Stortinget - Møte torsdag den 12. juni 2025

Dato: 12.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 429 S (2024–2025), jf. Dokument 8:219 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [17:17:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sigbjørn Gjelsvik, Else Marie Rødby, Sandra Borch, Trine Fagervik, Åslaug Sem-Jacobsen, Kathrine Kleveland og Kjerstin Wøyen Funderud om ansvar for statlig bygde bruer (Innst. 429 S (2024–2025), jf. Dokument 8:219 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som fremmes av ovennevnte som presidenten redegjorde for, er at Stortinget skal be regjeringen sørge for en praksis der staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for bruer staten har bygd selv, om det er kommunale veier eller fylkesveier på hver side av brua.

Det er ikke tilslutning til det forslaget, men Venstre har sammen med Høyre og SV fremmet et mindretallsforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som belyser konsekvensen av å overføre vedlikeholdsansvaret for statlig bygde bruer tilbake til Statens vegvesen. Kostnader, grensesnitt, praktisk håndtering samt oversikt over antall broer må fremkomme. Stortinget må få oversendt saken i god tid før en eventuell forskrift foreligger.»

Det er ikke flertall for noen forslag i saken. Tilrådingen er at representantforslaget ikke vedtas.

Jeg tar opp forslaget Venstre er med på.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har teke opp det forslaget han refererte til.

Tom Einar Karlsen (A) []: For dem av oss som har vært lokalpolitikere, er det ikke vanskelig å ha sympati for intensjonen bak dette representantforslaget. Samtidig er det veldig mange gode grunner for å holde fast på de prinsippene og den ansvarsfordelingen som ligger til grunn i veiloven, og som vi forsøker å forholde oss til i de fleste andre sammenhenger. Ettersom det i denne saken pågår en prosess med å vurdere innspill fra en omfattende høring om hvordan ansvaret skal fastsettes når veier fra ulike forvaltningsnivå krysses, mener Arbeiderpartiet det blir galt å forskuttere den prosessen.

Vi er alle kjent med at vedlikeholdsetterslepet på veinettet vårt er for stort. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering la fram en nasjonal transportplan der innsatsen tydelig vris over mot opprusting og vedlikehold av den infrastrukturen vi allerede har.

I den forbindelse har vi faktisk også lagt inn ekstra midler til å hjelpe fylkeskommunene med de fylkeskommunale bruene, som er viktige av hensyn til behov for militær mobilitet. Jeg mener det er en helt riktig og nødvendig prioritering i den situasjonen vi nå står i. Jeg kan også bemerke at før den ordningen kom på plass, hadde vi en diskusjon om hvorvidt staten også skulle overta ansvaret for de bruene. Da falt vi ned på at ansvaret fortsatt skulle ligge hos fylkeskommunene, bl.a. etter konkrete råd fra mitt hjemfylke, Troms.

Vi ser at vi begynner å få svært mange eldre bruer som har behov for bedre kapasitet og bæreevne. Derfor har Arbeiderpartiet i partiprogrammet for neste periode varslet at vi vil arbeide for et eget fylkeskommunalt bruprogram som kan bidra til finansiering, standardisering og økt kvalitet, og at kostnadene reduseres. Arbeiderpartiet mener at det er en bedre måte å tilnærme seg denne problemstillingen på. Et sånt program vil kunne favne flere og gi flere fylkeskommuner mulighet til å få hjelp. Vi tror det vil kunne bli mer rettferdig, og vi slipper da å gå opp noen grenseoppganger som kan føre til at noen kommer innenfor og får statlig hjelp, mens andre faller utenfor og må greie seg selv.

Erlend Larsen (H) []: Først vil jeg si at det er hyggelig at Senterpartiet finner inspirasjon i Høyres program til å fremme forslag i Stortinget. Når Høyre likevel ikke umiddelbart kan hoppe på denne løsningen, er det fordi det er noe mer komplekst enn det kan synes i utgangspunktet.

Vi er de første til å innrømme at praksis på dette området har vært behandlet ulikt i hele landet. Statlig bygde bruer som er blitt overlevert til fylkeskommunalt eller kommunalt ansvar, har i varierende grad blitt vedlikehold av disse instanser, og på enkelte av disse bruene har Statens vegvesen / Bane NOR videreført vedlikeholdet. Denne ulike praksisen skaper over tid usikkerhet og uforutsigbarhet for kommuneøkonomien. Dette er det nå blitt gjort et forsøk på å rydde opp i: Hvem skal ha ansvaret for vedlikehold av bruer som staten bygde, men som i dag ligger på kommunale eller fylkeskommunale veier?

