Presidenten [18:46:19 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [18:46:51 ] (ordførar for saka): Det er
langt på dag, og vi har debattert mange saker, men dette er ei veldig
gledeleg sak for barn i Noreg og helsa deira.
Stortingsfleirtalet følgjer opp vedtaket frå
behandlinga av folkehelsemeldinga om å innføra eit forbod mot marknadsføring
av usunn mat og drikke retta mot barn under 18 år. Regjeringa har
fått vedtatt ei forskrift som skal erstatta sjølvreguleringsordninga,
som dessverre ikkje har fått den verknaden som ein hadde forventa.
Det vert i denne saka føreslått å ta inn ei
ny bestemming i matlova, ein heimel for gebyr for brot på forskrifta.
Forskrifta som gjeld forbod mot marknadsføring av visse næringsmiddel
som er retta særskilt mot barn, er som sagt allereie stadfesta.
Departementet føreslår å innføra gebyr som skal brukast der dei
etablerte reaksjonsmidla i matlova ikkje er rekna som tilstrekkelege, og
difor ikkje kan ha nødvendig preventiv effekt, som er nødvendig
for å sikra at lovverket vert etterlevd. Det vert òg føreslått forskriftsheimlar
for utmåling og betaling av gebyret.
Tilrådinga frå komiteen om å støtta denne endringa i
matlova vert fremja av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV, Raudt,
Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, tilrådinga om ei evaluering
etter to år vert fremja av ein samla komité, og tilrådinga om utsett
iverksetjing til 1. januar 2027 vert fremja av Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV, Raudt og Pasientfokus.
Barn er ei sårbar forbrukargruppe. Barn fortel
sjølv at dei mottar masse reklame, meir enn det dei sjølv ønskjer.
Barn har allereie eit særskilt vern i marknadsføringslova, og det
er ut frå at vi veit at reklame verkar sterkt på barn. Barn er naturleg
godtruande, som det faktisk står i lova, noko som er heilt sant,
og manglar erfaring. Difor er eg glad for prinsippet om at vi faktisk bryr
oss om at barn skal ha eit særskilt vern mot marknadsføring – og
særskilt mot marknadsføring som er særleg retta mot barn.
I denne saka handlar det om marknadsføring
av usunn mat og drikke. Forskrifta regulerer det. No er det gebyr
for brot på forskrifta Stortinget er invitert til å gi tilslutning
til, og det gir vi tilslutning til i dag. Når vi får ei utsett iverksetjing,
får òg næringslivet rom til å tilpassa seg regelverket, og rettleiaren
vil vera utarbeidd og tatt i bruk. Det meiner eg er ei god ordning.
Truls Vasvik (A) [18:50:16 ] : Jeg er oppriktig glad for at
Stortingets vedtak om markedsføringsforbud for usunn mat og drikke
særlig rettet mot barn og unge under 18 år er fulgt opp og allerede
fastsatt i forskrift. Dette er viktig ved et fagområde, eller et
felt innenfor vårt felt, vi ofte prater om i denne salen, uten at
vi nødvendigvis har så gode svar, nemlig hvordan vi skal sikre bedre
folkehelse. Her har vi et av de svarene vi så ofte etterlyser.
Det har ikke manglet på engasjement i denne
saken, verken når det gjelder selve forskriften som nå er innført,
eller den saken vi behandler i dag, nemlig hjemmel for overtredelsesgebyr
hvis man bryter forskriften. Påstander har nærmest haglet, noen
mer rettmessige enn andre.
Arbeiderpartiet er tilfreds med at departementet har
tatt dette på alvor og justert forskriften på en måte som sikrer
klarhet. Det er klart at skal dette ha den ønskede effekten, må
aktørene vite hva de skal forholde seg til. Derfor er jeg også glad
for at vi ber om en evaluering etter to år fra ikrafttredelse, for
å sikre at vi treffer merket.
Selve innføringen av forskriften er fyldig
debattert tidligere i denne salen, med et ønsket resultat fra vår
side. Det vi debatterer i dag, er konsekvensen av å bryte forskriften.
Skal jeg være helt ærlig, er det en veldig interessant debatt. For
meg er det åpenbart at det må få en konsekvens hvis man ikke følger
lover og forskrifter. Hvis det ikke er det, kan de useriøse aktørene
ture fram akkurat som de vil, mens de som følger lover og regler,
i utgangspunktet kan få en konkurranseulempe. Det er ikke sånn vi
i Arbeiderpartiet vil ha det.
Forskriften om markedsføringsforbud for usunn mat
og drikke særlig rettet mot barn og unge under 18 år har vært etterspurt
av mange, både organisasjoner og enkeltmennesker, i stor grad foreldre.
Det er rett og slett veldig få i Norge som ser på det som en menneskerett
for barna våre at de skal utsettes for reklame som er usunn.
Det er bra at vi får på plass dette nå. I det
lange løp kan det være et avgjørende virkemiddel for bedret folkehelse.
