Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 523 S (2024–2025), jf. Dokument 8:89 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:15:41]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad og Johan Aas om generell bevæpning av norsk politi (Innst. 523 S (2024–2025), jf. Dokument 8:89 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Eide Klovning (A) [] (ordfører for sakene): Regjeringen har fremmet forslag om å endre politiloven slik at Politidirektoratet får hjemmel til å beslutte at politiet kan være bevæpnet i den daglige tjenesten – altså åpnes det for generell bevæpning av norsk politi. Samtidig får Politidirektoratet myndighet til å gi nærmere bestemmelser om omfang av bevæpningen, knyttet til tid, sted og oppdragets art. Som følge av dette foreslås det å oppheve politiloven § 29 annet ledd, som i dag regulerer hvilke former for bevæpning det kan gis regler om i våpeninstruksen. Dette er en midlertidig hjemmel, og regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med et forslag til permanente regler etter en ordinær lovprosess med høring. Målet er at slike regler skal kunne være på plass i løpet av 2026.

Endringen innebærer at politiet, dersom Politidirektoratet beslutter det, kan bære våpen i daglig tjeneste, ikke bare i ekstraordinære trusselsituasjoner, slik det har vært til nå. Dette vil gjøre politiet bedre i stand til å reagere raskt og ensartet på alvorlige og uforutsette hendelser og styrke både politiets og samfunnets sikkerhet. Samtidig er det viktig å understreke at Politidirektoratet kan fastsette unntak, slik at politiet fortsatt kan være ubevæpnet i oppdrag hvor det vil være uhensiktsmessig eller uheldig å bære våpen, f.eks. i møte med barn og unge, på skolebesøk, i forebyggende arbeid og ved kultur- og idrettsarrangementer. For folk flest betyr dette at politiet fortsatt skal være til stede i lokalsamfunn over hele landet med det sivile preget som har gitt høy tillit i befolkningen. Politiet får samtidig de verktøyene de trenger for å møte en ny kriminalitetshverdag der trusselbildet har endret seg, og der kriminelle er mer organisert og oftere bevæpnet enn før. Dette handler om trygghet både for innbyggerne og for politiets egne ansatte.

Så til Arbeiderpartiets syn i saken: Jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som støtter denne lovendringen. Arbeiderpartiet har tradisjonelt sett vært skeptisk til generell bevæpning, nettopp fordi vi har vært så stolt av det sivile preget i norsk politi, men vi ser nå at kriminalitetsbildet har endret seg, at trusselnivået har vært høyt over tid, og at politiet selv i økende grad har uttrykt behov for mer forutsigbarhet og trygghet i tjenesten. Vi legger vekt på at politiet skal kunne håndtere et kriminalitetsbilde i endring, og at de skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en trygg måte. Samtidig er det avgjørende for Arbeiderpartiet at politiet fortsatt skal nyte høy tillit i befolkningen, og at det sivile preget og nærværet i lokalsamfunnene opprettholdes. Derfor er det viktig at Politidirektoratet får myndighet til å gjøre lokale tilpasninger, slik at politiet kan være ubevæpnet i situasjoner der det er rett.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette er en midlertidig hjemmel. Arbeiderpartiet mener det er viktig at regjeringen raskt kommer tilbake med en ordinær lovprosess der rammene for permanent generell bevæpning fastsettes grundig og etter bred høring. Vi skal fortsatt ha et politi som er nært, tillitsbasert og profesjonelt, og som er best mulig rustet til å møte vår tids utfordringer.

Ingunn Foss (H) []: Proposisjonen som vi behandler nå, foreslår endringer i politiloven som gjør at Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal være bevæpnet i den daglige tjenesten, og at det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft raskt. Departementet foreslår at spørsmålet om innføring av varig regelverk for permanent generell bevæpning av norsk politi og hvilke rammer som skal gjelde for bevæpningen, skal følge en ordinær lovgivningsprosess.

At det nå er nødvendig at norsk politi er bevæpnet, er ingen ønsket utvikling, men dessverre ser vi et trussel- og kriminalitetsbilde som krever det. Vi står overfor stadig mer komplekse og uforutsigbare trusler, og politiet må kunne respondere raskt i kritiske situasjoner uten å måtte hente våpen fra patruljebilen når minutter og sekunder teller. Vi har sett konkrete hendelser hvor politiet har måttet trekke seg tilbake eller vente fordi de ikke hadde umiddelbar tilgang på våpen. Dette har forsinket innsatsen og potensielt satt både sivile og politifolk i fare.

Det har skjedd en klar holdningsendring til bevæpning i politiet de senere år. 85 pst. av de ansatte og elleve av tolv politimestre støtter nå generell bevæpning. Politisk har det også skjedd store endringer, og flertallet i denne sal er nå for bevæpning. Høyre vedtok generell bevæpning på sitt landsmøte i april i år.

Norge har et av verdens best utdannede politi, og den midlertidige bevæpningen vi har hatt de siste årene, har vist at norsk politi håndterer bevæpning på en svært god måte. Vi mener at det er viktig å ta politifolk på alvor og legge til rette for trygghet i det arbeidet de står i. De som risikerer livet for vår sikkerhet, fortjener at vi nå får dette på plass.

Høyre støtter generell bevæpning av politiet.

Kjersti Bjørnstad (Sp) []: Jeg vil begynne med det aller viktigste: Politiet skal bruke minst mulig makt – uansett hvilke virkemidler de har tilgjengelig. Det har vært og skal være et bærende prinsipp i det norske samfunnet.

Samtidig vet vi at politihverdagen har endret seg. Jeg har stor respekt for dem som bærer ansvaret for vår felles trygghet, de som rykker ut når det smeller, og som ofte møter situasjoner som kan være både farlige og uforutsigbare. Når kriminaliteten blir mer brutal og flere av de kriminelle er bevæpnet, da må også politiet ha verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin trygt og effektivt.

Som stortingsrepresentant fra et distrikt som både har nærhet til folk og lange avstander til nærmeste politiressurs, vet jeg hvor viktig det er at politiet er til stede, og at de er rustet for det de kan komme til å møte. Når det står om sekunder, skal det ikke stå på tilgang til våpen. Bevæpning handler derfor om å sikre likeverdig beredskap i hele landet.