Høyre forstår frustrasjonen fra kommuner og fylkeskommuner. Bruene er bygd uten kommunal eller fylkeskommunal påvirkning, noe som også gir liten påvirkning på vedlikeholdskostnadene. Likevel kan vi ikke bare endre ansvarsfordelingen uten å vite hva det koster, eller hvordan det skal fungere i praksis.

Dagens veilov har en klar oppgavefordeling: Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlig for drift og vedlikehold av eget veinett, inkludert bruer. Skal vi endre dette prinsippet, må vi gjøre det på en gjennomtenkt måte. Derfor fremmer vi, sammen med SV og Venstre, et forslag som ber regjeringen komme tilbake med en grundig vurdering. Vi trenger å vite hvor mange bruer dette gjelder, hva det vil koste statskassen, hvordan grensesnittene skal håndteres praktisk, og hvem som har ansvaret dersom vedlikeholdet svikter.

Vi må få denne oversikten i god tid før en eventuell forskrift legges fram, slik at Stortinget kan ta en informert beslutning. Dette er ikke å være vanskelig – det er å være ansvarlig. Kommuneøkonomien er allerede under press. Samtidig kan vi ikke pålegge staten nye oppgaver uten å vite konsekvensene, og vi kan ikke la kommunene bli sittende med regninger de ikke har budsjettert med.

Vi trenger en grundig faglig vurdering først, og så kan vi ta den riktige beslutningen for framtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er store utfordringar på vegnettet rundt i Noreg, og det er stort behov for å løyve meir pengar, ikkje minst for å ta vare på dei vegane som vi har, og å redusere vedlikehaldsetterslepet. Vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegar aleine blei i NTP-samanheng berekna til ca. 100 mrd. kr.

For nokre dagar sidan presenterte Rådgivende Ingeniørers Forening også ein rapport kalt «Norges tilstand» som viser kva som er investeringsbehova, altså ikkje berre reint vedlikehaldsetterslep, men kva som er behovet for å oppgradera vegane for å få dei ikkje til ein topp standard, men til ein god nok standard. Berekna behov er for fylkesvegar på 700 mrd. kr og for kommunale vegar på 300 mrd. kr, altså til saman 1 000 mrd. kr. Det er store utfordringar, og det er viktig å prioritere ressursar i den retninga, både gjennom styrking av kommuneøkonomien og ved å sjå på nye grep for korleis vi kan løfte kommunale og fylkeskommunale vegar i NTP-samanheng.

Eg vil vise til at Senterpartiet konkret har programfesta – og føreslått i denne sal – at ein skal auke løyvingane med 10 mrd. kr til det føremålet, lokale og fylkeskommunale vegar, utover dei rammene som ligg i NTP.

Til det som handlar om dei statleg bygde bruene, og til representanten Karlsen frå Arbeidarpartiet, som snakka generelt sett om utfordringane knytte til bruer på kommunale og fylkeskommunale vegar: Det er ikkje det dette handlar om. Dette handlar om bruer som staten har bygd, som ligg på statleg grunn, og som går over viktig infrastruktur, anten det er jernbane eller det er statlege vegar. Det er altså ikkje kommunane eller fylka som har bygd desse vegane.

Når det gjeld kva slags forutsetningar som har lege til grunn: Fylka har ikkje inngått nokon avtale om at ein skal overta ansvaret for desse vegane, og langt mindre fått nokon kompensasjon for kostnadene ved det. Det som òg er spesielt, er at det er veldig ulikt rundt i landet kor store kostnader det vil vere. Ein del kommunar har ikkje den typen bruer i det heile, mens enkelte kommunar, bl.a. ein del store kommunar både i Troms, Nordland, Vestfold, Østfold, Telemark og Akershus, har ein betydeleg grad av slike bruer.

Og til representanten Larsen, som seier at vi har henta «inspirasjon» frå Høgre: Nei, vi har føreslått nøyaktig det som står i Høgres partiprogram, og likevel går Høgre imot det her i salen. Hadde Høgre stemt for sitt partiprogram, hadde vi kunna fått fleirtal for det her. I staden legg ein til grunn at det er kommunar og fylke som sit med det ansvaret i dag, stikk motsett av det ein går til val på.

