Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag til lovmerknader. Det er

• forslaga nr. 1–6, frå Helge André Njåstad på vegner av Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet

• forslag nr. 7, frå Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegner av Venstre

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Lovforslaget bør henlegges.»

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–6, frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

«Ny § 28 a skal lyde:

Overskrift: § 28 a Når fullmaktsbestemmelsene i dette kapittelet gjelder

Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet er i fare, kan Kongen i statsråd beslutte at §§ 28 c til 28 f får anvendelse for å understøtte forsvaret av landet, beskytte sivilbefolkningen eller ivareta samfunnets grunnleggende funksjonalitet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Ny § 28 b skal lyde:

Overskrift: § 28 b Grunnleggende krav til vedtak om sivil arbeidskraftberedskap

Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal være nødvendige for å oppnå formål angitt i § 28 a, og de skal være forholdsmessige. De skal blant annet begrenses til de virksomhetene, bransjene, etatene og områdene der det trengs. Forskriftene skal meddeles Stortinget snarest mulig etter at de er vedtatt og kan tidligst tre i kraft 48 timer etter meddelelse, med mindre det er fare ved opphold. Forskriftene kan bare gjelde for inntil tre måneder om gangen.

Nødvendighets- og forholdsmessighetskravet gjelder tilsvarende for enkeltvedtak fattet med hjemmel i forskrifter som nevnt i første ledd. Plikter som pålegges i enkeltvedtakene, faller bort når forskriften slutter å gjelde, med mindre noe annet er fastsatt i forskriften.

Forskrifter etter §§ 28 c til 28 f skal forelegges partene i arbeidslivet for uttalelse før de vedtas, med mindre det er åpenbart unødvendig eller vil medføre en uforsvarlig forsinkelse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Ny § 28 c skal lyde:

Overskrift: § 28 c Regulering av adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold, blant annet krav om tillatelse fra offentlige myndigheter. Gjeldende lover eller privat regulering av betydning for etablering og avslutning av arbeids- og tjenesteforhold, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd for gjennomføring av tiltak etter første punktum.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Ny § 28 e skal lyde:

Overskrift: § 28 e Pålegg om arbeidsplikt

Kongen kan gi forskrift om at myndige personer mellom 18 og 72 år pålegges å fortsette i eller etablere et arbeidsforhold (arbeidsplikt). Arbeidsplikt kan bare pålegges norske statsborgere og andre som har tilknytning til Norge. Stortingsrepresentanter og embetsdommere kan ikke pålegges arbeidsplikt. Det samme gjelder personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med.

Forskriften skal inneholde nødvendige fritak fra og begrensninger i arbeidsplikten, herunder for gravide, personer med særlige omsorgsoppgaver og personer med nedsatt arbeidsevne som følge av egen helsesituasjon. Det samme gjelder nødvendige fritak og begrensninger som følge av annen lovpålagt tjenesteplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser om arbeidspliktens nærmere innhold og virkninger, blant annet om forholdet til ordinær arbeidsgiver og stilling. Gjeldende lover og privat regulering som er til hinder for den konkrete reguleringen av arbeidsplikten, kan fravikes i den utstrekning det er påkrevd.

Personer som pålegges arbeidsplikt, skal så langt som mulig ha minst like gode vilkår som personer i ordinære arbeidsforhold i sammenlignbar stilling. Arbeidsplikten kan ikke omfatte oppgaver som etter folkeretten anses som direkte deltakelse i fiendtligheter.

Kongen i statsråd kan bestemme at arbeidsplikt etter denne paragrafen går foran annen lovpålagt tjenesteplikt, med unntak av tjenesteplikt etter forsvarsloven.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Ny § 28 g skal lyde:

Overskrift: § 28 g Forhåndsutpeking, øvelser og registrering

For å forberede pålegg om arbeidsplikt etter § 28 e kan Kongen gi forskrift om at personer på forhånd kan pekes ut til arbeidsplikt i stillinger som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, eller i andre stillinger som vil være av betydning for ivaretakelse av formålene nevnt i § 28 a.

Forhåndsutpekte personer kan pålegges å delta på kortvarige kurs og øvelser. Forhåndsutpekte personer som vil inngå i det sivile kriseledelsesapparatet, kan pålegges å delta på kurs og øvelser av lengre varighet.

For å gjennomføre forhåndsutpekingen, tilrettelegge for arbeidsplikt eller gjennomføre øvelser kan personer pålegges å melde seg til registrering ved personlig fremmøte, og ved behov å gjennomføre nødvendige prøver og undersøkelser, herunder helseundersøkelser.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forberedelser etter denne paragrafen, blant annet om hvem som kan forhåndsutpeke, om saksbehandlingen, om føring av oversikter over tilgjengelig arbeidskraft og forhåndsutpekt personell og om gjennomføring av øvelser og godtgjøring. I forskriften kan forhåndsutpekte personer pålegges begrensede plikter for å ivareta rollen som forhåndsutpekt, blant annet å møte opp på et bestemt sted ved krigsutbrudd.

Forskrifter etter denne paragrafen skal forelegges partene i arbeidslivet etter reglene i forvaltningsloven § 37 annet til fjerde ledd.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (sivil arbeidskraftberedskap):

Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under I antas følgende:

Ny § 28 h skal lyde:

Overskrift: § 28 h Opplysningsplikt

Enkeltpersoner, virksomheter og offentlige organer plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av vedtak etter dette kapittelet. Dette gjelder ikke opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd.»

Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla subsidiær støtte til forslaga.

Presidenten: Merknadene til lovvedtak 46 er dermed vedtekne. Lovvedtaket, med dei vedtekne merknadene, vil verta sett opp til tredje gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Presidenten: Sakene nr. 2–28 er andre gongs handsaming av lover og gjeld lovvedtaka 91–117.

Det ligg ikkje føre noko forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godteke ved andre gongs handsaming og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Presidenten: Under debatten er det sett fram 24 forslag. Det er

• forslaga nr. 1–6, frå Helge André Njåstad på vegner av Senterpartiet og Framstegspartiet

• forslaga nr. 7–16, frå Else Marie Rødby på vegner av Senterpartiet

• forslaga nr. 17–20, frå Helge André Njåstad på vegner av Framstegspartiet

• forslag nr. 21–24, frå Seher Aydar på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 21, 23 og 24 frå Raudt.

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme lovforslag som sikrer en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengde narkotika til egen bruk.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter ett år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere mulighet for digitalt oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, for å legge til rette for frivillig oppmøte slik at sosiale eller geografiske forhold ikke blir et hinder.»

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 22, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge fram evaluering av bruken av forenklet forelegg innen to år etter ikrafttredelse, og sørge for at evalueringen inkluderer omfanget og hvem det har rammet.»

Senterpartiet og Framstegspartiet har varsla støtte til forslaget.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 17–20, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 17 lyder:

«Straffeloven ny § 232 a skal lyde:

§ 232 a Mindre narkotikaovertredelse og bruk av narkotika

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som bruker narkotika eller erverver eller oppbevarer en mindre mengde narkotika, til egen bruk. Uaktsom mindre narkotikaovertredelse straffes med bot.

Kongen kan gi forskrift om hvilke mengder narkotika som kan anses som mindre mengder narkotika etter første punktum, og at erverv og oppbevaring av særlig farlige stoffer straffes etter straffeloven § 231.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en nedjustering av mengdene narkotika som anses som «mindre mengde narkotika til egen bruk» etter straffeloven § 232 a.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av relevant lovverk, for å sikre at de kommunale rådgivende enhetene for russaker benyttes i størst mulig grad der hvor det avdekkes narkotikabruk av barn under den strafferettslige lavalder.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag til lovendringer for å sikre hjemmelsgrunnlag for ransaking av telefon og dataenheter i saker som gjelder mistanke om erverv av narkotika til egen bruk.»

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–16, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Straffeloven ny § 232 a skal lyde:

§ 232 a Mindre narkotikaovertredelse og bruk av narkotika

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, straffes den som bruker narkotika, oppbevarer eller erverver en mindre mengde narkotika til egen bruk. Uaktsom mindre narkotikaovertredelse straffes med bot.

Er lovbryteren over 18 år og har et omfattende og alvorlig rusmiddelproblem, skal reaksjonen normalt være påtaleunnlatelse uten vilkår etter straffeprosessloven § 69 første ledd eller straffutmålingsfrafall etter § 61. Ved bedømmelsen av om gjerningspersonen er rusmiddelavhengig skal det blant annet legges vekt på

a. medisinsk diagnose,

b. omfang, varighet og inntaksmåte for rusmidlet,

c. evne til å kontrollere rusbruken,

d. funksjonsevne,

e. tidligere rushistorikk, og

f. generell livssituasjon.

Kongen kan gi forskrift om at erverv og oppbevaring av særlig farlige stoffer straffes etter § 231.

Kongen kan ved forskrift fastsette mengdegrenser for hvilken mengde narkotika som kan anses å være til egen bruk. Mengdegrensene kan settes til null. Befatning som nevnt i første ledd innenfor mengdegrenseverdi skal anses for å være til egen bruk med mindre et annet formål sannsynliggjøres.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift i medhold av straffeloven mengdegrenser for hva som kan anses å være mindre mengder narkotika til egen bruk. Mengdegrensene for ulike narkotiske stoffer fastsettes i tråd med tabell 4.5 i Prop. 112 L (2024–2025) med unntak av mengdegrensen for heroin, kokain og amfetamin, som settes til 1 gram.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i utarbeidelse av forskrift til mengdegrenser fastsette en øvre grense for samtidig befatning med flere narkotiske stoffer, slik at ordinær terskelverdi gjelder for ett stoff og halv terskelverdi for det/de øvrige to stoffene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Straffeprosessloven § 170 a annet punktum skal lyde:

Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art, inngrepets art, hensynet til rettshåndhevelse, hensynet til den inngrepet rettes mot, og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake med forslag til endringer i straffeprosesslovens regler om ransaking slik at politiet kan sikre digitale bevis ved å undersøke mistenktes mobiltelefon.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Politiloven ny § 9 a skal lyde:

§ 9 a Henvisning til rådgivende enhet for russaker

Politiet kan henvise en person til frivillig oppmøte hos kommunal rådgivende enhet for russaker når det er grunn til å tro at personen har brukt narkotika eller ervervet eller oppbevart mindre mengder narkotika til egen bruk.

Henvisning etter første ledd skal være skriftlig og begrunnet. Før henvisningen skal personen, og verger for personer under 18 år, gis anledning til å uttale seg. Reglene om underretning i forvaltningsloven § 27 første ledd gjelder tilsvarende.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om skolehelsetjenesten, psykologer og andre relevante instanser bør få direkte henvisningsrett til de kommunale rådgivende rusenhetene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Legemiddelloven § 24 første ledd skal lyde:

Det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, oppbevare eller bruke narkotika og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn.»

Forslag nr. 15 lyder:

«I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 3-9 c første ledd nytt tredje punktum lyde:

Enheten skal også ha ansvar for å møte personer som er henvist til enheten etter politiloven § 9 a.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i styringsdialogen med etaten påse at politiets innsats når det gjelder forebyggende arbeid overfor ungdom, gis økt prioritet.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–6, frå Senterpartiet og Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Straffeprosessloven ny § 157 b skal lyde:

§ 157 b

Den som med rimelig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 232 a, kan av polititjenesteperson undersøkes for tegn og symptomer på bruk av narkotika, dersom undersøkelsen antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep.

Etter beslutning fra påtalemyndigheten kan mistenkte på samme vilkår testes for bruk av narkotika, blant annet ved innhenting av spyttprøve, urinprøve eller blodprøve. Beslutningen skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Reglene i § 157 femte ledd gjelder tilsvarende for undersøkelser etter denne paragrafen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Straffeloven § 37 første ledd bokstav j skal lyde:

j. møte inntil tre ganger hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling i løpet av en periode på inntil tre måneder, forutsatt at domfellelsen gjelder bruk, erverv eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller § 232 a, eller»

Forslag nr. 3 lyder:

«Straffeloven § 53 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Det samme gjelder når en lovbryter har brukt, ervervet eller oppbevart narkotika til egen bruk etter § 231 eller § 232 a.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Legemiddelloven kapittel X overskriften skal lyde:

Kap. X. Straff og inndragning.»

Forslaget nr. 5 lyder:

«Legemiddelloven § 31 andre ledd skal lyde:

Erverv, besittelse og bruk av dopingmidler straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler. Erverv, oppbevaring og bruk av narkotika straffes etter straffeloven §§ 231 og 232 a.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Straffeprosessloven § 171 andre ledd skal lyde:

Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 232 a eller § 323.»

Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.