Senterpartiet har derfor landet på at tiden er inne for fast bevæpning av politiet i operativ tjeneste. Det handler om nettopp beredskap, og det handler om trygghet for innbyggerne våre og for dem som står i førstelinjen.

La meg samtidig også være tydelig: Bevæpning er ikke svaret på all kriminalitet. Det er ikke en erstatning for forebygging, tillit og lokalt politiarbeid. Tvert imot, vi må sikre at den lokale forankringen styrkes, og at politiet fortsatt er til stede i hele landet og jobber tett på folk. Politiet skal ikke møte ungdommer med pistol, men med klokskap, dialog og tilstedeværelse. Det er dette som bygger trygghet i lengden.

Vi i Norge er ikke ukjent med bevæpning. I perioder med økt trusselbilde har politiet båret våpen i hverdagen, uten at det har gått ut over tilliten fra folk eller ført til mer unødvendig maktbruk. Politiet har vist at de håndterer dette med ansvar og profesjonalitet.

Dette er heller ikke en beslutning tatt i et vakuum. Saken er grundig utredet, bl.a. i NOU-en fra 2017 og i maktmiddelutvalget, som Senterpartiet tok initiativ til i regjering. Det har vært viktig for oss å få et helhetlig blikk på politiets maktmidler og gjøre helhetlige vurderinger, ikke kortsiktige grep.

Vi lytter til dem som faktisk står i tjenesten. Nær 85 pst. av politifolkene ønsker dette. Elleve av tolv politimestre sier det samme, og flertallet i befolkningen har også gitt sin støtte. Når de som jobber i gata dag ut og dag inn, sier at dette er nødvendig for å beskytte både seg selv og oss andre, da skal vi lytte.

Det lovforslaget vi nå behandler, gir Politidirektoratet hjemmel til å innføre midlertidig bevæpning, men dette er bare et første steg. Senterpartiet mener det må følges opp med en ordinær lovprosess, der vi får en bred og grundig drøfting av hvilke rammer som skal gjelde framover.

Vi skal gjøre dette på en trygg og ryddig måte. For Senterpartiet er det avgjørende å finne balansen mellom trygghet, tillit og fornuftig maktbruk. Det får vi best til når vi lytter til dem som kjenner virkeligheten, både i uniform og i lokalsamfunn over hele landet.

Tor André Johnsen (FrP) []: Justiskomiteen har nå flere viktige saker til behandling. Vi har bl.a. nylig hatt en stor og viktig sak om rus. Dessverre ble det ikke en innstramming, slik vi hadde håpet på. Av en eller annen merkelig grunn sviktet Arbeiderpartiet der. De byttet side fra å være med oss i Fremskrittspartiet og Senterpartiet til å bytte side til dem som ønsker frislipp og en liberal narkotikapolitikk. Det var veldig trist og uklokt, tror i hvert fall vi, for vi frykter at det vil føre til at det blir mer kriminalitet og flere brutale svenske gjengkriminelle i Norge, noe som igjen absolutt vil tilsi at det i hvert fall vil bli behov for permanent bevæpning i Norge.

Jeg minner Stortinget om at i våre naboland, som Sverige og Danmark, har politiet vært bevæpnet helt siden midten av 1960-tallet – lenge før jeg ble født. I Norge har dessverre Fremskrittspartiet vært helt alene om å lytte til politiet og Politiets Fellesforbund, som har vært krystallklare på at tiden er overmoden for permanent bevæpning også i Norge. Jeg ønsker derfor å takke Politiets Fellesforbund, som har vært en viktig pådriver og en god støttespiller i kampen for permanent bevæpning, en kamp som så absolutt er avgjørende viktig for både trygghet og sikkerhet, for politiet, men også for det norske folk.

De eneste som bør være negative til bevæpning, er de kriminelle og ingen andre. I denne saken har det ene partiet etter det andre våknet, heldigvis. De har lyttet til Politiets Fellesforbund, de har lyttet til Fremskrittspartiet, og både Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har nå tatt inn over seg den brutale, voldelige og livsfarlige verdenen vi lever i, hvor voldsspiralen øker i takt med strømmen av narkotika som flommer inn over riksgrensen fra bl.a. Sverige.

Bevæpning vil ikke føre til en volds- og våpenspiral. De kriminelle er allerede væpnet til tennene. Tiden er overmoden for at politiet også får bevæpning. Husk at norsk politi kanskje har verdens absolutt beste politiutdanning. Vi kan være stolte av våre politimenn og -kvinner. De gjør en veldig god jobb med å sørge for ro, orden og trygghet. Med permanent bevæpning vil de få en enda bedre mulighet til det.

Vi så også i forbindelse med det tragiske drapet på åpen gate midt i Hønefoss sentrum, på høylys dag, hvor rolig, kontrollert og behersket politimannen skjøt den voldelige innvandrerdrapsmannen i beina. Det var perfekt politiarbeid, et godt eksempel på god våpenbruk. Når det gjelder Arbeiderpartiet, burde det egentlig være en selvfølge at de lytter til politiets fagforening. Arbeiderpartiet lytter alltid til sine fagforeninger, bl.a. LO, selv når det gjelder småting som absolutt ikke dreier seg om liv og helse. Selvfølgelig var det ulogisk at Arbeiderpartiet tidligere ikke lyttet til politiets fagforening, men heldigvis har Arbeiderpartiet snudd. Det er klokt, for PF, Politiets Fellesforbund, har 17 000 medlemmer – absolutt en viktig fagforening å lytte til.

Jeg startet innlegget mitt med å kritisere Arbeiderpartiet og justisministeren for å svikte på rusfeltet, men jeg tenker jeg vil avslutte med å skryte litt av Arbeiderpartiet og spesielt justisministeren for hvordan partiet, og spesielt statsråden, imponerende raskt nå har bidratt til å få til et flertall og en løsning rundt permanent bevæpning for norsk politi. Jeg har forstått fra lederen i justiskomiteen at det har vært både en god dialog og et godt og konstruktivt samarbeid, og det setter vi stor pris på. Justisministeren har virkelig vist handlekraft i denne saken. Det er bra, og det fortjener en stille applaus.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil bare først starte med å si at jeg synes vi i denne salen, og særlig fra denne talerstolen, bør være litt forsiktig med hvordan vi omtaler mennesker. Jeg tror representanten Johnsen selv vet veldig godt hva han sa, som i hvert fall jeg reagerte sterkt på. Jeg tror ikke jeg var den eneste som gjorde det.