Med det legg eg fram det forslaget som Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Då har representanten Sigbjørn Gjelsvik teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Forslaget omhandler et spørsmål som berører både historiske investeringer, dagens forvaltningspraksis og framtidig kostnadsfordeling mellom stat, fylker og kommuner. Intensjonen bak representantforslaget er å sikre at staten skal ta vedlikeholdsansvar for bruer som staten har bygd og finansiert – selv om bruene ligger på kommunal vei og fylkesvei.

Vegloven har en tydelig oppgavefordeling: Kommunene har ansvar for kommunal vei. Det inkluderer også bruene på det kommunale veinettet. Fylkeskommunene har ansvar for fylkesveier og bruene på fylkesveinettet, og staten har da tilsvarende ansvar for riksveier og bruer på riksveinettet. Dette prinsippet er helt grunnleggende. Det er forutsigbart, og det er rettferdig forvaltning av veinettet.

I forslaget pekes det på at det har vært ulik praksis i landet. Det er riktig. Det har i enkelte tilfeller oppstått en praksis der Statens vegvesen har utført og bekostet vedlikehold av flere bruer på kommunalt veinett. I disse tilfellene er det gjort av hensyn til trafikksikkerheten og framkommeligheten på underliggende riksvei. Noen fylkeskommuner har også utført vedlikehold på enkelte kommunale bruer som krysser fylkesvei.

På bakgrunn av bl.a. forholdet mellom lovens klare ordlyd og denne praksisen har forslaget til ny forskrift om overgangsbruer vært på høring. Formålet er å rydde opp i uklarheter og sikre en mer enhetlig og dermed også rettferdig praksis. Det er en omfattende høring, og Statens vegvesen jobber nå med å ferdigstille oppsummering av høringsinnspillene. Jeg vil derfor ikke forskuttere vår vurdering. Regjeringen har imidlertid vært tydelig på at sikkerheten og framkommeligheten skal prioriteres og ivaretas. Derfor er finansiering av midlertidig praksis videreført i 2025.

Jeg merker meg at et mindretall fra komiteen har fremmet et forslag om at jeg skal komme tilbake til Stortinget med en sak som belyser konsekvensene av å overføre vedlikeholdsansvaret for statlig bygde bruer tilbake til staten. Det å utrede hvem som på et tidspunkt har stått ansvarlig for å bygge en overgangsbru over en riksvei eller en fylkesvei, er i seg selv en omfattende oppgave. For eksempel kan det være slik at staten har stått for bygging av overgangsbruer for kommunen, eller at staten kan ha bygget overgangsbruer på veier som senere har blitt overført til fylkeskommunen.

En slik omfattende prosess som forslagsstillerne skisserer, vil utsette fastsettelsen av ny forskrift, så sånn sett fraråder jeg det.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg er einig med statsråden i éin ting, nemleg at det er viktig at ein har klare ansvarsforhold, og det ligg i det forslaget som Senterpartiet har fremja. Og til konsekvensane her: Vel, konsekvensane er jo at det er ei rekkje vegar rundt omkring i Noreg der staten i dag, gjennom Statens vegvesen, har hatt vedlikehaldsansvar, som fylka og kommunane tek over ansvaret for med det forslaget som føreligg. Turid Åsen i Vegforum for Byer og Tettsteder, som representerer 26 medlemskommunar, seier at realiteten i dette forslaget er at staten dyttar store kostnader knytte til overgangsbruer og undergangar på riksvegar over på kommunane. Det er òg kommunar som viser til store praktiske utfordringar med det.

Den praktiske verkelegheita er som sagt at staten har hatt eit ansvar som ein skyver over på kommunane, om dette vert gjennomført. Kva meiner statsråden at det skal medføre? Vert kommunane i så fall skadelause gjennom at ein kompenserer dei for den overføringa?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Prinsippet og hvordan dette faktisk skal være og bør være, er relativt klart: En fylkeskommunal vei er fylkeskommunens ansvar, på samme måte som en kommunal vei er kommunens ansvar, og statens vei er vårt ansvar, osv. Når en kommunal vei går over en jernbaneinfrastruktur i en bru, er det fortsatt en kommunal vei. Det er ikke mulig å komme bort fra det faktum.