Erlend Svardal Bøe (H) [18:52:30 ] : Da Stortinget i 2023 behandlet
folkehelsemeldingen, mente Høyre det var riktig å se på flere tiltak
for å verne barn og unge bedre mot markedsføring av usunn mat og
drikke, men vi mente at andre tiltak måtte vurderes før eventuelle forbud.
Regjeringen ville ikke det og gikk rett på forbudslinjen. I fjor
høst ble det vedtatt en ganske bred hjemmel i matloven til å forby
markedsføring, uten at det er godt nok utredet, og uten at jeg tror
regjeringen egentlig kjenner godt nok konsekvensene og avgrensningene
dette vil føre med seg.
Høyre har flere ganger problematisert at det
vil være juridisk og praktisk vanskelig å gjennomføre og håndheve
et sånt forbud. De som kommer til å tjene på dette, er internasjonale
aktører som kan markedsføre på internasjonale plattformer vi ikke
har kontroll på, i tillegg til at en i nok en sak fjerner foreldreansvaret.
Dette vil også ramme norske lokale bedrifter, og det vil gå utover idrettslag
og foreninger, som vil miste viktige inntekter, sånn at det blir
økt deltakeravgift for barn og unge i idretten. Det er ikke bare
en påstand jeg kommer med, en ser veldig tydelig fra mange av høringssvarene
som kommer, at idretten er bekymret for det.
Høyre kommer ikke til å støtte denne saken.
Det er kanskje ikke så overraskende, for som forrige taler var inne
på, har vi diskutert denne saken flere ganger. Det virker som regjeringen
har hatt et større behov for å vise handling framfor å gjøre ting
på en skikkelig måte, og se på andre tiltak før en har gått rett
på forbud.
Høyre vil bidra til bedre vern mot markedsføring
av usunn mat og drikke overfor barn og unge, men da burde vi ha
bedre praktisering av den aldersgrensen som allerede er der i dag,
og vi burde ha bygget videre på eksisterende tiltak, f.eks. å se
på om vi kunne ha gitt Matbransjens Faglige Utvalg flere virkemidler
å kunne benytte seg av.
Det er veldig mye usikkerhet knyttet til dette.
For eksempel vil en del produkt som ligger under nøkkelhullordningen,
produkt som er definert som sukkerfrie alternativ, også være forbudt
å reklamere for. Det er litt spesielt at en her har tenkt å praktisere
en absolutt grense på 18 år. Det betyr at vi kan komme i den situasjonen at
vi har en kriminell lavalder i Norge på 15 år, der en må i fengsel
hvis en gjør et lovbrudd, en kan øvelseskjøre, en kan ta viktige
utdanningsvalg, men en kan altså ikke få lov til å se på reklame
for sukkerfri sjokolademelk. Jeg beklager å si det, men det er overformynderi,
og det viser igjen at en her har valgt den enkleste løsningen, istedenfor
å se på hvordan en kan sørge for mer sunnhet og bedre andre virkemidler
for å hindre usunn mat og drikke.
Høyre støtter ikke denne saken, på samme måte som
vi ikke støttet det som var til behandling i høst.
Bård Hoksrud (FrP) [18:55:53 ] : Vi er alle enige om og ønsker
at barn skal ha gode vaner og god helse, men spørsmålet er jo: Skal
vi virkelig møte det med et reklameforbud så uklart at selv jurister
river seg i håret? Fremskrittspartiet er imot denne forskriften.
Vi mener den griper for vidt inn, at den er dårlig utredet, og at den
åpner for vilkårlig skjønn i tolkning og håndheving. Vi snakker
altså om en forskrift som i verste fall kan bety at markedsføring
av produkter som leverpostei og makrell i tomat kan være ulovlig
fordi de inneholder litt tilsatt sukker. Dette har regjeringen forsøkt
å avkrefte, men det står altså ikke tydelig i forskriften. Det burde
vi kunne forvente. En representant var opptatt av ost her i stad.
Det kan vel hende at noen oster heller ikke vil være godkjent å
kunne fortelle om til unge under 18 år. Jeg tror kanskje en 17-åring
eller en 16-åring vil være ganske provosert av at de ikke kan få lov
å høre om gode oster eller annet godt pålegg.
Når vi i tillegg får en ny hjemmel for å ilegge
overtredelsesgebyr, altså bøter, uten at det er gitt klare og forutsigbare
rammer for hva som faktisk er lov og ikke lov, er vi over i det
i hvert fall enkelte vil mene fort kan utfordre både Grunnloven
og menneskerettighetene. Vi vet at markedsføring har kraft spesielt
overfor barn, men det er stor forskjell på å beskytte barn og innføre
et uklart forbud som gjør det nærmest umulig for norske bedrifter
å vite hva de har lov til og ikke. Det er matbransjens faglige utvalg,
bransjens egen selvreguleringsordning, som i mange år har hatt ansvaret
for å regulere dette. Det er ikke dokumentert at den ordningen har
sviktet grovt. Likevel går regjeringen nå mye lenger og innfører
et forbud som totalt kan få store konsekvenser for norske bedrifter.
Nå kommer også sanksjonsmulighetene, og det er helt nye gebyrer
– uten klare rammer, uten et tak og med vidt skjønn.
Det er ikke sånn vi bør regulere næringslivet
i Norge. Vi trenger forutsigbarhet, klare rammer og et forholdsmessig
lovverk, ikke flere uklare forskrifter med kraftige reaksjonsmidler
og store rettssikkerhetsutfordringer. Derfor står i hvert fall Fremskrittspartiet
klart og tydelig fast på vår motstand mot selve forskriften og mot
forslaget om nye gebyrhjemler som ligger her. Som sagt: Jeg tror
dette provoserer ganske mange unge – 16–17-åringer som er flinke
til å ta ansvar for egne valg og handlinger – men som denne regjeringen
dessverre ikke har tiltro til.
Marian Hussein (SV) [18:59:10 ] : Jeg må nok si at jeg skvatt
litt der jeg satt, av at foregående taler nevnte menneskerettigheter
i sitt innlegg, for til vanlig er det noen gruppers menneskerettigheter
Fremskrittspartiet ikke er opptatt av. Menneskerettighetene til
folk med rusavhengighet er det ikke så farlig med, de skal jo straffes
hardere og gjerne med bøter også, hvis jeg har lest riktig det Fremskrittspartiet
har sagt den siste tiden. Da er spørsmålet: Hvor er det hjertet
ligger? Er det hos disse rike bedriftseierne som nå ikke får lov
til å drive med utstrakt reklame mot barn og unge?
Da vi behandlet folkehelsemeldingen i sin tid,
husker jeg det var en historie som satte en trøkk i meg, og som
gjorde at det var et av disse forslagene vi ville jobbe for. Det
var om et barn som måtte pumpes etter å ha drukket energidrikken
Prime, som i den perioden gikk viralt i sosiale medier. Det er sosiale
medier og ikke nødvendigvis alltid vanlige reklameskilt langs skoleveien som
er den største utfordringen, og vi er fortsatt nødt til å gjøre
mer for å kunne kontrollere disse aktørene. Vi i SV har foreslått
flere grep Stortinget kan ta for å få kontroll over dette, enten
det er TikTok eller Meta.
Vi skal fortsette å jobbe for bedre folkehelse
i Norge, og vi skal fortsette å beskytte barn og unge. Vi ser en
utfordring med at flere og flere barn og unge får store helseutfordringer
grunnet denne typen reklame. Jeg mener dette er et godt forslag
som får oss et stykke på vei. I altfor lang tid har Høyre hatt makten.
De gjorde ikke noen endringer i den ordningen som var, hvor man
kunne straffe dem som ikke fulgte regelverket. Det er veldig rart at
man har hatt et regelverk hvor de samme aktørene som bryter reglene,
også skal bestemme over hvordan regelverket skal følges.
Dette er et skritt på riktig vei mot en bedre
folkehelse.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:02:10 ] : Jeg er stolt over
at regjeringen nylig har vedtatt forskrift om forbud mot markedsføring
av usunn mat og drikke særlig rettet mot barn. Vi fulgte da opp
et viktig anmodningsvedtak fra Stortinget, dette til tross for lobbyvirksomhet
fra bransjen, der enkelte har lagt ganske mye energi i å skape forvirring
rundt forskriften.
Det er viktig at overtredelser av forskriften
følges opp på en effektiv måte, dette for å forebygge nye overtredelser
og ivareta barna og for å sikre like konkurransevilkår i bransjen.
Det skal ikke lønne seg å bryte forbudet.
Overtredelsesgebyr er et viktig virkemiddel
for å sikre etterlevelse, da de etablerte reaksjonsmidlene i matloven
ikke anses tilstrekkelige for å sikre dette. Dersom en overtredelse
er avsluttet når tilsynsmyndigheten blir klar over saken, vil ikke
tvangsmulkt kunne benyttes, da vedtak om tvangsmulkt er en trussel
om plikt til å betale penger dersom et ulovlig forhold ikke opphører.
Vi har i dag ikke hjemmel til å reagere med overtredelsesgebyr ved
brudd på markedsføringsforbudet, og det må på plass.
Jeg er ikke enig i Fremskrittspartiets uttalelser
om at denne forskriften er uklar. Før vedtakelse ble forskriften justert
og klargjort på flere viktige punkter, som følge av høringsinnspill
fra idretten, fra frivillig sektor, fra bransjen og fra ESA.
Jeg er glad for at komiteens flertall støtter
regjeringens forslag om hjemmel for overtredelsesgebyr. Dette er
et viktig virkemiddel ved brudd på markedsføringsforbudet i den
nye forskriften. I dag har vi hjemmel for overtredelsesgebyr i flere
andre lover som regulerer markedsføring, som markedsføringsloven,
alkoholloven og tobakksskadeloven. Jeg mener det er viktig at også
brudd på reglene i den nye forskriften kan følges opp med effektive
reaksjoner. Jeg noterer meg at flertallet ønsker at overtredelsesgebyr
ikke skal innføres før i 2027, og vil selvfølgelig forholde meg
til det. Jeg kommer også til å følge opp komiteens vedtak om å evaluere
forskriften, men i dag er jeg først og fremst glad for at vi setter
barn og unge først.
Presidenten [19:04:23 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:04:40 ] : I fjor var jeg og statsråden
med på Holmenkollstafetten. Hvis en 17-åring hadde løpt Holmenkollstafetten
og hadde kommet i mål og fått en Yt Energibar, hadde vedkommende ikke
hatt mulighet til å ta imot, selv med foreldresamtykke. Det synes
jeg er veldig spesielt. En har en absolutt aldersgrense på 18 år.
En 17-åring kan altså stemme i et stortingsvalg det året, kan bli
straffet, kan velge utdannelse og veldig mange andre ting. Det virker
som om regjeringen mener at det er mindre inngripende å bli dømt
til ubetinget fengsel enn å se en sjokoladereklame. Fraværet av
en dynamisk alderstilnærming gjør det som regjeringen legger opp
til, til et tilnærmet totalforbud. Synes ikke statsråden det er
litt spesielt at en 17-åring ikke kan utsettes for reklame f.eks.
for sukkerfri sjokolademelk, mens når det gjelder alt det andre
17-åringer kan gjøre, er en plutselig i stand til å ta de ulike valgene?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:05:43 ] : Nå er det jo ikke
alt det andre 17-åringer kan gjøre – hva nå enn representanten måtte
mene med det – vi tar stilling til her i dag. Nå tar vi stilling
til en hjemmel for overtredelsesgebyr for å følge opp en forskrift
som er fastsatt. Dette forslaget er grundig utredet, det har vært
på høring, og det har fått stor støtte fra mange aktører. Barne-
og ungdomsorganisasjonene er veldig positive til dette. Jeg har
selv møtt flere av dem som er takknemlige for at vi endelig får
dette på plass. Det er gjennomført undersøkelser som viser at dette
forslaget har stor støtte i befolkningen, så jeg er veldig glad
for at vi får det på plass. Dette er viktig. Vi setter barn og unge
først. Barn og unge bør ikke utsettes for et kjøpepress de ikke
ønsker, fra kommersielle aktører som vil selge usunn mat og drikke.
Det bidrar til økende folkehelseproblemer, og da er det viktigere
for oss å ivareta det perspektivet. Derfor er jeg glad for at vi
har fått dette på plass.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:06:45 ] : Statsråden viser til ulike
høringssvar. Jeg kan ta noen som er kritisk til dette, bl.a. regjeringens
eget justisdepartement, som har gått gjennom forskriften. Spesielt
er de kritiske til det som er knyttet til aldersgrense og manglende
vurdering av yngre og eldre barn og de egenskapene de yngre og eldre
barna har. Når jeg snakker om en 17-åring, som jeg brukte som et
eksempel, problematiserer altså regjeringens eget justisdepartement
det. Statsråden har jo tidligere vært næringsminister, og i Næringsdepartementet
har en det som vi kaller for et regelråd, som også var veldig tydelig
på at en burde beholde Matbransjens faglige utvalg og heller se
på ulike virkemidler knyttet til det. Er det sånn at statsråden
vet bedre når det gjelder de juridiske og praktiske utfordringene
enn f.eks. Regelrådet og regjeringens eget justisdepartement, som har
gjort en vurdering av forskriften?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:07:40 ] : Nå er det nå regjeringens
forslag som er fastsatt som forskrift. Regelrådet har et annet mandat
enn materielt å vurdere innholdet i ulike politiske framlegg.
Så er det en helt ærlig sak at Høyre og Fremskrittspartiet
er mot dette forslaget. Det har Høyre og Fremskrittspartiet vært
hele tiden. Men kan en ikke heller da bare innrømme det og si at
for oss er det viktigere at næringsaktørene får markedsføre usunn
mat og usunn drikke overfor våre barn og unge – det er viktigere
for oss enn å beskytte barna og ungdommene våre mot denne markedsføringen,
som de ikke ønsker selv? Kan en ikke heller si det og være ærlig
om begrunnelsen istedenfor å fortsette å spre unyanserte påstander
om at forskriften er utydelig, at det ikke lenger skal være lov
å markedsføre leverpostei – enda vi gang på gang på gang har motbevist
dette – og at dette forslaget ikke skal være lovmessig? For det
er det.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:08:43 ] : Dette blir litt merkelig,
for jeg var veldig tydelig på talerstolen i stad om at vi også vil
ha tiltak mot usunn markedsføring rettet mot barn og unge. Dette
handler om hva slags virkemidler og tiltak en velger å ha, der vi
er veldig tydelige på at vi velger et annet sett med virkemidler,
istedenfor å gå rett på forbudslinjen.
Så er ikke dette tilbakemeldinger som kun Høyre kommer
med. Det kommer fra en del aktører innenfor næringslivet, og til
og med breddeidretten er veldig tydelig. Blant annet Norges Idrettsforbunds
problematiserer i sitt høringssvar tilbake i høst at de nå risikerer
å miste store sponsorinntekter, inntekter ved salg av ulike produkter,
som vil bidra til at konsekvensen for dem er å øke deltakeravgiften
for barn og unge, som igjen gir større sosiale helseforskjeller.
Så den påstanden er ikke bare noe vi kommer med, den kom bl.a. idretten
med selv. Oppfølgingsspørsmålet mitt blir da: Er ikke statsråden
bekymret for noen av de tilbakemeldingene som idretten har f.eks.
med hensyn til bruk av produktnavn og andre typer ting? Er en ikke
bekymret for at dette kan gå ut over barn og unge?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:09:47 ] : Representanten
må jo forholde seg til den forskriften som er fastsatt. Jeg skjønner
det er Høyres paradegren om dagen å snakke om snøen som falt i fjor,
men regjeringen har lyttet til de innspillene vi fikk i høringsprosessen.
Vi har justert forslaget i tråd med det. Vi har klargjort det som var
bl.a. Idrettsforbundets bekymringer når det gjaldt muligheten for
sponsing av arrangementer, og jeg opplever vel nå at idretten og
kulturlivet er komfortable med det som ligger i forskriften.
Vi har også gjort andre justeringer av forskriften.
Vi har bl.a. klargjort at dette gjelder markedsføring som skal være
særlig rettet mot barn og unge, og vi har også gjort noen presiseringer
i denne produktlisten. Så vi kommer tilbake til det som var spørsmålet
mitt: Kan en ikke heller være ærlig og si at en ønsker ikke denne
reguleringen, vi mener at næringslivet skal få muligheten til å
markedsføre usunn mat og drikke overfor våre barn og unge – istedenfor
å prøve å finne prosessuelle feil ved dette forslaget, som altså
er veldig enkelt å motbevise?
Bård Hoksrud (FrP) [19:11:04 ] : Vi er helt ærlige: Vi er imot
dette forslaget, for vi synes det er et utrolig dårlig forslag.
Det er altså sånn at vi har hatt Matbransjens Faglige Utvalg, som
har gjort en god jobb, og jeg har heller ikke hørt statsråden si
at de ikke har gjort det. Hvorfor skal man da skape masse byråkrati
og lage forskrifter? Han påstår at det er grundige utredninger,
og at dette er enkelt å forholde seg til. Ja, det er så grundig at
mange i næringslivet river seg i håret og er bekymret for konsekvensene
av dette her. Da må statsråden forklare hvordan en vanlig aktør
i næringslivet uten masse hjelp fra en statsråd eller jurister skal
kunne vite om produktene omfattes av forskriften, når det ikke finnes noen
objektive grenseverdier i teksten. Man burde jo kunne klare å få
noen objektive grenseverdier i en forskrift, som gjør at det hadde
vært enkelt å forholde seg til, men det klarer tydeligvis verken
statsråden, departementet eller direktoratet eller hvem det skulle
være. Det burde man vel kunne klare, sånn at det var enkelt å forholde
seg til for næringslivet?
Statsråd Jan Christian Vestre [19:12:09 ] : Jeg hører altså
at representanten fortsetter å spre uriktige påstander om hva denne
forskriften er, og hva den ikke er. Produktlisten baserer seg jo
i all hovedsak på det som er MFU-ordningen i dag. Forskriften er
faktisk enda mer konkret enn det som er MFU i dag, når det gjelder
enkelte av disse varene. Hvis næringen mener det er greit å forholde
seg til den frivillige ordningen de har i dag, og den produktlisten
de har i dag, må de i hvert fall mene det er greit å forholde seg
til denne listen, som altså er klargjort, og som er tydeligere på
hva som er innenfor, og hva som er utenfor.
Og så lurer jeg på om det kan ha slått representanten
at grunnen til at deler av næringslivet er mot dette forslaget,
er fordi de faktisk mener de bør få lov til å fortsette å markedsføre
usunn mat og drikke overfor barn og unge, for det tjener de penger
på. Og da blir dette på mange måter et verdispørsmål. Er det de
kommersielle interessene som er viktigst, eller er det å skåne barn
og unge mot markedsføring som de ikke ønsker seg?
Bård Hoksrud (FrP) [19:13:14 ] : Fremskrittspartiet er veldig
enig i at vi skal skåne de yngste barna mot reklame, men det er
altså forskjell på en 15–16–17-åring og en 10–11–12–13-åring. Jeg
mener jo at dette er så ekstremt fordi det går helt opp til 18 år,
og det betyr, som foregående taler sa, at man altså kan gå og stemme, men
man skal altså ikke kunne få lov til å få en reklame for f.eks.
en kjeks eller en dessert, fordi det altså er forbud mot det overfor
mennesker som er 16–17 år. Jeg skjønner at statsråden synes det
er greit. Men jeg vil gjerne utfordre statsråden en gang til for
å få et tydelig og konkret svar på hvorvidt produktlisten i forskriften er
uttømmende, eller om det er produkter som ikke er listet opp der,
for eksempel søtpålegg og annet, som også er omfattet.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:14:16 ] : Som jeg har svart
på mange ganger til Stortinget allerede, er det produktlisten som
gjelder, og den produktlisten er basert på næringslivets egen ordning,
MFU-ordningen, og det har vært masse positivt med den ordningen.
Jeg er veldig glad for det samarbeidet med næringslivet, og jeg håper
vi kan fortsette det. Men en av svakhetene med MFU-ordningen er
at den er basert på frivillighet. Aktører som ikke ønsker å følge
spillereglene, kan bryte dem fritt, og det har absolutt ingen konsekvenser.
Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ville være med på å erkjenne
at vi har et økende folkehelseproblem i Norge. Vi har en utfordring
med økende sosiale helseforskjeller. Barne- og ungdomsorganisasjonene
støtter dette forslaget. Veldig mye av sivilsamfunnet, frivilligheten
og ideell sektor støtter dette forslaget. Det er svært gode helsefaglige
begrunnelser for dette forslaget, og likevel mener altså Fremskrittspartiet
og Høyre at det er viktigere at næringslivet skal få fortsette å
markedsføre usunn mat og drikke overfor barn og unge, enn at vi skal
ivareta deres ve og vel. Det er et verdivalg for meg, men jeg er
veldig stolt av at det er flertall i denne salen for dette arbeidet.
Presidenten [19:15:18 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Kjersti Toppe (Sp) [19:15:37 ] : Eg føler behov for å korrigera
noko som har vorte sagt frå denne talarstolen. Representanten Erlend
Svardal Bøe seier at barn kan verta fengsla, men dei får ikkje lov
til å sjå reklame for sukkerfri sjokoladedrikk: Det er jo sånn at
denne forskrifta og gebyret for brot på forskrifta ikkje handlar om
kva barn har lov til å sjå – det handlar om kva næringslivet har
lov til å reklamera for, og som er særleg retta mot barn. Og eg
synest ein skal vera forsiktig med kva ein fortel frå talarstolen
av ting som er uriktige, og som kan gjera at folk blir usikre på
kva som er lov og ikkje lov. Leverpostei og makrell i tomat har
vi jo diskutert veldig mykje, og det er jo ikkje så veldig godt
for nokon ting, men det viser jo, som statsråden sa i replikkvekslinga,
at ting frå høyringa vert gjentatt, og forskrifta er faktisk endra.
Angåande om dette er eit veldig uklart reklameforbod:
Viss vi ser på marknadsføringslova som gjeld i dag, så kan vi snakke
om eit uklart marknadsføringsforbod av reklame retta særskilt mot
barn og unge, for der er det ikkje lov for næringslivet å ha reklame
retta mot barn som spiller på sosial usikkerheit og dårleg sjølvtillit.
Det er jo ikkje konkret. Matvarer i ei liste er faktisk ganske konkret.
Med den utsetjinga av iverksetjing så er det
gode at då vil ein òg få den rettleiaren på plass – som vi veit
at næringslivet vart invitert inn til utarbeiding av – og den får
òg verka. Då trur eg at ein skal koma godt ut av det, viss det er
snakk om usikkerheit om korleis dette marknadsføringsforbodet skal
gjelda.
Politisk er det greitt å vera imot ei forskriftsfesting av
marknadsføringsforbodet, men då burde ein òg vera mot den marknadsføringslova
som er i dag, og som gir barn eit særskilt vern. Eg synest ikkje
at verken Høgre eller Framstegspartiet får fram at dei faktisk er
opptatt av at barn i Noreg skal få mindre reklame retta mot seg,
og det er det dette forslaget handlar om. Det er ein god dag for
barn i Noreg når dette vert vedtatt, både for deira helse og at
dei skal få mindre reklametrykk retta mot seg, så det er eg veldig
glad for.
Even A. Røed (A) [19:18:39 ] : Det er en litt interessant debatt
å være vitne til, for MFU tror jeg regulerer og er en veldig god
ordning for mange av de store, seriøse aktørene i Norge. Men vi
ser også en økning i sosiale medier, i veldig stor grad, av mindre
seriøse aktører som driver ganske hissig markedsføring som definitivt er
rettet mot barn og unge.
Den andre siden av denne debatten er at man
snakker om at barn skal «få lov til» å se på en reklame om sjokolademelk,
eller at unge visstnok skal være provosert over at de ikke får bli
utsatt for reklame for usunn ost, eller få høre om oster, som representanten
Hoksrud kalte det.
Jeg tror de fleste av oss har ristet på hodet
over den reklamen som dukker opp på tv-en, eller de har klistret en
lapp på postkassen der det står nei takk til reklame, og de av oss
som er såpass teknologisk oppegående at vi klarer å installere en
«ad-blocker», har det for å unngå reklame på internett. Her er det
jo snakk om å gi dem under 18 år muligheten til å slippe reklame,
noe de aller fleste i den voksne befolkningen setter pris på å slippe, og
som til og med gjør en hel del grep for å slippe. Så det er jo ikke
sånn at dette er en eller annen frihetskamp for barn og unges mulighet
til å bli utsatt for reklame. Det er akkurat det motsatte – man
slipper å bli utsatt for reklame. Det tror jeg barn og unge er veldig
glad for.
Da ender vi opp med oppsummeringen, som statsråden
gjorde veldig godt: Denne saken handler om om du står på barn og
unges side, eller på de kommersielles side. Vi står på barn og unges
side, og det er jeg veldig stolt av.
Erlend Svardal Bøe (H) [19:20:24 ] : Jeg synes debatten blir
litt parodisk når det avslutter med om en er på barnas side eller
på næringsaktørene side. Ikke skap motsetninger som ikke er der.
I dag er det sånn at vi i Norge har et forbud
mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn og unge under
13 år. Det burde statsråden vite, og det er ikke det vi diskuterer.
Høyre støttet forbudet som er i dag, på 13 år. Så det å komme med
påstander om at vi vil åpne opp for å markedsføre for barn og unge
under 18 år er ikke riktig. Vi praktiserer det forbudet som allerede
er der i dag – så legg det vekk.
Da vi satt i regjering, tok vi en del grep.
I 2014 opprettet vi Matvarebransjens Faglige Utvalg, men jeg har ikke
sett et eneste forsøk på å se på om det var en ordning en kunne
forbedret eller innført med flere sanksjonsmuligheter eller -tiltak.
Det var vi som fikk på plass intensjonsavtalen i 2016, som skulle
bidra til mindre innhold av salt, sukker og mettet fett i produktene,
og som strammet inn på f.eks. innholdsmengden av koffein i energidrikker.
Så det er ikke slik at vi ikke gjorde noe da vi satt i regjering.
Det handler om å ta litt på alvor de tilbakemeldingene
som kommer fra flere aktører. Jeg mener det er overformynderi når
en har en absolutt grense på 18 år, sett opp mot andre ting en kan
gjøre i samfunnet når en er under 18 år. En må ta på alvor den tilbakemeldingen vi
får fra breddeidretten, som er bekymret for dette. Det er en bekymring
som fortsatt står seg, til og med etter de justeringene som har
kommet bl.a. i forskriften.
Det at en åpner opp for at utenlandske aktører
kan herje fritt på internasjonale plattformer, må en ta alvor, for
det som kommer til å skje, er at en gir dem et annet konkurransefortrinn
enn det en del lokale aktører får, der en f.eks. kunne ha regulert
enda bedre når det gjelder markedsføring. At det f.eks. er usikkerhet
fra Justisdepartementets og regelrådets vurdering av dette, tar
en heller ikke på alvor, og en innskrenker muligheten til å reklamere
f.eks. for de sunneste alternativene i butikkene, som en i praksis
gjør. Det å adressere foreldrenes ansvar mener jeg faktisk er helt
legitimt i disse diskusjonene, for foreldreansvaret ligger der.
Det handler ikke om at Høyre er imot markedsføring
av usunn mat og drikke for barn og unge, men det handler om hvor
en skal sette grensen. I dag har vi et forbud på 13 år. Det forholder
vi oss til. Så mener vi at vi heller burde ha prøvd andre tiltak
for å oppnå det målet vi alle har her.
Truls Vasvik (A) [19:23:16 ] : Jeg klarte ikke helt å dy meg
da representanten Svardal Bøe ville belære statsråden og oss andre
om hva vi egentlig diskuterer. Vi diskuterer ikke markedsføringsforbud
mot barn og unge under 18 år, for den saken vant vi for et par år
siden. Det er ikke det vi diskuterer. Det vi diskuterer, er om det skal
få en konsekvens å bryte en forskrift. Mener virkelig Høyre og Fremskrittspartiet
at det ikke skal medføre noen konsekvens hvis man bryter loven?
For da må jeg spørre: Hva i all verden er poenget med at vi lager
lover hvis det ikke skal ha en konsekvens å bryte dem? Da behøvde
vi ikke å være her til sankthans, da kunne vi tatt ferie 2. januar.
Vi lager en lov fordi vi har et ønske om å oppnå noe, og så blir
det bestemt. Det er helt fair at dere er imot – det heter demokrati
– men når man taper en sak og det blir laget en lov, må det være
på sin plass å si at det faktisk skal ha en konsekvens. Det er det
vi skal diskutere. Det er det denne saken handler om – ikke den
saken som vår side av politikken vant for noen år siden.
Statsråd Jan Christian Vestre [19:24:40 ] : Representanten
Svardal Bøe har nå flere ganger hevdet at det ikke har vært vurdert
alternativer til dette forslaget, men også det er beviselig feil,
for vi så på andre løsninger enn dette forslaget. Ja, vi løftet
sågar fram andre alternativer i høringsforslaget som var på åpen
høring. Et alternativ var å gå i dialog med MFU-ordningens eiere om
å justere den ordningen vi har i dag. Et annet alternativ vi pekte
på, var å utvikle MFU -ordningen sammen med forskriftsfestede regler,
såkalt samregulering. Og et tredje alternativ var å oppfordre og
overlate til næringsaktørene å gjøre en innsats for å begrense markedsføringen.
Alt dette ble grundig belyst i høringen, og så vurderte vi at de
forslagene var lite hensiktsmessig med tanke på det vi ønsker å
oppnå. Det begrunnet vi med at en justering av dagens MFU-ordning ikke
vil kunne ivareta det ansvaret som en offentlig tilsynsmyndighet
kan ha med tanke på uavhengige tilsyn og muligheten for å kunne
ilegge reaksjoner ved brudd på reglene.
Det er flott at vi har mange seriøse, skikkelige
næringsaktører som følger disse reglene, men det er jo ikke greit
at aktører som ikke følger spillereglene, får muligheten til å gjøre
det uten at det får konsekvenser. Det er faktisk konkurransevridende,
og det går ut over det seriøse næringslivet i Norge. Derfor mente
vi at forskriftsfesting ville føre til likere konkurransevilkår
i bransjen, og det opplever vi at veldig mange av dem som har levert høringssvar,
støtter.
Og da kommer vi tilbake til det grunnleggende spørsmålet:
Hva er det som er viktigst? Er det det å ivareta barn og unges interesser,
sørge for at de skal kunne vokse opp uten å bli utsatt for utidig
kjøpepress og ganske aggressiv markedsføring med usunn mat og drikke, eller
er det viktigere at det skal være næringsfrihet, og at aktører som
tjener penger på dette, skal få muligheten til å gjøre det framover?
Der mener jeg at vi landet på den riktige siden, og jeg er helt
sikker på at denne ordningen kommer til å stå seg også inn i framtiden.
Bård Hoksrud (FrP) [19:27:29 ] : Jeg kan ikke dy meg når representanten
Vasvik går opp på talerstolen og sier at denne saken vant vi for
to år siden, så nå får dere bare legge dere på rygg og stemme for
det vi foreslår her. Selvfølgelig er ikke verden sånn. Vi var imot
da, og vi er imot nå. Derfor er vi ikke enige med representanten
Vasvik og statsråden og Arbeiderpartiet – eller flertallet. Vi har
våre egne forslag, og vi hadde våre egne forslag.
Jeg blir litt oppgitt av han som nå er helseminister og
før var næringsminister, for det høres ut som det bare er useriøse
aktører i næringslivet som er opptatt av denne problematikken, og
som er bekymret. Det er faktisk skikkelige, seriøse og ordentlige
norske selskaper, også svære, som driver på en ordentlig måte og
er opptatt av noe av det samme. De er opptatt av å ivareta barn
og unge på en god måte. Jeg synes, med respekt å melde, at man ikke
bør skyve useriøse foran seg, for de kan vi være enige om at finnes.
Det er derfor man hadde matvarebransjens faglige utvalg; det var
nettopp for å slå ned på useriøse. Men jeg skjønner jo at for noen
er det å få det inn i det offentlige, sørge for at det er noen byråkrater som
skal overta ansvaret, det som løser ting. Jeg er ikke så sikker
på det. Jeg synes i hvert fall at skikkelige, seriøse norske selskaper,
som er bekymret, som mener at det er ting her som er trøblete med
det som nå ligger i forskriften, burde man faktisk ha litt mer ydmykhet
for og lytte litt mer til, ved å sørge for at man får en god oppklaring, og
at det er objektive kriterier som ligger i forskriften. Det har
ikke statsråden villet svare ordentlig på, og det skjønner jeg at
flertallet blåser i, og det er trist overfor de bedriftene.
Det er altså et lovverk der i dag, og matvarebransjens
faglige utvalg gjorde, sånn jeg ser det, en veldig god jobb nettopp
for å ivareta mye av det som man nå legger opp til. Men jeg skjønner
jo at for noen er det viktigste at det er det offentlige som skal
gjøre det, istedenfor å ha tillit til dem som driver, og er seriøse
aktører i næringslivet. Jeg synes også det er litt trist at en tidligere
næringsminister er så lite positiv til dem som jeg tror han har møtt
mye som næringsminister, og som driver på en seriøs og ordentlig
måte, og vil gjøre dette på en god måte.
Presidenten [19:29:50 ]: Flere har ikke
bedt om ordet i sak nr. 18.
Votering, se torsdag 5. juni