I Norge er vi heldige som har et høyt utdannet og godt trent politi, men man skulle nesten tro at politiet ikke hadde tilgang til våpen i det hele tatt når man hører på debatten om bevæpning av politiet. Det stemmer jo ikke. Politiet har våpen tilgjengelig og klart til bruk både gjennom framskutt lagring og de mange periodene med midlertidig bevæpning.

Flere sier at kriminalitetsbildet gjør det nødvendig for politiet å bære våpen. Ja, kriminalitet i byer som Oslo har økt de siste årene, og ja, det har vært flere skyteepisoder og veldig alvorlige voldshendelser, men betyr det at politiet i Bagn eller Vestnes trenger å bære våpen på hoften? Tilsier situasjonen i hovedstaden at politiet i hele landet skal bære våpen som følge av det? Rødt mener dagens modell med framskutt lagring er et bra kompromiss mellom hensynet til operative behov for politiet og rettssikkerheten og tryggheten for publikum. Kombinert med periodevis midlertidig bevæpning mener Rødt også at dette ivaretar politiets behov i områder og tider med et krevende kriminalitetsbilde.

Jeg må innrømme at jeg særlig er skuffet over Arbeiderpartiet i denne saken, og at de har snudd kappen etter vinden i spørsmålet om generell bevæpning av politiet. Maktmiddelutvalget advarte i sin tid mot innføring av generell bevæpning uten at det foreligger et dokumentert behov for det. Erfaringene fra perioder med midlertidig bevæpning og sammenligninger med andre land gir faktisk ikke entydig støtte for at generell bevæpning bedrer operativ evne. Det eneste som har skjedd siden februar i år, da Arbeiderpartiet og statsråden var mot generell bevæpning, er at flere partier har snudd om bevæpning, og da følger regjeringspartiet etter. Arbeiderpartiet, som tidligere har stått støtt i sitt syn om at vi skal ha et politi i Norge med sivilt preg, og at det er det beste for vårt samfunn, snur nå for å slippe å tape ansikt. Det synes jeg er veldig trist.

Folk skal føle seg trygge i sitt daglige liv og virke. Jeg er, i likhet med andre, bekymret for sikkerheten til polititjenestemennene, men jeg mener likevel at dette ikke er veien å gå. Jeg er også bekymret for at generell bevæpning av politiet vil gå løs på den tilliten helt vanlige folk har til politiet, en tillit som ellers er veldig høy. Vi nyter godt av å ha et politi i Norge med høy tillit. Jeg tror også at det å ha et generelt bevæpnet politi, særlig for grupper som allerede har mindre gode erfaringer med politiet fra før av, vil endre på det.

Det at vi har et politi i Norge med sivilt preg, har vært en styrke for politiet. Det har gjort at avstanden mellom lovens lange arm og folk flest kanskje ikke har føltes så stor i Norge. Det at politifolk uten våpen kan rusle gatelangs og slå av en prat med publikum, har vært viktig for å bygge tillit hos folk, og det kan vi gjøre selv uten våpen.

Jeg tror også at politifolk fremdeles kommer til å søke kontakt og gå i dialog med folk flest der ute på en god måte. Jeg har full tillit til politiet, men jeg er redd det nå vil oppleves annerledes framover når betjentene står der med skytevåpen på hoften.

Rødt støtter alle mindretallsforslagene fra SV og Venstre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg må seie til representanten frå Framstegspartiet at det var eit ganske stygt innlegg å høyre på. Ein snakkar om kor roleg og beherska politiet skaut ein innvandrarmann i føtene og kallar det perfekt politiarbeid. Den sat, altså – her ser vi argumenta.

For det første: Norsk politi er blant dei mest væpna i verda. Dei har berre ikkje på seg våpena til kvar tid, dei må til bilen for å hente dei der. Dei er blant dei mest væpna i verda allereie, og no skal det kome ut i dagslys. Norsk politi er i dag bygd på ein modell med høg tillit og låg terskel for kontakt, der politiet framstår som sivile og nær folk. Ei generell væpning vil bidra til ei militarisering av politiet som skapar avstand mellom politi og befolkning, og svekkjer tillit. Det er særleg viktig i eit samfunn med høg sosial tillit, som i Noreg.

Internasjonal forsking og erfaring frå land med væpna politi, f.eks. USA, viser at fleire våpen i omløp aukar risikoen for eskalering og dødeleg utgang, også i situasjonar som elles kunne ha vore løyst med andre middel. Dette gjeld spesielt psykisk sjuke, rusavhengige og sårbare grupper, som i mange tilfelle utgjer fleirtalet av dei politiet bruker makt mot. Det finst ingen eintydig dokumentasjon på at generell væpning reduserer kriminalitet eller terrorfare i vesentleg grad. Norsk politi har allereie tilgang til ei mengde våpenmiddel i bilen og kan raskt væpne seg ved behov. Ei generell væpning vil dermed truleg ha ein symbolsk, snarare enn ein praktisk, effekt, samtidig som risikoen og kostnadene aukar.

Det blir sagt i debatten her at vi må lytte til politiet, og det er heilt utruleg å høyra det frå Stortingets talarstol. Politiet er for viktig til å bli overlate til politiet aleine. Dette handlar jo om kva slags ordensmakt vi skal ha i samfunnet, og det er eit stort samfunnsspørsmål. Å overlate det til politiet aleine – korleis kan parti byggje ein sånn type politikk?

Eg må berre seie for eigen del at det automatisk reduserer mitt ønske om å ta kontakt med politiet dersom dei har våpen på seg. Automatisk svekkjer det forholdet mellom meg og politiet, og allereie begynner eg å ha eit nytt blikk på politiet når eg ser dei kome med våpen. Det skaper barrierar mellom dei og meg, som sit på Stortinget og ein skulle tru ikkje skulle ha noko problem med det. Det påverkar meg direkte. Når ein plutseleg skal kunne hamne i ein situasjon på Loppa eller på Snåsa, der politiet plutseleg begynner å gå med våpen synleg på seg rundt omkring i samfunnet, er det klart at terskelen mellom publikum og politi blir endra.