Så har det, som jeg sa i mitt innlegg, vært litt ulik praksis, og det er det vi nå etter en høringsprosess ser på hvordan man skal innrette framover. Jeg har ikke noen konklusjoner nå på hvordan det skal gjøres. Jeg må be om forståelse for at den høringen har vært omfattende, og det er mange innspill. Dem skal Statens vegvesen gjøre vurderinger av, og vi skal selvfølgelig også gjøre en vurdering av det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er jo staten som, gjennom å ha bygd ny infrastruktur, har hatt behov for at desse bruene vert bygde. Ein kommune som f.eks. Råde, som er ganske nær der statsråden kjem frå, har store utfordringar knytte til dette, m.a. på jernbanen, der ein har Burum bru som no er vorten stengt, men òg bruer over E6. Ein har gjeve frå seg store areal til viktige nasjonale samferdselsprosjekt; det har vorte bygd bruer òg i den forbindelse, og så vil ein altså sende rekninga for desse bruene til kommunen. Då er spørsmålet: Kva ser ein då for seg som løysing viss kommunen seier at nei, vi har ikkje råd til å ivareta desse bruene som staten har bygd? Skal dei stengjast? Skal ein eventuelt omklassifisere dei sånn at det vert private bruer? Då oppfattar eg det slik at det er staten som igjen vil ta ansvar for dei. Korleis vil ein finne dei praktiske løysingane for å ivareta kommunar som vert sitjande med eit stort både praktisk og økonomisk ansvar?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: La meg først si at når det gjelder Burum bru, har jeg hatt dialog direkte med kommunen og hatt møte med ordfører og representanter for det politiske miljøet, så jeg er godt kjent med den problemstillingen.

Mitt inntrykk er at når det handler om overgangsbruer, enten det er på riksveier eller på jernbane, er det en nødvendig forutsetning for å få lokalsamfunnet til å fungere. Det framstilles da ofte som at lokalsamfunnene tar en byrde på vegne av fellesskapet, og det gjør man nok delvis. Samtidig er min erfaring at de fleste store infrastrukturprosjekter er sterkt ønsket av lokale myndigheter. Det var f.eks. en felles kamp i Østfold for å få på plass ny E6, og det har vært en relativt omforent kamp om å få bygd ny jernbane. Det er altså en ønsket samfunnsutvikling. Det er derfor litt ensidig å framstille det som en byrde for lokalsamfunnet når det oppstår en kommunal vei eller en fylkeskommunal vei som følge av ny infrastruktur.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: E6 og jernbanen gjennom Østfold, for å bruke det som eksempel, har sjølvsagt stor betydning for både Østfold, Austlandet og Noreg totalt sett, men her er det snakk om kostnader som då vert påførte enkeltkommunar som har store utfordringar. Det er heller ikkje berre snakk om kostnader. For å bruke eit anna eksempel: Thomas Nøklegård i Porsgrunn kommune har uttalt følgjande knytt til konsekvensar for kommunen:

«Rent praktisk vil det komplisere vår jobb, siden vi må søke Statens vegvesen hver gang brua skal inspiseres eller repareres.» – Fordi ein ligg på statleg grunn. «Vi kan til og med risikere at de sier nei til å stenge E18, og da har vi skapt oss en tungrodd løsning.»

Her handlar det altså om bruer som går over viktig nasjonal infrastruktur. Er det sånn at enkeltkommunar skal planleggje vedlikehald på dei bruene, eller er det fornuftig at det er staten, som har ansvaret for den samanhengande vegen, som skal både bere ansvaret for bruene og planleggje vedlikehald på best mogleg måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det som representanten nå tar til orde for, er jo nettopp en oppstykking av ansvaret, for når det gjelder kommunale veier, er det nå, per definisjon, et kommunalt ansvar for hele veistrekningen. Dersom man skulle bryte opp og si at akkurat der den kommunale veien passerer statlig infrastruktur, skal staten ta ansvar, er det et helt nytt prinsipp som vi ikke har i norsk forvaltning per nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Dette er en sak som går rett til kjernen av det som Senterpartiet kjemper for: rettferdig fordeling av ansvar og kostnader mellom stat og kommune og respekt for lokaldemokratiet. Dette representantforslaget tar opp en praksisendring der staten forsøker å skyve ansvaret for vedlikehold av broer som staten selv har bygget, over på kommunene. Dette skjer uten avtaler, uten tilstrekkelig dokumentasjon og uten at kommunene har fått mulighet til å forberede seg økonomisk eller faglig.

