontrollen.
Dette får dramatiske konsekvenser. Mange får
sine liv satt på pause, de får sine framtidsplaner ødelagt og opplever dette
som svært vanskelig, til tross for at de ikke har gjort noe galt.
Derfor fremmet Fremskrittspartiet forslag, både før og for så vidt
etter at vi hadde noen uheldige saker med statsråder som ble tatt
for plagiat i sine masteroppgaver. Vi fremmet forslag om at ingen
studenter bør stenges ute før klagen er blitt behandlet, slik at
man sørger for at det kun er de som har gjort noe galt, som får
en konsekvens, og ikke de som ikke har gjort noe galt.
I februar i fjor fikk vi flertallet i denne
salen med oss. Det var vi veldig glad for. Vi fikk faktisk en enstemmig
sal med på å be regjeringen vurdere å innføre dette. Dette ble utkvittert
fra regjeringen kun to–tre måneder senere i revidert nasjonalbudsjett,
og man valgte å ikke gå inn for det. Det mener vi var leit og ikke
var å ta studentenes rettssikkerhet på alvor, spesielt i lys av
de sakene vi har hatt.
Fremskrittspartiet, sammen med flere andre
partier, fremmer derfor forslag nå om en lovendring i forbindelse
med fuskesaker som gjør at studenter ikke stenges ute før klagen eventuelt
er behandlet. Jeg vil ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet
er med på.
Presidenten [13:30:14 ]: Representanten
har teke opp det forslaget han refererte til.
Grete Wold (SV) [13:30:28 ] : Dette er en sak som på noen områder
kan framstå litt teknisk og kanskje ikke like lett å trekke fram
de store og politiske linjene på. Men det er jo som kjent i detaljene
vi finner gullet, for å bruke et litt mer parlamentarisk språk.
Jeg skal trekke fram to områder som er spesielt
viktige for SV. Det betyr noe hvem som er med på å ta beslutninger. Det
betyr noe hvem som har informasjon og påvirkningsmuligheter når
det skal ansettes folk, både i små og i store stillinger. Vi er
derfor, som NSO og Skolelederforbundet, skeptiske til at man vil
effektivisere og med det også fjerne kravet om et innstillingsutvalg
hvor flere får delta. Vi mener det viktigste er å ta gode, grundige
beslutninger når folk skal ansettes, heller enn å gjøre det raskt
og effektivt.
Det andre er en av tidens store utfordringer,
nemlig plagiat og fusk. Dagens teknologi utfordrer oss der. Og selv
om det er viktig med skjønn, må også studentene ha en helhetlig og
rettferdig praksis å forholde seg til. Vi mener derfor at man må
få fram så objektive regler for fusk som mulig og så like standarder
vi kan, når det gjelder plagiat og selvplagiat. Blir man beskyldt
for å ha gjort noe galt og utestengelse fra studier er konsekvensen,
får det dramatiske konsekvenser for den enkelte. Vi må derfor være
helt sikre når det gjøres, og derfor er det rettssikkerhetsmessig
riktig å avvente til en klage er behandlet.
Flere har kommentert hvor bra det er at man
nå ikke går videre med forslaget om å ta betalt for å ta opp eksamener,
og jeg slutter meg til det.
Jeg avslutter med at en god ting ikke kan sies
for ofte, og det er at det er viktig, riktig og meget gledelig at
et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene endelig er på plass. Studentenes
rettssikkerhet skal ikke bare være fine ord, men skal medføre handling
og endring der det er nødvendig.
Hege Bae Nyholt (R) [13:32:34 ] (komiteens leder): For to
år siden var komiteen på komitéreise til New Zealand. Vi skulle
fly mellom to byer, og det ristet såpass mye på den flyturen at
jeg snakket intenst med sidekvinnen. Vi fortalte hverandre hvem
vi var, hva vi hadde studert, og så spurte hun hvordan det var med
det norske utdanningssystemet. Da sa jeg: Det er bra, det, det er
fortsatt gratis. Da så hun på meg og sa: Det var vårt også en gang
– ikke gjør samme tabbe som oss ved ikke å ta vare på det gratis
og gode utdanningssystemet dere har. Noe av det beste ved det norske
samfunnet er nemlig at alle skal kunne ta utdanning, at alle skal
kunne ta høyere utdanning eller fagskoleutdanning, og at vi har
ordninger for det.
Det er sånn at innimellom går man og tar en
eksamen som man kanskje får akkurat på – og akkurat er ofte ikke
godt nok til å gå videre. Det kan være mange årsaker til at man
får akkurat. Kanskje hadde man ikke lest akkurat den boken, eller kanskje
hadde man hatt akkurat litt for mange regninger det semesteret og
måtte jobbe litt for mange skift på Meny eller på Burger King eller
i barnehagen, sånn at man ikke hadde hatt mulighet til å følge de
forelesningene. Derfor er det bra at det skal være mulig å ta eksamen
på nytt igjen uten å måtte betale for det, for hvis man må betale
for det, må man kanskje ta et enda et skift og lese enda litt mindre.
Så det biter seg selv i halen.
Høyere utdanning har også vært en klassereise
for særs mange av våre norske medborgere. Faren min er en av dem. Farfaren
min sluttet å gå på skolen da han var 12 år. Han måtte ut og jobbe
i skogen. Hans drøm for samtlige barn og barnebarn var at vi skulle
bli ingeniør – og vi skulle bli ingeniør ved NTH. Det var det ingen
av oss som ble. Det var nok egentlig hans drøm, for å være helt
ærlig, men vi hadde muligheten til å gå videre.
I dag er det en gledens dag fordi fagskolene
får sitt nasjonale studentombud. Dette har de bedt om i årevis.
De burde ikke behøvd å be om det, men de har ønsket å ha det samme vernet
som andre studenter. Vi har samarbeidet tett og godt med fagskolestudentene.
Jeg vil bare si gratulerer til alle landets fagskolestudenter. Vi
trenger dere – fortsett den viktige og gode jobben dere gjør!
Statsråd Sigrun Aasland [13:35:28 ] : I lovproposisjonen er
det flere endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven
og studentsamskipnadsloven. En av dem er at vi foreslår at styrene
ved universiteter og høyskoler skal kunne delegere til et ansettelsesorgan
å gjøre ansettelser uten utlysning i ekstraerverv, dvs. såkalte
bistillinger eller professor II-stillinger. Utlysning er viktig
for å sikre at de best kvalifiserte søkerne blir tilbudt stillinger.
Terskelen for å ansette også i ekstraerverv uten utlysning skal
derfor være høy, og det skal fortsatt bare være adgang til det dersom
særlige grunner taler for det. Jeg mener forslaget balanserer ulike hensyn
godt ved at det opprettholder kravet om utlysning og høy terskel
samtidig som dette vil lette den administrative byrden for styrene
ved institusjonene. Det vi foreslår, er samme type regler som gjelder
ellers i staten. Det betyr en forenkling av ansettelsesprosesser
som harmoniserer regelverket med det som ellers gjelder i staten.
I proposisjonen er det også forslag om å lovfeste
hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig
høyskole og høyskole. Ved å lovfeste disse vil loven både gi et
tydeligere uttrykk for forskjellen mellom de ulike institusjonskategoriene
og invitere Stortinget til å ta stilling til de mest sentrale kravene
og endringer i disse.
Vi går ikke videre med forslaget i høringen
om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler skal kunne
ta betalt fra studentene for å ta opp igjen beståtte eksamener.
Jeg er også opptatt av at studentene skal ha en god studieprogresjon.
Det er uheldig dersom gjentak av eksamener går ut over det. Det er
likevel lite som tilsier at studenter sitter på hendene et helt år
for å ta opp igjen en eksamen. Det har de antakelig heller ikke
råd til. Samtidig viser høringen at gebyrer ikke nødvendigvis er
riktig virkemiddel for å sikre god progresjon, på den måten at flere
instanser har pekt på at en egenbetalingsordning faktisk kan bidra
til at studentene i større grad utsetter eksamen i stedet for å
levere en eksamen de risikerer å ville ønske å forbedre senere.
Jeg er dessuten bekymret for at et krav om
egenbetaling for gjentak av beståtte eksamener vil treffe skjevt,
ved at det vil ramme de minst ressurssterke studentene hardest og
dermed forsterke sosiale forskjeller.
Det har vært en debatt i media om hvorvidt
universiteter og høyskoler kan bruke innleverte studentarbeider
til plagiatkontroll, eller om slik bruk bryter med opphavsretten.
Vi mener universitets- og høyskoleloven gir tilstrekkelig hjemmel for
slik plagiatkontroll, og for øvrig at utsettelse av vedtak om utestenging
ved fuskesaker skaper uheldige insentiver, reduserer sanksjonsmuligheter
og dessuten bryter med praksis for snarlig iverksettelse av tiltak.
Presidenten [13:38:34 ]: Det vert replikkordskifte.
Himanshu Gulati (FrP) [13:38:44 ] : Det siste jeg tror statsråden
sa, var at mulighet for utsettelse av iverksettelse av vedtak kunne
ha uheldige konsekvenser, ikke minst for hvor raskt en utestengelse
kunne iverksettes. Jeg vil derfor stille statsråden spørsmålet:
Er det ikke viktigere at kun de som faktisk er skyldige i fusk,
utestenges for fusk, enn at et vedtak iverksettes raskt, hvis man
da risikerer at noen som er uskyldige, også utestenges for fusk?
Statsråd Sigrun Aasland [13:39:19 ] : De aller fleste studenter
fusker ikke. I fuskesakene blir det opprinnelige vedtaket stående
i 80 pst. av sakene. Dersom iverksettelse skal utsettes, er det
risiko for at studenter som er sent i studieløpet, vil være tjent
med å klage på vedtak og be om utsatt iverksettelse, og dermed ikke
bli en del av de tiltenkte sanksjonene. Det mener jeg potensielt
bidrar til å undergrave rettferdigheten og troverdigheten med tanke
på eksamenspapirene og insentivene for studentene, og dermed ikke
vil styrke saken til det store flertallet av studenter som ikke
er en del av de få fuskesakene vi faktisk har.
Himanshu Gulati (FrP) [13:40:14 ] : Fusk er alvorlig, og vi
er helt enige om at for dem som fusker, må det få en konsekvens,
ofte også da utestengelse. Men i en rettsstat, selv om man dømmes
for noe alvorlig, som tyveri, vold, osv., blir ikke straff iverksatt
før man har fått mulighet til å klage og ens skyld eller uskyld
er bevist. VG har skrevet om 26 år gamle Katie som feilaktig ble
utestengt fra all utdanning. Hun fikk livet sitt satt på hold, og
hun opplevde store personlige utfordringer med å bli utestengt for
noe hun ikke hadde gjort.
Er det ikke viktigere å sørge for at uskyldige
personer ikke blir utestengt fra utdanning for noe de ikke har gjort,
ved å gi dem en klagemulighet før utestengelse iverksettes?
Statsråd Sigrun Aasland [13:41:06 ] : Det er mange rettssikkerhetsmekanismer
som ivaretar studentene i disse sakene. Det gjelder et skjerpet
beviskrav i fuskesaker, og sakene behandles av nemnder med studentrepresentanter.
Studentene har rett på gratis advokatbistand, og det er en alminnelig
regel i forvaltningsloven om at enkeltvedtak skal iverksettes straks.
Det er mer forutsigbart og mer rettferdig.
Himanshu Gulati (FrP) [13:41:32 ] : Da har jeg bare et siste
spørsmål: Kan statsråden da garantere at vi ikke ser flere saker
der noen som er uskyldig, blir utestengt for fusk over lengre tid
fra en høyskole eller et universitet?
Statsråd Sigrun Aasland [13:41:46 ] : Jeg utsteder ikke garantier,
men jeg gjentar at det er strenge og skikkelige prosesser i disse
sakene. Rettssikkerheten til studentene skal ivaretas. Det er strenge
krav for å iverksette sanksjoner, og det er viktig at sanksjonene
faktisk iverksettes, av hensyn til alle som ikke fusker.
Presidenten [13:42:10 ]: Fleire har
ikke bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak
nr. 7.
Votering, se voteringskapittel