Møte fredag den 13. juni 2025 (under arbeid)

Votering i sak nr. 5, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere) (Innst. 528 L (2024–2025), jf. Prop. 144 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er

forslaga nr. 1–3, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslag nr. 4, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslaga nr. 5 og 6, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Raudt

Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt for alle typer bidrag direkte til enkeltkandidater som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre et forbud mot å bruke gaver før de er innrapportert, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen særskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt også hos giver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere ledd, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende regelverk samt hvor i lovverket en slik bestemmelse eventuelt bør plasseres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 83 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.34.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, som en del av den vedtatte helhetlige gjennomgangen av partiloven, også vurdere hvordan relasjoner mellom partier og personer, bedrifter og organisasjoner skal forstås og reguleres når det gis bidrag samtidig som bidragsyter har innflytelse gjennom roller i det mottakende parti.»

Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 60 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.08)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i partiloven slik at indirekte bidrag med kjent bidragsyter skal innrapporteres på lik linje med direkte bidrag.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i partiloven slik at også kandidatstøtte skal meldes inn.»

Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 58 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.27)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:

§ 17 a første og andre ledd skal lyde:

(1) Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag fra

a. givere somer ukjente for partiet (anonyme bidrag)
b. juridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk
c. privatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd.

Bidrag som nevnt i bokstav b og c i leddet her kan likevel mottas dersom partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene.

(2) Politiske partier og partiledd kan heller ikke motta bidrag fra

a. rettssubjekter under statens eller annen offentlig myndighets kontroll
b. utenlandske givere, det vil si privatpersoner som ikke er norske statsborgere eller som ikke oppfyller vilkårene for å ha stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, jf. valgloven § 2-2, eller juridiske personer som er registrert i utlandet
c. givere som nevnt i første ledd første punktum bokstav b og c som har mottatt bidrag fra rettssubjekter som nevnt i bokstav a og b i leddet her.

§ 17 a femte ledd andre punktum skal lyde:

Reglene i § 19 første og annet ledd og § 20 sjette ledd gjelder tilsvarende.

§ 18 tredje ledd første punktum skal lyde:

Partier eller partiledd som i løpet av året har hatt samlede inntekter på under 17 000 kroner etter fradrag av all offentlig støtte, er unntatt fra regnskapsplikt, bokføringsplikt og innberetningsplikt etter første og annet ledd.

§ 18 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Alle partier og partiledd har i valgår plikt til særskilt å innberette bidrag som til sammen utgjør en verdi av 15 000 kroner eller mer fra hver enkelt bidragsyter, og som er mottatt i perioden 1. januar til og med fredag før valgdagen.

§ 20 første ledd skal lyde:

(1) Dersom en bidragsyter i løpet av perioden har gitt ett eller flere bidrag til partiets hovedorganisasjon som til sammen utgjør en verdi av 51 000 kroner eller mer, skal bidragets verdi og bidragsyterens identitet oppgis særskilt. Det samme gjelder for bidrag til partiledd på fylkeskommunalt nivå som til sammen utgjør en verdi av 34 000 kroner eller mer, og for bidrag til partiledd på kommunalt nivå som til sammen utgjør en verdi av 17 000 kroner eller mer. Beløpsgrensene gjelder tilsvarende for bidrag til partienes ungdomsorganisasjoner på tilsvarende nivå.

§ 20 femte ledd skal lyde:

(5) Den som har gitt bidrag til en giver som nevnt i § 17 a første ledd første punktum bokstav b og c, skal identifiseres etter sjette ledd når bidraget overskrider beløpsgrensene i første ledd eller § 18 fjerde ledd. Størrelsen på bidraget skal også oppgis.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

§ 20 nytt syvende ledd skal lyde:

(7) Givere som nevnt i § 17 a første ledd første punktum bokstav b og c kan, der det er nødvendig for at partiet eller partileddet skal kunne oppfylle innberetningsplikten etter § 20 femte ledd, lagre og gi partiet eller partileddet opplysninger som identifiserer hvem giverne har mottatt bidrag fra, og om størrelsen på bidraget.

II

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.
2. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal begynne å gjelde til forskjellig tid.

Presidenten: Det vert votert over I § 17 a fyrste og andre ledd, § 17 a femte ledd andre punktum, § 20 femte ledd, § 20 nytt sjuande ledd.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens innstilling vart med 89 mot 12 røyster vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 13.35.59)

Presidenten: Det vert votert over resten av I og II.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 88 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.36.42)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om tilgang på etanolfri bensin og Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å unnta bensin 98 oktan E0 fra omsetningskravet (Innst. 449 S (2024–2025), jf. Dokument 8:188 S (2024–2025) og Dokument 8:252 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Gro-Anita Mykjåland på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 2, frå Gro-Anita Mykjåland på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 3 og 4, frå Marius Arion Nilsen på vegner av Framstegspartiet
forslag nr. 5, frå Charlotte Spurkeland på vegner av Høgre
forslag nr. 6, frå Gro-Anita Mykjåland på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Framstegspartiet. Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at etanolfri bensin (98 oktan) gjøres til sikringskvalitet for drivstoff som skal være tilgjengelig i hele landet innenfor en rekkevidde på 50 km.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere kravet til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 3-3. Krav til omsetning av biodrivstoff til veitrafikk, ved å ta inn følgende tillegg i første ledd: 98 oktan bensin skal holdes utenfor kravet.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 65 mot 36 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.37.52)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at etanolfri bensin (98 oktan) unntas fra omsetningskravet for biodrivstoff.»

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 63 mot 38 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.24)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag som sikrer at 98 oktan bensin ikke tilsettes etanol, slik at folk som har biler med motorer som ikke tåler etanolbensin blir sikret tilgang på drivstoff, uten at dette skaper uheldige pris- og etterspørselsforskyvninger i drivstoffmarkedet.»

Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Raudt og Kristeleg Folkeparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre vart med 55 mot 46 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.38.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag som sikrer at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri, ved at 98-oktan bensin skjermes fra insentivene til å blande inn etanol.»

Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Høgre, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti var samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Dokument 8:188 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om tilgang på etanolfri bensin – vedtas ikke.

II

Dokument 8:252 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å unnta bensin 98 oktan E0 fra omsetningskravet – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Framstegspartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 60 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.39.29)

Votering i sak nr. 7, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om tiltak for å løse mikroplastkrisen (Innst. 418 S (2024–2025), jf. Dokument 8:231 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram ti forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Sofie Marhaug på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 2, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 3 og 4, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslaga nr. 5 og 6, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslaga nr. 7–9, frå Sofie Marhaug på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 10, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 10, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et mikroplastfond etter modell av NO_X-fondet.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 92 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.18)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–9, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fase ut salget av produkter som lekker mikroplast og plastkjemikalier, slik som plastleker, matemballasje og husholdningsprodukter som skjærefjøler og kjøkkenredskap.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye kjemikalier alltid må godkjennes før produkter som inneholder kjemikaliene, selges på markedet, fremfor dagens praksis, hvor man må forby farlige kjemikalier først når de er identifisert som farlige.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge alle produsenter av produkter som gjør at folk får i seg mikroplast og miljøgifter, å merke dette tydelig på produktene.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.32)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over det totale omfanget av utslipp av mikroplast i Norge og fremsette et forpliktende mål om en betydelig utslippsreduksjon.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et gummigranulatfond der fotballklubber og kommuner kan søke om midler til ombygging og rehabilitering av kunstgressbaner til mikroplastfrie systemer.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.40.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som vil føre til rask utfasing av ikke-essensiell plast, prioritert etter farepotensial for natur og mennesker.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om plast, herunder mikroplast.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 81 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.41.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å få ned mikroplastutslippet fra de mest betydelige kildene, slik som bildekk, maling og tekstiler.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 79 mot 21 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.41.19)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fornye og forsterke plaststrategien fra 2021.»

Votering:

Forslaget frå Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 58 mot 43 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.41.36)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 8, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å ivareta natur og lokalsamfunn ved opprustning av forsvar og forsvarsindustri (Innst. 462 S (2024–2025), jf. Dokument 8:258 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten har representanten Une Bastholm sett fram fem forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye satsinger på forsvar, forsvarsmateriell og annen ny industri som hovedregel skjer i allerede nedbygde områder, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig med forslag til retningslinjer for dette.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om arealnøytralitet for alle sektorer, inkludert forsvar, som innebærer at ved utbygging i natur som ikke kan unngås, skal det restaureres arealer med tilsvarende naturverdi et annet sted.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt kartlegge grå arealer som egner seg til forsvarsindustri.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at økt behov for arealer til forsvarsformål, fornybar kraftproduksjon, kraftledninger og samfunnskritisk digital infrastruktur ikke bidrar til økt nedbygging av natur i sum.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke tillate nye store utslipp av nitrogen til Oslofjorden.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:258 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om å ivareta natur og lokalsamfunn ved opprustning av forsvar og forsvarsindustri – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 84 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.42.38)

Votering i sak nr. 9, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Himanshu Gulati og Sylvi Listhaug om bedre togkapasitet og videreføring av tilbringertjenesten til hovedflyplassen (Innst. 434 S (2024–2025), jf. Dokument 8:215 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre
forslag nr. 2, frå Trond Helleland på vegner av Høgre og Venstre
forslaga 3–5, frå Morten Stordalen på vegner av Framstegspartiet og Venstre

Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Framstegspartiet og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilbringertjenesten til hovedflyplassen også etter 2028 og ber om at denne tas ut av trafikkavtalen for Østlandet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere takstreduksjon for flytogtilbudet som bringer prisen ned mot nivået for regiontog.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet og Venstre vart med 84 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.43.17)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen straks starte en prosess for anskaffelse av toetasjes tog til regiontogstrekningene.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre vart med 78 mot 23 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.43.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilbringertjenesten til hovedflyplassen også etter 2028.»