Det konkrete eksempelet er Burum bro i Råde kommune, en jernbanebro bygd av staten på 1800-tallet. Kommunen har aldri signert noen avtale om å overta broen, men likevel hevder Bane NOR og Samferdselsdepartementet at ansvaret ligger hos kommunen. Broen har nå vært stengt i over et år, med den store ulempen det innebærer for lokalbefolkning og for næringsliv. At Bane NOR nå truer med å rive broen for kommunens regning, bidrar ikke akkurat til å gjøre kommunen mildere stemt overfor statlige myndigheter.

Samtidig ser vi at staten, bl.a. ved utbygging av E6 gjennom Østfold, har bygget flere broer over veien og nå forsøker å overføre vedlikeholdsansvaret til kommunen også for dem.

Senterpartiet mener at staten må ta ansvar for det den har bygget. Det er ikke rimelig at kommuner med begrensede budsjetter og begrenset teknisk kapasitet skal overta vedlikehold av broer som ble bygget av staten, og som staten har vedlikeholdt i generasjoner. Jeg vil si som Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen fra Høyre sa da formannskapet uttalte seg i høringssaken om veibroene: Hvis noen tilbyr deg ei bru, så takk nei.

Avslutningsvis må jeg si jeg er skuffet over Høyres standpunkt i denne saken, spesielt, som representanten Gjelsvik sa, siden forslaget er identisk med formuleringene i Høyres nylig vedtatte stortingsvalgprogram og et gjennomslag som de berørte Høyre-ordførerne i Østfold har feiret som en stor seier og et viktig gjennomslag. For moro skyld spurte jeg Høyres chatbot i dag hva Høyre mener om dette spørsmålet, og den er åpenbart ikke er oppdatert etter denne innstillingen, for der står det:

– Høyre mener at staten fortsatt skal ha vedlikeholdsansvar for broer som staten har bygget selv om det er kommunal vei eller fylkesvei som krysser jernbane, riks- og europaveier. Dette er en del av vårt program for å sikre god infrastruktur og vedlikehold. Ingen slagord, bare bedre infrastruktur.

Det er ikke for sent å snu. Jeg vil oppfordre Høyres representanter og alle andre som vil sikre en rettferdig og ansvarlig forvaltning av våre felles transportårer, til å støtte forslaget fra Senterpartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Statsråden snakka i replikkvekslinga om at det ville etablere eit nytt prinsipp. Staten har jo fram til i dag sete med ansvaret og teke ansvaret for vedlikehald på ei rekkje bruer rundt i landet. I svar på skriftleg spørsmål frå meg svarte statsråden med ei utfyllande liste, fylke for fylke, kommune for kommune, over kva slags bruer det er Statens vegvesen i dag sit med vedlikehaldsansvar for.

Og til representanten Karlsen, som var oppe i stad, kan eg seie at så vidt eg klarte å telje meg til i farten, er det eksempelvis fem bruer i Harstad det er snakk om. I Porsgrunn i Telemark er det òg ei rekkje bruer det er snakk om. I mitt eige heimfylke Akershus er det ei rekkje bruer i ulike kommunar, bl.a. i Asker kommune, som eg sjølv har vore og sett på. Det har ein stor både praktisk konsekvens og økonomisk konsekvens for kommunane.

Eg registrerte at representanten Larsen var bekymra for staten, viss staten plutseleg skulle sitje med ansvar. Er det sånn at Råde kommune – som vart trekt fram som eksempel her – eller Harstad kommune, Porsgrunn kommune eller Asker kommune, har betre finansielle musklar til å sitje med ansvar og få eit ansvar som staten sit med i dag? Eg er oppriktig overraska over at Høgre bevisst vel å la vere å forhalde seg til sitt eige partiprogram i denne saka. Det kan godt hende vi skulle ha formulert forslaget på ein annan måte, men vi tenkte at i og med at Høgre har skrive inn i sitt partiprogram nøyaktig den formuleringa som vi kjem med her, var det eit løynleg håp om at Høgre ville stemme for det i Stortinget. Då kunne det fått fleirtal, og det hadde hatt ein stor konsekvens for dei kommunane det gjeld.

I høyringsrundar – både frå samanslutningar av kommunar, som eg viste til her, og frå enkeltkommunar – vert det vist til dei store praktiske konsekvensane av dette forslaget, kanskje ikkje minst knytt til jernbanebruer, der det er ein infrastruktur som er annleis enn det som kommunane vanlegvis sit og har ansvaret for, og som ein har kompetanse på å vareta, og der dei tekniske installasjonane på jernbanen gjerne går heilt opp i brua, sånn som Burum bru er eit eksempel på. Her har vi altså ei rekkje utfordringar, nye utfordringar som kommunane i praksis vert påførte. Vi meiner at ein gjennom det forslaget som vi har lagt fram, i det minste hadde sørgt for at eksisterande praksis vert vidareført. Vi må sørgje for ei betring av både kommunal og fylkeskommunal økonomi, men det må gjelde generelt. Dette er utfordringar for enkeltkommunar spesielt.

Tom Einar Karlsen (A) []: Jeg vil starte med å takke representanten Gjelsvik for omsorgen for kommunebudsjettet i Harstad. Jeg har sittet i det kommunestyret og har regjert sammen med Senterpartiet. Jeg hadde ansvaret for det budsjettet, så det setter jeg stor pris på.

Når representanten Gjelsvik kritiserer meg for å ha ordlagt meg i generelle vendinger, har jeg lyst til å gjenta det jeg sa innledningsvis i mitt første innlegg: Det er ikke vanskelig å ha sympati for intensjonen bak dette forslaget, men når jeg uttaler meg i generelle vendinger i denne saken, er det fordi man har mange lignende problemstillinger, og det er også muligens andre måter å løse dette på. Jeg prøvde å peke på ett av de programforslagene som Arbeiderpartiet har.

I min nabokommune, Tjeldsund, ligger det en militærbase i Ramsund, og der har man ei bru på veien utover. På grunn av statens gjøren og laden er det et behov for å håndtere den brua. Det var derfor vi i Nasjonal transportplan, i samarbeid med Senterpartiet, la inn en ekstra pott, sånn at Troms fylkeskommune kan søke om penger for å få håndtert den brua. Det var mitt poeng i mitt innlegg.

Hvis man deler opp etter hvem som har bygd brua, kan det hende at det er noen som har behov for hjelp fra staten, som faller utenfor denne ordningen, og så kan det være andre som kanskje har god økonomi, som faller innenfor denne ordningen, og som kanskje ikke trenger det like mye. I så måte tenker vi i Arbeiderpartiet at det er mer fornuftig å gå inn for det vi har skissert i vårt partiprogram, nemlig å få på plass et sånt bruprogram, der kommuner og fylkeskommuner kan få bistand til å håndtere de bruene som er utfordrende. Jeg dro fram fylkeskommunene fordi det mindretallsforslaget som er fremmet i denne saken, er såpass vidt at slik jeg leser det, får det betydning også for de fylkeskommunale bruene.

Erlend Larsen (H) []: Jeg må først takke representantene Gjelsvik og Wøyen Funderud for deres omtenksomhet for at vi eventuelt skulle bryte vårt stortingsvalgprogram for perioden 2025–2029. Det gjør vi overhodet ikke. Vi synes at en sånn sak som denne krever en bedre utredning enn det et representantforslag representerer. Derfor er vi med i et fellesforslag med to andre partier, der vi ønsker en utredning med tanke på hvor mange broer dette gjelder, hva det vil koste statskassen å gjennomføre dette, hva grensesnittene skal være, hvordan de skal håndteres i praksis, og hvem som skal ha ansvaret hvis vedlikeholdet svikter. Dette var det jeg sa i mitt hovedinnlegg, så jeg synes det er greit å repetere det.

Vi opprettholder det vi står for i vårt stortingsvalgprogram for neste periode, og vi mener at dette skal utredes på en ordentlig måte før det gjennomføres.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Viss ein vil greie ut før ein gjennomfører, bør ein jo stemme for det som ligg i Høgres partiprogram, og som Senterpartiet og Framstegspartiet har fremja i salen her. Det handlar om at staten framleis skal sitje med det ansvaret som ein sit med i dag. Det ein legg opp til både i merknader og i forslag i denne saka, og det faktum som Høgre legg til grunn her i salen, er at kommunane og fylka sit med det ansvaret i dag. Eg har vist til bruer i representanten Larsens eige fylke, både i Holmestrand, Horten og Sandefjord, som er blant bruer som staten i dag, ved Statens vegvesen, i praksis sit med ansvaret for. Dersom ein legg til grunn det som står i merknader og forslag frå Høgre, er det plutseleg kommunen som sit med ansvaret for det.

Til representanten Karlsen, som snakka om sympati med intensjonen: Det handlar om ei praktisk verkelegheit der ute for kommunane, både for Harstad, som eg nemnde som konkret eksempel, for Bodø og for mange andre. Det er viktig å stemme for forslaget.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg slit med å følgje resonnementet til Høgre. Det er veldig interessant å høyre på ordføraren til Høgre, som er bekymra for å verte pålagd fleire oppgåver.

Eg vil berre minne Arbeidarpartiet om at om dei skulle vere så heldige å få med seg partiet sitt på å løfte fylkesvegar, er det eit enormt etterslep i dag. Vi snakkar om milliardar. Berre i mitt fylke har vi eit etterslep på omtrent 18 mrd. kr på fylkesvegar. Det må bli eit enormt løft Arbeidarpartiet skal kome med, så det hadde vore veldig interessant å høyre korleis dei har tenkt å løyse det i tillegg til at ein no skal få ta over endå fleire oppgåver som staten har ansvaret for i dag.

Det er heilt uforståeleg for meg med Arbeidarpartiets resonnement her om at dei skal styrkje det – det er enorme summar som må til. Då må dei vise med politisk vilje her i denne salen at dei vil vere med på å styrkje økonomien til fylkeskommunane når det gjeld å vareta fylkesvegar, bruer og ferjekaier. Det er i alle fall, etter mitt syn, ikkje nok vilje slik det er i dag. Det er fint at ein har det i programmet, men når det gjeld det med å overføre fleire oppgåver til fylke og kommunar, når vi veit kva for etterslep som er i dag, greier eg ikkje å følgje resonnementa til verken Arbeidarpartiet eller Høgre i dag.

André N. Skjelstad (V) []: Det er interessant å få høre dypdykk i partienes programmer for 2025–2029. De fleste av oss er innvalgt på et program som er for 2021–2025, men nok om det.

Katten slapp for så vidt ut av sekken i Gjelsviks siste innlegg. Han sa at hvis en skal utrede før en skal iverksette, skal en stemme på det forslaget som vi, Høyre og SV står bak. Jeg trodde vi burde utrede de aller fleste store tiltak før vi iverksetter. Det er i hvert fall min erfaring fra da jeg holdt på med å bygge veier til meg selv. Da er det en fordel at jeg har en plan før jeg iverksetter. Motsatt kan en sikkert stå for det Senterpartiet ønsker, at vi iverksetter før vi i det hele tatt planlegger.

Presidenten []: Tom Einar Karlsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tom Einar Karlsen (A) []: Jeg skal være kort, det er bare en kjapp kommentar til Geir Inge Lien, som utfordret meg. Jeg vil bare si at Troms fylkeskommune advarte oss sterkt mot å overføre ansvaret for de bruene som er viktige av hensyn til militær mobilitet, til staten. Det var nettopp fordi Troms fylkeskommune ønsket å ha et sammenhengende veinett som de kunne vedlikeholde og drifte på egenhånd, og at de skulle slippe en situasjon med at de fikk stykket opp sitt veinett. Det er litt av bakgrunnen for det jeg har prøvd å problematisere her i dag.

Geir Inge Lien (Sp) []: Til Skjelstad må eg berre seie at eg slit med å følgje resonnementet til Venstre. Det er jo Venstre, Høgre og SV som her vil finne ein ny måte å gå inn på. Vi i Senterpartiet vil ha dagens praksis, der staten framleis står som ansvarleg for drift og vedlikehald på dei eksisterande vegstrekningane. Vi har ikkje behov for å greie ut dette no.

Når Høgre er så tydelege og klare i sitt komande program, bør dei ikkje gå inn for å få greidd ut noko for eventuelt å innføre det – noko dei på ein måte er imot i sitt komande program. Eg greier faktisk ikkje å følgje det resonnementet og håpar på at Høgre kunne tenkje seg å følgje det komande stortingsprogrammet sitt og følgje dagens praksis, slik han no ligg føre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se fredag 13. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel