Stortinget - Møte onsdag den 4. juni 2025 *

Dato: 04.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 397 L (2024–2025), jf. Prop. 125 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 18 [18:46:04]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) (Innst. 397 L (2024–2025), jf. Prop. 125 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Det er langt på dag, og vi har debattert mange saker, men dette er ei veldig gledeleg sak for barn i Noreg og helsa deira.

Stortingsfleirtalet følgjer opp vedtaket frå behandlinga av folkehelsemeldinga om å innføra eit forbod mot marknadsføring av usunn mat og drikke retta mot barn under 18 år. Regjeringa har fått vedtatt ei forskrift som skal erstatta sjølvreguleringsordninga, som dessverre ikkje har fått den verknaden som ein hadde forventa.

Det vert i denne saka føreslått å ta inn ei ny bestemming i matlova, ein heimel for gebyr for brot på forskrifta. Forskrifta som gjeld forbod mot marknadsføring av visse næringsmiddel som er retta særskilt mot barn, er som sagt allereie stadfesta. Departementet føreslår å innføra gebyr som skal brukast der dei etablerte reaksjonsmidla i matlova ikkje er rekna som tilstrekkelege, og difor ikkje kan ha nødvendig preventiv effekt, som er nødvendig for å sikra at lovverket vert etterlevd. Det vert òg føreslått forskriftsheimlar for utmåling og betaling av gebyret.

Tilrådinga frå komiteen om å støtta denne endringa i matlova vert fremja av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, tilrådinga om ei evaluering etter to år vert fremja av ein samla komité, og tilrådinga om utsett iverksetjing til 1. januar 2027 vert fremja av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt og Pasientfokus.

Barn er ei sårbar forbrukargruppe. Barn fortel sjølv at dei mottar masse reklame, meir enn det dei sjølv ønskjer. Barn har allereie eit særskilt vern i marknadsføringslova, og det er ut frå at vi veit at reklame verkar sterkt på barn. Barn er naturleg godtruande, som det faktisk står i lova, noko som er heilt sant, og manglar erfaring. Difor er eg glad for prinsippet om at vi faktisk bryr oss om at barn skal ha eit særskilt vern mot marknadsføring – og særskilt mot marknadsføring som er særleg retta mot barn.

I denne saka handlar det om marknadsføring av usunn mat og drikke. Forskrifta regulerer det. No er det gebyr for brot på forskrifta Stortinget er invitert til å gi tilslutning til, og det gir vi tilslutning til i dag. Når vi får ei utsett iverksetjing, får òg næringslivet rom til å tilpassa seg regelverket, og rettleiaren vil vera utarbeidd og tatt i bruk. Det meiner eg er ei god ordning.

Truls Vasvik (A) []: Jeg er oppriktig glad for at Stortingets vedtak om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år er fulgt opp og allerede fastsatt i forskrift. Dette er viktig ved et fagområde, eller et felt innenfor vårt felt, vi ofte prater om i denne salen, uten at vi nødvendigvis har så gode svar, nemlig hvordan vi skal sikre bedre folkehelse. Her har vi et av de svarene vi så ofte etterlyser.

Det har ikke manglet på engasjement i denne saken, verken når det gjelder selve forskriften som nå er innført, eller den saken vi behandler i dag, nemlig hjemmel for overtredelsesgebyr hvis man bryter forskriften. Påstander har nærmest haglet, noen mer rettmessige enn andre.

Arbeiderpartiet er tilfreds med at departementet har tatt dette på alvor og justert forskriften på en måte som sikrer klarhet. Det er klart at skal dette ha den ønskede effekten, må aktørene vite hva de skal forholde seg til. Derfor er jeg også glad for at vi ber om en evaluering etter to år fra ikrafttredelse, for å sikre at vi treffer merket.

Selve innføringen av forskriften er fyldig debattert tidligere i denne salen, med et ønsket resultat fra vår side. Det vi debatterer i dag, er konsekvensen av å bryte forskriften. Skal jeg være helt ærlig, er det en veldig interessant debatt. For meg er det åpenbart at det må få en konsekvens hvis man ikke følger lover og forskrifter. Hvis det ikke er det, kan de useriøse aktørene ture fram akkurat som de vil, mens de som følger lover og regler, i utgangspunktet kan få en konkurranseulempe. Det er ikke sånn vi i Arbeiderpartiet vil ha det.

Forskriften om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år har vært etterspurt av mange, både organisasjoner og enkeltmennesker, i stor grad foreldre. Det er rett og slett veldig få i Norge som ser på det som en menneskerett for barna våre at de skal utsettes for reklame som er usunn.

Det er bra at vi får på plass dette nå. I det lange løp kan det være et avgjørende virkemiddel for bedret folkehelse.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Da Stortinget i 2023 behandlet folkehelsemeldingen, mente Høyre det var riktig å se på flere tiltak for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke, men vi mente at andre tiltak måtte vurderes før eventuelle forbud. Regjeringen ville ikke det og gikk rett på forbudslinjen. I fjor høst ble det vedtatt en ganske bred hjemmel i matloven til å forby markedsføring, uten at det er godt nok utredet, og uten at jeg tror regjeringen egentlig kjenner godt nok konsekvensene og avgrensningene dette vil føre med seg.

Høyre har flere ganger problematisert at det vil være juridisk og praktisk vanskelig å gjennomføre og håndheve et sånt forbud. De som kommer til å tjene på dette, er internasjonale aktører som kan markedsføre på internasjonale plattformer vi ikke har kontroll på, i tillegg til at en i nok en sak fjerner foreldreansvaret. Dette vil også ramme norske lokale bedrifter, og det vil gå utover idrettslag og foreninger, som vil miste viktige inntekter, sånn at det blir økt deltakeravgift for barn og unge i idretten. Det er ikke bare en påstand jeg kommer med, en ser veldig tydelig fra mange av høringssvarene som kommer, at idretten er bekymret for det.

Høyre kommer ikke til å støtte denne saken. Det er kanskje ikke så overraskende, for som forrige taler var inne på, har vi diskutert denne saken flere ganger. Det virker som regjeringen har hatt et større behov for å vise handling framfor å gjøre ting på en skikkelig måte, og se på andre tiltak før en har gått rett på forbud.

Høyre vil bidra til bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge, men da burde vi ha bedre praktisering av den aldersgrensen som allerede er der i dag, og vi burde ha bygget videre på eksisterende tiltak, f.eks. å se på om vi kunne ha gitt Matbransjens Faglige Utvalg flere virkemidler å kunne benytte seg av.

Det er veldig mye usikkerhet knyttet til dette. For eksempel vil en del produkt som ligger under nøkkelhullordningen, produkt som er definert som sukkerfrie alternativ, også være forbudt å reklamere for. Det er litt spesielt at en her har tenkt å praktisere en absolutt grense på 18 år. Det betyr at vi kan komme i den situasjonen at vi har en kriminell lavalder i Norge på 15 år, der en må i fengsel hvis en gjør et lovbrudd, en kan øvelseskjøre, en kan ta viktige utdanningsvalg, men en kan altså ikke få lov til å se på reklame for sukkerfri sjokolademelk. Jeg beklager å si det, men det er overformynderi, og det viser igjen at en her har valgt den enkleste løsningen, istedenfor å se på hvordan en kan sørge for mer sunnhet og bedre andre virkemidler for å hindre usunn mat og drikke.

Høyre støtter ikke denne saken, på samme måte som vi ikke støttet det som var til behandling i høst.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi er alle enige om og ønsker at barn skal ha gode vaner og god helse, men spørsmålet er jo: Skal vi virkelig møte det med et reklameforbud så uklart at selv jurister river seg i håret? Fremskrittspartiet er imot denne forskriften. Vi mener den griper for vidt inn, at den er dårlig utredet, og at den åpner for vilkårlig skjønn i tolkning og håndheving. Vi snakker altså om en forskrift som i verste fall kan bety at markedsføring av produkter som leverpostei og makrell i tomat kan være ulovlig fordi de inneholder litt tilsatt sukker. Dette har regjeringen forsøkt å avkrefte, men det står altså ikke tydelig i forskriften. Det burde vi kunne forvente. En representant var opptatt av ost her i stad. Det kan vel hende at noen oster heller ikke vil være godkjent å kunne fortelle om til unge under 18 år. Jeg tror kanskje en 17-åring eller en 16-åring vil være ganske provosert av at de ikke kan få lov å høre om gode oster eller annet godt pålegg.

Når vi i tillegg får en ny hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr, altså bøter, uten at det er gitt klare og forutsigbare rammer for hva som faktisk er lov og ikke lov, er vi over i det i hvert fall enkelte vil mene fort kan utfordre både Grunnloven og menneskerettighetene. Vi vet at markedsføring har kraft spesielt overfor barn, men det er stor forskjell på å beskytte barn og innføre et uklart forbud som gjør det nærmest umulig for norske bedrifter å vite hva de har lov til og ikke. Det er matbransjens faglige utvalg, bransjens egen selvreguleringsordning, som i mange år har hatt ansvaret for å regulere dette. Det er ikke dokumentert at den ordningen har sviktet grovt. Likevel går regjeringen nå mye lenger og innfører et forbud som totalt kan få store konsekvenser for norske bedrifter. Nå kommer også sanksjonsmulighetene, og det er helt nye gebyrer – uten klare rammer, uten et tak og med vidt skjønn.

Det er ikke sånn vi bør regulere næringslivet i Norge. Vi trenger forutsigbarhet, klare rammer og et forholdsmessig lovverk, ikke flere uklare forskrifter med kraftige reaksjonsmidler og store rettssikkerhetsutfordringer. Derfor står i hvert fall Fremskrittspartiet klart og tydelig fast på vår motstand mot selve forskriften og mot forslaget om nye gebyrhjemler som ligger her. Som sagt: Jeg tror dette provoserer ganske mange unge – 16–17-åringer som er flinke til å ta ansvar for egne valg og handlinger – men som denne regjeringen dessverre ikke har tiltro til.

Marian Hussein (SV) []: Jeg må nok si at jeg skvatt litt der jeg satt, av at foregående taler nevnte menneskerettigheter i sitt innlegg, for til vanlig er det noen gruppers menneskerettigheter Fremskrittspartiet ikke er opptatt av. Menneskerettighetene til folk med rusavhengighet er det ikke så farlig med, de skal jo straffes hardere og gjerne med bøter også, hvis jeg har lest riktig det Fremskrittspartiet har sagt den siste tiden. Da er spørsmålet: Hvor er det hjertet ligger? Er det hos disse rike bedriftseierne som nå ikke får lov til å drive med utstrakt reklame mot barn og unge?

Da vi behandlet folkehelsemeldingen i sin tid, husker jeg det var en historie som satte en trøkk i meg, og som gjorde at det var et av disse forslagene vi ville jobbe for. Det var om et barn som måtte pumpes etter å ha drukket energidrikken Prime, som i den perioden gikk viralt i sosiale medier. Det er sosiale medier og ikke nødvendigvis alltid vanlige reklameskilt langs skoleveien som er den største utfordringen, og vi er fortsatt nødt til å gjøre mer for å kunne kontrollere disse aktørene. Vi i SV har foreslått flere grep Stortinget kan ta for å få kontroll over dette, enten det er TikTok eller Meta.

Vi skal fortsette å jobbe for bedre folkehelse i Norge, og vi skal fortsette å beskytte barn og unge. Vi ser en utfordring med at flere og flere barn og unge får store helseutfordringer grunnet denne typen reklame. Jeg mener dette er et godt forslag som får oss et stykke på vei. I altfor lang tid har Høyre hatt makten. De gjorde ikke noen endringer i den ordningen som var, hvor man kunne straffe dem som ikke fulgte regelverket. Det er veldig rart at man har hatt et regelverk hvor de samme aktørene som bryter reglene, også skal bestemme over hvordan regelverket skal følges.

Dette er et skritt på riktig vei mot en bedre folkehelse.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er stolt over at regjeringen nylig har vedtatt forskrift om forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn. Vi fulgte da opp et viktig anmodningsvedtak fra Stortinget, dette til tross for lobbyvirksomhet fra bransjen, der enkelte har lagt ganske mye energi i å skape forvirring rundt forskriften.

Det er viktig at overtredelser av forskriften følges opp på en effektiv måte, dette for å forebygge nye overtredelser og ivareta barna og for å sikre like konkurransevilkår i bransjen. Det skal ikke lønne seg å bryte forbudet.

Overtredelsesgebyr er et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelse, da de etablerte reaksjonsmidlene i matloven ikke anses tilstrekkelige for å sikre dette. Dersom en overtredelse er avsluttet når tilsynsmyndigheten blir klar over saken, vil ikke tvangsmulkt kunne benyttes, da vedtak om tvangsmulkt er en trussel om plikt til å betale penger dersom et ulovlig forhold ikke opphører. Vi har i dag ikke hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr ved brudd på markedsføringsforbudet, og det må på plass.

Jeg er ikke enig i Fremskrittspartiets uttalelser om at denne forskriften er uklar. Før vedtakelse ble forskriften justert og klargjort på flere viktige punkter, som følge av høringsinnspill fra idretten, fra frivillig sektor, fra bransjen og fra ESA.

Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringens forslag om hjemmel for overtredelsesgebyr. Dette er et viktig virkemiddel ved brudd på markedsføringsforbudet i den nye forskriften. I dag har vi hjemmel for overtredelsesgebyr i flere andre lover som regulerer markedsføring, som markedsføringsloven, alkoholloven og tobakksskadeloven. Jeg mener det er viktig at også brudd på reglene i den nye forskriften kan følges opp med effektive reaksjoner. Jeg noterer meg at flertallet ønsker at overtredelsesgebyr ikke skal innføres før i 2027, og vil selvfølgelig forholde meg til det. Jeg kommer også til å følge opp komiteens vedtak om å evaluere forskriften, men i dag er jeg først og fremst glad for at vi setter barn og unge først.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Svardal Bøe (H) []: I fjor var jeg og statsråden med på Holmenkollstafetten. Hvis en 17-åring hadde løpt Holmenkollstafetten og hadde kommet i mål og fått en Yt Energibar, hadde vedkommende ikke hatt mulighet til å ta imot, selv med foreldresamtykke. Det synes jeg er veldig spesielt. En har en absolutt aldersgrense på 18 år. En 17-åring kan altså stemme i et stortingsvalg det året, kan bli straffet, kan velge utdannelse og veldig mange andre ting. Det virker som om regjeringen mener at det er mindre inngripende å bli dømt til ubetinget fengsel enn å se en sjokoladereklame. Fraværet av en dynamisk alderstilnærming gjør det som regjeringen legger opp til, til et tilnærmet totalforbud. Synes ikke statsråden det er litt spesielt at en 17-åring ikke kan utsettes for reklame f.eks. for sukkerfri sjokolademelk, mens når det gjelder alt det andre 17-åringer kan gjøre, er en plutselig i stand til å ta de ulike valgene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå er det jo ikke alt det andre 17-åringer kan gjøre – hva nå enn representanten måtte mene med det – vi tar stilling til her i dag. Nå tar vi stilling til en hjemmel for overtredelsesgebyr for å følge opp en forskrift som er fastsatt. Dette forslaget er grundig utredet, det har vært på høring, og det har fått stor støtte fra mange aktører. Barne- og ungdomsorganisasjonene er veldig positive til dette. Jeg har selv møtt flere av dem som er takknemlige for at vi endelig får dette på plass. Det er gjennomført undersøkelser som viser at dette forslaget har stor støtte i befolkningen, så jeg er veldig glad for at vi får det på plass. Dette er viktig. Vi setter barn og unge først. Barn og unge bør ikke utsettes for et kjøpepress de ikke ønsker, fra kommersielle aktører som vil selge usunn mat og drikke. Det bidrar til økende folkehelseproblemer, og da er det viktigere for oss å ivareta det perspektivet. Derfor er jeg glad for at vi har fått dette på plass.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Statsråden viser til ulike høringssvar. Jeg kan ta noen som er kritisk til dette, bl.a. regjeringens eget justisdepartement, som har gått gjennom forskriften. Spesielt er de kritiske til det som er knyttet til aldersgrense og manglende vurdering av yngre og eldre barn og de egenskapene de yngre og eldre barna har. Når jeg snakker om en 17-åring, som jeg brukte som et eksempel, problematiserer altså regjeringens eget justisdepartement det. Statsråden har jo tidligere vært næringsminister, og i Næringsdepartementet har en det som vi kaller for et regelråd, som også var veldig tydelig på at en burde beholde Matbransjens faglige utvalg og heller se på ulike virkemidler knyttet til det. Er det sånn at statsråden vet bedre når det gjelder de juridiske og praktiske utfordringene enn f.eks. Regelrådet og regjeringens eget justisdepartement, som har gjort en vurdering av forskriften?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Nå er det nå regjeringens forslag som er fastsatt som forskrift. Regelrådet har et annet mandat enn materielt å vurdere innholdet i ulike politiske framlegg.

Så er det en helt ærlig sak at Høyre og Fremskrittspartiet er mot dette forslaget. Det har Høyre og Fremskrittspartiet vært hele tiden. Men kan en ikke heller da bare innrømme det og si at for oss er det viktigere at næringsaktørene får markedsføre usunn mat og usunn drikke overfor våre barn og unge – det er viktigere for oss enn å beskytte barna og ungdommene våre mot denne markedsføringen, som de ikke ønsker selv? Kan en ikke heller si det og være ærlig om begrunnelsen istedenfor å fortsette å spre unyanserte påstander om at forskriften er utydelig, at det ikke lenger skal være lov å markedsføre leverpostei – enda vi gang på gang på gang har motbevist dette – og at dette forslaget ikke skal være lovmessig? For det er det.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Dette blir litt merkelig, for jeg var veldig tydelig på talerstolen i stad om at vi også vil ha tiltak mot usunn markedsføring rettet mot barn og unge. Dette handler om hva slags virkemidler og tiltak en velger å ha, der vi er veldig tydelige på at vi velger et annet sett med virkemidler, istedenfor å gå rett på forbudslinjen.

Så er ikke dette tilbakemeldinger som kun Høyre kommer med. Det kommer fra en del aktører innenfor næringslivet, og til og med breddeidretten er veldig tydelig. Blant annet Norges Idrettsforbunds problematiserer i sitt høringssvar tilbake i høst at de nå risikerer å miste store sponsorinntekter, inntekter ved salg av ulike produkter, som vil bidra til at konsekvensen for dem er å øke deltakeravgiften for barn og unge, som igjen gir større sosiale helseforskjeller. Så den påstanden er ikke bare noe vi kommer med, den kom bl.a. idretten med selv. Oppfølgingsspørsmålet mitt blir da: Er ikke statsråden bekymret for noen av de tilbakemeldingene som idretten har f.eks. med hensyn til bruk av produktnavn og andre typer ting? Er en ikke bekymret for at dette kan gå ut over barn og unge?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Representanten må jo forholde seg til den forskriften som er fastsatt. Jeg skjønner det er Høyres paradegren om dagen å snakke om snøen som falt i fjor, men regjeringen har lyttet til de innspillene vi fikk i høringsprosessen. Vi har justert forslaget i tråd med det. Vi har klargjort det som var bl.a. Idrettsforbundets bekymringer når det gjaldt muligheten for sponsing av arrangementer, og jeg opplever vel nå at idretten og kulturlivet er komfortable med det som ligger i forskriften.

Vi har også gjort andre justeringer av forskriften. Vi har bl.a. klargjort at dette gjelder markedsføring som skal være særlig rettet mot barn og unge, og vi har også gjort noen presiseringer i denne produktlisten. Så vi kommer tilbake til det som var spørsmålet mitt: Kan en ikke heller være ærlig og si at en ønsker ikke denne reguleringen, vi mener at næringslivet skal få muligheten til å markedsføre usunn mat og drikke overfor våre barn og unge – istedenfor å prøve å finne prosessuelle feil ved dette forslaget, som altså er veldig enkelt å motbevise?

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi er helt ærlige: Vi er imot dette forslaget, for vi synes det er et utrolig dårlig forslag. Det er altså sånn at vi har hatt Matbransjens Faglige Utvalg, som har gjort en god jobb, og jeg har heller ikke hørt statsråden si at de ikke har gjort det. Hvorfor skal man da skape masse byråkrati og lage forskrifter? Han påstår at det er grundige utredninger, og at dette er enkelt å forholde seg til. Ja, det er så grundig at mange i næringslivet river seg i håret og er bekymret for konsekvensene av dette her. Da må statsråden forklare hvordan en vanlig aktør i næringslivet uten masse hjelp fra en statsråd eller jurister skal kunne vite om produktene omfattes av forskriften, når det ikke finnes noen objektive grenseverdier i teksten. Man burde jo kunne klare å få noen objektive grenseverdier i en forskrift, som gjør at det hadde vært enkelt å forholde seg til, men det klarer tydeligvis verken statsråden, departementet eller direktoratet eller hvem det skulle være. Det burde man vel kunne klare, sånn at det var enkelt å forholde seg til for næringslivet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg hører altså at representanten fortsetter å spre uriktige påstander om hva denne forskriften er, og hva den ikke er. Produktlisten baserer seg jo i all hovedsak på det som er MFU-ordningen i dag. Forskriften er faktisk enda mer konkret enn det som er MFU i dag, når det gjelder enkelte av disse varene. Hvis næringen mener det er greit å forholde seg til den frivillige ordningen de har i dag, og den produktlisten de har i dag, må de i hvert fall mene det er greit å forholde seg til denne listen, som altså er klargjort, og som er tydeligere på hva som er innenfor, og hva som er utenfor.

Og så lurer jeg på om det kan ha slått representanten at grunnen til at deler av næringslivet er mot dette forslaget, er fordi de faktisk mener de bør få lov til å fortsette å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge, for det tjener de penger på. Og da blir dette på mange måter et verdispørsmål. Er det de kommersielle interessene som er viktigst, eller er det å skåne barn og unge mot markedsføring som de ikke ønsker seg?

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er veldig enig i at vi skal skåne de yngste barna mot reklame, men det er altså forskjell på en 15–16–17-åring og en 10–11–12–13-åring. Jeg mener jo at dette er så ekstremt fordi det går helt opp til 18 år, og det betyr, som foregående taler sa, at man altså kan gå og stemme, men man skal altså ikke kunne få lov til å få en reklame for f.eks. en kjeks eller en dessert, fordi det altså er forbud mot det overfor mennesker som er 16–17 år. Jeg skjønner at statsråden synes det er greit. Men jeg vil gjerne utfordre statsråden en gang til for å få et tydelig og konkret svar på hvorvidt produktlisten i forskriften er uttømmende, eller om det er produkter som ikke er listet opp der, for eksempel søtpålegg og annet, som også er omfattet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg har svart på mange ganger til Stortinget allerede, er det produktlisten som gjelder, og den produktlisten er basert på næringslivets egen ordning, MFU-ordningen, og det har vært masse positivt med den ordningen. Jeg er veldig glad for det samarbeidet med næringslivet, og jeg håper vi kan fortsette det. Men en av svakhetene med MFU-ordningen er at den er basert på frivillighet. Aktører som ikke ønsker å følge spillereglene, kan bryte dem fritt, og det har absolutt ingen konsekvenser. Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ville være med på å erkjenne at vi har et økende folkehelseproblem i Norge. Vi har en utfordring med økende sosiale helseforskjeller. Barne- og ungdomsorganisasjonene støtter dette forslaget. Veldig mye av sivilsamfunnet, frivilligheten og ideell sektor støtter dette forslaget. Det er svært gode helsefaglige begrunnelser for dette forslaget, og likevel mener altså Fremskrittspartiet og Høyre at det er viktigere at næringslivet skal få fortsette å markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge, enn at vi skal ivareta deres ve og vel. Det er et verdivalg for meg, men jeg er veldig stolt av at det er flertall i denne salen for dette arbeidet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg føler behov for å korrigera noko som har vorte sagt frå denne talarstolen. Representanten Erlend Svardal Bøe seier at barn kan verta fengsla, men dei får ikkje lov til å sjå reklame for sukkerfri sjokoladedrikk: Det er jo sånn at denne forskrifta og gebyret for brot på forskrifta ikkje handlar om kva barn har lov til å sjå – det handlar om kva næringslivet har lov til å reklamera for, og som er særleg retta mot barn. Og eg synest ein skal vera forsiktig med kva ein fortel frå talarstolen av ting som er uriktige, og som kan gjera at folk blir usikre på kva som er lov og ikkje lov. Leverpostei og makrell i tomat har vi jo diskutert veldig mykje, og det er jo ikkje så veldig godt for nokon ting, men det viser jo, som statsråden sa i replikkvekslinga, at ting frå høyringa vert gjentatt, og forskrifta er faktisk endra.

Angåande om dette er eit veldig uklart reklameforbod: Viss vi ser på marknadsføringslova som gjeld i dag, så kan vi snakke om eit uklart marknadsføringsforbod av reklame retta særskilt mot barn og unge, for der er det ikkje lov for næringslivet å ha reklame retta mot barn som spiller på sosial usikkerheit og dårleg sjølvtillit. Det er jo ikkje konkret. Matvarer i ei liste er faktisk ganske konkret.

Med den utsetjinga av iverksetjing så er det gode at då vil ein òg få den rettleiaren på plass – som vi veit at næringslivet vart invitert inn til utarbeiding av – og den får òg verka. Då trur eg at ein skal koma godt ut av det, viss det er snakk om usikkerheit om korleis dette marknadsføringsforbodet skal gjelda.

Politisk er det greitt å vera imot ei forskriftsfesting av marknadsføringsforbodet, men då burde ein òg vera mot den marknadsføringslova som er i dag, og som gir barn eit særskilt vern. Eg synest ikkje at verken Høgre eller Framstegspartiet får fram at dei faktisk er opptatt av at barn i Noreg skal få mindre reklame retta mot seg, og det er det dette forslaget handlar om. Det er ein god dag for barn i Noreg når dette vert vedtatt, både for deira helse og at dei skal få mindre reklametrykk retta mot seg, så det er eg veldig glad for.

Even A. Røed (A) []: Det er en litt interessant debatt å være vitne til, for MFU tror jeg regulerer og er en veldig god ordning for mange av de store, seriøse aktørene i Norge. Men vi ser også en økning i sosiale medier, i veldig stor grad, av mindre seriøse aktører som driver ganske hissig markedsføring som definitivt er rettet mot barn og unge.

Den andre siden av denne debatten er at man snakker om at barn skal «få lov til» å se på en reklame om sjokolademelk, eller at unge visstnok skal være provosert over at de ikke får bli utsatt for reklame for usunn ost, eller få høre om oster, som representanten Hoksrud kalte det.

Jeg tror de fleste av oss har ristet på hodet over den reklamen som dukker opp på tv-en, eller de har klistret en lapp på postkassen der det står nei takk til reklame, og de av oss som er såpass teknologisk oppegående at vi klarer å installere en «ad-blocker», har det for å unngå reklame på internett. Her er det jo snakk om å gi dem under 18 år muligheten til å slippe reklame, noe de aller fleste i den voksne befolkningen setter pris på å slippe, og som til og med gjør en hel del grep for å slippe. Så det er jo ikke sånn at dette er en eller annen frihetskamp for barn og unges mulighet til å bli utsatt for reklame. Det er akkurat det motsatte – man slipper å bli utsatt for reklame. Det tror jeg barn og unge er veldig glad for.

Da ender vi opp med oppsummeringen, som statsråden gjorde veldig godt: Denne saken handler om om du står på barn og unges side, eller på de kommersielles side. Vi står på barn og unges side, og det er jeg veldig stolt av.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Jeg synes debatten blir litt parodisk når det avslutter med om en er på barnas side eller på næringsaktørene side. Ikke skap motsetninger som ikke er der.

I dag er det sånn at vi i Norge har et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge under 13 år. Det burde statsråden vite, og det er ikke det vi diskuterer. Høyre støttet forbudet som er i dag, på 13 år. Så det å komme med påstander om at vi vil åpne opp for å markedsføre for barn og unge under 18 år er ikke riktig. Vi praktiserer det forbudet som allerede er der i dag – så legg det vekk.

Da vi satt i regjering, tok vi en del grep. I 2014 opprettet vi Matvarebransjens Faglige Utvalg, men jeg har ikke sett et eneste forsøk på å se på om det var en ordning en kunne forbedret eller innført med flere sanksjonsmuligheter eller -tiltak. Det var vi som fikk på plass intensjonsavtalen i 2016, som skulle bidra til mindre innhold av salt, sukker og mettet fett i produktene, og som strammet inn på f.eks. innholdsmengden av koffein i energidrikker. Så det er ikke slik at vi ikke gjorde noe da vi satt i regjering.

Det handler om å ta litt på alvor de tilbakemeldingene som kommer fra flere aktører. Jeg mener det er overformynderi når en har en absolutt grense på 18 år, sett opp mot andre ting en kan gjøre i samfunnet når en er under 18 år. En må ta på alvor den tilbakemeldingen vi får fra breddeidretten, som er bekymret for dette. Det er en bekymring som fortsatt står seg, til og med etter de justeringene som har kommet bl.a. i forskriften.

Det at en åpner opp for at utenlandske aktører kan herje fritt på internasjonale plattformer, må en ta alvor, for det som kommer til å skje, er at en gir dem et annet konkurransefortrinn enn det en del lokale aktører får, der en f.eks. kunne ha regulert enda bedre når det gjelder markedsføring. At det f.eks. er usikkerhet fra Justisdepartementets og regelrådets vurdering av dette, tar en heller ikke på alvor, og en innskrenker muligheten til å reklamere f.eks. for de sunneste alternativene i butikkene, som en i praksis gjør. Det å adressere foreldrenes ansvar mener jeg faktisk er helt legitimt i disse diskusjonene, for foreldreansvaret ligger der.

Det handler ikke om at Høyre er imot markedsføring av usunn mat og drikke for barn og unge, men det handler om hvor en skal sette grensen. I dag har vi et forbud på 13 år. Det forholder vi oss til. Så mener vi at vi heller burde ha prøvd andre tiltak for å oppnå det målet vi alle har her.

Truls Vasvik (A) []: Jeg klarte ikke helt å dy meg da representanten Svardal Bøe ville belære statsråden og oss andre om hva vi egentlig diskuterer. Vi diskuterer ikke markedsføringsforbud mot barn og unge under 18 år, for den saken vant vi for et par år siden. Det er ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er om det skal få en konsekvens å bryte en forskrift. Mener virkelig Høyre og Fremskrittspartiet at det ikke skal medføre noen konsekvens hvis man bryter loven? For da må jeg spørre: Hva i all verden er poenget med at vi lager lover hvis det ikke skal ha en konsekvens å bryte dem? Da behøvde vi ikke å være her til sankthans, da kunne vi tatt ferie 2. januar. Vi lager en lov fordi vi har et ønske om å oppnå noe, og så blir det bestemt. Det er helt fair at dere er imot – det heter demokrati – men når man taper en sak og det blir laget en lov, må det være på sin plass å si at det faktisk skal ha en konsekvens. Det er det vi skal diskutere. Det er det denne saken handler om – ikke den saken som vår side av politikken vant for noen år siden.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Representanten Svardal Bøe har nå flere ganger hevdet at det ikke har vært vurdert alternativer til dette forslaget, men også det er beviselig feil, for vi så på andre løsninger enn dette forslaget. Ja, vi løftet sågar fram andre alternativer i høringsforslaget som var på åpen høring. Et alternativ var å gå i dialog med MFU-ordningens eiere om å justere den ordningen vi har i dag. Et annet alternativ vi pekte på, var å utvikle MFU -ordningen sammen med forskriftsfestede regler, såkalt samregulering. Og et tredje alternativ var å oppfordre og overlate til næringsaktørene å gjøre en innsats for å begrense markedsføringen. Alt dette ble grundig belyst i høringen, og så vurderte vi at de forslagene var lite hensiktsmessig med tanke på det vi ønsker å oppnå. Det begrunnet vi med at en justering av dagens MFU-ordning ikke vil kunne ivareta det ansvaret som en offentlig tilsynsmyndighet kan ha med tanke på uavhengige tilsyn og muligheten for å kunne ilegge reaksjoner ved brudd på reglene.

Det er flott at vi har mange seriøse, skikkelige næringsaktører som følger disse reglene, men det er jo ikke greit at aktører som ikke følger spillereglene, får muligheten til å gjøre det uten at det får konsekvenser. Det er faktisk konkurransevridende, og det går ut over det seriøse næringslivet i Norge. Derfor mente vi at forskriftsfesting ville føre til likere konkurransevilkår i bransjen, og det opplever vi at veldig mange av dem som har levert høringssvar, støtter.

Og da kommer vi tilbake til det grunnleggende spørsmålet: Hva er det som er viktigst? Er det det å ivareta barn og unges interesser, sørge for at de skal kunne vokse opp uten å bli utsatt for utidig kjøpepress og ganske aggressiv markedsføring med usunn mat og drikke, eller er det viktigere at det skal være næringsfrihet, og at aktører som tjener penger på dette, skal få muligheten til å gjøre det framover? Der mener jeg at vi landet på den riktige siden, og jeg er helt sikker på at denne ordningen kommer til å stå seg også inn i framtiden.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg kan ikke dy meg når representanten Vasvik går opp på talerstolen og sier at denne saken vant vi for to år siden, så nå får dere bare legge dere på rygg og stemme for det vi foreslår her. Selvfølgelig er ikke verden sånn. Vi var imot da, og vi er imot nå. Derfor er vi ikke enige med representanten Vasvik og statsråden og Arbeiderpartiet – eller flertallet. Vi har våre egne forslag, og vi hadde våre egne forslag.

Jeg blir litt oppgitt av han som nå er helseminister og før var næringsminister, for det høres ut som det bare er useriøse aktører i næringslivet som er opptatt av denne problematikken, og som er bekymret. Det er faktisk skikkelige, seriøse og ordentlige norske selskaper, også svære, som driver på en ordentlig måte og er opptatt av noe av det samme. De er opptatt av å ivareta barn og unge på en god måte. Jeg synes, med respekt å melde, at man ikke bør skyve useriøse foran seg, for de kan vi være enige om at finnes. Det er derfor man hadde matvarebransjens faglige utvalg; det var nettopp for å slå ned på useriøse. Men jeg skjønner jo at for noen er det å få det inn i det offentlige, sørge for at det er noen byråkrater som skal overta ansvaret, det som løser ting. Jeg er ikke så sikker på det. Jeg synes i hvert fall at skikkelige, seriøse norske selskaper, som er bekymret, som mener at det er ting her som er trøblete med det som nå ligger i forskriften, burde man faktisk ha litt mer ydmykhet for og lytte litt mer til, ved å sørge for at man får en god oppklaring, og at det er objektive kriterier som ligger i forskriften. Det har ikke statsråden villet svare ordentlig på, og det skjønner jeg at flertallet blåser i, og det er trist overfor de bedriftene.

Det er altså et lovverk der i dag, og matvarebransjens faglige utvalg gjorde, sånn jeg ser det, en veldig god jobb nettopp for å ivareta mye av det som man nå legger opp til. Men jeg skjønner jo at for noen er det viktigste at det er det offentlige som skal gjøre det, istedenfor å ha tillit til dem som driver, og er seriøse aktører i næringslivet. Jeg synes også det er litt trist at en tidligere næringsminister er så lite positiv til dem som jeg tror han har møtt mye som næringsminister, og som driver på en seriøs og ordentlig måte, og vil gjøre dette på en god måte.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 18.

Votering, se torsdag 5. juni