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre og Venstre vart med 61 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.43.49)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vedlikeholdsetterslepet på eksisterende togmateriell hentes inn.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Framstegspartiet og Venstre vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.44.06)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:215 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Himanshu Gulati og Sylvi Listhaug om bedre togkapasitet og videreføring av tilbringertjenesten til hovedflyplassen – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.44.34)

Votering i sak nr. 10, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om øke bruken av sambruksfelt (Innst. 432 S (2024–2025), jf. Dokument 8:216 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten har Jan Steinar Engeli Johansen sett fram eitt forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre skiltforskriften slik at dagens kollektivfelt gjøres om til sambruksfelt, slik at også biler med passasjerer kan benytte dem.»

Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Fremskrittspartiet.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:216 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om øke bruken av sambruksfelt – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 86 mot 12 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.45.16)

Votering i sak nr. 11, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sigbjørn Gjelsvik, Else Marie Rødby, Sandra Borch, Trine Fagervik, Åslaug Sem-Jacobsen, Kathrine Kleveland og Kjerstin Wøyen Funderud om ansvar for statlig bygde bruer (Innst. 429 S (2024–2025), jf. Dokument 8:219 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå André N. Skjelstad på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 2, frå Sigbjørn Gjelsvik på vegner av Senterpartiet og Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som belyser konsekvensen av å overføre vedlikeholdsansvaret for statlig bygde bruer tilbake til Statens vegvesen. Kostnader, grensesnitt, praktiskhåndtering samt oversikt over antall broer må fremkomme. Stortinget må få oversendt saken i god tid før en eventuell forskrift foreligger.»

Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 54 mot 47 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.45.53)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:219 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sigbjørn Gjelsvik, Else Marie Rødby, Sandra Borch, Trine Fagervik, Åslaug Sem-Jakobsen, Kathrine Kleveland og Kjerstin Wøyen Funderud om ansvar for statlig bygde bruer – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 2, frå Senterpartiet og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ein praksis der staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd, sjølv om det er kommunale vegar eller fylkesvegar på kvar side av brua.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Senterpartiet og Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 65 mot 36 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.46.29)

Votering i sak nr. 12, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Trine Fagervik, Sandra Borch, Lisa Marie Ness Klungland og Ole André Myhrvold om å la 16- og 17-åringer kjøre tryggere kjøretøy (Innst. 417 S (2024–2025), jf. Dokument 8:222 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå André N. Skjelstad på vegner av Senterpartiet og Venstre
forslaga nr. 3 og 4, frå Morten Stordalen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre førerkortforskriften slik at minstealder for førerkort klasse B settes til 17 år.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.47.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre førerkortforskriften slik at minstealder for førerkort klasse AM settes til 15 år.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.47.19)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:222 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Trine Fagervik, Sandra Borch, Lisa Marie Ness Klungland og Ole André Myhrvold om å la 16- og 17-åringer kjøre tryggere kjøretøy – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga nr. 1 og 2, frå Senterpartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for mopedbiler med sikte på å legge til rette for at 16-åringer kan gis førerrett for tryggere og mer trafikksikre kjøretøy.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for nasjonalt unntak fra førerkortdirektivet slik at 16-åringer som har gjennomført nødvendig opplæring, får begrenset førerrett for personbiler med sperret maksimal hastighet på 60 km/t, avgrenset til veier med maksimal fartsgrense på 80 km/t.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Senterpartiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.47.54)

Votering i sak nr. 13, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om å nedskalere miljøfiendtlige firefelts motorveiprosjekter (Innst. 419 S (2024–2025), jf. Dokument 8:223 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram 25 forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslaga nr. 3–25, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 22, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse bruken av planleggingsmidler for prosjekter som ikke har prioritet i Nasjonal transportplan 2025–2036, herunder prosjekter i utviklingsporteføljen.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.48.32)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–21 og 23–25, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Lyngdal vest–Ålgård til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene for E18 Grimstad–Arendal.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Tvedestrand–Gjerstad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Retvet–Vinterbro med utgangspunkt i tilpasninger til eksisterende trasé og videreutvikle 0-alternativet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for gjenstående del av E16 Kongsvinger–E6 gjennom Sør-Odal og Nes, gjenbruke dagens vei og oppgradere den med utgangspunkt i 0+-alternativet og Valdresmodellen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E134 Saggrenda–Elgsjø til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16 Skaret–Hønefoss til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig, innenfor rammene av vedtatt hovedprosjekt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E16/E39 Vågsbotn– Klauvaneset til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Knarvik og nordover til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse planene om ny firefelts motorveitrasé for E39 Bokn–Bømlafjorden og heller utbedre eksisterende vei på strekningen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Moelv–Roterud, med unntak av Mjøsbrua, til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for rv. 4 Hunndalen (Gjøvik)– Mjøsbrua til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for utbedring og sikring av rv. 25 Hamar–Løten uten å anlegge firefelts motorvei.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Figgjo–Ålgård og velge løsningen med lang tunnel med to felt Ålgård–Osli, og heller ruste opp eksisterende vei for strekningen Figgjo–Ålgård.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E39 Smiene–Harestad til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E18 Kragerø–Bamble til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Åsen–Steinkjer til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Korporalsbrua–Gyllan–Kvål til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedskalere planene for E6 Nedgård–Berkåk til to-/trefelts vei, med midtdeler der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne åpningen i veinormalene for å bygge ny firefelts vei ved årsdøgntrafikk under 15 000.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 85 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.48.51)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier legger relevante miljømål, trafikksikkerhetsmål og mål fastsatt i byvekstavtalene til grunn for trafikkprognoser som brukes i prosjektutvikling.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statens vegvesen og Nye Veier ser planlegging av nye veiprosjekter i sammenheng med planlegging av kollektivtrafikk og jernbaneprosjekter og forventet vekst for kollektiv- og togreiser på samme strekning.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.49.09)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:223 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om å nedskalere miljøfiendtlige firefelts motorveiprosjekter – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 82 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 17 hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 13.49.41)

(Fleire gav uttrykk for at røysta deira ikkje vart registrert.)

Presidenten: Då tek me voteringa om att.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart vedteken med 84 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.50.07)

Votering i sak nr. 14, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om en bedre bypolitikk (Innst. 453 S (2024–2025), jf. Dokument 8:251 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 14, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten har Sigrid Zurbuchen Heiberg sett fram 28 forslag på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne.

Det vert votert over forslagene nr. 13 og 26.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at mindre trafikkforseelser i byene kan håndheves og bøtelegges av bybetjenter.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å frata Riksantikvaren anledning til å fremme innsigelse til høyder ved knutepunkt med begrunnelse i fjernvirkning.»

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 99 mot 2 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.50.39)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, 6, 7, 9–12, 14–19, 22, 23 og 25, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et mål om å redusere biltrafikken med 30 pst. i og rundt de store byene innen 2030 og legge dette til grunn for byvekstavtaler som erstatning for nullvekstmålet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med bytransport og lage en plan for å omforme statlige motorveier og fylkeskommunale hovedveier i byene til bulevarder og avenyer med redusert hastighet, krysninger i plan og omdisponering av veiareal til sykkelveier, fortau, kollektiv- eller samkjøringsfelt og beplantning.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommuner med byvekstavtaler hjemmel til å kreve inn dobbel takst i bomringene for bensin- og dieselbiler kjøpt etter 2026.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av motorveienes trussel mot nullvekstmålet, sørge for å innføre kollektiv- eller tungbilfelt på innfartsårene til byene, for eksempel på det nye Sotrasambandet i Bergen vest.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det statlige bidraget i store kollektivprosjekter omfattet av byvekstavtaler økes til 80 pst.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastslå at alle statlige byggeprosjekter i områder med byvekstavtaler skal være utslippsfrie.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til å senke fartsgrensene, også på statlige og fylkeskommunale veier.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene og etter lokalt ønske åpne for at riksveier nedgraderes til kommunal vei eller fylkesvei.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene gis adgang til å innføre stigende gebyrsatser for ulovlig parkering, slik at gjentatte overtredelser medfører høyere bøter, med formål om å styrke den preventive effekten og sikre at gjengangere i større grad blir tatt og sanksjonert.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å senke den generelle fartsgrensen i byer fra 50 km/t til 30 km/t, jf. vegtrafikkloven § 6.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det åpnes for fartsgrense på 20 km/t.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ATK (automatisk trafikkontroll) også kan tas i bruk på strekninger med fartsgrenser under 50 km/t, samt åpne for at ATK kan benyttes til å håndheve andre trafikale forseelser, som for eksempel kjøring på rødt lys og innkjøring ved forbudt-skilt.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å erstatte nullvekstmålet i samferdselspolitikken med et mål om fem prosent årlig nedgang i biltrafikken i storbyområdene fra dagens nivå.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre tilbud om rimelig leasing av elsykler for ansatte i statlige virksomheter.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre fordelsbeskatning ved gratis parkering for arbeidstakere på arbeidsplasser og avvikle fordelsbeskatning for arbeidsgivere som tilbyr støtteordninger for grønne jobbreiser.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå plansystemet for å sikre koordinering av regional arealplanlegging gjennom overordnede planer for storbyregionene som sikrer naturbeskyttende tiltak, at det bygges der det er egnet teknisk, og sosial infrastruktur.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ombruk og transformasjon av bygg blir det lønnsomme førstevalget ved å innføre momsfritak, dokumentavgiftsfritak, hurtigløp i byggesaksbehandlingen og ulike økonomiske støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sørger for dette.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den plan- og arkitekturfaglige kompetansen i kommunene og i den lokale involveringen i stedsutviklingen gjennom opprettelse av Riksarkitekten som en nasjonal myndighet med ansvar for å støtte opp om kvalitet og bærekraft i by- og stedsutvikling.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.51.01)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1, 20 og 21, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge myndigheten til å opprette og bestemme størrelsen på nullutslippssoner til kommunene, uavhengig av om veiene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Sonene skal opprettes i tett dialog med næringsliv og innbyggere samt Statens vegvesen og fylkeskommuner i de tilfeller hvor statlig og fylkeskommunalt veinett blir berørt.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en belønningsordning for storbykommuner som reduserer biltrafikken.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere Kommunal- og distriktsdepartementets arbeid med områdesatsinger og gjøre midler disponible til oppstart og planlegging av nye områdesatsinger i 2025.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.51.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5, 24, 27 og 28, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av de gode erfaringene med trafikkavviklingen i Oslo, sørge for å permanent stenge Hammersborgtunnelen på Ring 1 for privatbiler.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke natur-, klima- og miljøhensyn i innsigelsessaker fra Statsforvalteren.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass juridiske virkemidler som definerer ikke-kommersiell boligbygging og legger til rette for at en betydelig andel av bebyggelsen i byer forbeholdes utvikling av ikke-kommersielle allmennboliger. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag som sikrer dette.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en ordning for risikoavlastning for utbyggere under Husbanken med en innretning som forutsetter samarbeid med kommunene om ivaretakelse av sosiale boligbehov.»

Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.51.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi kommuner med byvekstavtaler hjemmel til å prøve ut dynamisk veiprising som alternativ til bompenger.»

Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.51.55)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:251 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om en bedre bypolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 94 mot 3 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.52.18)

Votering i sak nr. 15, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre togforbindelser mellom Norge og Sverige (Innst. 445 S (2024-2025), jf. Dokument 8:257 S (2024-2025))

Debatt i sak nr. 15, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er

forslaga nr. 1–4, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Venstre
forslag nr. 5, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 6 og 7, frå Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme Norge som en pådriver for utvikling av grønne og sømløse transportkorridorer i Norden og Europa, med jernbanen som sentralt virkemiddel.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 94 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.53.05)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Jernbanedirektoratets mandat og ressurser til å arbeide med internasjonale togprosjekter.»

Raudt og Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 90 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.53.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et felles skandinavisk jernbaneråd med representanter fra Norge, Sverige og eventuelt Danmark, for å fremme og koordinere grensekryssende jernbanetilbud.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.53.36)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–4, frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en formalisert samarbeidsavtale med den svenske regjeringen om utvikling av grensekryssende togforbindelser, med særlig vekt på nattog og høyhastighetsforbindelser.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en konseptvalgutredning Oslo–Stockholm.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre statlig finansiering for etablering av nattog fra Oslo og Stockholm til Hamburg/Berlin, med sammenkobling i Malmö, i samarbeid med svenske myndigheter og relevante togoperatører.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen arbeide aktivt for å etablere en nattogforbindelse mellom Trondheim og Stockholm i samarbeid med svenske jernbanemyndigheter og aktuelle aktører.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre vart med 82 mot 19 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.53.52)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:257 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson og Sigrid Zurbuchen Heiberg om bedre togforbindelser mellom Norge og Sverige – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart vedteken med 92 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.54.19)

Votering i sak nr. 16, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i yrkestransportloven mv. (drosjetilbud, internkontroll, kontrollutrustning og tilknytning til sentral) (Innst. 517 L (2024–2025), jf. Prop. 139 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 16, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Geir Inge Lien på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 3 og 4, frå Geir Inge Lien på vegner av Senterpartiet

Det vert votert over forslaga nr. 3 og 4, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at den enkelte drosjesentral skal ha adgang til å regulere hvilke formidlere sentralens løyvehavere kan være tilknyttet.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre utvidet drosjeløyve som egen løyvekategori. Drosjer registrert med utvidet drosjeløyve skal være rullestoltilpasset.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet vart med 78 mot 22 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.54.50)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fylkesvise løyvedistrikt med behovsprøving av antallet drosjeløyver og plikt til døgnberedskap for drosjesentralene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at innehaver av drosjeløyve skal ha drosjevirksomhet som hovederverv.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 70 mot 30 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 13.55.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i yrkestransportloven mv. (drosjetilbud, internkontroll, kontrollutrustning og tilknytning til sentral)

I

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy gjøres følgende endringer:

§ 9 andre ledd skal lyde:

(2) Den som har løyve etter denne føresegna, skal vere knytt til ein drosjesentral. Løyvehavar kan ikkje vere knytt til meir enn ein sentral. Løyvehavar skal rapportere dei opplysningane til sentralen som sentralen treng for å oppfylle pliktene etter §§ 9 d til 9 e i denne lova. Løyvehavaren skal sikre at betaling for all løyvepliktig drosjetransport vert registrert i ei godkjend kontrollutrusting hos ein drosjesentral som løyvehavar er knytt til. Bestilling av og betaling for bestilt drosjetransport skal registrerast automatisk i kontrollutrustinga. Kontrollutrustinga skal ha fast tilknyting til motorvogna gjennom fysisk kopling eller på anna sikkert vis når det går fram av forskrift fastsett av departementet. Løyvestyresmakta kan gje dispensasjon frå krava i dette leddet på vilkår som vert nærare fastsett av departementet i forskrift.

§ 9 a skal lyde:

§ 9 a. Drosjetilbod i enkeltturmarknaden

(1) Fylkeskommunen skal vurdere om det er eit tilfredsstillande drosjetilbod i enkeltturmarknaden i fylket som del av eit heilskapleg transporttilbod.

(2) Fylkeskommunen kan sette i verk tiltak for å sikre omfang, kvalitet og pris på drosjetenestene i enkeltturmarknaden dersom det er nødvendig for å sikre eit tilfredsstillande transporttilbod.

(3) Når fylkeskommunen og andre offentlege innkjøparar inngår kontrakt om drosjetenester, skal dei vurdere og ta omsyn til dei verknadene kontrakten vil ha på andre delar av drosjetilbodet og andre delar av transporttilbodet. Før kontrakt vert lyst ut, skal andre offentlege innkjøparar i dei områda kontrakten gjeld, høyrast.

§ 9 b skal lyde:

§ 9 b. Einerettar for drosjetransport

(1) Fylkeskommunen kan tildele godtgjersle eller einerett for å tilby drosjetenester når det er nødvendig for å sikre eit tilfredsstillande drosjetilbod i enkeltturmarknaden i heile eller delar av fylket. Godtgjersle og einerett kan kombinerast. Fylkeskommunen fastset avgjerda om bruk av einerett i forskrift.

(2) Fylkeskommunen skal avgrense godtgjersla eller eineretten til eit fast definert område.

(3) Departementet kan, ut frå innbyggjartal og innbyggjartettleik, i forskrift fastsette område der fylkeskommunen kan tildele einerett.

(4) Tildeling av einerett eller godtgjersle som kompensasjon for plikt til offentleg teneste skal skje etter opne og etterprøvbare prosessar basert på objektive og transpararente kriterium.

(5) Fylkeskommunen kan tildele einerett for ein periode på inntil fem år.

(6) Fylkeskommunen kan gjere einerett gjeldande for drosjetenester i enkeltturmarknaden og kontraktmarknaden.

(7) Drosjeløyvehavarar som har einerett, kan utføre oppdrag frå einerettsområdet til ein kvar stad i eller utanfor einerettsområdet.

(8) Drosjeløyvehavarar som ikkje har einerett, kan ikkje utføre drosjetransport innanfor område der fylkeskommunen har tildelt einerett. Ein drosjeløyvehavar som ikkje har einerett, kan likevel transportere passasjerar inn i einerettsområdet. Han kan og transportere passasjerar frå eit einerettsområde til ein stad utanfor einerettsområdet dersom transporten er bestilt på førehand.

(9) Fylkeskommunen kan i einskildvedtak eller forskrift gje andre enn den som har einerett, rett til å køyre i einerettsområdet.

(10) Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om einerettar.

Nåværende §§ 9 b og 9 c blir §§ 9 c og 9 d.

§ 9 d første ledd bokstav d skal lyde:

d. taksameter som er installert i drosja, inkludert serienummer, eller anna kontrollutrusting

Nåværende § 9 d blir § 9 e, og overskriften skal lyde:

§ 9 e. Klageordning og tilbod til personar med nedsett funksjonsevne mv.

§ 9 f skal lyde:

§ 9 f. Internkontroll og tilsyn

(1) Drosjesentralen skal sørge for at det vert innført og utøvd internkontroll i eiga verksemd og i verksemda til løyvehavarane som er knytte til sentralen. Internkontrollen skal gjennomførast i samarbeid med tilknytte løyvehavarar, arbeidstakarar og representantane deira.

(2) Internkontrollen skal sikre at aktivitetane til løyvehavarane og sentralane vert planlagde, organiserte, utførte og vedlikehaldne i samsvar med krav fastsett i eller i medhald av gjeldande regelverk for løyvehavarar, sentralar og deira tilsette.

(3) Fylkeskommunen fører nødvendig tilsyn med at føresegnene om internkontroll, fastsette i eller i medhald av denne lova, vert etterlevde. Fylkeskommunen kan treffe vedtak med pålegg om retting der sentralen ikkje oppfyller krav eller etterlever pliktene som følgjer av denne føresegna eller forskrift om internkontroll i drosjeverksemd. Det skal setjast ein frist for retting. Dersom pålegget ikkje vert følgt, kan løyvet trekkast tilbake.

Nåværende § 9 e blir § 9 g og skal lyde:

§ 9 g. Unnatak frå sentralane sine plikter

Løyvestyresmakta kan gje sentralane unnatak frå pliktene etter §§ 9 d og 9 e.

Nåværende § 9 f blir ny § 9 h og skal lyde:

§ 9 h. Pålegg om retting

Løyvestyresmakta kan treffe vedtak med pålegg om retting der sentralen ikkje oppfyller krav og etterlever plikter som følgjer av §§ 9 c, 9 d og 9 e. Det skal setjast ein frist for retting. Dersom pålegget ikkje vert følgt, kan løyvet trekkast tilbake.

Nåværende § 9 g blir ny § 9 i.

§ 12 andre ledd skal lyde:

(2) Løyve etter §§ 9 og 9 c vert gjevne av fylkeskommunen.

§ 27 andre ledd skal lyde:

(2) Løyve etter § 9 c gjeld utan avgrensing i tid.

II

I lov 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen gjøres følgende endringer:

§ 2 andre ledd skal lyde:

Når saker som gjelder bestemmelsene i EØS-avtalen nevnt i første ledd behandles av Europakommisjonen, gjelder § 2 annet, tredje og fjerde ledd i EØS-konkurranseloven tilsvarende. Dersom slike saker bringes inn for Underretten ved Den europeiske unions domstol eller Den europeiske unions domstol til overprøving, gjelder § 2 første og annet ledd i den nevnte loven.

§ 3 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer artikkel 5 nr. 2 eller artikkel 6 i EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 6 (rådsforordning nr. 11 av 27 juni 1960), eller unnlater å etterkomme en anmodning etter avtalen artikkel 11 eller 131 om å gi opplysninger til norske myndigheter, straffes som fastsatt i konkurranseloven § 32.

III

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Endringene i lovens del II trer likevel i kraft straks.
2. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Presidenten: Raudt har varsla støtte til tilrådinga.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 57 mot 43 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.55.32)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.55.52)

Presidenten: Lovvedtaket vil verte sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 17, debattert 12. juni 2025

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik og Mona Fagerås om tiltak for en mer seriøs drosjenæring og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Adelsten Iversen om tiltak for en tryggere drosjenæring (Innst. 425 S (2024–2025), jf. Dokument 8:149 S (2024–2025) og Dokument 8:221 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 17, torsdag 12. juni

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Geir Inge Lien på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 2 og 3, frå Geir Inge Lien på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre fylkesvise løyvedistrikt for drosjenæringen.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.56.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med ytterligere tiltak som kan sikre drosjekunder og drosjesjåfører mot uønskede hendelser og sikre bedre oversikt og økt seriøsitet, herunder utrede hvordan et system med egne kjennemerker/skiltplater for drosjer best kan innføres.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 69 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.56.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre pasientreiseforskriften slik at der helseforetakene ikke har inngått kontrakt om pasienttransport, skal helseforetakene tilby en ordning der pasienten kan ta drosje uten å betale mer enn egenandelen for transporten.»

Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 48 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.57.12)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Dokument 8:149 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik og Mona Fagerås om tiltak for en mer seriøs drosjenæring – vedtas ikke.

II

Dokument 8:221 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Adelsten Iversen om tiltak for en tryggere drosjenæring – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteens vart vedteken med 69 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.57.31)

Presidenten: Stortinget går då over til votering over sakene på dagens kart.

Sak nr. 1 er andre gongs handsaming av lov og gjeld lovvedtak 118.

Det ligg ikkje føre noko forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er dermed godteke ved andre gongs handsaming og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr 2, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven) (Innst. 529 L (2024–2025)), jf. Stortingsvedtak 856 (2022–2023)

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det sett fram ni forslag. Det er

forslaga nr. 1–5, frå tredje visepresident Morten Wold og femte visepresident Ingrid Fiskaa
forslaga nr. 6–8, frå femte visepresident Ingrid Fiskaa
forslag nr. 9, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

Forslag nr. 1 lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 14 andre ledd lyde:

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometer fra Stortinget, får dekket reisekostnader til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse og ved sesjonsåpning og sesjonsavslutning.»

Forslag nr. 2 lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 15 andre ledd første punktum lyde:

Representantene har krav på inntil to familiereiser i året per berettiget person for representanter som bor mer enn 50 kilometer fra Oslo.»

Forslag nr. 3 lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 16 første ledd lyde:

Representanter som har skattemessig bosted minst 50 kilometer fra Stortinget, jf. skatteloven § 3-5, kan etter søknad tildeles pendlerbolig.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 17 første ledd første punktum lyde:

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 50 kilometers kjørelengde fra Stortinget og har pendlerbolig, kan få dekket utgifter til reise til og fra Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang per uke.»

Forslag nr. 5 lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 18 første ledd lyde:

Stortinget kan dekke nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en pendlerbolig og én flytting fra pendlerbolig til hjemstedet. Pendlerboligen må ligge innenfor 50 kilometers kjørelengde fra Stortinget.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga frå tredje visepresident Morten Wold og femte visepresident Ingrid Fiskaa og tilrådinga frå presidentskapet til § 14 andre ledd, § 15 andre ledd fyrste punktum, §16 fyrste ledd, § 17 fyrste ledd fyrste punktum og §18 fyrste ledd.

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter (representantytelsesloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Lovens formål

Loven skal bidra til å sikre at alle som er valgt inn på Stortinget, har mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon. Loven skal legge til rette for at representantene får ytelser som kompenserer for kostnader og dekker behov som følger av vervet. Loven skal videre bidra til en god forvaltning av ytelsene.

§ 2 Definisjoner

Fast møtende vararepresentanter er representanter som møter for

stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen
stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget fordi de ikke lenger er valgbare etter Grunnloven § 62 første ledd.

Innkalte vararepresentanter er personer som møter for representanter som har fått innvilget permisjon.

Med ytelser menes i denne loven utbetalinger, refusjoner og naturalytelser.

§ 3 Utfyllende retningslinjer

Stortingets presidentskap kan gi utfyllende retningslinjer om ytelsene som reguleres i loven.

§ 4 Delegering av beslutningsmyndighet

Stortingets presidentskap kan delegere sin beslutningsmyndighet etter loven til Stortingets direktør.

Kapittel 2 Godtgjøring

§ 5 Stortingets godtgjøringsutvalg

Stortingets presidentskap oppnevner en leder og to andre medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg. Utvalget fungerer i fire år. Utvalget er beslutningsdyktig når alle medlemmene er til stede. Stortingets presidentskap kan fastsette nærmere retningslinjer for utvalgets virksomhet.

Stortingets godtgjøringsutvalg skal årlig vurdere nivået på godtgjøringene og legge sin tilråding frem for Stortingets presidentskap.

§ 6 Stortingsrepresentanters godtgjøring

Stortinget fastsetter godtgjøring for stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer. Godtgjøringen fastsettes som et årlig beløp.

Stortingets president har samme godtgjøring som statsministeren.

De andre stortingsrepresentantene har lik godtgjøring, med tilleggene som fremgår av § 8.

Den årlige godtgjøringen utbetales med en tolvtedel hver måned. Dette gjelder også for fast møtende vararepresentanter i den perioden de møter.

§ 7 Innkalte vararepresentanters godtgjøring

Innkalte vararepresentanter har samme godtgjøring som stortingsrepresentantene for de dagene eller periodene de er innkalt til å møte. Innkalte vararepresentanter får også godtgjøring for hver dag eller del av dag på mer enn seks timer som er nødvendig for reise til og fra Stortinget, og som faller utenom de dagene vararepresentanten møter i Stortinget.

Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at vararepresentanter får beholde godtgjøringen i perioder de ikke er innkalt, i følgende tilfeller:

a. i perioder uten møter i plenum når vararepresentanten møter for en representant som må antas å fortsette sitt fravær også etter den aktuelle perioden.
b. ut kalenderåret etter siste innkallingsdag før jul hvis vararepresentanten har møtt minst to måneder i sesjonen og ikke har annen inntekt i den perioden han eller hun søker om å beholde godtgjøringen for.
c. i andre særlige tilfeller.

Godtgjøringen blir utbetalt minst én gang per måned.

§ 8 Tilleggsgodtgjøring

Stortingets første visepresident har en tilleggsgodtgjøring på 14 prosent av den årlige godtgjøringen. De øvrige visepresidentene har en tilleggsgodtgjøring på sju prosent.

Lederne for Stortingets fagkomiteer har en tilleggsgodtgjøring på sju prosent av den årlige godtgjøringen. Den som fungerer som komitéleder ut over fem dager, har tilsvarende tilleggsgodtgjøring som komitélederen for den tiden fungeringen varer.

§ 9 Forskudd på godtgjøring

Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at en representant i særskilte tilfeller kan få inntil to måneders godtgjøring utbetalt på forskudd. Vilkårene for rett til forskudd og reglene for tilbakebetaling er de samme som for ansatte i staten.

§ 10 Godtgjøring ved permisjoner

Representanter som har permisjon fra Stortinget, beholder godtgjøringen i inntil 14 dager med mindre de gir avkall på den.

Stortingets presidentskap kan etter søknad bestemme at en representant får beholde godtgjøringen ut over 14 dager hvis representanten har fått permisjon

a. på grunn sykdom eller skade. Representanten må fremlegge sykmelding enten sammen med permisjonssøknaden eller snarest mulig etter at permisjonen er innvilget. Dersom representanten ikke gjør dette, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjøringen skal falle bort for den resterende delen av permisjonen.
b. for å delta på reise som medlem av en delegasjon oppnevnt av Stortinget eller Stortingets presidentskap.
c. for å delta i møter eller utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget eller et departement.
d. av velferdsgrunner. Godtgjøringen kan bare innvilges i særlige tilfeller og i en tidsavgrenset periode.

Ved svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, adopsjonspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom beholder representantene godtgjøringen etter tilsvarende regler som for ansatte i staten, så langt reglene passer. Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter i den perioden innkallingen gjelder.

Kapittel 3 Dekning av utgifter til reiser

§ 11 Definisjon av reisetyper

Med tjenestereiser menes reiser som representantene gjennomfører som ledd i utøvelsen av vervet. Arbeidsreiser og pendlerreiser regnes ikke som tjenestereiser.

Med arbeidsreiser menes representantenes reiser mellom hjemsted eller pendlerbolig og Stortinget.

Med pendlerreiser menes reiser representanter som pendler, foretar mellom hjemsted og Stortinget eller pendlerbolig, jf. kapittel 4 om ytelser til representanter som pendler.

Med familiereiser menes reiser mellom hjemsted og Oslo for representantenes familiemedlemmer.

§ 12 Generelt om reiser

Alle reiser som skal dekkes av Stortinget, må ha sammenheng med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant. Representantene skal dokumentere at reisen har sammenheng med vervet.

For å få dekket reisekostnader må representantene levere reiseregning snarest mulig etter at reisen er gjennomført. Hvis Stortinget har dekket kostnader direkte, skal representantene levere reiseregning innen tre måneder.

Reisen skal etter en samlet vurdering foretas på den for Stortinget hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måten så langt dette er forenlig med en effektiv og forsvarlig gjennomføring av reisen. Hvis vektlegging av miljøhensyn gir merkostnader, må representanten redegjøre for dette i reiseregningen.

§ 13 Tjenestereiser

Stortinget dekker utgiftene til representantenes tjenestereiser innenlands eller utenlands etter bestemmelsene i eller i medhold av denne loven.

Skal en tjenestereise dekkes av Stortinget, må representanten dokumentere at reisens formål og innhold i hovedsak er tjenesterelatert.

For utgifter til overnatting på tjenestereiser utenlands dekkes bare legitimerte utgifter.

Tjenestereiser utenlands i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjonenes virksomhet skal være godkjent av delegasjonslederen. Alle andre tjenestereiser utenlands skal være godkjent av Stortingets presidentskap.

Stortinget dekker som hovedregel ikke reiseutgifter for ledsagere. Når det er nødvendig å ha med ledsager på reisen, kan Stortingets presidentskap likevel beslutte at ledsagers reiseutgifter skal dekkes helt eller delvis.

Når en representant må ha barn under ett år med på reisen, kan Stortingets presidentskap beslutte at nødvendige merutgifter til barnetilsyn eller reise- og oppholdsutgifter for én barnepasser skal dekkes. Dersom det er særlige grunner til det, kan tilsvarende utgifter dekkes selv om barnet er over ett år.

Deltakelse ved gravferder anses som tjenestereiser hvis deltakelsen har tilknytning til vervet som stortingsrepresentant.

Stortinget kan gi forskudd til dekning av utgifter til tjenestereiser etter tilsvarende regler som for ansatte i staten.

§ 14 Arbeidsreiser

Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene. Utgifter til reiser mellom Stortinget og hjemstedet eller en pendlerbolig dekkes som hovedregel ikke.

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får dekket reisekostnader til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse og ved sesjonsåpning og sesjonsavslutning.

Ved dokumentert sykdom eller skade kan representantene få dekket særlige utgifter til transport til og fra Stortinget.

Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade eller permisjon av velferdsgrunner kan representantene få dekket utgifter til én reise fra Stortinget eller pendlerboligen til hjemstedet eller annet innenlands oppholdssted og derfra tilbake til Stortinget igjen.

Utgifter til andre arbeidsreiser kan dekkes i tilfeller der det er fastsatt av presidentskapet i retningslinjer.

Ved bruk av egen bil får representantene kilometergodtgjøring etter satsene for tjenestereiser i staten.

§ 15 Familiereiser

Representanter kan få dekket utgifter til reise mellom hjemstedet sitt og Oslo for medlemmer av husstanden. Som medlemmer av husstanden regnes ektefelle, samboer og hjemmeboende barn til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. I tillegg dekkes utgifter til reise for representantens egne barn som ikke er medlemmer av representantens husstand, mellom barnets hjemsted og Oslo til og med kalenderåret barnet fyller 18 år.

Representantene har krav på inntil to familiereiser i året per berettiget person for representanter som bor mer enn 40 kilometer fra Oslo. Representanter som har foreldreansvar for barn alene, kan i tillegg få dekket reiseutgifter til ledsager for barnet til og med det kalenderåret barnet fyller tolv år.

Innkalte vararepresentanter som har gjort tjeneste i til sammen seks måneder eller mer i løpet av tolv måneder, har rett til å få dekket familiereiser etter første og andre ledd.

Kapittel 4 Ytelser til representanter som pendler

§ 16 Pendlerboliger

Representanter som har skattemessig bosted minst 40 kilometer fra Stortinget, jf. skatteloven § 3-5, kan etter søknad tildeles pendlerbolig.

Representanter som disponerer annen bolig innenfor avstandskravet i første ledd, kan ikke tildeles pendlerbolig. En representant anses å disponere en bolig dersom han eller hun gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til daglig å bruke hele eller deler av boligen. En representant anses ikke å disponere en bolig dersom den i sin helhet er leid ut og leieforholdet er etablert på søknadstidspunktet. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om at leieforholdet må være etablert på søknadstidspunktet.

Stortingets presidentskap kan stille nærmere vilkår for disponering av pendlerbolig.

§ 17 Pendlerreiser

Representanter som har sitt hjemsted mer enn 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget og har pendlerbolig, kan få dekket utgifter til reise til og fra Stortinget eller pendlerboligen og representantens hjemsted inntil én gang per uke. Representanter får dekket inntil én ekstra hjemreise per uke til og med kalenderåret barn i husstanden fyller 18 år. Frem til og med kalenderåret barnet fyller 20 år, kan det i særlige tilfeller gjøres unntak fra aldersgrensen. Vararepresentanter som er innkalt for en kortere periode enn en hel uke, får ikke dekket reiseutgifter etter dette leddet.

I uker med helligdag på tirsdag, onsdag eller torsdag, dekker Stortinget ytterligere én pendlerreise til og fra hjemstedet og Stortinget eller pendlerboligen. Stortinget dekker inntil to pendlerreiser i slike uker.

Presidentskapet kan i særlige tilfeller utvide antall pendlerreiser per uke.

Bestemmelsene i kapittel 3 gjelder så langt de passer.

§ 18 Utgifter til flytting

Stortinget kan dekke nødvendige utgifter til én flytting fra hjemstedet til en pendlerbolig og én flytting fra pendlerbolig til hjemstedet. Pendlerboligen må ligge innenfor 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget.

Stortinget dekker ikke flyttekostnader for innkalte vararepresentanter.

Stortinget dekker ikke kostnader ved flytting mellom pendlerboliger, med mindre representanten må bytte pendlerbolig etter krav fra Stortinget.

Kapittel 5 Andre ytelser

§ 19 Feriepenger til innkalte og fast møtende vararepresentanter

Innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. januar og 30. juni, får feriepenger etter satsene i hovedtariffavtalene i staten på siste ordinære utbetalingsdag før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Feriepengene beregnes på grunnlag av godtgjøringen representantene mottok i det foregående kalenderåret.

For valgte stortingsrepresentanter som trer ut av Stortinget utenom valg, eller som har permisjon ut valgperioden, gjelder samme regler som for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget.

Innkalte vararepresentanter som etter beslutning av Stortingets presidentskap beholder godtgjøringen i perioden etter at Stortinget har avbrutt forhandlingene i juni, får ikke feriepenger på siste ordinære utbetalingsdag før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni. Disse får først feriepenger i januar det påfølgende året etter satsene fastsatt i hovedtariffavtalene i staten. Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av godtgjøringen utbetalt i siste kalenderår, inkludert eventuell fratredelsesytelse etter § 25.

Stortingsrepresentanter som trer inn i regjeringen, har ikke krav på feriepenger.

§ 20 Sykepenger til fratrådte stortingsrepresentanter

Stortingets presidentskap kan etter søknad innvilge sykepenger til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som er sykmeldte på tidspunktet de trer ut av Stortinget etter valg. Det samme gjelder for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget.

Sykepenger gis etter tilsvarende regler som for ansatte i staten så langt reglene passer. Sykepenger fra folketrygden og arbeidsgiver skal trekkes fra sykepengene fra Stortinget.

Representantene må dokumentere arbeidsuførheten med legeerklæring. Sykepengene kan falle bort dersom arbeidsuførheten ikke blir tilfredsstillende dokumentert.

§ 21 Innkalte vararepresentanters utgifter til barnepass

Innkalte vararepresentanter kan i særlige tilfeller få dekket nødvendige og dokumenterte utgifter til barnepass. Tapt arbeidsinntekt for barnepasseren dekkes ikke.

§ 22 Ytelser til etterlatte ved dødsfall

Hvis en stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, skal ektefelle eller samboer, eller barn under 18 år dersom representanten ikke hadde ektefelle eller samboer, få utbetalt representantens godtgjøring for måneden representanten døde, og de tre påfølgende månedene.

Hvis en stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant dør i løpet av valgperioden, dekkes inntil 1 ganger grunnbeløpet i folketrygden til gravferden og minnesamvær. Det samme gjelder hvis en innkalt vararepresentant dør på reise til eller fra Stortinget eller i perioden innkallingen gjelder.

En stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant skal ha gruppelivsforsikring tilsvarende som for ansatte i staten. En innkalt vararepresentant skal ha forsikring for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.

§ 23 Yrkesskadeforsikring og andre forsikringer

En stortingsrepresentant eller en fast møtende vararepresentant har rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende som for ansatte i staten. En innkalt vararepresentant har samme rett for den perioden innkallingen gjelder. Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.

Stortinget kan tegne andre forsikringer for representantene enn det som følger av denne bestemmelsen.

§ 24 Dekning av reise- og overnattingsutgifter for innkalte vararepresentanter

Vararepresentanter som er innkalt til å møte og har sitt hjemsted mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får dekket utgifter til reise til og fra Stortinget og til overnatting i innkallingsperioden. Ved overnatting på hotell dekkes også trekkfri sats for merutgifter til mat tilsvarende som for bolig uten kokemuligheter.

Kapittel 6 Fratredelsesytelse og omstillingsytelse

§ 25 Fratredelsesytelse

Formålet med ytelsen er å sikre inntekt for stortingsrepresentanter som ufrivillig blir stående uten inntekt i en overgangsperiode.

Stortingets presidentskap kan etter søknad fra stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som ikke fortsetter på Stortinget etter valg, innvilge fratredelsesytelse i inntil tre måneder. Det samme gjelder fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget i løpet av valgperioden, og innkalte vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder i én valgperiode. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller etter søknad fra en innkalt vararepresentant innvilge fratredelsesytelse i inntil én måned også ved kortere møtetid.

Ytelsen tilsvarer ordinær godtgjøring etter § 6. Tilleggsgodtgjøring og forhøyet godtgjøring til stortingspresidenten etter § 6 andre ledd og § 8 inngår ikke i ytelsen.

Fast møtende og innkalte vararepresentanter kan ikke få innvilget fratredelsesytelse for mer enn til sammen tre måneder i løpet av én og samme valgperiode.

En fratrådt stortingsrepresentant som tidligere har mottatt sykepenger etter § 20, kan søke Stortingets presidentskap om fratredelsesytelse. Perioden med fratredelsesytelse forkortes med det antallet dager representanten har mottatt sykepenger.

§ 26 Omstillingsytelse

Formålet med ytelsen er å sikre inntekt for stortingsrepresentanter som ufrivillig blir stående uten inntekt i en overgangsperiode.

Stortingets presidentskap kan etter søknad fra stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, innvilge inntil seks måneders omstillingsytelse i tillegg til ytelsen etter § 25. Det er krav om å aktivt søke arbeid, starte egen virksomhet eller heve sin kompetanse.

For å få omstillingsytelse må representanten ha vært valgt inn eller møtt fast på Stortinget sammenhengende i minst to valgperioder. Fast møtende vararepresentanter oppfyller kravet om å ha møtt fast i minst to valgperioder dersom varaperioden begynte i forbindelse med utnevning av regjering i direkte sammenheng med et stortingsvalg. I særlige tilfeller kan kravet om ansiennitet fravikes.

Ytelsen tilsvarer 66 prosent av godtgjøringen etter § 6. Tilleggsgodtgjøring og forhøyet godtgjøring etter § 6 andre ledd og § 8 inngår ikke i ytelsen.

En fratrådt stortingsrepresentant som tidligere har mottatt sykepenger etter § 20, kan søke Stortingets presidentskap om omstillingsytelse. Perioden med omstillingsytelse forkortes med det antallet dager representanten har mottatt sykepenger.

§ 27 Bortfall og avkorting av ytelsene

Fratredelsesytelse og omstillingsytelse bortfaller dersom mottakeren har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke.

Ytelsene skal ellers avkortes mot annen inntekt, men først når inntekt opptjent i ytelsesperiodene samlet overstiger 0,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det avkortes deretter krone for krone mot følgende skattepliktige inntekter opptjent i ytelsesperioden:

brutto arbeidsinntekt,
netto virksomhetsinntekt og
kapitalinntekter i form av netto leieinntekter fra fast eiendom og utbytte fra aksjer og andre selskapsandeler.

Andre ledd gjelder tilsvarende for brutto pensjon som er utbetalt for ytelsesperioden.

Ytelsene skal ikke avkortes mot feriepenger.

Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter andre ledd selv om inntekten er skattefri i Norge.

Mottakere av fratredelsesytelse og omstillingsytelse som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.

Kapittel 7 Administrative bestemmelser

§ 28 Representantenes opplysningsplikt

Den som søker om ytelser fra Stortinget, skal legge frem de opplysningene som er nødvendige for at Stortinget skal kunne vurdere om han eller hun har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, skal underrette Stortingets administrasjon om endringer som kan ha avgjørende betydning for hans eller hennes rett til å fortsette å motta ytelsen, eller som Stortingets administrasjon må kjenne til for å kunne kontrollere ytelsens størrelse. Opplysningsplikten gjelder også den som tidligere har mottatt ytelser fra Stortinget.

§ 29 Innhenting av opplysninger fra andre enn representanten selv

Opplysninger fra andre enn representanten skal om mulig innhentes i samråd med representanten selv, slik at han eller hun har kjennskap til innhentingen.

Stortingets administrasjon kan innhente de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for ytelser som er mottatt fra Stortinget, er eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysningene kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, pensjonsordninger, utdanningsinstitusjoner, finansinstitusjoner, regnskapsførere, folketrygdens organer, Folkeregisteret og skattemyndighetene.

Den som blir pålagt å utlevere opplysninger, skal utlevere dem uten godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt.

§ 30 Behandling av personopplysninger

Stortinget kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å kunne utføre oppgaver i eller i medhold av loven her.

§ 31 Taushetsplikt for ansatte i Stortingets administrasjon

Ansatte i Stortingets administrasjon har taushetsplikt om opplysninger om personlige forhold og om drifts- eller forretningshemmeligheter som omtalt i forvaltningsloven § 13. Taushetsplikten gjelder også etter at den ansatte har avsluttet arbeidsforholdet. Han eller hun kan heller ikke benytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Reglene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 f gjelder tilsvarende.

Dersom en ansatt mottar opplysninger som er underlagt strengere taushetsplikt enn det som følger av første ledd, gjelder de strengere reglene.

Taushetsplikten etter første og andre ledd påhviler også andre som utfører tjeneste eller arbeid for Stortingets administrasjon.

§ 32 Tilbakebetaling og trekk i fremtidige ytelser

Dersom en representant har fått en utbetaling som han eller hun ikke hadde krav på, og forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil, kan Stortinget kreve tilbake det han eller hun ikke hadde krav på. Det samme gjelder når mottakeren eller noen som har handlet på mottakerens vegne, har forårsaket feilutbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å ha gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

Stortinget skal fremsette krav om tilbakebetaling etter første ledd dersom mottakeren eller noen som handlet på mottakerens vegne, har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, med mindre det finnes særlige grunner til å la være å fremsette krav.

Dersom mottakeren var i god tro, kan Stortinget ikke kreve tilbakebetalt mer enn det mottakeren hadde igjen av det utbetalte beløpet da han eller hun ble kjent med feilen. Ved vurderingen av om en utbetaling helt eller delvis skal kreves tilbake, skal det blant annet legges vekt på størrelsen på det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted, og om mottakeren har innrettet seg i tillit til den.

Stortinget kan la være å kreve tilbakebetaling dersom det feilutbetalte beløpet utgjør mindre enn fire ganger rettsgebyret. Dette gjelder likevel ikke dersom mottakeren eller noen som opptrådte på mottakerens vegne, har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende dersom det som skal kreves tilbake, er verdien av en naturalytelse.

Stortinget kan kreve at en representant som ikke innen tre måneder har dokumentert utlegg betalt direkte av Stortinget, skal godtgjøre Stortinget for utlegget. Stortinget skal frafalle kravet eller tilbakebetale når dokumentasjon foreligger.

For å dekke krav etter første til fjerde ledd kan Stortinget avregne mot fremtidige ytelser. Det kan kreves renter etter forsinkelsesrenteloven. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Foreldelsesloven § 17 nr. 3 og § 21 nr. 1, 4 og 5 gjelder tilsvarende.

Kapittel 8 Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse

§ 33 Overgangsbestemmelser

Representanter som ikke fortsetter på Stortinget etter valget i 2025, kan søke om omstillingsytelse etter § 26 selv om de ikke oppfyller kravet om minst to valgperioders ansiennitet i bestemmelsens tredje ledd første punktum. Tidsbegrensingen på seks måneder i § 26 andre ledd gjelder ikke for representanter som ikke fortsetter på Stortinget etter valget i 2025. Dersom vilkårene ellers er oppfylt, kan disse søke om å få omstillingsytelse i inntil tolv måneder.

§ 34 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. oktober 2025.

Fra samme tidspunkt oppheves lov 20. desember 2016 nr. 106 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesloven).

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå presidentskapet og forslaga frå tredje visepresident Morten Wold og femte visepresident Ingrid Fiskaa vart tilrådinga vedteken med 71 mot 29 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.59.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 10 fjerde ledd lyde:

Ved permisjon på grunn av sykdom eller skade, jf. andre ledd bokstav a, reduseres godtgjøringen etter tolv måneder til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 1-4. En representant som har hatt permisjon på grunn av sykdom eller skade i tolv måneder eller mer, må fungere i vervet i 26 uker før han eller hun igjen kan få full godtgjøring ved en ny permisjon på grunn av sykdom eller skade.»

Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå femte visepresident Ingrid Fiskaa vart med 84 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.59.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå femte visepresident Ingrid Fiskaa. Forslaget lyder:

«Forslag til representantytelseslov § 26 Omstillingsytelse vedtas ikke. Forslagets § 27 blir § 26 osv.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå femte visepresident Ingrid Fiskaa vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 13.59.50)

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå presidentskapet til § 27 og forslag nr. 8, frå femte visepresident Ingrid Fiska. Forslaget lyder:

«I forslag til representantytelseslov skal § 26 lyde:

§ 26 Bortfall og avkorting av ytelsen

Fratredelsesytelse bortfaller dersom mottakeren har bruttoinntekt fra stilling på minst 30 timer per uke.

Ytelsen skal ellers avkortes mot annen inntekt, men bare hvis inntekt opptjent i ytelsesperioden samlet oversiger 0,05 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det avkortes krone for krone mot følgende skattepliktige inntekter opptjent i ytelsesperioden:

brutto arbeidsinntekt,

netto virksomhetsinntekt og

kapitalinntekter i form av netto leieinntekter fra fast eiendom og utbytte fra aksjer og andre selskapsandeler.

Andre ledd gjelder tilsvarende for brutto pensjon som er utbetalt for ytelsesperioden.

Ytelsen skal ikke avkortes mot feriepenger.

Inntekt som opptjenes i utlandet eller i Norge fra internasjonal organisasjon, regnes som inntekt etter andre ledd selv om inntekten er skattefri i Norge.

Mottakere av fratredelsesytelse som blir kjent med at det er lagt til grunn for lav inntekt, må umiddelbart informere Stortinget og dokumentere den faktiske inntekten.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå presidentskapet og forslaget frå femte visepresident Ingrid Fiskaa vart tilrådinga vedteken med 85 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.01)

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå presidentskapet til § 16 andre ledd og forslag nr. 9, frå Raudt. Forslaget lyder:

«I lov om godtgjøring og andre ytelser til stortingsrepresentanter skal § 16 andre ledd lyde:

Representanter som disponerer annen bolig innenfor avstandskravet i første ledd, kan ikke tildeles pendlerbolig. En representant anses å disponere en bolig dersom han eller hun, eller dennes ektefelle eller samboer, gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til daglig å bruke hele eller deler av boligen. En representant anses ikke å disponere en bolig dersom den i sin helhet er leid ut og leieforholdet er etablert på søknadstidspunktet. Stortingets presidentskap kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om at leieforholdet må være etablert på søknadstidspunktet.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå presidentskapet og forslaget frå Raudt vart tilrådinga vedteken med 85 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.28)

Presidenten: Det vert votert over resten av kapitla og paragrafane i lova som det ikkje er votert over.

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å gjøre representantordningene på Stortinget rimelige, sammenlignet med ordningene i samfunnet ellers (Innst. 530 S (2024–2025), jf. Dokument 8:104S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:104 S (2024–2025) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar om å gjøre representantordningene på Stortinget rimelige, sammenlignet med ordningene i samfunnet ellers – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå presidentskapet vart vedteken med 90 mot 8 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.20)

Votering i sak nr. 4, debattert 13. juni 2025

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Helge André Njåstad, Himanshu Gulati og Marius Arion Nilsen om en offensiv og langsiktig plan for petroleumsnæringen (Innst. 504 S (2024–2025), jf. Dokument 8:207 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten:Under debatten er det sett fram 18 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Lisa Marie Ness Klungland på vegner av Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet
forslaga nr. 2–6, frå Marius Arion Nilsen på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslaga nr. 7–18, frå Marius Arion Nilsen på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslaga nr. 7–18, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med en plan for rammevilkår og tiltak som legger til rette for økt letevirksomhet etter olje og gass i nærheten av områder med eksisterende infrastruktur.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt en gjeninnføring av leterefusjonsordningen kan bidra til en økning i letevirksomheten, og gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja for åpning av olje- og gassproduksjon samt se på muligheten aktivitet her gir for etablering av sammenhengende gassinfrastruktur fra Barentshavet og sørover.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra med rammevilkår og betingelser som legger til rette for raskere igangsettelse av drivverdige funn med stort potensial, som blant annet Linnorm-feltet og tilsvarende prosjekter.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utfordre selskapene til å legge frem planer for å øke produksjons- og eksportkapasiteten på eksisterende felt på norsk sokkel innen utløpet av fjerde kvartal 2025.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet for petroleumsrelaterte utdanninger, slik at en utvikling i tråd med Sokkeldirektoratets «høy-nivå» kan realiseres.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 87 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.58)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–6, frå Høgre og Framstegspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede med sikte på gjenåpning av Nordland VI.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Nordland VII og Troms II og særlig vurdere konsekvensene for biologisk mangfold og sårbare økosystemer.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere barrierer som hindrer at man bygger ut mindre funn på sokkelen nær eksisterende infrastruktur, og slik legge til rette for god ressursutnyttelse og økte inntekter til fellesskapet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet.»

Votering:

Forslaga frå Høgre og Framstegspartiet vart med 66 mot 34 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt gasseksport fra området.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet vart vedteke med 51 mot 50 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.30)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av NZIA-direktivet fra EU angående pålegget om CCS-lagre samt redegjøre for regjeringens intensjoner i videre behandling og dialog med EU.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 21 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.02)

Votering i sak nr. 5, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Marius Arion Nilsen og Erlend Wiborg om et mer effektivt strømnett for økt kapasitet (Innst. 503 S (2024–2025), jf. Dokument 8:208 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram sju forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Terje Halleland på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 2, frå Terje Halleland på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 3, frå Terje Halleland på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslag nr. 4, frå Lars Haltbrekken på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 5, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet og Venstre
forslag nr. 6, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 7, frå Terje Halleland på vegner av Framstegspartiet

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette behandlingen av vilkårsrevisjoner på pause i tre år.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 89 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i energiloven og tilhørende forskrifter som kreves slik at enkle linjesaker i samme trasé og arbeid innenfor samme inngjerdede områder ikke skal være søknadspliktig.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 87 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.10)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Framstegspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nettutbygging i flaskehalsene mellom strømprisområdene NO1, NO2, NO3 og NO5 prioriteres.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Venstre vart med 83 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.25)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti vart med 72 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.41)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å redusere antall nettselskaper.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart med 67 mot 33 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.55)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden for mindre nettetableringer reduseres kraftig, og at man har som målsetting at utbygging av trans-misjonsnettet ikke skal overstige en saksbehandlingstid på fire år, og at prosesser og rutiner endres deretter.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 65 mot 36 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.09)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige endringene i inntektsrammen, slik at nettselskapene får dekning for investering og drift av ny teknologi som kan bidra til å utnytte nettet bedre.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart med 54 mot 47 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.27)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en reform av nettreguleringen som skal sikre mer nett raskere, økt kapasitet i nettet og at man raskere får tilgang på økt kapasitet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal oppnå dette.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

II

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i energiloven og gjøre endringer i tilhørende forskrifter slik at nettselskapene kan utrede og planlegge for nytt nett tidligere og starte konsesjonsbehandlingen for å få innvilget betinget konsesjon i områder hvor det er stor sannsynlighet for etablering av nytt forbruk.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 82 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.53)

Votering i sak nr. 6, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo og Ola Elvestuen om å sikre eit framtidsretta energisystem og tilgang på straum til ny verdiskaping i region Fjordane (Innst. 464 S (2024–2025), jf. Dokument 8:250 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Alfred Jens Bjørlo sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det blir lagt til rette for raskare utbygging av transformatorkapasitet for påkopling til statleg nett i regionar med stor ny og planlagd produksjon av fornybar energi, for å legge til rette for auka lokal og regional verdiskaping og grøn industriutvikling.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ei sak om å legge til rette for ei koordinert og samfunnsmessig samla best mulig løysing for påkopling til straumnettet i samband med elektrifiseringa av Tampen ved at dette blir sett i samband med eksisterande planar om utbygging av ny transformatorstasjon på Grov.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:250 S (2024–2025) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo og Ola Elvestuen om å sikre eit framtidsretta energisystem og tilgang på straum til ny verdiskaping i region Fjordane – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 87 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.27)

Votering i sak nr. 7, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet (Innst. 426 S (2024–2025), jf. Prop. 126 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Marit Arnstad på vegner av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 3, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 4, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Saken sendes tilbake til komité.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 70 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tiltakene i bygningsenergidirektivet innføres uavhengig av EØS-avtalen.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 91 mot 10 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.32)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for energieffektivisering av den norske boligmassen og hvordan støtteordninger til dette kan nå ut til alle inntektsgrupper, uavhengig av innføringen av EUs bygningsenergidirektiv.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.47)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen si nei til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av bygningsenergidirektivet i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk over tid og rapportere tilbake til Stortinget om dette.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.36)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/844 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27/EU om energieffektivitet.

Presidenten: Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.23)

Votering i sak nr. 8, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/27/EU og direktiv (EU) 2018/2002 om energieffektivitet (Innst. 423 S (2024–2025), jf. Prop. 136 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Marit Arnestad på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 3, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 4 og 5, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Saken sendes tilbake til komité.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 71 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.11)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om en mer ambisiøs satsing på energieffektivisering, med klare mål, bedre støtteordninger, strengere krav til bygg og mer rettferdig nettleie, som ikke innebærer innføring av flere av EUs energidirektiver.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 92 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.26)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tiltakene i energieffektiviseringsdirektivet innføres uavhengig av EØS-avtalen.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 90 mot 10 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.42)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen si nei til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/27/EU og direktiv (EU) 2018/2002 om energieffektivitet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av energieffektiviseringsdirektivet i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk over tid, og rapportere tilbake til Stortinget om dette.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.58)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2012/27/EU og direktiv (EU) 2018/2002 om energieffektivitet.

Presidenten: Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.28)

Votering i sak nr. 9, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/2001 om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder (fornybardirektivet (2018)), som rettet i 2020 og 2022, og med endringer gjennom delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/759 (Innst. 424 S (2024–2025), jf. Prop. 137 S (2024–2025))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det sett fram ti forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Marit Arnstad på vegner av Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslaga nr. 3–5, frå Marit Arnstad på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslaga nr. 6 og 7, frå Marit Arnstad på vegner av Senterpartiet og Raudt
forslaga nr. 8 og 9, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt
forslag nr. 10, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 10, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Saken sendes tilbake til komité.»

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 71 mot 30 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.31)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8 og 9, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en eventuell innlemmelse av fornybardirektivet i EØS-avtalen ikke går på bekostning av en demokratisk og miljømessig grundig behandling av nye konsesjonssøknader.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan Norge kan harmonisere reglene om fornybar energi i transportsektoren, om biodrivstoffer og andre lignende tekniske regler med EU, uavhengig av innlemmelsen i EØS-avtalen av hele fornybardirektivet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 88 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.50)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 6 og 7, frå Senterpartiet og Raudt.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett melder seg ut av Association of Issuing Bodies (AIB).»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE endrer sine opprinnelsesgarantinettsider til å inkludere et kakediagram med fysisk kraftforbruk og til å beskrive tydelig hva som er forskjellen mellom norsk kraftforbruk basert på opprinnelsesgarantier og faktisk fysisk forbruk, samt å gjengi CO₂-intensitet per kraftforsyningskilde, ikke en samlet CO₂-intensitet for restmiksen.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Raudt vart med 79 mot 22 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.04)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–5, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opprinnelsesgarantier ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukeres klimarapportering. Strømforbruk i Norge, uavhengig av opprinnelsesgarantier, må kunne dokumenteres som fornybart.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse utstedelsen av opprinnelsesgarantier.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at opprinnelsesgarantier ikke kan selges til utenlandske aktører.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 71 mot 30 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen si nei til innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/2001 om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder (fornybardirektivet (2018)), som rettet i 2020 og 2022, og med endringer gjennom delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/759.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene av en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen av fornybardirektivet i lys av den samlede integreringen i EUs energipolitikk over tid, og rapportere tilbake til Stortinget om dette.»

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 59 mot 42 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.34)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/2001 om å fremme bruk av energi fra fornybare energikilder (fornybardirektivet (2018)), som rettet i 2020 og 2022, og med endringer gjennom delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/759.

Presidenten: Senterpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.10)

Votering i sak nr. 10, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet (Innst. 493 S (2024–2025), jf. Dokument 3:7 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:7 (2024–2025) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre tilstrekkelig kapasitet i strømnettet – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 11, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet (Innst. 442 S (2024–2025), jf. Dokument 3:10 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 11

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:10 (2024–2025) – Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til utfordringer i barnevernet – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 12, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av statlige virksomheters leieavtaler for lokaler i markedet (Innst. 494 S (2024–2025), jf. Dokument 3:8 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse, jf. Dokument 3:8 (2024–2025), igangsette en gjennomgang av instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor for å redusere risikoen for at det inngås leieavtaler med ulovlige forpliktelser for staten.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Vidare var tilrådd:

II

Dokument 3:8 (2024–2025) – Riksrevisjonens undersøkelse av statlige virksomheters leieavtaler for lokaler i markedet – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 13, debattert 13. juni 2025

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av habilitet i anskaffelser i Statsbygg (Innst. 491 S (2024–2025), jf. Dokument 3:9 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 13

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 3:9 (2024–2025) – Riksrevisjonens undersøkelse av habilitet i anskaffelser i Statsbygg – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 13. juni 2025 (under arbeid)

Merknader

Møte fredag den 13. juni 2025

Formalia

Sak nr. 1 [09:01:13]

Sak nr. 2 [09:01:42]

Sak nr. 3 [09:01:58]

Referatsaker

Referat

Voteringer