Med dette vedtaket i dag kryssar vi ein terskel som vi ikkje har kryssa før i Noreg, og eg er veldig skuffa. Eg er ikkje overraska over Framstegspartiet her – dei har stått for dette lenge, for redsla har jo sett rot i det partiet – men òg andre parti har no late seg drive inn i dette. Eg må berre spørje meg: Kor mange i denne salen meiner dette eigentleg? Kven meiner eigentleg at dette er ei riktig utvikling? Eg kan ikkje fatte og begripe at folk i denne salen, forstandige menneske, faktisk kan meine at vi skal krysse den streken der, slik vi no er i ferd med å gjere.

Eg vil med det ta opp dei forslaga vi frå SV har vore med på å leggje på bordet – og takke for meg.

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Jeg må også begynne med å ta avstand fra uttalelsene som kommer fra Fremskrittspartiet, med de beskrivelsene og benevnelsene som var i det innlegget.

Det er full enighet om at politiet skal ha våpen når de trenger å ha våpen. Det har politiet allerede i dag, i og med at de har rask tilgang til skytevåpen gjennom framskutt lagring, altså at patruljene oppbevarer skytevåpen innlåst i bilen, slik at de er lett tilgjengelige hvis situasjonen krever det. I tillegg har vi midlertidig bevæpning når det rådende kriminalitets- og trusselbildet tilsier det, og mulighet for punktbevæpning.

Vi mener at det faktisk er ganske meningsløst at politiet skal være konstant bevæpnet der hvor jeg bor, i Mandal, bare fordi kriminaliteten i Oslo eller andre storbyer til tider er høy. Vi må heller ikke glemme at det er i de aller færreste tjenesteoppdrag det faktisk er behov for bevæpning.

Maktmiddelutvalget fant ikke ett tilfelle hvor permanent generell bevæpning hadde ført til andre utfall, i sin gjennomgang av relevante saker hvor skytevåpen var blitt brukt. Vi mener at framskutt lagring og midlertidig bevæpning er et rimelig kompromiss mellom de operative behovene og rettssikkerheten. Politiet har tilgang til våpen ved behov, samtidig som man understøtter det sivile preget som iallfall vi ønsker at politiet skal ha.

Det jeg derimot frykter når vi går bort fra denne gode balansen som vi allerede har, er at generell bevæpning vil kunne øke og tilspisse situasjoner og konflikter, skape større avstand mellom politiet og resten av befolkningen, vanskeliggjøre det forebyggende arbeidet og føre til mindre tillit til politiet. Med generell bevæpning mister politiet det sivile preget, og med det kan jo nettopp avstanden mellom befolkningen og politiet bli større. Det vil åpenbart kunne føre til at flere vegrer seg for å ta kontakt med politiet, noe vi virkelig ikke ønsker.

Når vi, nærmest til det kjedsommelige, maser om at det er så viktig å bevare politiets sivile preg, er det fordi det er sabla viktig. Det er ikke bare et luftig prinsipp eller et eller annet abstrakt symbol på noe. Det er kjempeviktig i det daglige, i politiets håndfaste, konkrete utførelse av sitt arbeid. Et tillitsbasert, ubevæpnet politi bygger trygghet gjennom nærvær og dialog, ikke gjennom en synlig trussel på hoften om bruk av makt.

Vi forstår at det nå blir flertall for generell bevæpning, men det blir også flertall for at spørsmålet om rammer rundt den generelle bevæpningen skal overlates til politiet selv. Det innebærer at en underliggende etat skal få ansvar for å gjøre en dypt politisk og prinsipiell vurdering, med stor betydning for samfunnets rettssikkerhet og for tilliten til politiet. Politiets rolle og oppgaver i en rettsstat som den norske er i høyeste grad et spørsmål for norske myndigheter, for fellesskapet og for våre folkevalgte organer å ta stilling til. Eksempelvis sies det fra talerstolen her fra Arbeiderpartiet at man skal ramme inn bruken av bevæpning rundt f.eks. barn, men igjen skal det være opp til politiet selv å vurdere hvordan man vil gjøre det. Dette mener i hvert fall vi i Venstre er et så viktig spørsmål at det burde ha blitt lagt føringer for det fra denne sal.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har stått på denne talerstolen ganske mange ganger og argumentert for hvorfor jeg mener generell bevæpning ikke trenger å innføres. I dag skal jeg gjøre det motsatte, og det må jeg innrømme kjennes litt merkelig. Men for meg er de fleste argumentene som er brukt på denne talerstolen, de samme. Det er også ting som er skjedd i samfunnet, som jeg virkelig ikke skulle ønske hadde skjedd, som gjør at jeg mener at vi må oppdatere regelverket og hvilke verktøy politiet har. Jeg vil virkelig slutte meg til dem som har sagt at et ubevæpnet politi – i størst mulig grad, iallfall – har vært en veldig viktig verdi. Det har tjent landet godt. For meg har spesielt det å bygge ned terskler mellom vanlige innbyggere og politiet vært veldig viktig.

Slik Kristelig Folkeparti ser det, har kriminalitetsbildet endret seg. Det har vi sett flere eksempler på, men heldigvis har det i de fleste tilfellene gått godt opp igjennom. Vi har ikke minst sett flere tilfeller hvor det har vært en slags generell midlertidig bevæpning over veldig lang tid. Det gjør noe med måten politiet må forholde seg til det på. De går bevæpnet i lange perioder, før de da ikke lenger skal gjøre det, og så er det kanskje mer oppmerksomhet og ståhei rundt det når en igjen må ha en instruks om generell bevæpning.

Som andre har vært inne på, har vi kanskje verdens best utdannede politi. Vi kan være utrolig stolte av de polititjenestemennene og -kvinnene vi har, og det at de blir trent til å håndtere generell bevæpning som hovedregel, tror jeg også gjør at de kommer til å håndtere det på en veldig god og klok måte.

Vi vet at mange personer som i dag er i kontakt med politiet, og som er utfordrende for politiet å håndtere, kanskje har vært i fengsel før. Det kan også være personer som har vært i behandling for sterk psykiatri, rus eller andre ting, men som ikke er det i dag. Det gjør også at det er veldig krevende for politiet i en del sammenhenger. Da handler det om at vi som politikere må gi politiet de verktøyene de trenger for å beskytte de borgerne vi har et ansvar for, og det er også for meg et ansvar for at de politimennene og -kvinnene som står i krevende situasjoner, kan beskytte seg selv i de situasjonene de havner i. En vet at selv om de går med våpen, er det ikke nødvendigvis sånn at de bruker pistolen og avfyrer skudd, men det er også en del av å håndtere situasjonen.

Da Kristelig Folkepartis landsmøte tok initiativ til en endring og gikk inn for generell bevæpning, var det ikke nødvendigvis med en begeistring. Vi er ikke nødvendigvis glade for at det skal skje, men det er et ønske om at vi skal beskytte befolkningen og politiet på en enda bedre måte enn det vi mener vi klarer i dag. Det handler om å gi dem verktøyene til å beskytte seg selv og befolkningen.

Et viktig poeng for oss er at vi har tillit til politiet, og jeg opplever i debatten at det er litt skiftende, men vi har tillit til at politiet vil håndtere det på en god måte. Derfor vil jeg også si at jeg synes departementet har funnet en god løsning og en god balanse. Det som har vært medvirkende til at bl.a. jeg har endret syn, er at 11 av 12 politimestre har gått inn for generell bevæpning. Jeg har møtt mange av dem, og de har tidligere argumentert godt for hvorfor de mener det ikke bør være generell bevæpning, men nå sier de at vi trenger det. Vi har tillit til at politiet finner gode løsninger for hvordan de skal håndtere bruken av det som blir vedtatt.

Jeg gjør det ikke nødvendigvis med et lett hjerte, men jeg er sikker på at det er en riktig beslutning vi skal fatte, og jeg er glad for at en gjør dette prinsippvedtaket, og at en får det grundige lovarbeidet for å fatte en endelig beslutning for generell bevæpning. Med det slutter vi oss til dette.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Alle i Norge skal føle seg trygge. Politiet skal være i stand til å håndtere et kriminalitetsbilde i endring. Det har vært en endring i trusselbildet de senere årene, og trusselnivået har over tid vært vurdert som relativt høyt. Vi ser en økning i antallet kriminelle nettverk med betydelig voldspotensial.

Regjeringen tar på alvor at politiet selv mener det er behov for ytterligere trygghet i tjenesten gjennom generell bevæpning. Vi har på svært kort tid utarbeidet og fremmet dette lovforslaget, som åpner for generell bevæpning av politiet. Vi har gjort det arbeidet i god dialog med Stortinget. Jeg vil benytte sjansen til å takke for det politiske samarbeidet som har vært i denne saken.

I lovforslaget er det lagt opp til at det er Politidirektoratet som formelt treffer beslutning om bevæpning. Det er et politisk spørsmål om norsk politi skal tillates å bevæpne seg i daglig tjeneste. Dette spørsmålet besvarer Stortinget i dag.

Men selve beslutningen om bevæpning er, og bør, sånn som jeg vurderer det, være en utpreget politifaglig vurdering. I lovforslaget gis Politidirektoratet derfor hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder knyttet til tid og sted, oppdragets art og på annen måte. Det kan være oppdrag som bør utføres ubevæpnet, med et sivilt preg, sånn som forebyggende arbeid eller polititjeneste rettet mot barn og unge.

Politiet skal fortsatt bidra til å dempe konflikter ved minst mulig bruk av makt. Skytevåpen skal kun benyttes dersom det er siste utvei. Dette følger klart av politiloven. Det er ingen endring i regelverket for når politiet kan benytte skytevåpen, selv om politiet nå vil få våpen mer tilgjengelig.

Norsk politi nyter høy tillit i befolkningen. Politiutdanningen vår er omfattende og av høy kvalitet. Det gjør norske politifolk godt kvalifisert, og jeg er derfor trygg på at politiet også vil løse det å være bevæpnet i daglig tjeneste på en god måte.

Justisdepartementet vil nå utarbeide og sende på høring et forslag til permanente regler om generell bevæpning av politiet. Dette arbeidet er prioritert. Departementet tar sikte på en lovproposisjon som kan fremmes for Stortinget i løpet av 2026.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Av frykt for å få eit teknisk svar tilbake vil eg berre få det stadfesta at med dette vil politiet bli meir synleg væpna i Noreg. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Korleis trur statsråden at det vil påverke tilliten til politiet, og kva vil det gjere med terskelen for kontakt med politiet?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Ja, det er en kjensgjerning at når en nå åpner for generell bevæpning – og det er etterspurt fra politiet selv, fra Politidirektoratet, fra politimestre og fra politiorganisasjoner – vil det gi en større grad av bevæpning. Jeg er enig med representanten i at det vil være situasjonen.

Hva vil det gjøre med tilliten? Nå har det vært flere perioder, over flere år, med en generell bevæpning. Vi hadde det på 17. mai, vi hadde det i påsken, og det var en periode på høsten i fjor. Vi ser ikke at det gir noen utslag for tilliten til politiet på de alminnelige tillitsmålingene. Jeg synes at politimesteren i Oslo har et veldig godt poeng når hun sier at nå blir det generell bevæpning og hun forventer at hennes tjenestepersoner kommer seg ut av bilene og ut blant folk. Det tror jeg vil skape høyere tillit til politiet, at de faktisk er der ute som folk befinner seg.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Da eg voks opp, var politiet mykje meir synleg i gatebildet, og det var «onkel politi» som på mange måtar prega det politiet vi hadde da. I Storgata i Tromsø spaserte politimeisteren i gata kvar laurdag, tok ein prat med folk, stakk over til dei alkoholiserte og dei rusa og snakka litt med dei, og vandra gjennom byen – altså ein slags perfekt modell, der tilliten var enormt høg og terskelen for kontakt var veldig låg. I dag, med den auka væpninga vi allereie har sett – i bilar og med moglegheiter elles – har den terskelen berre auka og auka. Eg ser ikkje lenger politifolk gjere det same, å spasere gjennom gatene som tidlegare. Ser statsråden at vi no formar ein annan type politi, der terskelen til resten av samfunnet berre blir større og større?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg kan si det sånn at når politiet nå får muligheten til generell bevæpning – som er etterspurt, og som er begrunnet i hvordan kriminalitetsbildet nå ser ut – forventer jeg, som politimesteren i Oslo, at vi i enda større grad vil se at politiet beveger seg ut av bilene sine og ut blant folk.

Jeg deler ikke den virkelighetsbeskrivelsen som representanten gir når det gjelder politiet i dag. Jeg møter i alle fall politifolk som rusler rundt i gatene, og som er ute blant folk. Jeg ser masse godt politiarbeid, som en også så da vi var unge – nå skal jeg ikke si at du er like gammel som meg, men før, i forrige årtusen. Som sagt forventer jeg at dette vil gjøre det enklere for politiet å bevege seg mer ute i gatene.

Presidenten []: Presidenten vil bare ha en vennlig påminnelse om at talen skal rettes via presidenten.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg skrøt av ministeren i stad for å ha gjort en god jobb og vist handlekraft i denne saken. Det kan jeg godt gjenta, for det er imponerende effektivt arbeid. Men litt klok av erfaring er jeg i hvert fall litt usikker på om vi blir lurt en gang til, om Arbeiderpartiet kanskje vil bytte side og om de kan skifte mening. Jeg bare lurer på, og vil gjerne ha et klart og tydelig svar på, hva som er ministerens ståsted her. Sånn jeg oppfatter det, forstår ministeren viktigheten av å få på plass en permanent bevæpning. Det som er greit å få avklart, er om det er noen grunn til å frykte at Arbeiderpartiet eller ministeren skulle snu etter valget. Det ville være fint å få det avklart.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg kan forsikre om at det er min genuine mening at dette er riktig å gjøre. Jeg har hørt noen antyde at det kanskje kan være annerledes. Det er det ikke. Jeg kom inn i Justisdepartementet 4. februar. Jeg skjønte at dette er noe vi må gå inn i. Jeg så alle argumentene for. Forrige gang jeg var i departementet, var jeg med på at en fikk den framskutte lagringen. Det var det riktige svaret den gang. Jeg så at nå er vi dessverre der at det må gis en hjemmel for generell bevæpning. At dette kommer så raskt, skal jeg ærlig innrømme er for å få grep om denne prosessen. Jeg ønsket ikke at Stortinget bare skulle vedta dette én gang for alle uten utredning. Nå får vi muligheten til å få på plass hjemmelen og samtidig få en god lovprosess. Det har vært viktig for meg.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi startet allerede i 2018 arbeidet med å bygge en politistasjon fysisk på svenskegrensa sammen med svensk politi – halve bygget står i Norge, halve står i Sverige. Det har dagens regjering videreført på en god måte. Der har det vært en utfordring med at svensk politi ikke får lov til å komme inn til Norge fordi de er bevæpnet. Og svensk politi vil ikke ta av seg våpenet, det er en del av arbeidsantrekket. Føler ministeren seg trygg på at det problemet nå blir løst, og at svensk politi i sommer kan komme ved behov og jobbe sammen med norsk politi også i Norge?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Når det gjelder politistasjonen, er vi i ferd med å flytte inn i den nå. Jeg har diskutert dette med den svenske justisministeren ved to anledninger, senest for litt over en uke siden. Det ikke så enkelt at ved bare å få på plass denne hjemmelen kan de komme bevæpnet over grensen. Vi må ha et avtalegrunnlag. Ambisjonen som den svenske justisministeren og jeg har, er at vi skal ha på plass det avtaleutkastet nå i løpet av høsten, sånn at det kan ligge til grunn. Da blir dette et av de spørsmålene som reguleres: hvordan man skal kunne bistå hverandre, ikke bare ved Magnormoen, men langs hele den lange fellesgrensen vi har. Men det må som sagt være avtalefestet. De kan allerede i dag tilkalles, men da er det fordi vi ber dem om å komme.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I 2015 utførte Politihøgskolen et forskningsprosjekt om bevæpning hvor man fant at avvæpningsplikten ikke tydelig ble overholdt i perioder med bevæpning. Politiets egne trusselvurderinger tilsier jo at de skal håndtere stadig flere barn og psykisk syke. Maktmiddelutvalgets rapport konkluderer med at det er for lite forskning på maktbruk mot barn og sårbare grupper, men man trenger kanskje ikke være rakettforsker for å forstå at det kanskje ikke er en god idé å være bevæpnet i møte med disse gruppene, spesielt i forebyggingssammenheng. Mener ikke statsråden at det må gis noen politiske føringer om dette? Og hvordan vil statsråden, uten disse politiske føringene, sikre at politiet som hovedregel er ubevæpnet når de møter barn og andre sårbare grupper?

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det følger av politiloven § 6 at når tjenestehandlinger berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, og det prinsippet vil ligge fast.

I dette lovforslaget er det åpnet for at politiet fortsatt kan være ubevæpnet når oppdragets art tilsier det. Jeg tenker som sagt at det da er naturlig å se på forebyggende sammenhenger. Når en bistår i forbindelse med transport av syke, vakt på sykehus og den typen oppdrag, tenker jeg det vil være naturlig at en ikke er bevæpnet. Jeg er imidlertid skeptisk til å legge for mange og tydelige føringer for de enkelte typetilfellene fordi det vil kunne redusere muligheten for en politifaglig vurdering knyttet til det enkelte oppdrag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: I Hønefoss var det en bevæpnet drapsmann som gikk løs på gaten. Han gikk fritt på gaten rett etter å ha knivdrept sin ekskone på brutalt og kynisk vis, midt på lyse dagen, midt i sentrum. Politiet får veldig mye kritikk. Nesten samme hva de gjør, blir de kritisert. Spesielt fra venstresiden får de mye kritikk. Politiet fortjener også ros når de gjør en god jobb. Det er ingen tvil om at politiet i Hønefoss håndterte den situasjonen på en god måte. De hadde full kontroll. Det var ingen flere uskyldige som ble skadet eller drept. Gjerningspersonen ble tatt hånd om, og han ble heller ikke alvorlig skadet, så jeg ser ingen grunn til å kritisere politiet for den jobben de gjorde. Jeg ser heller god grunn til å rose dem for at de gjorde en god jobb. Norsk politi har en veldig krevende arbeidshverdag. De fortjener mer ros og mindre kritikk.

Odd Harald Hovland (A) []: Fleire representantar har uttrykt at dei reagerte på det første innlegget til representanten Johnsen – som han for så vidt hadde ein kommentar til no i sitt siste innlegg. Eg er einig med dei som reagerte på beskrivinga til Johnsen. Eg synest òg at det var ei uheldig beskriving av ein situasjon som er heilt fersk.

Så til det eigentlege innlegget mitt. Eg vil rose politiet generelt, for me har eit politi som er relativt unikt i internasjonal samanheng, med høg tillit, solid grunnutdanning, låg terskel for kontakt og ei sterk forankring i lokalsamfunn. Eit uvæpna politi har vore eit symbol på at maktutøving i Noreg skal vere forholdsmessig og ha eit sivilt preg. Dette er verdiar og rammer me må verne om, sjølv om me no går inn for generell væpning. Me har i fleire år opplevd eit skifte i trusselbildet, som har gjort at politiet i lengre periodar har vore midlertidig generelt væpna. Terrortruslar, auka våpenbruk i kriminelle miljø og meir komplekse hendingar har gjort at me no må endre tilnærming og faktisk vedta generell væpning på permanent basis.

Fleire representantar har uttrykt bekymring for kva dette kjem til å bety for nettopp tillit og publikum si evne eller lyst til å ta kontakt med norsk politi. Eg trur det er grunn til å understreke at politiet har handtert dei periodane med midlertidig væpning på forsvarleg vis. Eg trur me kan seie at dei relativt lange periodane med midlertidig væpning på grunn av auka trusselnivå ikkje har endra vesentleg den opplevinga me har av at me har eit politi med sivilt preg, som faktisk framleis har tett kontakt med innbyggjarane.

Permanent væpning av politiet skal ikkje handle om å endre forholdet politiet har til innbyggjarane. Det handlar om å gje politifolk dei nødvendige verktøya for å beskytte liv. Det å måtte hente våpen frå bilen er ikkje ei teoretisk problemstilling, det er ein realitet at det har betydning for operativ evne når ein er ute. Det er viktig at me legg til rette for at politiet kan oppretthalde den høge standarden. Det handlar om at det framleis skal vere god rekruttering til yrket, og ikkje minst at ein framleis legg til rette for trening og øving på det nivået me har i dag – minst det nivået me har i dag.

Eit trygt samfunn krev eit politi som er rusta til å handle, og som framleis har folkets tillit.

Guro Angell Gimse (H) []: Jeg har i mange år vært imot generell bevæpning av politiet, men har snudd. Jeg skulle ønske at vi hadde Kardemomme by i hver eneste krik og krok av Norge, hvor politimester Bastians tilnærming hadde vært greien. Et mildt og tydelig vesen var verktøy nok til å håndtere Kasper, Jesper og Jonatan. Den tilnærmingen er dessverre ikke tilstrekkelig, og vi må erkjenne at virkeligheten der ute har blitt ganske så tøff. Vi som politikere må ha evne til å snu oss og gjøre riktige vedtak når det trengs.

Nå har PST sagt at vi har en situasjon som stiller krav til at samfunnet tilpasser seg situasjonen. De sier det er sannsynlig at sabotasjeforsøk vil finne sted, og det vurderes også som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2025. Evnen til å erkjenne risiko var en av faktorene som ble trukket fram under evalueringen av 22. juli, Gjørv-kommisjonens rapport. Vi må sørge for at vi ikke går i den samme fellen igjen.

Se for deg at du opplever skuddveksling på en festival i byen din. Så ser du – idet du selv er i ferd med å gå i dekning – at politiet er i fullt firsprang bort fra stedet. Da tenker du: Hva i alle dager er det som skjer? Hvor skal politiet? Det som skjer, er at de må gå 500 meter bort til bilen sin for å sele på våpnene, og returnere igjen. Da er verdifull tid gått tapt. Dette er et scenario vi helst ikke ønsker å mane fram, men vi må ha evne til å erkjenne risiko.

Til representanten Knag Fylkesnes, som mener at det at politiet har våpen på hoften, vil skape en distanse, og som føler at dette er en militarisering av politiet: Det viktigste våpenet politiet har, er fortsatt kunnskapen og menneskeinnsikten de har. Det er ikke sånn at det legges på hyllen nå, eller at det erstattes av våpnene. Vi har et av verdens mest utdannede og trente politi, og jeg har tillit til at politiet evner å håndtere denne situasjonen.

Ingunn Foss (H) []: At politiet blir bevæpnet, betyr ikke at politiet blir militarisert. Det er et viktig skille i denne debatten. Militarisering handler om mye mer enn bare våpen. Politiet skal ikke bruke militært utstyr. De skal heller ikke ha en krigsorientert mentalitet. Politiet skal fremdeles ha en sivil og samfunnsorientert rolle og underlegges strenge regler og kontroll, og de utdannes til å bruke minst mulig makt.

Bevæpning skal gjøre det mulig å handle raskt, ikke opptre mer voldelig. De skal bære våpen for beskyttelse og beredskap, ikke for å true. Det blir ingen endring i politiets verdigrunnlag. Norsk politi skal bygge på tillit, dialog og nærhet til befolkningen. Flere politiforskere og tidligere politiledere har uttalt at bevæpning i seg selv ikke militariserer politiet. Det er det holdninger og bruk av makt som gjør.

Jeg er helt sikker på at så lenge politiet holder fast ved sin demokratiske forankring, sitt verdigrunnlag og sin profesjonalitet, er det fullt mulig å ha et bevæpnet, men fortsatt sivilt og tillitsbasert politi.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No fekk representanten Johnsen frå Framstegspartiet moglegheit til å beklage dei uheldige utsegnene sine. I staden kom han med eit rart svar, der han framstiller det som at det var ein kritikk av politiet. Men det var jo ein kritikk av representanten sin måte å omtale den hendinga på, altså kritikk av berre representanten, og det er representanten eg håper kan finne rom i hjartet sitt til å kome opp hit og beklage at den utsegna var stygg. Det hadde vore stort.

Idet politiet ber våpen på seg i samfunnet, er det sivile preget borte. Punktum. Det sivile preget er borte. Det er ikkje noko sivilt preg ved å gå rundt med våpen i det norske samfunnet i dag. Dermed er det ikkje lenger ein del av det sivile samfunnet. Ein er på veg inn i ein annan type samfunn. Det er derfor eg meiner at det er starten på ei militarisering av politiet – veldig enkelt. Det høyrest skummelt ut, men det er det som skjer. Eg meiner det vi gjer i dag, er ei handling der vi opnar opp for ein måte å tenkje politi på i samfunnet i dag som er ein historisk tabbe, der ein spelar på lag med ein fryktkultur.

Eg var til stades i Stortinget og talte imot det da ein innførte midlertidig generell væpning. Eg meinte da at det var da problemet starta. For det er klart: Når politiet først har hatt våpen på seg, kjent på den følelsen, kjent på det å føle seg så pass sårbar utan – det var da stemninga snudde også i politiet. Eg skulle ønskje i ei ideell verd at det fanst eit opprør internt i politiet, som såg samfunnet i dette, såg det generelle, ikkje berre det spesielle.

Det er min påstand at generell væpning av politiet gjer politifolk trygge, men samfunnet meir utrygt. Det er dette forholdet, mellom spesielle, tenkbare hendingar og korleis ein skal handtere det, som er drivaren i denne saka, der ein taper av syne det generelle blikket på kva type samfunn vi ønskjer å utvikle, og der tilliten til politiet openbert kjem til å bli redusert. Eg berre kjenner på meg sjølv at min personlege tillit til politiet blir svekt av dette. Og når det skjer med meg, ein heilt vanleg, forstandig SV-ar med høgare utdanning, osv., da skjer det i mykje større grad elles i samfunnet. Det er eit faktum.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Venstre er for midlertidig bevæpning nettopp fordi det er det som skal til for å sørge for at politiet har adgang til våpen når de har behov for våpen. Det de i denne salen som stemmer for dette, holder på å gjøre, er nettopp å sørge for at politiet har tilgang til våpen også når de ikke trenger det, men at de bare konstant skal gå rundt med et våpen på hoften. Det er heller ikke belegg for å si at politifolk samlet sett blir tryggere av generell bevæpning. Det finnes faktisk en del forskning som tyder på det motsatte.

I mitt innlegg var jeg innom flere av de negative konsekvensene som vi fryktet ved innføringen av generell bevæpning, herunder forringelse av politiets forebyggende arbeid, tap av det sivile preget, faren for konflikttilspissing, at det vil heve terskelen for at publikum tar kontakt, osv. Vi er også bekymret for en utvikling der politiet får stadig flere maktmidler, der fullmaktene utvides trinnvis, helt uten at det er foretatt en helhetlig vurdering av hva dette betyr for rettsstaten vår.

Vi mener at det er behov for en helhetlig vurdering av hva en sånn utvikling betyr for politiets rolle, for maktbalansen mellom stat og individ og for befolkningens tillit. Jeg mener at selv de som ønsker denne endringen velkommen, burde kunne stemme for det forslaget som vi har lagt fram. Jeg mener også at det burde være i interessen til dem som ønsker denne endringen velkommen, at man foretar en bred og uavhengig evaluering av ordningen, nettopp for å se på de potensielt negative konsekvensene som jeg var inne på i mitt innlegg i stad. Jeg vil derfor innstendig be representantene om å stemme for forslaget om at det skal foretas en evaluering innen fem år av både de rettssikkerhetsmessige, de samfunnsmessige og de operasjonelle konsekvensene av dette.

Jeg var i min replikk til statsråden inne på en undersøkelse som viste at politiet ikke overholdt sin avvæpningsplikt i situasjoner med forebygging. Jeg vil avslutte med et sitat fra maktmiddelutvalgets mindretall i rapporten:

«Situasjonen illustrerer erfaringssetningen om at våpen som er tilgjengelig, er våpen som brukes. Her er bruken representert ved at våpenet bæres til tross for at avvæpningsplikten tilsier at så ikke skal skje. Utover dette mener mindretallet (…) at tilstedeværelsen av skytevåpen kan påvirke hvordan både tjenestepersoner og motparter opptrer, og det er grunn til å tro at tilstedeværelsen av våpen kan eskalere enkelte situasjoner», og at det vil kunne «påvirke politiets forebyggende arbeid negativt.»

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg skal vere veldig kort. Det er interessant å stille seg spørsmålet om dette i det heile er mogleg å reversere. Viss dette fører galt av stad, dersom det, som eg fryktar, svekkjer tilliten til politiet, aukar tersklane så mykje at det blir eit problem i seg sjølv, eit sikkerheitsproblem i samfunnet, vil da dei som utgjer fleirtalet i dag, revurdere det? Finst det eit punkt der ein er villig til å revurdere det? Finst det noka som helst verkelegheit der det er mogleg å revurdere det? Antakeleg er svaret på det nei, for viss ein i det heile ikkje ønskjer å evaluere, er faktisk svaret på det nei, ein vil aldri revurdere det. Og det er ein relativt problematisk politikk å føre, vil eg seie.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Bare helt kort knyttet til spørsmålet om evaluering, og for den saks skyld også forskning, og dette med befolkningens tillit til politiet – hvordan bevæpning vil påvirke tjenestepersoners atferd, og hvordan det vil påvirke publikums atferd: Jeg mener det vil være hensiktsmessig at vi vurderer effekten av innføringen av generell bevæpning når det har gått noe tid. Et naturlig tidspunkt for å få et godt overblikk over dette tenker jeg kan være etter en femårsperiode. Hvordan en sånn type evaluering bør innrettes, hvordan en skal legge til rette for forskning, er noe som departementet vil komme tilbake til i forbindelse med lovproposisjonen om en permanent hjemmel for generell bevæpning. Som sagt er ambisjonen at den vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2026.

Gjennom denne lovproposisjonen vil en bl.a. fra departementets side kunne gi noen tanker om hvordan dette kan innrettes, hvilke spørsmål en særlig ønsker å få kunnskap om, og man vil selvfølgelig også invitere Stortinget til å komme med sine betraktninger knyttet til hvordan en på en god måte kan få på plass kunnskap om hvordan dette virker. For når det, som ble trukket fram bl.a. av siste taler, først bestemmes politisk at en skal innføre en generell bevæpning, er det vanskelig å se hva som skal kunne endre den generelle bevæpningen. Innrammingen på det tenker jeg er noe annet, men ikke selve det å åpne for det. Derfor mener jeg også det er så viktig at en tar grep om denne prosessen, og at en får en alminnelig lovgivningsprosess for det, hvor en sender det ut på alminnelig høring, hvor en kan involvere samfunnet der ute, og å få dette inn i gode former.

Jeg har stor respekt for at det er ulike syn i denne saken. Jeg tenker at det også vil være med på å gjøre dette bedre. Jeg opplever også at politiet for det første har et stort ansvar, men de tar også klart inn over seg hva det betyr at de nå gis denne hjemmelen for å kunne innføre generell bevæpning.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3–4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel